April 2015 NELFO - MARKEDSRAPPORT 1/2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "April 2015 NELFO - MARKEDSRAPPORT 1/2015"

Transkript

1 April 2015 NELFO - MARKEDSRAPPORT 1/2015

2 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedet 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 7 ROT-bolig 8 ROT-yrkesbygg 9 Tabeller 11 Elektromarkedet 13 Tabeller 15 Kalkulasjonspriser for tekniske fag 16 Statistikk for bygg og anlegg 18 Omsetningsstatistikk 18 Lønnsstatistikk 19 Registrert arbeidsledighet 20 Produksjonsindekser 20 Ordrestatistikk 21 Byggekostnadsindekser 21 Næringslivets økonomibarometer 23 Definisjoner 24 April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 1

3 Kommentar Markedsrapport NELFO - 1. halvår 2015 Markedsrapporten kommer ut to ganger i året. Spørsmål og kommentarer tas imot med takk. Epost: Samlet verdi av elektroarbeider i 2014 er anslått til 56,4 mrd. kroner en vekst på 3,5 % fra 2013, målt i faste priser. Sterk vekst i offshore-elektro ble avløst av utflating i fjor, og fallende petroleumsinvesteringer gir grunn til å vente nedgang i elektroarbeider tilknyttet bygging og vedlikehold av plattformer og skip fremover. Sterk vekst i investeringene i kraft- og energianlegg vil derimot gi et positivt bidrag til etterspørselen etter elektroarbeider. Det samme vil økende byggeaktivitet, og det er i hovedsak elektroarbeider tilknyttet ROT som vil trekke opp. Investeringene i ekom-infrastruktur (4G mobil, fibernett mm) vil fortsatt ligge på høye nivåer, drevet av markedets etterspørsel etter nye tjenester som krever økt datakapasitet. For elektromarkedet totalt ventes en vekst på rundt 2 % årlig i perioden , målt i faste priser. I denne utgaven har vi gjennomgått og forbedret tallgrunnlaget for elektromarkedet som ikke er knyttet til byggeaktivitet. Rapporten viser at summen av elektroarbeider innen offshore, skip og infrastruktur for energi, ekom, industri og samferdsel mm står for over 50% av det totale markedet. Det vil også være store regionale forskjeller. Det er viktig for bransjen å ha markedsprognoser, spesielt i usikre tider hvor behovet for omstilling øker. Vi håper rapporten gir et nyttig underlag for å forberede bedriften mot endrede og nye markedsmuligheter. - Jens Lysøe Om rapporten Rapporten inneholder en gjennomgang av markedsutsiktene for elektromarkedet samt prognoser for byggemarkedene i perioden , for både nybygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst. Dermed får vi fram endringer i produksjonsvolumet. Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de tekniske fagene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er beheftet med noe større usikkerhet. Rapporten begynner med en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi, etterfulgt av byggemarkedsprognoser, før vi gir et anslag på utviklingen i markedet for elektroarbeider. Rapporten samler også en del relevant statistikk for bygg- og anleggsnæringen, bl.a. lønnsutvikling og arbeidsmarkedsstatistikk for de tekniske fagene. Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 2

4 Norsk økonomi Siden finanskrisen har norsk økonomi vært i en moderat oppgangskonjunktur, i hovedsak drevet av sterk vekst i petroleumsinvesteringene. Det kraftige oljeprisfallet i fjor høst fremskyndet en forventet nedgang i petroleumsinvesteringene. Dermed står norsk økonomi overfor en nødvendig omstillingsfase, som vil føre til at todelingen i økonomien reverseres de neste årene. Foreløpig har ikke oljebremsen gitt nevneverdige utslag, hverken i produksjon eller i arbeidsmarkedet, men veksten i norsk økonomi ligger an til å bli lavere enn tidligere ventet på kort sikt. Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Oljeprisen falt betydelig gjennom andre halvdel av 2014, og pris per fat nordsjøolje er omtrent halvert fra samme tid i fjor. Nedgangen i oljeprisen (og forventningene til fremtidig oljepris) har ført til betydelige kutt i planlagte investeringer på norsk sokkel. Nedgangen i investeringene de nærmeste årene begrenses noe av store funn i Johan Sverdrup-feltet, som det vil være lønnsomt å bygge ut selv med dagens lave oljepris. Fastlandsøkonomien må likevel belage seg på lavere etterspørsel fra sokkelen, og spesielt Vestlandet får merke stemningsskiftet i olje- og gassrelaterte næringer. Hvor store ringvirkningene blir for resten av økonomien, vil avhenge av hvor lenge oljeprisen forblir ved dagens nivåer, eller hvor raskt norsk næringsliv klarer å omstille seg. Den hittil viktigste driveren i norsk økonomi vil uansett gå over til å virke negativt på BNP-veksten fremover. Som en konsekvens av svakere vekstutsikter, har renteforventningene falt og den importvektede kronekursen svekket seg med rundt 20 % over de siste to årene. Dette har styrket norske bedrifters konkurranseevne i både eksport- og hjemmemarked, og bidrar til at todelingen i norsk næringsliv blir mindre markert. Næringsinvesteringene på fastlandet ventes å ta seg opp gjennom prognoseperioden, i takt med tradisjonell eksport, men ikke nok til å gjøre opp for fallet i petroleumsinvesteringene. Veksten i fastlandsøkonomien ventes å bli på beskjedne 1,1 % i år, før den tar seg opp til 2,2 % i 2016 og 2,4 % i Det er dermed ikke utsikter til noe sterk lavkonjunktur i norsk økonomi på kort sikt, til tross for oljebremsen, men vekstutsiktene er klart nedjustert fra tidligere. Omslaget markerer sannsynligvis starten på en langvarig omstilling for norsk økonomi vekk fra olje- og gass, og over til annen virksomhet med en lønnsomhet mer på linje med næringsliv i andre europeiske land. Også statens inntekter blir lavere enn tidligere som følge av lavere oljepriser. I tillegg til at overføringene til petroleumsfondet blir lavere, er det også svært usikkert om den fremtidige realavkastningen av fondet kan forsvare en handlingsregel som over tid tillater uttak på opptil 4 % av fondskapitalen. Dette begrenser for så vidt ikke finanspolitikken nevneverdig på kort sikt, men kan bety mer måtehold i kommende statsbudsjetter. Prognosene for konsum og investeringer i offentlig forvaltning peker likevel i retning av svakt ekspansive impulser fra det offentlige de nærmeste årene. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 3

5 Utsikter til markert lavere sysselsettingsvekst gir grunn til å vente økende arbeidsledighet. Presset i arbeidsmarkedet vil dermed avta, og lønnsveksten ventes å komme ned til rundt 3 %. Svakere sysselsettingsvekst vil trolig også innebære lavere arbeidsinnvandring og dermed lavere befolkningsvekst. Selv om økt importert inflasjon (grunnet svakere krone) demper reallønnsveksten på kort sikt, vil videre nedgang i rentene sørge for fortsatt bra vekst i husholdningenes disponible inntekter. Husholdningene har merket seg stemningsskiftet i olje- og gassvirksomheten og de negative konsekvensene for norsk økonomi, men økende boligpriser og fortsatt god jobbsikkerhet for de fleste sørger for at sparingen bare øker moderat i år. Husholdningenes forbruksvekst ventes å ligge i overkant av 2 % i prognoseperioden, mens den til sammenligning har vært 3,3 % i gjennomsnitt i perioden Tabellen viser makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi med prognoser tom. 2018, hentet fra Statistisk sentralbyrås Økonomiske analyser 1/15 fra 12. mars Makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi Årlig endring i prosent der annet ikke fremgår Prognoser Bruttonasjonalprodukt -1,6 0,6 1,0 2,7 0,7 2,2 0,9 1,7 1,9 2,2 Fastlands-Norge -1,6 1,8 1,9 3,8 2,3 2,3 1,1 2,2 2,4 2,7 Privat konsum 0,0 3,8 2,3 3,5 2,1 2,1 2,1 2,2 2,4 2,3 Offentlig konsum 4,1 2,2 1,0 1,6 1,7 2,5 2,5 2,4 1,8 2,5 Bruttoinvestering i fast realkapital -6,8-6,6 7,4 7,6 6,8 1,2-3,6 1,1 3,5 3,2 Utvinning og rørtransport 3,3-8,9 11,3 15,1 17,1 0,0-15,9-8,1-2,3-0,1 Fastlands-Norge -10,4-6,4 5,0 7,4 2,9 1,8 1,4 4,2 5,3 3,9 Næringer -18,4-9,5 1,1 10,5-1,1 0,3 1,5 4,8 4,5 4,8 Bolig -8,1-1,6 17,0 10,9 6,4-1,6-2,2 3,2 4,1 1,9 Offentlig forvaltning 7,7-4,8 1,1-1,8 6,5 8,5 5,1 4,3 7,9 4,4 Eksport -4,1 0,7-0,8 1,4-3,0 1,7 1,7 1,7 1,6 2,0 Råolje og naturgass -1,6-6,9-5,6 0,5-7,6 0,9-0,5-0,1-0,2 0,3 Tradisjonelle varer -8,0 3,3-0,1-0,2 1,0 2,7 5,1 3,8 3,8 3,9 Import -10,0 8,3 4,0 3,1 4,3 1,6 1,8 2,8 1,3 2,6 Sysselsatte personer -0,5-0,5 1,5 2,1 1,2 1,1 0,2 0,3 1,0 1,0 Arbeidsledighetsrate (nivå) 1) 3,2 3,6 3,3 3,2 3,5 3,5 3,9 4,1 3,9 3,8 Årslønn 4,2 3,7 4,2 4,0 3,9 3,1 2,9 3,1 3,1 3,4 Konsumprisindeksen (KPI) 2,1 2,5 1,2 0,8 2,1 2,0 2,3 2,0 1,7 1,7 Reallønn 2,1 1,2 3,0 3,2 1,8 1,1 0,6 1,1 1,4 1,7 Husholdningenes disponible realinntekt 3,2 2,3 4,1 4,5 2,8 2,5 2,1 2,8 2,6 2,5 Husholdningenes sparerate (nivå) 5,5 4,3 6,2 7,6 7,5 8,3 8,5 8,9 9,0 9,2 Pengemarkedsrente (nivå) 2,5 2,5 2,9 2,2 1,8 1,7 1,1 1,0 1,2 1,5 Utlånsrente, banker (nivå) 2) 4,0 3,4 3,6 3,9 4,0 3,9 3,3 3,0 3,1 3,3 NOK per euro (nivå) 8,7 8,0 7,8 7,5 7,8 8,4 8,5 8,3 8,3 8,3 Driftsbalansen i prosent av BNP 10,7 11,2 12,7 13,9 10,5 8,7 5,2 5,3 5,9 6,0 Pengemarkedsrente, euro (nivå) 1,2 0,8 1,4 0,5 0,2 0,2 0,1 0,1 0,3 0,4 Råoljepris i kroner (nivå) 3) ) Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen. Kilde: SSB, 12. mars 2) Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, banker tom Rammelån med pant i bolig fra ) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 4

6 Byggemarkedet Det samlede volumet i byggemarkedet vokste så vidt i 2014, med marginale 0,1 %. Det ligger an til bedre vekst i år, der vekst i alle de fire delsegmentene fører til at den totale byggeaktiviteten forventes å øke med 3,2 %. Eventuell prisvekst vil sørge for at omsetningsveksten blir enda høyere. Volumveksten fortsetter i 2016 og 2017, men i moderat tempo om lag 2,1 % i 2016 og 1,8 % i lavere oljeinvesteringer ventes å dempe etterspørselen etter næringsbygg fremover. Igangsettingen av private næringsbygg har i tillegg vært relativt høy de foregående årene, og vi ventet en nedgang allerede før oljeprisfallet i fjor høst. Vi venter at det vil bli igangsatt ca. 4,68 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i 2015, en nedgang på 0,3 % fra nivået i ROTmarkedene ser ut til å ha gode tider i møte. Vi venter at ROT-bolig vil vokse med ca. 3 % i 2015, altså lik vekst som i fjor, mens ROT-yrkesbygg trolig vil vokse med ca. 4 % i år, som er litt lavere enn i fjor. I år vil ROT-markedene bli preget av reparasjonsarbeider etter unormalt mye uvær i vinter. Ifølge Finans Norge har det i 1. kvartal 2015 allerede blitt utbetalt større erstatningsbeløp etter naturskader på bygg enn det ble i hele fjor. Vi deler byggemarkedet i 4 segmenter: nye boliger, ROT boliger, nye yrkesbygg og ROT yrkesbygg. Nye yrkesbygg har siden 2005 vært det største delmarkedet, men i 2014 ble det utlignet av ROT yrkesbygg - som også utgjorde 27 % av det totale byggemarkedet. Verdien av byggemarkedene, dvs. de totale investeringene, var på rundt 276 mrd. kr i I år venter vi at denne summen øker til 285 mrd. kr. Eventuell prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som altså viser volumøkning. Ifølge SSBs byggearealstatistikk falt igangsettingen av boliger med 10 % i 2014 sammenlignet med Prognosesenterets egne registreringer av Boligprodusentenes medlemmer viser at faktisk igangsetting falt med 8 % i Det siste halvåret har den negative trenden snudd, både salg av nye boliger og igangsetting har hatt god vekst flere måneder på rad. Nivået i begynnelsen av fjoråret var svært lavt, og de siste måneders sterke veksttall kan dermed ses på som en normalisering av aktiviteten i nyboligmarkedet. Vi venter at det blir igangsatt rundt boliger i 2015, som gir en økning på 4,6 % fra For yrkesbygg ser det ikke like lyst ut. Ringvirkningene fra Oslo-regionen (Oslo, Akershus og Østfold) utgjør om lag ¼ av totalmarkedet, og er som regel mest sensitiv for endringer i makroøkonomien. Rogaland ventes noe svakere utvikling fremover enn resten av landet. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 5

7 Nye boliger Etter en treg start på 2014, tok salg og igangsetting seg brukbart opp igjen i 2. halvår. Det samme gjorde bruktboligprisene, som i februar 2015 var 8,7 % høyere enn for et år siden. Gjennomsnittsprisen i 2014 ble likevel ikke mer enn 2,3 % høyere enn i 2013, på grunn av det lave inngangsnivået til Til tross for positiv utvikling gjennom fjoråret, sørget svakt nyboligsalg høsten 2013 for at både registrerte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting falt med om lag 10 % i 2014 fra året før. Nedgangen var først og fremst en konsekvens av strammere finansielle rammevilkår, og ble forsterket av et omslag i markedssentimentet høsten Markedet for nye boliger omfatter kun nye helårsboliger, og deles i eneboliger, småhus og leiligheter. Målt i antall boliger utgjør leiligheter rundt halvparten av nyboligmarkedet, mens eneboliger og småhus står for om lag en fjerdedel hver. Målt i kroner er derimot markedet for nye eneboliger betydelig større enn markedet for nye småhus. Markedet for nye leiligheter og småhus svinger som regel mer enn markedet for nye eneboliger, ettersom prosjektmarkedet er mer sensitivt for endringer i markedsutsiktene. Dette er fordi igangsetting ofte avhenger av forhåndssalg, og kravet til andel forhåndssolgte enheter vanligvis øker i usikre tider. Byggingen av nye eneboliger foregår i større grad i egenregi, og påvirkes mindre av konjunktursituasjonen. Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Det ble registrert igangsettingstillatelser til nye boliger i 2014, ned fra i Det var i hovedsak markedet for nye leiligheter som gikk tilbake. Oslo, Agderfylkene, Rogaland og Møre og Romsdal skilte seg ut med negativt fortegn i Oslo falt igangsettingstillatelser til nye leiligheter fra om lag i 2013 til i I Trøndelag og Nord- Norge ble det derimot registrert relativt høye nivåer for igangsettingstillatelser til boliger. Verdien av boligproduksjonen i 2014 var på 61,5 mrd. kroner (ekskl. mva.), ned 9 % fra 2013 i faste priser. Vi går inn i 2015 med sterk prisvekst og høy omsetningstakt i bruktboligmarkedet. Boligetterspørselen drives av lave renter, økende reallønninger, høy befolkningsvekst i byene og sentralisering. Arbeidsledigheten er lav, og andelen husholdninger som oppgir at de planlegger å kjøpe bolig er høy, selv om en del er bekymret for utviklingen i norsk økonomi. Bankene ligger nå godt an til å oppfylle de nye kapitaldekningskravene, og utlånsrentene er på vei ned. På tilbudssiden oppgir færre byggebedrifter at de har kapasitetsproblemer enn tidligere, og det er tegn til økende produktivitet. Det politiske fokuset på flaskehalsene i boligproduksjonen tiltar, samtidig som økende infrastrukturinvesteringer kan lette litt på presset i dagens bo- og arbeidsregioner. Det er dermed mye som tyder på at boligbyggingen vil ta seg opp igjen etter nedgangen i fjor, men det er likevel noen mørke skyer i horisonten. For det første er vekstutsiktene for norsk økonomi betydelig nedjustert fra tidligere, som følge av oljeprisfallet. Økende investeringer i olje- og gassutvinning har lenge vært den viktigste driveren for veksten i fastlandsøkonomien, men investeringene er ventet å falle i 2015 og Styringsrenta senkes, krona er svak og tradisjonell eksport ventes å ta seg opp, men det er neppe nok til motvirke ringvirkningene fra lavere etterspørsel fra sokkelen. Selv om det ikke er ventet noen dyp og langvarig nedgangskonjunktur og petroleumsinvesteringene på ingen måte ventes å bli lave absolutt sett, vil etterspørselen etter nye boliger kunne gå en del ned i de regionene som rammes hardest av lavere aktivitet i oljeleverandørnæringene. For å dempe gjeldsveksten i husholdningssektoren utreder myndighetene nå tiltak for å stramme inn bankenes utlånspraksis, blant annet for å redusere omfanget av spekulasjon i boligmarkedet og hindre oppbygging av finansielle ubalanser. Hensiktene er April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 6

8 gode, men en innstramming i tråd med Finanstilsynets forslag kan føre til en ny runde med fallende boligpriser og nedgang i boligbyggingen, avløst av sterk boligprisvekst igjen når tiltakene en gang reverseres. Vi har ikke lagt til grunn en kraftig innstramming i kredittilgangen i prognosene, men det er altså en viss sannsynlighet for at det kan komme. prognoserapport, men også økte offentlige tilskudd til studentboliger bidrar til oppjusteringen. Prognosene for bl.a. Rogaland er derimot tatt en del ned fra forrige gang, grunnet lavere aktivitet i olje og gassrelatert næringsliv i regionen. Kravene til boligprodusentenes garantistillelse representerer et tredje usikkerhetsmoment, spesielt når det gjelder tilbudet av nye eneboliger og småhus. Boligbyggerne må i dag stille garantier tilsvarende 5 % av salgssummen i fem år, hvilket er en kraftig innskjerping i forhold til tidligere krav. De «nye» kravene har riktignok vært i kraft i noen år, men virkningen har kommet gradvis. Utbyggere som er i ferd med å bruke opp garantirammene de har fått av sine banker, må i større grad enn tidligere takke nei til oppdrag. Det har kommet noen forenklinger i TEK10 som gjelder fra og med Blant annet innføres det unntak for tilgjengelighetskrav på halvparten av ett- og toromsleilighetene på 50 kvm eller mindre. Videre har regjeringen gått inn for en prøveordning i noen fylker der alle innsigelser til kommunale arealplaner skal samles hos fylkesmannen. Der skal de ulike interessene veies opp mot hverandre og deretter overleveres kommunene i én felles uttalelse på vegne av staten. En samordning av innsigelser vil kunne redusere både reguleringsrisiko og behandlingstid i planprosessene. Disse forenklingene vil kunne ha en positiv effekt på igangsettingen i år. I sum peker indikatorene for aktiviteten i nyboligmarkedet i retning av økt boligbygging i prognoseperioden. Til tross for utsikter til noe svakere bidrag fra økonomiske og demografiske etterspørselsdrivere, legger vi til grunn at det er etterspørsel nok til å bygge minst boliger i året i prognoseperioden. Flaskehalser på tilbudssiden vil imidlertid fortsatt begrense boligbyggingen, og vi venter derfor at det vil bli igangsatt rundt boliger i 2015, i 2016 og i Investeringene i nye boliger ventes å stige med 2,5 % i 2015, 4 % i 2016 og 3 % i 2017, målt i faste priser. Prognosene for igangsettingen av boliger i 2015 har blitt oppjustert med enheter fra høstrapporten. Noe skyldes utsikter til raskere opphenting i leilighetsmarkedet i Oslo enn vi la til grunn i forrige Nye yrkesbygg Etter flere år med relativt høy igangsetting av yrkesbygg, mellom 4,9 og 5 mill. kvm i året, falt igangsettingen til 4,67 mill. kvm i I 2014 ble det igangsatt ca. 4,69 mill. kvm yrkesbyggareal, en økning på kun 0,4 % fra året før. Prognosesenteret venter at lavere igangsetting av private næringsbygg i år vil føre til at det totalt blir igangsatt rundt 4,68 mill. kvm med yrkesbyggareal i 2015 en nedgang på 0,3 % fra Igangsettingen av offentlige bygg økte med 9 % i 2014, private næringsbygg med 2 %, mens igangsettingen av husholdningsbygg falt med 7 % det samme året. Nedgangen i husholdningsbygg kan ses i sammenheng med nedgangen på 10 % i igangsettingen av boliger. Verdien av fjorårets igangsatte yrkesbyggareal er estimert til 75,7 mrd. kr, som gir en vekst på 2,4 % fra 2013, målt i faste priser. Investeringene i nye yrkesbygg totalt, dvs. verdien av produksjonen, er for 2014 anslått til 74,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,3 % fra året før, målt i faste priser. Styringsrenten har blitt redusert til 1,25 % siden forrige rapport, kronen er fortsatt relativt svak og tradisjonell eksport ventes å gradvis ta seg opp - men det ser ikke ut til å være nok til å motvirke ringvirkningene fra lavere etterspørsel fra sokkelen. Det er viktig å påpeke at petroleumsinvesteringene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, og at nedgangen i år kommer April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 7

9 etter et rekordhøyt nivå i fjor. Selv om det ikke er ventet noen omfattende og langvarig nedgangskonjunktur, vil etterspørselen etter nye private næringsbygg reduseres en del i de regionene som rammes hardest av lavere aktivitet i oljeleverandørnæringene. Igangsettingen av private næringsbygg har i tillegg vært relativ høy de foregående årene, og vi la til grunn en nedgang allerede før oljeprisfallet i fjor høst. Ettersom nedgangen i igangsatt areal ventes å bli størst for byggtyper med noe høyere kvadratmeterpris enn gjennomsnittet for yrkesbygg i alt, er verdien av igangsatt areal ventet å falle noe mer enn igangsettingen målt i kvm i hele prognoseperioden. Vi venter 1,2 % nedgang i verdien av igangsatt yrkesbyggareal i år. For 2016 og 2017 venter vi hhv. 0,8 og 1,1 % nedgang i verdien. Investeringene i nye yrkesbygg i alt ventes derimot å øke med 3,1 % i år og 0,2 % i 2016, før de går ned med 0,9 % i Verdien av igangsatt areal og investeringene utvikler seg forskjellig fra hverandre, fordi investeringene måler verdien av nybyggproduksjon i et enkelt år, inkludert arbeider på bygg som har blitt igangsatt tidligere år. Blant fylkene er det Rogaland som har hatt størst endring siden høstrapporten, prognosen for igangsatt areal til yrkesbygg i Rogaland i 2015 har blitt nedjustert med 45 kvm. Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. På bakgrunn av prosjektinformasjon venter vi derimot god vekst i både igangsettingen og investeringene i offentlige bygg i Flere store kulturbyggprosjekter i Oslo bidrar til økt igangsetting i år, men ellers blir det en liten nedgang for offentlige bygg de neste to årene fra 2015-nivået. Offentlig økonomi er solid, og vi legger til grunn at det offentlige kan øke sin etterspørsel etter nybygg (samt renoverings- og vedlikeholdsarbeider) dersom utviklingen i norsk økonomi og byggeaktiviteten skulle bli markant svakere enn ventet. Vi venter at igangsettingen av boliggarasjer tar seg sakte men sikkert opp gjennom hele prognoseperioden, i takt med forventninger om økt boligbygging, mens vi venter kun små endringer i igangsettingen av fritidsbygg. Kombinasjonen av prosjektinformasjon og utviklingen i de mest sentrale etterspørselsdriverne for yrkesbyggmarkedet gjør at vi totalt venter nedgang i igangsettingen av yrkesbygg hvert år i prognoseperioden. Vi venter at det vil bli igangsatt ca. 4,68 mill. kvm med nytt yrkesbyggareal i 2015, som er en nedgang på 0,3 % fra nivået i I 2016 og 2017 venter vi en igangsetting på hhv. 4,65 (-0,5 %) og 4,63 mill. kvm (-0,5 %). ROT-bolig Reparasjoner etter naturskader ser ut til å få stadig større betydning for dette markedet. Slike reparasjoner bidro til god vekst i ROT-boligmarkedet også i fjor. Prognosesenteret har estimert at dette markedet vokste med ca. 3 % i 2014, og verdien av markedet er anslått til 67 mrd. kr. det samme året. ROT-boligmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på eldre boliger. Våre beregninger av markedets størrelse og årlig vekst er basert på en kombinasjon av kvartalsvise undersøkelser av ROT-boligmarkedet i regi av Prognosesenteret, årlig endring i husholdning- April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 8

10 enes egenkapitalfinansierte utgifter (SSB) og egne beregninger av verdien av reparasjoner etter naturskader (med statistikk fra Finans Norge). Vi venter at ROT-boligmarkedet vil vokse med ca. 3 % i år, altså like stor vekst som i fjor. I 2016 og 2017 venter vi hhv. 2 og 2,5 % vekst. Variasjonene i ROT-prognosene for fylker og boligtyper er basert på boligmassens ulike størrelse og alderssammensetning i de forskjellige fylkene. Vi venter størst vekst for leiligheter samtlige år i prognoseperioden. Blant fylkene er det ventet størst vekst i Rogaland alle tre årene. ROT-boligmarkedet vil fortsatt være størst (i absoluttverdi) i Oslo-regionen, der de årlige investeringene står for ca. ¼ av totalmarkedet. Svakere utsikter for norsk økonomi vil kunne svekke veksten i ROT-boligmarkedet i år, men en økende tendens for naturødeleggelser har motsatt effekt. Også andre forhold, som fortsatt fokus på energiøkonomisering, fortsatt vekst i privat konsum og fortsatt like stor begeistring for interiør blant norske husholdninger, trekker i positiv retning. Vi venter at gjennomsnittlig årlig vekst i markedet for ROT-arbeider vil være noe høyere de neste årene enn det som hittil har vært vanlig etter årtusenskiftet, anslagvis 3 % mot tidligere vel 2 %. Pga. store variasjoner i naturskadeomfanget vil faktisk årlig vekst variere mye rundt denne trenden. En økning på 6 % i ordrereservene for ROT-bolig ved utgangen av 4. kvartal 2014 (sammenlignet med 4. kvartal 2013), tyder på at veksten i ROT-markedet i 2015 kanskje kan bli sterkere enn trendveksten på 3 %. En annen faktor som indikerer det samme, er at størstedelen av erstatningsbeløpene for naturskader på bygg som ble registrert i 2014, kom i 4. kvartal. Dette betyr at en stor del av reparasjonsarbeidene etter disse skadene sannsynligvis kommer i I tillegg er det i år større fokus på utbedring av eksisterende boliger (kontra oppføring av nye boliger) i tildelingskriteriet for Husbankens grunnlån. Alle disse argumentene bidrar positivt til utviklingen i markedet i Imidlertid vil veksten bli noe dempet av svakere makroøkonomiske utsikter, og det er usikkerhet knyttet til hvordan husholdningene vil tilpasse seg til endringene i norsk økonomi. ROT-yrkesbygg Som for ROT-bolig vil potensielt økt naturskadeomfang øke trendveksten i dette markedet, selv om effekten kanskje blir noe mindre enn i ROT-boligmarkedet. Yrkesbygg har gjennomgående mer bestandige byggematerialer enn boliger, som ofte er trehus. ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på eldre yrkesbygg. I 2014 har vi anslått verdien av ROTmarkedet for yrkesbygg til ca. 72 mrd. kr. Dette tilsvarer en årlig vekst på ca. 5 % i forhold til Utviklingen i ROT-markedet for det private næringslivets bygningsmasse, bestemmes i store trekk av konjunkturutviklingen. Konjunkturene styrer viktige drivere i dette markedet, som næringslivets lønnsomhet, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle endringer i næringslivet etc. Av faktorer som ikke er direkte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne bygningsmasse trenger naturlig nok mindre av renoverings- og vedli- April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 9

11 keholdsarbeider enn en gammel bygningsmasse. Offentlige tiltak for å redusere for eksempel energibruken i bygninger vil også påvirke dette markedet. Prognosen for 2016 er nedjustert fra 3 % til 2,5 %, på grunn av den oppjusterte veksten for SSBs ordrestatistikk ved utgangen av 4. kvartal 2014 viste at ordrereservene for ROT-yrkesbygg økte med 16 % sammenlignet med samme kvartal året før. SSBs produksjonsindeks for bygg og anlegg viser bl.a. utviklingen i produksjonsvolumet for renovering av bygg. Indeksen viste at samlet ROT-produksjon (ikke fordelt på boliger og yrkesbygg) var 8,6 % høyere i 2014 enn i Dette tar vi også i betraktning i våre analyser av markedet. Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg grunnet mangelfullt datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 9-10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 7-8 mrd. kroner. Utsiktene for norsk økonomi er noe svakere enn vi la til grunn i forrige rapport, men allikevel har noen av de viktigste driverne utviklet seg til fordel for ROT-yrkesbyggmarkedet. Vi venter at aktiviteten skal øke år for år i prognoseperioden. Omfanget av reparasjonsbehov etter naturskader er fortsatt det største usikkerhetsmomentet i prognosene. I 1. kvartal 2015 er registrerte erstatningsbeløp for naturskader på bygg allerede høyere enn for 2014 totalt, slik at vi venter en dobling i produksjon av reparasjonsarbeider etter naturskader i år sammenlignet med i fjor. Rentenivået er lavere enn det var i høst, og det er utsikter til ytterligere rentekutt i år. Dette vil stimulere ROTmarkedet. Prognosen for samlet vekst blir dermed 4 % i år. For 2016 venter vi 2,5 % årlig vekst målt i faste priser, og 3 % for Dette er omtrent lik gjennomsnittet for de siste 10 årene. Prognosen for 2015 er økt med ett prosentpoeng sammenlignet med høstrapporten, dvs. fra 3 % til 4 %. Hovedårsaken er lavere rentenivå enn i september, da høstrapporten ble skrevet, og rekordhøye registrerte erstatningsbeløp for naturskader på bygg. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 10

12 Tabeller Antall igangsatte boliger, fordelt på boligtype Enebolig Småhus Leilighet I alt Endring å/å ,4 % ,4 % 2008* ,5 % ,3 % ,1 % ,2 % ,8 % ,9 % ,5 % ,6 % ,8 % ,4 % Kilde: Prognosesenteret * Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet, grunnet store avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting. Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg I alt Endring å/å ,2 % ,2 % ,9 % ,7 % ,5 % ,2 % ,0 % ,6 % ,4 % ,3 % ,5 % ,5 % Kilde: Prognosesenteret ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2014-priser Enebolig Småhus Leilighet Total Endring å/å ,0 8,0 6,4 57,3 4,8 % ,2 8,4 7,2 59,8 4,4 % ,1 8,7 7,4 61,2 2,3 % ,0 8,4 6,8 59,2-3,2 % ,6 8,6 7,1 60,3 1,7 % ,4 8,8 7,3 61,5 2,0 % ,8 9,2 7,6 64,6 5,1 % ,8 9,2 7,6 64,6 0,1 % ,3 9,5 7,9 66,7 3,2 % ,6 9,8 8,2 68,7 3,0 % ,6 10,1 8,5 70,1 2,0 % ,7 10,4 8,8 71,8 2,5 % Kilde: Prognosesenteret April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 11

13 ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2014-priser Private næringsbygg Offentlige bygg I alt Endring å/å ,3 18,6 55,9-0,1 % ,0 19,7 59,6 6,7 % ,8 20,1 59,9 0,4 % ,9 27,3 66,2 10,5 % ,3 26,4 65,7-0,8 % ,1 26,9 67,0 2,0 % ,5 28,6 71,0 6,0 % ,5 28,1 69,6-2,0 % ,7 29,4 73,1 5,0 % ,5 30,5 76,0 4,0 % ,7 31,2 77,9 2,5 % ,2 32,0 80,2 3,0 % Kilde: Prognosesenteret Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi, mrd. NOK, faste 2014-priser Nye boliger (investeringer) Nye yrkesbygg (investeringer) ROT boliger ROT Yrkesbygg Totalt Endring å/å ,9 69,4 57,3 55,9 254,5 7,7 % ,4 81,6 59,8 59,6 273,4 7,4 % ,4 90,0 61,2 59,9 261,5-4,4 % ,5 76,3 59,2 66,2 243,2-7,0 % ,5 76,9 60,3 65,7 248,4 2,2 % ,1 78,7 61,5 67,0 265,3 6,8 % ,9 78,1 64,6 71,0 277,6 4,7 % ,6 73,4 64,6 69,6 275,2-0,9 % ,5 74,4 66,7 73,1 275,7 0,1 % ,0 76,7 68,7 76,0 284,4 3,2 % ,6 76,8 70,1 77,9 290,4 2,1 % ,5 76,1 71,8 80,2 295,7 1,8 % Kilde: Prognosesenteret April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 12

14 Mrd kroner NELFO - Markedsrapport 1. halvår 2015 Elektromarkedet Samlet verdi av elektroarbeider er anslått til 56,4 mrd. kroner i 2014 en vekst på 3,5 % fra 2013, målt i faste priser. Sterk vekst i offshore-elektro de siste tre årene ble avløst av utflating i fjor, og fallende petroleumsinvesteringer gir grunn til å vente nedgang i elektroarbeider tilknyttet bygging og vedlikehold av plattformer og skip fremover. Sterk vekst i investeringene i kraft- og energianlegg ventes derimot å bidra positivt til etterspørselen etter elektroarbeider. Det samme vil økt byggeaktivitet, og det er i hovedsak elektroarbeider tilknyttet ROT som vil trekke opp. Vi venter en vekst i elektromarkedet på rundt 2 % årlig mellom , målt i faste priser. Elektromarkedet. Mrd kroner Bygg Offshore Andre anlegg Ifølge NELFOs ISO entrepriseindekser for elektroarbeider steg kostnadene med i gjennomsnitt ca. 5,3 % i fjor dersom kostnadsøkningen ble tatt ut i økte priser, steg samlet omsetning tilknyttet elektroarbeider med om lag 8,8 % i Veksten i elektroarbeider tilknyttet anlegg økte mer enn for offshore og bygg. Lavere igangsetting av yrkesbygg i 2013, og boliger i 2014, sørget for nedgang i elektroarbeider tilknyttet nybygg i fjor (-2 %), mens veksten for ROT-relatert elektro var rimelig god (+4,5 %) Kilde: Prognosesenteret Anslagene for elektroarbeider er basert på forventet utvikling i relevante bygge-, anleggs- og offshoremarkeder. For bygg er elektroandelen av investeringene beregnet med utgangspunkt i spørreundersøkelser rettet mot entreprenørene, mens elektroandelen i anlegg og offshore er kvalitativt satt og holdt konstant over tid. Andre anlegg; 3,8 mrd; 7 % Elektromarkedet 2014, fordelt på arbeidstyper Ekomanlegg 7,0 mrd 12 % Offshore (skip og platformer) 11,4 mrd 20 % Kraft-/ energianlegg Ekomanlegg Kraft- /energianlegg 7,4 mrd 13 % Bygg 26,8 mrd 48 % Fjorårets kraftige oljeprisfall vil føre til nedgang i petroleumsinvesteringene de nærmeste årene, og leverandørnæringene gjennomfører for tiden betydelige nedskjæringer. Dette går utover både bygging av nye plattformer og skip, og antakeligvis også vedlikeholdet på kort sikt. Markedet for offshore-elektro ventes derfor å falle i prognoseperioden. For anleggsrelatert elektro ventes økende investeringer i kraft- og energianlegg å gi bra vekst i prognoseperioden spesielt linjeinvesteringene er ventet å øke mye. Det samme gjelder elektro tilknyttet vei som følge av nye EUkrav skal rundt 200 tunneler oppgraderes for om lag 1 mrd. kroner innen 2019, og en god del av dette vil gå til lys, automasjon og ventilasjon. Elektromarkedet for bygg, 2014 ROT yrkesbygg 8,3 mrd 31 % Nye yrkesbygg 7,8 mrd 29 % Nye boliger 3,5 mrd 13 % Kilde: Prognosesenteret ROT bolig 7,1 mrd 27 % Kilde: Prognosesenteret Til tross for svakere vekstutsikter for norsk økonomi, ventes boligbyggingen å ta seg opp i løpet av prognoseperioden. Igangsettingen av private næringsbygg, som er av større betydning for elektromarkedet tilknyttet bygg, ventes derimot å gå ned. Volumet av April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 13

15 elektroarbeider tilknyttet ROT ventes å vokse med rundt 3 % i snitt mellom 2015 og I sum ventes elektro tilknyttet bygg å stige med rundt 2 % årlig i prognoseperioden. Blant andre forhold som kan påvirke etterspørselen etter elektroarbeider i prognoseperioden, finner vi installasjon av intelligente strømmålere (AMS/smart grid), som til sammen kan innebære investeringer på 5-10 mrd. kroner frem til Økt utbygging av ladestasjoner for elbiler kan også gi et betydelig bidrag, spesielt dersom EUs strategi for alternativ drivstoff, kalt «Clean Power for transport», også blir implementert i EØS-samarbeidet. I tillegg jobbes det for å få innført subsidieordninger i form av skattefradrag for arbeidskostnader i forbindelse med både energirenovering og tilgjengelighetstilpasning av boliger. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 14

16 Tabeller Tabellen under viser utviklingen i elektroarbeider tilknyttet bygg (nybygg + renovering/vedlikehold), der tallene viser kostnader tilknyttet på sterk- og svakstrøm samlet, målt i faste priser (ekskl. mva.). Elektromarkedet tilknyttet bygg (ekskl. primærnæringsbygg) per fylke, mill NOK, faste 2014-priser Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge Prosentvis endring å/å -4,4 % 6,9 % -1,7 % 1,7 % 2,7 % 1,9 % 1,8 % Kilde: Prognosesenteret Elektromarkedet totalt fordelt på segment. Mrd NOK Endring 15/14 Endring 16/15 Endring 17/16 Bygg 23,9 24,6 26,3 25,8 26,3 27,0 27,5 28,0 2,7 % 1,9 % 1,8 % Primærnæringsbygg 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 1,4 % 0,9 % 1,1 % Kraft-/energianlegg 5,7 6,7 6,7 7,0 7,4 9,2 10,1 10,6 23,0 % 10,4 % 4,8 % Ekomanlegg 4,9 5,4 5,8 6,1 6,6 6,9 7,1 7,3 4,0 % 3,5 % 2,8 % Andre anlegg 3,3 3,3 3,6 3,8 4,1 4,3 4,4 4,5 3,7 % 1,5 % 3,4 % Skip og offshore 6,8 8,6 9,9 11,2 11,4 9,8 9,0 8,8-14,2 % -7,7 % -1,9 % Elektroarbeider i alt 45,1 49,1 52,8 54,5 56,4 57,6 58,6 59,8 2,2 % 1,8 % 2,0 % Kilde: Prognosesenteret April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 15

17 Kalkulasjonspriser for tekniske fag Tabellene nedenfor viser tekniske fag sin andel av kalkulasjonspris per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper, samt endring i kalkulasjonsprisene fra foregående år. Kalkulasjonspriser for årene 1998, 2011, 2012, 2013 og 2014 er hentet fra Holte kalkulasjonsnøkkel. Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering, og går ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen). Kolonnen lengst til høyre i tabellene under viser årlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per kvm for de ulike kostnadskomponentene, som inkluderer både endringer i vareforbruk og priser. Eksempel 1: Enebolig i skrått terreng (2 etasjer, ca 130 kvm BTA ) %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader ,4 % Fordeling på fag*: Bygning 73 % 73,6 % 73,5 % 72,9 % 72,9 % 3,3 % Tekniske installasjoner: 27 % 26,4 % 26,5 % 27,1 % 27,1 % 3,5 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 11,7 % 11,6 % 11,8 % 11,7 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 2 % 2,1 % 2,1 % 2,2 % 2,1 % 1,8 % Elektro 12 % 8,2 % 8,4 % 8,6 % 8,8 % 5,8 % Tele & Automatisering 3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 2,6 % 5,7 % Andre installasjoner (f.eks. pipe) 3 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,2 % Eksempel 2: Boligblokk, oppgang (6 etasjer, 35 seksjoner, ca kvm BTA) %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader ,2 % Fordeling på fag*: Bygning 82 % 71,1 % 71,2 % 70,7 % 70,7 % 3,3 % Tekniske installasjoner: 18 % 28,9 % 28,8 % 29,3 % 29,3 % 3,0 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 5 % 11,6 % 11,7 % 12,1 % 12,0 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 3 % 2,4 % 2,4 % 2,5 % 2,5 % 2,0 % Elektro 6 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,7 % 6,0 % Tele & Automatisering 2 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,5 % 5,7 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 2 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,6 % 0,0 % Eksempel 3: Kontorbygg (3 etasjer, ca kvm BTA, 64 arbeidsplasser) %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader ,9 % Fordeling på fag*: Bygning 66 % 64,7 % 64,1 % 62,6 % 62,2 % 1,2 % Tekniske installasjoner: 34 % 35,3 % 35,9 % 37,4 % 37,8 % 3,1 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 3 % 8,2 % 8,3 % 8,6 % 8,6 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 11 % 9,4 % 9,5 % 10,0 % 10,0 % 2,0 % VVS Sprinkler 2 % 2,1 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 1,8 % Elektro 12 % 8,5 % 8,9 % 9,3 % 9,7 % 6,0 % Tele & Automatisering 2 % 2,7 % 2,7 % 2,9 % 3,0 % 5,8 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 4,3 % 4,2 % 4,4 % 4,4 % 0,4 % April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 16

18 Eksempel 4: Hotell (12 etasjer, ca kvm BTA, antall sengeplasser 580) %-endring 12/13 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader ,1 % Fordeling på fag*: Bygning 65 % 60,4 % 59,6 % 58,4 % 57,9 % 1,3 % Tekniske installasjoner: 35 % 39,6 % 40,4 % 41,6 % 42,1 % 3,1 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 11,9 % 12,1 % 12,5 % 12,4 % 1,9 % VVS Ventilasjon & kjøling 9 % 8,6 % 8,7 % 9,0 % 9,0 % 1,9 % VVS Sprinkler 2 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % 1,8 % Elektro 9 % 9,1 % 9,5 % 9,8 % 10,2 % 5,9 % Tele & Automatisering 4 % 4,3 % 4,4 % 4,6 % 4,8 % 6,0 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % 3,6 % 0,2 % Eksempel 5: Sykehus (7 etasjer, ca kvm BTA) %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader ,6 % Fordeling på fag*: Bygning 54 % 54,1 % 53,4 % 52,4 % 52,1 % 2,0 % Tekniske installasjoner: 46 % 45,9 % 46,6 % 47,6 % 47,9 % 3,3 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 8 % 7,7 % 7,7 % 7,8 % 7,8 % 1,8 % VVS Ventilasjon og kjøling 14 % 15,1 % 15,1 % 15,4 % 15,3 % 4,1 % VVS Sprinkler og gass 3 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,0 % Elektro 11 % 10,6 % 11,1 % 11,6 % 11,9 % 5,9 % Tele & Automatisering 7 % 6,8 % 6,9 % 7,0 % 7,2 % 5,6 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 3 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % 0,0 % * Beregnet i % av huskostnad ekskl. felleskostnader till rigging, byggeplassadm., mv. ** I de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør ca 5% av total huskostnad. Dersom el-varme velges, er det beregnet å utgjøre ca. 1,5% av total huskostnad. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 17

19 Statistikk for bygg og anlegg Omsetningsstatistikk Etter nedgangen i omsetning i bygg- og anleggsvirksomhetene i 2010, har det bare gått en vei. Fire år på rad har omsetningsveksten vært sterk, og gjennomsnittlig vekst i 2014 (frem til og med 5. termin) var 5,8 %. Veksten er målt i forhold til omsetningen de første 5 terminene i I slutten av april publiserer SSB statistikk for 6. termin Ifølge SSBs Byggekostnadsindeks for boligblokk har kostnadsveksten på elektrikerarbeider vært betydelig sterkere enn for VVS-arbeider de siste årene. Dersom indeksen har vært representativ for den generelle kostnadsutviklingen på elektrisk installasjonsarbeid, falt omsetningsvolumet for andre år på rad med rundt 1 % i Da har vi regnet med ca. 5 % kostnadsvekst i 2014 for elektrisk installasjonsarbeid, og trukket dette fra omsetningsveksten som har vært på ca. 4 %. Vi kommer tilbake til dette i avsnittet Byggekostnadsindeksen senere i kapittelet. Omsetningsvolumet er altså mengden av produserte varer og tjenester, og beregningsmessig blir omsetningsvolumet dermed lik omsetningen fratrukket kostnadsveksten. VVS-bedriftene ser derimot ut til å ha økt produksjonen eller omsetningsvolumet i 2014 sammenliknet med året før, med en vekst i omsetningen på 6,4 % og en kostnadsvekst på 1,4 % som gir en anslått volumvekst i 2014 på 5 %. Tabellen nedenfor viser årlig omsetning (uten mva.) målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid. Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i løpende priser Omsetning (ekskl. mva) i mrd. NOK Endring å/å Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid ,0 29,6 25,7 13,4 % 11,5 % 14,8 % ,1 29,2 23,3-11,9 % -1,6 % -9,4 % ,7 28,1 21,9-1,1 % -3,5 % -6,0 % ,6 29,2 24,2 11,9 % 3,8 % 10,5 % ,9 32,0 26,8 14,1 % 9,4 % 10,7 % ,7 32,5 28,4 5,7 % 1,8 % 5,8 % ,7 33,8 30,2 5,8 % 4,0 % 6,4 % *Per 5. termin for samtlige år, data for 6. termin 2014 er ikke publisert enda. Kilde: SSB Figurene viser omsetning per termin i løpende priser for hhv. elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter i alt. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 18

20 Lønnsstatistikk Tabellen under viser gjennomsnittlig månedslønn i bygge- og anleggsvirksomhet per 1. oktober 2013 og 2014, målt av Statistisk sentralbyrå. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen innen bygg- og anleggssektoren. Gjennomsnittlig månedslønn for rørleggere og VVS-montører økte med 2,5 % fra 2013 til 2014, mens elektrikere og elektronikere hadde en gjennomsnittlig vekst i månedslønningene på 3,6 % i samme periode. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomheten hadde samlet sett en årslønnsvekst på i gjennomsnitt 2,9 % i 2014 Gjennomsnittlig månedslønn, bygg og anlegg, heltidsansatte Næring/yrkesgruppe Gjennomsnittlig lønn Avtalt lønn Endring å/å Endring å/å Yrker i alt ,9 % ,7 % Lederyrker ,6 % ,3 % Akademiske yrker ,6 % ,4 % Høyskoleyrker ,9 % ,7 % Kontor- og kundeserviceyrker ,2 % ,5 % Håndverkere totalt ,6 % ,7 % Rørleggere ,5 % ,6 % Elektrikere mv ,6 % ,1 % Energimontører ,3 % ,5 % Kilde: SSB April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 19

21 Registrert arbeidsledighet Ved utgangen av mars 2015 var arbeidsledighetsraten i det norske arbeidsmarkedet samlet sett lik 3 %, målt ved registrert ledighet fra NAV. På samme tid i fjor var raten 2,9 %. Målt ved SSBs utvalgsundersøkelse AKU er ledigheten på 3,5 % i årets 4. kvartal. Arbeidsledighetsraten er antall arbeidsledige, delt på antall personer i arbeidsstyrken. Arbeidsledighetsraten i bygge- og anleggsnæringen (målt ved registrert ledighet fra NAV) har til og med mars i år vært på gjennomsnittlig 4,8 % sesongjustert. Sesongjustering betyr at man tar vekk gjentagende mønstre som skyldes sesongvariasjoner fra data, slik at det blir lettere å tolke endringer fra en periode til en annen. Arbeidsledigheten blant elektrikere og rørleggere er betydelig lavere enn gjennomsnittet for hele bygge- og anleggsnæringen. Gjennomsnittlig arbeidsledighet hittil i år, blant elektrikere og rørleggere, er på hhv. 2 og 3,5 %. Disse ratene har ikke blitt sesongjustert, fordi det er relativt lite sesongvariasjon i ledighet for elektrikere og rørleggere. Forøvrig er ledighetsraten hittil i år den høyeste som har blitt registrert for elektrikere og rørleggere siden 2010, året i kjølvannet av finanskrisen. Arbeidsledighet, Helt ledige i prosent av arbeidsstyrke, per april 2015 Yrke Hittil i år Antall hittil i år (gjennomsnitt) Elektrikere 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 1,6 % 2,0 % 569 Rørleggere 1,0 % 2,9 % 3,7 % 3,0 % 2,4 % 2,8 % 2,9 % 3,5 % 544 BA i alt* 2,2 % 5,0 % 5,3 % 4,5 % 3,9 % 4,5 % 4,7 % 4,8 % *Sesongjustert Kilde: NAV, Prognosesenteret Produksjonsindekser SSBs produksjonsindeks viser endringer i volumet av bygge- og anleggsarbeider, dvs. det som blir produsert. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et kvartal til et annet. Ved å se på en beregnet trend får man et bedre bilde av produksjonsutviklingen. Indeksens basisår er 2010 (indeks 100), som betyr at produksjonen av bygg og anlegg i 4. kvartal 2014 (indeks 124,7 for trend) var rundt 25 % høyere enn i Tall for 1. kvartal 2015 blir ikke publisert før i mai. Produksjonsindeksen for bygg og anlegg falt med rundt 10 % mellom 2008 og 2010, men har tatt seg kraftig opp igjen fra 2011 til i dag. Produksjonen i anleggssektoren har steget raskere enn byggproduksjonen de senere årene, og var i 2014 i gjennomsnitt hele 8,5 % høyere enn i 2013 ifølge SSBs indeks. Produksjonen av nybygg har også økt etter 2010, men falt med 0,8 % i 2014 sammenlignet med Årsaken var hovedsakelig lav boligbygging, der igangsettingen av boliger falt med 10 % i 2014 i forhold til året før. Produksjonsindeksen for rehabiliteringsarbeider har hatt en langt mer stabil utvikling, og var i 2014 hele 8,6 % høyere enn i April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 20

22 Ordresituasjonen for ROT-markedene var svært god i 2014, ordrereservene for ROT-bolig økte med 15 % (sammenlignet med 2013) og ROT-yrkesbygg var like bak med en økning på 13,5 %. Ordretilgangene økte med ca. 10 % for hvert av de to ROT-markedene. Ordrestatistikk Indeksen for ordrereserver viser utviklingen i samlet verdi av alle inngåtte, ikke-fullførte ordre i bygge- og anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal, målt i løpende priser. For påbegynte ordre beregnes en restverdi av ordren på tidspunktet, slik at ordrereservene gir en indikasjon på hvor mye bygge- og anleggsarbeider som ligger i løypa i tiden fremover. Ordrereservene for både boligbygg og yrkesbygg gikk kraftig ned under finanskrisen i 2008 og 2009, men har siden den gang tatt seg opp igjen. Tilgangen på nye ordre til nye boligbygg gikk imidlertid ned med 6 % i 2014, og ordrereservene falt med 7,5 %. Nedgangen kommer imidlertid fra et høyt nivå, jf. figuren under. Fra 3. til 4. kvartal 2014 økte derimot både ordrereservene og tilgangene for nye boligbygg, noe som kan indikere økt produksjon i Yrkesbygg hadde imidlertid en bedre utvikling enn boliger i fjor, ordrereservene og tilgangene økte med hhv. 4,8 % og 1,6 % i forhold til Fra 3. til 4. kvartal 2014 falt derimot både ordrereservene og -tilgangene for nye yrkesbygg. Det kan indikere noe lavere produksjon av nye yrkesbygg i Ordrereservene for anlegg har økt kraftig de siste årene, som følge av økte investeringer i vei- og energianlegg. Fjoråret var ikke noe unntak, og ordrereservene for anlegg økte med 8,3 % i Ordretilgangen for anlegg er mindre avhengig av konjunkturutviklingen enn for bygg, ettersom det offentlige står for mye av etterspørselen. Ordretilgangen var 1,4 % høyere i 2014 enn i Byggekostnadsindekser Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en input-prisindeks, som måler utviklingen i entreprenørenes kostnader per enhet arbeidskraft, materialer, utstyr, transport, energi etc. Andre kostnadskomponenter som påvirker kjøperprisen på det ferdige bygget, som endringer i byggekvalitet/materialvalg, hovedentreprenørenes fortjenestemarginer, tomt, arkitektkostnader mv., blir ikke hensyntatt i en byggekostnadsindeks. Byggekostnadsindeksen for boligbygg har i lang tid steget raskere enn konsumprisene. Et kraftig hopp i materialprisene våren 2014 ble utlignet av mer moderat vekst i arbeidskraftkostnadene i 2. halvår i fjor, slik at veksten i BKI for boligblokk for 2014 sett under ett ble om lag uendret fra året før med 2,8 %. Det var lav vekst innen andre kostnader som trakk ned, antakeligvis knyttet til energi og transport. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 21

23 gjennom 2014 hatt en tolvmånedersvekst på rundt 4 %, mens rørleggerarbeider tilknyttet sanitærinstallasjoner knapt hadde noen prisvekst i det hele tatt i fjor. Statistikken for de første månedene av 2015 viser tegn til at utviklingen igjen har snudd, og tolvmånedersveksten på varmeinstallasjoner har hatt en fallende tendens, mens prisene på sanitærinstallasjoner har hatt en økende tendens de siste månedene. Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerarbeid har gjennomgående vært høyere enn veksten i byggekostnadene for boligblokk i alt. Ettersom byggekostnadsindeksen benytter samme referansevarer og samme vektgrunnlag, skyldes ikke veksten endringer i materialkvalitet eller sammensetning, kun økte priser. I løpet av 2013 og første del av 2014 viste prisveksten på materialer tegn til å avta, men har den siste tiden begynt å stige igjen. Generelt har prisene på elektrikerarbeid steget mye mer enn prisene på rørleggerarbeid. Prisene på materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg med 6,6 % i 2014, mens prisene på materialer tilknyttet rørleggerarbeid bare steg med 0,5 %. Prisene på elektrikerarbeid totalt steg med ca. 5 % i fjor, mens prisene på rørleggerarbeid steg med 1,4 %. Indeksen for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitærinstallasjoner hadde økt mer enn tilsvarende kostnader for varmeinstallasjoner de siste årene frem til Det siste året derimot har utviklingen snudd totalt, og rørleggerarbeid tilknyttet varmeinstallasjoner har April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 22

24 Næringslivets økonomibarometer Undersøkelsen som er grunnlaget for Næringslivets økonomibarometer utarbeides av NHO og TNS Gallup. Hvert kvartal blir svarene fra daglige ledere og økonomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter presentert i Økonomibarometeret. Undersøkelsen er representativ for NHO sin medlemsmasse på landsbasis. Utvalget som svarer på undersøkelsen vektes av TNS Gallup etter landsforeninger og antall årsverk, og justeres for frafall/svarprosent. eller tilfredsstillende (62 % andel), og andelen som mener den er dårlig har hatt en nedadgående tendens siden 1. kvartal Derimot har den stadig økende andelen som svarer «tilfredsstillende» i stedet for «god» ført til at nettotallet har falt de siste to kvartalene. Nettotallet for markedsutsiktene de neste 6-12 månedene har også hatt en fallende tendens siden 3. kvartal Resultatene som presenteres i denne rapporten kommer fra utvalget som representerer landsforeningen Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et underutvalg i undersøkelsen og bør derfor tolkes med varsomhet grunnet potensielt store feilmarginer selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke nødvendigvis signifikante. Det er derfor mer hensiktsmessig å tolke resultatene ved å se på trend over flere kvartaler. For mer informasjon og selve undersøkelsen, gå til Figurene nedenfor viser respondentenes/medlemmenes opplevelse av markedssituasjonen på tidspunktet, forventninger til sysselsettingen i inneværende år samt forventninger til ansettelser i egen bedrift i inneværende og neste år. Svaralternativene god/bedring/økning, tilfredsstillende/uendret og dårlig/lavere/nedgang resulterer i et nettotall i intervallet ±100 (antall positive minus antall negative). Et nettotall over 0 representerer et positivt sentiment blant respondentene, og jo høyere nettotallet er, jo mer positiv er respondentenes vurdering. Andelen som forventer at sysselsettingen vil øke eller forbli uendret i inneværende år var overraskende høy - tatt de makroøkonomiske utsiktene for 2015 i betraktning - og utgjorde 84 % av de spurte i 1. kvartal Utviklingen i nettotallet viser at forventningene til sysselsetting i bransjen avtok noe i 2. halvår 2014, men stiger nå igjen. Majoriteten av medlemmene svarte per 1. kvartal 2015 at markedssituasjonen i dag er god (27 % andel) Medlemsbedriftene i Norsk teknologi ventet i slutten av 2014 gjennomsnittlig en økning i antall ansatte i 2015 på 2,2 %. Til sammenligning er SSBs prognose for sysselsettingsveksten generelt (for alle næringer) på kun 0,2 %. April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 23

25 Definisjoner Med boliger menes kun helårsboliger fritidsbygg inngår i yrkesbyggsegmentet. Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) En bolig regnes som igangsatt i det året spaden settes i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til å registrere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistikken for faktisk igangsetting. Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger som bygges i konverterte næringsbygg, men undersøkelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt slike transformasjonsboliger årlig. Denne aktiviteten inngår i beregningene av ROT-boligmarkedet. Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyttet til renovering, ombygging og tilbygg i eksisterende boligmasse. Inkludert i ROT er også tilbygg mindre enn 30 kvm, tilbygg over dette klassifiseres som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngår både arbeid utført av byggebedrifter og av husholdningene selv. Prognosesenteret måler aktiviteten i ROT-markedene gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser. Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helårs boligbygg og bygg for primærnæringene. Det bygges om lag 0,5 mill. kvm med primærnæringsbygg i året, som ikke er med i statistikken. SSBs byggearealstatistikk for andre bygg enn bolig består av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt å samle disse i tre hovedkategorier: private næringsbygg, offentlige bygg, husholdningsbygg som igjen er fordelt på 11 byggtyper. Figuren under viser en oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling. Det er verdt å merke seg at et bygg er klassifisert etter funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning. Regionene: Oslo-regionen: Østfold, Akershus, Oslo Innlandet: Hedmark, oppland, Buskerud Sørlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark April 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 24

MARKEDSRAPPORT 2/2015. Oktober 2015

MARKEDSRAPPORT 2/2015. Oktober 2015 MARKEDSRAPPORT 2/2015 Oktober 2015 NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedet 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 8 ROT-bolig 9 ROT-yrkesbygg 10 Tabeller

Detaljer

OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014

OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014 OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedene 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 7 ROT bolig 8 ROT yrkesbygg 9 Tabeller 11 Markedene for tekniske

Detaljer

Norsk Teknologi Markedsrapport. Oktober 2013

Norsk Teknologi Markedsrapport. Oktober 2013 Norsk Teknologi Markedsrapport Oktober 2013 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Innhold Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedene 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 7 ROT bolig 8 ROT yrkesbygg 8 Tabeller

Detaljer

Oktober 2011. NELFO Markedsrapport

Oktober 2011. NELFO Markedsrapport Oktober 2011 NELFO Markedsrapport Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Makroøkonomiske utsikter... 4 Nye boliger... Feil! Bokmerke er ikke definert. Nye yrkesbygg... 6 ROT Boliger... 5 ROT Yrkesbygg...

Detaljer

Norsk Teknologi Markedsrapport

Norsk Teknologi Markedsrapport Mai 2012 Norsk Teknologi Markedsrapport 10 i 2 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Makroøkonomiske utsikter... 4 Nye boliger... 5 Nye yrkesbygg... 6 ROT Boliger... 8 ROT Yrkesbygg... 9 Det totale byggmarkedet...

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

BA- og elektromarkedene

BA- og elektromarkedene www.nelfo.no BA- og elektromarkedene Utviklingen i BA- og elektromarkedet, samt markedsdrivere, på fylkesnivå. Akershus 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Nelfo. Akershus er med sine

Detaljer

BA- og elektromarkedene

BA- og elektromarkedene www.nelfo.no BA- og elektromarkedene Utviklingen i BA- og elektromarkedet, samt markedsdrivere, på fylkesnivå. 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Nelfo. er med sine ca. 661 innbyggere

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016. Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det

Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016. Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016 Sender oljeprisfall norsk økonomi ned i knestående? Går i så fall byggemarkedene samme vei? Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det sånn Kjell

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Følger bygg og anlegg etter?

Følger bygg og anlegg etter? Oljeprisfall sender norsk økonomi ned i knestående. Følger bygg og anlegg etter? Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det sånn Kjell Senneset, Prognosesenteret as, januar 2015 Veksten i anleggsproduksjonen

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Kjell Senneset, Prognosesenteret

Kjell Senneset, Prognosesenteret Krise i utlandet? Hva så??? Utsiktene for byggemarkedene i Norge Norsk Ståldag november 211 Kjell Senneset, Prognosesenteret SSBs siste prognoser, fra september: Litt svakere enn i juni-prognosen, men

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. Februar 2015

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. Februar 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT Februar 2015 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs september-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2015

Arbeidsmarkedet nå - august 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidskedet nå - august 215 Arbeidskedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye 77.000 planlegger kjøp av fritidsbolig i norge verden i tall.. gamle helter er borte finanskrisen siden våren 2007??? høna og

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 1. kvartal 2012. Markedsutviklingen pr. 1. kvartal 2012

Boligmarkedsanalyse 1. kvartal 2012. Markedsutviklingen pr. 1. kvartal 2012 Boligmarkedsanalyse kvartal 22 Markedsutviklingen pr. kvartal 22 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 4/23/22 Markedsutviklingen pr. kvartal 22 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen pr.

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Byggestatistikk 2010 NBBL

Byggestatistikk 2010 NBBL Byggestatistikk 21 NBBL Hovedtall for 21 Antall igangsatte boliger: 1 454 Antall ferdigstilte boliger: 412 Antall boliger skaffet til veie (i tillegg til de igangsatte) til medlemmer: 268 NBBLs prognose

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 215 Juni 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015 Markedssyn 2016 Boligprisene «flater» ikke ut, men stiger om lag 5% 1. NBBLs prisstatistikk NBBL anslår at boligprisene vil stige om lag 5% i

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Nøkkeltall for Norge Folketall 5 223 256 Forventet BNP-utvikling 0,8 % Inflasjonsstakt 3,2 % Arbetsledighetsrate 4,6 % Styringsrente 0,50% Gjeld/disponibel

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. August 2014

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. August 2014 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT August 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs juni-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert informasjon

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016 Markedssyn «Summer is coming» 1. NBBLs prisstatistikk NBBLs prisstatistikk for borettslagsboliger viser en prisoppgang på 1,6 prosent i årets

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12 Side 1/12 NR. 12/2014 Det bygges fremdeles for få boliger i Norge sett i forhold til befolkningsveksten, og med de største utfordringene i Osloområdet. Boligprisene i Oslo har steget i 2014, men husholdningenes

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2014

MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2014 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 214 November 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Ille var det verre før var det nå

Ille var det verre før var det nå www.prognosesenteret.no Ille var det verre før var det nå Om mulige og umulige sammenhenger i bygg- og anleggsmarkedene Vestlandske Bygg- og Anleggsdager Bergen, 29. oktober 2015 v / Bjørn-Erik Øye Mediebildet

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO Økonomisk utvikling aktuell politikk Dag Aarnes, NHO NHOs markedsindeks svakere forventinger Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. 35 Markedssituasjonen Markedsutsikter

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Byggemarkedet 2010 Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Jon Sandnes Adm.dir EBA Entreprenørforeningen- Bygg og Anlegg NHO fellesskapet EBA 1 2 Endringsvilje Konkurransekraft Et marked i endring,

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere.

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere. Volumet er stabilt Innen alle produktgrupper rapporteres det om svært stabile salgstall når vi ser på antall solgte produkter. Omsetningen er også forholdsvis stabil 3. kvartal. Det er gledelig å registrere

Detaljer

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag.

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag. BYGGEST ATI STI KK Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk har informasjon boligbyggelagenes virksomhet knyttet til å fremskaffe nye boliger til medlemmene. Denne statistikken er

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer