BDO innsikt. Januar 2010

Transkript

1 BDO innsikt Januar 2010

2 LEDER Kjære leser, Kompetanse er en av bærebjelkene i revisjon og revisjonsnær rådgivning. BDO INNSIKT er BDOs nye publikasjon som søker nettopp å fokusere på kompetanse. Tidsriktig og relevant kompetanse. Dette nummeret har hovedfokus på virksomhetsstyring, regnskap, samt skatt og avgift. Temaet virksomhetsstyring er vidtfavnende. Vi har i denne utgaven valgt å fokusere på fullmakter og intern kontroll, med det utgangspunkt at fullmaktsstruktur er blant de viktigste elementene i virksomhetens interne kontroll. I tillegg søker vi å gi en oppdatering knyttet til relevante regulative endringer. Anbefaling om eierstyring og selskapsledelse ble gitt ut i revidert versjon høsten Vi gir en kort innføring i de viktigste endringene i tillegg til at vi fokuserer på mulig anvendelse av prinsippene i små og mellomstore virksomheter. I tillegg har vi kort redegjort for allmennaksjelovens endring knyttet til opprettelse av revisjonsutvalg. Regelverket knyttet til skatt og merverdiavgift blir ikke enklere og kan være utfordrende å forholde seg til for noen og enhver. En nylig avsagt dom i Agder lagmannsrett tilsier at det i fremtiden blir vanskeligere å korrigere egne feil innenfor avgiftsretten. Vi redegjør for domspremissene og gjør betraktninger omkring fremtidig utvikling. Vi oppsummerer også lovendringer og viktige dommer innenfor skatteretten fra Innenfor regnskap er det naturlig å fokusere både på internasjonalt regelverk (IFRS) og nasjonalt regelverk. IFRS delen gir en oversikt over både ferske nyheter og utviklingen innenfor regnskapsføring av finansielle instrumenter. I tillegg fokuserer vi særskilt på eiendomsbransjen, som er en av de sektorene BDO har bredest nedslagsfelt og erfaringsbakgrunn i. I tiden som kommer er utvikling av god regnskapsskikk i Norge interessant. Skal vi fortsette å utvikle egne nasjonale standarder, eller skal vi hengi oss til internasjonal utvikling? For børsnoterte selskaper er dette mindre aktuelt i og med at de allerede er pliktige til å avlegge konsernregnskap etter IFRS. For små og mellomstore norske foretak, som i realiteten er den viktigste delen av norsk næringsliv, er det imidlertid mer spennende. Vi redegjør for standarden IFRS for SMEs (Small and Midsize Entities) som kan være det regelverket små og mellomstore norske foretak skal forholde seg til fremover. I tillegg gir vi en oversikt over faktiske endringer i norske standarder i året vi nettopp har lagt bak oss. TROND-MORTEN LINDBERG Administrerende direktør i BDO UTGIVER: BDO AS ADM DIR.: Trond-Morten Lindberg REDAKSJON/LAYOUT: Markedsavdelingen, BDO AS BIDRAGSYTERE Petronelle Beichmann Hans Olav Hemnes Reidar Jensen Jan Kolbjørnsen Trond-Morten Lindberg Hans Robert Schwencke Kristian Skibenes Børre Skisland Kjersti Skotvold Morten Thuve FOTO: Shutterstock.com Einar Aslaksen (Leder, side 2) TRYKK: Konsis Grafisk AS BDO INNSIKT publiseres hvert kvartal. Vi håper du har nytte av innholdet og ønsker deg lykke til med forestående årsavslutning. God lesing

3 BDO INNSIKT 3 INnhold LEDER 02 virksomhetsstyring 05 Fullmakter og internkontroll 05 Revisjonsutvalg 08 Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse 10 SKATT OG AVGIFT 12 Vanskeligere å korrigere egne feil 13 Lovendringer og viktige dommer i IFRS 17 Nyheter 18 Nye standarder og fortolkninger 20 Finansielle instrumenter - ny tapsavsetningsmodell for finansielle eiendeler målt i amortisert kost 21 Oppkjøp av eiendommer i konsernforhold - utfordringer ved måling av utsatt skatt i regnskapet 23 IAS 40 investeringseiendom til virkelig verdi - konsekvenser for regnskapet 25 Hvordan påvirker eiendomsmarkedet regnskapet? 27 aktuelt - NGAAP 32 Utvikling av NGAAP 33 IFRS for SMEs - framtidens regelverk for mellomstore norske foretak 34 Faktiske endringer i norske standarder i SIDE 13 Merverdiavgift har sine problemområder og i denne artikkelen ser vi på en rettsavgjørelse som avgrenser retten til å korrigere mva i de tilfeller hvor mva har blitt oppskrevet ved en feil. SIDE 34 IFRS er primært utviklet for store foretak. Flere land, bl.a. Norge, tillater at IFRS benyttes på alle foretak. Her skal vi se på noen av de forenklingene som er gjort i forhold til full IFRS.. SIDE 05 Har din virksomhet et bevisst forhold til sitt fullmaktsystem? Vi gir deg her en oversikt over de elementer som må dekkes i et effektivt fullmaktssystem. SIDE 25 Vi ser på hvilke konsekvenser IAS 40 Investeringseiendom til virkelig verdi har for regnskapet til sammenligning med anskaffelseskostmodellen. Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. Vi tar forbehold om skrivefeil. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.

4 VIRKSOMHETSSTYRING

5 VIRKSOMHETSSTYRING BDO INNSIKT 5 fullmakter og internkontroll En fullmaktsstruktur handler om mer enn hvem som kan undertegne kontrakter og hvem som har tilgang til nettbanken. Fullmaktssystemet er en del av virksomhetens interne kontrolltiltak. I denne artikkelen skal vi gi en oversikt over de elementer som må dekkes i et effektivt fullmaktssystem. Har din virksomhet et bevisst forhold til sitt fullmaktsystem? Et fullstendig fullmaktssystem består av mer enn formelle fullmakter. Fullmaktene må knyttes sammen med virksomhetens risiko, ledelsesnærhet og etablert intern kontroll med arbeidsdeling, rutiner og tilgangsbegrensninger i systemer. Fullmakter består også av mye mer enn beløpsgrenser knyttet til innkjøp. Få virksomheter har et bevisst forhold til hvordan fullmaktssystemet virker inn på virksomhetens utvikling. Man kan se til noen av de siste årenes mediasaker - Holmenkollutbyggingen, Terra-saken, Sykehushotellsaken og Murud-saken er eksempler der helheten i kontrollstrukturen har sviktet, selv om formelle fullmakter kanskje var på plass. Hvordan unngå at det tas beslutninger som påvirker virksomhetens omdømme, inntekter, kostnader og/eller prioriteringer på en måte som ikke er tråd med virksomhetens operative og strategiske mål? Er det sammenheng mellom risikovurderingen og besluttet risikoprofil, strategi, budsjetter, stillingsinstrukser, fullmakter og tilgangsbegrensninger i IT-systemene? Har bedriften definert klart og tydelig hvem i organisasjonen som har hvilke fullmakter innenfor ulike virksomhetsområder, herunder hvilke begrensninger som gjelder? Følges dette opp i systemer og arbeidsrutiner? Er fullmaktsgrensene kun knyttet mot beløp, eller reflekteres også risiko? Hva avgjør for eksempel hvilke kunder som velges og hvilke vilkår den enkelte kunde innvilges? At styret og administrerende direktør i en virksomhet sitter med ansvaret for alle disposisjoner som til enhver tid foretas i virksomheten, er hevet over all tvil. Ansvar kan ikke delegeres, men fullmakter til å iverksette styrets beslutninger delegeres til daglig leder, og daglig leder skal sørge for å organisere utførelsen. Det er således også daglig leders ansvar å sikre et tilstrekkelig fullmaktssystem, og det er styrets ansvar å påse at dette er etablert. Hva som er et tilstrekkelig fullmaktssystem, må utledes av

6 6 BDO INNSIKT VIRKSOMHETSSTYRING virksomhetens strategi og risikoprofil. Dette må styret og daglig leder ha et bevisst forhold til. Har styret i din virksomhet vedtatt i sammenheng en risikopolicy, fullmaktspolicy og fullmaktsmatrise? Det overordnede målet Det er viktig at virksomheten har et fullmakts- og kontrollsystem som sikrer best mulig forvaltning av virksomhetens verdier. Det er påkrevet å etablere en formell og en uformell arbeidsdeling som sikrer en tilfredsstillende kontroll av beslutninger som har en økonomisk konsekvens. Vi snakker om å kvalitetssikre beslutninger slik at man reduserer risikoen for: Tapte inntekter, tapt omdømme, tapt konkurransekraft Økonomirutiner som beskriver krav til arbeidsdeling i de ulike økonomiprosessene. Dette vil påvirker nødvendig fullmaktsnivå og fullmaktskriterier. Fullmaktsmatrise som beskriver alle fullmaktene i en matrise, der den ene dimensjonen er fullmaktsområdet (innkjøp, salg, investeringer, osv.) og den andre er fullmaktsnivåene (konsernstyret, konsernledelsen, selskapsstyret, selskapsledelsen, osv.). Organisasjonskart, lederavtaler / stillingsinstrukser som angir hvilke ansvarsområder den bemyndigede forutsettes å utøve sine fullmakter innenfor. Budsjetter og strategi/virksomhetsplaner som beskriver hvilke grenser en fullmaktshaver kan bevege seg innenfor. Disposisjoner som bryter med strategien eller ikke har budsjettdekning, vil normalt være utenfor en persons fullmaktsområde. Økte kostnader Manglende likviditet Ulønnsom prioritering av investeringer Ulønnsom finans- og likviditetsforvaltning Misligheter Lovbrudd Et godt fungerende fullmaktssystem skal øke sannsynligheten for at de etablerte kontrollene fanger opp uønskede hendelser. Hva ligger så i de enkelte elementene som er beskrevet over? Ulike virksomheter løser dette forskjellig, men vi ser i de mest velfungerende fullmaktssystemene at følgende elementer dekkes: Fullmaktspolicy som beskriver de overordnede retningslinjene for fullmaktssystemet, fullmaktsadministrative bestemmelser, fullmaktsnivåene i virksomheten, beskrivelse av planprosessen (budsjett, strategi), stilling i fullmaktshierarkiet og viktige prinsippavklaringer. En risikopolicy med risikovurdering knyttet til de enkelte fullmaktsområdene, og som legger føringer for hvilket nivå fullmaktene skal ligge på i organisasjonen, og hvilke kriterier som skal gjelde for fullmakten. Hvilke del-elementer består en fullmakt av? Fullmakter bør konkretiseres og formaliseres. Innenfor alle områder hvor beslutninger eller manglende sådanne, er egnet til å påføre organisasjonen en forpliktelse eller binde knappe ressurser, bør ansvar og myndighet konkretiseres. Fullmaktene bør inneholde følgende delelementer: Fullmaktsnivå; konsernstyret, konsernledelsen, selskapsstyret, selskapsledelsen, osv. Fullmaktsområder; investeringer, plasseringer, personal, innkjøp, salg med mer Fullmaktskategorier; avtaleinngåelser, omposteringer, avstemming, avvisning med mer Fullmaktsbegrensninger; innenfor/utenfor strategisk satsningsområde, ansvarsområde, geografi, budsjett med mer Terskelverdi; beløpsgrense, risikogrense, kundekategori, personalkategori (ved lønn/ansettelse) med mer Forankring og oppfølging er avgjørende Skal et fullmaktssystem fungere må det være forankret i ledelse, satt i et system og kommunisert og forstått av hele organisasjonen. Ansvar for administrasjon og vedlikehold av systemet må være angitt. Rutiner

7 VIRKSOMHETSSTYRING BDO INNSIKT 7 Fullmaktsområde Fullmaktsutstedelse Fullmaktskategori Rett til å delegere fullmakt Vedta retningslinjer Ubegrenset innenfor styregodkjente fullmakter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 4 Styre Adm. dir Avd. leder Særskilt for regnskapssjef Ubegrenset innenfor styregodkjente fullmakter Ubegrenset innenfor styregodkjente fullmakter Særskilt for regnskapsmedarbeider Alle ansatte Budsjett Godkjenne budsjett Godkjenne Godkjenne utover vedtatte rammer Alle saker som medfører vesentlige overskridelser på investeringer Øvrige forhold delegert fra styret iht. instruks Innenfor x% av rammen med unntak av lønn og ansettelser Innenfor x% av rammen med unntak av lønn og ansettelser Omdisponere Omdisponeringer mellom drift og investeringer Ubegrenset innenfor driftsbud. og invest.bud. Personal Ansette Adm. dir. Innstille avd. ledere Innstille Godkjenne lønnsrammer Godkjenne Innstille Godkjenne lønn innenfor rammer For direktør Instille avd. ledere Godkjenner nivå 4 Personalansvarlige innstiller Godkjenne andre lønnsgoder (permisjoner, forsikringer, etc.) (note 1) Styreleder for adm dir Avd. ledere Foreta oppsigelse / Avskjed (note 2) Adm. dir. Øvrige nivåer Godkjenne reiseoppgjør, overtid og fleksitid Adm. dir. Avd. ledere Personalansvarlige godkjenner Eksempel på et lite utdrag av en (nøytralisert) fullmaktsmatrise som sikrer løpende kvalitetssikring må være etablert. Det er viktig at informasjon om hvem som til enhver tid innehar hvilke fullmakter er kjent i organisasjonen. Hvordan fullmakter skal tildeles og kan videredelegeres må også avklares. Videre må det beskrives hvilke fullmaktsnivåer som finnes i organisasjonen: lavere nivåer innstiller, høyere nivåer beslutter Hvilket nivå i organisasjonen gjelder dette? Slike forhold må beskrives i en fullmaktspolicy som er kjent for alle ledere og mellomledere i virksomheten. Intern kontroll består av mye mer enn fullmakter. Kontroller som avstemminger, logging, arbeidsdeling, tilgangsbegrensninger med mer er eksempler på kontrolltiltak. Det må være klart for alle at det er den enkelte leders ansvar å etablere et sett med kontrolltiltak som samsvarer med risikoprofilen og de fullmakter som er tildelt dennes ansvarsområde. Uten tilhørende kontrolltiltak, har fullmakter mindre verdi. Ledelsen bør således beskrive fullstendigheten av den interne kontrollen i for eksempel en intern kontroll policy. Ovennevnte fullmaktspolicy vil således være en del av denne. Intern kontroll policy bør omhandle lederes og mellomlederes ansvar for å utforme og følge opp intern kontrollen, samt forventede etablerte kontrolltiltak; såkalte nøkkelkontroller og målsettingene med disse; hvilken risiko de skal demme opp for. Et helhetlig fullmaktssystem med gode rutiner gir i seg selv ingen garanti for god internkontroll. Det vil alltid være fare for menneskelige feil, misforståelser av instrukser eller bevisst omgåelse/utnyttelse av fullmakter. Skal systemet fungere etter sin hensikt er det viktig at det også følges opp med stikkprøver slik at mulig svikt i kontrollrutinene avdekkes Når organisasjonen er kjent med og opplever at kontroll i ulike former gjennomføres, har det i seg selv en oppdragene og preventiv effekt på oppgaveutførelsen. Kost / nytte må alltid vurderes når kontroller skal etableres. Mange virksomheter har således etablert en intern revisjonsfunksjon eller controller med særskilt fokus og ansvar for oppfølging av intern kontrollen i virksomheten. Videre bør linjeledere og mellomledere gjennomføre egenkontroll av intern kontrollen innenfor sitt ansvarsområde. Til slutt bør også styret gjennomføre en periodisk evaluering av intern kontrollen, gjerne basert på innrapporterte egenkontroller, opplevde hendelser, og/eller internrevisors oppsummeringer. Test din virksomhet (listen er ikke ment å være fullstendig) Har din virksomhet etablert kontrollrutiner som sikrer at: - Det kun gjennomføres prioriterte og lønnsomme investeringer? - At det ikke inngås salgskontrakter utenfor omforente satsningsområder? - At det ikke inngås salgskontrakter med ulønnsomme kunder? - At det ikke gis rabatter eller henstand til kunder ut over forretningsmessige avtalte vilkår? - At innkjøpsavtaler inngås til best mulig betingelser? - At det kun gis personalvilkår i tråd med retningslinjer fra ledelsen? - At ansatte kun får lønn, feire, sykepenger mv. iht avtalt vilkår? - At det kun foretas utbetalinger for reelt utført arbeid, eller reelt - mottatte varer og tjenester? - At konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter uvedkommende? - At ansatte som endrer sin funksjon eller fratrer sin stilling fratas sine opprinnelige fullmakter og systemtilganger? - At alle transaksjoner belastes rett ansvarssted i rett periode? PETRONELLE BEICHMANN / MORTEN THUVE petronelle.beichmann@bdo.no / morten.thuve@bdo.no

8 8 BDO INNSIKT VIRKSOMHETSSTYRING REVISJONS- UTVALG For en rekke selskaper har det sommeren 2009 blitt innført flere viktige endringer i lovgivningen. En av disse er krav til opprettelse av såkalt revisjonsutvalg. Formålet med opprettelse av revisjonsutvalg er å hindre manipulering av finansiell informasjon. Krav til innføring av revisjonsutvalg følger av allmennaksjeloven, samt annen særlovgivning. Lovendringen følger som en konsekvens av innføring av EUs revisjonsdirektiv, og trådte i prinsippet i kraft 1. juli i år. Imidlertid får den ikke effekt i praksis før ved ordinær generalforsamling i Tidligere regulering Området har ikke tidligere vært regulert i norsk lov. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse anbefaler imidlertid bruk av underutvalg i styret herunder også bruk av revisjonsutvalg. Reglene er gjeldende gjennom Løpende Forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess, og sier konkret at et styre bør vurdere bruk av underutvalg. Hvem er omfattet? Reglene omfatter i hovedsak foretak av allmenn interesse. Dette antas å omfatte: Selskaper med noterte verdipapirer Banker og andre kredittinstitusjoner Forsikringsselskaper Som alltid følger det visse unntak. Selskaper som for regnskapsåret 2009 ikke oppfyller minst to av følgende tre kriterier er unntatt: Gjennomsnittelig antall ansatt under 200 Balansesum mindre enn MNOK 300 Omsetning mindre enn MNOK 350 Det er styret i selskaper omfattet av unntaket som skal utføre de oppgaver som normalt følger for revisjonsutvalget.

9 VIRKSOMHETSSTYRING BDO INNSIKT 9 Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalgets hovedoppgave er å bidra til å øke kvaliteten på arbeid med risikostyring, intern kontroll og finansiell rapportering. Revisjonsutvalget skal ikke ha beslutningskompetanse. I tillegg til dette er det utvalgets oppgave å ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor, herunder også løpende vurdere revisors uavhengighet med tanke på forholdet mellom leverte revisjons- og rådgivningstjenester. Som speil til dette har selskapets valgte revisor tilsvarende plikter i forhold til rapportering til revisjonsutvalget. Krav til sammensetning Det stilles strenge formkrav til revisjonsutvalgets sammensetning. Dette gjelder særlig med hensyn til kompetanse og uavhengighet. Samlet sett skal utvalget ha den kompetanse som anses nødvendig ut fra en vurdering av virksomhetens organisasjon og virksomhet. Det innebærer at det stilles krav til subjektive vurderinger ved sammensetning av alle revisjonsutvalg. Videre fremgår det av regelverket at minst ett av medlemmene skal ha inngående kunnskap og erfaring innen regnskap eller revisjon. I praksis betyr dette trolig at vedkommende må ha praksis fra revisjon / internrevisjon, alternativt erfaring som øverste ansvarlig for regnskapsrapportering (CFO eller lignende) eller ha annen erfaring med overvåking av regnskap. Det er ikke stilt formelle krav til utdanning, noe som innebærer at realkompetanse fremstår som det som i praksis vil vektlegges. Bakgrunnen for reglene er ivaretakelse av aksjonærfellesskapets interesser. For selskaper med spredt eierskap vil dette være beskyttelse mot en dominerende daglig ledelse, mens det i selskaper med dominerende eiere vil være å beskytte minoritetsaksjonærer. Er dette aktuelt for meg? Vi møter ofte mennesker i norsk næringsliv som sier: - Jo, jo men dette gjelder jo ikke meg. Det er jo også riktig. Det viktige vil imidlertid være å trekke ut enkeltelementer i regelverket og implementere eller gjøre nytte av disse. I dette tilfellet tror vi grunnfjellet i norsk næringsliv med fordel kan dra nytte av de viktigste elementene. Dette begrunnes i at de fleste trolig har nytte av å øke kvaliteten på arbeid med risikostyring, intern kontroll og finansiell rapportering, noe som i disse ulvetider er svært viktig! TROND-MORTEN LINDBERG tm.lindberg@bdo.no Kravet til uavhengighet er nærmest identisk med opplistet krav i NUES anbefalingens punkt 8. Det skal kontrolleres at vedkommende ikke: Har vært ansatt i ledende stilling i konsernet de siste fem år Mottar annen godtgjørelse enn styrehonorar fra konsernet Har eller representerer forretningsmessige relasjoner med konsernet Har resultatavhengig styrehonorar eller opsjoner i konsernet Har kryssrelasjoner med daglig ledelse, andre styremedlemmer eller andre tillitsvalgte Har vært partner eller ansatt i selskapets nåværende revisjonsselskap i løpet av de siste tre år

10 10 BDO INNSIKT VIRKSOMHETSSTYRING NORSK ANBEFALING OM EIERSTYRING OG SELSKAPS- LEDELSE Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har utarbeidet den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen ble utarbeidet første gang i 2002, og nå sist revidert høsten De siste endringene var i praksis av liten betydning vi gir allikevel en kort oppsummering av de viktigste endringene nedenfor. I tillegg omtaler vi avslutningsvis hvordan anbefalingens prinsipper også kan anvendes i mindre og mellomstore selskaper. Formål, målgruppe og innhold Anbefalingens formål er å legge til rette for at selskaper skal ha eierstyring og selskapsledelse som på best mulig måte klargjør rollefordelingen melom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivningen. Anbefalingen retter seg i første rekke mot børsnoterte selskaper, men kan på flere områder være et nyttig hjelpemiddel for mindre og mellomstore selskaper med spredt eierskap. Anbefalingen omhandler følgende temaer: 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2. Virksomhet 3. Selskapskapital og utbytte 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående 5. Fri omsettelighet 6. Generalforsamling 7. Valgkomité 8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet 9. Styrets arbeid 10. Risikostyring og intern kontroll 11. Godtgjørelse til styret 12. Godtgjørelse til ledende ansatte 13. Informasjon og kommunikasjon 14. Selskapsovertakelse 15. Revisor

11 VIRKSOMHETSSTYRING BDO INNSIKT 11 Viktigste endringer i 2009-revisjonen Det er i den seneste versjonen tatt inn nye punkter i anbefalingen. Enkelte endringer med formål å styrke aksjeeiers rett til deltakelse i generalforsamling, fysisk eller via fullmakt Det sies nå eksplisitt at styrefullmakter til å gjennomføre kapitalforhøyelse eventuelt bør gis særskilt, med øremerket formål ikke som samlefullmakter Bestemmelser om revisjonsutvalg er tatt ut av anbefalingen som følge av lovfesting av tilsvarende regler i allmennaksjelovens 6-41 flg. Anvendelse i små og mellomstore virksomheter Anbefalingen tar utgangspunkt i hvordan styrearbeid har fungert i praksis over lengre tid, og er i hovedsak rettet mot selskaper som omfattes av allmennaksjeloven. Imidlertid kan enkelte elementer også tillegges stor viktighet for små og mellomstore selskaper. Virksomhet Selskapets virksomhet bør fremkomme klart og tydelig i selskapets vedtekter. Innenfor rammen av virksomheten bør selskapet fastsette tydelige strategier og mål, samt virkemidler for å nå disse. Det er videre en fordel om selskapets mål og strategier fremkommer i detalj av styrets årsberetning. Dette med formål å gi best mulig informasjon om selskapet til omverdenen for å skape tillit og renommé. Selskapskapital Selskapets egenkapital bør i hovedsak være tilpasset fastsatt mål, strategi og risikoprofil. Vi opplever at dette ofte er vanskelig for selskaper i etableringsfasen, da utgifter oftest overstiger inntekter den første tiden. Det er derfor viktig å forklare hvordan og med hvilke virkemidler man tenker å frembringe en trygg egenkapitalsituasjon. Hvorfor bør små og mellomstore selskaper orientere seg om eierstyring og selskapsledelse? Et mindre selskap har ofte én gründer med høy eierandel. Gründeren kjenner selskapet som regel veldig godt, og ser ofte liten nytte i at andre skal kjenne virksomheten. Med tanke på fremtidige exitmuligheter, tilsier våre erfaringer at det å styre selskapet profesjonelt og samtidig informere om dette over tid, kan være svært lønnsomt. Dette fordi potensielle kjøpere av gründervirksomheter i mange tilfeller er store, noe som kan bety at de stiller tilsvarende krav til oppkjøpskandidater som de gjør til seg selv. Dette er etter vår mening et glimrende insentiv til å tenke på eierstyring og selskapsledelse også for mindre virksomheter. Selskapet bør informere omverdenen om sitt virksomhetsområde og hvordan de ser for seg veien videre. Er det eksempelvis en god forklaring på at selskapet har en litt liten egenkapital kan dette være med på å skape en økt eierinteresse for nye potensielle investorer. Tillit til selskapet er av stor betydning for verdiskapning og tilførsel av kapital for alle selskaper, uavhengig av størrelse. Profesjonaliteten til styret og den daglige ledelse, og hvordan dette formidles til omverdenen er i høy grad med på å avgjøre hvordan selskapet oppfattes av utenforstående interessenter. TROND-MORTEN LINDBERG tm.lindberg@bdo.no Styrets arbeid Styremedlemmer i små og mellomstore selskaper har ofte liten eller moderat erfaring fra lignende arbeid. Det bør derfor utarbeides en instruks som nærmere beskriver styrets arbeid og saksbehandling, samt at den også bør regulere hvilke type saker som skal styrebehandles. Det bør også utarbeides en instruks for den daglige ledelse som minimum tar for seg de plikter, fullmakter og ansvar daglig leder har. Når det gjelder ansvarsfordeling knyttet til måloppnåelse, bør dette klart defineres i en egen plan.

12 SKATT OG AVGIFT

13 SKATT OG AVGIFT BDO INNSIKT 13 Poenget er likevel etter fleirtalet sitt syn at når NN har kravt inn avgift fra kjøparane og betalt inn til staten, kan han ikkje få attende innbetaling uten at kjøparane får desse pengane attende. Agder lagmanmsrett fra domspremissene VANSKELIGERE Å KORRIGERE EGNE FEIL Merverdiavgift har sine problemområder, og det forekommer ofte at næringsdrivende krever opp merverdiavgift hvor det ikke skulle vært krevet opp mva. Vi skal i denne artikkelen se på en rettsavgjørelse som avgrenser retten til å korrigere mva i de tilfeller hvor mva har blitt oppskrevet ved en feil. I de tilfeller hvor kjøper gjør avgiftsfradrag vil en slik feil få liten faktisk betydning, og dette medfører at feilen normalt ikke blir rettet. I de tilfeller hvor kjøper ikke har avgiftsfradrag vil feilen medføre at mva som ikke skulle tilflyte statskassen faktisk og feilaktig blir en avgiftsinntekt for staten. Kostnaden ved dette vil falle på fakturautsteder eller vare/tjenestemottakers hånd avhengig av hvordan avtaleforholdet mellom partene er angitt. Dersom det er avtalt en pris ekskl. mva vil kostnaden være kjøpers, fordi han må betale 25 % mva i tillegg til (netto) avtalt pris. I mange tilfeller, særlig hvor kjøper ikke skal ha avgiftsfradrag, fastsettes prisen brutto. Dette betyr at oppdragsgiver skal betale det samme totale beløp enten ytelsen er avgiftspliktig eller ikke. En slik kostnadsteknikk medfører at eventuell avgiftsplikt reduserer selgers vederlag tilsvarende den mva han plikter å beregne og innbetale. Eksempelvis vil en avgiftspliktig ytelse avtalt til kr utløse plikt for yteren å innberette og betale mva med kr 250, slik at det vederlag han sitter igjen med i transaksjonen er kr Dersom det i de tilfeller hvor kjøper av varen eller tjenesten ikke har fradragsrett viser seg at selger tok feil mht avgiftsplikten, har staten under enhver omstendighet fått objektivt mer mva innbetalt enn det regelverket tilsier. Denne kostnaden dette medfører er alternativt dekket enten av selger eller kjøper. Uavhengig av hvem avgiftsfeilen reelt har gått ut over, vil det være en interesse for partene i å korrigere avgiften slik at avgiftsoppgjøret mellom selger og staten objektivt blir riktig og at som en følge av dette at uriktig innbetalt avgift tilfaller enten selger eller kjøper etter at korreksjon er gjennomført. Mval. 44 (ny mval. 11-4) forutsetter at også feiloppkrevet

14 14 BDO INNSIKT SKATT OG AVGIFT merverdiavgift skal innbetales til statskassen etter de ordinære regler (som om mva-beregningen hadde vært riktig). Avslutningsvis omfatter bestemmelsen en bemerkning om at innbetaling kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøperen. Dette regelverk har åpnet for at dersom det ved intern kontroll eller på annen måte oppdages av vedk. næringsdrivende selv at det er oppkrevet mva som er i strid med regelverket, kan dette korrigeres ved å utstede kreditnotaer m/mva og deretter nye fakturaer u/mva. I den grad avtalen omfattet et nettobeløp har dette medført tilbakebetaling til kontraktsparten. I de tilfeller hvor det har vært avtalt et bruttobeløp, dvs inkl. evt mva, vil den tilbakebetaling av utg. avgift som følger av at bilagsutstedelsen også er korrigert på omsetningsoppgavene tilfalle vedk. yter av varen eller tjenesten. Tidligere kunne slike korreksjoner foretas for relativt lange perioder, mens det kalde klimaet som fulgte etter at staten tapte i Høyesterett i Porthuset-saken har medført at slik rett til korrigering har måttet skje innenfor foreldelseslovens rammer, dvs 3 år tilbake regnet termin for termin. Retten til korrigering i ht en langvarig praksis har nå blitt usikker. Dette på bakgrunn av en dom i Agder lagmannsrett i august Saken gjaldt en næringsdrivende travtrener som også leiet ut stallbokser. Spørsmålet om stallboksutleien var avgiftspliktig tok vedk. travtrener opp med fylkesskattekontoret både i 1999 og 2003, og fikk ved begge anledninger opplyst at denne utleie var avgiftspliktig. Dette tok han til etterretning slik at stallboksleien ble avgiftsberegnet, dog uten at den avtalte totale prisen vis à vis leietakerne ble øket som følge av avgiftsplikten. Uttalelsen i 2003 ble gitt til tross for at Borgarting lagmannsrett og Eidsivating lagmannsrett i henholdsvis 2001 og 2006 fastslo at slik utleie av stallbokser var å anse som omsetning utenfor mva-loven (utleie av fast eiendom). Da den aktuelle travtreneren ble kjent med sistnevnte dom sendte han tilleggsoppgave til fylkesskattekontoret hvor han krevde tilbakebetalt kr (nettobeløp hensyntatt inng. mva) for perioden Det oppsto deretter tvist om hvor stor del av totalt vederlag som gjaldt boksutleien og en del andre dokumentasjonsproblemer, hvoretter fylkesskattekontoret avviste tilleggsoppgaven, slik vi oppfatter det, etter den omvendte bevisbyrderegelen i mval. 43, herunder at man var usikker på om det aktuelle krav i ht tilleggsoppgave bygde på reelle forhold. Dette avslag ble anket til Kristiansand tingrett som opphevet fylkesskattekontorets avslagsvedtak. dommen dersom denne hadde bygget på samme grunnlag som fylkesskattekontorets, dvs dokumentasjonsmangler knyttet til kravet. Det Agder lagmannsrett synes å bygge på og her trekker vi ut av domspremissene følgende avsnitt: Poenget er likevel etter fleirtalet sitt syn at når NN har kravt inn avgift fra kjøparane og betalt inn til staten, kan han ikkje få attende innbetaling uten at kjøparane får desse pengane attende. Slik vi ser det medfører dette syn at i de tilfeller hvor vare/tjenesteyter har inngått i kontrakten hvor eventuell avgiftsplikt ikke får betydning for det en ikke avgiftspliktig kjøper totalt sett skal betale, vil han ikke kunne korrigere avgiften m/kreditnota og nye fakturaer med avgiftsvirkning uten at kontraktsparten får tilbakebetalt avgiftsbeløpet og derved kommer ut med lavere pris enn det som privatrettslig var avtalt mellom partene. Dommen ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn, og dette er ikke underlig all den tid det ved siden av det egentlige juridiske spørsmål var en del rot mht dokumentasjon og faktum. Vi har forutsatt at dommen rettskildemessig ville blitt vurdert først og fremst som bekreftelse på holdbarheten i et avslag på korrigering pga dokumentasjonsmangler og usikkerhet om hvor stort korrigeringsbeløpet reelt var. Det foreligger nå nyere administrative avgjørelser som kan tyde på at avgiftsmyndigheten primært legger vekt på ovenstående siterte utsnitt av dommen. Dersom dette fester seg som en administrativ praksis, vil dette medføre at de som feilaktig pga rettsvillfarelse eller feilopplysninger fra skatteetaten har oppkrevet mva av det som vi her vil kalle bruttokontrakter, ikke vil ha mulighet til å få denne feiloppkrevde avgift tilbakebetalt. Eller om man vil, statskassen vil beholde avgiftsinntekten som man faktisk har konkret kunnskap om bygger på feil forståelse av regelverket. Når denne uriktige forståelsen faktisk også bygger på feilopplysninger fra skatteetaten nærmer dette seg det gamle ordtak å føye spott til skade. Det faktum at skatteetaten evt vil stramme inn og innføre en slik ny praksis medfører kanskje at behovet for å innføre regler om lojalitetskrav fra de avgiftspliktiges side i mva-loven slik som foreslått, kan være nødvendig. Slik vi ser det vil det være vanskelig uten videre å forutsette eller forvente stor grad av lojalitet mot et regelverk og en etat som opptrer så lite lojalt overfor sine egne skatteoppkrevere, dvs avgiftspliktige næringsdrivende som følger det som er omtalt ovenfor. JAN KOLBJØRNSEN jan.kolbjornsen@bdo.no Staten anket, og i Agder lagmannsrett fikk staten medhold mht avslagsvedtaket under dissens (3-2). Det hadde ikke vært noen særlig grunn til å forbauses over

15 SKATT OG AVGIFT BDO INNSIKT 15 lovendringer OG VIKTIGE Dommer I 2009 Vi starter det nye året med en oppsummering av de viktigste høyesterettsdommene og lovendringene for Indre selskap I januar kom den første høyesterettsdommen om klassifisering av deltakernes inntekter fra indre selskaper, dommen gjaldt SEB Enskilda I/S. Skattemyndighetene fikk medhold i at en først skulle fastsette en rimelig forrentning av meglernes innskutte kapital. Resten av overskuddet meglerne mottok fra det indre selskapet ble klassifisert som personinntekt (51% skatt). Mange vil nok mene at dette var å snu saken på hodet, og at det systematisk riktige ville være at man først fastsatte en fornuftig lønn for meglerne. Vederlag ut over dette skulle beskattes som alminnelig inntekt i den gamle delingsmodellen, med 28% skatt, men det fikk SEB Enskilda ikke medhold i. I lagmannsrettens dom om Boston Consulting Group I/S hadde de stille interessentene påtatt seg deltakeransvar for et beløp, men ingen del av beløpet var innbetalt. I tråd med SEB-dommen ble dermed hele inntekten ansett som arbeidsvederlag. Også denne dommen er påanket til Høyesterett, og sluppet inn til behandling. Flere saker er på vei oppover og siste ord er neppe sagt. Delingsmodellen og dermed problemstillingen ovenfor, forsvant med skattereformen i I det nye regimet angriper skattemyndighetene fordelingen av inntekt der meglere og andre får arbeidsvederlag fra det indre selskapet, mens deres eget aksjeselskap som også deltar i det indre selskapet, får sin andel av resultatet, med 28% skatt. Som sagt- siste ord er neppe sagt! Aksjesalg som lønn Gründerne i Maritime Industry Services AS solgte aksjene i selskapet til Hitec ASA. Det var avtalt at Hitec først skulle erverve 90,1% for 5 MNOK. For de resterende aksjene skulle selgerne får 7 MNOK. Det var avtalt arbeidsplikt, en earn-out og konkurranseforbud i en periode. Høyesterett ga skattemyndighetene medhold i at hele restvederlaget på 7 MNOK skulle beskattes som arbeidsinntekt, selv om gründerne mottok markedslønn etter salget. Restvederlaget ble dermed i stor grad oppfattet som en betaling for konkurranseforbudet, og ikke for aksjeeierinteressen. Saken føyer seg inn i rekken av saker som viser at en ofte blir liggende i

16 16 BDO INNSIKT SKATT OG AVGIFT FORMUESKATTEN, MARGINALSATS 1,1% ENDRING REGEL KOMMENTAR VIRKNING FOR LIKNING Ny formuesverdsettelse av 40% av kapitalisert leieverdi Fastsatt på basis av utleiepris 2009 for aksjonær utleid næringseiendom, Økt formuesverdi av 60% av kapitalisert leieverdi 2009 for aksjonær næringseiendom til egen bruk Ny formuesverdsettelse av 40% av kapitalisert leieverdi Fastsatt på basis av utleiepris i samme område 2011 for aksjonær næringseiendom til egen bruk Ny formuesverdsettelse for egen bolig 25% av markedsverdi Basert på omsetning i området. Sjekk selv på: Ny formuesverdsettelse for annen boligeiendom 40% av markedsverdi Basert på omsetning i området. Men hytter og våningshus beholder den gamle ligningsverdien INTEKTSSKATTEN, MARGINALSATS 1,1% ENDRING REGEL KOMMENTAR VIRKNING FOR LIKNING Faste tekniske installasjoner i bygg Tekniske installasjoner skilles fra bygget og avskrives med 10%, mens bygget avskrives med 2% (4%) I realiteten en skjerpelse for utskiftninger som før var direkte fradragsberettiget Startavskrivning Tilleggsavskrivning på personbil mv på 10% Engangsaffære som en del av tiltakspakken Bare 2009 SkatteFunn Fradrag for egenutviklet FoU er økt fra 4 til 5,5 MNOK og fra 8 til 11 MNOK for innkjøpte prosjekter Tiltakspakken, men fortsetter for senere år Overgangsregler for splitting av saldo på eldre bygg UTBYTTEPOLITIKK 2009 Lønn, minimum til et nivå der bruttoskatten slår inn, kr (der selskapet er eneste inntektskilde) Deretter skattefritt utbytte opp til et nivå som tilsvarer skjermingsfradraget Først etter dette bør en tære på innbetalt kapital fordi dette reduserer skjermingsfradraget for all fremtid faresonen der aksjesalgsavtaler inneholder arbeidsplikt, earn-out eller konkurranseforbud. Dette kan ha betydning i flere sammenhenger. Skal aksjesalgsavtaler inneholde andre elementer enn det som kan oppfattes som betaling for eierinteressen, bør en kanskje vurdere å ta inn riktig pris for elementene i avtalen. Når er aksjer solgt? Hurtigruten solgte i 2004 aksjene i Nor-Cargo til Posten. Avtalen ble inngått før skattefrihet for aksjegevinster ble innført for selskaper i 2004, men med levering etter at fritaksmetoden var innført. Spørsmålet om når aksjegevinsten kom til beskatning kom dermed på spissen. Aksjene vil etter gjeldende rett være realisert når selger har fått en ubetinget rett til vederlaget. Hurtigruten fikk medhold i Høyesterett i at gevinsten ikke var endelig klarlagt og sikret da fritaksmetoden ble innført. Gevinsten var dermed skattefri. Det var en forutsetning for kjøpet at Posten ikke fant forhold ved avtalt due diligence som medførte at prisen ble så lav at selger selv benyttet sin hevingsrett. I tillegg var avtalen betinget av konkurransemyndighetenes godkjennelse. Begge disse forhold medførte en reell usikkerhet, slik at gevinsten ikke var sikret før etter at fritaksmetoden var innført. Det er sjelden realisasjonstidspunktet har så stor betydning ved salg som i dette tilfellet. Men for personlige aksjonærer vil realisasjonstidspunktet ha betydning både mht hvilke år gevinsten blir skattepliktig og hvem som har krav på skjermingsfradraget. Normalt vil en ved VPS-registerte aksjer fortsatt kunne legge registreringen til grunn, slik det følger av en uttalelse fra Finansdepartementet fra Rederibeskatning og grunnlovsstrid Det foreligger to motstridende tingrettsdommer i 2009 på om overgangen til nytt rederibeskatningssystem er lovstridig. Oslo tingrett kom til at overgangsreglene til nytt rederibeskatningssystem, der rederienes utsatte skatt gjøres betalbar, var grunnlovsstridig. Aust-Agder tingrett har kommet til motsatt resultat. Begge saker er tillatt fremmet direkte for Høyesterett (uten lagmannsrettsbehandling). Sakene skal behandles av Høyesterett i plenum. Fem av Høyesteretts dommere har erklært seg inhabile. Høyesterett har i desember 2009 besluttet at disse skal vike sete ved behandlingen i januar Årsoppgjør og lovendringer De viktigste lovendringene som får betydning ved årsoppgjøret og selvangivelsen for 2009, er tatt inn i tabellen ovenfor. Tabellen viser at Regjeringen har konsentrert seg om å skjerpe formuesskatten. For boligbeskatningen får dette først virkning for For boliger i de større byene med prispress, kan endringene gi store utslag. Du kan selv sjekke hvordan dette slår ut på kalkulatoren som er lagt ut på finansdepartementets hjemmeside. For selskaper som har råd til utdelinger til sine eiere for 2009, er det viktig at en først utnytter skjermingsgrunnlaget, før en utbetaler innbetalt kapital. Eierne bør ha lønn som sikrer pensjonspoeng og andre sosiale ytelser, deretter utbytte innenfor skjermingsgrunnlaget før en tilbakebetaler innbetalt kapital. Dette fordi tilbakebetaling av innbetalt kapital reduserer skjermingsgrunnlaget tilsvarende for all fremtid. HANS OLAV HEMNES hans.olav.hemnes@bdo.no

17 ifrs

18 18 BDO INNSIKT IFRS NYHETer Det skjer stadig utvikling i de internasjonale regnskapsreglene. Under Nyheter vil vi kort oppsummere viktige internasjonale og nasjonale hendelser som vedrører regn skapsfaget. I denne utgaven av Innsikt har vi omtalt IFRS 9 og erfaringer fra Kredittilsynets kontroll av delårsregnskaper fjerde kvartal IFRS 9 ny standard som erstatter IAS 39 IASB publiserte 12. november 2009 IFRS 9 Finansielle Instrumenter, som er en del av det første trinnet av totalt tre trinn mot en ny standard som skal erstatte dagens IAS 39 Finansielle Instrumenter måling og innregning. IFRS 9 introduserer nye krav til innregning og etterfølgende måling av finansielle eiendeler. Ikrafttredelsesdato for den nye standarden er satt til 1.januar 2013, med mulighet for tidligere anvendelse. Så langt har IASB innarbeidet finansielle eiendeler. Det som gjenstår av trinn 1 er innregning og etterfølgende måling av finansielle forpliktelser, tap ved verdifall og sikringsbokføring. Trinn 2 vil ta for seg fraregning av finansielle instrumenter, mens trinn 3 vil omhandle egenkapitalinstrumenter. EU har ennå ikke godkjent IFRS 9. Det er ingenting som tyder på at EU vil godkjenne standarden slik at denne kan tas i bruk for regnskapsåret 2009, og dermed vil standarden tidligst kunne tas i bruk i EU/Norge i Kredittilsynets kontroll av delårsregnskaper - fjerde kvartal 2008 Kredittilsynets kontroll av regnskapene for de børsnoterte foretakene inkluderer også kontroll med delårsrapportering, og Kredittilsynet har gått gjennom et utvalg delårsrapporter for fjerde kvartal Tilsynet har gjennomgått til sammen 23 delårsrapporter. Kredittilsynet har offentliggjort en rapport av kontrollen (rundskriv 9/2009) Det stilles i IAS 34 noen minstekrav til hva en delårsrapport skal bestå av og hvilke noteopplysninger som skal gis. I følge IAS 34.8 [1] skal en delårsrapport minst inneholde følgende bestanddeler: a. sammendratt balanse (en sammendratt oppstilling av finansiell stilling) b. sammendratt resultatregnskap (en sammendratt oppstilling av totalresultat, presentert enten som i) en sammendratt enkelt oppstilling, eller ii) et sammendratt separat resultatregnskap og en sammendratt oppstilling av totalresultat)

19 IFRS BDO INNSIKT 19 c. sammendratt oppstilling som viser enten i) alle endringer i egenkapital, eller ii) andre endringer i egenkapital enn dem som skyldes kapitaltransaksjoner med og utdeling til eiere (en sammendratt oppstilling av endringer i egenkapital) d. sammendratt kontantstrømoppstilling (en sammendratt oppstilling av kontantstrømmer) e. utvalgte forklarende noter Det kan ifølge tilsynet sies å være et felles trekk for de gjennomgåtte delårsrapportene at de ikke er fullstendige og selvstendige nok i forhold til omtale av store og vesentlige hendelser i kvartalet. Det er flere tilfeller av at det forholdet det skal gis opplysninger om i delårsrapporten, er bedre og mer utfyllende omtalt i annen informasjon, som for eksempel i børsmeldinger eller kvartalspresentasjoner. Kredittilsynet forventer at foretakene i fremtidig delårsrapportering gir mer utfyllende opplysninger i delårsrapporten. En delårsrapport skal i henhold til IAS 34.8 c) bl.a inneholde en sammendratt oppstilling av endringer i egenkapital for de regnskapsperiodene som fremkommer av IAS c). Et fåtall foretak mangler oppstilling over endring i egenkapital. Tilsynet legger til grunn at foretakene presenterer oppstilling av endringer i egenkapital i delårsregnskapene fremover. Oppstilling av endringer i egenkapital skal inneholde minimum det samme antall kategorier og sumlinjer som i sist avlagte årsregnskap, jf. IAS Flere av foretakene spesifiserer ikke de ulike kategoriene av egenkapital, men presenterer kun én kolonne for total egenkapital i egenkapitaloppstillingen i delårsregnskapet. Kredittilsynet forventer forbedring på dette punktet. Enkelte av de gjennomgåtte rapportene inneholder svært sammendratte oppstillinger av resultat og balanse, og presenterer for eksempel kun sum kortsiktige og langsiktige eiendeler og gjeld i balansen. Flere av delårsrapportene inneholder en trelinjers kontantstrømoppstilling som kun viser sum kontantstrømmer fra operasjonelle og finansielle aktiviteter og investeringsaktiviteter. Svært sammendratte oppstillinger vil normalt ikke gi brukerne nok informasjon til å kunne bedømme foretakets endring i finansiell stilling siden sist avlagte årsregnskap eller å bedømme trender og utviklingstrekk. En balanse som kun viser sum kortsiktige og langsiktige eiendeler og gjeld i balansen og en tre-linjers kontantstrøm, vil etter Kredittilsynets vurdering normalt ikke kunne sies å presentere informasjon på en måte som gir relevant, pålitelig, sammenlignbar og forståelig informasjon, jf. IAS 1.15 c) (ny 1.17c)), og vil normalt heller ikke oppfylle kravet i IAS 1.29 (ny 1.29) om separat presentasjon av vesentlige poster. Etter Kredittilsynets vurdering er ofte informasjonen i årsrapportene allerede så sammendratt at det vil være mest nærliggende å inkludere de samme linjene i delårsrapporten som i årsregnskapet. I henhold til IAS og j) kreves det opplysninger om transaksjoner med nærstående parter på et år-til-dato-grunnlag. Flere foretak gir ingen opplysninger om transaksjoner med nærstående selv om foretaket hadde slike transaksjoner i henhold til årsregnskapet for Kredittilsynet forventer at foretakene vil gi informasjon om transaksjoner med nærstående parter slik standarden krever i fremtidig delårsrapportering. Det følger av IAS 1.23 (ny 1.25) at ledelsen ved avleggelse av finansregnskap må vurdere et foretaks evne til fortsatt drift. Videre fremgår det at selv om ledelsen konkluderer med at regnskapet kan avlegges under fortsatt drift, skal det likevel ved vesentlig usikkerhet som kan så betydelig tvil om foretakets evne til fortsatt drift, opplyses om denne usikkerheten. Dette gjelder både ved avleggelse av årsregnskap og delårsregnskap, jf. IAS 1.3. Alle de gjennomgåtte delårsrapportene er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. For flere av foretakene kan det knyttes vesentlig usikkerhet til fortsatt drift, og flere opplyser også om slik usikkerhet i det senere avlagte årsregnskapet for 2008, men uten at det var gitt opplysninger om usikkerhet om fortsatt drift i delårsrapporten for fjerde kvartal slik standarden krever. Kredittilsynet legger til grunn at foretakene gir opplysninger ved usikkerhet om fortsatt drift ved avleggelsen av fremtidige delårsrapporter. I slike situasjoner kan det også være nødvendig med opplysninger om kreditt- og likviditetsrisiko, jf. punkt 4.8 nedenfor. IAS henviser til IAS 1 når det gjelder oppbygningen av finansregnskap. IAS (ny ) omtaler situasjoner hvor det foreligger brudd på lånevilkårene ( covenants ) i en langsiktig låneavtale som tilsier at hele lånet kunne vært krevd tilbakebetalt umiddelbart, men hvor långiverne gjennom avgivelse av en henstand ( waiver ) har forpliktet seg til å ikke kreve dette. Ved mislighold eller brudd på lånebetingelser i langsiktige låneavtaler før periodeslutt, kan det selv ved mottakelse av henstand før periodeslutt være påkrevd å reklassifisere lånet til kortsiktig forpliktelse. Dette vil være tilfellet dersom det som følge av henstanden(e)s korte varighet ikke foreligger en ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst 12 måneder fra balansedagen, jf. IAS (ny ). I ett tilfelle avdekket gjennomgangen en manglende reklassifisering fra langsiktig til kortsiktig gjeld når det forelå brudd på lånebetingelser uten at det var mottatt en henstand som ga ubetinget rett til å utsette oppgjøret i minst 12 måneder. HANS ROBERT SCHWENCKE hans.robert.schwencke@bdo.no Kredittilsynet forventer å se mindre sammendratte oppstillinger i fremtidige delårsrapporter. Kredittilsynet legger til grunn at det gis opplysninger knyttet til resultat per aksje i samsvar med IAS i fremtidig delårsrapportering.

20 20 BDO INNSIKT IFRS NYE STANDARDER OG FORTOLKNINGER - ELLER Endringer i DISSE SOM GJELDER FOM 1. JANUAR 2009 ELLER SENERE Nedenfor er en oppdatert oversikt over nye standarder og fortolkninger eller endringer i disse. Oversikten er à jour i forhold til European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) sin statusrapport av Endringer i forhold til tidligere oversikter er uthevet. Allerede godkjente standarder og fortolkninger eller endringer i disse er ikke medtatt i oversikten: STANDARD ELLER FORTOLKNING IKRAFTTREDELSE GODKJENT AV EU PR IFRS 1 Førstegangsanvendelse revidert standard Ja, godkjent IFRS 1 Førstegangsanvendelse endringer Nei, forventes godkjent i 2. kv 2010 IFRS 2 Aksjebasert betaling endringer Nei, forventes godkjent i 1. kv 2010 IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger endringer Ja, godkjent IFRS 9 Finansielle instrumenter ny standard Utgitt, men utsatt Nei IAS 24 Opplysninger om nærstående parter endringer Nei, forventes godkjent i 2. kv 2010 IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon endringer Nei, forventes godkjent i 4. kv 2009 IAS 39 / IFRIC 9 Innebygde derivater endringer Ja, godkjent IFRIC 14 Regler for ytelsesbasert pensjonseiendel endringer Nei, forventes godkjent i 2. kv 2010 IFRIC 17 Distribusjon av eiendeler i annet enn kontanter til eiere Ja, godkjent IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder Ja, godkjent IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Nei, forventes godkjent i 2. kv 2010 instruments ny fortolkning Forbedringer av IFRS Varierer, tidligst Nei, forventes godkjent i 1. kv 2010 Hvis tidligere anvendelse av endringene er tillatt, forutsetter det at de er godkjent av EU. For endringene i IFRS 2 er det krav om at sammenligningstall må utarbeides. Á jour pr. 3. desember EFRAG

21 IFRS BDO INNSIKT 21 Finansielle instrumenter Ny tapsavsetningsmodell for finansielle eiendeler målt til amortisert kost Arbeidet med å erstatte dagens IAS 39 Finansielle instrumenter: Innregning og måling fortsetter i høyt tempo. Fase 1 i prosjektet vedrørende klassifisering og måling er gjennomført, og resulterte i en ny IFRS 9 Finansielle instrumenter som ble publisert av IASB 12. november I fase 2 erstattes kravene i dagens IAS 39 vedrørende måling av finansielle instrumenter til amortisert kost (inkludert tap ved verdifall). Fase 2 er allerede kommet langt på vei, og IASB publiserte 5. november 2009 høringsutkastet ED/2009/12 Financial Instruments: Amortised Cost and Impairment. I høringsutkastet foreslås blant annet betydelige endringer i tapsavsetningsmodellen for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost. Vi skal i det følgende se nærmere på ny tapsavsetningsmodell, og sammenligne med modellen som anvendes i gjeldende IAS 39. I gjeldende IAS 39 benyttes en pådratt tapsmodell (Incurred Loss) som tapsavsetningsmodell for finansielle eiendeler målt til amortisert kost. Dette innebærer at tap ved verdifall ikke kan resultatføres før det har inntrådt en tapshendelse, som vil ha negativ innvirkning på forventede fremtidige kontantstrømmer. I tillegg er det krav til at effekten på fremtidige kontantstrømmer skal kunne måles pålitelig. Det vil derfor ikke være anledning til å resultatføre forventet tap på eksempelvis kundefordringer eller obligasjoner, med mindre dette er knyttet opp mot en konkret tapshendelse. I høringsutkastet foreslås en forventet tapsmodell (Expected Loss),som innebærer at man allerede ved førstegangsinnregning av den finansielle eiendelen og gjennom hele kontraktsperioden, skal gjøre en løpende vurdering av forventede tap. De kontraktsfestede fremtidige kontantstrømmer (brutto renteinntekt) vil dermed reduseres med forventet tap, til tross for at en tapshendelse ennå ikke har inntrådt. Dette vil resultere i tidligere innregning av tap ved verdifall, fordi de foreslåtte kravene unngår utsettelse som følger av terskelen om tapshendelse i dagens pådratt tapsmodell. Hovedforskjellen mellom dagens amortisert kost ved bruk av pådratt tapsmodell og forventet tapsmodell, er altså at estimater på fremtidige kontantstrømmer ikke begrenses av terskelen tapshendelse i sistnevnte modell. Dette får innvirkning på effektiv rente fordi det kreves at långiver allerede ved førstegangsinnregning skal identifisere den delen av den effektive renten som utgjør en kompensasjon for forventede tap. Bortsett fra dette er modellenes angrepsvinkel identiske.