Bærumsmodellen. Årsrapport SELVMORDSFOREBYGGENDE TEAM SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM HF ASKER KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE

Transkript

1 Bærumsmodellen Årsrapport 2008 SELVMORDSFOREBYGGENDE TEAM SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM HF ASKER KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE

2 Årsrapport INNHOLD Forord...3 Bærumsmodellen...4 Kommuneteamets arbeidsmetoder...4 Statistikk fra Sykehuset Asker og Bærum HF...9 Årsstatistikk Asker Kommune Årsstatistikk Bærum Kommune Sluttkommentarer...29

3 Årsrapport Forord Bærumsmodellen er betegnelsen på en samarbeidsmodell mellom Asker og Bærum Kommune og Bærum Sykehus for oppfølging av selvmordsforsøkere og deres pårørende, samt oppfølging av etterlatte etter selvmord. Bærumsmodellen ble etablert som fast tiltak 1. januar Dette er en felles årsmelding fra Sykehuset Asker og Bærum HF, Asker Kommune og Bærum Kommune. Alle teammedlemmer har bidratt med tekst og tall. Det hele er sydd sammen av Gudrun Dieserud, Mette Lyberg Rasmussen, Aslaug Fagernes og Fredrik Jakhelln. Helsesøstrene i Asker kommune, Anne Margrethe Sundet og Tove Nokken, har skrevet den delen som omhandler teamets arbeid i Asker. Bærum, Gudrun Dieserud Mette L. Rasmussen Aslaug Fagernes Fredrik Jakhelln Psykologspesialist, Psykolog Sjefssosionom Psykiatrisk dr. psychol. Konsulent Bærum Kommune/ Bærum Kommune/ Sykehuset Asker Sykehuset Asker Nasjonalt Nasjonalt og Bærum HF og Bærum HF Folkehelseinstituttet Folkehelseinstitutt

4 Årsrapport Bærumsmodellen Bærumsmodellen er betegnelsen på en samarbeidsmodell for oppfølging av selvmordsforsøkere og deres pårørende, samt oppfølging av etterlatte etter selvmord (i Bærum). Målgruppen er selvmordsforsøkere som ikke innlegges i psykiatrisk sykehus. Sentralt i modellen ligger et nært og forpliktende samarbeid mellom kommunale selvmordsforebyggende team fra Asker og Bærum, og et team ved Bærum sykehus. Sosionomtjenesten og tilsynspsykiater i teamet ved Bærum sykehus har tilbud om samtaler med de innlagte selvmordsforsøkerne. Kriteriene for henvisning til kommuneteamene diskuteres fortløpende, godt over halvparten ønsker kontakt med helsesøster i kommuneteamene. Det jobbes kontinuerlig med å sikre høy faglig kvalitet på våre intervensjoner. Kommuneteamene har også samarbeidsavtale med Asker og Bærum legevakt om oppfølging av legevaktbehandlete selvmordsforsøkere, samt at enkelte selvmordsforsøkere henvises direkte til kommuneteamene fra andre behandlingsinstanser. Bærumsmodellen anbefales av norske helsemyndigheter, og opprettelsen av slike oppfølgingsteam er en viktig del av det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge (Statens helsetilsyn, 1994; 1996; 1998). En av hovedmålsettingene med selvmordsforebyggende arbeid er å sørge for at den oppfølgingen selvmordsforsøkere får medfører redusert fare for gjentatte selvmordsforsøk og for selvmord. Selvmordsforsøkere er en høyrisikogruppe for selvmord, da man kan forvente at ca. 10% av selvmordsforsøkere ender sitt liv i selvmord, mens man kan forvente at 20-40% gjentar et ikke-dødelig selvmordsforsøk. Kommuneteamets arbeidsmetoder: Oppfølging av pasienter som har vært behandlet ved Sykehuset Asker og Bærum HF og Asker og Bærum legevakt etter selvmordsforsøk Selvmordsforsøkere som er innenfor vår målgruppe meldes fortløpende fra sosionomer ved sykehuset til kommuneteamet, og kontakt med helsesøster opprettes så raskt som mulig etter ferdigbehandling ved sykehus/legevakt. Helsesøstrene har den direkte kontakten med selvmordsforsøkere og deres pårørende. Helsesøster fungerer som et bindeledd mellom sykehus/legevakt og ulike kommunale og fylkeskommunale instanser, og kan sies å få en

5 Årsrapport slags ombudsfunksjon, med hovedmålsetting å gjøre sitt til at adekvate tiltak blir iverksatt innen akseptabel tid. I tillegg til den akutte intervensjonen har helsesøster en støttefunksjon som vedvarer over tid, også etter at andre tiltak er i god funksjon. Det er spesielle karakteristika ved suicidalitet som gjør denne støttefunksjonen nødvendig, utover gjentakelsesfaren. Ut fra kunnskap om at de fleste gjentakelser av selvmordsatferd kommer innen ett år etter det første selvmordsforsøket, hvorav hovedtyngden innen 6 måneder, anbefaler helsemyndigheter i en rekke land oppfølging i minst ett år. Dette har kommuneteamet satt i system ved at vi fra januar 2002 har etablert individuelt tilpassete oppfølgingsregimer som varer i minimum ett år etter at den mest intensive første oppfølgingsperioden er over. Oppfølgingen før 2002 kunne også vare i ett år eller lenger, men den kunne også avsluttes før det var gått ett år. I de første årene av dette arbeidet var kontaktperioden i de fleste tilfeller begrenset til det tidspunkt da andre tiltak var etablert og i god funksjon. Oppfølging av pårørende etter selvmordsforsøk Selvmordsforsøkeres pårørende er en gruppe som er karakterisert ved forhøyet fare for egen selvmordsatferd. Spesielt kan selvmordsforsøkeres barn være utsatt for selv å bruke selvmordsforsøk som reaksjon i gitte livskriser, det er derfor svært viktig å arbeide med pårørende på en slik måte at man kan forebygge fremtidig selvmordsatferd hos dem. Der selvmordsforsøk er knyttet til en familiær krise, enten det dreier seg om konflikter mellom foreldre og barn eller er knyttet til konflikter mellom voksne, vil tiltakene være rettet mot alle parter i konflikten. Tiltak for etterlatte etter selvmord Psykologen i Bærum kommune har tilbud om oppfølging til pårørende ved selvmord. Tiltak skreddersys etter individuelle behov, med målsetting å forebygge utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner og patologiske sorgprosesser. Denne type intervensjon krever høy kompetanse i suicidologi og kriseintervensjon, og er ikke egnet for sorg- eller selvhjelpsgrupper. Selvmord blant de nærmeste er for de fleste en så sjokkartet hendelse at det kan føre til betydelig redusert livskvalitet over lang tid. Det ligger et stort forebyggingspotensiale i å tilby rask og målrettet intervensjon ved selvmord. Spesielt for dem som finner avdøde må det jobbes på dødsstedet for å mildne de indre bildene av avdøde. Alminnelig medmenneskelighet samt symptombehandling er sjelden tilstrekkelig til

6 Årsrapport å forhindre utvikling av fysiske og psykiske problemer i kjølvannet av et slikt traume, selv om disse faktorene også bør være på plass. Det er viktig å jobbe med etterlatte enkeltvis, men også med familiemedlemmer sammen for å forhindre at familier splittes i kjølvannet av en hendelse som både kan utløse sterke anklager og sterk skyldfølelse. Ved behov for lengre tids psykoterapi henvises pårørende for videre behandling i det ordinære behandlingsapparatet. Ved å skreddersy intervensjonen slik at man raskt kommer til forståelse for hvorfor selvmordet skjedde, og hvorfor det skjedde på dette tidspunktet, behøver ikke kontakten med etterlatte strekke seg over spesielt lang tid. Det er viktig å jobbe slik at det naturlige nettverket ivaretar den ordinære sorgprosessen når kriseintervensjonen er over. Antall personer som berøres direkte eller indirekte ved selvmordsdødsfall synes å være langt høyere enn vi er vant til å tenke oss. Det er nemlig ikke bare den nærmeste familie det kan dreier seg om, også øvrige slektninger, venner, naboer, kolleger, skolekamerater osv. kan alle føle seg mer eller mindre sterkt berørt. Samarbeid med andre hjelpeinstanser. Et særmerke ved kommuneteamets arbeid er at helsesøster tar ansvar for å skaffe til veie tiltak, selvfølgelig i samarbeid med pasient og pårørende. Selvmordsforsøkere som gruppe karakteriseres ved lite initiativ til selv å skaffe seg nødvendig bistand, og gjennomsnittlig 40 % kan forventes å falle ut av etablerte tiltak. Disse forhold alene tilsier at selvmordsforsøkere trenger en spesiell form for tilleggsoppfølging etter sykehus/legevaktbehandling. Samarbeid med andre instanser er en viktig del av helsesøsterarbeidet, helt fra samarbeidet med sykehusteamet og langt ut i en poliklinisk behandlingsprosess. I kommuneintervensjonen inngår at helsesøster, med samtykke fra pasienten, avtaler med oppfølgingsinstanser at teamet varsles dersom selvmordsforsøkeren faller ut av etablert behandling. Helsesøster kan da motivere pasienten for ny kontakt med behandler, skaffe avtale, og følge tett opp over en viss tid. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger fra anerkjente suicidologer, som klart fraråder behandlere å jobbe isolert med oppfølging av selvmordsforsøkere. Det minnes igjen om at pårørende må aktivt med i tiltakene, slik at også de kan varsle kommuneteamet dersom selvmordsforsøkeren faller ut av behandling, eller de selv trenger bistand.

7 Årsrapport Veiledning. Det å arbeide med suicidalitet betyr ikke nødvendigvis å arbeide med dødsproblematikk, men det ligger i kortene at selvmordsfare kan være til stede lenge etter at den akutte krisen er over. Det er også slik at graden av suicidalfare kan svinge fra dag til dag, av og til fra time til time. Derfor må de som arbeider med denne pasientgruppen ha tilgang til kunnskap om suicidalitet, og intervensjonen må baseres på den del av suicidologien som er adekvat i forhold til den støttefunksjon et kommuneteam skal ha. Helsesøsterrollen utvikles kontinuerlig, og helsesøstrene har tilgang på både fast gruppeveiledning og individuell veiledning etter behov. Veileder er psykologen i teamet. Opplysnings- og informasjonsarbeid. Fordi Bærumsmodellen har fått en sentral rolle i nasjonale selvmordsforebyggende tiltak i Norge, har teamet i en årrekke drevet opplysnings- og informasjonsarbeid om tiltaket. Vi er i prinsippet svært imøtekommende overfor slike forespørsler, ut fra vår mangeårige erfaring med en type intervensjon som kan vise til gode resultater, og som derfor fortjener å bli anvendt i så mange av landets kommuner som mulig. I en viss utstrekning samarbeider vi med media om konstruktive presseoppslag om suicidalitet. Psykologene har med jevne mellomrom kontakt med journalister vedrørende retningslinjer for gode/dårlige vinklinger på omtale av selvmord. Det å arbeide for mindre sensasjonspregete oppslag i kjølvannet av selvmord er blant de 5 viktigste internasjonale anbefalinger for primærforebygging av selvmord, derfor legger vi stor vekt på samarbeid med pressen. Undervisning. Psykologene i kommuneteamet har årlig en rekke undervisningsoppdrag av ulike yrkesgrupper, fra universitet og høyskolenivå til tverrfaglige samlinger med folk som på ulike nivåer kommer i kontakt med suicidalitet. Utredning, fagutvikling. Psykologene i teamet driver utrednings- og fagutviklingsarbeid. Med utgangspunkt i Gudrun Dieseruds doktorgradsarbeid, videreutvikles innholdet i det selvmordsforebyggende arbeid slik at vi til enhver tid jobber etter oppdatert kunnskap om suicidalitet. Gudrun Dieserud er veiler for en doktorgradsstudent som bruker data fra Sykehuset Asker og Bærum HF til å fremskaffe ny kunnskap om selvmordsforsøk. Prosjektet baserer seg på ny innsamling av data, der Sykehuset Asker og Bærum HF er ett av tre sykehus det samles data fra. På den

8 Årsrapport måten kan forløpet etter et selvmordsforsøk i Asker og Bærum sammenliknes med forløpet etter selvmordsforsøk på to andre steder der det ikke tilbys oppfølging på samme måte som i Asker og Bærum. Et annet doktorgradsprosjekt, som er i startfasen, dreier seg om å analysere alle data vi har samlet systematisk om sykehusbehandlete selvmordsforsøkere fra Bærum for hele Bærumsmodellens funksjonstid (fra ). Analysene vil ha fokus på eventuelle endringer i repetisjon av selvmordsforsøk og selvmord i lys av samfunnsmessige endringer i kommunen som f. eks. alkoholkonsum, sivilstatus og lignende. Videre vil undergruppers repetisjonsmønster sees på i lys av type oppfølging selvmordsforsøkere har fått. Det vil også bli sett på total dødelighet i selvmordsforsøksgruppen. Prosjektene er basert i et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Sykehuset Asker og Bærum HF og Bærum kommune, og det er formelt forankret på sykehuset. Alle data fra disse forskningsprosjektene vil være nyttige bidrag til kvalitetessikring av den behandling selvmordsforsøkere og etterlatte etter selvmord tilbys. Gudrun Dieserud publiserer med jevne mellomrom i fagtidsskrifter teoretisk og praktisk rettede artikler for å bidra i størst mulig grad til at erfaringene fra Bærumsmodellen på alle nivåer synliggjøres på flest mulig arenaer, blant annet vil det i tilsutning til det planlagte prosjektet for neste år bli publisert en rekke internasjonale artikler der Bærumsmodellen vil bli beskrevet og vurdert i forhold til selvmordsforebyggende effekt.

9 Årsrapport Statistikk fra Sykehuset Asker og Bærum HF Definisjon Selvmordsforsøkere blir inkludert etter den samme definisjon som brukes i WHO/EURO s kartleggingssystem for selvmordsforsøk i Europa, der Sør-Trøndelag inntil 2004 var Norges representant: Et forsøk på egenskade som ikke ender med døden. Individet har med vilje utført en ikkevanemessig handling som uten hjelp eller intervensjon fra andre ville skadet ham eller henne, eller med vilje tatt et stoff i mengder utover det som er foreskrevet, eller ellers er vanlig anerkjent terapeutisk dose. Målet med handlingen er å oppnå forandringer som han eller hun ønsket å oppnå ved hjelp av de forventede fysiske konsekvenser. Ved å bruke denne definisjonen kan vi sammenlikne våre tall med tall fra 37 europeiske opptakssteder. Presentasjon av sykehusteamet Sykehusteamet består av 5 sosionomer (4,2 stillinger) og en psykiatrisk konsulent (80 %). Psykolog Gudrun Dieserud er knyttet til SABHF som rådgiver i forhold til kvalitetssikring av inklusjon av selvmordsforsøkere i modellen, i forhold til andre typer villet egenskade. Sosionom har rutinemessig samtale med pasienter innlagt etter selvmordsforsøk, ingen av sosionomene har det som eneste arbeidsoppgave. Arbeidet med denne pasientgruppen er belastende og bør ikke være heltidsbeskjeftigelse for noen. Psykiatrisk konsulent på sykehuset har ukentlig veiledning med sosionomtjenesten hvor fokus er på disse sakene. Det legges mye arbeid i videreutvikling og kvalitetssikring/vedlikehold av modellen. Dette dreier seg om: Kvalitetssikring av rutinene (skjemaer og registrering) Psykiatrisk konsulent har ansvaret for opplæring av legene. Sjefsosionom har ansvaret for opplæring av øvrig personell som kommer i kontakt med denne gruppen Tett samarbeid med kommuneteamene. Utarbeidelse av årsmelding

10 Årsrapport Arrangere to årlige halvdags-seminar sammen med kommuneteamene Årlige samarbeidsmøter med BUP Samarbeid Arbeidet med denne pasientgruppen forutsetter et nært tverrfaglig samarbeid. Det er løpende kontakt mellom sosionomtjenesten og psykiatrisk konsulent i enkeltsaker i tillegg til faste ukentlige veiledningsmøter. Med det nære kontorfellesskapet vi har på sykehuset fungerer dette samarbeidet svært tilfredsstillende. Samarbeidet med de kommunale teamene fungerer også svært godt. Vi har teammøte hver 2. uke med Bærumsteamet og hver 4. uke med Askerteamet, samt telefonkontakt ved behov. Kompleksiteten i enkeltsakene ivaretas godt ved den tverrfaglighet gruppen representerer (lege, sosionom, psykiater, sykepleier og hjelpepleier på sykehuset samt psykolog og helsesøster i kommuneteamene). Statistikk 2008 I tabellene skiller vi mellom personer og tilfeller. Overvåkingsdata baseres på antall personer behandlet etter selvmordsforsøk per år, slik at vi kan følge utviklingen av selvmordsforsøk i befolkningen uten at enkeltpersoners gjentakelser influerer på det årlige antall. På den annen side presenterer vi antall tilfeller, for å tallfeste omfanget av gjentatte selvmordsforsøk i løpet av et år. Sammenlikning av sykehusbehandlede selvmordsforsøk i ulike regioner i Norge og i andre land skjer alltid på personbasis. I 2008 ble det registrert totalt 101 personer med selvmordsforsøk fra Asker og Bærum ved Sykehuset Asker og Bærum HF. Av disse var 41 personer fra Asker og 60 personer fra Bærum. De gjorde til sammen 117 forsøk. I tillegg ble 13 personer fra andre kommuner behandlet etter selvmordsforsøk. Fordelingen av antall personer og antall innleggelser etter selvmordsforsøk (tilfeller) vises i tabell 1.

11 Årsrapport Tabell 1 Antall (N) personer med selvmordsforsøk (pers) og antall tilfeller (tilf), fordelt på kjønn og kommune (2008 og 2007) Kvinner Menn Sum K og M Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf (N) (N) (N) (N) (N) (N) (N) (N) (N) (N) (N) (N) ASKER BÆRUM SUM Som det fremgår av tabellen finner vi at i overkant av dobbelt så mange kvinner som menn gjorde selvmordsforsøk i For Bærum kommune var selvmordsforsøksraten (antall selvmordsforsøkere per over 15år) 69.6 i 2008 (menn og kvinner sammen). Til sammenligning var raten 61/ i 2007, 72 / i 2006, og 87 / i Selv om det er noe variasjon fra år til år er raten i Bærum relativt stabil, med et gjennomsnitt for de siste 5 år på 73,2. Denne raten er mindre enn halvparten av gjennomsnittraten for de 5 første årene av Bærumsmodellen ( ), som var 177,4 (begge kjønn samlet).

12 Årsrapport Tabell 2 A Antall menn med selvmordsforsøk (personer) fordelt på alder og kommune (2008) u o. 70 år Total ASKER BÆRUM TOTAL Tabell 2 B Antall kvinner med selvmordsforsøk (personer) fordelt på alder og kommune (2008) u o. 70 år Total ASKER BÆRUM TOTAL

13 Årsrapport Tabell 3 Antall og prosentvis fordeling av selvmordsforsøk (tilfeller) innlagt sengepost/ ferdig behandlet i akuttmottaket/legevakten (2008 og 2007) Innlagt sengepost Ferdigbehandlet i FAM Asker N2008=48 N 2007=44 Antall tilfeller (%) 38 (79%) Antall tilfeller (%) 40 (91 %) Antall tilfeller (%) 10 (21%) Antall tilfeller (%) 4 (9 %) Bærum N2008=69 N 2007=59 67 (97%) 59 (100 %) 2 (3%) 0 - TOTAL N2008=117 N 2007= (90%) 99 (96 %) 12 (10%) 4 (4 %) I 2008 ble 90 % av tilfellene innlagt på sengepost, mens 10 % ble ferdigbehandlet i FAM (Felles Akuttmottak). Tallet inkluderer ikke rusrelaterte forgiftninger. Økningen i antallet som er ferdigbehandlet i FAM henger trolig sammen med bedre registreringsrutiner i FAM Legevakt.

14 Årsrapport Tabell 4 Antall og prosentvis fordeling av selvmordsforsøkere som fikk samtale med sosionom/ psykiater fordelt på kommune (2008) Samtale med sosionom Personer Tilfeller (%) (%) Samtale med psykiater Personer Tilfeller (%) (%) Asker N= 41 prs/ 48 tilf 22 (54%) 22 (46%) 10 (24%) 10 (21%) Bærum N= 60 pers/ 69 tilf 31 (52%) 31 (45%) 14 (23%) 14 (20%) SUM N= 101 pers / 117 tilf 53 (52%) 53 (45%) 24 (24%) 24 (21%) Sosionom hadde 53 vurderende samtaler (45 % av tilfellene). Psykiater hadde 24 vurderende samtaler (21% av tilfellene). Av disse var 9 samtaler (8% av tilfellene) med både sosionom og psykiater. Av totalt antall tilfeller på 117 ble 46 (39%) ferdigbehandlet i FAM eller innlagt og utskrevet i helg, og fikk derfor ikke en psykososial vurdering. Dette betyr at 68 (97%) av de tilfellene vi hadde mulighet for å nå fikk psykososial vurdering. Tabell 5 Antall og prosentvis fordeling av selvmordsforsøkere (personer) som oppgir tidligere selvmordsforsøk, fordelt på kjønn og kommune (2008) Tidligere selvmordsforsøk Kvinner Menn Total Asker N Kvinner = 31 N Menn = 10 N Total = 41 Bærum N Kvinner =40 N Menn =20 N Total = 60 TOTAL N Kvinner =71 N Menn= 30 N Total= (48%) 19 (47,5) 34 (48%) 4 (40%) 7 (35%) 11 37%) 19 (46%) 26 (43%) 45 (45%) Tallene er små slik at det blir lett store prosentvise variasjoner i fra år til år.

15 Årsrapport Tabell 6 Antall og prosentvis fordeling av selvmordsforsøkere (personer) som oppgir tidligere behandlingskontakt i psykisk helsevern (sykehus og poliklinikk), fordelt på kjønn og kommune (2008). Tidligere behandlingskontakt i psykisk helsevern Asker N Kvinner = 31 N Menn =10 N Total = 41 Kvinner Menn Total 20 (65%) 4 (40%) 24 (59%) Bærum N Kvinner 40 N Menn =20 N Total = 60 TOTAL N Kvinner =71 N Menn= 30 N Total= (55%) 42 (59%) 6 (30%) 10 (33%) 28 (47%) 52 (51%) Tabell 7 Antall og prosentvis fordeling av selvmordsforsøkere (personer) som oppgir nåværende behandlingskontakt i psykisk helsevern (sykehus eller poliklinikk), fordelt på kjønn og kommune (2008) Aktuell behandlingskontakt i psykisk helsevern Asker N Kvinner =31 N Menn =10 N Total = 41 Bærum N Kvinner = 40 N Menn =20 N Total = 60 TOTAL N Kvinner =71 N Menn= 30 N Total= 101 Kvinner Menn Total 21 (68%) 25 (62,5%) 46 (65%) 3 (30%) 11 (55%) 14 (47%) 24 (59%) 37 (62%) 61 (60%)

16 Årsrapport Tabell 8 Antall og prosentvis fordeling av selvmordsforsøkere (personer) og selvmordsforsøk (tilfeller) innlagt psykiatrisk sykehus etter selvmordsforsøk, fordelt på kommune (2008) Innlagt psykiatrisk sykehus Asker N= 41 pers/ 48 tilf Bærum N= 60 pers/69 tilf TOTAL N= 101 pers/117 tilf Personer 15 (34%) 23 (38%) 38 (37%) Tilfeller 20 (40%) 28 (42%) 48 (41%) 38 (37 %) personer ble lagt inn i psykiatrisk sykehus. Av disse gjorde 9 personer sitt selvmordsforsøk på Blakstad sykehus eller annen psykiatrisk institusjon, og ble innlagt Bærum sykehus derfra. Fratrekkes disse 9 personene (som utgjør 9%), blir antallet ny-innleggelser i psykiatrisk sykehus 29 (29 %) personer.

17 Årsrapport Tabell 9 Antall og prosentvis fordeling av selvmordsforsøkere (personer) fra Bærum sykehus henvist helsesøster i kommuneteam, fordelt på kommune (2008). Henvist helsesøster Personer Asker N= 26 pers 15 (58 %) Bærum N= 37 pers 25 (68 %) TOTAL N= 64 pers 40 (63%) Vi har valgt å ikke skille mellom menn og kvinner fordi antallet menn er lavt og små endringer gir store prosentvise variasjoner. Selvmordsforsøkere som blir direkte innlagt i psykiatrisk sykehus blir ikke henvist til de kommunale oppfølgingsteamene fordi de faller utenfor deres målgruppe. Beregningene i denne tabellen er basert på det totale antall selvmordsforsøkere fratrukket det antall som blir innlagt i psykiatrisk sykehus (se tabell 8). Henvisningsprosenten blir dermed 58 % til kommuneteamet i Asker og 68 % til kommuneteamet i Bærum. Men også her er det verdt å merke seg at antallet er lavt og prosenten blir lett påvirkelig. I perioden ble gjennomsnittlig 11.8 % av selvmordsforsøkerne lagt inn i psykiatrisk sykehus mot 29 % i 2008 (42% hvis man regner med pasienter som gjør selvmordsforsøk mens de er innlagt psykiatrisk sykehus). Det er verdt å merke seg at vi i løpet av den perioden Bærumsmodellen har eksistert har sett en fordobling (mer enn tredobling hvs vi regner med de innlagte) av innleggelser i psykiatrisk sykehus etter et selvmordsforsøk. Denne utviklingen er overraskende ettersom den polikliniske delen av psykisk helsevern er sterkt utbygget i denne perioden og kunne forventes å omfatte en større del av behandlingen etter selvmordsforsøk enn på 80-tallet da den var lite utbygd. Vi har sett nærmere på gruppen selvmordsforsøkere innlagt psykiatrisk sykehus i et doktorgradsprosjekt som er i gang ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt i samarbeid med Sykehuset Asker og Bærum HF (prosjektleder Gudrun Dieserud i samarbeid med overlege Fredrik Jakhelln). En artikkel om dette er publisert

18 Årsrapport i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. (Håkon A. Johannessen, Gudrun Dieserud, Fredrik Jakhelln, Per-Henrik Zahl, Diego De Leo (2009). Changes in institutional psychiatric care and suicidal behaviour: a follow-up study of inpatient suicide attempters in Bærum, Norway). Konklusjonen i artikkelen er at nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien fra midten av 90-tallet ikke har ført til flere selvmord blant selvmordsforsøkere som ble direkte innlagt psykiatrisk sykehus etter behandling ved Bærum sykehus.

19 Årsrapport Selvpåførte forgiftninger Ved å overvåke hele diagnosegruppen med selvpåførte forgiftninger (bestående hovedsakelig av selvmordsforsøkere + pasienter med rushensikt) vil vi kunne gi viktig informasjon til kommuneog spesialisthelsetjenesten. Selvpåført forgiftning uansett intensjon utgjør en tilstand med generelt forhøyet dødelighetsrisiko, både knyttet til selvmordsrisiko, ulykker og sykdom. Selv om sykehusbehandlete selvpåførte forgiftninger ikke utgjør hele omfanget av selvpåførte forgiftninger i en befolkning, idet mange forgiftninger ikke fører til medisinsk behandling, kan likevel årlige prevalenstall for de sykehusbehandlete selvpåførte forgiftningene være en indikator på tilstanden i kommunene. Intoksikasjoner i rushensikt Ser vi på antallet selvpåførte forgiftninger uten suicidal intensjon, har vi for 2008 følgende over sikt: Antall intoksikasjoner i rushensikt fordelt på kjønn og kommune (2008 og 2007) Kvinner Menn Sum K og M Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf Pers Tilf ASKER BÆRUM ANNEN KOMM TOTAL Det har vært en liten økning fra 2007 til Det vites ikke om dette er uttrykk for en trend eller om det er en tilfeldighet.

20 Årsrapport Antall personer som har foretatt intoksikasjon i rushensikt fordelt på alder og kommune (2008). u. 19 år år år år år år o. 70 år Total ASKER BÆRUM ANN. KOM TOTAL Fra 1. februar 2008 er det etablert nye rutiner for oppfølging av ungdom (under 20 år) med selvpåført forgiftning i rushensikt. Rutinene går i korthet ut på at sosionom ved sykehuset tar kontakt med ungdommen på sengepost eller pr. telefon og informerer om mulighet for samtale med helsesøster på skolen eller helsestasjonen for ungdom.

21 Årsrapport Årsstatistikk Asker Kommune 2008 I 2008 ble det registrert totalt 41 selvmordsforsøkere ved Sykehuset Asker og Bærum HF hjemmehørende i Asker Kommune. Disse personene gjorde til sammen 48 selvmordsforsøk i løpet av året. I 2008 ble 58 % av selvmordsforsøkerne som var aktuelle for henvisning til kommuneteamet henvist oss. Teamets ansatte Det selvmordsforebyggende team i Asker Kommune har i 2008 bestått av helsesøstrene Tove Nokken og Anne Margrethe Sundet. Helsesøstrene deler en 75% stillingshjemmel. Helsesøstrene er administrativt knyttet til ungdomsgruppen i avdelingen. Statistikk Asker Av de 41 registrerte selvmordsforsøkerne ved Sykehuset Asker og Bærum HF (SAB) i 2008 ble 15 personer henvist til det kommunale selvmordsforebyggende team i Asker, 15 personer ble henvist direkte til psykiatrisk sykehus. I tillegg ble 1 personer henvist kommuneteamet fra Sykehuset Asker og Bærum etter intoxikasjon som ikke var relatert til selvmordsforsøk, og 1 person ble henvist fra annen instans (se tabell 1A). Resten av de registrerte selvmordsforsøkerne ble enten henvist tilbake til etablert poliklinisk behandlingskontakt eller ønsket ikke videre oppfølging. Askerteamet har i tillegg fått henvist pasienter fra andre. Vi har ikke hatt noen selvmord blant de selvmordsforsøkerne vi har hatt kontakt med i Ingen av selvmordsforsøkerne har vært under 15 år. Tabell 1A viser antall pasienter henvist kommuneteamet i Asker i 2008.

22 Årsrapport Tabell 1A. Antall selvmordsforsøkere henvist kommuneteamet i Asker fordelt på alder, kjønn og prosentvis fordeling mellom kjønnene. N=17 Aldersgruppe Kvinner Menn Totalt 7 14 år år år år år år år og over 1 1 Totalt henvist Prosentvis 82% 18% 100% Totalt antall selvmordsforsøkere behandlet ved SAB : 41 (48 forsøk) Antall selvmordsforsøkere henvist kommuneteamet fra SAB : 15 (16 forsøk) Selvmordsforsøkere henvist kommuneteamet fra SAB i % av total: 37 % Henviste selvmordsforsøkere aktuelle for oppfølging av k.team : 58 % Antall selvmordsforsøkere henvist kommunateamet fra andre : 1 Antall pasienter henvist fra SAB etter somatisk behandling : 0 Antall pasienter henvist fra SAB etter ikke-suicidal intoxikasjon : 1 Totalt antall henviste selvmordsforebyggende team 2008 : 17 Teamet har i år i løpet av 2008 også hatt oppfølging av 22 personer fra tidligere år. Totalt har 39 personer fått oppfølging av kommuneteamet i 2008.

23 Årsrapport Tilgjengelighet: Teamets helsesøstre er tilgjengelig mandag til fredag i arbeidstiden. Helsesøstrene har mobiltelefoner som de kan nåes på. Ekspedisjonen i helseavdelingen tar imot beskjed ved behov. Veiledning Teamet har veiledning 2 timer hver 14. dag med psykolog fra Bærumsteamet. I tillegg er det lav terskel for at vi kan kontakte henne etter behov. Samarbeidsmøter Teamet har hatt samarbeidsmøter med sosionomtjenesten ved Bærum sykehus ca. hver 4. uke og BUP x 1 pr år. Selvmordsforebyggende arbeid i Asker kommune Vi som jobber med ungdom i ungdomsskoler, videreg. skoler, og Helsestasjon for ungdom ser en økning der ungdom tar kontakt grunnet psykiske problemer. I henvendelsene ligger det alvorlig problematikk med mange parallelldiagnoser som spiseproblemer, selvskading, depresjoner med tanker om å ta sitt liv, og tidligere selvmordsforsøk som ikke er blitt meldt eller snakket om. I primærhelsetjenesten jobber vi på en lav terskel med gode tilbud, både på skoler og Helsestasjon for ungdom. Vi gjør oppmerksom på at i tillegg til henviste selvmordsforsøkere i 2008 har teamet fortsatt kontakt med selvmordsforsøkere henvist i 2007 og bakover. Ungdom tar selv kontakt, - foresatte, skoler, barnevernskontor, sosialkontor, politi med flere henvender seg grunnet bekymring i forhold til selvmordsproblematikk. I tillegg til jobben vi i selvmordsforebyggende team gjør i forhold til de vi får henvist fra Bærum Sykehus, blir vi benyttet i forhold til klienter med selvmordsfare. Det at vi gir tilbud på en lav terskel, gjør det lettere for ungdom selv å ta kontakt, da denne aldersgruppen er impulsiv, og det er da viktig at de får kontakt raskt. Systemene som blir etablert rundt disse er store, og det blir mange i hjelpeapparatet å forholde seg til. Unge som eldre har i stor grad liten oversikt over hjelpeapparatet. Koordineringen av denne jobben tar mye tid. Vi opplever at mange ikke har gjort seg kjent med hvem de har som fastlege. De samarbeidspartnerne som vi samarbeider tett med er: trygdekontor, sosialkontor, barnevernskontor, fastlege, BUP, psyk.pol, PUT,

24 Årsrapport sosialmedisinsk pol.kl. Vi opplever at klientene får raskt time til de blir henvist til. Vi opplever samarbeidet med de ulike instanser som godt, men ser helt klart at i mange tilfeller er det stort behov for at vi følger klientene til de forskjellige instanser. Det er positivt å oppleve at 3.linjetjenesten henvender seg til oss med behov for samarbeid i forbindelse med utskrivelse fra sykehus. Det understrekes at det jobbes ikke med de etterlatte etter selvmord i Askerteamet i motsetning til Bærumsteamet. I Asker får denne gruppen hjelp via psykiatrisk poliklinikk. Vi fortsetter å jobbe for at etterlatte i Asker skal få samme tilbud som de i Bærum.

25 Årsrapport Årsstatistikk Bærum Kommune 2008 I år 2008 ble det registrert totalt 60 selvmordsforsøkere ved Sykehuset Asker og Bærum HF hjemmehørende i Bærum kommune. Disse personene gjorde tilsammen 69 selvmordsforsøk i løpet av året. Til sammenlikning ble 105 personer behandlet for 125 selvmordsforsøk i Bærum i start-året Tar man hensyn til befolkningsveksten i perioden ser man at raten (antall selvmordsforsøk per over 15 år) var 170 i 1984, 87 i 2005, 72 i 2006, 61 i 2007, og 70 i 2008 (begge kjønn samlet). Selv om det er noe variasjon fra år til år er raten i Bærum relativt stabil, med et gjennomsnitt for de siste 5 år på 73,2. Denne raten er mindre enn halvparten av gjennomsnittraten for de 5 første årene av Bærumsmodellen ( ), som var 177,4 (begge kjønn samlet). Kommuneteamets ansatte og arbeidsform. Det selvmordsforebyggende team i Bærum Kommune har i 2008 bestått av helsesøstrene Eva Møller Ekne, Anna S.Heiberg, Solfrid Lien Hoff og Inger Bergmann-Paulsen. Alle helsesøstrene innehar en 25 % stillingshjemmel. Psykologstillingen i det selvmordsforebyggende team har i 2008 vært delt mellom psykolog Mette Lyberg Rasmussen (80% stilling) og psykolog Gudrun Dieserud (20% stilling). Dieserud er engasjert ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt for å lede oppbyggingen av en nasjonal enhet for selvmordsforskning. Helsesøstrene og psykologene har i årets løp hatt mange telefoner både fra "den alminnelige befolkning" og fra andre helseinstanser, hvor de har gitt råd og veiledning. I tillegg har en del mennesker i krise og/eller deres pårørende vært i direkte kontakt med psykologene i teamet, som har iverksatt videre behandling. Samlokalisering av felles resepsjon og venterom med øvrige tjenester på Folkehelsekontoret synes svært gunstige for oss. Mange selvmordsforsøkere og etterlatte etter selvmord ville vegret seg mer for å komme til oss dersom de ikke kunne inngått i mengden på et felles

26 Årsrapport venterom. Selvmordsatferd er fremdeles et tabubelagt område for mange mennesker, og det er viktig at kontakten med oss kan skje på en diskret måte. Statistikk Bærum Av de registrerte selvmordsforsøkerne ved Sykehuset Asker og Bærum (SAB) i 2008 ble 25 personer henvist det kommunale selvmordsforebyggende team i Bærum. Resten av selvmordsforsøkerne ble enten innlagt Blakstad sykehus, gikk tilbake til etablert poliklinisk psykiatrisk behandling, rusmiddelbehandling, eller ønsket ikke videre oppfølging. (se tabell 1B). I løpet av tidsperioden var det 2,4% av de totalt 1031 sykehusbehandlete selvmordsforsøkere i Bærum som endte opp med å ta livet av seg. Vi har ikke tallbehandlet perioden i forhold til selvmord blant det totale antall sykehusbehandlete selvmordsforsøkere. Det vil bli gjort i forbindelse med et doktorgradsprosjekt som startet i Tabell 1B. Antall selvmordsforsøkere henvist kommuneteamet i Bærum fordelt på alder, kjønn og prosentvis fordeling mellom kjønnene. N= 25 Aldersgruppe Kvinner Menn Totalt 7 14 år år år år år år år og over Totalt henvist Prosentvis 60% 40% 100%

27 Årsrapport Totalt antall selvmordsforsøkere behandlet ved Bærum sykehus : 60 (69 forsøk) Antall selvmordsforsøkere henvist kommuneteamet fra Bs : 25 (25 forsøk) Selvmordsforsøkere henvist kommuneteamet fra Bs i % av total : 42 % Henviste selvmordsforsøkere aktuelle for oppfølging av k.team : 68 % Antall hjemmebesøk av helsesøster : 27 Totalt antall konsultasjoner (all kontakt m/ helsesøstre) : 873 Totalt antall pasienter under oppfølging av helsesøster : 59 Antall etterlatte etter selvmord fulgt opp av psykolog : 29 Antall selvmordsforsøkere/andre fulgt opp av psykolog : 11 Antall psykologsamtaler med etterlatte : 79 Antall telefonkontakt m/ etterlatte og andre behandlere : 115 Antall telefonsamtaler m/ andre av teamets psykologer : 120 Antall psykologsamtaler m/ andre : 14 Totalt antall psykologkonsultasjoner : 328 Totalt antall konsultasjoner selvmordsforebyggende team : 1201 Antall konsultasjoner: Rundt hver selvmordsforsøker antar man at det er minimum 5 berørte parter. Teamet har ofte kontakt med de nærmeste. Denne kontakten strekker seg over den tiden det tar å bringe hele familiesystemet ut av den selvmordsrelaterte krisen, noe som varierer betydelig. Teamet har også kontakt med ulike behandlingsinstanser i helse- og sosialapparatet. Antall konsultasjoner innebærer all kontakt, enten det er telefonisk eller faktiske møter med pasienter og / eller deres pårørende, pluss kontakt med hjelpeapparatet. Totalt antall psykologkonsultasjoner inkluderer ikke veiledning internt i kommuneteamet og den utstrakte kontakten mellom kommuneteamet og sosionomtjenesten /psykiater på Bærum sykehuset, eller div presentasjoner/ foredrag/ undervisning. I tillegg til arbeidet med enkeltpersoner og deres familier har psykologen i teamet arbeidet på skoler og arbeidsplasser i forbindelse med selvmordsforsøk og selvmord. Teamet har også i økende grad blitt benyttet som rådgivende instans / fagkonsulent for andre helseinstanser, pårørende og diverse sammensatte faggrupper som på forskjellig vis er i kontakt med suicidalitet.

28 Årsrapport Tilgjengelighet: Teamet har telefontid 2 timer, 4 dager i uken. Helsesøstrene har mobiltelefon, telefonsamtaler til selvmordsforsøkere tas hovedsakelig på dagtid men i noen tilfeller også på kveldstid. Utenom teamets telefontid blir telefonen besvart av Folkehelskontorets sentralbord som videreformidler beskjeder ved behov. Veiledning: Ukentlig veiledning, alternerende mellom fellesveiledning med sykehusteamet 1 time annenhver uke, og internveiledning i kommuneteamet 3 timer annenhver uke. I tillegg har helsesøstrene ubegrenset tilgang til individuell veiledning med psykologene i teamet, også etter arbeidstid. Tiltak for etterlatte ved selvmord: Tiltak skreddersys etter individuelle behov, med målsetting å forebygge utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner og patologiske sorgprosesser. Psykologene hadde tilsammen 79 samtaler fordelt på 29 etterlatte i Antall psykologsamtaler m/ andre: Inkluderer både samtaler med mennesker i krise som av forskjellige årsaker kommer i kontakt med selvmordsforebyggende team og samtaler i forbindelse med interne forespørsler fra andre instanser i Bærum Kommune. Foredrag / undervisning / Fagmøter v/psykologene : Psykososialt beredskapsforum : Samarbeidsmøte BUP : Jølstad begravelsesbyrå : Spesialistkurs i suicidologi for psykologer : Foredrag på møte arrangert av LEVE : BUP Levanger - heldagsseminar : To foredrag på Amaliedagene : Foredrag LEVE Akershus : Sosialpsykologi, UiO : Foredrag LEVE Oslo : Foredrag Nasjonal psykiatrikonferanse : Arendal Kommune : Internseminar Folkehelsekontoret BK.

29 Årsrapport : PSBU / Barn og unge etter selvmordforsøk : Halvdagsundervisning videreutdanning SSFF, UIO : Arendal Kommune : Kriseteam, Bærum Kommune : Foredrag Forskning nytter-konferansen, Oslo : Heldags fagseminar for sykehus- og kommunehelse-selvmordsforebyggende team i Asker og Bærum Medieoppslag Budstikka desember 08 VG desember 08 Publikasjoner 2008 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Januar (Med i arbeidsgruppen). Sluttkommentarer Både sykehus- og kommuneteam legger stor vekt på å tilby selvmordsforsøkere og deres pårørende best mulig faglig vurdering og oppfølging. Vi legger stor vekt på samarbeidet om denne pasientgruppen, slik at tiltakene er basert på en felles forståelse av suicidalitet. Det legges mye arbeid i å sikre sykehusrutinene på en slik måte at alle selvmordsforsøkere blir best mulig ivaretatt mens de er innlagt, og at henvisningene til kommuneteamene skjer uten tidsspille. Alle henviste pasienter og deres pårørende er blitt kontaktet av kommuneteamene umiddelbart etter utskriving fra Bærum sykehus, slik at det har vært kontinuitet i intervensjonene. I de tilfeller pasienter bare har vært behandlet ved mottakelsen, og ikke har fått gitt samtykke til kontakt med kommuneteamet, sendes det raskt et brev fra sykehusets sosionomtjeneste til pasienten med tilbud om kontakt med kommuneteamet. Dersom pasienten ikke aktivt reserverer seg innen en rimelig frist, meldes saken til kommuneteamet, som tar kontakt umiddelbart.

30 Årsrapport Selv om det store flertall av de spurte selvmordsforsøkerne takker ja til kontakt med helsesøster i kommuneteamene, er det fremdelses noen som sannsynligvis kunne hatt nytte av tilbudet som enten vurderes på sykehuset til ikke å trenge det eller som selv reserverer seg. Det jobbes ut fra et grunnleggende prinsipp om at alle sykehus- og legevakt-behandlete selvmordsforsøkere (innenfor målgruppen) skal få oppfølgingstilbudet i kommunehelsetjenesten, med mindre det foreligger klare faglige grunner til ikke å være nødvendig. Denne modellen er avhengig av at sosionomtjenesten og psykiater legger frem tilbudet på en måte som gjør at selvmordsforsøkerne ser seg tjent med å takke ja. Dette oppnår vi blant annet med et nært samarbeid, der vi i fellesskap utarbeider retningslinjene for både sykehus- og kommuneteam-intervensjonen. I Bærum ser tiltak for etterlatte ut til å fungere bra. Alle etterlatte har gitt utrykk for at de er blitt godt hjulpet. Dersom det er behov for lengre tids psykoterapi, henvises etterlatte til det ordinære behandlingsapparatet. Ved å legge stor vekt på å være samkjørte i vår faglige tilnærming til selvmordsforsøkerne, står vi for en sammenhengende tjeneste. Dette anser vi som nødvendig da det er viktig at pasientene opplever at det er overensstemmelse i måten de blir møtt på enten det er i samtale med sosionom/psykiater på sykehuset eller helsesøster i kommunehelsetjenesten. Psykologen i kommunehelsetjenesten har, sammen med psykiater ved Bærum sykehus, et overordnet ansvar for fagutvikling av hele Bærumsmodellen.