Språkleg identitet styrkjer sjølvkjensla

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språkleg identitet styrkjer sjølvkjensla"

Transkript

1 6 26. mars Språkleg identitet styrkjer sjølvkjensla > kommunikologi > brenner for å forebygge > hijab i vinden > side 12 17

2 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 leder. Om å ta problemer på alvor > I forrige uke kom det en pressemelding fra statsrådene Kristin Halvorsen (SV) og Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), hvor det het at de to «var glade for at de hadde kommet videre i arbeidet med et godt skolemiljø for flere elever». Det var TNS Gallup som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet hadde gjennomført en undersøkelse av skolemiljøet ved samtlige grunnskoler og videregående skoler. Alle skoler her i landet skal være godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, men fortsatt er det bare drøyt to av tre skoler som er godkjent. «Vi er glade for at kommunene og fylkeskommunene har tatt ansvaret for elevenes fysiske skolemiljø alvorlig», sa de to statsrådene i sin optimistiske pressemelding. Fullt så optimistisk ble det ikke da nettutgaven til Utdanning tok tak i saken og fikk fram hvor mange skoler som faktisk ikke er godkjent og hvor mange kommuner som ikke har tatt seg bryet med å svare i det hele tatt. Gjennom hele helgen var dette en av toppsakene i mediene, og det ble laget flere oppfølgingssaker i de enkelte fylkene og kommunene. Lederen av Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna, sa til NRK at det er beklagelig at det tar så lang tid før man gjør noe med de fysiske forholdene på de ulike skolene i Norge. Oslo og Finnmark kom dårligst ut i undersøkelsen, men den politiske ledelsen i hovedstaden ville som vanlig ikke ta inn over seg at det er noe problem i det hele tatt. Vi har brukt milliarder av kroner på å forbedre inneklimaet i Osloskolen, sa byrådsleder Stian Berger Røsland fra Høyre. Han ble klart imøtegått av landets mest kjente hovedverneombud, Knut Myhrer i Osloskolen. Myhrer sa rett ut at de får gjort svært lite dersom politikerne fortsatt ikke bevilger penger. Så lenge politikerne gjør det stikk motsatte, nemlig å sette sperrer for at det skal brukes penger, er det klart at skolene ikke kan bli godkjent, sa Myhrer. Problemet som tas opp i rapporten fra TNS Gallup har vært velkjent for både sentrale og lokale politikere i mange år det er ikke noe nytt som plutselig er dukket opp. Selv om det er blitt satset relativt store ressurser på å få til forbedringer, er det fortsatt mye som gjenstår. Dette er i første rekke en stor belastning for elever og lærere, men også for samfunnet totalt sett. Dette må de ansvarlige ta på største alvor, og vi ser en antydning til håp i det de to statsrådene avslutter sin pressemelding med: Et godt fysisk skolemiljø er viktig for å unngå helseproblemer for elevene og gi god læring i skolen. Vi har fremdeles utfordringer når 30 prosent av skolene ikke er godkjent, og vi vil følge utviklingen fremover. La oss håpe det. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Kommuneplanen i Suldal i Ryfylke slår fast at barnehagane skal nytte nynorsk som ein del av identitetsskapinga. Illustrasjonsfoto: Inger Stenvoll Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 6/26. mars 2010 Tema: Språk Norge-Noreg, du herlige land! Vårt dyre, tvidelte bindestreks-land! Kløyvt og delt frå hei til strand! Hans Fredrik Dahl, 1993 SIDE Nå også i barnehagen Barnehagen skaper språkleg identitet Først med nynorsk i barnehagen Ingen fare! Feil fokus SIDE Aktuelt: 4... «Smykkeskrinet» vant byggepris 5... Sertifisering under debatt 6... Lærerne må få bestemme skoler uten godkjenning 8... Lærere og birkebeinere 9... Samles mot skolsk barnehage Virke og viten: Verdens vanskeligste og viktigste jobb Vil samle 30 millioner underskrifter Idrettsjenter med egen kokebok M vakre ve SIDE 30 Det går ikke an å oversette jazz til annet enn nynorsk. Per Asplin, 1964 SIDE 48 SIDE 26 Rett fram: Aktuell profil: Yngve Hallén «Langskudd» Innspill: «Rundreise i uoppdaget Burma» Innspill: Arbeidsavklaringspenger Debatt Rett på sak: Stine Christensen Holtet Kronikk: Barnehageløftet en halvferdig reform Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Kunnskap og sunn fornuft Portrettet: Brenner for å forebygge Fotoreportasje: Kvinne for sin hijab Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Påskekryssord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 64 67

4 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 aktuelt. > Organisasjonen «Smykkeskrinet» vant byggepris 17. mars fikk leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, overrakt Byggherreprisen 2009 for Lærernes hus. Tekst: William Gunnesdal > Det var kommet inn seks forslag på bygg av ulike kategorier til prisen. Juryens enstemmige innstilling var at Byggherreprisen 2009 skulle gå til Lærernes hus, også kalt «Smykkeskrinet». Tora Aasland, minister for forskning og høgre utdanning, overrakte prisen til Mimi Bjerkestrand. Utdanningsforbundet har dyktige folk som har vært med i prosessen hele veien. Det er Utdanningsforbundet slik vi kjenner det. Det er fint at vi har organisasjonen med på laget når vi arbeider med ny lærerutdanning. Derfor gir jeg med mine beste ønsker prisen til Mimi Bjerkestrand, sa hun. Lederen takket for prisen med blant annet disse ordene: «Vi har et bygg som medlemmene føler identitet til. Vi har prøvd å være nøkterne i materialvalg og lagt vekt på å være miljøvennlige.» Prisutdelingen ble bivånet av mange som hadde vært involvert i byggeprosessen, både fra de deltakende firmaene og fra Utdanningsforbundet. Nylig avgått leder Helga Hjetland og nestleder Per Aahlin var også invitert. Prisen deles ut annethvert år av Arkitektbedriftene. Leder av juryen har vært sivilarkitekt Statsråd Tora Aasland delte ut Byggherreprisen 2009 til Mimi Bjerkestrand. Foto: William Gunnesdal MNAL (medlem Norske Arkitekters Landsforbund) Kolbjørn Jensen. I uttalelsen fra forslagsstiller Element Arkitekter heter det blant annet: «Et usedvanlig godt samarbeid med en engasjert og modig byggherre som har forstått viktigheten av å investere i kvalitet, bærekraft, og som har fulgt faglige råd og anbefalinger gjennom hele prosessen Helhetsresultatet er av svært god kvalitet med varige og gode materialer tilpasset bevaringsverdige nabobygninger i en tett urban situasjon. Bygget er miljøvennlig og har et kunstnerisk uttrykk. Hovedmaterialene er glass, stål kombinert med termisk masse/betong i hovedtrapp, vegger og dekker.» Juryen har ved siden av Kolbjørn Jensen bestått av Arne Slettebø (Foreningen Næringseiendom), Eva Paulshus, sivilarkitekt MNAL og Lene Frank, sivilarkitekt MNAL. «Smykkeskrinet» bruker en tredel så mye energi som tilsvarende bygg bruker. Dette oppnås ved at de store vindusflatene leder mye varme inn i bygget om sommeren, og den føres ned i undergrunnen gjennom ti rør som går 150 til 200 meter under jorda. Denne oppmagasinerte energien brukes til oppvarming i vintersesongen. Tidligere i år er «Smykkeskrinet» tildelt NSWs jubileumspris for Prisen ble i 2006 opprettet av arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig, og skal gis for miljø- og energibevisst arkitektur knyttet til prosjekter i Oslo og Akershus. «Et usedvanlig godt samarbeid med en engasjert og modig byggherre Bygget er miljøvennlig og har et kunstnerisk uttrykk, heter det i innstillingen fra forslagsstiller om Utdanningsforbundets nye kurs- og konferansesenter. Foto: Håvard Foshaug Rettelse I > I artikkelen «Gir bedre forståelse for norsk» i Utdanning 04/2010 kom vi i skade for å skrive feil navn på et av våre intervjuobjekter. Pedagogen i i: SEE som har utviklet et læringsverktøy i norsk rettskrivning, heter Lill Karoliussen, ikke Korneliussen. Rettelse II > I «Aktuell profil» i Utdanning 05/2010 var det oppgitt feil navn på bladet som utgis av Rådet for psykisk helse. Det riktige navnet på bladet er Psykisk helse. 4

5 > Pedagogstudentenes landsmøte Sertifisering av lærere, oppdragelse i klasserommet, kartlegging av barn og elever var blant temaene for Pedagogstudentenes landsmøte, som fant sted i Trondheim mars. Sertifisering under debatt Pedagogstudentene tok på nytt opp ideen med å sertifisere lærere i en debatt på landsmøtet 18. mars. Tekst og foto: Paal M. Svendsen, Trondheim > Under debatten spurte Søren Kure, Arbeidsutvalget, om hvem som skal sertifisere lærere: Er det fagmiljøene på høgskoler og universiteter? De har riktignok en begrenset kompetanse når det gjelder realitetene i skole og barnehage. Eller er det kanskje profesjonen selv, og hvilke kriterier skal legges til grunn? Jan Ola Ellingvåg, Høgskolen i Volda, mener at en sertifisering må skje underveis i undervisningen: Helst skal de uskikkete tas ut tidlig i studiet, slik at de ikke bruker tid på en utdanning de ikke får nytte av. Politihøyskolen har knallharde krav, hvorfor skal ikke vi ha det? Lisbeth Strickert, fylkesleder i Sør-Trøndelag, var til stede under debatten. De har virkelig valgt rett tema. Her kommer gode replikker en skikkelig levende debatt, sa Strickert til Utdanning. Sertifisering av lærere ble diskutert under forrige landsmøte uten at studentene vedtok en offisiell politikk på området. Å være en god oppdrager Andre tema som oppdragelse i klasserommet ble også debattert under posten «Lærere og pedagoger forvaltere av Norges viktigste kapital». Både Inga Fagerbakke fra Høgskolen i Bergen og Jan Ola Ellingvåg fra Volda understreket vesentlige læreregenskaper som å ha gode relasjoner som skaper et godt klassemiljø, å være faglig sterke og å ha evnen til å lede. Barn og unge tilbringer mer tid i skole og skolefritidsordning enn de gjør hjemme når man ser bort fra timene de sover, minnet Ellingvåg delegatene på. Hvem lærer lærerne å oppdra? Pedagogikkfaget, men er det godt nok? Hvordan skal jeg håndtere at et barn slår et annet barn? Jeg kunne godt lært mer om det, sa Ellingvåg. En reaksjon på dette kom fra Ida Sandholtbråten, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Vi må samtidig sette grenser. Det er ikke bare vi som oppdrar. Det skal vi dele med andre, sa Sandholtbråten, og fikk støtte fra nestleder Stine Hjerpbakk. Folk blir jo sjokkskadet Kartlegging av barnehage og skole var også et tema. Ifølge opplæringsloven har barn rett til et godt miljø for læring, men det er vanskelig å lære når miljøet er dårlig, og der har læreren et vanvittig stort ansvar. Vi må få respekt for omsorgsjobben og tid til å skape relasjoner, sa Elin Tegnander, Høgskolen i Oslo. Alice Hoy, Universitetet i Agder, sa at norske elever sammenliknes med elever fra andre land med andre kulturer når de testes. Ta Finland for eksempel. De har spesialskoler for barn med ADHD, skrivevansker og andre problemer, men disse barna deltar ikke i de nasjonale prøvene og testene, sa hun. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole ble tatt opp av Ingeborg Haanæs, Agder. Hun spurte om det er for romslig i grunnskolen. Kravene er strengere på videregående skole enn i ungdomsskolen. Det er ikke nødvendigvis i grunnskolen det gjøres noe feil, men la oss se på overgangene mellom skoleslagene. Vi må bli tydeligere på hva som kommer. Elevene blir jo sjokkskadet, spesielt i overgangen fra grunnskolen til videregående skole, sa hun. Til dette kom det flere reaksjoner, blant annet fra Ida Sandholtbråten fra Volda, som mente at det kanskje er i videregående skole det ikke tas høyde «for samfunnet vi har i dag». Kanskje det er videregående skole som må tilpasse seg, sa hun. Landsmøtet vedtok enstemmig å ta med seg innspillene i debatten videre i sitt arbeid. > Les mer fra Pedagogstudentenes landsmøte på Åpnet i 1980-tallsstil > I tights og med 1980-tallshår sang leder Stine C. Holtet Melodi Grand Prix-låta «Mitt liv» av Kate Gulbrandsen til stor jubel fra landsmøtet. Sangen handler om å våge å gå den rette vei, og det skal vi gjøre nå. Vi skal diskutere, trekke slutninger og skape et godt grunnlag for neste periode i fellesskap, sa Holtet i åpningstalen. Et veddemål var årsaken til det originale åpningsstuntet. 5

6 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 aktuelt. > Digitale læremidler Lærerne må få bestemme Det gjelder å utnytte mulighetene som digitale læremidler representerer. Men lærerne som skal bruke læremidlene, må få bestemme, ikke fylkesadministrasjonen, mener statssekretær Lisbet Rugtvedt. Tekst: William Gunnesdal > Det er metodefrihet i skolen. Departementet mener at tilbudet på læremidler skal være etterspørselsstyrt. Fra sist høst har alle kullene i videregående skole gratis læremidler. Det er lagt opp til at skolene skal skifte læremidler hvert tredje år, sa Rugtvedt på et seminar om digitale læremidler nylig. Det gjelder å utnytte de gode muligheter som digitale læremidler representerer. Forlagenes rolle i forbindelse med denne typen læremidler er under debatt. Det er imidlertid viktig at lærerne i videregående skole har noe å velge i. Lærerne som skal bruke læremidlene, må få bestemme, ikke fylkesadministrasjonen. Heldekkende læremidler har utspilt sin rolle, sa hun. OECD-funn viser at lærere og elever viser stor vilje til å finne egne arbeidsmåter, sa statssekretæren. Forlagenes tilnærming til eller lærernes preferanser og valg av digitale læremidler arbeider både EU og OECD med å kartlegge. I år er det opprettet et «Senter for IKT i utdanningen» i Tromsø. Her skal en blant annet se på elevenes bruk og læringsutbytte av digitale læremidler, sa Rugtvedt. Hun sa at departementet ikke ville blande seg inn i lokale valg av læremidler. Men vi vil ikke akseptere at lærere og elever sitter på sidelinja når læremidler skal velges eller at et læremiddelmonopol utvikles. Vi tror på mangfold, sa hun til de rundt 250 frammøtte. Massiv kritikk Under seminaret ble særlig NDLAs monopolsituasjon angrepet. Alle innvendingene som ble reist, ble parert av fylkesskolesjef i Rogaland, Magne Nesvik, som også er leder av fylkesutdanningssjefskollegiet i KS. Han uttrykte gjentatte ganger at han ikke så problemet. Evy Ann Eriksen fra Utdanningsforbundets sentralstyre målbar organisasjonens syn på digitale læremidler: Vi ønsker høg kvalitet på de digitale læremidlene, men vi må også gjøre en vurdering av andre læremidler. De små fagene er ikke høyt nok prioritert hva angår tilgjengelige læremidler. Vi må få tilbud i alle fag, sa Eriksen. Hun mener også at det ikke er nok å se på digitale ferdigheter, man må også ha for øye digital dannelse for å se tilbudet i et større perspektiv. Illeluktende Egil Børre Johnsen kalte NDLA for et illeluktende fenomen. Han har skrevet pamfletten «Hvem skal hjelpe fremtiden? Et varsko om læremidlene i skolen», om blant annet NDLA, som alle seminardeltakerne fikk i hende. Seminaret var arrangert av Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Den norske Forleggerforeningen. Lisbet Rugtvedt. Arkivfoto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen NDLA særdeles omstridt > Nasjonal digital læringsarena (NDLA) ble opprettet i 2006 og er nettbaserte læremidler som har som mål å dekke alle fag i videregående skole. NDLA eies av landets fylkeskommuner (unntatt Oslo) og finansieres av staten. Et mål har vært at NDLA i et fag skulle føre til at behovet for lærebok falt bort. Men fylker som har prøvd dette, blant annet Hordaland, har ikke lyktes. Ifølge loven er valg av metode, og med det læremiddel, lærerens sak. Kritikere hevder at med NDLA faller lærerens mulighet til valg av læremiddel bort, særlig hvis, over tid, forlag slutter å produsere lærebøker. Motstanderne mener også at ei lærebok med sin systematiske presentasjon av lærestoffet er en stor fordel framfor nettets mer fragmentariske struktur. Særlig svake elever vil tape på dette, hevdes det. En del av stoffet på NDLA er å betrakte som bok på nett. Andre nettsider har så dårlig kvalitet, ikke minst språklig, at de ikke holder som læremiddel, mener kritikerne. NDLAs eventuelle monopolsituasjon er i strid med EUs lovverk. Forleggerforeningen er i ferd med å sende en anmeldelse til ESA, som kontrollerer at Norge, Island og Liechtenstein følger EØSreglene. Elevenes bruk og læringsutbytte av digitale læremidler er fortsatt ukjent land, ifølge myndighetene. Arkivfoto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen 6

7 > miljørettet helsevern 500 skoler uten godkjenning 493 skoler er ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tekst: Paal M. Svendsen, Fred Harald Nilssen og Olav Norheim > I tillegg driver 328 skoler med midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår, ifølge en undersøkelse som TNS Gallup har gjort for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet om godkjenning av grunnskoler og videregående skoler i Norge. Trøkket oppe Bakgrunnen for lista er at Utdanningsdirektoratet i 2007 fikk i oppdrag å utarbeide en oversikt over hvorvidt grunnskoler og videregående skoler er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Samtlige kommuner ble bedt om å svare på vegne av totalt 3682 grunnskoler og videregående skoler. 70 prosent av alle kommuner svarte, men ennå er det 61 kommuner som ikke har svart i det hele tatt. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er fornøyd med framgangen og sier til Utdanning at låneordninga og tiltakspakka har virket. Men fortsatt er det en utfordring for kommunene å få orden på det miljøretta helsevernet i Kommune-Norge, sier Halvorsen til Utdanning om tilstanden til skolene. Hva gjør regjeringa for å få friskmeldt norsk skole? Vi følger med på hva kommunene gjør. Det er om å gjøre å holde trøkket oppe, sier Halvorsen. Kommunenes ansvar Kunnskapsdepartementet presiserer at skolene som ikke er godkjent, ikke bryter opplæringsloven, men at rapporten er viktigere for helsemyndighetene. De presiserer også at det er kommunene som har forsømt sine oppgaver ikke skolene. På ligger en liste over kommuner som ennå ikke har svart på undersøkelsen, verken i 2007 eller i 2009, og en liste over alle kommuner som ikke har godkjenning eller som har midlertidig godkjenning/godkjenning på vilkår. Etter hva Utdanning kjenner til, har det vært dragkamper mellom byråkratene og politikerne i departementet om lista over de «sjuke skolene» skal bli offentliggjort. Undersøkelsen har gått ut på om skolene er godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler, og omfatter blant annet sanitære forhold, inneklima, reingjøring og vedlikehold. Arkivfoto: Erik M. Sundt Inneklima en av faktorene Undersøkelsen har gått ut på om skolene oppfyller kravet om å være godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler, og omfatter i første rekke inneklima, sanitære forhold, reingjøring og vedlikehold. Kartlegginga viser at 68 prosent av skolene er godkjent. Det er en framgang sammenlignet med for to år siden da bare 50 prosent av skolene var godkjent. 12 prosent av skolene er nå foreløpig godkjent, mens nær hver femte skole ikke oppfyller forskriftskravene. Da statsrådene for to år siden fikk den nedslående rapporten om hvor dårlig det sto til med skolene, ble det sendt ut brev til kommunene og fylkene hvor det ble understreket at alle elever har rett til et godt fysisk læringsmiljø. Fylkesmennene og kommunene ble samtidig bedt elever uten godt nok miljø > Leder av Elevorganisasjonen, Ingrid Liland, er enda mindre fornøyd med den siste statusrapporten sjøl om den viser at norsk skole er på bedringens veg. Dårligst skolemiljø i Oslo og Finnmark > Mens Østfold har flest godkjente skoler, er Oslo og Finnmark verstingene. Alle grunnskolene og 9 av 10 videregående skoler i Østfold er godkjent etter forskrift om miljøretta Opptil elever går på sjukmeldte skoler. Så lenge ikke alle skoler er godkjente etter lovverket, kan vi ikke være fornøyd. Kommunene om å følge med på om skoleeierne gjorde nok for å gi elevene det skolemiljøet de skal ha. og fylkene sliter helt klart med å få gjort jobben, og regjeringa mangler både en plan og penger for å nå målene sine, sier Liland. helsevern i skoler. Oslo og Finnmark er verstingene, viser rapporten fra TNS Gallup for Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Der er status for godkjenning av landets skoler per 21. januar i år offentliggjort. Mens Østfold topper lista for både grunnskoler og videregående skoler, har Oslo bare klart å få godkjent 40 prosent av grunnskolene. I Finnmark er bare 20 prosent av de videregående skolene godkjente. 7

8 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 aktuelt. > Idrett Lærere og birkebeinere På Kjelsås barneskole i Oslo jobber det 12 menn. Seks av dem gikk Birkebeinerrennet 20. mars. De mener de blir bedre lærere av det. Tekst og foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen > Birkebeineren blir omtalt som en happening for utstyrssjuke rikinger, høyt utdannede og velbeslåtte åringer i panikkalderen. Men blant de Birken-klare lærerne ved Kjelsås skole er det ikke en 50-åring å se. I stedet dukker det opp en humørfylt ungdommelig gjeng med strikkegenser, barnevogn og niste. Det er dagen før dagen før dagen, og et hårete mål som ble satt i september i fjor, er snart innen rekkevidde. 54 kilometer fra Rena til Lillehammer skal tilbakelegges. Ingen av dem har prøvd det før. Sponset av rektor Flere av de seks har investert i nye ski og skistøvler, de har gått på smørekurs og teknikkurs, og skal vi tro rektor, har det blitt vel mye snakk om glider, smørelommer og rillejern i lunsjen, men rikinger på et norsk lærerrom? Jeg kan bekrefte at vi har de samme lønnsordningene på Kjelsås som ellers i Oslo, sier rektor Mette Rasmussen. Hun er ellers strålende fornøyd med at lærerne hennes setter seg store mål og er innstilt på å forbedre egne resultater, noe hun mener smitter over på lærergjerningen. Så positiv er rektor at hun etter en seriøs søknad fra «Team Kjelsåslærerne» sponset tiltaket med 2000 kroner. Det fikk gutta et nytt rillejern for. Arbeidsmiljø og kompetansemål Vi gjør jo dette mest for moro skyld, sier «manager» Tom Hystad. For oss er veien målet, mener yngstemann Bjarte Bjørgen Olsen. Samtidig greier de ikke å skjule at de elsker å konkurrere. De trives godt med fysiske målsettinger som felles drivkraft. Samtalen på lærerrommet kommer fort inn på om de tror de kan slå noen av de spreke Kjelsås-pappaene eller kanskje NRKs Jon Almås. Det som kan drive meg over fjellet, er for eksempel å gå fra en som har brukt tre ganger så mye penger på utstyr enn meg. Det går nemlig ikke an å kjøpe seg til suksess, mener Hystad. Han mener deltakelsen i rennet også er viktig for arbeidsmiljøet. Samholdet blant de ansatte blir bedre, og jommen tror jeg ikke at sjukefraværet går ned også. Skolen har dessuten kompetansemål, elevene jobber i prestasjonsgrupper, de har både individuelle og felles mål. Det er klart vi i personalgruppa har godt av å ha det samme, ett felles mål, mener han. Rekruttering av ungdom Yngstemann i Birken-gjengen og nyansatt på Kjelsås, Bjarte Bjørgen Olsen, får ikke skrytt nok av det gode samholdet blant de mannlige ansatte på skolen. Det er fantastisk bra, vi har det gøy, alle er med. De andre seks mannlige ansatte, som ikke At det blir en beinhard prøvelse å gå Birkebeineren, hersker det ingen tvil om, men det er det vel noen som mener om yrkesvalget til disse sprekingene også? Bjarte Bjørgen Olsen (f.v.), Kittil Paalgard, Tom Hystad, Trond Åge Osvoll, Øyvind Gjermshus er alle lærere på Kjelsås skole i Oslo. Årets kompetansemål: fullføre Birkebeinerrennet. har meldt seg på Birken i år, har alle «gyldig» grunn, og de føler seg ikke utafor, forsikrer han. Etter Birken satser personalet på Kjelsås på et blandalag i Holmenkollstafetten, for neste år snakker de om det 70 kilometer lange turrennet Marcialonga i Italia. Har de det i seg? Men først er det turen fra Rena til Lillehammer som gjelder. Innleid bobil, som skal fungere som spisesal, sovesal, smørebod og «analyselounge» er på plass. De har også med seg positiv støtte fra Gnist, den store kampanjen for rekruttering av lærere, og de går med på låret. «Team Kjelsåslærerne» er trykt på rumpa på de røde skidressene. Stakkars den næringslivstoppen som blir hengende bak noen av disse offentlige ansatte i sporet. Fakta. Birkebeinerrennet > Arrangeres hvert år av Rena Idrettslag og Lillehammer Skiklubb. Klassisk stil fra Rena til Lillehammer, 54 km deltar i år Arrangeres for 73. gang 80 prosent av deltagerne er menn. 64 prosent er mellom 30 og 50 år. 72 prosent har universitets- eller høyskoleutdannelse. To av tre deltagere tjener mer enn kroner i årslønn. 14 prosent tjener mer enn kroner. 61 prosent trener mellom fire og syv timer i uken. 8

9 > Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen kort fra kloden Regjeringen ønsker å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer, noe Barnehageoppropet stiller seg sterkt kritisk til. Arkivfoto: Alf Ove Hansen Samles mot skolsk barnehage En rekke anerkjente pedagoger står bak Barnehageoppropet, en underskriftskampanje mot regjeringens vedtak om å kartlegge små barns ferdigheter, blant annet språk fra treårsalderen. Tekst: Paal M. Svendsen > Flere tusen har skrevet seg på oppropet, og det er både foreldre, besteforeldre, professorer, forskere, politikere og mange førskolelærere og andre barnehageansatte. Blant navnene er Berit Bae, Jesper Juul, Gunn Imsen, Rolf Reikvam, Unni Bleken, Inge Eidsvåg, Hilde Chluba, Leif Disen, Sigurd Osberg, Erik Sigsgaard og Stig Broström. Politikken en trussel Utgangspunktet for oppropet er stortingsmeldingen Kvalitet i barnehagen, som kom nylig. Vi opplever det som vanskelig å nå fram som fagpersoner i dag. Flere av oss har skrevet artikler og engasjert oss på ulikt vis når det gjelder kartleggingen som faktisk skjer i praksis i dag, sier Brit Nordbrønd, høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo til Utdanning. Hun har vært innom de aller fleste deler av undervisningssektoren og forteller at det blir mer og mer fokus på styring av barnehagesektoren og utdanningssektoren som helhet. Vi reagerer på at regjeringen på den ene siden sier at de vil ta vare på det særegne og tradisjonen, men på den andre siden river beina under nettopp det de skal bygge videre på. Barnehagepolitikken som nå utformes, truer det helhetlige synet på omsorg, lek og læring som norske barnehager blir berømmet for internasjonalt, sier hun. Omsorg og lek forsvinner Nordbrønd har møtt om lag 3000 førskolelærere de siste to årene etter at rammeplanen kom, og hun har holdt kurs og foredrag om rammeplan. Og jeg kan si at det råder en uro ute i feltet i dag når det gjelder presset ovenfra om å kartlegge. Omsorg, lek og læring forsvinner totalt i meldingen. Regjeringen vil legge vekt på styrt læring, sier hun. Man må jo ta stilling til hvordan det går med barnets utvikling. Hvordan mener du det skal foregå? Klart vi skal følge med, men hva er blikket vårt? I dag er blikket på hva barna skal mestre, og det er skjemaer som danner vårt blikk. Det er med å snevre inn vår måte å se barnet på, sier hun og utdyper: Hvis vi bruker alle våre sanser, oppdager vi fort hvor barna er. Pedagoger skal bruke sansene, vi skal følge med barna. Jeg tror ikke skjemaene er med på å fortelle meg mye om barn. Vi må bruke leken, som er barnas arena, og vi må snu fokus mot leken. Kanskje det vil gi oss et annet blikk, sier hun. Kan du forstå førskolelærere som sier at de gjerne vil ha et verktøy for å vite hvor langt barna er kommet i utviklingen? Det er klart at det er enklere å motta ferdig utarbeidede skjemaer som forteller hva en skal gjøre, og når du følger et skjema og gjør det du er bedt om, er det enklere å fraskrive seg ansvar. Det er kanskje enklere for en førskolelærer å bruke skjema, fordi man da kan vise til resultater. Det er en enklere måte å være pedagog på, sier hun. Se også > Italia Kritiserer kondomsalg > Kardinal Agostino Vallini, Romas nest høyeste kirkeleder etter paven, kritiserer en skole i Roma fordi den skal installere en kondomautomat for elevene. Vallini mener dette innebærer å «trivialisere» seksualiteten. Skolen Liceo Scientifico Keplero, som har elever mellom 14 og 18 år, blir den første skolen i landet som åpner for kondomsalg. Kondomene skal selges til halvparten av normal pris, skriver avisa Corriere della Sera. > Japan 91-åring tok skoleeksamen > Sidzue Hirai (91) fikk nylig vitnemål som bevis på at hun har fullført mellomtrinnet i japansk skole (7.-9.). Hun begynte å arbeide som 12-åring og kunne først begynne på de tre neste årstrinnene i 2007, på en kveldsskole for voksne. Denne skolen har vært min ungdomstid. La dette bli dagen da en ny vei i livet mitt begynner, sa hun under vitnemålseremonien, ifølge den japanske avisa Majniti. > Storbritannia Godtar lærere i nasjonalistparti > I motsetning til politifolk og ansatte i fengselsvesenet skal lærere fortsatt kunne være medlemmer av anti-innvandringspartiet British National Party (BNP). Det er konklusjonen i en rapport som er skrevet på oppdrag av myndighetene, og utdanningsminister Ed Ball er enig i dette. Generalsekretær Chris Keates i lærerorganisasjonen NASUWT er skuffet. Troen på at et BNP-medlem legger igjen disse oppfatningene utenfor skolen og opptrer som en profesjonell, er latterlig, sier hun til avisa The Daily Mail. 9

10 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 aktuell profil! Hvem: Yngve Hallén (42) > nyvalgt president i Norges Fotballforbund Aktuell med: Skal bidra til å sparke i gang «Global Action Week» i regi av Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) 19. til 26. april. Målet er å samle inn 30 millioner underskrifter til støtte for «Utdanning for alle».! Fotballfrelst Den nyvalgte fotballpresidenten Yngve Hallén har bakgrunn som journalist, men er utdannet lærer ved Høgskolen i Sogndal. Som student var favorittfagene pedagogikk og religion. Tekst og foto: Marianne Ruud > Religion likte han fordi læreren inspirerte til analytisk tenkning. Pedagogikk fordi han synes faget er nyttig. I studietiden var Hallén fast vikar på Kaupanger skule i Sogndal kommune, men han har ikke praktisert som lærer siden. Han mangler tålmodighet, ifølge ham selv. Derfor vil han heller jobbe med barn og unge gjennom fotballen. Da Yngve Hallén ble klappet inn som ny president i Norges Fotballforbund (NFF) 7. mars, var det med en klar seier over motkandidat og forgjenger Sondre Kåfjord. Hallén fikk 186 stemmer mot Kåfjords 69. Nå skal han lede en organisasjon med over trenere og tillitsvalgte og en total medlemsmasse på en halv million. Hallén har alltid trivdes som organisasjonsmenneske. Som ung studentpolitiker representerte han distriktshøgskolestudentene. Kampsaken var sammenslåing av studentorganisasjonene. Både sykepleier- og ingeniørstudentene var for, men Landslaget for Norges Lærerstudenter (LNL) sa nei. Til Norges Fotballforbund kom Hallén fra jobb som daglig leder i Sogndal Fotball og styremedlem i Norsk Toppfotball. På hjemmesiden heter det: «Så har han hamna der han høyrer heime: På toppen av norsk fotball». Den nye fotballpresidenten er også nynorskbruker, og til Aftenposten røper han at informasjonsavdelingen i NFF er spent på hvor mye nynorsk han vil kreve. Yngve Hallén er yngst i en søskenflokk på sju, de er tre brødre og fire søstre. Han er vokst opp i Alvermarka i Lindås kommune i Nordhordland. Faren var rektor på Alvermarka skole, men da den yngste sønnen skulle begynne, var skolen full. Det førte til at Yngve Hallén tilbrakte sine første tre skoleår på Tveiten skole, som bare hadde 18 elever. Om studievalget sitt sier Hallén til Utdanning at siden ingen av hans seks eldre søsken valgte lærerstudiet, følte han det nesten som en plikt overfor sin far. Etter presidentvalget har Hallén inntatt NFFs lokaler på Ullevaal stadion. Før påske skal Sondre Kåfjord pakke ut av presidentkontoret og Hallén flytte inn. Men til hovedstaden flytter han ikke. Hallén stortrives i Sogndal. Her har han samboer Sigrid Bøyum og sønnen Fartein (9). Den eldste sønnen, Brage (20), studerer i Bergen. Samboeren sa at hvis han fikk mulighet til å ta jobben som fotballpresident, så måtte han gjøre det. Hallén er bror til Arvid Hallén, sosiolog og administrerende direktør i Norges forskningsråd, og Jostein Hallén, professor i idrettsfysiologi og forsker ved Norges idrettshøgskole. I et intervju med Aftenposten sier Hallén at han har klart å justere kostholdet, men at han drømmer om mer mosjon. Da han startet som daglig leder i Sogndal høsten 1997, var målet å bli mer aktiv. Det har han klart, men bare i kortere perioder, røper han. Den tidligere journalisten i lokalavisene Sogn Dagblad og Sogn Avis beskrives som en som har greie på både bredde- og toppfotballen. I et intervju med Aftenposten sier han: «Vi er avhengig av toppen, men toppen kan heller ikke eksistere uten bredden. I litt mindre idretter ser vi at det gror godt på breddenivå når vi gjør det godt på toppnivå. Når Carew scorer hat trick, tror jeg det har betydning for alle de små som springer ute på treningsfeltene.» Yngve Hallén har engasjert seg i politikken og kaller seg sosialdemokrat. Han har vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Sogndal og i tillegg har han vært kommunestyrerepresentant i seks år. Allerede som studentpolitiker valgte han partitilknytning. Den 19. april er Hallén invitert til Utdanningsforbundets konferansesenter for å sparke i gang «Global Action Week» og kampanjen «1goal» i regi Det internasjonale fotballforbundet (FIFA). Utdanningsforbundet og NFF samarbeider om et opplegg for norske elever 20. april. Målet er å samle inn 30 millioner underskrifter til støtte for FNs tusenårsmål «Utdanning for alle innen 2015». Hallén er klar til å komme, men har ikke helt spikret kalenderen ennå. Den 1. mars åpnet Fotballmuseet på Ullevål stadion en utstilling med et eget pedagogisk opplegg beregnet på elever i 10. klasse og på videregående skole. Målet er å se historien fra mellomkrigstiden og andre verdenskrig gjennom fotballens øyne. I utstillingen, som er støttet av Fritt Ord, legges det stor vekt på fotballens fair play og respekt for motstanderen. Dette er et opplegg Hallén har sans for. Den nye fotballpresidenten legger vekt på at inkludering er et felles mål for både fotballen og skolen. «Siden ingen av hans seks eldre søsken valgte lærerstudiet, følte han det nesten som en plikt overfor sin far.» 10

11

12 Norge-Noreg, du herlige land! Vårt dyre, tvidelte bindestreks-land! Kløyvt og delt frå hei til strand! Hans Fredrik Dahl, 1993 Man kan ikke diskutere på det åndelige plan me en som har gått ut folke skolen med nynorsk. Rita Nordgreen, 1973 Nei til spynorsk Brosjyre frå Unge Høgre 1995 Med fjell og fjord og det vakre landet vi har, hva passer vel bedre enn nynorsk der det er naturlig. Dronning Sonja, 1993 Det går ikke an å oversette jazz til annet enn nynorsk. Per Asplin, 1964 Vi skal turka klysene av oss og gå vidare med målarbeidet denne gongen, au. Sigmund Skard, 1955

13 d - Utdanning > nr 6/26. mars 2010 tema. Barnehagen skal nytte nynorsk som ein del av identitetskapinga, heiter det i kommuneplanen til Suldal i Rogaland. Kunnskapsdepartementet slår fast at alle barn må få høyre nynorsk i barnehagen. Forventningane til språkopplæringa i barnehagen blir stadig fleire. Side > Nå også i barnehagen Noregs Mållag bør søka kriseforlik med Riksmålsforbundet og be om dobla timetal i norsk. Edvard Hoem, 1984 Bygdemaal i Skolen! det er Maalsagen for mig. Arne Garborg, 1888 Hva pokker er en hugnad? Hans Rossiné, 1997 Sitat frå: Ottar Grepstad: Den store nynorske sitatboka

14 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 tema.språk Tekst og foto: Kirsten Ropeid, Barnehagen skaper Kva for eit land kjem du frå, spurte ungane i Randåsen barnehage da Nina Brekke hadde tatt båtturen på snautt to timar frå Stavanger til Suldal i Ryfylke. I Joagarden barnehage i Suldal i Rogaland fører dei nøye system for å sikre at alle barn blir lest for kvar dag. (Frå venstre:) Signe Marvik Hølland, Nora Nerheim, og barne- og ungdomsarbeidar Jorun Livastøl har seg ein lesestund i garderoben. 14

15 språkleg identitet > Ungane syntest den nye styraren frå byen snakka rart. Men det er pedagogisk leiar Ellen Synnøve Hoftun frå Suldalsosen, to mil frå kommunesenteret Sand der barnehagen ligg, som får flest kommentarar til språket sitt. Ord og vendingar etter gammal suldalsdialekt fører stadig til samtalar. Det likar dei tilsette i Randåsen godt. Språkleg medvit og dialekt er sentralt i arbeidet i barnehagane i Suldal. Og eit lite kommunesenter i ei jordbruksbygd med både innflyttarar og «gammalt» bygdefolk blant dei 3900 innbyggjarane kan by på stort språkleg mangfald. Ein gut med norsk som andrespråk hadde nok hatt meg som den viktigaste språklæraren dei siste to åra før han begynte på skolen. Ei tid etter det var ein her frå barnehagen på skolen og møtte guten. Da hadde han snakka om «i går». Men så retta han seg og sa «i jår», slik eg seier. Han meinte tydelegvis at det måtte seiast slik når han snakka med ein frå barnehagen. Da vart eg rørt og stolt. Rørt av di han bar meg med seg i språket, og stolt over at han kunne nyansere og bruke språket ulikt i ulike samanhengar, seier Ellen Synnøve Hoftun. På rådhuset sit ordførar Torkel Myklebust frå Senterpartiet og kan gle seg. I den nyleg vedtatte kommuneplanen for perioden 2009 til 2020 heiter det at barnehagane «skal nytte nynorsk som del av identitetsskaping» og at «barnehagen skal vera ein kulturarena der barnet er medskapar av sin eigen kultur». Og kommuneplanen set kulturskapinga til barnehagebarna inn i litt av ein samanheng. Politikarane er ikkje smålåtne, men slår fast at «Suldal skal vera eit kulturelt kraftsenter der kulturskaping er ein viktig del av næringsutvikling, identitetsskaping og trivsel». Ifølgje Noregs Mållag er dette uvanleg. Skolemålskrivar i Noregs Mållag, Ingar Arnøy, fortel at i fjellbygdene i Vest-Telemark, i Valdres og Hallingdal, og truleg også på Hedmarken, er «Barnehagen skal vera ein kulturarena der barnet er medskapar av sin eigen kultur». Kommuneplanen i Suldal kommune barnehagane fleire stader det første steget i å av-dialektisere barna. Mange kommunar med nynorsk som skolemål har lite merksemd på samanhengen mellom språkopplæringa i barnehagen og språkopplæringa i skolen. Utdanning har tidlegare skrive at tre prosent av dei bøkene Deichmanske bibliotek i Oslo låner ut til barnehagar, er på nynorsk, og at stikkprøver viser at førskolelærarane omset nynorskbøkene når dei les for barna. Arnøy i Mållaget er òg oppteken av at i den store gjennomgangen av barnehagane i forskningrapporten «Alle teller mer» er dialekt, nynorsk og bokmål ikkje tema i det heile, sjølv om rapporten slår fast at språkarbeid er sett på som ein av dei viktigaste oppgåvene til barnehagen. Men ordførar Myklebust, når politikarar nå for tida engasjerer seg i læringa i barnehagar, er det oftast for å sikre at barnehagane leverer konkrete, lett etterprovbare læringsresultat. Korleis skal du få det av diffuse omgrep som identitetsskaping og trivsel? Og korleis skal ein måle nynorskbruk i barnehagen? Sanneleg om eg veit, svarar ein godt nøgd ordførar på Utdanning sine spørsmål. Han ser tydelegvis ingen grunn til å problematisere grunnlaget den språklege offensiven barnehagane i kommunen er inne i, men står godt på fundamentet av kommuneplanen og praksisen til personalet i barnehagane. Det svært dyktige personalet i barnehagane, understrekar han. Utdanning treff Myklebust i Suldal kulturhus, der han 9. februar var vert for konferansen «Styrk nynorsken i barnehagen», ein konferanse kommunen arrangerer saman med Suldal Mållag, Ryfylkemuseet og Rasmus Løland-markeringa, og der han er ein ivrig tilhøyrar. Blant dei han lytta til, var universitetslektor Ingeborg Mjør frå førskolelærarutdanninga ved Universitetet i Stavanger. Lær ungane orda «dialekt», «nynorsk» og «bokmål» tidleg, oppfordrar Mjør, og legg til at Fakta. Nynorsk i barnehagen Dei pedagogiske leiarane Kirsti Eilertsen og Oddbjørg Tednes synest det er lett å finne god nynorsk barnelitteratur, til dømes på biblioteket. ord som «tospråkleg» og «somali» òg bør med i vokabularet. Sjølv skriv ho alltid «frå» når små barn vil ha hjelp til å setje «til og frå» på teikningar og anna dei har laga, sjølv om barnet seier «fra». Eg forklarar at sidan eg skriv nynorsk, skriv eg det slik. Når eg er med på rolleleik der ungane skiftar til eit slags Oslo-mål, snakkar eg normert nynorsk, «Det norske teatret-nynorsk». Ungane ekskluderer meg ikkje frå leiken med det, men opplever at eg følgjer leikereglane, seier ho. Med hardangerdialekt i Stavanger får ho ofte kommentert språket sitt av barn. Eg fekk høyre av ein gut at eg ikkje måtte seie «skule» når det heitte «skole.» Da kom andre ungar til og fortalde at dei kjende både den eine og den andre som sa «skule». Til slutt konstaterte kritikaren nøgd at «det e skule så rule», fortalde Mjør. Ingeborg Mjør har mange argument for å ta opp språkleg ulikskap så ofte som råd. Og langt frå berre slike som kan knyttast til dialekt og målstrev. Rundt fem år gamle blir ungar ofte svært > > «Alle barn møter nynorsk i skolen, dei bør også få kjennskap til nynorsk i barnehagen. Det får dei når dei høyrer nynorsk, derfor er det viktig med song, høgtlesing og lydbøker på nynorsk.» Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 15

16 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 tema.språk > Barnehagen skaper språkleg identitet opptekne av kva dei kalla ting da dei var små, som at blome vart bome, til dømes. Nytt det, oppfordra ho. Ifølgje Mjør er all refleksjon over språklege skilnader, anten det er dialektskilnader eller andre skilnader, med på å styrke barna si forståing av at språk også er ein abstraksjon. Utan den erkjenninga har vi ikkje sjanse til å lære å lese og skrive. Da forstår vi ikkje den abstraksjonen skriftspråk er, understreka ho. Men Ingeborg Mjør fortel at førskolelærarstudentar ofte synest det er vanskeleg å lese nynorsk høgt. Ved Universitetet i Stavanger må dei lese høgt som ein del av undervisninga, og mange kvir seg for å lese nynorsk. Men omsynet til ungane og til språket må vere viktigare enn omsynet til den einskilde, seier ho. svært stor for at du held i ei god bok, seier ho, og viser til at åtte av dei siste elleve åra har kritikarprisen for barnelitteratur gått til bøker på nynorsk. Dei nynorske barnebøkene har hausta langt fleire Brage-prisar enn dei skulle ut frå delen dei har av marknaden, og dei blir omsette til andre språk i svært stor grad. Og gløym ikkje lyrikken, maner Støylen forsamlinga. Bind tre i verket «Barnebokskatten» frå 2003 er vigd lyrikk og er eitt døme på kor vi kan finne gode tekstar, tipsar ho. I pausen etterpå fortel barnehageansvarleg i Suldal kommune, Berit Haustavik, stolt at det er barnehagar i kommunen som kryssar av kvart einaste barn kvar einaste dag på ei liste som viser at dei er blitt lesne eller fortalde for. I Randåsen barnehage fortel pedagogisk leiar Ellen Synnøve Hoftun om det same ubehaget. Ord som «kvifor» og «i røynda» er ikkje mine ord. Vi har snakka ein god del om dette her i barnehagen, og er vel samde om at vi stort sett legg teksten i bøkene vi les opp til vår eiga dialekt, same kva for skriftspråk dei er på, seier ho, men vedgår glatt at det er ein praksis det kan reisast motførestellingar mot. Formidlinga av teksten kan bli meir levande, men utbyttet av språkleg mangfald kan bli mindre. Men å finne god nynorsk barnelitteratur er ikkje vanskeleg, ifølgje dei to pedagogiske leiarane Kirsti Eilertsen og Oddbjørg Tednes frå Joagarden barnehage på Sand. Vi møter dei i ein pause under seminaret. Dei to er samde om at det tydelegare uttalte kravet som har kome dei siste åra om læring i barnehagen, og særleg språklæring, har endra måten dei arbeider på. Det er større krav om fagleg oppdatering og til førebuing av aktivitetar, til dømes som høgtlesing og val av litteratur. I utgangspunktet er det artig. Det problematiske er at det ikkje er nok tilsette i barnehagane til å verkeleggjere ambisjonane. Men å finne gode bøker på nynorsk er greitt. Gode nynorskbøker kjøper vi gjennom barnebokklubben Blåmann, det har vi råd til. Dessutan låner vi på biblioteket, seier dei mest i kor. Og når det er Janne Karin Støylen frå Nynorsksentret sin tur til å halde sitt foredrag på seminaret, nyttar ho alle middel for å understreke kvalitetane i den nynorske barnelitteraturen. Held du i ei nynorsk barnebok, er sjansen Så klokka ni neste morgon står Utdanning sin journalist på trappa til Joagarden barnehage for å få vere med. Styrar Kari Starheim tar hjarteleg imot, men verkar litt nervøs for å leve opp til førehandsreklamen. Men jo, lesinga har vi system på, slår ho fast. På kvar avdeling har dei tilsette ansvar for kvar sine barn, og dei skal lese eller fortelje for dei kvar dag. I barnehagane har vi jo så mange gode intensjonar, men vi har innsett at utan struktur og system blir det lett med intensjonane, seier ho, og lar oss få smyge rundt på avdelingane og vere fluge på veggen til fleire trivelege song- og diktstunder. Men det var bokmålsdikt og bokmålssongar, alt som blei sunge og lese, melder vi tilbake etterpå og spør om kommentar. Det er vel eit døme på ein intensjon vi ikkje har fått heilt i system. Men vi arbeider med det. Særleg er vi nysgjerrige på å få tak i dikt og songar med lokalt opphav, seier ho. Barnehagen har mellom anna hatt besøk av songaren Åshild Vetrhus, og dei nyttar CD-en til gruppa hennar, Tindra, med lokalt tradisjonsstoff. Tilsette har vore på seminar med konservator Ruth Anne Moen frå Ryfylkemuseet og Folkemusikkarkivet for Rogaland. Vi har som mål å lage ei samling med songar, dikt, rim, reglar og anna med lokalt opphav. Da vil vi bruke Ruth Anne Moen og folkemusikkarkivet, fortel Kari Starheim, og held fram: Eit fint vers startar slik: «Bæ, bæ, bæ, nå yrer «Mange av dei lokale stubbane har slik konkret bodskap som det er fint å snakke med ungane om.» Styrar Kari Starheim det med sne. Sauen ser ikke stenene, så slår han seg på benene. Bæ, bæ, bæ.», syng Kari Starheim og fortel at det er eit vers etter Eirik Bråtveit frå Bråtveit i Suldal. Eg oppfattar at det er ei åtvaring mot å la sauene gå for lenge i fjellet om hausten, det er både vondt og farleg for dei. Mange av dei lokale stubbane har slik konkret bodskap som det er fint å snakke med ungane om. Eit anna er godt å syngje for eit barn som har slått seg litt, seier ho, og tar tonen att: «Datt du ner, du, slo du deg du, reis deg oppatte og kom til meg, du. Du gret kje berre av di du slo deg, men for folkjet ditt belo deg.» Kravet om at undervising skal gi konkrete, målbare resultat, blir stadig sterkare. Kan språkarbeidet slik de driv, gi det? At vi systematiserer høgtlesing og forteljing, er konkret og målbart. Elles er mitt inntrykk at kravet om det målbare er sterkast frå sentralt hald. Her er både foreldre og lokale styresmakter godt nøgde med måten vi arbeider på, seier Kari Starheim. Men samstundes understrekar ho at auka merksemd på arbeidet med språk i barnehagen 16

17 Først med nynorsk i barnehagen I temaheftet om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, som Kunnskapsdepartementet lanserte 20. november i fjor, blir nynorsk, bokmål og dialekt tematisert for første gong i statlege barnehagedokument. > «Alle barn møter nynorsk i skolen, dei bør også få kjennskap til nynorsk i barnehagen. Det får dei når dei høyrer nynorsk, derfor er det viktig med song, høgtlesing og lydbøker på nynorsk.», heiter det. At det er første gongen nynorsk er tematisert, har eg ikkje tenkt over, men er det slik, blir eg stolt, seier hovudredaktør Anne Høigård, førstelektor ved institutt for førskolelærarutdanning ved Universitetet i Stavanger. Medredaktørar er universitetslektor Ingeborg Mjør og universitetslektor Trude Hoel frå same stad. Lite har ført til så mye sleivkjeft og skitkasting i det norske samfunnet som målstriden. Kvifor kan ikkje i det minste barnehagen vere ein stad fri for målstrid? Vi skal da ikkje ha sleivkjeft i barnehagen. Men vi skal verkeleggjere rammeplanen, barnehagen sin pedagogiske plan. Der står det: «Alle barn må få eit rikt og variert språkmiljø i barnehagen.» Den formuleringa er det formelle grunnlaget for at barnehageungane må få møte både nynorsk og bokmål. Er det eit problem at mange førskolelærarar finn det vanskeleg å formidle ei bok godt på nynorsk? Det går båe vegar. Eg har møtt førskolelærarar på Jæren som helst berre vil lese nynorskbøker, av di det ligg tettare opp til deira dialekt. Men dei kan ikkje halde ungane unna bøker på bokmål. I barnehagen les vi bøkene om og om igjen. Første gongen presenterer vi bilde, personane og handlinga. Da snakkar vi mest fram boka og les ikkje så mye. Når barna kjenner forteljinga er det naturleg å bli meir skrifttro og lese boka på den målforma ho er skrive på. Difor er det inga motsetnad mellom å fortelje på eiga dialekt og lese skriftspråk, seier Anne Høigård. «Samvær, samtalar og deling av rike opplevingar er den viktigaste ressursen i barnehagen når det gjeld språkmiljø og språkstimulering», heiter det i heftet. «Tonje Glimmerdal» av Maria Parr er eit døme på høgt prisa nynorsk barnelitteratur. Styrar Kari Starheim vil gjerne synge songar med lokalt opphav i barnehagen. Målet er å lage ei eiga samling av songar, dikt og reglar med lokal tilknyting. krev meir system og meir medvit av dei. Det bør følgjast opp med å gi oss høve til skolering og utvikling. Det siste halvtanna året har vi arbeidd med eit leseprosjekt som heiter «Les for livet». Det er eit samarbeid mellom tre barnehagar og to skolar. Målet er å ha eit system for målretta arbeid med språkstimulering og lesedugleik og at personalet i barnehagane og skolane skal få meir kjennskap til kvarandre sitt arbeid. I samband med dette har vi hatt nokre kurs om språkutvikling og språkarbeid, men ønskjer sjølvsagt endå meir kunnskap på dette området, seier Kari Starheim, før ho tar gjesten med på si eiga samlingsstund med dei eldste ungane. Der fortel ho eit eventyr ho sjølv lærte som barn. Men ho tar og opp denne merkelege Supermann, og spør om han alltid er trøytt om morgonen. Han tar jo trusa utanpå strømpebuksa! Raskt sprett gutane opp og viser kor dei har trusa. Ingen fare! Partiet Høgre har i sitt prinsipprogram å gjere sidemålsstilen i skolen frivillig. > Blir det vanskelegare å få støtte for det kravet om ungane møter nynorsk alt i barnehagen, Erling Lae? Nei, nei! Det er da ingenting som er farleg i å sikre at ungane møter nynorsk tidleg, seier andre nestleiar i Høgre. Alt tilseier at barn blir språkleg sterke av ulik språkleg påverking, så dette er berre bra. Det overordna er at barnehageungane får eit grunnlag for å bli flinke til å bruke norsk, først på skolen og så vidare i livet, seier Lae. Som byrådsleiar i Oslo var Erling Lae med å setje gjennom forsøk med valfri sidemålsstil ved dei vidaregåande skolane i byen. Var ikkje det å svekke nynorsken sin plass? Høgre vil ikkje svekke nynorsken. Men vi vil ha ei undervisning som legg større vekt på å lese nynorske tekstar og på kunnskap og respekt for nynorsk, og mindre på øving i skriftleg nynorsk. Ingen skal sleppe unna nynorsk, men kunnskapsinnhentinga bør bli annleis. Erfaringane frå forsøket tyder på at vi hadde rett; det var ei lita auke i den positive innstillinga til nynorsken blant elevane som hadde vore med. Men nynorsk i barnehagane er viktigare i nynorskkommunane enn i Oslo, held Lae fram. På Gol, til dømes, kan sterk bokmålspåverking i barnehagane vere med på å true framtidig dialektbruk og nynorsk i kommunen, seier Erling Lae. Feil fokus Nynorsk i barnehagen seier vi nei til. Det får vente til ungane kjem i skolen, seier Solveig Horne, stortingsrepresentant for Framstegspartiet og første nestleiar i Kultur- og administrasjonskomiteen. > I barnehagen er det viktigaste at barna får språktrening, slår ho fast. Pedagogar argumenterer med at eit variert språkmiljø i barnehagen stimulerer språklæringa og øver opp evna til å abstrahere over språk. Er ikkje det viktig? Eit variert språkmiljø vil kome naturleg når barna og dei tilsette nyttar dialekt. Å trekkje inn nynorsk og bokmål blir feil fokus, seier Solveig Horne. 17

18 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 litt av hvert. Leirlek Hvordan arbeider et clearinghouse? > Sven Erik Nordenbo, professor og direktør for Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, fortalte nylig på en konferanse for skoleledere hvordan man i dette danske «clearinghouse» blant annet utarbeidet en rapport for Kunnskapsdepartementet der oppdraget var å se på sammenhengen mellom «Lærerkompetanse og elevers læring i barnehage og skole» rapportens tittel. Hva er et clearinghouse? Ifølge Nordenbo «et senter som samler inn, sorterer, analyserer, vurderer, syntetiserer og distribuerer all primærforskning som > En gutt leker i en leir for jordskjelvofre i Port-au-Prince i Haiti. Hjelpeorganisasjoner melder at de har skaffet ly til halvparten av 1,3 millioner mennesker etter jordskjelvet 12. januar, og de håper å huse to tredeler av de hjemløse rundt 1. april, når regntiden setter inn. Foto: Andres Leighton, AP/Scanpix «Man kan ikke snakke om havet med en frosk som sitter i en brønn.» Konfucius (kinesisk filosof, f.kr.) belyser for eksempel et problemområde.» I ovennevnte oppdrag fant forskergruppen, der også norske og svenske forskere deltok, gjennom relevante forskningsdatabaser 5990 unike referanser til temaet. Etter en screening av titler og abstrakter satt en igjen med 124 dokumenter, to av dem var ikke mulig å framskaffe. Ved å se på dokumentene i fulltekst ble ytterligere 51 rapporter ekskludert, og de gjenværende 71 dokumenter ble grunnlag for utarbeidelse av oppdragsrapporten. Nettadressen til institusjonen er Undervisning om sunn mat > Nøkkelhullsmerket er et enkelt redskap for lærere som vil lære barna om sunn mat. Det er nå utviklet et undervisningsopplegg om Nøkkelhullet for bruk i grunnskolen. Dette er tilpasset 3.-4., og årstrinn og består av nedlastbare faktaark, oppgaver og fasit. Oppgavene skal ta fatt i de grunnleggende ferdighetene i læreplanen. Nøkkelhullet er også et fint utgangspunkt å lære barn om kostrådene, sier husstellærer og ernæringsfysiolog Anne Gaarder Amland i en pressemelding fra Helsedirektoratet. Norske, svenske og danske myndigheter har gått sammen om Nøkkelhullet som merkeordning for sunnere matvarer. Merket settes på matvarer med mindre fett, salt og sukker og mer fiber enn sammenliknbare produkter. For mer informasjon se Forskerlinje i Drammen > Et fag for elever som vil bli leger, klimaforskere og ingeniører ser nå dagens lys i Drammen. Tilbudet heter «forskerlinja» og gir spesiell studiekompetanse med programfag innen realfagene. Faget vil bedre forståelsen av nytten av de ulike skolefagene. Elevene vil gjennomføre egen forskning, få innsikt i hvordan næringslivet tenker og jobber innen teknologi og realfag. I tillegg til realfagene får elevene knyttet norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og andre allmennfag inn i en helhetlig tankegang, sier realfagslærer og primus motor for linjen, Bjørn Alsaker-Nøstdahl, i en pressemelding. Rektor ved Drammen videregående skole, Ellen Winstrup, er svært fornøyd med det nye studietilbudet: Det vil ta elever med interesse for realfag alvorlig og er helt i tråd med det Kunnskapsdepartementet ønsker, sier hun. Elever i hele Buskerud kan nå søke seg til forskerlinjen, men også elever fra Sande og Svelvik i Vestfold kan søke seg til faget. Pamflett om sykefravær > Sykefraværet er verken rekordhøyt eller noen økonomisk bombe som truer velferdsstaten, mener Manifest analyse å kunne dokumentere i «Sykelønn ABC», skrevet av Magnus E. Marsdal. Pamfletten er gitt ut av Manifest Senter for samfunnsanalyse, og den kan bestilles via e-post manifest.no eller tlf

19 Ny skriftserie om språk > Språkrådet har komme med første nummer i ein ny skriftserie, redigert av Sigfrid Tvitekkja, språkkoordinator i Språkrådet. Heftet handlar om norskfaget i skolen. Redaktøren spør i forordet: Korleis er vilkåra i dag for å lære norsk godt? Han siterer frå ein artikkel av Norunn Askeland: «Nynorsk er på veg til å bli eit svært lite sidemål for bokmålselevar og eit verkeleg sidemål for nynorskelevar.» Norskbøkene inneheld berre ein tredel så mykje nynorsk som departementet tidlegare meinte måtte til for å lære nynorsk. Anders Aanes har i masteroppgåva si vurdert om dei mange sideformene i nynorsk berre er ei ulempe. Dette er eit aktuelt tema i samband med den nye normeringa av nynorsk som er i gang. Planen er at den skal bli gjeldande frå skolestart i Astrid Syse Talsethagen har sett på korleis regelen om at minoritetsspråklege elever kan bli fritekne frå sidemål, blir praktisert, og kva for konsekvensar eit fritak kan ha. I ein artikkel har Magnhild Vollan sett på korleis ulike nye leseverk handterer samansatte ord i norskverk for mellomtrinnet i grunnskolen. Av William Gunnesdal Foto: SXC Sitat fra skolehverdagen: 1. klasse i mars måned. Vi er ute og ser etter vårtegn. Jeg: Se her er det gåsunger. Elev: Å, er det det? Hvordan kommer de seg løs og får flydd, da? Innsendt av Nina Warloe, Vestfold Flere byer i Belgia? VI LETER ETTER DEG SOM VIL VIDEREUTVIKLE DIN KOMPETANSE Mastergrad i fagdidatikk estetiske fag fremmedspråk naturfag samfunnsfag Søknadsfrist 15. april 19

20 Utdanning > nr 6/26. mars 2010 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om bruk av kommunikologi i skolehverdagen. Kunnskap og sunn Sunt bondevett! sier lærer Adine Søreide. Det er hennes sammenfatning av disiplinen kommunikologi, som er Gystadmarka skoles ytre ramme for all virksomhet. Tekst og foto: Kjersti Mosbakk > Femteklassen til Adine Søreide skal egentlig ha musikk når Utdanning kommer på besøk. Av flere grunner går ikke det. De må improvisere: Hva skal timen brukes til? Elevene har mange forslag, men selv om de ivrer etter å si dem, venter de tålmodig med armen i været til det er deres tur. Jobbe med arbeidsplanen, foreslår en av elevene. Tegne flere mennesker å henge opp, sier en annen. Forslagene skrives opp på tavla og er godkjent. Flere andre forslag skrives også opp, mens noen forslag forkastes. Nå vet alle hva de skal gjøre; de har satt ramme for timen og dette er ett av hjelpemidlene i kommunikologi. Adine Søreide hadde ingen erfaring med å jobbe med kommunikologi da hun begynte ved Gystadmarka skole i Ullensaker kommune i Akershus da den åpnet høsten Nå er hun veldig fornøyd. Spesielt framhever hun at det er befriende å slippe å forholde seg til forskjellige programmer og metoder. Det er deilig å slippe alle mobbeprogrammene, sier hun. I stedet bruker hun elementer fra kommunikologien, og mener det fungerer uansett hvilken sammenheng man er i; sammen med elevene, i møte med foreldrene og med andre lærere. Kommunikologiens brede anvendelighet var viktig for rektor Kari Øgar Rastad da hun bestemte at skolen skulle satse på den. Sammen 20

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI

BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI VelkommeN TIL BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 Hovudtemaet for konferansen i år er: DEN FLEIRKULTURELLE

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2015/16 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto,Gyldendal Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering August - september - Leike, improvisere

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS».

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». Liten gutt fortel Eg fekk det ordet eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr Eg ikkje anna høyra fekk, og

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer