ANAM CARA NYHETSBREV MARS 2016

Transkript

1 ANAM CARA NYHETSBREV MARS 2016 Gode venner, utforskere og vandrere i AnamCara! Her kommer et nyhetsbrev på tampen før påske. Styret vil med dette ønske Guds velsignelse over påsken for oss alle. Må vi få tid i dagene som kommer så vi både kan feire Jesu offer og seier, og stillhet til å meditere over Guds ufattelige kjærlighet. DET DYPE HJØRNET «GOLGATA ikke hva rettferdigheten krevde, men hva kjærligheten krevde» KONTAKT (Lev Gillet - «en munk fra østkirken») anamcara.norge@gmail.com Styret Håkon Borgenvik tlf leder Harald Grønnevik tlf Jan Løkkeborg tlf Torbjørn Kloster tlf Andre verv Kasserer: Per Roar Øgaard tlf

2 DEN TOMME DAGEN IMELLOM Mellom langfredag og påskedag er det lørdag. En vanlig hverdag hos oss, men en dag som i andre kirkelig tradisjoner kalles den tomme dagen. Tiden fra Jesus blir lagt i graven og til han står opp. Tiden mens Jesus var død og døden øyensynlig hersket. Tiden for det store håpet som brast. Disiplene hadde mistet ham de hadde satset livet på og ofret alt for. De flykta, livredde og forvirra. Vi har ingen tradisjon for å ta inn over oss den dagen og dens tomhet. Men denne dagen er også en del av påsken. En dag der vi, hvis vi våger, kan prøve å ta inn over oss hvordan et liv uten Gud ville vert. Et liv basert utelukkende på oss selv og på en identitet forma av egne prestasjoner og ytre påvirkning og forventning. Et liv uten noen av de referansene vi som kristne bygger vår identitet på. Vi er vant med å fokuserer sterkt på påskens kjente historier. Men jeg tror vi kan ha godt av å tenke litt motsatt. Å finne ytterpunktene for å se perspektivene bedre; hva hvis ikke Jesus hadde... for ikke å ta påsken som en vanlig ferie eller en selvfølge. Dersom vi tør å meditere over denne tomheten, tør leve oss inn i disiplenes fortvilelse og angst, bryter den ufattelige storheten i hele påsken desto sterkere fram. Vi kan, i enda større grad, glede oss med disiplene da de møtte den oppstandne Kristus. For påsken er en rekke av historiens viktigste hendelser komprimert på ei uke, og hver av disse hendelse har en livsnødvendig betydning for oss. Alt skjedde ufattelig nok for min skyld. Det er fundamentet som mitt liv bygger på. Etter påske Eg fødde deg på ny Eg gav deg våren Så gå langsamt gå stille og høyr så du vert eitt med klippen du står på eit med vinden eit med songen frå ti tusen struper så du kan gå i ljos og i mørke og vera i kvile tk Torbjørn 2

3 Medlemskontingent og gaver PRESTEGÅRDEN PÅ VIGMOSTAD Alle Vandrere og Utforskere betaler medlemskap i AnamCara. Om du er venn av fellesskapet, er vi selvsagt også takknemlig for en gave, men dette er høyst frivillig. Av det som samles inn beholder vi en fornuftig sum selv, mens resten brukes som en støtte til driften av virksomheten på Lindisfarne og det internasjonale fellesskapet. KONTINGENT: Vandrere kr Utforskere kr 500. Venner reiser fortsatt gratis. har et variert program for Anbefaler å sjekke nettsidene deres: For informasjon og påmelding: inger.marie@prestegarden.no Mobil Vi oppfordrer imidlertid å gi opp mot den kontingenten de har hos vår moderorganisasjon Community of A&H som er på kr 1800 for vandrere og 1500 for utforskere. Kontingent for 2016 kan betales til konto: Fint om du merker betalingen med navn og årstallet kontingenten gjelder for. Styret DET LITTERÆRE HJØRNET RAY SIMPSON: FRA HODE TIL HJERTE Dette er ikke en bok å lese sammenhengende fra perm til perm. Det er en bruksgjenstand. Et redskap til bevisstgjøring og utvikling av troen. Gjennom korte tekster til ettertanke, og praktiske utfordringer, leder Ray Simpson oss inn på veien til bevisst bibellesing og et aktivt trosliv. Et trosliv som griper om en travel hverdag og setter dagsorden, ikke omvendt som ofte er tilfelle. Kilden til dette er Guds skrevne ord; Bibelen, Guds synlige ord; skaperverket og Guds levende Ord, Jesus. Boka hjelper oss til å leve i- og av 3 dette. En bok skrevet ut fra erfaring og klokskap.

4 Herbert s Island Eg har lenge tenkt å skriva litt om små pilegrimsferder. Den første går til Herebert s Island. Ofte hadde me frå Friar s Crag i Keswick sett mot Herebert si øy midt ute i Derwentwater. Den 22. april 2005 rodde Torbjørg og eg på pilegrimsferd ut dit. Eg var endå ein gong på studieopphald hos sokneprest Brian i St John s og budde hjå nonnene i den gamle prestegarden der. Sidan emnet mitt var keltisk kristendom, kunne roturen avgjort forsvarast innafor ramma. Herebert les me om i munken Bede si bok om kyrkja og folket i England, i bok IV, kap 29. Ein gong i året møtte han Cuthbert, biskopen og abbeden på Lindisfarne for å få kristeleg rettleiing. Dei to var bundne saman i åndeleg venskap, skriv Bede. Oftast gjekk nok Herebert den lange vegen mot nordaust, tvers over landet til Lindisfarne, men eit år veit me dei trefftest i Carlisle. Her ute på øya budde han som eremitt. Frå land ser ho høg ut. Når me etter 20 minuttar i stri motvind frå sør landar på ei fin sandstrand, viser det seg at øya er flat, med god, fruktbar jord. Det høge me såg, er tett og mektig urskog med tre av mange slag, bøk, eik, lønn, kristtorn og barlind. På skogbotnen under blømer kusymre, kvitveis og ramsløk. I ei tid med mindre skog kunne munken Herebert dyrka alt det han trong her. Utsynet han hadde, er og det aller beste. Englands høgaste og vakraste fjell kransar vatnet og det milde landskapet rundt, som Skiddaw, Blencathra, Grisdale Pike og Cat Bells. I dette fjellandskapet er det likevel solrikt midt ute på sjøen. Det tek berre 5 10 minuttar å vandra rundt alt. Då har me tid til å gå sakte og tenkjande, og la heile denne vesle øya og hennar gamle historie ta plass i oss. Me er aleine. Denne staden har visst ikke kome med i nokon av alle pilegrimshandbøkene. Einaste medskapningen me møter på vandringa er ei grågås som ruger inni eit kratt. Rette fuglen å treffa her i dag! The Wild Goose er jo i keltisk kristendom eit bilete på den Heilage Anden. Så me stiltrar oss forbi og let henne i fred med arbeidet for det nye livet. Er her spor etter han? 1300 år viskar vanlegvis ut det meste. Den sirkelforma jordvollen 50 meter innpå øya, som kan likna keltisk byggeskikk, vil eg tru er laga av ein seinare romantikar. Men sjølve den vesle øya hans ligg her. Me er heilt nær gudstenestestaden, grønnsakåkeren, urtehagen og støa der han drog opp båten. Bede fortel at då Herebert og Cuthbert møttest for siste gongen i Carlisle, let biskopen venen sin få veta at han snart kom til å forlata livet på jorda. Herebert bar då fram ynsket om å få fara herifrå i lag med han. Og det hende. Den 20. mars døydde Cuthbert på Farne Island. Same dagen forlet også Herebert livet. Siste tida var han sjuk, så det kan vel henda andre vener rodde han til lands og stelde han vel. Der var mange keltiske kristne i dette området. Berre nokre kilometer herfrå ligg St Bega s Church, ved stranda til Bassenthwaite Lake. Bede skal vera den første historikaren som systematisk brukte Anno Domini, i det Herrens år, som tidsrekning. Difor veit me at desse siste hendingane fann stad i A.D år og ein månad etter var det me rodde ut til øya hans. Helsing Harald 4

5 UTSTEIN PILEGRIMSGARD Pilegrimsgarden på Utstein byr på gode retreat, kurs, stille dager, pilegrimsvandringer og andre arrangement i De har en inspirerende og informativ hjemmeside Utstein Pilegrimsgard Sorgenfriveien 8, 4156 Mosterøy tlf HVA VIL VI MED NYHETSBREV? Vi er et spredt fellesskap. Noen sitter «ensomme» i sin region. Andre har en eller annen form for fellesskap eller jevnlige samlinger i regionene. Men om vi er aldri så spredt, må fellesskapet ha noen samlingspunkt for å motvirke avskalling. Mange av oss treffes på årsmøtene på Utstein pilegrimsgård. Det er gode og nødvendige samlinger for å holde kontakten med gamle venner og bygge nye relasjoner i fellesskapet. Det er styrkende å treffe andre som «snakker samme trosspråk». Styrets intensjoner med disse brevene er ikke bare å informere, men like mye å dele. Samtalene på årsmøtene viser at vi er et sammensatt fellesskap med svært rike og varierte troserfaringer. Dette er det verdifullt å dele. Hvilke erfaringer gjør vi oss av å vandre i den keltiske trostradisjonen? Hvordan deler vi den og hvilken mottakelse får det? Hvordan tenker vi omkring veimerkene og hvilken livserfaring gir det oss? Historisk stoff? Reiser? Her er et hav av muligheter for å berike hverandre. Noen vil nok få konkrete utfordringer etterhvert, men alle oppfordres til å tenke om de kan bidra med noe. Vi tar også gjerne imot tilbakemeldinger - ris og ros - på nyhetsbrevene. for styret: Torbjørn 5

6 6