Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøyskolenfor LedelseogTeologi nyevaluering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøyskolenfor LedelseogTeologi nyevaluering"

Transkript

1 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøyskolenfor LedelseogTeologi nyevaluering Juni2010 (+utalelsefrainstitusjonenograpportfra2009)

2 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordinger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Rapport fra første evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi ble levert 3. februar NOKUTs styre vedtok 6. mai å ikke godkjenne systemet. Når systemet ikke godkjennes, har institusjonen en frist på seks måneder til å videreutvikle sitt system. Deretter foretar NOKUT en ny evaluering. Den sakkyndige komiteen som har foretatt evalueringen i 2010 har hatt følgende sammensetning: Professor Roger Säljö, Göteborgs universitet (leder), høgskolelektor Helga M. Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole, studentrepresentant Renate Mari Walberg, student ved Universitetet i Tromsø. Rådgiver i NOKUT, Ingrid Furfjord Berglund, har vært sekretær for komiteene fram til institusjonsbesøket i Den sakkyndige komiteen leverte rapporten 4. mai 2010, og 16. juni 2010 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de råd som den sakkyndige komiteen gir for den videre utviklingen av kvalitetsarbeidet. Dette dokumentet inneholder begge de sakkyndige rapportene samt uttalelsene fra Høyskolen for Ledelse og Teologi. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer med videre. Oslo, juni 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi ny evaluering Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 4. mai 2010 Roger Säljö, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Renate Mari Walberg, sign NOKUTs rapporter ISSN [ ]

4 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING KOMITEENS OPPGAVE OG GRUNNLAGET FOR EVALUERINGEN ORGANISERING AV RAPPORTEN OPPSUMMERING AV VURDERINGER OG ANBEFALINGER GITT VED FØRSTEGANGSEVALUERINGEN AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI OM HØYSKOLEN OG SYSTEMET FOR KVALITETSSIKRING DEN SAKKYNDIGE KOMITEENS VURDERINGER I RAPPORT FRA DEN SAKKYNDIGE KOMITEENS ANBEFALINGER KOMITEENS VURDERINGER AV HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGIS VIDEREUTVIKLING AV KVALITETSSYSTEMET OG OPPFØLGING AV MERKNADER OG ANBEFALINGER MÅL OG STRATEGI FORANKRING OG AKTØRENES MEDVIRKNING DOKUMENTASJON ANALYSE OG BRUK AV RESULTATER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER HAR HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI ET TILFREDSSTILLENDE SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN? KOMITEENS ANBEFALINGER FOR DET VIDERE KVALITETSARBEIDET APPENDIKS PROGRAM FOR INSTITUSJONSBESØK VED HLT DOKUMENTASJON... 12

5 1. Innledning Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) ble evaluert i 2008/2009. Institusjonsbesøket ble foretatt 22. og 23. oktober 2008 og evalueringsrapporten fra sakkyndig komité ble lagt fram 3. februar NOKUTs styre vedtok 6. mai 2009 å ikke godkjenne høyskolens kvalitetssikringssystem. Vedtaket var i samsvar med den sakkyndige komiteens innstilling. I tråd med Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler ( 2-2, punkt 3) fikk høyskolen en frist på seks måneder til å videreutvikle systemet og sende NOKUT dokumentasjon om endringene. I samråd med høyskolen ble tidspunkt for nytt institusjonsbesøk satt til 9. og 10. mars Ny dokumentasjon fra HLT ble oversendt NOKUT i brev datert 21. desember Den sakkyndige komiteen som utfører ny evaluering i 2010 har vært ledet av professor Roger Säljö, Göteborgs universitet. Øvrige medlemmer har vært høyskolelektor Helga Marie Johannesen, tidligere dekan ved Diakonhjemmet Høgskole og studentrepresentant Renate Mari Walberg, student ved Høgskolen i Tromsø. Rådgiver Ingrid Furfjord Berglund har vært komiteens sekretær i forberedelsen fram til institusjonsbesøket Komiteens oppgave og grunnlaget for evalueringen Komiteens oppgave har vært å ta stilling til hvorvidt HLTs kvalitetssikringssystem tilfredsstiller kravene slik disse fremgår av ovennevnte forskrift og NOKUTs kriterieskriv. Dette har blitt gjort på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon (oversikt i kapittel 5) og intervjuer foretatt under besøket i mars: Med ledelse, Læringsmiljøutvalg og FoU-utvalg, representanter for Samråd, administrativt ansatte, utvalg av studenter og ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og ekstern styrerepresentant. Komiteen har tatt utgangspunkt i de vurderinger og råd som ble gitt ved førstegangsevalueringen, og rapportene fra 2009 og 2010 må derfor ses i sammenheng Organisering av rapporten Etter de innledende bemerkningene i kapittel 1 følger det i kapittel 2 en gjennomgang av merknader og råd som ble gitt i forrige evalueringsrapport. I kapittel 3 beskrives og kommenteres kort høyskolens videreutvikling av sitt kvalitetssystem og oppfølging av råd og merknader. Disposisjonen i kapittel 3 er den samme som i forrige rapport, med samme gruppering av NOKUTs ti kriterier. Kapittel 4 består av komiteens hovedkonklusjoner og anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet ved høgskolen. Programmet for institusjonsbesøket samt en oversikt over dokumentasjon mottatt fra høgskolen finnes i kapittel 5. 3

6 2. Oppsummering av vurderinger og anbefalinger gitt ved førstegangsevalueringen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2.1. Om høyskolen og systemet for kvalitetssikring Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) ble opprettet 18. august 2008 og er en videreutvikling av Baptistenes teologiske seminar (BTS), og med nye medeiere; Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi (PLT). Våren 2010 er det i følge ledelsen registrert 72 studenter ved høyskolen. Daværende BTS hadde innført et kvalitetssikringssystem høsten 2006, men høyskolens egen vurdering var at dette systemet av flere årsaker ikke fungerte. I forbindelse med opprettelsen av HLT, valgte man å konstruere et nytt system i tråd med høyskolens nye strukturer. Systemet var ifølge høyskolen mer eller mindre klart pr august Den sakkyndige komiteens vurderinger i rapport fra 2009 Høyskolen for Ledelse og Teologi var med andre ord opprettet rundt to måneder før den første evalueringen av systemet i oktober Det nye systemet for kvalitetssikring var så vidt tatt i bruk. Ettersom høyskolen selv hadde valgt å gå helt bort fra systemet de brukte ved daværende BTS, valgte komiteen i evalueringen å forholde seg til den delen av dokumentasjonen som henviste til høyskolens nye system. Komiteens hovedkonklusjon ble dermed at høyskolen ved evalueringstidspunktet ikke hadde rukket å prøve ut sin kvalitetstenkning eller sitt kvalitetssystem i praksis. Ettersom kriteriene for et godkjent kvalitetssystem innebærer at systemet må ha fungert i praksis var følgelig grunnlaget for godkjenning ikke til stede. Komiteen gjorde noen vurderinger av de planer og intensjoner som forelå, og fant generelt at kvalitetssystemet på dette nivået var gjennomreflektert og imøtekom viktige elementer og krav slik disse fremgår av departementets forskrift og NOKUTs kriterieskriv. Komiteen merket seg også at det fantes eksempler på godt gjennomført kvalitetsarbeid ved høyskolen. Mer spesifikt var komiteens vurdering at kvalitetssikringssystemets rolle i høyskolens strategiarbeid var godt synliggjort i dokumentasjonen og klart kommunisert gjennom intervjuene. Imidlertid etterlyste komiteen en overordnet og flerårig strategiplan med budsjett og handlingsplan for sin virksomhet, inkludert kvalitetsarbeidet. Komiteen skulle også gjerne sett større grad av formulering og prioritering av overordnede mål som svarte til institusjonens egenart. Øvrige hoved- og delmål ble derimot vurdert som meget utførlige og godt presentert. Etter komiteens skjønn var ansvar og funksjoner i kvalitetsarbeidet for konsentrert, og kunne innbære problemer med hensyn til medvirkning og sårbarhet i kvalitetsarbeidet. Komiteen kunne heller ikke se at systemet var spesielt innrettet mot å kvalitetssikre et studieløp hvor undervisningen var organisert i samlinger/blokker av tid, slik det er ved høyskolen. Komiteen anså også det høye antall deltidsansatte lærere som en utfordring i forhold til medvirkning og forankring av kvalitetsarbeidet, og etterlyste planer for hvordan en ville håndtere dette. I dokumentasjonen fant komiteen beskrivelser av gamle organiseringstermer, og påpekte at dette kunne vanskeliggjøre tilgjengeligheten for både studenter og ansatte samt utenforstående. 4

7 Det var uklart hvor FoU-arbeidet var plassert organisatorisk, i Samråd eller som eget utvalg. Gjennom evalueringen kom det fram at høyskolen på noen områder ikke fulgte enkelte krav i universitets- og høyskoleloven. Komiteens vurdering var at lovpålagte ordninger som Læringsmiljøutvalg og Klagenemnd, og dokumenter som kriseplan og plan for handikappede studenter, utgjorde et nødvendig grunnlag og utgangspunkt for arbeid med sikring av studiekvalitet for alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Fordi kvalitetssikringssystemet ikke var prøvd ut i praksis, hadde heller ikke HLT noe grunnlag for å foreta beslutninger og tiltak med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten eller å ressursprioritere. En planla å hente inn og analysere flere typer data, og dokumentasjon og intervjuer gav inntrykk av et høyt ambisjonsnivå for bruk av informasjonen. Komiteen savnet likevel planer om innhenting av informasjon som grunnlag for å vurdere faglig nivå og kvalitet. HLT hadde ved tidspunktet for evalueringen ikke rukket å produsere noen årsrapport for kvalitetsarbeid gjennom det nye systemet. Ut fra planene så det ut som iverksettelse av endringer som følge av årsrapporten kunne bli vel lang. Hvilken rolle det sentrale rådgivende organet Samråd hadde i kvalitetsarbeidet framsto som uklart for komiteen Den sakkyndige komiteens anbefalinger Komiteen gav HLT til sammen fjorten anbefalinger ved førstegangsevalueringen. Disse er referert under de respektive underkapitlene i kapittel 3. 5

8 3. Komiteens vurderinger av Høyskolen for Ledelse og Teologis videreutvikling av kvalitetssystemet og oppfølging av merknader og anbefalinger Evalueringen av systemet i forhold til NOKUTs ti kriterier er framstilt i fire underkapitler. I hvert underkapittel refereres først anbefalingene gitt i første evaluering, så beskrives HLTs videreutvikling av systemet og oppfølging av komiteens anbefalinger som avslutningsvis kommenteres kort av komiteen. Komiteen har notert at miljøet har interesse for organisasjonslæring, og det framholdes at kvalitetssikringssystemet skal fungere som et redskap for organisasjonslæring. Formålet med systemet beskrives detaljert i dokumentet Strategi for kvalitetssikring og organisasjonslæring ved HLT (s 19-20). Kvalitetssikringssystemet ved HLT: - skal sikre gjennomføring av høyskolens overordnede mål og strategi - forankres i høyskolens ledelse ved at kvalitetsrapporter og analyser aggregeres oppover i systemet og ved at ledelsen vedtar og initierer forbedringstiltak nedover i systemet - skal skape klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende tilsatte og studenter er delaktige i det felles arbeidet for høy kvalitet - skal bygge på rutiner og ansvarsområder som er nært knyttet til læringsprosessene og læringsmiljøet og som dermed bidrar til å motivere de ansatte og studentene i arbeidet - skal ved både kvalitativ og kvantitativ analyse og måling kunne avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre både god og dårlig kvalitet i utdanningssystemet - skal fungere som et aktivt styringsinstrument for institusjonen ved at det gir premisser både for ressursstyring og prioriteringer - skal fungere som et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten, og det skal gi høyskolen et grunnlag for egenvurdering og endring - skal bevisstgjøre studentene på god studiekvalitet og involvere dem som aktive medaktører i forbedringsarbeidet. I organisasjonslæringen er Læringsnotat, Endringsnotat og Læringslaboratoriet sentrale grep. I Læringslaboratoriet, som holdes i juni hvert år, deltar representanter for alle grupper ved høyskolen. Her blir erfaring fra kvalitetssystemet tilbakeført til institusjonen, diskutert og danner så base for videre kvalitetsarbeid og dets utvikling i organisasjonen. Komiteen finner at HLT har arbeidet intenst med ordninger for kvalitetssikring av utdanningen. Utviklingen av systemet er dokumentert også i rektors årsrapport til styret, avgitt i mars Komiteens inntrykk er at de konkrete påpekninger som ble gjort i den første evalueringen i hovedsak er fulgt opp. Kvalitetssikringssystemets forskjellige deler blitt utprøvd i praksis og integrert i virksomheten. Komiteen har sett hvordan kvalitetsarbeidet er blitt utført gjennom innsamling av informasjon og systematisering av denne. Man har også bearbeidet og videreført informasjonen til organisasjonen, hvilket bekrefter at kvalitetssystemet nå fungerer og fyller de oppgaver som HLT selv angir Mål og strategi Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. 6

9 Anbefalinger fra den første evalueringen: - For å styrke langsiktigheten i (planleggingen av) kvalitetsarbeidet, anbefales høyskolen å etablere en flerårig strategiplan med tilhørende budsjett og handlings- og tiltaksplaner, hvor kvalitetsarbeidet er integrert - Høyskolen anbefales å formulere og prioritere mål som har institusjonens egenart som utgangspunkt Høgskolens videreutvikling av kvalitetsarbeidet etter førstegangsevalueringen HLT har opprettet femårsplaner med tilhørende budsjett og handlingsplan, behandlet i høyskolens styre 4. mai For å følge opp den sakkyndige komiteens anbefaling om å formulere og prioritere mål som har institusjonens egenart som utgangspunkt, har en innført et nytt læringsområde i femårsplanen som en kaller for Spiritualitet/åndelig formasjon (det fins fra før 9 ulike områder). Dette er ifølge HLT gjort for å synliggjøre at de som profesjonsutdannelse med hovedfokus på menighet og menighetsliv må utdanne ledere som kan håndtere det spirituelle aspektet, og som best gjør dette ved å få mulighet til å delta i et åndelig fellesskap under utdannelsen. Komiteens kommentar Komiteens vurdering er at anbefalingene er tatt til følge Forankring og aktørenes medvirkning Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen. Kriterium 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet. Kriterium 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet. Anbefalinger fra den første evalueringen: - Høyskolen må opprette et eget læringsmiljøutvalg eller se til at Samråd følger opp universitets- og høyskolelovens krav til sammensetning, organisering og fokus for arbeid med læringsmiljø. - Høyskolen må få på plass en fungerende Klagenemnd slik universitets- og høyskoleloven krever. - Høyskoleloven få på plass en kriseplan og en plan for handikappede studenter. Alle høyskolens beredskapsplaner må gjøre kjent i institusjonen. - Høyskolen anbefales en spreding av ansvar og funksjoner i kvalitetsarbeidet til flere aktører ved institusjonen. - Kvalitetssystemet må tilpasses institusjonens særpreg når det kommer til at undervisningen er organisert i samlinger/bolker, og at den har mange timelærere og deltidsansatte. Høyskolen bør blant annet utnytte den nettbaserte plattformen Classfronter som informasjons- og samarbeidsmedium mer systematisk i periodene der studentene/deltidsansatte ikke er på campus. - Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid som begreper må bli synlige i dokumentasjon som leveres ut til studentene og gjennom nettløsninger der studentene beveger seg. - Høyskolen anbefales å rydde i all sin dokumentasjon slik at beskrivelser av gamle ordninger ikke henger igjen og skaper uklarheter for involvert aktører. - Høyskolen anbefales å konkretisere planene om et eget FoU-utvalg. - Høyskolen anbefales å lage et organisasjonskart som stemmer overens med realitetene. Høgskolens videreutvikling av kvalitetsarbeidet etter førstegangsevalueringen 7

10 HLT gir i dokumentet Strategi for kvalitetssikring og organisasjonslæring ved HLT oversikt over visjoner, verdier og formål samt organisasjonskart i tillegg til oversikt over kvalitetssikring og organisasjonslæring ved HLT. Inkludert i oversikten over kvalitetssikringen ligger beskrivelser av rutiner, ansvarsfordeling og prosesser i kvalitetsarbeidet. Versjonen av hoveddokumentet som er oversendt i forbindelse med andregangsevalueringen av HLTs kvalitetssikringssystem er datert 14. desember I et styremøte den 27. februar 2009 opprettet HLT læringsmiljøutvalg, og det foreligger instruks for utvalget. Den 4. mai 2009 opprettet HLTs styre egen Klagenemd og vedtok kriseplan og plan for handikappede studenter. Planene er tilgjengelige på høyskolens nettsider og blir informert om ved studiestart for å bidra til at de skal bli kjent. HLT har vedtatt retningslinjer for bruk av det nettbaserte læringsverktøyet Fronter for å sikre best mulig bruk. En har også lagt ut kvalitetssystemet på HLTs nettsider slik at det skal være godt tilgjengelig for både studenter og andre interessenter. Skriftlig informasjon som deles ut til studenter ved studiestart inneholder informasjon om hovedaspekter ved studiet og kvalitetssystemet. Det fremholdes at en har forsøkt å rydde i alle dokumenter slik at beskrivelse av gamle ordninger ikke henger igjen og skaper uklarheter for involverte aktører. Organisasjonskartet beskrives å være revidert og oppdatert. Det er opprettet et eget FoU-utvalg ved HLT, og man har laget instruks for dette. Representanter til utvalget ble valgt på møte i Samråd 21. januar HLT har utviklet instruks for faglærere som skal gjøres tilgjengelig for alle lærere, inkludert timelærere. Ifølge HLT er dette gjort for å sikre at studentene har et ensartet tilbud og å sikre kvalitet og omfang av faglærernes arbeid. Alle eksamensoppgaver skal leveres via Fronter fra og med vårsemesteret Komiteens kommentarer Som det fremgår ovenfor har HLT fulgt opp påpekningene i rapporten fra 2009: Læringsmiljø og Klagenemnd er opprettet, og det er utarbeidet kriseplan, handlingsplan for handikappede studenter og også en tiltaksplan mot seksuell trakassering. Komiteen finner også at ordningene og dokumentene er gjort kjent i organisasjonen gjennom Fronter. Studentene får ved oppstart så vel muntlig som skriftlig informasjon om organisasjonen og kvalitetssystemet og dets rolle Dokumentasjon Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i organisasjonen. Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetssikringsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg, og tiltak i kvalitetsarbeidet. 8

11 Anbefaling fra den første evalueringen: - Høyskolen anbefales å innhente data og informasjon for å vurdere faglig nivå og kvalitet i utdanningene. Høgskolens videreutvikling av kvalitetsarbeidet etter førstegangsevalueringen Læring på avdelingsnivå, som skal nedfelles i Læringsnotatet, skjer på grunnlag av ulike evalueringer gjennomført av studenter og faglærere gjennom året. Disse evalueringene genereres i egne databaser. HLT har fem former for studentevalueringer: Oppstartsevaluering, emne-, kurs- og praksisevaluering, programevaluering, generell studentevaluering og spørreundersøkelse blant arbeidsgivere og tidligere studenter. Faglærerne gjennomfører en evaluering, etter felles mal, av de emner/kurs vedkommende har hatt ansvar for. Våren 2009 utviklet man ved HLT en egen basisundersøkelse for eksterne sensorer som man har brukt ved ordinær eksamensgjennomføring. HLT har søkt og blitt tatt opp i Nasjonalt fagråd for KRL. Begge tiltak er ment å skulle gi en bedre kvalitetssikring av nivåvurderingene av utdanningstilbudet ved høyskolen jamført med andre sammenlignbare utdanninger i Norge. Det er innført et eget system for avviksmeldinger, og HLT har i forbindelse med andregangsevalueringen oversendt retningslinjer for avviksrapportering ved HLT. Systemet for avviksmelding er nettbasert som eget skjema under kvalitetsarbeid på høyskolens nettsider. På tross av informasjon om muligheten for å melde avvik via nettet beskrives skjemaet som foreløpig lite brukt. Man forsøker å henvise til avviksmeldingsskjema ved muntlige henvendelser og e-post for å øke bruken. Komiteens kommentarer Komiteen finner at dokumentasjonsdelen av kvalitetssystemet fungerer i praksis, og at erfaringene føres videre i organisasjonen slik som det er lagt opp til i systemet. Dokumentasjonen er tilgjengelig gjennom at den er lagt ut på Fronter i et eget rom for kvalitetssikringsspørsmål. Kvalitetssikringssystemet har fortsatt vært i funksjon kort tid. Rektor har i sin årsrapport gitt en detaljert beskrivelse av hvordan kvalitetssystemet er blitt utviklet. Derimot har styret ennå ikke hatt mulighet til å kunne la dokumentasjon som systemet genererer inngå som kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering eller i andre viktige saker Analyse og bruk av resultater Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 6: analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetssikringsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten. Kriterium 8: bruk og klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service). Anbefalinger fra den første evalueringen: - Høyskolen anbefales å være bevisst på at de drøftinger, refleksjoner og planer som fremkommer i læringslaboratoriet integreres i et kontinuerlig kvalitetsarbeid. 9

12 - Høyskolen anbefales å utarbeide et verktøy, for eksempel en form for register/logg eller lignende, for muntlige tilbakemeldinger fra studentene, blant annet for å sikre at endringer ikke skjer på basis av enkeltstudenters meninger. Høgskolens videreutvikling av kvalitetsarbeidet etter førstegangsevalueringen HLT har siden forrige evaluering gjennomført basisundersøkelser, Læringsnotater, Læringslaboratorium og oppstartsdag, og fremholder at dette har fungert svært bra og gitt et redskap til læring ved institusjonen. HLT utarbeider et årlig styringsdokument kalt Forandringsdokument. I forbindelse med andregangsevalueringen har komiteen fått tilsendt Forandringsdokument 2009, som ble utarbeidet under Læringslaboratorium 2009 og ligger til grunn for endringer en vedtok å gjennomføre. HLT har også lagt ved Forandringsdokument 2009-halvårsevaluering, som er en halvårig evaluering av måloppnåelsen i forandringsdokumentet. Rutinen med halvårlig evaluering av måloppnåelse er lagt inn i kvalitetssystemet. Læringsnotat fra de ulike avdelingsledere for 2009 utgjør blant annet grunnlagsdokumenter for årets Læringslaboratorium. Det er HLTs erfaring at man i prosessen med å gjennomføre den årlige syklusen for kvalitetsarbeidet må synliggjøre og styrke hvordan konklusjoner fra Læringslaboratorium ivaretas og hvordan det kontinuerlige kvalitetsarbeidet gjennomføres ved institusjonen. Dette har man ifølge HLT gjort på to måter utover det som var utgangspunktet i oktober 2008; 1. kvalitetsarbeid er innført som fast punkt på dagsordenen i hvert Samråd, og 2. det er innført et eget møte i desember/januar hvor det blir tatt en mer grunnleggende evaluering av status i kvalitetsarbeidet ved institusjonen i forhold til Forandringsdokumentet utviklet under Læringslaboratoriet. Komiteens kommentarer Komiteen er av den oppfatning at HLT, dets organer og aktiviteter er interessert og engasjert i å utnytte det resultat som kommer fra kvalitetssikringssystemet. Resultatene føres videre i organisasjonen og dessuten er det et viktig grunnlag for arbeidet i Læringslaboratorium i juni hvert år. Miljøet har en lang tradisjon av informasjonsinnhenting fra studenter og ansatte på uformell basis. Kvalitetsarbeidets konsekvenser framgår blant annet av at også mindre mangler i studiemiljøet blir kjent for ledelsen og kommer til syne i framtidige planer. Komiteen finner at HLT erkjenner verdien av dokumentert informasjon i spørsmål som angår studiekvalitet og andre forhold på skolen. Komiteen finner at de viktige organene ved høyskolen (LMU, FoUutvalget, styret) regelmessig behandler spørsmål som angår kvalitetsarbeid og systemet for kvalitetssikring. 10

13 4. Konklusjoner og anbefalinger 4.1. Har Høyskolen for Ledelse og Teologi et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteen anbefaler at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi godkjennes. Etter andre gangs evaluering har komiteen funnet at HLT har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen. Systemet er tilpasset både dagens drift og den planlagte veksten som er redegjort for i femårsplanen. Systemet for kvalitetssikring er utvikling i sammenheng med opplegg for organisasjonslæring, og er således godt integrert i virksomheten. Systemet er utformet for også å gi informasjon om kvalitetssvikt. Komiteen har funnet at høgskolen sprer informasjon om systemet for kvalitetssikring av utdanningen både skriftlig og muntlig. Det finnes en fullstendig og tilgjengelig presentasjon av system for kvalitetssikring og dets elementer på høyskolens hjemmeside Komiteens anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet Komiteen ønsker ikke å gi detaljerte anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet. Imidlertid er det to forhold som bør gis oppmerksomhet i det videre: - Det må tilstrebes konsekvens i terminologi og tydelighet i omtale av utvalg og organ som har roller i kvalitetsarbeidet. - Rutiner for håndtering av frafall av personale bør tydeliggjøres i systemet for kvalitetssikring. Det er spesielt viktig at en liten organisasjon som HLT har ordninger som gir forutsigbarhet for studentene. 11

14 5. Appendiks 5.1. Program for institusjonsbesøk ved HLT Dag 1: Tirsdag 9.mars Introduksjonsmøte: Ledelsen Intervju: Representanter for Læringsmiljøutvalg og FoU-utvalg Intervju: Administrativt ansatte Intervju: Studenter Dag 2: Onsdag 10.mars Intervju: Representanter for Samråd Intervju: Faglig/ vitenskapelig ansatte Intervju: Ledelsen og ekstern styrerepresentant Kort oppsummering med ledelsen 5.2. Dokumentasjon Oversikt over tilsendt dokumentasjon: Hoveddokument Strategi for kvalitetssikring og organisasjonslæring ved HLT Hoveddokument for kvalitetssikringssystemet ved HLT. Inneholder visjoner, verdier og formål samt organisasjonskart i tillegg til oversikt over kvalitetssikring og organisasjonslæring ved HLT. Nøkkeltall Presentasjon av viktige nøkkeltall for institusjonens virksomhet de siste tre årene Dokumentet presenterer de viktigste nøkkeltallene for høyskolen siste tre år slik de er rapportert inn til Kunnskapsdepartementet. Noen nøkkeltall er kort kommentert. Skal gi oversikt over institusjonens finansiering, budsjett- og regnskap. Reglement og vedtekter Vedtekter for HLT Høyskolens vedtekter Reglement for graden bachelor i kristendom ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Eksamensordninger og eksamensreglement for Høyskolen for Ledelse og Teologi Opptaksreglement for Høyskolen for Ledelse og Teologi Fraværsreglement for Høyskolen for Ledelse og Teologi Vedtekter for studentrådet ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Retningslinjer Retningslinjer for opptak av nye studenter Retningslinjer for kvalitetssikring av studiepoengsarkivering og rapportering av 60- poengsenheter ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Retningslinjer for avviksrapportering ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Retningslinjer for evaluering og eksamensavvikling ved HLT Retningslinjer for bruk av Fronter ved HLT 12

15 Instrukser Instruks for Samråd ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Instruks for HLTs Forskningsutvalg Instruks for HLTs Læringsmiljøutvalg Instruks for ansattes allmøte ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stillingsinstruks for Rektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stillingsinstruks for faglig leder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stillingsinstruks for administrativ leder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stillingsinstruks forstudentpastor og studieveileder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stillingsinstruks for informasjonsleder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Instruks for faglærere ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stillingsinstruks for studentrådsrepresentanter Ulike referater, forandringsdokument, spørreskjema med mer. Forandringsdokument 2009 Styringsdokument som ble utarbeidet under årets læringslaboratorium og som ligger til grunn for endringer en vedtok å gjennomføre. Forandringsdokument 2009-halvårsevaluering Halvårig evaluering av måloppnåelsen i forandringsdokumentet. Rutinen er lagt inn i kvalitetssikringssystemet, og dette dokumentet dokumenterer måloppnåelsen. Læringsnotat fra de ulike avdelingsledere for 2009 Grunnlagsdokumenter for årets læringslaboratorium Skjema for faglærers evaluering av kurs/emne Grunnlagsdokument for evaluering i læringsnotater Utskrift analyse evalueringsskjemaer og spørreskjemaer Diverse referater Referater fra Samråd, FoU-utvalg og læringsmiljøutvalg Sammensetning av Klagenemd Oversikt over innleid arbeidskraft Oversikt over faglige årsverk ved HLT Planer FoU plan Høyskolens plan for forskning de neste 2 årene. Planen må sees i sammenheng med med faglig leders stillingsinstruks samt forskningsutvalgets funksjon. Planer års plan Kriseplan Pandemiplan Handlingsplan for handikappede studenter Tiltaksplan mot seksuell trakassering ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Oversikt over dokumentasjon lagt fram ved institusjonsbesøket Referater fra møter i LMU Avviksskjema Studenthefte oppstartskurs 13

16

17 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Mai 2009

18 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordinger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi ble oppnevnt 25. februar 2008 og avleverte sin rapport 3. februar Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Roger Säljö, Göteborgs universitet (leder) - Professor Torrey Seland, Misjonshøgskolen i Stavanger - Studentrepresentant Renate Mari Walberg, student ved tidligere Høgskolen i Tromsø. Rådgiver i NOKUT, Ingrid Furfjord Berglund, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Høyskolen for Ledelse og Teologi, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 6. mai Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi godkjennes ikke. 2. Høyskolen for Ledelse og Teologi gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelsen av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Oslo, mai 2009 Terje Mørland direktør

19 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 3. februar 2009 Roger Säljö, leder Torrey Seland Renate Mari Walberg NOKUTs rapporter ISSN [ ]

20 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN, MANDAT OG GRUNNLAG FOR EVALUERINGEN BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN KVALITET OG KVALITETSSYSTEMER I HØYERE UTDANNING KOMITEENS SAMMENSETNING, MANDAT OG FORSTÅELSE AV EVALUERINGSOPPDRAGET EVALUERINGSGRUNNLAG OG - PROSESS ORGANISERING AV RAPPORTEN KORT PRESENTASJON AV HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI OG HØYSKOLENS KVALITETSSYSTEM KVALITETSSYSTEMET VED HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI OG NOKUTS KRITERIER KVALITETSSYSTEMET MÅL OG STRATEGI KVALITETSSYSTEMETS FORANKRING OG AKTØRENES MEDVIRKNING KVALITETSSYSTEMET DOKUMENTASJON KVALITETSSYSTEMET ANALYSE OG BRUK AV RESULTATER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER HAR HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI ET TILFREDSSTILLENDE KVALITETSSYSTEM? KOMITEENS ANBEFALINGER FOR DET VIDERE KVALITETSARBEIDET APPENDIKS KOMITEENS MANDAT EVALUERINGSKRITERIER PROGRAM FOR INSTITUSJONSBESØK VED HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI DOKUMENTASJON FRA HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI... 23

21 1. Bakgrunn, mandat og grunnlag for evalueringen 1.1. Bakgrunn for evalueringen I Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler er høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier pålagt å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Tidligere (fra 1. januar 2004) gjaldt dette kravet kun institusjoner med institusjonsakkreditering. I forbindelse med lovens ikrafttredelse ble det utarbeidet en egen forskrift om overgangsordninger. I denne ble det fastsatt at institusjoner som etter tidligere lov om private høyskoler ikke var pålagt å ha et kvalitetssikringssystem, skulle ha utviklet dette innen 1. august Formålet med et kvalitetssystem er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høy kvalitet og at det kontinuerlig arbeides med forbedringer av utdanningskvaliteten. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler har Kunnskapsdepartementet i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler (heretter kalt departementets forskrift) fastsatt krav til systemene. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er i tillegg gitt fullmakt til å fastsette de kriterier som systemene skal evalueres etter. Som deltaker i Bologna-prosessen har Norge også forpliktet seg til å følge de standarder og retningslinjer som er vedtatt for det europeiske området for høyere utdanning. Gjeldende europeiske standard for intern kvalitetssikring av utdanningen er dermed forpliktende for norske institusjoner (vedlegg 2). Departementets forskrift, den europeiske standarden og NOKUTs kriterier utgjør dermed til sammen evalueringsgrunnlaget for institusjonenes kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten. I henhold til departementets forskrift skal NOKUT evaluere utdanningsinstitusjonenes kvalitetssikringssystemer minst hvert sjette år. Evaluering av system for kvalitetssikring ved Høyskolen for Ledelse og Teologi er en slik syklisk evaluering Kvalitet og kvalitetssystemer i høyere utdanning Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet kvalitet innenfor høyere utdanning. Kvalitet i utdanning er et sammensatt felt, ikke minst fordi læring og kunnskap er abstrakte og vanskelig målbare fenomener. I evalueringssammenheng må derfor en bred og inkluderende kvalitetsforståelse legges til grunn. Høyere utdanning er dessuten en mangfoldig og dynamisk aktivitet, noe som forutsetter lokale og fleksible løsninger for utdanningstilbud som er i kontinuerlig endring og utvikling. Det er institusjonenes eget ansvar å legge en forståelse av kvalitetsbegrepet til grunn for sitt arbeid med utdanningskvaliteten. Formelt knyttes kvalitet i høyere utdanning til departementets forskrift og kriterieskrivet med de ovennevnte standardene, herunder NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssystemer. De formelle kravene for evaluering av systemene har en rund utforming som ikke i vesentlig grad skulle begrense friheten til å bygge opp kvalitetssystemer i samsvar med den enkelte institusjons behov og særpreg. Kvalitetssystemet er et redskap som skal bidra til at institusjonenes kvalitetsforståelse og målsettinger realiseres. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, dekker alle studietilbud og klargjør ansvarsfordelingen i kvalitetsarbeidet. Systemet skal 2

22 fremskaffe nødvendig informasjon som skal analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer. Systemet må kunne dokumentere sikring av de enkelte utdanningstilbud som institusjonen gir, avdekke tilfeller av kvalitetssvikt, og synliggjøre god og dårlig kvalitet for øvrig. Et godt kvalitetssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med institusjonens behov. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll. Et godt system skal motivere og støtte både ansatte og studenter, og bør inkludere identifisering og synliggjøring av gode tiltak og praksiser i tilretteleggingen for læring Komiteens sammensetning, mandat og forståelse av evalueringsoppdraget Departementets forskrift fastsetter at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring skal foretas av en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT. Komiteen skal ha kompetanse innenfor ledelse og evaluering av høyere utdanning, så vel som faglig kompetanse. Komiteene har alltid studentrepresentasjon og internasjonal (nordisk) representasjon. Den sakkyndige komiteen som har evaluert Høyskolen for Ledelse og Teologi har hatt professor Roger Säljö, Göteborgs universitet, som leder. De andre medlemmene var professor Torrey Seland, Misjonshøgskolen i Stavanger og studentrepresentant Renate Mari Walberg, Høgskolen i Tromsø. Rådgiver Ingrid Furfjord Berglund, NOKUT, har vært komiteens sekretær. Komiteens mandat (vedlegg 1) har vært å vurdere om Høyskolen for Ledelse og Teologi tilfredsstiller kravene til et kvalitetssystem slik det fremgår av lov om universiteter og høyskoler, departementets forskrift, den europeiske standarden og NOKUTs ti evalueringskriterier. Evalueringen omfatter både systemstruktur, dokumentasjon og institusjonens egen vurdering av studiekvaliteten, og er konsentrert om kvalitetssystemet. Komiteen foretar ingen direkte vurdering av den faglige kvaliteten i studietilbudene. Komiteen har i sine vurderinger av høyskolens kvalitetsarbeid lagt vekt på at det er sikring og utvikling av utdanningskvaliteten som er det primære målet for kvalitetssystemet. Evalueringen skal gi en entydig og begrunnet innstilling til NOKUTs styre om institusjonens kvalitetssystem anbefales godkjent eller ikke. Evalueringen skal bidra til utvikling, blant annet med utgangspunkt i komiteens tilrådinger. Det ligger ingen vitenskapelige undersøkelser til grunn for komiteens vurderinger og råd; komiteen har i samsvar med sitt oppdrag basert seg på tolkning av den skriftlige og muntlige informasjonen den har fått. Komiteen vil minne om at evalueringen er foretatt på et bestemt tidspunkt. Dette innebærer at man har tatt utgangspunkt i den dokumentasjon man fikk tilsendt før, og fremlagt under, institusjonsbesøket samt informasjonen som fremkom gjennom intervjuene Evalueringsgrunnlag og - prosess Grunnlaget for den sakkyndige komiteens vurderinger er den skriftlige dokumentasjonen Høyskolen for Ledelse og Teologi har sendt inn og den informasjon som ble innhentet i forbindelse med komiteens besøk ved institusjonen. Høyskolen for Ledelse og Teologi ble 3

23 opprettet 18. august 2008, som en videreutvikling av Baptistenes teologiske seminar, men med nye medeiere fra pinsebevegelsen (omtales nærmere i kapittel 2). Komiteen har mottatt og lest dokumentasjon som både omfatter oversikt over kvalitetssystemet som ble innført ved daværende Baptistenes teologiske seminar høsten 2006, og kvalitetssystemet ved den nye Høyskolen for Ledelse og Teologi. Komiteen har også gått gjennom kvalitetsstrategidokumenter, ulike reglementer, instrukser og retningslinjer, årsrapporter, skjema for faglæreres evaluering av kurs/emne, analyse av evalueringsskjemaer, FoU-plan og nøkkeltall med mer. Komiteen har også gransket dokumentasjon utlevert ved institusjonsbesøket, deriblant rettelser og tilføyelser til oversendt dokumentasjon, retningslinjer for avviksrapportering og vedtekter for studentrådet ved høyskolen (for fullstendig oversikt over tilsendt og fremlagt dokumentasjon, se vedlegg 4). Høyskolen ble besøkt 22. og 23. oktober 2008, hvor komiteen hadde intervjuer med representanter for ledelse, vitenskapelig/faglig og administrativt personale, studenter og Samrådet som inkluderer læringsmiljøutvalg og forskningsutvalg. Fullstendig program for institusjonsbesøket er vedlagt (vedlegg 3). Komiteen gjennomførte intervjuer med til sammen 14 personer ved høyskolen. Etter anvisning fra NOKUT om hvilke grupper som skulle intervjues valgte høyskolen selv de personene komiteen skulle møte under besøket. Under institusjonsbesøket hadde komiteen først et innledende planleggingsmøte, og deretter flere interne møter mellom intervjuene og lengre oppsummerende møter ved slutten av hver dag. I forbindelse med utarbeidingen av rapporten har komiteen og dens sekretær hatt jevnlig kontakt per e-post. På dette grunnlaget har komiteens sekretær ført et utkast til rapport i pennen, som har vært revidert gjennom flere runder i komiteen. Rapporten har vært kvalitetssikret i forhold til faktiske feil gjennom kontakt med Høyskolen for Ledelse og Teologi Organisering av rapporten Kapittel 1 har angitt bakgrunn og grunnlag for evalueringen, formål med et internt kvalitetssystem og ekstern evaluering av dette, evalueringsprosessen samt presentert den sakkyndige komiteen og dens forståelse av sitt oppdrag. I kapittel 2 gis en kort presentasjon av Høyskolen for Ledelse og Teologi og høyskolens kvalitetssystem. I kapittel 3 beskrives og vurderes høyskolens system for kvalitetssikring av utdanningen i lys av departementets forskrift, den europeiske standarden og NOKUTs ti kriterier (vedlegg 2). Kapitlet er organisert etter NOKUTs kriterier, gruppert i fire underkapitler. Kapittel 4 omhandler den sakkyndige komiteens hovedkonklusjoner gjennom en sammenfattende vurdering. Komiteens begrunnede innstilling om institusjonens kvalitetssystem anbefales godkjent eller ikke finnes også i dette kapitlet. Deretter gis anbefalinger til videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved Høyskolen for Ledelse og Teologi. I vedlegg (1 til 4) følger den sakkyndige komiteens mandat, evalueringskriterier og standarder, program for institusjonsbesøk ved Høyskolen for Ledelse og Teologi og oversikt over skriftlig dokumentasjon fra høyskolen. 4

24 2. Kort presentasjon av Høyskolen for Ledelse og Teologi og høyskolens kvalitetssystem Kort presentasjon av Høyskolen for Ledelse og Teologi Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) ble opprettet 18. august 2008, og er en videreutvikling av Baptistenes teologiske seminar (BTS), men med nye medeiere. HLT er en privat høyskole, med basis i et aksjeselskap, med et ideelt og religiøst formål. Høyskolen eies av to kirkesamfunn; BTS og Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi (PLT). PLT er en del av Pinsebevegelsen, mens BTS eies av Det Norske Baptistsamfunn. HLT er en pentekostal og frikirkelig høyskole. De tilbyr Bachelor i kristendom, grunnstudier i KRL, heltid og deltid, og noen enkeltemner innenfor menighetsledelse, ungdomsarbeid og menighetsadministrasjon. Innenfor Bachelor i kristendom kan man spesialisere seg innen menighetsledelse og ungdomsarbeid. Bachelorgraden inneholder også spesialisering i teologi. Grunnstudiene innen KRL innebærer en grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn, der en får en innføring i Bibelen, kirkens historie og teologi samt andre religioner. Studiested er Stabekk utenfor Oslo. I følge opplysninger gitt av HLT for høsten 2008, har institusjonen 4,0 faglige årsverk 1. Personer med førstestillingskompetanse står bak 0,8 av disse årsverkene, tilsvarende 20 %. Det studerte 26 studenter ved høyskolen våren 2008 (Database for statistikk om høgre utdanning). Styret er høyskolens ansvarlige organ. Det skal ha 6 medlemmer som velges av høyskolens Generalforsamling 2 blant dets medlemmer. Eierne skal ha et likt antall representanter blant styrets valgte medlemmer. Styret skal i tillegg bestå av en studentrepresentant og en representant for høyskolens ansatte. Høyskolens rektor har møterett i styret. Styreleder velges for 2 år av Generalforsamlingen og vervet alternerer en periode av gangen mellom hver av eierne. Styret har blant annet ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at virksomheten drives i samsvar med lover og forskrifter. Styret skal trekke opp strategi og fastsette mål og resultatkrav i tillegg til at de har ansvar for økonomiske ressurser. De skal fastsette instruks for rektor, og de har ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal også godkjenne årsregnskap og vedta budsjett for kommende år samt forberede saker for Generalforsamlingen. Rektor er daglig leder ved HLT og har ifølge instruksen det overordnede ansvar for at virksomheten oppfyller høyskolens visjon, verdier, formål og akademiske målsettinger. Rektors nærmeste overordnede er høyskolens styre. Utenom styremøtene rapporterer rektor til styrets leder. Rektor har blant annet ansvaret for at styret forelegges alle saker som på grunn av sitt prinsipielle forhold, økonomiske betydning eller av andre grunner er av en slik art at de 1 Iberegnet er årsverk gitt av tilsatte i Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og timelærere. HLT oppgir at det i Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er to førsteamanuenser og fire høyskolelektorer. I tillegg kommer seks timelærere. De oppgitte årsverkene gjelder kun undervisning. 2 Generalforsamlingen består av 14 eierrepresentanter fordelt jevnt på eierne. Rektor, faglig leder, 2 representanter for Høyskolens studenter og 2 representanter for Høyskolens ansatte har talerett men ikke stemmerett. Ved ordinær generalforsamling behandles blant annet godkjenning av årsregnskap og årsberetning og valg av styreleder og styremedlemmer. 5

25 bør forelegges styret. Rektor forbereder styresaker og innkaller i samarbeid med styrets leder til styremøtene. Høyskolens kvalitetssystem kort historikk og sentrale begreper Daværende BTS utviklet og innførte høsten 2006 et kvalitetssystem ved sin høyskole. Ifølge HLT brukte man i dette arbeidet Ansgar Teologiske Høyskole sitt system som modell, og omarbeidet og tilpasset dette til BTS. Høyskolens egen vurdering var at dette systemet ikke fungerte i praksis, blant annet fordi det på flere områder ble for omfattende for en liten høyskole som BTS. Kvalitetssystemet ble dermed tidlig vurdert som modent for betydelig revisjon. I forbindelse med opprettelsen av HLT, så man ifølge høyskolen muligheten for å konstruere et helt nytt kvalitetssystem i tråd med høyskolens nye strukturer. Dette gjorde man våren 2008, og systemet var ifølge høyskolen mer eller mindre klart per august Det nye systemet er dermed nylig tatt i bruk. Ettersom høyskolen selv har valgt å gå helt bort fra sitt gamle system, har komiteen i evalueringen valgt å kun forholde seg til det høyskolen selv betegner som sitt nye system, og den delen av dokumentasjonen som henviser til dette. Høyskolen har med sitt nye kvalitetssystem ønsket å konstruere et system som kan fungere som redskap for organisasjonslæring, der en sikrer en dynamisk kvalitetsutvikling. Vektleggingen av at kvalitetssystemet skal være et redskap for organisasjonslæring innebærer at høyskolen i omtalen av kvalitetsarbeidet benytter seg av begreper som læringslaboratorium, læringsområde, læringsnotat, læringslogg og organisasjonslæringslogg med mer. Begrepene og deres innhold omtales der de hører hjemme i rapporten, men innledningsvis kan det kort nevnes at læringslaboratorium refererer til et seminar der blant annet kvalitetsspørsmål drøftes. Dette arrangeres over en uke i juni hvert år. Under Læringslaboratoriet drøfter også pedagogiske ansatte og studentrepresentanter praktisk-pedagogiske tema. Læringsområdene sammenfaller med høyskolens organisering i fire avdelinger; administrasjon, faglig ledelse, relasjonsledelse og pastoral omsorg samt identitets- og informasjonsledelse. Læringsnotat refererer til rapporter som skrives på bakgrunn av kvalitetsdata. Om læringsnotat og læringslogg sier høyskolen at Det legges vekt på at læringsnotatet både skal være en læringslogg, med kartlegging av utfordringer og hvordan utfordringer er blitt løst, samt et innovasjonskart med forslag til eventuelle endringer (s. 26 i dokumentet Strategi for kvalitetssikring og organisasjonslæring ). Høyskolen sier også at Læringslaboratoriet skal lede frem til et forandringsdokument som inneholder en organisasjonslæringslogg som dokumenterer læringslaboratoriets samtaler og et innovasjonskart som viser dets beslutninger (s. 46 Ibid). 6

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Universitetet i Oslo Studieavdelingen Notat Til: Universitetets studiekomité Fra: Studiedirektøren Sakstype: D- sak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr.: 6-12 Møtedato: 11.10.12. Notatdato: 01.10.12. Arkivsaksnr.:

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole (+utalelsefrainstitusjonen) September2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning Hege Brodahl, seksjonssjef Dagens temaer Tema 1: Forankring og kvalitetskultur Tema 2: Studietilbud og informasjonsinnhenting Tema 3: Å anvende resultater

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole. September, 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole. September, 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole September, 2009 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar Februar2010 Forord Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate Februar2010 Forord Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Vedtatt av styret 29.09.2010 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriver rammer for styrets arbeid. Den omhandler styrets ansvar, myndighet, oppgaver

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede:

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede: MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 3/2012 Styremøte 6. mars Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting

Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting NOKUT Dagsseminarer 6. og 7. november 2018 Kvalitetsarbeid i høyere utdanning

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 ( Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2016 2017 Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Forberedelser til besøk/informasjonsinnhenting (jamfør brev):

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Gruppa vedtok i sitt siste møte et forslag til revidert mandat, som legges fram for Styringsgruppa til vedtak.

Gruppa vedtok i sitt siste møte et forslag til revidert mandat, som legges fram for Styringsgruppa til vedtak. Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Styringsgruppa møte 14.09. 2015, kl 1200-1600. Saksliste 38/15 Administrativ organisering fra 2017 Styringsgruppa har tidligere oppnevnt en egen arbeidsgruppe for å utrede NTNUs

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)

Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stabekk, 12. februar 2015 Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Institusjonens form en kortfattet beskrivelse av institusjonens form opplysninger om annen virksomhet eller aktivitet

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 06.05.2008 Widar Hvamb, leder Kjetil A.H. Clementsen Irene Häggstrom Anni-Siiri

Detaljer

Høyskolen for ledelse og teologi

Høyskolen for ledelse og teologi NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen for ledelse og teologi Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Høstsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Juni 2009 og mai 2008

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Juni 2009 og mai 2008 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer Juni 2009 og mai 2008 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 89/18 27.09.2018 Dato: 06.09.2018 Arkivsaksnr: 2017/11775 Forslag til nytt reglement for Universitetsbiblioteket, andre

Detaljer

TILSYN MED. Namsos kommune ENDELIG RAPPORT

TILSYN MED. Namsos kommune ENDELIG RAPPORT TILSYN MED Namsos kommune ENDELIG RAPPORT TIDSROM: 18.02.2013 høst 2013 Arkivkode 631.1 KOMMUNENS ADRESSE: Postboks 333 sentrum, 7801 Namsos FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Cecilie

Detaljer

Hva er studiekvalitet? og hvem skal sikre at studiets ulike deler har tilfredsstillende kvalitet?

Hva er studiekvalitet? og hvem skal sikre at studiets ulike deler har tilfredsstillende kvalitet? Hva er studiekvalitet? og hvem skal sikre at studiets ulike deler har tilfredsstillende kvalitet? Innlegg på NSHs utdanningskonferanse 10. november 2010 v/direktør Terje Mørland, NOKUT Svarene er 1. Med

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT Kvalitet og læringsutbytte i fagskoleutdanning Vinkling av

Detaljer

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Tema for dagen Vårt oppdrag Læringsmiljø Begrepsforståelse Lovkrav Introduksjon til LMU Roller Organisering

Detaljer

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft? 1302 1901 LMU-SAK NR: 13/2006 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen N. vil ikke engasjere seg i forhold til sertifikater. Bekrefter å ha en god dialog med Sjøf.dir. Egen lov/forskrift om/for NOKUT, som da gir organsisasjon det mandat man

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 6.06.2011 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken:

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken: Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvednor skhøgskol ef or hel het st er api Mar s2011 ( Ti l svarpåendel i gr appor t+sakkyndi gr appor tf r a2009) Forord Ifølge lov om universiteter

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Saksbehandler: Jens Eirik Johnsen, tlf.75 51 29 32 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 16.10.2006 200300592-16 221 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Unntatt off.

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Januar 2009 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen

SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen Kartlegging. Med spørreskjemaet ønsket vi å kartlegge «hvordan overgrepsproblematikk behandles i studieretninger

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Presentasjon på NSHs utdanningskonferanse 29.10.2009 v/direktør Terje Mørland Hva er og gjør NOKUT? NOKUT bidrar til å sikre og

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Dato: 27.01.2016 Vår ref.: 15/03258-2 Deres dato: 03.11.2015 Deres ref.: 15/5197- Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Styreinstruks og instruks for daglig leder

Styreinstruks og instruks for daglig leder Styreinstruks og instruks for daglig leder Vedtatt i styremøte den [dato, år] Innhold 1 FORMÅL MED STYREINSTRUKSEN...3 2 STYRETS ARBEID OG SAKSBEHANDLING...3 2.1 STYRETS MYNDIGHET... 3 2.2 STYRETS ARBEID

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer