Vedtatt av Bokn kommunestyre den 14. juni 2011, sak 015/11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2011-2014. Vedtatt av Bokn kommunestyre den 14. juni 2011, sak 015/11"

Transkript

1 BOKN KOMMUNE NÆRINGSPLAN - TEKST Vedtatt av Bokn kommunestyre den 14. juni 2011, sak 015/11 Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 1

2 Bokn kommune Innhold 1. Bakgrunn Planprosessen og utforming Haugalandet Næringsstruktur på Haugalandet Bokn kommune Sammendrag Bokn kommune Næringsstatus og -struktur Visjon og hovedmål Strategiske næringer i kommunen Sjøretta virksomheter og tjenester Industri Akvakultur Landbruk Stedsuavhengige arbeidsplasser Prioriterte drivere og satsingsområder i kommunen E39/Rogfast/T-forbindelsen Infrastruktur Nyskaping Haugaland Næringspark og Kårstø Omdømmebygging og attraktivitet Kompetanse Handlingsprogram..Eget vedlegg 4.1 Handlingsprogram Bokn kommune 4.2 Handlingsprogram Felles 5. Vedlegg.Eget vedlegg 5.1 Statistikk Bokn kommune 5.2 Oversikt over relevante planer, Stortingsmeldinger, mm Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 2

3 1. Bakgrunn Haugaland Vekst IKS har fått i oppdrag fra eierkommunene Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira å lage nye næringsplaner for kommunene. I tillegg har Vindafjord blitt tatt med i arbeidet. Haugaland Vekst har brukt store ressurser på prosess og skrivearbeid i Planene vil ha virkning fra Kommunenes næringsplaner med handlingsprogram er viktige styringsredskaper både for arbeidet som legges ned for kommunene i Haugaland Vekst, men også for administrasjonen og politikerne i den enkelte kommune. En god prosess vil gi kommunen og Haugaland Vekst gode kunnskaper om kommunens næringsliv, utfordringene de står ovenfor og et godt grunnlag for politikerne hvordan de ønsker å legge forholdene til rette for næringsutvikling i sin kommune. Ved å være med i arbeidet med rullering i fem kommuner, har Haugaland Vekst fått et godt innblikk i felles, regionale problemstillinger. Kommunens næringsplan er en strategisk del av kommunens planverk og må ses i sammenheng med andre planer i kommunen, for eksempel Kommuneplanen, Klima og Energiplanen, budsjett, med mer. At det er samstemmighet mellom næringsplanen og andre kommunale planer og føringer er viktig. Næringsplanen vil legge føringer for prioriteringer innen næringsrelaterte temaer i nye planer som utarbeides i kommunen. Samtidig med rullering av kommunenes næringsplaner lager Rogaland fylkeskommune sin Regionalplan for Næring. Bakgrunnen er blant annet at Regjeringen ved Forvaltningsreformen (St.meld nr. 12, ) har bestemt at fylkeskommunene skal være i førersetet når det gjelder regional næringsutvikling fra Fylket blir dermed en viktig næringutviklingsaktør og det er viktigere enn tidligere for kommunene at deres mål, strategier og tiltak innenfor næringsutvikling når inn til fylket og påvirker deres plan. Dette kan i neste omgang bety noe for ressurstilgangen til næringsutviklingsarbeid i våre kommuner og region. Det må hele tiden stilles spørsmål ved hva som skal inn i de kommunale næringsplanene av tiltak og hvem planene lages for. Dette er helt klart planer som skal bidra til at kommunene blir bedre tilretteleggere fornæringsutvikling. Dette gjelder i første rekke opparbeidelse og forbedring av teknisk- og samfunnsinfrastruktur. Det kan være tiltak som hever kvaliteten på bo-, kommunikasjons- eller tjenestetilbudet, utdanning og oppvekstvilkår. Det offentlige kan også til en viss grad spille en rolle når det gjelder å påvirke overordnede myndigheter og etablere nettverk og møteplasser på tvers av bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Men hvordan bedriftene konkurrer i markedet eller forholder seg til kunder er i hovedsak utenfor næringsplanenes virkeområde. Det er vanskelig å spå hvilke nye teknologier, sosiale fenomen eller trender som vil ha størst påvirkning på utviklingen de neste ti årene. Dette gir klare utfordringer til planarbeidet. Målet er at kommunene får planer som i den grad det er mulig ser framover og med tiltak som også er konkrete og målbare. 1.1 Planprosessen og utforming Arbeidet som startet opp med Kick Off den 19. mars 2010, ble lagt opp med høy grad av medvirkning fra næringslivet. 11 Mulighetsarenaer er blitt arrangert innen viktige bransjer og temaer: Nærmere 500 næringslivsledere har vært involvert i prosessen. På mulighetsarenaene og etterfølgende fokusmøter ble muligheter og trusler avdekket. Dette arbeidet har gitt svært gode innspill til handlingsprogrammene. Resultatene hjalp også til med å få et godt bilde av status og å tegne et bilde av framtiden på Haugalandet. Statistikker og annet grunnlagsmateriell som blant annet er utarbeidet av Polytec og Telemarksforskning har også vært viktig grunnlag for arbeidet. Det ble etablert arbeidsgrupper i hver av de fem kommunene bestående av representanter fra næringslivet, relevante lokale organisasjoner, formannskapet og administrasjonen. Disse var med og kvalitetssikret arbeidet underveis og før forslaget ble oversendt til politisk behandling i kommunen. Haugaland Vekst har hatt sekretariatet og ført planene i pennen. I utgangspunktet er dette en 4-årig plan med et årig perspektiv. Handlingsprogrammene er tenkt rullert 2. hvert år for å få inn endringer og nye tiltak. Tekstdelen vil minst ha en levetid på 4 år. Planen består av tre deler, tekstdel, handlingsprogram og vedlegg for de som ønsker å gå dypere inn i temaene. Alle kommunene vil få planer som er bygget opp rundt samme lest, noe felles, men med eget kapittel som kun omhandler egen kommune. Satsingsområder og tiltak som anses som felles og viktige for alle kommunene løftes opp på et Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 3

4 felles regionalt nivå og framkommer i et felles handlingsprogram. Dette sendes videre som innspill til fylkets Regionalplan for næring. Det vil også danne grunnlaget for innspillet til Regionalplan for Haugalandet. 2. Haugalandet I planene er Haugalandet valgt brukt gjennomgående som navn på regionen, men i enkelte sammenhenger er Haugesundregionen eller bare regionen brukt. Haugalandet er her definert som kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Vindafjord, Sveio, Etne og Sauda. Disse kan i utgangspunktet regnes som ett felles bo- og arbeidsmarked. Utsira er imidlertid i en spesiell situasjon i og med at kontakten med resten av Haugalandet er avhengig av en ferjetur på over en time. I Telemarksforsknings rapport for 2010 blir Haugesundregionen definert som en vekstregion. Det har vært vekst i folketallet hvert eneste år de siste 50 årene. Veksten er imidlertid ujevnt fordelt og utkantene i regionen har ikke samme vekst som sentrum. Befolkningsveksten i regionen kommer av høyt fødselsoverskudd og mange innvandrere. Regionen har også vært en vekstregion når det gjelder arbeidsplassutvikling. Det har vært sterk vekst i antall arbeidsplasser i privat næringsliv det siste tiåret og har vært en av ganske få regioner som har hatt vekst i industriarbeidsplasser i samme periode. Regionen syntes å bli relativt hardt rammet av finanskrisen, og fikk en nedgang i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i Det er først og fremst Karmøy som hadde nedgang i private arbeidsplasser det siste året. Videre konkluderer Telemarksforskning med at Haugesundregionen er avhengig av å være attraktiv for bedrifter for å oppnå fortsatt vekst, og for å oppnå dette må det til en kontinuerlig omstilling. Tradisjonelle industrier fases ut til fordel for nye framvoksende næringer. Vekstnæringene er i stor grad kompetanseintensive næringer som er avhengige av at regionen er et attraktivt bosted for å tiltrekke seg rett kompetanse. Utviklingstrenden i Haugesundregionen er positiv. De siste fem årene har samlet attraktivitet vært langt bedre enn i den foregående femårsperioden. Regionen ligger midt mellom to sterke byregioner, Stavanger og Bergen, noe som kan være en trussel, men også en styrke. Et framtidig Rogfast og senere Hordfast og Vestfast, vil gi vår region store muligheter om politikere, næringsliv og det offentlige klarer å opptre målrettet og samlet framover. Om dette arbeidet ikke lykkes, kan det ende med en enda større grad av filialisering enn vi er vitne til i dag, der vår region tømmes for hovedkontorer, toppledelse og andre sentrale funksjoner. Men det motsatte kan også skje om regionen står samlet og klarer å få fram budskapet om at Haugesundregionen er midt i mellom de store byregionene, med de fordeler det vil være for etableringer av ulike slag. I regionen framstår byområdet Haugesund, her definert som Haugesund sentrum, Raglamyr og Norheim, som et felles regionalt sentrum. Det er viktig at regionen har et sterkt og urbant regionsenter, pulserende småbyer og livskraftige bygdesentra av høy kvalitet som til sammen skaper identitet og attraktivitet for eksisterende og nye innbyggere. Det vil være viktig framover at regionsenteret, de andre byene og bygdene får en felles forståelse av sin rolle i forhold til hverandre. Haugalandet har mye til felles med resten av fylket som i dag har et allsidig og dynamisk næringsliv, er konkurransedyktig og med et høyt teknologisk nivå. Eksportrettet industri og konkurranseutsatte virksomheter finnes i hele fylket og næringslivet har vist god evne til omstilling gjennom ulike perioder. Rogalands nærhet til Nordsjøen og strategiske beliggenhet i forhold til Europa, gir fylket og regionen vår et fortrinn i forhold til internasjonal konkurranse og kontaktnett. Høy kompetanse på olje og gass og et næringsliv rettet mot offshore kan gi virksomheter i Rogaland gode muligheter til leveranser til offshore vind. Dette er et stort satsingsområde i Europa, særlig Tyskland og Storbritannia. I denne posisjoneringen er det viktig at næringslivet og det offentlige samarbeider, ikke bare på Haugalandet, men i hele fylket og også på Vestlandet. I tillegg til at Rogaland fylke er en viktig arena for samarbeid, har et tett samarbeid med Sunnhordland sterke tradisjoner på Haugalandet. Det maritime klusteret, inkludert verftsindustrien, strekker seg over fylkesgrensen mot Bømlo og Stord. Når det gjelder kraftkrevende industri har vi også mye felles med Sunnhordland og deler av Hardanger. I tillegg har oppdrettsnæringen store etableringer mellom Bokn og Bjørnen. Reiselivet strekker seg også naturlig over fylkesgrensen mot Sunnhordland og Hardanger. Behovet for et tett samarbeid forsterkes ved at vi har en felles høgskole, felles helseforetak og felles politidistrikt, med mer. Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 4

5 Tradisjonelt har beliggenheten vært avgjørende for hvilke næringer som har funnet sin plass i regionen. Nærheten til havet og den strategiske plasseringen i forhold til Nordsjøen har betydd mye og naturlig nok har skipsfart, fiske og tilhørende næringer vært viktige for utviklingen. Maritim sektor står fortsatt for en svært stor andel av verdiskapingen i regionen. Andel lønnskostnad knyttet til maritime næringer i Haugesundregionen var på hele 37% i 2010 (Et Kunnskapsbasert Norge Handelshøgskolen BI). I den maritime næringen er det mange svært viktige arbeidsplasser for distriktene og som kan være avgjørende for livet i bygdene. Grunnen er at disse arbeidsplassene i de fleste tilfeller er bostedsuavhengige. For 35 år siden begynte det norske oljeeventyret å prege vår økonomi og i løpet av 1970-tallet ble den norske leverandørindustrien bygget opp. Spesielt for plattformproduksjon, rederinæringen og verkstedsindustrien har oljeindustrien hatt stor betydning. Internasjonal etterspørsel etter industrielle råvarer og verkstedprodukter påvirker det lokale næringslivet. Prognoser tilsier at aktiviteten de nærmeste par tiårene vil være relativt høy, men at det er usikkerheter knyttet til framtidige funn og økt utvinning av eksisterende funn. Etter den tid forventer en, ut fra det som er kjent i dag, avtrappende virksomhet. Tilsvarende viser Gasscos prognoser en nedtrapping av gassleveransene til Kårstø. Ved AF Decom Offshore (AFDO) i Vats er det bygget en kompetanse innen fjerning og miljøsanering av utrangerte oljeinstallasjoner. Denne kompetansen kan utvikles videre både lokalt i Vats, i Nordsjøen og internasjonalt. AFDO ønsker å bidra til nødvendig kunnskapsbygging og kompetanseoverføring gjennom en bransjeutvikling i et tett samarbeid med utdannings- og FoU institusjoner, samt komplementære selskaper. Ved AF Miljøbase Vats ønsker en å fasilitere arealer, kaier, bygg og prosessområder for å bidra til fremtidsrettet kunnskapsbygging og kompetanseutvikling innen dette markedet, ved etablering av et ekspertsenter for slike aktiviteter. Aktører knyttet til energibransjen i regionen, deriblant Gassco og Statoil, utgjør sterke kompetanse-miljøer sammen med sine leverandører og institusjoner. I den videre utviklingen av bransjen vil det være viktig å utnytte potensialet som ligger i eksisterende institusjoner for eksempel i arbeidet med CO2 fangst og lagring. MET-senter (Marin Energi Testsenter) har også et potensial som kan utvikles videre. Kompetanseutvikling på ulike nivåer og kompetanseoverføring til nye næringer/ forretningsområder vil stå sentralt. I tillegg vil det ha stor betydning å oppnå forutsigbare rammebetingelser. For å møte disse utfordringene, vil det være behov for et samarbeid på tvers av sektorer og regioner. At Utsira Nord er valgt ut som ett av fire områder i Norge for fullskala produksjon av flytende vindkraft, er svært interessant og må følges opp videre. I Norge har ikke rammevilkårene for ny fornybar energiproduksjon vært like gode som ellers i Europa. Dette har ført til liten satsing innen feltet her i landet. Imidlertid sitter vi på en kompetanse som er veldig relevant i forhold til offshore vind, særlig med de erfaringene våre bedrifter har fra oljevirksomheten i Nordsjøen. For disse kan det ligge store muligheter i Europa. For Hydro på Karmøy er energi avgjørende, både i forhold til forutsigbar og konkurransedyktig pris og leveranser. Hydro representerer viktige arbeidsplasser for hele regionen og det er viktig at alle arbeider for å sikre gode rammevilkår for fortsatt virksomhet på Karmøy. I produksjon av vindkraft til lands og til havs, småkraftverk, bioenergi og søppelforbrenning ligger også store muligheter. Opplevelsesnæringene omfatter reiseliv, kunst, kultur- og kulturbaserte næringer. Reiselivet er preget av hotellnæringen i Haugesund og kultur- og naturbaserte opplevelser i regionen for øvrig. Fyrtårn i regionen er Den Norske filmfestivalen og Avaldsnes med sin historiske forankring. Festivaler med ulikt innhold, størrelse og profesjonalitet har vi i alle kommunene og er et område som kan tjene på et sterkere samarbeid enn det vi ser i dag. Haugesund som festivalby er en viktig drivkraft i denne sammenheng. I regionen er det også store muligheter i temaer som viking, fiske og natur som kan videreutvikles. Kulturnæringer omfatter kunstnerisk virksomhet, media, film, arkitektur, foto og reiseliv, er næringer i vekst og svært viktige for regionens attraktivitet. For store deler av Haugalandet er også primærnæringene viktige både som arbeidsplasser, som grunnlag for bosetting i distriktene og for å ivareta kulturlandskapet. Naturbasert næringsutvikling, herunder også reiseliv kan gi nye muligheter for disse næringene. Og med en akvakulturnæring som i 2010 produserte laks for nesten 1 milliard kroner i de fem kommunene, er også dette en interessant næring videre framover, også for bosetting i distriktene. En forutsetning er imidlertid at næringen klarer å håndtere de miljømessige utfordringene de står overfor. Med Vindafjord som den 4. største husdyrkommunen i Norge, et aktivt landbruk Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 5

6 både i Bokn og Tysvær og en forholdsvis stor næringsmiddelindustri i regionen, må også denne delen av matproduksjonen trekkes fram. Landbruksnæringens kommunale støtteapparat ligger per i dag i kommunenes landbruksavdelinger og ikke i Haugaland Vekst. Det vil si at Haugaland Vekst ikke arbeider med saker som angår landbruket spesielt. Men generelle tilbud som kurs, etablererveiledning og lignende, er selvsagt også åpne for aktører i landbruket. I tillegg er det et godt samarbeid mellom Haugaland Vekst, landbruksavdelingene i kommunene og Fylkesmannens distriktskonsulent i Nord-Rogaland. Etablering av Rogfast og T-forbindelsen er infrastrukturelle tiltak av stor betydning for Haugalandet. T- forbindelsen vil gjøre nye områder mer tilgjengelige både for bolig- og næringsetableringer og Rogfast vil, når den kommer, ha stor betydning for kontakten mot sørfylket. Haugalandet kan, om det legges til rette for det, bli et svært attraktivt område å etablere seg i. Trafikken går som kjent begge veier, slik at Rogfast også kan framstå som en utfordring i enkelte sammenhenger, for eksempel for flyplassen. Det er derfor viktig at denne tar en posisjon i markedet som gir den muligheter også etter Rogfast. Den viktigste nyskapingen skjer som knoppskyting fra eksisterende næringsliv eller det kan være personer som tar med seg forskningsresultater over i egen bedrift. De som står bak er ofte erfarne personer som ikke har behov for tilbud om kurs og opplæring i det å starte bedrifter. Men tilgang til en inkubator som IPark Haugesundregionen og virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge, kan være viktig for å lykkes med etableringen. Det finnes også en del personer som har en idé, et produkt eller bare et sterkt ønske om å drive sin egen bedrift, blant disse er det ofte behov for grunnleggende kurs og opplæring og det er viktig å ha et opplæringstilbud som er lett tilgjengelig. For dekke behovet, har Haugaland Vekst sitt eget Start Opp og gått inn i Skape, som er et etablerersystem for Rogaland. Her får etablereren fortløpende tilbud om gode og lokale kurs av varierende lengde og tema. Kompetansen på Haugalandet er godt tilpasset og koblet til det eksisterende industrielle næringsliv, men regionen er forholdsvis svak på formell høyere utdanning. Om regionen ønsker å være en del av et framtidig kunnskapssamfunn, må det generelle utdanningsnivået opp, antall drop-outs fra videregående skole må ned, og det må arbeides for å få etablert flere arbeidsplasser som krever høyere kompetanse. Regionen må arbeide for å trekke til seg både høyt utdannede mennesker, men også kunnskapsbaserte næringer. Andelen forskning og utvikling må opp og høgskolen må styrkes. En av forutsetningene for videre befolknings- og næringsutvikling er at regionen klarer å tiltrekke seg innbyggere og bedrifter. Et godt omdømme og attraktivitet er viktig i denne sammenheng. For å klare å vinne i konkurransen med andre regioner må alle, innbyggerne, næringslivet og det offentlige stå samlet om mål og tiltak som i sum gjør vår region attraktiv både for eksisterende og nye bedrifter og innbyggere. For å klare dette er det viktig med et godt regionalt omdømme som gjør at flere ønsker å bo og leve i regionen. Er vi attraktiv for bosetting, besøk og næringsliv, gir dette vekst og større muligheter for å lykkes i kampen om midler og ressurser. Attraktivitet for bosetting henger sammen med mulige arbeidsplasser, boligbygging, arealtilgang og sosiale forhold som kafétetthet, osv. Attraktivitet for besøkende antas er knyttet til natur, kultur og omdømme. Sistnevnte, næringsattraktivitet er igjen knyttet til stedskvaliteter som beliggenhet, størrelse, befolkningsgrunnlag, forekomst av kompetanseinstitusjoner, infrastruktur, osv. + oppbygging fra lokalt til regionalt nivå. Hva som er attraktivt varierer fra person til person og fra bedrift til bedrift. Noen har ønske om å bo og virke i urbane forhold, mens andre mener det er bedre forhold for dem i utkantene. Et roligere liv på landsbygda eller på en av øyene utenfor byen, kan for noen gründere være bedre enn å høre til et urbant kunnskapsmiljø. Dette må næringsplanleggingen ta høyde for. I enkelte segmenter er potensialet for næringsskaping vel så stort i mikrosamfunn som makrosamfunn på Haugalandet. Tradisjonelt har industri og maritim virksomhet vært toneangivende på Haugalandet. Dette er typisk maskuline næringer, noe som også viser igjen i fraværet av kvinnelige ledere både innenfor privat næringsliv og til dels innen offentlig virksomhet. De siste årenes økning innen Annen forretningsmessig tjenesteyting kan tyde på at det er en endring på gang. Denne endringen gir også bedre rom for flere kompetansearbeidsplasser og dermed en høyning i det generelle utdanningsnivået i regionen. Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 6

7 I arbeidet med næringsplanene har det blitt lagt vekt på å få fram felles strategiske næringer og satsingsområder eller drivere som påvirker næringsutviklingen i kommunene. Ut av dette er det som er felles eller ansett som særlig viktig for alle kommunene løftet opp på et felles nivå. Følgende prioritet er foreslått: Strategiske næringer: Maritime næringer Energinæringer Opplevelsesnæringer Mat (blå og grønn mat) Innen maritime næringer regnes redere, verftsindustrien og hele leverandørkjeden. Energinæringer er bedrifter som på en eller annen måte er knyttet til produksjon av kraft, både i form av el-kraft, gass, olje og andre energiformer, store forbrukere (for eksempel prosessindustrien) og hele leverandørkjeden. Drivere og satsingsområder: Nyskaping Næringsapparat Infrastruktur Kompetanse Omdømmebygging og rekruttering Internasjonalisering 2.1. Næringsstruktur på Haugalandet Ved utgangen av 2009 hadde Haugalandet sysselsatte. De delnæringene som har økt mest sysselsettingsmessig i perioden , er: 1. Utvinning av råolje og naturgass 2. Annen forretningsmessig tjenesteyting 3. Bygg og anlegg 4. Verftsindustrien Næringene som har gått sterkest tilbake er: 1. Næringsmiddelindustrien 2. Jordbruk 3. Metallindustrien Av en nedgang i antall sysselsatte fra 2008 til 2009 på 865, sto metallindustrien for hele 599. Finanskrise og utfasing av Søderberg ved Hydro, Karmøy er en del av forklaringen på dette. Det har allikevel vært en positiv økning i antall sysselsatte på 15% fra 2000 til Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 7

8 54 000, , , , , , , Utvikling av antall sysselsatte på Haugalandet i perioden Kilde: SSB Andel av total sysselsetting Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning 8 84 Offentlig administrasjon, Varehandel, hotell og 4 33 Andel av total sysselsetting Sekundærnæringer Jordbruk, skogbruk og Prosentvis fordeling av sysselsatte på Haugalandet på hovednæringene i Kilde: SSB I 2009 sto privat næringsliv for 67 % av sysselsettingen på Haugalandet. SSB sin transportstatistikk gir ikke et dekkende bilde av utviklingen i rederinæringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Tall fra Maritim Forums rapport fra 2011, viser at det totale antallet sysselsatte (norske og utenlandske sjøfolk og administrasjon) i rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland har økt fra 3506 sysselsatte i 2001 til 5894 sysselsatte i 2010, dvs en økning på hele 68 % i perioden. Økningen i antallet norske sjøfolk samt ansatte i rederiorganisasjonene på land har vært fra 2152 til 3238, eller 50 %, i samme periode. Tall fra 2007 viser at 37 % av verdiskapingen i privat sektor på Haugalandet og i Sunnhordland var knyttet opp mot den maritime næringen (Jakobsen 2008). Slik var Haugalandet og Sunnhordland den regionen i Norge som hadde den høyeste verdiskapingen knyttet til maritim næring målt mot størrelsen på befolkningen. Næringen er også den eneste i regionen som omtales som en klynge. I henhold til Telemarksforsknings definisjon var andelen av industriarbeidsplasser på Haugalandet i 2007 på 20,2 %, til sammenligning var andelen på 12,8 i Norge og 21,7 i Rogaland. Mens mange regioner har hatt nedgang i industriarbeidsplassene de siste årene (Vareide 2009), hadde Haugalandet en vekst innenfor industriarbeidsplassene i perioden I 2008 var det 9582 arbeidsplasser innen kategorien industri, en økning på 1089 fra Når det gjelder offentlige næringer utgjorde helse- og sosialtjenester 20 % av de sysselsatte. På de neste plassene kom undervisning og offentlig administrasjon. Til sammen utgjorde disse tre 32,3 % av de sysselsatte på Haugalandet. Etter 2000 har veksten på Haugalandet kommet innenfor Helse og sosialtjenester, Bygg og anlegg, Handel og Annen forretningsmessig tjenesteyting. Offentlig administrasjon og primærnæringene har hatt de største reduksjonene i antall sysselsatte. Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 8

9 Haugalandet og Sunnhordland har i fellesskap en meget sterk klynge av virksomheter innenfor olje/gass og maritim virksomhet, ofte kalt den petro-maritime klyngen, (minus fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper). Klyngen består av ca 180 aktører innen shipping, verftsindustri, finans, megling, med underleverandører og konsulenter. Til sammen omsatte de for ca 30,5 mrd. kroner i 2010 og hadde over ansatte, noe som utgjør 25 % av arbeidsplassene i de aktuelle kommunene (20 % i hele Haugaland og Sunnhordland). En næring som har få arbeidsplasser i vår region, er under kategorien FoU/data/konsulent. Denne er strategisk interessant, da dette er kompetansearbeidsplasser som kan tenkes å ha ringvirkninger utover det rent økonomiske. For distriktene er landbruket viktig, både for næringsutvikling, bosetting og sysselsetting. I regionen skiller Vindafjord seg ut som den 4. største husdyrkommunen i Norge. 3. Bokn kommune 3.1 Sammendrag Bokn kommune Bokn kommune er en del av Haugesundregionen og ligger sentralt plassert midt i Boknabassenget Med den planlagte Rogfast på plass, vil Bokn være inngangsporten til Haugesundregionen fra sør, kun en halv times kjøretur fra Stavanger sentrum. Det er sannsynlig at dette gir store vekstmuligheter, både innen nærings- og befolkningsutvikling. Uavhengig av Rogfast kommer T-forbindelsen i Den vil knytte Bokn tettere opp mot sentrale deler av Haugesundregionen og gi befolkningen på Bokn adgang til et større arbeidsmarked og bedriftene bedre tilgang på arbeidskraft. For å ta del i framtidig næringsutvikling i regionen er det viktig at kommunen har fokus på gode tjenester, god infrastruktur, attraktive bosteder, muligheter for næringsetableringer og et godt omdømme. Med sin beliggenhet midt i Boknafjorden og med tilgang til sjø på alle kanter, er det ikke unaturlig å trekke fram sjøretta virksomheter og tjenester som en framtidig strategisk næring i Bokn. En forutsetning er imidlertid, at forholdene legges til rette med sjønære næringstomter. Knarholmen, Alvestadkroken og Føresvik er en god start, men det er viktig å tenke utvidelser på sikt. Særlig er området ved Knarholmen og en videreutvikling av dette, viktig framover. I tillegg skal ikke eksisterende bedrifter glemmes. Bokn Plast og HighComp er en viktig industribedrift i kommunen som må få muligheter til å ekspandere ved behov. Oppdrettsnæringen ved Grieg Seafood er en betydelig aktør på Bokn med viktige arbeidsplasser i kommunen. Å få bedre standard på fylkesveien og breibånd ved fiber er viktige tiltak for dem. Bokn kan også bli svært interessant dersom akvakulturnæringen i større grad enn nå presses ut av fjordene og ut på større dyp. Landbruksnæringen er sterk i enkelte deler av kommunen og flere har vist vilje til å satse. Dette er av stor betydning for bosetting i bygdene, det er viktige arbeidsplasser og spiller en stor rolle i forvaltningen av naturressursene i kommunen. I kommunen er det relativt høy kompetanse i Inn på Tunet tiltak, kanskje noe å ta tak i og dra videre? Fordi Bokn ligger lavest blant kommunene i regionen når det gjelder utdanning på universitets- og høgskolenivå må det være en ambisjon å heve nivået opp til gjennomsnittet på Haugalandet. Gjennom grunnskolen som kommunen selv har mulighet til å påvirke, kan elevene motiveres og forstå betydningen av å ta fagbrev og høyere utdannelse. Kommunen samarbeider med 6 andre kommuner i regionen om Haugaland skole og arbeidsliv (HSA). I HSA får elevene forståelse av mulighetene som ligger i skoletilbud og næringsliv i Haugesundregionen. Gjennom tiltak i Ungt Entreprenørskap får de en mulighet til å lære hvordan det er å starte og drive sin egen bedrift. Kommunen har i utarbeidelsen av næringsplanen kommet fram til følgende strategiske næringer: Sjøretta virksomheter/tjenester Industri Akvakultur Landbruk Stedsuavhengige arbeidsplasser Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 9

10 De viktigste driverne som påvirker næringsutviklingen i kommunen er: E39/Rogfast/T-forbindelsen Infrastruktur: o Byggeklare næringsarealer ved sjø o Boliger og byggeklare boligtomter o Breibånd med fiber Nyskaping Haugaland Næringspark og Kårstø Omdømmebygging og rekruttering Kompetanse 3.2 Næringsstatus og -struktur For å få et bilde av dagens næringsstruktur i Bokn er det utarbeidet statistikk som viser befolkningsutviklingen, antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen og antall virksomheter. Fra 2000 til 2010 har befolkningen økt med 5,7 % fra 786 til 831 innbyggere. Antall sysselsatte med arbeidssted i Bokn ved utgangen av 2008 var 299. I perioden er det lagt ned totalt 49 og kommet til 20 nye arbeidsplasser i kommunen. Den største reduksjonen skyldes nedleggelsen av Bokn Fiskemottak i 2004 med 19 arbeidsplasser. Av nye som er kommet til er HighComp den største med 8 arbeidsplasser. Av 41 registrerte virksomheter i Bokn i 2008 var 21 offentlige, 10 var registrert inn under primærnæringer mens resten fordelte seg blant annet mellom produksjon av gummi og plastprodukter, bygg og anlegg, detaljhandel, hotell og restaurant. Andel sysselsatte per hovednæring 2009 Tjenesteyting - forretningsm, vitenskapelig, teknisk Hotell og restaurant Bygg og anlegg Handel Offentlig administrasjon Undervisning Transport Industri Primærnæringene Helse og sosialtjenester 2,4 % 2,4 % 2,7 % 4,4 % 5,1 % 9,2 % 12,5 % 13,6 % 19,7 % 26,1 % Prosentvis fordeling av sysselsettingen på hovednæringen på Bokn i Kilde: SSB Den største arbeidsgiveren i Bokn er som det framgår av figuren det offentlige, mens Bokn Plast og HighComp er den største private med til sammen 40 ansatte. Bokn bufellesskap som kommer inn under kategorien helse og sosialtjenester, er og en stor privat virksomhet i kommunen og er registrert med ca 35 årsverk. Bedrifter innen hav- og kystfiske er registrert med 17 ansatte. Fiske og fangst var i 2008 den tredje største næringen i Bokn med en svak oppgang på 13 % i sysselsettingen fra Akvakulturnæringen er også en viktig næring for Bokn med 21 årsverk i Grieg Seafood. Jordbruksnæringen hadde en gledelig oppgang fra 17 sysselsatte i 2008 til 23 i 2009, men prosentvis har det i perioden vært en nedgang på 39% i Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 10

11 antall sysselsatte i perioden. Det produktive arealet har holdt seg stabilt. Når det gjelder husdyrproduksjon er det gris og sau som dominerer i kommunen. 5 4 Arbeidsledige i Bokn i juli juli Arbeidsledigheten i Bokn har som vist i grafen over svingt i perioden fra på topp i 2001 på 4,4 % til det laveste som er målt i perioden på 1% i oktober Størrelsen på kommunen gjør at det skal små endringer til før det får store utslag på statistikken. Utdanningsnivået i Bokn er ifølge Telemarksforskning det laveste på Haugalandet med 13,2 % på universitets og høgskolenivå. Gjennomsnittet på Haugalandet er på 20,8 % med Haugesund på topp og omtrent som landsgjennomsnittet på 26,5 % i Visjon og hovedmål Visjon: Bokn senter i Rogaland der bærekraftig vekst innen nærings- og bosetting møtes. Hovedmål: Bokn kommune skal arbeide for å tilby nye og eksisterende virksomheter tjenester av høy kvalitet, kort vei til beslutningstakerne, god infrastruktur og god tilgang til nærings- og boligtomter. Med et godt omdømme, god livskvalitet og satsing på folkehelse skal målet om flere innbyggere og arbeidsplasser i kommunen nås. 3.4 Strategiske næringer i kommunen I planene definerer hver kommune sine strategiske næringer og viktige drivere. Strategiske næringer er viktige næringer som allerede finnes i kommunen eller mulige framtidige næringer der kommunen kan ha spesielle fortrinn. Følgende strategiske næringer er valgt for Bokn i næringsplanperioden: Sjøretta virksomheter/tjenester Industri Akvakultur Landbruk Stedsuavhengige arbeidsplasser Sjøretta virksomheter og tjenester Bokn ligger sentralt i Boknafjorden med tilgang til sjø på alle kanter. Her skiller kommunen seg ut, særlig i forhold til de andre kommunene i Nord-Rogaland. Det er allerede etablert bedrifter når det gjelder salg av tjenester til sjørettede virksomheter, eksempler er Bokn Sjøservice og Bunndata. I tillegg er også Bokn Plast/HighComp leverandør til blant andre akvakulturnæringen. Med sin beliggenhet og det faktum at det allerede er mange loser og losbåtførere fra Bokn, kan det etter hvert bli naturlig å arbeide for at losstasjonen flyttes fra Kopervik til Bokn. På kort sikt er det naturlig å arbeide for å få inn bedrifter som passer inn i næringsområdet på Knarholmen. Ved etablering av Rogfast er det naturlig å se på muligheter for etterbruk av området rundt Arsvågen. På lang sikt og gjerne i et30-40 års perspektiv kan også Austre Bokn være interessant i denne sammenheng. Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 11

12 3.4.2 Industri Bokn Plast og HighComp står for viktige industriarbeidsplasser i Bokn. De er Norges ledende leverandør av glassfibertanker og har gjennom lang erfaring spesialisert seg på miljøvennlige avløpsanlegg, petroleumsløsninger og spesialbeholdere. Virksomheten har vist evne og vilje til innovasjon og bruk av FoU. Kompetansen som er opparbeidet i Bokn Plast gjennom mange år, videreutvikles gjennom satsing innen akvakultur-, vind- og offshorebransjen. Eksempler er utvikling og produksjon av store oppdrettskar, turbinhus og ulike typer beskyttelsesstrukturer til bruk i offshore og subsea installasjoner. Det er viktig at forholdene legges så godt som mulig til rette for videre ekspansjon og utvikling for Bokn Plast og HighComp Akvakultur Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å oppnå dette må det være fokus på å imøtekomme kravene til bærekraft og miljø. En sannsynlig utvikling kan være at anleggene flyttes lenger ut, at de som allerede er der utvides, en større del av produksjonssyklusen skjer på land, det utvikles lukkede systemer i sjø og på land og utvikling av ny sjøbasert teknologi. En utvikling som kan gi Bokn muligheter. Per i dag er den dominerende arten laks og eksportverdien av produksjonen i kommunen var i 2010 på ca. kr. 228 millioner kroner. Grieg Seafood har hånd om 5 lokaliteter i Bokn og sysselsetter ca 21 årsverk direkte på anleggene. Som en av de første i landet har de i løpet av de to siste årene investert nærmere 50 millioner kroner i ny teknologi der alt vann resirkuleres 99,5%. Neste byggetrinn er allerede under planlegging. For Grieg er fylkesvegen til Trosnavåg en flaskehals i forhold til mest mulig effektiv transport til og fra anlegget. I tillegg kan ikke de ikke utnytte dagens teknologi maksimalt i forhold foring og overvåking på grunn av for lav kapasitet på breibåndet ut til anleggene. Om en tar nabokommunene Tysvær og Vindafjord er produksjonen av særlig laks rimelig stor. I 2010 utgjorde produksjonen en anslått verdi på over 800 millioner kroner i de tre kommunene. I tillegg er det en spire til et teknologisk utviklingsmiljø i bedrifter som blant annet Steinsvik Group, Bokn Plast, HighComp og Mørenot som kan være interessant i denne sammenheng. Næringen selv mener at potensialet for mer produksjon er stort, mens myndighetene lokalt og nasjonalt er noe mer tilbakeholdne med tanke på utfordringene næringen har i forhold til bærekraft og miljø. Et tiltak kan være at kommunene og næringen med leverandører, setter seg sammen for å se på mulighetene for å utvikle vår region mot en framtid med en bærekraftig akvakultur Landbruk Landbruket er viktig for å opprettholde bosettingen i bygdene og må derfor tas vare på i den grad det er mulig. Næringsutvikling innenfor landbruket må ha fokus, enten det gjelder å videreutvikle den landbruksrettede produksjonen på gårdene eller det er etablering av tilleggsnæringer. Mulighetene som ligger i Innovasjon Norge må gjøres synlige. Det samme gjelder Inn på tunet og reiseliv knyttet til landbruket. I kommunen er det allerede flere virksomheter knyttet til gardsbruk som er langt framme når det gjelder Inn på Tunet. Kro gård med sine hester er ett eksempel og Bokn Bufellesskap et annet. Når det gjelder det siste startet de før ordningen med Inn på Tunet ble etablert, men kjennetegnes med at de startet med utgangspunkt i en gard. De har utviklet seg og har i dag 35 årsverk ansatt og garden har fortsatt en rolle i driften. 70% av de ansatte har minimum 3 årig høgskoleutdanning, per januar 2011 bor kun to av de ansatte i kommunen. Kommunen og særlig skolen trekkes fram som et godt eksempel på hva godt samarbeid kan resultere i. Her sitter en på en kompetanse i kommunen som kanskje gir Bokn et fortrinn i forhold til Inn på Tunet arbeid. Når det gjelder tradisjonelt landbruk, er det uttrykt behov for en ny landbruksplan i kommunen og en gjennomgang av infrastruktur som skogsveier, vann, med mer i tilknytning til landbruket Stedsuavhengige arbeidsplasser Fokus på muligheter for etablering av stedsuavhengige arbeidsplasser i stedet for stedsavhengige arbeidsplasser. For mange bedrifter og organisasjoner er det ikke viktig hvor arbeidstakeren utfører arbeidet. Dette gjelder spesielt såkalte kompetansearbeidsplasser som det tradisjonelt sett har vært få av i distriktene. Med gode rutiner for informasjonsdeling og solid teknisk infrastruktur, kan en bedrift ha ansatte spredt i flere Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 12

13 kommuner eller fylker - til og med i flere land. God infrastruktur i kommunene vil kunne bidra til høy grad av etableringer innenfor SUA. Med god infrastruktur menes for eksempel breibånd, muligheter for å etablere kontorfellesskap, tilgang på videokonferanseutstyr, med mer. 3.5 Prioriterte drivere og satsingsområder i kommunen Dette er viktige faktorer som påvirker næringsutviklingen i kommunen. Driverne kan påvirkes lokalt eller regionalt eller de blir styrt av nasjonale og internasjonale trender, konjunkturer og regelverk. Eksempler er tilrettelegging av et næringsområde i en kommune, kompetanse, omdømme, sentralisering, klimaendringer, den globale finanskrisen og pålegg satt av EU. Fokus på drivere i planen vil gi mulighet til å ha et mer næringsuavhengig utviklingsarbeid som kan gi muligheter for nye typer virksomheter og næringer i kommunen og regionen. Kommunen er en viktig driver i næringsarbeidet. Politisk og administrativ ledelse, sammen med kommunens eget næringsapparat, er en tilrettelegger og pådriver for næringsetablering- og utvikling, og kan vise vei til nettverk av bedrifter og kompetanse der erfaringer kan hentes og deles. Kommunen sikrer god førstelinjetjeneste i næringsutviklingssaker, og vil være sentral i saker som gjelder midler fra Innovasjon Norge eller kommunens eget næringsfond. I tillegg har kommunen plankompetanse og oversikt over tilgjengelig næringsareal, noe som sikrer god planlegging og arealforvaltning. I Bokn er det per i dag ledige næringsarealer, men kun to ledige kommunale boligtomter. Om E39 har bra standard, kan en ikke si det samme om fylkesvegene på øya. Breibåndsdekningen i kommunen er per i dag ivaretatt av Telenors ADSL nett og noen er dekket gjennom trådløst nett. Kapasiteten er imidlertid lav og ikke av god nok kvalitet for de som driver næring, enten det er private bedrifter eller det offentlige. Når det gjelder mobildekningen i kommunen finnes det flere hull der mobiltelefon ikke fungerer. Bokn har et mål om vekst i befolkningen og om det skal nås er kommunens omdømme og attraktivitet avgjørende. Det samme gjelder også befolkningens evne til å integrere nye innbyggere. Prosjektet Kjekt på Bokn er et viktig tiltak i forhold til dette, men også når det gjelder markedsføring av kommunen. Bokn er en liten kommune og som kanskje mer enn andre større kommuner, er avhengig av det som skjer i nabokommunene. Arbeidsgruppa har kommet fram til følgende viktige drivere for Bokn: E39/Rogfast/T-forbindelsen Infrastruktur: o Byggeklare næringsarealer ved sjø o Boliger og byggeklare boligtomter o Breibånd med fiber Nyskaping Haugaland Næringspark og Kårstø Omdømmebygging og rekruttering Kompetanse E39/Rogfast/T-forbindelsen For å få full effekt av beliggenheten midt i Boknafjorden og som inngangporten til Haugalandet, er etablering av Rogfast avgjørende. Dette arbeidet må ha stor fokus. Betydningen av en oppgradert E134 til Oslo skal heller ikke glemmes når det gjelder generering av trafikk fra Sør-Rogaland over Bokn. T-forbindelsen som er under arbeid og som vil stå klar i løpet av 2013 vil knytte Bokn nærmere deler av Haugalandet, dette gjelder særlig Karmøy og søndre del av Haugesund. For bedriftene på Bokn vil det kunne bli enklere å rekruttere arbeidskraft og innbyggerne i kommunen vil få bedre tilgang på relevante jobber, noe som vil være med på å øke attraktiviteten til Bokn som bosted Infrastruktur En skapende region har behov for gode tilknytningspunkter til verden omkring. Utbygging av en god infrastruktur, effektive logistikkløsninger, bredbånd, tilgang på kraft er viktige forutsetninger for moderne samfunnsutvikling. En økende befolkning og antall virksomheter setter dessuten nye krav til god og miljøvennlig arealutnyttelse. I begrepet legges tradisjonell infrastruktur som vei, vann, kloakk, men også nærings- og boligarealer. En god infrastruktur : gir stor reduksjon i samfunns- og bedriftsøkonomiske kostnader Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 13

14 bidrar til utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsområdet gir grunnlag for ny/nyskapende næringsaktivitet Næringsarealer ved sjø Tilgang til sjø er sannsynligvis Bokn sitt største potensial for å trekke til seg nye bedrifter. Dette vil bli forsterket med Rogfast. Med ei kystlinje på 164 km der bare ca 17% er tatt i bruk, gjør Bokn svært interessant i denne sammenheng. I tillegg ligger de mest aktuelle arealene i områder som allerede er påvirket ved Boknasundet og ved dagens ferjeleie i Arsvågen. Det er viktig at det settes av nok arealer nær sjø i kommuneplanen. Bokn har, øst for E39 fra Knarholmen og mot Arsvågen store arealer som i dag er utmark og som heller ikke berører befolkningen direkte. Disse arealene kommer ikke i konflikt med innbyggerne da boligene ligger i andre deler av kommunen. I første omgang er en videreutvikling av Knarholmen interessant. På lengre sikt bør det legges til rette for å utvikle næringsarealer langs sjøen på Austre Bokn, mot Kårstø. Sjøområdene øst for Austre Bokn er allerede i dag regulert som oppankringsområde, det er tilgang på taubåter, godt oppmarket lei, spesielt overvåket område. På lang sikt kan dette bli et svært interessant havneområde for regionen Boliger og byggeklare boligtomter T-forbindelsen som kommer i 2013 og Rogfast kan bety mye for befolkningsutviklingen på Bokn. Avgjørende for om Bokn får ta del i veksten som kan komme i regionen, er om kommunen har boliger og ledige tomter å tilby. Det er derfor viktig at det ved rullering av kommuneplanen settes av nok arealer til formålet Breibånd og mobildekning Som nevnt tidligere er breibånd og mobildekning en viktig del av kommunens infrastruktur som kan bli avgjørende for utvikling av eksisterende bedrifter og nye etableringer I Bokn Nyskaping Nyskaping er svært viktig for næringsutviklingen i en kommune. Nyskapingen kan skje ved knoppskyting fra eksisterende virksomheter eller ved at noen starter opp en ny bedrift på grunnlag av et nytt produkt, oppfinnelse, forskningsresultat, at en rett og slett har lyst til å drive for seg selv eller å skape noe nytt. Hvilke behov den enkelte har for oppfølging og kursing er svært varierende, mange klarer seg helt selv i oppstartfasen, mens andre har større behov for veiledning, rådgivning og kursing. For disse er det viktig at det står et apparat klart til å ta i mot dem. Kommunens 1. linjetjeneste som Haugaland Vekst driver for Bokn, er første steg, det neste er å delta i kurser spesielt rettet mot nyetableres behov. Dette løses delvis av Haugaland Vekst og av Skape som er Rogaland fylkeskommunes redskap i dette arbeidet. Fra 2012 er det et mål om at etablerere fra Haugaland Vekst kommunene skal ha tilgang til alle deler av Skape-pakken, per i dag mangler blant annet rådgivningstjenesten. Ellers gis det et tilbud gjennom Ipark Haugesundregionen som er en kuvøse for gründere med et spesielt vekstpotensiale. VRI er også et virkemiddel som fylkeskommunen disponerer og som bidrar til økt forskningsaktivitet i bedriftene i fylket. Og Innovasjon Norge er også et sentralt virkemiddel for de som ønsker å starte noe. Blant annet er dette virkemiddelet svært aktuelt innen landbruket Haugaland Næringspark og Kårstø Haugaland Næringspark er et om lag 5000 da. stort industriområde på Gismarvik ikke langt fra kommunegrensa mellom Bokn og Tysvær kommuner. Veg fram til Haugaland Næringspark ferdigstilles 2010 som ledd i utbyggingen av T-forbindelsen. Tilrettelegging av infrastruktur inne på området er godt i gang. Næringsparken kan bety viktige arbeidsplasser, også for innbyggerne på Bokn. I tillegg kan det bli behov for næringsarealer som passer for mindre leverandører til parken og som kan konkurrere i pris. Dette kan bli en nisje for Bokn kommune. Statoil Kårstø/Gassco er en bedrift som ligger nær kommunegrensa til Bokn og per januar 2011 sysselsetter den 16 personer som er bosatt i kommunen. I tillegg kommer ringvirkninger i næringslivet og skatteinntekter fra aktiviteten til kommunen. Kårstø vil, ifølge prognoser gitt av Gassco, ha behov for tilgang på ny rikgass og kondensat/lettolje fra 2020, for å opprettholde utnyttelsen av anlegget. Når en vet at det tar rundt 10 år fra oppdagelse til produksjon og at de offisielle norske gassprognosene er nedjustert, er det viktig å ha fokus på Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 14

15 leveranser av gass til Kårstø for å sikre framtidige leveranser. Store investeringer som gjøres i disse dager på anlegget bør være argument for å opprettholde nivået på gassleveranser til Kårstø. Det kan bli en politisk dragkamp om hvilke anlegg langs kysten som blir prioritert for leveranse av framtidig gass. Dette er en viktig sak for hele regionen og må ha stor fokus framover Omdømmebygging og attraktivitet Omdømme er her definert som summen av oppfatninger som ulike interessentgrupper har av oss. Et positivt bilde av Bokn er viktig for å styrke kommunens evne til å beholde og tiltrekke seg næringsliv, besøkende og innbyggere. Kommunens utvikling kan forklares gjennom hvor attraktiv den faktisk er. Er Bokn attraktiv for bosetting, besøkende og næringsliv, gir dette vekst og større muligheter for å lykkes i kampen om midler og ressurser. Attraktivitet for bosetting henger bl.a. sammen med mulige arbeidsplasser, hvor integrert bo- og arbeidsmarkedsområdene er, boligbygging, arealtilgang og sosiale forhold som kafétetthet, kulturtilbud, osv. Attraktivitet for besøkende antas er knyttet til opplevelse, natur, kultur og omdømme. Sistnevnte, næringsattraktivitet er igjen knyttet til stedskvaliteter som beliggenhet, størrelse, befolkningsgrunnlag, forekomst av kompetanseinstitusjoner, infrastruktur, osv. Å ha et positivt omdømme er viktig for kommunen, regionen og næringslivet både for å tiltrekke seg innbyggere, arbeidskraft og bedrifter. Omdømmet kan også bidra til identitetsbygging og stolthet blant innbyggerne som allerede bor i kommunen. For regionen kan det være viktig å bygge felles identitet som bidrar til at alle, uansett i hvilken kommune de bor i, bidrar til å gjøre Haugalandet og dets verdier og potensiale kjent utover Haugalandets grenser. Dette vil alle være tjent med, også den enkelte kommune Stedsutvikling Enhver kommune må ha sitt sentrum. I dag er dette i Føresvik der butikken også ligger. I kommuneplanens planprogram er det slått fast at Føresvik også skal være det framtidige sentrumsområdet for Bokn. I mulighetsstudien som er foretatt av Norconsult høsten 2010 i forhold til etablering av Rogfast, er et av forslagene å etablere Haugalandsporten. Her ser de for seg samlokalisering av et attraktivt serveringssted og bensinstasjon lokalisert ved E39 i tilknytning til området ved Knarholmen. Å ha attraktive boliger, leiligheter og boligtomter er viktig for å tiltrekke nye innbyggere. Med Haugaland Næringspark og Statoil som nære naboer, kan Bokn bli attraktiv for bosetting om forholdene legges til rette Kjekt på Bokn Kjekt på Bokn er et tiltak som er viktig for at Bokn skal bli en enda bedre kommune å bo og vokse opp i. I dette ligger blant annet et godt oppvekstmiljø, aktiv integrering av nye innbyggere og god livskvalitet for alle. Kjekt på Bokn er også viktig i redskap i kommunens omdømmebygging Kompetanse Som nevnt tidligere er utdanningsnivået i Bokn lavt i forhold til både Haugalandet og Rogaland. Muligens har det verken vært behov for eller kultur for å ta høyere utdanning i kommunen. En årsak kan også være at de av ungdommene som har vært ute ikke har funnet relevant jobb i kommunen/regionen og har valgt å ikke flytte hjem etter endt utdanning. En annen årsak kan være at det til nå har vært lett å skaffe seg jobb for de som bor i Bokn, blant annet innen maritime yrker. Noe som bekreftes av at den maritime kompetansen i kommunen er høy. Her kan kommunen gjennom sitt ansvar for grunnskolen, legge til rette for og motivere ungdom til å ta mer utdanning og som harmonerer med det næringslivet har behov for framover. En viktig arena i denne sammenheng er Haugalandet Skole og Arbeidsliv (HSA) som kommunen allerede er med i. Dette er også viktig for bedriftene i kommunen/regionen for å få dekket deres behov for arbeidskraft. Å legge til rette for og motivere ungdom til å ta arbeidsplassen med hjem (stedsuavhengig) etter endt utdanning kan også være en måte å få flere til å vende tilbake etter endt utdanning. Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 15

16 BOKN KOMMUNE NÆRINGSPLAN HANDLINGSPROGRAM Vedtatt av Bokn kommunestyre den 14. juni 2011, sak 015/11

17 4. Handlingsprogram 4.1 Handlingsprogram Bokn kommune STRATEGI TILTAKSOMRÅDER AKTIVITET TIDSPLAN FINANSIERING ANSVARLIG Legge til rette for sjøretta Næringsareal Sette av mer næringsareal med lett Ved rullering av Bokn kommune Bokn kommune virksomheter tilgang til sjø i området ved Knarholmen kommuneplanen Mulighetsstudie for etterbruk av kaiområdet på Arsvågen ved etablering av Rogfast 2013 Prosjektfinansiering Haugaland Vekst/Bokn kommune Sikre nåværende skraverte områder på Austre Ved rullering av Bokn kommune Bokn til havneformål på langs sikt kommuneplanen Markedsføring Lage oversikt over tilgjengelige næringsarealer 2011 HV drift Haugaland Vekst Industri Losstasjon Legge til rette for at eksisterende og framtidig næring gis mulighet til å etablere og utvikle seg i kommunen i eierkommunene og synliggjøre disse på web Se på muligheten for å knytte regionen til Greater Stavangers database for ledige næringstomter og -bygg Utarbeide en modell for salg og markedsføring av kommunale næringsareal i eierkommunene Arbeide for å få flyttet losstasjonen fra Kopervik til Bokn Arbeide for at Bokn Plast og HighComp gis ekspansjonsmuligheter i Føresvik 2012 Prosjektfinansiering offentlig/privat Haugaland Vekst 2013 Prosjektfinansiering Haugaland Vekst Bokn kommune Ordføreren/politikerne Ved rullering av kommuneplanen Bokn kommune Bokn kommune Akvakultur Kårstø og Haugaland Næringspark Legge til rette for en videre utvikling av akvakulturnæringen i Bokn Støtte opp under arbeidet for mer gass til Kårstø og etableringer i Haugaland Næringspark Arbeide for at fylkesvegene på Bokn og særlig mot Griegs anlegg i Trosnavåg kommer opp på et akseptabelt nivå for næringen Etablere et prosjekt der kommunene og næringen i regionen samarbeider om å utvikle vår region mot en framtid med en miljøvennlig og bærekraftig akvakultur. Se felles handlingsprogram Rogaland fylkeskommune Bokn kommune Prosjektfinansiering/RUP Haugaland Vekst/kommunene

18 Landbruk Stedsuavhengige arbeidsplasser Ivareta og gi utviklingsmuligheter til landbruket i Bokn Utrede næringshage-modell Etablering av stedsuavhengige arbeidsplasser Rullere landbruksplanen for Bokn kommune Sette ned en arbeidsgruppe som ser på muligheten for bruk av stein fra Rogfast til forbedring av landbruksområdene i kommunen Kartlegge mulighet for etablering av flere Inn på Tunet tiltak i kommunen og vurdere søknad om å bli en Inn på Tunet løftet kommune Støtte opp under andre tilleggsnæringer som kommer inn under bygdeutviklingstiltak, eksempel er utvikling av tilbud innen reiseliv Utvikle konsept for etablering av lokalt tilpassede næringshager/arbeidsfellesskap i kommunene med utgangspunkt i SIVA. Kartlegge hva som må til og legge til rette for etablering av stedsuavhengige arbeidsplasser (SUA) i kommunen Nyskaping 1. linjetjeneste Arbeide for at 1. linjetjenesten overfor næringslivet og etablerere fungerer optimalt Infrastruktur Få etablert Rogfast så snart som mulig, men også få opp standarden på resten av veinettet i kommunen Overvåke og drive aktiv påvirkning for etablering av Rogfast og Haugalandspakken Breibånd og mobildekning Arbeide for at det kommer fiber til Bokn så snart som mulig i perioden Boliger og byggeklare boligtomter Påse at det er ledig næringsareal til enhver tid Kartlegge hull i dekningen av mobil i kommunen, deretter arbeide for at disse tettes Legge til rette for nok og attraktivt areal til boligformål Tas opp i sammenheng med rullering av kommuneplan 2013 Bokn kommune Bokn kommune 2012 Bokn kommune Bokn kommune 2012 Prosjektfinansiering Bokn kommune Løpende Bokn kommune/hv drift Bokn kommune/ Haugaland Vekst Prosjektfinansiering Haugaland Vekst 2011 forprosjekt Prosjektfinansiering/RUP Haugaland Vekst hovedprosjekt Bokn kommune Haugaland Vekst/Bokn kommune Se også felles handlingsprogram Løpende Bokn kommune Ordføreren Prosjektfinansiering /Bokn kommune /næringsliv Prosjektfinansiering /Bokn kommune Ved rullering av kommuneplanen Ved rullering av kommuneplanen Bokn kommune Bokn kommune Bokn kommune /Haugaland Vekst Bokn kommune/ Haugaland vekst Bokn kommune Bokn kommune Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 3

19 Kompetanse Omdømmebygging og atraktivitet Kontakt med næringslivet i kommunen langs E39 Få opp utdanningsnivået i Bruke grunnskolen som arena for å Løpende Bokn kommune Bokn kommune Bokn motivere ungdom til å ta mer utdanning Utnytte mulighetene som Være aktiv eier og pådriver i HSA Løpende Bokn kommune Bokn kommune/hsa ligger i HSA (Haugaland skole og arbeidsliv) Ungt Entreprenørskap Være aktiv bruker av tjenesten Ungt Løpende Bokn kommune Bokn kommune Entreprenørskap tilbyr (UE) Omdømmearbeid Være aktiv deltaker i det regionale Løpende Prosjektfinansiering/ Haugaland Vekst omdømme- og rekrutteringsarbeidet HV-drift/næringsliv Kjekt på Bokn Videreføre arbeidet med Kjekt på Bokn Løpende Prosjektfinansiering Bokn kommune Stedsutvikling Mulighetsstudie for Føresvik 2011 Prosjektfinansiering Arbeide for å etablere Haugalandsporten Ved rullering av Næringslivet/Bokn Bokn kommune/ i Knarholmen området kommuneplanen kommune Haugaland Vekst Opplevelsesnæringene Felles prosjekt Bokn og Utsira Prosjektfinansiering Haugaland Vekst muligheter for utvikling av reiseliv og opplevelse gjennom nettverk og samarbeid Bokn næringsforum Informere Bokn næringsforum Løpende Bokn kommune/ Bokn kommune/ fortløpende om saker som angår dem og Haugaland Vekst Haugaland Vekst bruke forumet som en aktiv samarbeidspart i næringssaker Bedriftsbesøk Ved behov foreta bedriftsbesøk Løpende Bokn kommune/hv drift Ordfører/Haugaland Vekst Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 4

20 4.2 Felles handlingsprogram MARITIME NÆRINGER STRATEGI TILTAKSOMRÅDER AKTIVITET TIDSPLAN FINANSIERING ANSVARLIG Styrke og videreutvikle den maritime klyngen i regionen Rammebetingelser Støtte opp om Maritimt Forums arbeid for gode rammebetingelser Løpende Kommunene Politisk og adm. ledelse i regionens kommuner, fylkeskommunen, lokale stortingspolitikere og lokale medier Norwegian Centre of Expertice Etablering av et Ekspertsenter for Miljøvennlig fjerning og gjenvinning av offshore installasjoner. Fra vei til kjøl Rammebetingelser Bidra til at HSH blir Norges ledende høgskole innen maritim utdanning og maritim operasjonell forskning blant annet gjennom samarbeid med det maritime fagskolenivået. Videreutvikle ARENA Offshorefartøy til å bli et Norwegian Centre of Expertice (NCE) innenfor komplekse maritime operasjoner Iverksette prosess knyttet til etablering av ekspertsenter for dette markedet med utgangspunkt i AF Decom Offshore s virksomhet i Vats. Gjennomføres i samarbeid med FoUinstitusjoner og komplementære selskaper. Opprette fokusgruppe og samarbeid med Greater Stavanger for å arbeide med overføring av transport fra vei til kjøl Styrke samarbeidet mellom politiske miljøer i Haugesundregionen og Sunnhordland for å tilrettelegge for bedre rammebetingelser for næringen. Utarbeide en strategi for å posisjonere HSH som Norges ledende høgskole innen maritim utdanning og maritim operasjonell forskning. (jfr. visjonen til Haugesund om å bli Norges maritime hovedstad) Prosjektfinansiering offentlig/privat Haugaland Kunnskapspark (HKP) og eierne Prosjektfinansiering AF Decom Offshore/ Haugaland Vekst/ Vindafjord kommune 2012 HV-Drift/RUP Haugaland Vekst sammen med Maritimt Forum og transportnær. Løpende Kommunene Ordfører og rådmann i Haugesund Drift/prosjektfinans iering Ledelsen og eierne ved HSH i nært samarbeid med Karmsund vg.skole, næringen, Maritimt Forum og Haugesund kommune Sjørettede tjenester Støtte opp om Bokn s strategisek plassering i Løpende HV-drift Bokn kommune/ Haugaland Vekst Næringsplan Bokn kommune vedtatt av kommunestyret den 14. juni 2011, sak 015/11 5

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens

1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens VEDLEGG 1. Kravspesifikasjon 1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens utviklingsprogram for byregioner,

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Strategisk næringsplan 2015 2019

Strategisk næringsplan 2015 2019 Strategisk næringsplan 2015 2019 Høringsforslag Behandlinger Informasjonsmøter September 2014 Utarbeide planutkast November 2014 Politisk behandling Desember 2014 Høring 2015 Forord Strategisk næringsplan

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014 Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune Anne Solheim 06 Februar 2014 Strategisk næringsplan for Strand Strategi: er en plan av handlinger for å nå bestemte mål Strategisk næringsplan

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0011 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregioner fase 2 - Haugesundregionen Kort beskrivelse

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer