NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no"

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram Rom for alle Styrt boring i Nøtterøy kommune Vi Får te i Sarpsborg Vannforskriften NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Pumpehjulet som hopper over driftsproblemene! Flygt Flying N Begrepet selvrensende pumpehjul har fått ny betydning. Flygts Flying N-hjul kan bevege seg aksialt og gjør et hopp når noe kommer inn i pumpen som ellers kunne forårsake blokkering. Dette gir sikker drift, selv i meget utsatte pumpestasjoner. Driftssikkerhet er det som teller mest for våre kunder. Vår familie av N-pumper har et unikt utvalg av pumpehjul for å gi deg akkurat dette. Flying N, haitann og kniver i innløpet for problemstasjoner. Hardkrom hjul for avløpsvann med høyt sandinnhold. I tillegg så oprettholder N-pumpene høy virkningsgrad over tid. Mange av kundene våre melder om opptil 50% lavere energiforbruk. Derfor gir vi deg en garanti for at du vil spare minst 25% på energiforbruket. Besøk oss på våre nettsider: Sentralbord: Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien 72 Seksjon Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 LEDER 105. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje ÅRSAbonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf MILJØMERKET Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr Hent fram Eikelandsutvalgets anbefalinger Av: Audun Øiestad Eikelandsutvalget la i november 2004 fram NOU 2004: 22 «Velholdte bygninger gir mer til alle». Utvalget foreslo en rekke tiltak for en bedre kommunal eiendomsforvaltning: Adgang for bygningsmyndighetene å kunne gi ulike typer av pålegg om vedlikehold/ utbedring. Krav om vedlikeholdsplan og årskostnadsberegninger ved nybygg som vilkår for ferdigattest. Statlig tilsynsordning for bygninger innenfor kommunal sektor Krav om å innarbeide mål og strategi for eiendomsforvaltning i kommunens plandokumenter Krav om at kommunale eiendomsforetak skal følge regnskapsloven med et fullt periodisert kostnadsbasert budsjett- og regnskapssystem. Bruk av intern husleie i kommuner som generelt prinsipp Legge til rette for benchmarking både på prosess og resultat. Rapporteringsplikt for kommunene om tilstanden på kommunale bygningsmasse til SSB som grunnlag for etablering av nøkkeltall og vurdering av resultatoppnåelse. Ved statlige tilskudd legge til rette for kompetanseutvikling og etterutdanning med særlig vekt på utvikling av gode modeller og systemer for eiendomsdrift og styrket innkjøpskompetanse, Målrettet innsats for å bringe den kommunale bygningsmassen i tilfredstillende stand gjennom statlige tilskudd av 5 milliarder kroner fordelt over en 5 års periode i form av øremerkede tilskudd Å utvikle eiendomsforvaltningen i kommunene slik at det vil ligge til rette for en god og effektiv forvaltning av eiendommene i tråd med utvalgets anbefaling. Det er grunn til å løfte fram utvalgets anbefalinger i lys av stadige alarmerende rapporter fra brukerne av den kommunale eiendomsmasse om en fortsatt dårlig vedlikeholdsstandard. Det store vedlikeholdsløftet som Eikelandsutvalget ønsket seg for den kommunale eiendomsmasse er uteblitt. Verken staten eller kommunene har tatt innover seg behovet for å tilføre nødvendige midler til dette viktige samfunnsområdet. I stedet for å tilføre de nødvendige midler til å bygge ned vedlikeholdsetterslepet, velger en del kommuner å satse på såkalt OPS-samarbeid fordi de tror at det vil gi bedre økonomiske løsninger. Tidligere rådmann Bjarne Jensen har i en rekke sammenhenger påvist at slike modeller ikke er økonomisk fordelaktige for kommunene. Eikelandsutvalget påpekte behovet for langsiktighet og for at eiendomsfeltet i større grad får beholde inntektene fra sine leietakere for å kunne møte vedlikeholdsutfordringen. Utvalget fant også at «foretaksmodellen i hovedsak oppfyller de kriterier for god eiendomsforvaltning som utvalget har stilt opp». Det er god grunn for Kommune-Norge og for staten å pusse støvet av Eikelandsutvalgets anbefalinger og følge dem opp. ISSN x Forsidefoto: Nesodden kommunesenter, Tangenten NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Vi er interessert i små og store artikler. Ta kontakt! - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam Kommunalteknikk nr

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi Vi har har stor stor kompetanse innen innen spesialavdelinger som som Havbruk, Havbruk, Vannkraft, VA-prosjekt, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter sitt fagområde. og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

5 INNHOLD 6 Aktuelt 8 10 Kurs og konferanser Tangenten 14 Vannprisen Boligsosialt utviklingsprogram 20 Økt bosetting av vanskeligstilte 22 Kranvann til eldre i Vestfold Rom for alle 26 Styrt boring Nøtterøy Kommune 28 Vi får te i Sarpsborg Vannforskriften 34 Kommunevegdagene IK-Bygg NKF-profilen 40 Bransjenytt 42 Nytt fra NKF INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP mjk.no Nivå Mengde Kommunalteknikk nr Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Trykktransmittere

6 Aktuelt God utendørsbelysning bra for mennesker, miljø og lommebok God utendørsbelysning gjør byene og tettstedene våre triveligere, tryggere og mer tilgjengelige. Riktig valg av tekniske løsninger gir dessuten redusert energibruk, penger spart og mindre klimagassutslipp. Den nye veilederen «Lys på stedet» gir gode råd til kommuner og næringsliv om utendørsbelysning. Belysning bør være et viktig tema i kommunenes arbeid med energieffektivisering og klima- og energiplaner. Ifølge Enova går mellom 16 og 18 prosent av det totale strømforbruket i Norge med til belysning. God utendørsbelysning er bra for mennesker, miljøet vårt og lommeboken. Betydningen av god utendørsbelysning i byer og tettsteder må derfor bli bedre kjent. Regjeringen vil nå stimulere kommuner og næringsliv til å satse sterkere på helhetlig lysplanlegging og god lysbruk, sier miljø- og utviklingsministeren. Sammen med samferdselsministeren og kommunal- og regionalministeren utgir han veilederen «Lys på stedet». Veilederen vil følges opp gjennom ulike former for kurs- og veiledningstiltak. Kommuner, byggeiere og borettslag kan søke Enova om tilskudd til å gjennomføre belysningstiltak. Husbanken forvalter en ordning med tilskudd for å vurdere tilstanden og planlegge bolig- og miljøfornyelse av borettslag, sameier og andre boligselskaper. Last ned veilederen Lys på stedet -Utendørsbelysning i byer og tettsteder. En elektronisk versjon av veilederen finner du på stedsutvikling.no og lyskultur.no. På lyskultur. no finner du også bilder fra veilederen til bruk ved redaksjonell omtale. Enova, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Husbanken og Lyskultur har vært sentrale i utarbeidelsen av veilederen. Spørsmål kan rettes til følgende kontaktpersoner: Enova: Frode Olav Gjerstad, tlf: Statens vegvesen: Per Ole Wanvik, tlf: / Husbanken: Svein Hoelseth, tlf: / Lyskultur: Petter N. Haug, tlf: / SINTEF-rapport om passivhus En ny rapport viser at vi får stadig mer kunnskap om passivhus. Til nå er det bygd eller planlagt mer enn 1000 boliger på passivhusnivå i Norge. På oppdrag fra Husbanken har SINTEF Byggforsk laget rapporten «Systematisering av erfaringer med passivhus». Rapporten gir en systematisk oversikt over erfaringer med passivhusboliger, både i Norge og i andre land. Rapporten konkluderer med at passivhus i hovedsak har de samme utfordringene som andre nyere boliger etter Byggteknisk forskrift. Passivhus som et helhetlig, stedstilpasset konsept medfører imidlertid større kvalitetssikring ved prosjektering og bygging, og konseptet er mer robust for å takle ulike brukervaner. I Norge er forskjellen mellom aktuelle forskriftskrav og krav til passivhus mye mindre enn i andre land, slik at konseptet lettere bør kunne tas i bruk av vanlige aktører i bransjen. Erfaring fra prosjektering og byggeprosess Erfaringer viser at god og jevnlig oppfølging på byggeplassen er nødvendig og må kunne bygge på presist formulerte krav samt detaljerte tegninger og beskrivelser. Prosjekteringen må inkludere korrekte og nøyaktige energiberegninger under reelle forutsetninger som klima på byggested. Konvensjonelle forenklede beregningsprogrammer er ikke egnet. Planleggings- og optimaliseringsprosessen kan være mer krevende i Norge enn i Mellom-Europa ettersom mange aktører ikke er vant til nye tekniske løsninger og ikke alle komponenter er tilgjengelig i introduksjonsfasen av passivhus. Erfaringene med norske passivhusprosjekter viser at byggevareprodusentene kan være viktige samarbeidspartnere for å finne gode tekniske løsninger. 6 Kommunalteknikk nr

7 Vi slår sammen en teknologisk ledende produsent av pumper og utstyr for avløpsanlegg med en verdensledende produsent av prosesspumper 1+1=3 The Heart of Your Process Større enn summen av sine deler Når det gjelder Sulzer og ABS, er det ingen overdrivelse å si at helheten er større enn summen av delene når det er snakk om å møte utfordringene som avløpsvannbransjen står overfor i dag. 1+1=3 er formelen for større suksess når vi tilbyr kundene: En verdifull kunnskapsbank Erfaring fra de tøffeste forhold Større vedlikeholds- og servicekapasitet Global dekning med en lidenskap for kvalitet og effektivitet Og du kan være sikker på at du får de samme fordelene som før gjennom ABS. Sulzer Pumps Sulzer har overtatt Cardo Flow Solutions, inkludert det velkjente varemerket ABS

8 kurs & Konferanser 2012 TID/STED AKTIVITET mai Ledelse av byggeprosjekter Kostnads- fremdrifts- og kvalitetsstyring Bergen NKF bygg og eiendom 22. mai Utbyggingsavtaler i praktisk bruk Oslo mai Kommunvegdagene NKF veg og trafikk + årsmøte i NKF veg og trafikk Drammen mai Kurs: Bygge og anleggsprosjekter Valg av gjennomføringsmodeller Oslo NKF bygg og eiendom 12. juni Klimatilpasning og overvannshåndtering Gardermoen et tverrfaglig ansvar i kommunen 23. august Klima og energi i kommuneplanleggingen Oslo september Kommunaltekniske fagdager (NKF dagene) og årsmøte i Trondheim Trondheim Kurs i plan- og bygningsloven med SAK og TEK NKF byggesak 19. og 29. september Drifts- og renholdsleder-konferansen 2012 Bergen Oktober Kurs i plan- og bygningsloven med SAK og TEK sted bestemmes senere NKF byggesak november Plan- og byggesakseminar DFDS Seaways Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: Kompressorer Vakuum Service Nessco er totalleverandør av vakuumpumper, blåse maskiner og kompressorer fra 0,01 mbar til 13 bar. Vi tilbyr serviceavtaler for problemfri drift. Dere kan fokusere på egen produksjon mens våre dyktige serviceteknikere tar vare på trykkluft- og vakuumutstyret. Vi har god kompetanse på ENØK og kan med enkle tiltak redusere dine trykkluftkostnader. Vi tar vare på dine verdier! 8 Kommunalteknikk nr

9 TAKK FOR OPPMØTET! TAKK TIL DERE SOM DELTOK PÅ ÅRETS SYMPOSIUM. VI ØNSKER DEG VELKOMMEN TILBAKE I 2014! Kommunalteknikk nr

10 TANGENTEN Bjørn Lyngstad Prosjektleder For OPAK AS Bakgrunn Nesodden kommunesenter, eller Tangenten som prosjektet og bygget nå heter, består av: ny Tangenåsen ungdomsskole og lokaler for kulturskole kontorer for kommuneadministrasjonen helsestasjon bibliotek ungdomsarena uteområder med idrettsanlegg miljøgate Bakgrunnen for prosjektet var at Nesodden kommunestyre i 2007 vedtok å selge Varden boligområde og å videreføre arbeidet med flerbrukshus på Tangen. Prosjektets overordnede hensikt har vært å planlegge, organisere, prosjektere og bygge et nytt kommunesenter på Nesodden. Planleggingen har vært lagt opp slik at prosjektet kan realiseres i etapper, og det er prosjektert et siste byggetrinn som utgjør kulturhusdelen av prosjektet. De viktigste kravene som er stilt til prosjektet er at bygget skal være et hus for alle et naturlig samlingspunkt for Nesoddens befolkning. bygget skal være arealeffektivt og kostnadseffektivt. bygget skal fremstå som fleksibelt mht. endret bruk og endret organisering av tjenestetilbudet som følge av betydelige endringer i kommunens og innbyggernes behov i fremtiden. Nesodden kommunes tjenestetilbud skal gjennom prosjektet oppleves som forbedret og mer fleksibelt, og Nesodden kommunes omdømme som miljøkommune skal styrkes gjennom prosjektet. Miljø Ut i fra miljøambisjonene til Nesodden kommune, ble det utarbeidet en egen miljøplan for prosjektet. Foruten universell utforming, omfattet planene også ressurseffektivitet, og miljøfokus på energi, materialer og tekniske løsninger gjennom hele bygningens livsløp. Bygget skulle være et referansebygg med tanke på miljøløsninger. Ikke minst i prosjekterings- og forts. side Kommunalteknikk nr

11 TWM Reklamebyrå - nov2011 Europas største stikkrenne! Weholite stikkrenne i diameter 3500 mm levert til Fv. 98 over Ifjordfjellet Rask installasjon Fleksible konstruksjoner Lang levetid God økonomi Rørdiameter fra 300 mm og opp til 3500 mm Kontakt oss på tlf eller

12 Energibehovet er hhv. beregnet etter SINTEFs Prosjektrapport 42 og NS Energimålet er levert energi iht. energimerkeskalaen; 62kWh/m² år for skolebygg og hhv. 67 og 80 for kontorbygg og kulturbygg. Bygget er detaljprosjektert etter minstekravene i «Prosjektrapport 42». Disse minstekravene utgjør grunnlaget for foreløpig passivhusstandard, og er betydelig strengere enn kravene i TEK 07. byggefasene, der bærekraftig produksjon ble lagt inn som en forutsetning ved valg av materialer og produkter. Grønn profil Skanskas eget program for å sette søkelyset på miljø, kalles Grønn Arbeidsplass. Dette er et sertifiseringssystem som innebærer å yte noe ekstra for miljøet i produksjonsfasen. Systemet går inn på de enkelte miljøelementene bl.a. ved målsetting om 90 prosent kildesortering, alternativ byggoppvarming, solavskjerming på brakkerigg, sensor på utelys, bruk av Svanemerkede kontor- og miljøprodukter og montering av ladestasjoner for el-biler. Energi Skanska omtaler Tangenten som Norges mest energieffektive kommunehus. Prosjektet fikk i 2010 positivt svar fra Enova på sin søknad om tilskudd som forbildeprosjekt. Dette innebærer at prosjektet får støtte fra Enova for å gjennomføre tiltak som vil bidra til vesentlig lavere energiforbruk enn slik det opprinnelig var planlagt. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, varmegjenvinning og installasjon av bergvarmeanlegg. Etter dialog med Enova så prosjektet på mulighet for oppgradering av bygningen til lavenergibygg/passivhusstandard. Med bakgrunn i dette satte prosjektet nye mål, og fikk aksept fra Enova om tilskudd på maks. støtte for nye næringsbygg (350,-/m²). Målsetting er å oppnå lavenergihusstandard for hele bygget. Følgende energi- og klimatiltak er implementert: Passiv klimatisering av ventilasjonsluften via inntakskulvert/teknisk rom under bygget Aggregater med høyeffektiv gjenvinning og bypass for sommerdrift Omfattende bruk av fortregningsventilasjon Utnyttelse av eksponert termisk masse i himling og gulv (spesielt for skoledelen) Styrt utvendig solavskjerming der nødvendig, Bruk av lavemitterende materialer for å redusere ventilasjonsbehov Varmepumpe som henter varme fra energibrønner i bakken under bygget Mulighet for «svaling» av ventilasjonsluft ved å sirkulere væske i de samme brønnene sommerstid Behovsstyring av lys og ventilasjon Arkitektkonkurranse Ratio arkitekter as er arkitekter for Tangenten etter at kontoret i 2008 vant en begrenset plan- og designkonkurranse utlyst av Nesodden kommune. Vinnerprosjektet tok utgangspunkt i de fine kvalitetene på tomta og i landskapet: grupper av høystammede furutrær, bergrabber, små, intime landskapsbiotoper. Landskapet er trukket inn i bygget, det er lagt vekt på et intimt forhold mellom ute- og innearealer, og kvaliteter fra tomta er brukt til å gi bygget identitet og særpreg. Byggets bærende betongsøyler er gitt en irrasjonell plassering, som en videreføring av furutrærne som stod i den gamle skolegården. Landskapets topografi fortsetter inn i bygget: første etasje, hovedetasjen, fordeler seg på tre nivåer, i kontinuitet med utearealene. 12 Kommunalteknikk nr

13 Funksjoner Tangenten rommer ulike funksjoner under ett og samme tak slik som nevnt foran. På sikt er det også planlagt for et byggetrinn nr to: to kultursaler. Samtidig som bygget skal framstå som ett, samlet anlegg, er det lagt vekt på å gi de ulike hovedfunksjonene egne identiteter innenfor helheten: biblioteket ligger som det sentrale rommet i bygget, samlokalisert med foajé og kafé. Fra biblioteket har man visuell kontakt både med gårdshagen som skolen omkranser og det lille atriet som definerer kommuneadministrasjonens lokaler. Sambruk Bygget skal invitere til reelt sambruk av arealene, det er derfor lagt stor vekt på åpenhet og flyt mellom de ulike funksjonsarealene og mellom etasjene. Biblioteket er lagt sentralt som byggets trafikale omdreiningspunkt, her blir det ingen gammeldags «biblioteksstillhet», men et aktivt, pulserende rom med hovedtrappen midt i utlånsarealet. Materialbruk Miljøambisjonene har lagt føringer for løsningene. Ventilasjonsprinsippet forutsetter høye etasjer og termisk masse. Det er derfor valgt åpne himlingsløsninger, med blottstilte betongflater i dekkene. Vertikalt stilte bafler ivaretar akustikkravene. Det har ligget en særlig utfordring i å finne gode løsninger for integrerte store diffusorer i vegger og i andre bygningsmessige elementer. Det er lagt betydelig vekt på miljøbevissthet og -dokumentasjon rundt valg av materialer, både med hensyn til inneklima, holdbarhet, levetid og gjenbruk og på økonomisk bærekraftige løsninger. Samlet har dette gitt et bevisst «røft» uttrykk i interiørene. Som fasadekledning er det valgt kebony miljøklassifisert, bioimpregnert furupanel i den øvre, utkragede etasjen. Denne vil over tid anta en fin, grålig naturlig farge. Som kontrast er den inntrukne fasaden for 1. etasje kledd med smalt faspanel som er beiset i en mørk, rødbrun farge. Utvendig solavskjerming består i andre etasje av automatiserte skodder i lakkert aluminium, som over døgnet skaper bevegelse i fasaden. Øvrige beslag er i natureleoksert aluminium. Gjennom detaljering og fordeling av glassflater, framstår bygget som åpent og inviterende, til tross for at glassarealet er på kun ca 18 % av oppvarmet bruksareal. Universell utforming Ratio Arkitekter har også hatt høye ambisjoner om at byggert skal utformes slik at det ivaretar kravene til universell utforming, og på en slik måte at det oppleves som integrert i byggets planløsninger og detaljer. Kommunalteknikk nr

14 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk mai 2013, Telenor Arena Informasjonsmøte for utstillere kl Sted: Telenor Arena, 3. etasje 1200 Lunsj 1230 Informasjon om messen, konkurranser, seminarer og andre arrangement 1300 Spørsmål og svar 1330 Omvisning 1400 Gruppevise møter - for de som ønsker det Benytt anledningen til å oppleve hva Telenor Arena har å by på, og til å stille spørsmål til «messegeneral» Torbjørn Vinje, selger Kjell Jacobsen og teknisk personale fra Arenaen. Som utstiller får du: Gratis invitasjonskort til kunder og forretningsforbindelser Gratis plass i messekatalogen Gratis bredbånd Gratis parkeringsplass Mulighet til å gjennomføre miniseminarer Utstillingen omfatter: Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom forvaltning, drift og vedlikehold Plan- og byggesak IT, kart og geodata Parker, idretts- og grøntanlegg Vannforsyning og avløp Veg og utemiljø For bestilling av stand, registrer deg direkte på eller ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf , c/o Norsk Kommunalteknisk Forening, postboks 1905 Vika, 0124 Oslo 14 Kommunalteknikk nr

15 Magnar Sekse får Vannprisen 2012 Magnar Sekse, fagdirektør i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, er tildelt Vannprisen Sekse får prisen for å ha løftet VA-faget og utvist stort engasjement for å finne effektive løsninger gjennom ny teknologi. Det er Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Norsk Vannforening som deler ut prisen, en kunstgjenstand og reisestipend. Magnar Sekse er en svært viktig ambassadør for VA-faget og bidrar til å styrke rekruttering og utdanning, blant annet som veileder og sensor, og gjennom å stille opp på arrangementer og aktiviteter for å stimulere interesse for faget. Sekse har 24 års fartstid i VAetaten i Bergen kommune. Han har ansvar for planlegging og utbyggingsoppgaver for mer enn 2 milliarder kroner, og har med sin åpne personlighet og faglige tyngde stor gjennomslagskraft i egen organisasjon, mot politiske miljøer, samfunn og byens innbyggere. Om vinneren Sekse (f. 1958) er sivilingeniør fra bygningsavdelingen på NTH med fagkrets veg, vann/avløp, by- og regionsplanlegging, med spesialutdanning i VA-teknikk. Resultater fra diplomoppgaven Urbanhydrologisk studie i Birkelandsfeltet i Bergen ble banebrytende for den forskningen som ble satt i gang i Norge innen urban avrenning på 80-tallet. Sekses CV reflekterer stort engasjement, høy kompetanse og stor produktivitet. Han har et bredt nasjonalt og internasjonalt kontaktnett, og er opptatt av å få del i andres kunnskap og dele egen kunnskap og erfaring med andre. Blant hans tillitsverv er: Medlem i Norsk Vanns avløpsrensegruppe i perioden og i hovedstyret Styremedlem i SSTT fra 2004 til dd, styreleder i perioden SSTT har til oppgave å fremme kunnskap om bruk av NoDig-løsninger. Medlem av PUB (Prosjektgruppen for urbanhydrologisk forskning i Bergen) siden Gjennom arbeidet i PUB har Bergen kommune hatt overvannshåndtering langt framme på dagsorden i en årrekke. Fra 2009 aktivt bidratt i EU-prosjektet MARE der temaet er klimatilpasning og forebygging i forhold til forventede klimaendringer. Arbeider med «Fremtidens byer» prosjektet. Medlem i TEKNAs fagkomite for vann/avløp, arealplanlegging og samferdsel fra Medlem av ulike programkomiteer i Norsk Vannforening og Tekna. Om Vannprisen Vannprisen er innstiftet av Norsk Vannforening og Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF. Prisen ble delt ut første gang i 1988, og det er nå 22 gang prisen deles ut. Prisens totale verdi skal være inntil kr og består av en kunstgjenstand og et reisestipend. Med prisen følger også et diplom. Prisen skal gis for innsats av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. Forutsatt at det er kommet inn egnede kandidater, skal prisen utdeles hvert år.til året pris var det fremmet 5 svært gode kandidater, som dekket bredt ulike vannfaglige områder. Kilde: Norsk vannforening Kommunalteknikk nr

16 Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud til kommuner med store boligsosiale utfordringer Husbankens satsning på boligsosialt utviklingsprogram er en strategi for å imøtekomme Kommunal- og regionaldepartementets målsetting om: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Økt boligsosial aktivitet i kommunene. Økt boligsosial kompetanse i kommunene. Roger Nilssen Programleder/rådgiver Ringsaker kommune I Husbanken region Øst deltar Ringsaker sammen med 13 andre kommuner i programmet. Ringsaker Kommune, som med sine innbyggere er Innlandets største kommune, kom med i programmet i De ser på utviklingsprogrammet som en god mulighet til å ta tak i kommunens boligsosiale utfordringer. Samarbeidsavtale Ringsaker kommune inngikk samarbeidsavtale med Husbanken region øst om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram (BoSo-programmet) på bakgrunn av politisk behandling i Kommunestyret. Avtalen gjelder for perioden og programmet gir kommunen tid og ressurser til å gjennomføre konkrete boligsosiale grep på bakgrunn av økt kompetanse. I samarbeidsavtalen er det lagt til grunn at både kommunen og Husbanken skal bidra med ressurser: I Ringsaker er BoSo-programmet forankret hos rådmannen gjennom et eget programstyre som ledes av kommunalsjef. Berørte resultatenheter er involvert gjennom deltakelse i programutvalget og det operative ansvaret er lagt til en egen programlederstilling. Omsorgskomiteen utgjør programmets referansegruppe. Boligsosial analyse I første fase av programmet er det et krav fra Husbanken at det gjennomføres en ekstern boligsosial analyse. I Ringsaker var det konsulentfirmaet Rambøll Management Consulting som utførte analysen og den satte fokus på kommunens boligsosiale utfordringer: Fragmentert boligforvaltning. Fragmentert tildelingsprosess. Manglende boligsosial koordinering. Ikke gode nok boligsosiale strategier. Mangelfull boligsosial kompetanse. For få boliger til de fleste målgrupper. Etterslep ift vedlikehold av kommunale utleieboliger. Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Det er kommuner med de største boligsosiale utfordringene som deltar og antall, fokus, oppbygging og tidsperspektiv varier mellom Husbankens regioner. Felles for alle er en målrettet innsats av ressurser der de har størst effekt. Erfaringsoverføring av kunnskapen som bygges opp er viktig og kommuner som ikke deltar i programmene, kan høste av eksempler, maler, rapporter og annet materiell som formidles på Husbankens hjemmesider. Rambølls analyse og deres anbefalinger for videre arbeid gav Ringsaker kommune et godt grunnlag for å utarbeide programplan. Programplan Program som metode er en utviklings- År/ fase Kommunal Kommunal Tilskudd Totalt finansiering egeninnsats fra Husbanken 2011 Planfase Gjennomføringsfase 430 (20 %) 215 (10 %) Gjennomføringsfase 565 (25 %) 370 (15 %) Gjennomføringsfase 750 (30 %) 500 (20 %) Kommunalteknikk nr

17 orientert strategi som innebærer en måte å gjennomføre langsiktige og komplekse satsninger med mange aktører. Viktige elementer i dette er kunnskaps- og kompetanseutvikling. Boligsosialt utviklingsprogram vil i den sammenheng være en overbygning for beslektede prosjekter og aktivitetsplaner som i sum vil drive programmet fremover. I Ringsaker har en tatt konsekvensen av dette og har innlemmet blant annet prosjekt «Bolig først» i BoSo-programmet fra Dette prosjektet setter fokus på forebygging av bostedløshet og er finansiert med midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Et grunnleggende prinsipp for programmet er at utviklingsarbeidet skal skje på kommunens premisser, og at hovedansvaret for gjennomføring ligger i den enkelte kommune. Dette synliggjøres i programplanen som ble vedtatt av Kommunestyret i Ringsaker den På bakgrunn av boligsosial analyse, boligsosial handlingsplan , Rambølls anbefalinger samt tilbakemeldinger fra ansatte, brukerorganisasjoner og samarbeidspartnere, har Ringsaker kommune valgt å prioritere det videre arbeidet gjennom 5 programområder med dertil hørende hovedmål: Programområde Organisering Forebygging og tildeling Kompetanse Særskilte tiltak innenfor prioriterte grupper Boligsosialt plan- og strategiarbeid Hovedmål Oppnå optimal organisering i forhold til samlet forvaltning av kommunale utleieboliger og en samordnet bruk av boligsosiale virkemidler. Økt boligsosial forebygging og optimal bruk av kommunale utleieboliger. Økt boligsosial kompetanse i Ringsaker kommune. Økt boligsosial måloppnåelse i forhold til følgende 2 målgrupper: Marginalisert ungdom mellom år. Personer med psykiske lidelser og samtidig ruslidelse. Politisk vedtatt boligsosial strategi innen Vi leverer skuffer fra 0,6-250 tonn maskinvekt Kun en original Rotomaster Lian Scandinavia AS, Postboks 497, 1411 Kolbotn Tlf.: E-post: Se også Lian Scandinavia på Facebook Kommunalteknikk nr

18 Aktivitetsplan Hvert enkelt programområde blir konkretisert i form av aktiviteter og aktivitetsmål i en egen aktivitetsplan som skal revideres årlig frem til programslutt i I 2012 vil Ringsaker kommune ha et særskilt fokus på organisering. Kommunen mener det er helt grunnleggende å komme i gang med konkrete grep med hensyn til organisering av det boligsosiale arbeidet, for å kunne jobbe effektivt videre med de øvrige mål og programområder. Kommunen ønsker å oppnå bedre organisering i forhold til samlet forvaltning av kommunale utleieboliger, oppnå økt samordning og koordinering av boligsosiale virkemidler og oppnå bedre rutiner i forhold til tildeling av kommunale utleieboliger. Forvaltning, koordinering og tildeling henger sammen og kommunen må etablere en praksis som tydeliggjør dette. Ringsaker har valgt «steep by steep» tilnærming ved at en i prosjektform etablerer boligsosial enhet i Servicesenteret og en egen boligavdeling i Bygg og eiendom. Sistnevnte får ansvar for inngåelse av leiekontrakter (husleieloven), oppfølging av husleieregler, innkreving av husleie i samarbeid med Kemneren samt overlevering av boliger ved inngåelse og opphør av kontrakter. Bygg og eiendom overtar også ansvaret for salg og kjøp av kommunale utleieboliger og porteføljen vil være på ca 170 boliger. Boligsosial enhet i Servicesenteret vil, i tillegg til å ha ansvar for Husbankens økonomiske virkemidler, ha ansvar for koordinere tildelingsprosessen ift kommunale utleieboliger og være boligsosialt kontaktpunkt for øvrige enheter, samarbeidspartnere og innbyggere. Enheten vil også være pådriver og ressursarena ift boligsosial råd- og veiledning samt sirkulasjon av kommunale utleieboliger. Kommunen skal iverksettes trinn 1 senest og det skal gi erfaring og kompetanse som grunnlag for å kunne ta beslutning om varig organisering høsten I den sammenheng vil kommunen vurdere om andre relevante tjenesteområder skal innlemmes i trinn 2. Milepæler i 2012 Sentrale milepæler i Ringsaker i 2012 er: Politisk vedtatte retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig. Driftsfase ift begrenset utprøving av samlet forvaltning i Bygg og eiendom. Driftsfase ift boligtildeling og boligsosial koordinering i Servicesenteret. Konkrete strategier ift boligsosial forebygging er på plass. Boligsosialt utviklingsprogram og boligsosial politikk er forankret i kommunens planstrategi. Den viktigste møteplassen i juni 7. juni 2012, Lillestrøm Møt bransjens toneangivende leverandører Møt kolleger Interessante seminarer Se siste nytt om produkter og løsninger Hold deg faglig oppdatert Vel møtt på Eliaden 2012 Norges største og viktigste møteplass for elektro-, energi- og automatiseringsbransjen. Norges Varemesse, Lillestrøm Åpningstider: Mandag 4. juni kl Tirsdag 5. juni til torsdag 7. juni kl Kommunalteknikk nr

19 Topo Grunnkart er et GPS kart som er ypperlig for alle som ønsker et meget detaljert teknisk grunnkart, samt visning av egne fag-data på GPS. Topo Grunnkart baserer seg på 1: :5.000 kartdata (2011 versjon) og det inneholder blant annet: - Alle bygninger med bygningstype - Adressepunkter med hustnr - Samferdsel og veier med gatenavn - Eiendommer med gårdsnr/bruksnr - Høydekurver, vann elver og bekker - Stier, gang-/sykkelveier, traktorveier - Alle stedsnavn (SSR) Topo Grunnkart distribueres av Infoland, se for mer informasjon. TOPO R GRUNNKART TEKNISK GRUNNKART TIL GARMIN GPS 1:1.000 Kommunalteknikk nr

20 Innlegg fra konferansen Boliger for fremtiden februar, Oslo Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Karin Lindgård, ass. regiondirektør, Husbanken Region øst Husbanken er regjeringen sitt viktigste verktøy for å gjennomføre den nasjonale boligpolitikken. Sammen med kommunen så er Husbanken et instrument i det boligsosiale arbeidet. Aslaug Koksvik Redaktør Det vi erfarer er at de kommunale boligene i større og større grad disponeres av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet, og det er ofte mennesker som har behov for mere enn en bolig. Bolig skal være en ramme for et godt og meningsfullt liv. Den skal være et hjem og ikke bare et tak over hodet. Dette er en viktig forutsetning for at alle skal fungere i et samfunn. Det er 20 Kommunalteknikk nr

21 Karin Lindgård. Foto: Aslaug Koksvik viktig i forhold til oppvekst, helse og utdanning. Å bo trygt og godt har stor innvirkning på våre liv og er viktige elementer når vi jobber for å skaffe og opprettholde et hjem for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken skal oppnå økt bosetting gjennom sin kommunesatsing. Denne satsingen spisses mot de kommunene som har de største boligsosiale utfordringene, og dette er også de største kommunene. Av de vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge er 37 % tilhørende i Oslo og Akershus. Østlandsregionen omfatter hele 50 % av de vanskeligstilte. Det boligsosiale området er utfordrende og krevende, men også spennende. Det finnes ikke bare ett svar på hvordan man møter behovene. Det jobbes i disse dager med å legge til rette for en ny nasjonal kartlegging av bostedsløse som skal gjennomføres i oktober Dette resultatet blir viktig for det videre arbeidet med det boligsosiale programmet. Husbanken anno 2012 har i stor grad endret seg i forhold til tidligere. Den har blitt mindre bank og mer en partner for de som skal hjelpe bostedsløse og finne bolig. Husbanken har størst oppmerksomhet mot kommunene og i utgangspunktet mest fokus på de største kommunene. Husbankens regionkontorer jobber med programtilnæring der de boligsosiale behovene er størst, men har litt forksjellig metodikk, alt etter hvilke behov som finnes i kommunene rundt om i landet. Husbanken har fortsatt penger, og forholdsvis mye penger. Det er en stor pott til bostøtte og på dette området har kommunene en stor jobb å gjøre. Får alle som har krav på det bostøtte i sin kommune? Her ligger det også et potensiale for kommunene til å få mer penger fra staten. Lån er viktig Flere må kunne eie sin egen bolig, og det kan være mye å hente ved å bruke startlånet mer enn i dag. Det kan lønne seg å jobbe mer med de som kommunen tidligere ikke har vurdert som startlånmottakere. Rammen for lån fra Husbanken er på 15 milliarder i 2012, hvorav ca 6 milliarder skal gå til startlån. Husbanken ønsker å drive med utvikling på kommunenes premisser. Det betyr at den i større grad gjør oss kjent med, legger til rette for og tar hensyn til kommunens virkelighet. Husbanken har også føringer fra departementet at den skal hensynta den lokale boligpolitikken i større grad, og den er ulik rundt omkring i Norges land. Hovedansvaret for boligsosialt arbeid ligger i kommunene. Utfordringene er lokale, de er permanente og mest sannsynlig blir disse utfordringene større. Det må derfor finnes permanente løsninger. Husbanken ønsker en langsiktighet i samarbeid med kommunene for å få til kommunale endringer. Husbanken region øst har en følgeevaluering når det gjelder boligsosialt utviklingsprogram. Det er Møreforskning som følger utviklingsprogrammet og de peker på at kommunene må bli mye flinkere til å samhandle med andre aktører utenfor egen organisasjon ved å kartlegge behov, planlegge og iverksette tiltak. Andre aktører kan være frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, privat sektor og ikke minst brukerne selv. Boligsosiale utviklingsprogram De boligsosiale utviklingsprogrammene er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Kommuner med de største boligsosiale utfordringene deltar i de ulike boligsosiale utviklingsprogrammene. Antall kommuner og tidsperioden deltakelse varer, varier mellom Husbankens regioner. Felles for alle er en målrettet innsats av ressurser der de har størst effekt. Erfaringsoverføring av kunnskapen som bygges opp gjennom samarbeidet, er viktig. Kommuner som ikke deltar i programmene, kan høste av eksempler, maler, rapporter og annet materiell som formidles på de ulike sidene. Husbanken har hovedansvar for selve programsatsningen, mens kommunene har ansvar for den lokale gjennomføringen. Det er også kommunene som bærer hovedansvaret for utviklingsprosessene lokalt, selv om Husbanken og andre bidrar. Det er viktig at det boligsosiale arbeidet er forankret helt til topps i kommunens organisasjon, både hos rådmann og ordfører, slik at det blir en del av strategiarbeidet i kommunene. Boligsosialt utviklingprogram skal bidra til: Godt beslutningsgrunnlag i kommunen God forankring og gjennomføringsevne God kunnskaps- og erfaringsutveksling God samhandling og samordning Helhetlig og målrettet bruk av virkemidlene. Kommunalteknikk nr

22 Kampanjen: «Kranvann» til de eldre i Vestfold Et samarbeide mellom VESETFOLD INTERKOMMUNALE VANNVERK (VIV) og kommunene ved helse og omsorgsavdelingene. Til nå er det delt ut 4200 vannflasker. Roy Bjelke Vestfold Interkommunale Vannverk IKS VIV har siden 2003 delt ut vannflasker og diverse informasjon til barn og unge i Vestfold, men i 2010 begynte vi å tenke litt annerledes, kanskje det også var på tide å slå et slag for de eldre i lokalsamfunnet vårt. Nygård sykehjem i Sandefjord ble plukket ut som et «pilotprosjekt». Det tok ikke lang tid før avdelingsleder May Lisbeth G. Graff kunne konstatere at samarbeide med VIV var meget vellykket. Alle ulike sentre og hjemmetjenesten i Horten kommune var neste satsningsområde og også her var det bare positive kommentarer om samarbeidet. Den 21. februar innledet vi samarbeid mellom Tønsberg kommunes helse og omsorgsavdeling, her er det delt ut 1719 vannflasker som alle skal utleveres til eldre på sykehjem. Det vil også bli delt ut flasker fra Tønsberg rådhus. Fakta om særskilte behov hos eldre Når kroppen eldes blir den mer utsatt for dehydrering. Britiske studier har vist at eldre på pleiehjem inntar ca. 0,5 1 liter vann pr. dag (kaffe/ te blir ofte foretrukket). Det totale væskeinntaket i løpet av en dag bør ligger på 1 1,5 liter. Dehydrering er ofte en risikofaktor for sykdom/død. På bakgrunn av dette har VIV innledet samarbeid med eldreomsorgen i våre kommuner. Vårt mål er at «kranvann» blir førstevalg når det gjelder tørstedrikk for alle som både arbeider og har tilknytning til eldreomsorgen i våre samarbeidskommuner. Fakta om dehydrering Oppstår når kroppen får for lite vann Vanlig hos syke spedbarn, eldre og folk med diare, brekning eller feber Vanlige årsaker til dehydrering Når man utøver intense fysiske aktiviteter i varmt vær 22 Kommunalteknikk nr

23 Med hvit bakgrunn Vesetfold Interkommunale Vannverk (viv) VIV ble etablert i De kommunene som opprinnelig dannet VIV var Sandefjord, Sandar, Nøtterøy (Tjøme), Sem og Tønsberg. Etter at vannverket hadde vært i drift noen år har flere av de andre kommunene søkt om medlemskap og fått det. I dag er det 10 kommuner som er medlemmer i VIV, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Horten, Re, Holmestrand og Hof. VIV har 2 vannbehandlingsanlegg: Seierstad vannverk med vann fra Farris, og Eidsfoss vannverk med vann fra Eikeren. De to vannverkene er forbundet med en hovedledning som strekker seg over 120 kilometer. Dette sikrer en trygg og god vannforsyning til alle innbyggerne i de ti medlemskommunene. Totalt forsyner VIV ca forbrukere med vann av drikkevannskvalitet, og er i realiteten Vestfolds største næringsmiddelbedrift. Dantherm Air Handling 40 i norge Rød PMS 186 C Munters sorpsjonsavfuktere Untitled / 2/2010 1:47:53 PM Ventilasjonstårn! Med Dantherms egne kondensavfuktere og klimaaggregater og som hovedforhandler av Munters avfuktingsaggregater Ventilasjonstårn kan vi nå tilby landets i edelstål største fra utvalg Dantherm av komplette Air Handling løsninger AS er på en området rasjonell avfukting. og estetisk Ta kontakt tiltalende for råd løsning og veiledning. på hvordan få frisk luft inn/forurenset luft ut av bygget. Når man drikke for lite væske Når man har diare Hvis man har diabetes Hvis man lider av nyresvikt Hvis man overbehandler med vanndrivende medisiner Hvis det er veldig varmt Slik kjenner du igjen dehydrering Du blir svimmel fordi blodtrykket faller Du blir tørr i huden og får stående hudfolder hvis du kniper i huden Du blir forvirret Du får treg mage Du mister mer enn 3 % av kroppsvekten på få dager Tilpasses arkitektonisk uttrykk. Skreddersydde løsninger i alle dimensjoner. Ulike typer avslutning - lameller, vannutskiller etc. Luftinntak Munters sorpsjonsavfuktere og/eller luftavkast skjer Dantherms i ønsket kondensavfuktere høyde over. bakken og samtidig adskilt fra bygning. Hurtig Ta kontakt levering - vi har fra eget løsningen! lager! Eldre kan også falle fordi musklene blir svakere ved vannmangel. Tlf: Ventilasjonstårn 2010_90x260mm.indd 1 Munters annonse 2012.indd 1 8/31/2010 3:09:53 PM 1/25/2012 5:10:03 PM Kommunalteknikk nr

24 Innlegg fra konferansen Boliger for fremtiden februar, Oslo NOU 2011: 15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Jodis Blomli, leder for sekretariatet/krd Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. mai Avgitt til Kommunal- og regionaldepartementet 11. august Utvalget har bestått av 10 personer og er ledet av ordfører i Steinkjær kommune, Bjørn Arild Gram. Aslaug Koksvik Redaktør I mandatet til utvalget sto det at de ikke skulle ta hensyn til skattespørsmål. Selv om skattespørsmålet er viktig, ble det holdt utenfor. Mange av høringsinstansene har påpekt dette, og har vært tvilende til at vi får en helhetlig vurdering av boligpolitikken. Likevel kan vi si at Boligutvalgets innstilling langt på vei står seg, selv om ikke skatt er med. Utvalget har heller ikke drøftet det generelle boligbyggingsbehov i distriktene. Statsråden sier i denne sammenheng at tomme hus ikke er det samme som ledige hus, og i distriktene står det mange tomme hus som ikke kan tas i bruk. Utvalget har heller ikke sett på den generelle boligbyggingen. Det er et tema som ofte har vært i media i det siste og som har med befolkningsvekst å gjøre. Det er særlig høy befolkningsvekst i de store byene og i Osloregionen spesielt. Boligutvalget påpeker at det er helt nødvendig med en tilstrekkelig boligbygging, hvis ikke vil det til slutt gå ut over de vanskeligstilte i boligmarkedet og bidra til at enda flere får problemer. Høy boligbygging alene vil ikke løse problemet for de vanskeligstilte, det er også andre tiltak som må til. Utvalget har vært opptatt av å vinkle sin innstilling ut fra hvordan situasjonen er i kommunene, det er fordi det er kommunene som har ansvaret for boligpolitikken og det er de som skal finne løsningene. Utvalget legger frem 31 forslag til tiltak. Hovedkonklusjonene er oppsummert i de fire følgende punkter: Bolig gir mer velferd. Boligpolitikken synes å være underkommunisert. Det vil være god samfunnsøkonomi med en aktiv boligpolitikk. Boligen må tydeliggjøres som en pilar i velferdspolitikken sammen med helse, utdanning og arbeid. Det er nødvendig med en lovendringer for å tydeliggjøre kommunenes ansvar på boligsiden i likhet med de andre velferdsgodene. For å bedre måloppnåelsen i boligpolitikken er det nødvendig med et boligsosialt løft i kommunene. For at kommunene skal kunne forebygge boligsosiale problemer, må de sette mål for arbeidet sitt og disse målene må integreres i kommunenes rullerende planer. Marianne Jodis Blomli. Foto: Aslaug Koksvik Kommunene må uansett ha et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å kunne løse oppgavene sine, men det hjelper ikke med penger hvis en ikke har kompetansen. En av utvalgets tydeligste konklusjoner er at å eie sin egen bolig må bli mulig for flere vanskeligstilte. Samtidig er det også nødvendig med et mer velfungerende leiemarked. Utvalget ble bedt om å komme med forslag om hvordan den sosiale boligpolitikken skal innrettes i årene fremover. Det er vel og bra, men utvalget visste ikke hva sosial boligpolitikk var. Det var ikke definert noe sted. Sosial boligpolitikk er å legge til rette for at alle skal kunne ha mulighet til å skaffe seg og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon. Som premisser for dette sa utvalget at det å bo er et grunnleggende behov og det er nødvendig og viktig for å fungere på andre områder i livet. Bolig og oppfølging må tilpasses den enkeltes situasjon. Av de med høy inntekt er det 96 % som eier sin egen bolig, blant de med 24 Kommunalteknikk nr

25 lav inntekt er det 35% som eier sin egen bolig. Hvem er det som betegnes som vanskeligstilt på boligmarkedet? Det er de som har vanskeligheter med å skaffe seg en tilfredsstillende bolig på egen hånd, dette er en definisjon som utvalget laget selv. Hvem er disse som er vanskeligstilt og hvor mange er de? Med de data som er tilgjengelig pr i dag kom utvalget frem til at det er ca personer som ikke har en tilfredsstillende bosituasjon i Norge. Dette er et tall som er mye høyere enn det man har snakket om tidligere, som er 6000 bostedsløse. Det indikerer i alle fall at det må tas et bolig sosialt grep. Mange av de vanskeligstilte bor alene, de bor i Oslo, de leier bolig, de har innvandrerbakgrunn og de har ustabil tilknytning til arbeidslivet. Et velfungerende privat leiemarked For mange er det veldig viktig å kunne bo til leie. Dette gjelder særlig for unge, arbeidsinnvandrere eller andre som har en midlertidig bosituasjon. For folk flest som bor til leie, fungerer det private leiemarkedet helt fint. Utfordringer på leiemarkedet er det også de vanskeligstilte som sliter mest med. Det private leiemarkedet er vanskelig å regulere eller gjøre noe med. Analyser av prismarkedet viser at ikke-norske leietakere betaler ca 500 kr mer pr mnd enn norske leietakere. Konkrete tiltak fra utvalget: Flere studentboliger Utvidelse av husleietvistutvalget Styrket leieboerorganisering Økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede utleieobjekt. Utvalget sier også at en bør utrede nærmere modeller for utleie med sosialt formål frivillig sertifiseringsordning for utleiere. Flere må kunne eie egen bolig Den norske boligdrømmen er å eie sin egen bolig. Å eie gir frihet og trygghet. Vi vet at boligeieren tar mye bedre vare på sin bolig, vi vet også at kvaliteten på norske boliger er jevnt over veldig høy. Det å eie egen bolig kan gi bedre sosial integrasjon og samtidig er en stabil og god bosituasjon viktig for at barn skal ha gode oppvekstvilkår. Derfor kan det å eie sin egen bolig være viktigere for utsatte grupper enn for andre. Personer med lave, men stabile inntekter kan være trygge betalere. Det er et stor uutnyttet potensiale i dag for at de som leier bolig skal kunne blir eiere. ( husstander) Utvalget mener at de som er vanskeligstilte på boligmarkedet må få større mulighet til å eie sin egen bolig, men at disse må skjermes mer mot risiko. Utvalget foreslår at startlån må kunne gis med risikodempende tiltak, boligtilskudd bør kunne gis som rente- og avdragsfritt lån, målrettet politikk for leie til eie. Kommunal utleie For mange vil det å ha en kommunal bolig være det beste alternativet. Kommunale boliger er et viktig boligsosialt virkemiddel, men utvalget er klar på at det i all hovedsak bør være midlertidig. I dag finnes det ca kommunale utleieboliger, men dette er ikke nok. Mange kommuner opplever at det er vanskelig å opprettholde gode bomiljø i utleiemassen sin. Ofte ser vi at det er dårlig kvalitet og vedlikehold i denne boligmassen, det er store vedlikeholdsetterslep, mange blir boende for lenge. Alt for mange kommunale boliger «råtner på rot». Mange kommuner har inntekter fra utleieboligene sine. De setter leien til markedspris, og enkelte kommuner selger også utleieboliger og får inntekter fra salget. Det er ikke problematisk i seg selv at kommuner selger utleieboliger eller at de tar ut utbytte fra sektoren, så lenge det ikke på en urimelig måte går ut over beboerne. Et godt boligsosialt arbeid i kommunene 5 suksessfaktorer for et godt boligsosialt arbeid i kommunene: Samordning ÅR MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby 2012 MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby MFT sideoverløp Best tilgjengelig teknologi Store vannmengder lavtliggende kjellere liten nivåforskjell innløp/utløp tlf: Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Det er i dag et stort gap mellom befolkningens behov, krav, forventninger, økonomiske ressurser og tilgang på faglig kompetanse. Det er en god del kommuner som i dag gjør et godt arbeid i forhold til boligsosialt arbeid, men det er også mange kommuner som «har et stykke igjen å gå» og noe å strekke seg etter. For at bolig skal bli et gode som er forankret i velferdssamfunnet, mener utvalget at det er behov for en lovendring. De foreslår derfor en lovendring for å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Utvalget begrunner dette med at dagens lovverk er komplisert og vanskelig å få oversikt over. Det er uklart hva kommunene er pålagt å gjøre. En sosial boligpolitikk for fremtiden Alle kan bo Mange flere kan eie Kommunene skal gjennomføre boligpolitikken og trenger handlingsrom. Kommunalteknikk nr

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

ÅRSRAPPORTERING FOR 2011 FRA RINGSAKER KOMMUNE. 30. januar 2012

ÅRSRAPPORTERING FOR 2011 FRA RINGSAKER KOMMUNE. 30. januar 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRSRAPPORTERING FOR 2011 FRA RINGSAKER KOMMUNE 30. januar 2012 2 Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen for å dokumentere

Detaljer

HALVÅRSRAPPORTERING FRA RINGSAKER KOMMUNE. 26. august 2011

HALVÅRSRAPPORTERING FRA RINGSAKER KOMMUNE. 26. august 2011 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING HALVÅRSRAPPORTERING FRA RINGSAKER KOMMUNE 26. august 2011 2 Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen for å dokumentere

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Husbankens time 23.11.2015

Husbankens time 23.11.2015 Husbankens time 1 Vi skal si litt om: Forslag til statsbudsjett 2016 Bostøtte Bosetting av flyktninger E-søknad bostøtte E-søknad startlån Veiviseren Læringsarenaer 2 Samarbeidsavtale 2013-2018 Mål 1.

Detaljer

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver Bodil Storm-Olsen Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning (NKFs konferanse 14. februar 2012) Grensegangen mellom NAV og kommunene Ca 19000 ansatte

Detaljer

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen 2004, Sted, tema 2 2006 3 4 DET OFFENTLIGE Eiendomsforvaltning

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene Halvor Nerheim, Partner og Gründer Ideen - hvordan skal de unge ha råd til å kjøpe et sted å bo? Undersøkelser

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard FROLAND KOMMUNE I AUST-AGDER 5.000 innbygger pr. 1. januar 2010. Ca. 2% befolkningsvekst i 2009. Ligger nord-vest for Arendal. Areal: 642 km2.

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt Brrrettslaget 2011 Rehabilitering av Oversikt over finaniseringsordninger fra Husbanken og Enova Drrrømmer du om et varmt og inkluderende? Rehabilitering er nøkkelen til et godt Lån og tilskudd fra Husbanken

Detaljer

Eiermøte 9.september 2012

Eiermøte 9.september 2012 Eiermøte 9.september 2012 Kommunens eiendomsenhet - Eier - Forvalter - Byggherre - Innleie 36 ansatte Ca. 320.000 m2 1125 boliger Hovedoverskrifter 2011 /2012 Stor fokus på boligsosialt utviklingsprogram/

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i kommunene

Boligsosialt utviklingsprogram i kommunene Boligsosialt utviklingsprogram i kommunene Søknadsmal Søknadsprosess Søknadsbehandling 5. mar. 2009 2 Søknad-mal, prosess,beh_5.03.09.doc 1 1. Innledning Dette dokumentet beskriver søknadsmal, søknadsprosess

Detaljer

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Lyskultur Formål: Norsk kunnskapssenter for lys Visjon: Lyskultur skal være den integrerende organisasjon på området lys og belysning i Norge med status som premissgiver

Detaljer

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd For utfyllende informasjon, se www.husbanken.no eller kontakt det aktuelle kontor: www.husbanken.no/om-husbanken/kontakt-oss/ 11.11.2015 - Are Rødsjø - Husbanken Midt-Norge Økonomiske virkemidler for bærekraftig

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 9. februar 2012

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 9. februar 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 9. februar 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune Prosjektrapport for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer