Øytun folkehøgskole Grensesprengende møte Side 4-9. Landsmøte 2010 Alle mann på dekk Side Olav Keiglegavlen Førti flotte...

Transkript

1 Nr årgang Øytun folkehøgskole Grensesprengende møte Side 4-9 Landsmøte 2010 Alle mann på dekk Side Olav Keiglegavlen Førti flotte... Side 18-19

2 andakt Magnar Hellesøy Actaleiar region nord og timelærar på Øytun folkehøgskole. innhold Kristen modning Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på. På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå...( Einar Skjæraasen) Det er med takksemd eg ser tilbake på eit folkehøgskuleår som snart er til ende. Det har gjeve mange utfordringar for elevane kan hende. Der nokon kom stigande spent inn på Øytun og helste på oss, gjekk andre meir resolutt inn i skranken og lurte på om sykkelen og dei fem andre pakkane hadde komme med posten? Vi undra om dei var like dyre i kosten? Elevane vandrar inn i upløgd mark. Det har ikkje ein gong byrja å vekse strå der dei trør. Fordi det er dei som er plogen. Det er dei som lagar furene i marka der det skal vekse og gro. Det er dei som er med å skapar si eiga framtid ute på åkeren. Kornet som fell i jorda skal skyte opp å laga friske skot. Kva vatnar dei med skal tru? Kva slag kjelde lengtar dei etter og kva slag kjelde drikk dei av for å fylle opp dei tomme kara i sitt indre? Den litt brautne elev, tente eit lys i katakomben. Eit lys for stille og for fred. På vekedagane stod han utfor dei bratte fjell, klipper og heng med pudder til knes. Han ropte ut eit YES! I mens såg han sola gli sakte ned. Kven plasserte den der? Tenkte han på vegen ned. Eg må finne ut litt meir om dette for å komma til rette... Då tok den eine skia tak, det neste sekundet var ein luftseilas. Pudderet tok han varsamt i mot. Det han vart dekka av likna ikkje oskesot. Han trudde han hadde komme seg unna med flid. Men eleven som skratta bak, meinte det var bildetid. Tida den er dyrebar, sa vi. Eleven ville heller FORSIDEBILDE: Åpningstur til skolehytta på Bæskades Andakt Redaksjonelt Øytun folkehøyskole Landsmøte 2010 på Høgtun Formidle kiristne verdier i en brytningstid Boknyttt ha det trivelig. Det var bare tre veker igjen, men Campions League på TV3 igjen. Fotball er gøy, tenkte læraren med potegull i handa, forkynne Guds ord kan eg jo gjera på mandag. Han tenkte, kva er det som gjev kristen vekst? Medan han utset å gjera seg klar til søndagens tekst. Er det førebuingstida eller ei som gjev svaret? Ååh, der gjekk Giggs rett i baret. Mitt hjerte står i Brann, Sanningsanden eg var heldig å fann. Eller fann eg den eigentleg, kor kom den i frå? Mange stunder visste eg ikkje mi arme råd. Det var så godt å høyre songen, Salige stund utan like. Gud, kven kan komma inn i ditt rike? Tvila rådde i mange år, kornet i jorda hadde fattige kår. Men nokon våga å møte den brautne elev, så han vart utfordra kan hende eit snev. Framom alt låg bøna som eit skjold rundt den utrygge, harde, kalde. Det var fint det gjekk mot vår. Det sprakk i isen og Han vart like eit tre planta ved bekker med rennande vatn. Han kjente sigeren varme opp sitt indre. Takk Jesus at du kom for å lindre. Dei mange sår han hadde med, dei vart tekne hand om, takk Gud for det! Han var i svevet igjen, snart nede ved siste sving. Han fekk oppfylt draumen om pudder til navlen. Det kravde i sanning ein ungdoms vår. Mannen som stod på skia hadde vakse, no visste han at trykket vart lagt med rette. På ytre ski så han greidde svingen. Han vil jo ikkje hamne ute på vingen. Han såg utover blankstilla i Loppa, ikkje rart det var gøy å hoppa. Fargespekteret som leikar seg i havet må du komma her nord for å sjå. Her som det ikkje veks gras før i juli. Kan hende vi skal be Gud om eit under om mulig? FOTO: ODD ERIK RØNNING, LÆRER PÅ ØYTUN Førti flotte Nytt internat på Grenland Innspill og utspill NKF-årsmøte Nytt fra NKF Glimt fra landsmøtet Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG (leder), Sagavoll ØYVIND REINARTSEN, Molde MARIT ASHEIM, IKF JORUNN TVEIT, Danvik Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag EDGAR FREDRIKSEN (LEDER), HØGTUN HILDE MARIA ESPELID, SUNNMØRE REIDUN BORØY, VIKEN ØRNULF MATHISEN, DANVIK TERJE FLATEN, VALDRES Informasjonskontor for kristen folkehøgskole KJELL KONSTALI (leder), Solborg ANNE APESLAND, Grenland JOHN PETTER STANGELAND, Hurdal Verk Gunnar Birkeland, Birkeland LEON HAUGSBØ, leder NKF Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no JON ILSENG informasjonsrådgiver, jon@ikf.no MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no Læring for livet Kjerring eller kall - den klokeste styrer best heter et gammelt ordtak. redaksjonelt Mye har vært sagt og skrevet om skolen i Norge til alle tider. Hvordan skal vi få en bedre skole? Og mange er de som har svar på rede hånd: Mer penger, flere lærere, flere timer, mer karakterer, mer disiplin, mindre klasser, leksehjelp, skolelunsj, ansvar for egen læring, tilpasset læring, private skoler, offentlige skoler Listen kan gjøres lang. Et fellestrekk som fremdeles står sterkt er at alle skal ha de samme muligheter til utdannelse og til å nå sine mål i livet. Til tross for alle problemer i vårt skolesystem, er søkningen til folkehøgskolene større enn noen gang. Eller kan det være på grunn av problemene? I flere år på rad har folkehøgskolene hatt rekordstor søkning, og i år kommer et nytt toppår. Mye skyldes gode økonomiske betingelser, attraktive skoletilbud, et godt arbeid, god informasjon og ikke minst høy tilfredshet blant elevene. Kun et fåtall slutter i løpet av skoleåret. Når man leser om dropouts i grunnskolen og frafall blant studentene, kan det synes som om at innholdet i folkehøgskolen er både interessant, utfordrende og nyttig for elevene som går der. For man lærer om livet, om seg selv og hvordan man skal mestre livet. Ti prosent av norsk ungdom går på folkehøgskole hver år og det utgjør i dag godt over 6000 ungdommer. Skolene er nå i ferd med å komme i gang med et nytt skoleår og forventningene er store både hos elever og ansatte. Hva vil dette året gi meg av lærdom og visdom? Forfatteren Arne Garborg har nedfelt noen tanker om dette, som jeg vil dele med leserne her til slutt: Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug dropar, men ikkje helse mjuke senger, men ikkje svevn lærdom, men ikke vit stas, men ikke hygge moro, men ikkje glede kameratar, men ikkje venskap tenarar, men ikke truskap gråe hår, men ikkje ære rolege dagar, men ikkje fred ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, arild@ikf.no ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 2 SIDE 3

3 ØYTUN FOLKEHØGSKOLE Skoleturen et grensesprengende møte m ed våre naboer i øst Vi fortsetter folkehøgskolestoff presentert av skolene selv. Tidligere skoler som har levert bidrag er Danvik (8-2009), Solborg (1-2010), Nordhordland (2-2010), Hedmarktoppen (3-2010) og Bjerkely (4-2010). I dette nummeret er det Øytun Folkehøyskole som kommer med sitt bidrag. Øytun besøker Samisk kultursenter i Lovozero. Øytun folkehøgskole har lang tradisjon med skoletur til Murmansk fylke på Kolahalvøya. Vi kan vel si at det er en helt unik situasjon at vi har hatt samme reisemål i 30 år. Det betyr at to generasjoner Øytun-elever har mulighet til å utveksle erfaringer i forhold til Murmanskområdet. Med geografisk plassering i Alta i Finnmark med grense mot Nordvest-Russland har Øytun folkehøgskole helt siden 1979 hatt en klar strategi mot Kola i form av bygging av nettverk, samarbeid, vennskap og forståelse på tvers av kultur- og landegrenser. I tillegg har vi engasjert oss i humanitær hjelp til ulike prosjekt som vi har fått kontakt med gjennom vårt kontaktnett på Kola. Den årlige skoleturen har vært og er fortsatt hovedelementet i dette samarbeidet. Skoleturen inngår som en viktig del av fellesfagsundervisningen i oktober og november der vi beveger oss fra vårt tette fellesskap på tunet ut til lokalsamfunnet og videre til FOTO: ELIZABETH ROSEVEARE spørsmål og problemstillinger innenfor nordområdene der utviklingen i forholdet mellom Norge og Russland i nord står sentralt. Elevene gir hvert år klare signaler om at dette er en skoletur vi må fortsette med: Opplevelse for livet! Turen gjorde sterkt inntrykk! Å bo hos privat familie i Murmansk var alfa og omega og det mest spennende med hele turen og absolutt det man lærte mest av. Fikk et bra og annerledes inntrykk av Russland og befolkningen. Veldig bra! Øytunelevene ble mer sammensveiset i løpet av turen Mangfoldig tur med mange forskjellige opplevelser. God fordeling av fritid og ekskursjoner. Vi har fått møte mange flotte mennesker. Ellers har turen vært veldig sosialt bindende og jeg har snakket mye med elever som jeg ikke har snakket noe særlig med tidligere i skoleåret. Å bo to netter hos russisk familie virket litt skummelt på forhånd, men det gikk veldig fint. De var gjestfrie, åpne og hadde godt humør! Det var bra å komme tett inn på folket, kulturen og levemåten og oppleve Russland fra innsiden. Vi har i løpet av en 30 års periode fulgt utviklingen i vårt naboland og de siste 20 årene har vi hatt et samarbeid med enkeltpersoner og organisasjoner i Murmansk, Lovozero og Kirovsk. Skoleturen er et samarbeidsprosjekt mellom Øytun og dem vi besøker. Det unike med denne turen er at vi som skole har kunnet ha et så pass tett samarbeid over så lang tid og på den måten har vi kunnet følge utviklingen i Russland og sammen med våre samarbeidspartnere der har vi kunnet være med å bidra til større forståelse mellom våre to land i en tid da det har vært store politiske og sosiale omveltninger hos våre russiske naboer. Helt fra 1980 har Øytun besøkt Murmansk fylke. Det å krysse grensen under kommunisttida var som å komme til en annen og ukjent verden der Lenins ånd svevet over samfunnet og propagandaplakatene prydet husveggene. Grensepasseringen var nervepirrende med bevæpnede soldater og piggtråd, og fast program i Murmansk var sightseeing, dokketeater, besøk på pionerhus og barnehage. Den siste dagen besøkte vi en skole. Vi kunne snakke med elever og lærere, men noe mer kontakt utover dette var strengt forbudt. Foredrag om Lenin var fast programpost og mer eller mindre synlig til stede fulgte KGB oss med argusøyne. Fra misjon bak jernteppet hadde vi fått adressen til en baptistkirke som noen elever og lærere besøkte i hemmelighet og det var kun mulig å kommunisere via tegnspråk. Ingen av oss drømte om at jernteppet skulle falle i nær framtid. Det var et stort øyeblikk det året vi kunne bære en stor eske med bibler over grensen og vise grensevaktene et brev som sa at dette nå var tillatt. Biblene ble høytidelig overrakt hjemme hos baptistpastoren. Der lå hans fem døtre og sov på et lite soverom og ennå var det en helt fjern tanke for oss at den nest eldste av dem skulle bli elev ved vår skole 10 år seinere. I 1990 skjedde et stort vendepunkt i vår kontakt med Russland. Vi fikk kontakt med tre lærere på skole 51 og tilbud om å bo hjemme hos private familier i Murmansk. En ny verden av muligheter åpnet seg for oss. Vi kunne snakke fritt med hverandre og utveksle tanker, meninger og erfaringer. Det ble begynnelsen til et vennskap og samarbeid som har betydd mye for begge parter og som årets elever høster fruktene av. Tre år seinere fikk vi også kontakt med en nystartet KFUK/M - gruppe i Kirovsk, Kola YMCA som vi har et godt samarbeide med ved at de kommer på gjenbesøk til oss hvert år. Kirovsk er en gruveby omkranset av Khibinifjellene og er regnet som et av flere Øytunelever blir budt opp til dans til stor applaus fra publikum. FOTO: ELIZABETH ROSEVEARE viktige vintersportssentre i Russland. Senere fikk vi gjennom Norges Samemisjon, som er en av skolens eiere, kontakt med deres arbeid og ansatte i den samiske landsbyen Lovozero. Kontakten med dem har betydd mye for Øytun-elevenes forståelse og innblikk i de vanskelige sosiale forholdene for mange russere i dag og da særlig blant den samiske befolkningen på Kolahalvøya. I Lovozero samarbeider vi også med et lite familiefirma der jakt, fiske og naturbasert turisme er en viktig del. Innreise til Murmansk går via Lotta (nær Ivalo) i Finland og på hjemturen passerer vi grensen på Storskog ved Kirkenes. På veien hjem langs Varangerfjorden kjørere vi innom den helt spesielle bygda Bugøynes der vi møter Elsa Haldorsen som forteller om dette fiskeværets spesielle historie. Denne idylliske bygden ute i havgapet er et av få steder i Finnmark som ikke ble brent under krigen, og bygden har derfor bevart sin finske byggestil fra innvandringstida på 1800-tallet. De fleste av de 300 innbyggerne er av finsk avstamning, og fremdeles er finsk et levende språk i bygda. Elsa Haldorsen avrunder skoleturen vår på en fantastisk flott måte hun hjelper oss å sette skoleturen i et Nordkalottperspektiv og vi ser hvordan Finnmark er en smeltedigel av møter mellom mennesker og kulturer med røtter i ulike land som påvirker og beriker hverandre. Vi spør elevene: Hva har du lært om holdninger til andre mennesker og kulturer gjennom denne skoleturen? At vi har mye fordommer overfor russere, men at de er som oss. Hyggelige folk rett og slett, men allikevel har jeg sett hvor store forskjeller det gå an å være mellom to naboland mht mat, oppførsel, klesstil og samfunnsstruktur. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 4 SIDE 5

4 ØYTUN FOLKEHØGSKOLE Hvor nedslitte bygningene var og hvor bra de tok i mot oss. Hvor bra det var i Russland samtidig som mange ting burde vært annerledes. At det ligger utrolig mye man kan lære og erfare i en annen kultur, hvis man bare møter den med et åpent sinn. Slik kan man berike sitt liv,, At man får mye tilbake ved å gi av seg selv Hva gjorde mest inntrykk på deg på denne reisen? Fellesskapsfølelsen mellom alle Øytunelevene, guiding/gåtur sammen med en russisk student i Apatity med god tid til samtale og vennligheten/gjestfriheten i Kirovsk. Påtatt eller ikke, det var flott. Skoleturen til Russland er nok ikke det som i utgangspunktet trekker elever til Øytun, og noen ganger kan det være fristende å tenke andre og mer eksotiske reisemål. Men ved nærmere ettertanke og elevenes respons etter å ha besøkt vårt naboland, så forstår vi at turen til Russland er eksotisk få steder har vi så store kontraster på hver side av en grense. Skoleturen sveiser sammen elevflokken på en tid av året der vi har bak oss en hektisk turaktivitet i ulike klasser. Fellesskapet mellom elever og personalet får utvikle seg i møte med en annen kultur og i møte og samspill med mennesker i vårt naboland under andre livsvilkår enn dem vi kjenner fra vårt eget land. Slike møter skaper forandring, gir oss nye og viktige erfaringer og utvikler oss som mennesker ikke bare for vår egen del, men også for dem vi møtte underveis. Pedagogisk utviklingsarbeid som et resultat av mange års samarbeid og møte med mennesker på tvers av grenser: Våre møter og samarbeid med mennesker i Murmansk fylke har vært med å skape nye pedagogiske opplegg. Noen av våre kontakter i Murmansk fylke har gjennom møtene med Øytun blitt interessert i folkehøgskolen som skoleslag og den form for undervisning som kjennetegner skoleslaget. De har hatt et ønske og en drøm om å få til noe liknende i sitt eget land. Vi på Øytun folkehøgskole har lenge vært inne på tanken om å få til et nærmere samarbeid med aktører på Kola når det gjelder folkehøgskolens pedagogikk og undervisning i tema som Øytun folkehøgskole har som hovedsatsing: Friluftsliv og Nordkalottens natur og kultur. Mange elever og lærere har hatt en drøm om å kunne utforske de store naturområdene på Kolahalvøya. Høsten 2006 var det flere faktorer som sammen skapte et ønske om å sette noen av disse ideene om et folkehøgskoletilbud på Kola ut i livet. Vi bestemte oss for å utrede dette nærmere i et prosjekt med tittelen: Et norsk-russisk folkehøgskoletilbud på Kola. Forholdene i Russland når det gjelder økonomi, pedagogisk tenkning, menneskenes levekår der kampen for å ".. det ligger utrolig mye man kan lære og erfare i en annen kultur" overleve gir lange arbeidsdager og lite fritid og myndighetenes skepsis til nye tanker fra Vesten er faktorer som gjør at samarbeid om slike prosjekter har lang modningsprosess og ikke er så enkelt å få til. Vi har fått til noe, men noe av hovedproblematikken er at våre samarbeidspartnere bruker mesteparten av sin tid til å overleve i sine jobber slik at de har lite tid og mulighet til prosjektarbeid. Fortsatt er det vi fra Øytun som er hoveddrivkraften for å få til undervisningssamarbeid på tvers av en visumgrense. Norge og Russland har ulike friluftslivstradisjoner og ulike pedagogiske innfallsvinkler. Vi har for tiden valgt å samarbeide med to personer som har fulgt Øytun gjennom flere års samarbeid, som har erfaring med Øytun som skole og som deler våre visjoner og tanker om samarbeid over landegrenser. Videre er de i posisjoner og arbeider med firma innenfor jakt og fiske som gjør det mulig å samarbeide der begge parter kan høste gjensidige erfaringer og dele kunnskaper samtidig som vi tilfører hverandre nye impulser. Høsten 2009 kunne vi i samarbeid med disse to russiske partnerne starte et halvårskurs: Cirkum Polare Kola etter modell av det halvårskurset vi utviklet for flere år siden og som vi har gode erfaringer med: Cirkum Polare Alaska. Det nye halvårskurset fokuserer på villmarksopplevelser på Nordkalotten (Finnmark, Nord- Finland og Kola) med hovedvekt på jakt, fiske og padling. Vi har muligheten til å fordype oss i forvaltning og fiske på to av de store lakseelvene Altaelva og Ponoj (på Kolahalvøya), sammenligne ulike jaktmetoder i Norge og Russland og oppleve villmark på tvers av grenser. Vi har prøvd å legge reise- og turvirksomheten opp på en slik måte at forflytninger fra område til område skjer på en ressursbesparende måte. Vi ønsker å videreutvikle elevenes kompetanse innen jakt, fiske og friluftsliv i nordområdene og gjennom dette halvårskurset bli bedre kjent med mennesker og livet i de øde områdene på toppen av Europa. Vi ønsker underveis å fokusere på miljøspørsmål knyttet til områdene vi besøker. Studiet legger stor vekt på selvstendighet samtidig som teamarbeid også er en viktig faktor. Kurset skal være med på å fremme gjensidig forståelse og samarbeid mellom Norge og Russland og på sikt ønsker vi at russiske elever skal utgjøre en viktig del av elevgruppen slik at samarbeidet kan prøves ut og erfares menneske til menneske i en liten gruppe. Problemet i forhold til russiske elever er at vanlig russisk ungdom ikke har økonomi til et folkehøgskoleår, tidligere kunne vi søke støtte for noen få elever hvert år gjennom Barentsmidler, men de har nå sluttet å gi støtte til studier på folkehøgskoler. Utfordringen framover med dette halvårskurset er å rekruttere elever, få til en god turnus i forhold til lærerkrefter og få til et likeverdig og fruktbart samarbeid med våre russiske samarbeidspartnere. ELIZABETH ROSEVEARE November er Øytuntiden Alla Shishalova FOTO: ELIZABETH ROSEVEARE Alla Shishalova er Øytun folkehøgskoles hovedkontakt i Murmansk. Hun har lært seg norsk på egenhånd og det har gjort at vi har fått en helt spesiell kontakt med henne. Hun har vært en døråpner til russisk kultur, hverdagsliv og vennskap på tvers av grenser. Vi har utfordret henne til å si noe om hennes forhold til Øytun gjennom alle disse årene vi har samarbeidet om skoleturen. Hun forteller: For 20 år siden møtte vi Øytun folkehøgskole for første gang. Da jobbet jeg som viserektor på skole 51 (nå har skolen fått navnet Gymnasium nr 9). Det var også første gang russiske skoleelever møtte norsk ungdom, og det var første gang at russiske familier hadde norske gjester hjemme. For meg var det første gang jeg møtte en norsk prest (han var lærer på Øytun) og det var første gang jeg snakket med noen om Gud. Da begynte min vei til kirken og den veien ble åpnet av Øytun. Møtet mellom Øytun og ungdommer i Murmansk var en spennende opplevelse for alle og det var også en overraskende opplevelse. Vi visste nesten ingenting om norsk ungdom og var veldig nervøse og usikre på hvordan vi skulle opptre, hva vi skulle si og hvordan vi skulle kle oss. Hvilken mat skulle vi lage? Det var hundrevis av spørsmål. Vi var ikke vant til utlendinger etter å ha levd så mange år i isolasjon. Vi ble veldig overrasket da vi fant ut at vi hadde mange felles interesser og at våre elever har mer in common med de norske enn med ungdom fra andre russiske regioner (vi hadde mange gjester fra Sør Russland). Kulturforskjeller stod ikke i veien, men åpent nye horisonter. Ingen visste da at dette første besøket fra Øytun ville bli utgangspunktet for 20-års vennskap. Hvert år venter vi på Øytun og møtet oss imellom i november. Blant russiske gjestefamilier er det fortsatt flere som møtte Øytun for 20 år siden, i Det er en del av de organisasjonene som Øytun besøker (barnehjem, barnesykehus, skole, klubb Håpet osv) som har Øytun på besøk hvert år og som også er veldig glade i Øytun - November er for dem Øytuntiden. Jeg sluttet på skole 51 i Men fortsatt er Øytun en stor del av livet mitt. Hver november har jeg noen dager fri fra jobben - det er Øytuntiden. I år skal vi feire 20-års jubileum for vårt vennskap med Øytun. Mange russiske elever har gått på Øytun i løpet av disse årene, og året på Øytun var deres beste opplevelse. Det er helt klart at kontakten Øytun - Murmansk har vært en god erfaring og er et av de beste eksempler på norsk-russisk vennskap. Det viser at vi kan bli og er ikke bare gode naboer men også nære og trofast venner. Fra Øytun sitt ståsted kan vi si oss enige med Alla. Skoleturen betyr veldig mye for Øytun både når det gjelder elever og personale og også for våre bussjåfører i Arctic tours som har fulgt oss trofast gjennom mange år. Denne reisen setter skoletur som pedagogisk virkemiddel i et riktig og viktig perspektiv og vi tror at vi gjennom disse årene har vært med å styrke en gjensidig forståelse mellom naboer med et veldig ulikt utgangspunkt. Det åpner også for fortsatt nye muligheter for samarbeid og pedagogiske utviklingsprosjekter i årene framover til gjensidig berikelse for våre to land. ELIZABETH ROSEVEARE KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 6 SIDE 7

5 ØYTUN FOLKEHØGSKOLE... så hvorfor ikke stå enda litt mer på ski?.. så hvorfor ikke stå enda litt mer på ski? FOTO: ØYTUN FAKTA Alder: 43 Kom til Øytun: 1992 Familie: Kone og 4 barn (6,11,15,17) Utdanning: Hovedfag i geografi Jobb på Øytun: I tillegg til fellesfag på skolen jobber Bjørn med Offpiste-linja, årskurset Ski og skred, valgfag terrengsykkel og valgfag innen ski og telemark hele vinteren. Ansvarlig for ulike kortkurs innen terrengsykling på sommer/høst og ski og skredworkshoper i inn- og utland. Bor: På tunet i 96,5 kvadrat stort hus. Interesser ut over familie og jobb: Dedikert fluefisker på sommeren. Ivrig terrengsyklist og veldig glad i å ikke vedlikeholde hus, hytte og dermed sløve i sola foran huset (kalles å ta seg inn igjen etter en lang og hard vinter). Glad i musikk samt kniv- og trekoppussing. Kjører: Mercedes Øytun folkehøgskole var en av de første folkehøgskolen i Norge med friluftsliv på timeplanen. Bjørn Michaelsen har vært skilærer i snart 20 år. - Blir du ikke lei av å være friluftslivslærer på Øytun? - Jeg tror det er viktig å kjenne på at man kan bli lei innimellom uten at det betyr at man må slutte. Jeg har vært så heldig i jobben at jeg har kunne utvikle stadig nye prosjekter som har vært utviklende faglig og personlig. I tillegg har jeg valgt å være med på ulike aktiviteter utenom Øytun fra starten av som har gitt avkobling fra Øytun-fellesskapet. Samtidig har jeg aldri sett på en folkehøgskolejobb som så annerledes enn andre jobber. Derfor får jeg ikke panikk om jeg blir sliten og synes at livet er for hektisk. Vi er ikke så unike som folk utefra tror. - Hva betyr familen for deg i denne sammenheng? - Det har vært avgjørende at jeg har en kone som ser verdien i min jobb og at vi verdsetter hverandres innsats hjemme og ute. VI brenner begge for Øytun og det kristne arbeidet det innebærer. Uten hennes innstilling så hadde det ikke fungert. Ungene har også sin del av æren. Ved at vi bor på tunet og de vokser opp i det friluftslivsmiljøet Øytun-elevene skaper, så ser de eldste verdien av mitt engasjement på Øytun bedre for hvert år. Men, jeg setter aldri elevene foran ungene når jeg har fri og er hjemme. Dermed har vi vært så heldig at hele familien stortrives på ski i alpinbakke og på topptur. - Blir du aldri sliten? - Helsa er avgjørende. Heldigvis for min del har jeg sterke knær og god helse generelt. Vi gjorde bevisste valg på nittitallet på Øytun for å forbygge slitasje og redusere faren for å gå lei. Vi ble enige om å ikke ha for tett mellom turene og å forsøke å overgå andre skoler i antall overnattingsdøgn. Vi ville satse på kvalitet og det å bruke lokalmiljøet så mye som mulig. Det har gitt oss og elevene tid til å hente oss inn mellom turene. - Så du skiller mellom arbeid og privatliv? - Med over 120 skidager i året vil jeg oppsummere noe av min overlevelsesstrategi som følgende: Jeg har for eksempel ulike skikontoer, en jobbrelatert, en for venner og en for familie. Jeg blander ikke de kontoene slik at jeg har friske midler i hodet etter en ukestur med offpiste når ungene spør om jeg blir med på skicup. Det er en fin måte å lure seg selv på mentalt. Jeg ser på meg selv som et enkelt menneske, med enkle gleder så hvorfor ikke stå enda litt mer på ski? Kjøkken og matsal som møteplass for elever og kjøkkenpersonale Påskeferien er slutt og det nærmer seg tidspunktet for linjefagenes avreise på ulike ekspedisjoner. Turforberedelsene er inne i sin siste fase og noen klasser skal gjøre ferdig turmaten. Kjøkkenpersonalet er serviceminded og er glad i elevkontakt. De synes det er trivelig og sosialt med elever på kjøkkenet. Vi som sitter i administrasjonen og kommer innom for å se hvordan det går, får inntrykk av at elevene trives og koser seg. Kjøkkenpersonalet smiler og har godt humør og forsøker å veilede og hjelpe elevene så godt de kan. Samtidig ser vi utfordringene, for midt oppi dette sosiale og trivelige fellesskapet skal kokkene sette deig og bake ut en mengde brød ikke bare til Øytun, men også til flere barnehager i Alta. Duften av brødbakst fyller allerede rommet fra de første brødene som står i ovnen, og oppi alt dette skal også elevene steike sine turbrød og energibomber. Bak ryggen på kokkene som knar brøddeig og triller ut brødemner med kyndig og sikker hånd, står det seks elever som bare skal bort i skapet og hente noe der kokkene står. Her gjelder det å være fleksibel. Det er godt at dette ikke skjer hver dag. Uka etter, når elevene har kommet seg vel av gårde og stillheten har senket seg over skolebygget, snakker vi om dette i lunsjen. Kjøkkenleder Hilde Aas bekrefter at turmatlagingen er et hyggelig fenomen samtidig som det byr på utfordringer. Lærerne har overlatt til stipendiatene å ha overoppsyn med klassen fordi stipendiatene har blitt kurset i turmatlaging som en del av stipendiatundervisningen. Men det er ikke alltid så lett å være stipendiat oppi all denne kreativiteten blant elevene og da er kjøkkenpersonalet god å ha i bakhånd. Men medaljen har også en bakside: Bruk av diverse ingredienser kan komme litt ut av kontroll. Kokkene mener å ha registrert et stort innhogg i sjokoladelageret og en del andre dyre og gode ingredienser ble fristende å putte i turmaten. Mange elever har liten erfaring med oppskrifter og matlaging og vi er enige om at her er det mye stoff for pedagogiske drøftinger både i forhold til organisering, lærerens rolle i forhold til kjøkkenet og ikke minst hvordan vi skal holde matbudsjettet under kontroll. Hvor mye av maten blir spist på turene og hvor mye kommer tilbake og blir kastet. Her er det stoff til drøftingsdagene etter skoleslutt. Vi spør Monika Heldal om hva hun mener om at elevene lager turmat midt oppi deres brødbaking. Monika Heldal er i likhet med Hilde Aas positiv til elever på kjøkkenet, men denne aktuelle dagen ble det litt for mange elever på en gang. På spørsmål om hva hun mener om at elevene lager turmat midt oppi brødbaking, har hun merket seg at elevene trives på kjøkkenet og da er det lett å få god elevkontakt og hvis det er rolig tempo blir det også tid til samtaler. Elevene er interessert i kokkenes arbeid og de ser at det her foregår matlagingen på en profesjonell måte og at det ligger mye forberedelse og tenkning bak måltidene som tilberedes. Det at eleven hver dag gjennom året får servert gode og varierte måltider der middagene er dagens høydepunkt gjør elevene nysgjerrige på å kikke kokkene i kortene og se om de kan lære noe av dem. I år har vi også hatt to valgfag i høsthalvåret med villmarksmat og det har også vært med på å vekke interessen for kokkefaget hos en del elever. For kokkene er det viktig å vise elevene at de har en god arbeidsplass, at de trives med arbeidet og at det å være kokk på en folkehøgskole gir gode faglige utfordringer som de ønsker at elevene skal få et innblikk i. Mari Vebenstad er enig og vil i forbindelse med dette intervjuet føyer til at flere av kokkene på Øytun de senere årene har prioritert å reise på landsmøtene til NKF. Dette er et fint avbrekk etter en hektisk avslutning av skoleåret. Særlig det å få møte andre ansatte i folkehøgskolefellesskapet er viktig, det å se nye skoler gir inspirasjon og nye ideer å ta med seg hjem. Ofte er det også slik at vi får bekreftet at vi får det bra til og kanskje bedre på vår egen skole. Hilde Aas som etter hvert begynner å bli veteran på landsmøter vil også understreke at det varierte programmet utenom årsmøtesakene er til verdifull inspirasjon. Hvis man først begynner å dra på landsmøter da er det lett å spørre hvor skal landsmøte være neste år mon tro? Dit vil jeg dra og kanskje får jeg noen flere med. Alle tre kokkene har nettopp vært på kurs i regi av NKF og hare bare gode ord å si om det kurset. Det ga inspirasjon og godt faglig utbytte. ELIZABETH ROSEVEARE Kokkene Mari Vebenstad (til venstre) og Monika Heldal (til høyre) baker brød. FOTO: ELIZABETH ROSEVEARE KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 8 SIDE 9

6 LANDSMØTET 2010 PÅ HØGTUN Alle mann på dekk Landsmøtene har i noen år hatt ulike motto for sine samlinger, og flere av de har hatt tilknytning til det maritime miljøet, som I samme båt og i år Alle mann på dekk. Jan Arne Bremnes, Grethe Njølstad Fossen og Irene Sandberg var de eneste som tok utfordringen virkelig alvorlig om alle mann på dekk. De syklet fra Rødde til Høgtun på to dager, en streking på rundt 200 kilometer. samme, i alle fall når det gjelder sekretariatet. På landsmøtet ble det valgt to nye medlemmer til styret. Egil Svartdahl holdt bibeltime med tema: Hvordan formidle evangeliet i en postmoderne tid? Han holdt også tale under festsamværet. Vel møtt til Høgtun Årets landsmøte var lagt til Høgtun folkehøgskole, vakkert beliggende ved Torvikbukt. Det er nok mange år siden at folk kom til Høgtun sjøveien. Så det var nok andre dekk som måtte til for å oppfylle mottoet: Alle mann på dekk. Høgtun har etablert en sykkellinje, så kanskje sykkeldekk kunne være dekkende, men svært få benyttet også den anledningen. Noen flere kom på bildekk, men de fleste kom svevende gjennom lufta til de satte sine bein på Årø flyplass, ikke langt unna skolen. Så den maritime satsingen lå nok mest på det teoretiske plan. Likevel forsøkte man under åpningsamværet å være i det modus så lenge som mulig ved å plassere en «flåte» i form av en stor gymnastikkmadrass og rope opp ulike grupper til å komme fram på dekk. «Alle mann på dekk som er på landsmøtet for første gang!». Maria Solheim på konsert i Øre kirke. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Norge har gått fra å være en ledende sjøfartsnasjon til å bli en oljenasjon på ganske få år. Dette synes ikke å ha påvirket folkehøgskolen i nevneverdig grad når man bruker motto for landsmøtet som begrunnelse. Men så er det da også lettere å manøvrere ei skute framfor en oljerigg. Dessuten er jo skuta satt inn i trafikk fra ett bestemmelsessted til et annet, mens oljeriggen ligger der ute i havet, godt forankret uten å flytte på seg. For første gang på 12 år har NKF-skuta fått ny skipper, mens mannskapet i det store og hele er det Skipper Leon Haugsbø. God oppslutning Oppslutningen i år var meget positiv, ifølge organisasjonsskretær Arvid Kopperdal. Slår man sammen medlemmer, ikke-medlemmer og pensjonister som var på landsmøtet får vi det høyeste tallet i dette årtusen. 25 skoler var representert, noe som også viser god spredning. Flere av skolene hadde fem-seks deltagere. Et synlig trekk på årets landsmøte var at det var flere førstegangsreisende enn på lenge, samtidig som pensjonistene også møtte opp i stort antall. At så mange pensjonister kom, hadde sammenheng med at det ble arrangert et kurs for dem samtidig med årsmøtet. Riktignok er de ute av skolens hverdag, men de fleste har fremdeles et sterkt forhold til folkehøgskolen, og ønsker å være med å bidra til at skolene kan fortsette sin gjerning som før. Da er det også godt å se at nyan- På festkvelden ble det framført folketoner fra Nordmøre ved sangeren Gro Kjelleberg Solli og organisten Erik Fostervoll, som denne gangen hadde valgt et gammeldags trøorgel. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 10 SIDE 11

7 LANDSMØTET 2010 PÅ HØGTUN Skoleutviklingsutvalget har fast plass på programmet under landsmøtet med en seminarbolk. Denne gangen var det fagseminarer og andre tema for folkehøgskoleansatte som ble belyst. Det var lagt opp til ulike gruppesamlinger der man kunne velge temaer. Et av temaene var om skolens mange aktiviteter kan ha en kristen profil? Av andre temaer kan nevnes: Måltidene, et sted for dannelse, Sosiale medier i folkehøgskolen, Bibelen i morgensamlingen. satte i folkehøgskolen også møter opp på landsmøtet, slik at rekrutteringen er sikret. I god tradisjon Programmet var i samme støpeskje som tidligere år. Landsmøtene er et samarbeid mellom NKF og arrangørskolen. NKF tar seg av årsmøtesakene, foredragsholdere er som regel i samarbeid med skolen, mens skolen har hånd om alt praktisk arbeid, turopplegg, konserter og festsamvær. Festtaleren har gjerne vært en person som kunne være med på å trekke folk. I år var Egil Svartdahl invitert, best kjent for de aller fleste gjennom sine tv-programmer. Han var også bibeltimeholder den andre dagen, mens Kari Holmås hadde bibeltime den første dagen. Åpningsdagen har gjerne vært avsluttet med et inspirasjonsforedrag, men i år der det arrangert en konsert i Øre kirke med sangeren Maria Solheim, som opptrådte sammen med sin mann. Aktive turopplegg En tur i skolens omliggende områder er også fast innslag på landsmøtene. Høgtun hadde lagt turen til Strømsholmen, et dykkersenter langs Atlanterhavsveien. Der kunne man velge om man ønsket en båttur, padle kajakk, prøve dykking eller ta busstur til Bud og på Atlanterhavsveien. Etter turopplegget var det bacalaomiddag i en av sjøbuene, som var gjort om til «festlokale» og avslutning med nattverdgudstjeneste på låven like ved. Evy Larsen og Jan Arne Bremnes i dykkerdrakt. Presisjonsidretter som hesteskokasting var en populær fritidsaktivitet, og her imponerte Leon Haugsbø med sine meget presise kast. Gruppesamtale om Kristen fjelltur. Fra venstre: Liv Kari Sørdal, Sunnfjord; John Petter Stangeland, Hurdal Verk; Anders Kristian Rønning, Bakketun (nå Sagavoll); Terje Flaten, Valdres; Astrid Amelung, Tyskland; Bjarte Grøteide, Høgtun; Eldrid Fagerli, Nordfjord; Elizabeth Roseveare, Øytun; Hans Petter Nordal, Solborg; Roar Borøy, Viken; Kåre Rein, Rødde; Oddvar Sæter jr, Molde; Idar Remmereit, Høgtun. Velsmurt maskineri Dagens skuter er nok enklere å manøvrere enn de var for noen år siden. Tilbake i seilskutetiden var man avhengig av både god sjø og god vind. Nå tåler skutene kraftig brottsjø og er heller ikke avhengig av medvind. Med solide skrog, kraftige motorer og med stabilisator er skutene i dag et mye tryggere fartøy. Denne utviklingen kan en vel si har også skjedd med organisasjonen NKF. Tidsmessige bygninger, et velfungerende styre, et veletablert sekretariat og et godt sam- arbeid med myndigheter og andre organisasjoner. Med årene har NKF klart å bygge en organisasjon som framstår meget ryddig og veldrevet, noe som kommer til syne under årsmøtet. Saksbehandlingen har medlemmenes fulle støtte og blir vedtatt i store trekk uten spørsmål og innvendinger. Men en god kopp kaffe løsner mangt et tungebånd, så det som ikke ble sagt fra talerstolen fikk fritt utløp over kaffekoppene i pausene. I løpet av landsmøtet bruker det å være en utflukt i skolens nærområder. På Høgtun gikk turen til Strømsholmen som kunne by på ulike aktiviteter, som båttur, kajakkpadling, og snorkling. Noen tok også en sykkeltur mens de fleste ble med på omvisning på Atlanterhavsveien. Nattverdgudstjeneste på låven. Gruppesamtale om: Måltidene, et sted for dannelse. Fra venstre: Marita Bolstad, Lundheim, Nils Os Øvstebø, Rødde, Sigrid Sandvik, Molde, Inger Hørte, Fhs Sørlandet, Linda Aannø, Solborg, Hanne Berit Heddeland, Hurdal Verk, Randi Stige Øvstebø, Borgund, Kirsten Hegland, Risøy, Ann Sissel Vehus, Bakketun, Miriam Grødum, Lundheim. Det er 50 år siden forrige landsmøte ble arrangert på Høgtun. Seks av deltagerne fra den gang kom også til årets landsmøte og blir intervjuet av Idar Remmereit. Fra venstre Fridtjof og Sigrun Fredriksen, Fredly, Aslaug og Steinar Farstad, Borgund, Tormod Reiten, Høgtun og Solveig Handeland, Folkehøgskolen Sørlandet (som het: Birkeland den gangen). Edgar Fredriksen og Morten Johansen som Oluf og sønnen Lars. FOTO: ØRNULF MATHISEN, DANVIK FOLKEHØGSKOLE KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 12 SIDE 13

8 LANDSMØTET 2010 PÅ HØGTUN Stemmer fra landsmøtet TEKST: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent FOTO: MARIT ASHEIM/ARILD BØE Med deltagere fra 25 av skolene, og en god blanding av rutinerte landsmøtegjester og personer som var der for første gang, var det god stemning på Høgtun. Vi fant seks deltagere som fikk kommentere årets landsmøte, og utfordret dem også til å sette ord på hva folkehøgskolen betyr for dem. Hans Petter Nordal, medielærer på Solborg Hans Petter har jobbet 20 år i folkehøgskolen, de 16 første på Bjerkely før han flyttet til Stavanger og Solborg for fire år siden. Dette er likevel bare hans andre landsmøte. - Landsmøtet er et fint sted for å treffe likesinnede, utveksle erfaringer og dele ting med hverandre. Her er mange kjente fjes fra distriktsmøter, og etter hvert har det også blitt mange bekjentskaper gjennom folkehøgskolene. Dette er en fin måte å få oppdateringer på hva som skjer i bevegelsen på. - Er det noe du skulle ønske hadde vært gjort annerledes? - Årsmøtesakene kunne gjerne vært fordelt bedre utover dagene. Denne siste dagen blir det altfor mye stillesitting. Det kunne også gjerne vært lagt inn mer tur. Det er der vi blir kjent, og får god tid til å snakke sammen. Ellers virker programmet veldig godt forberedt, og jeg er glad jeg kom tidlig. Sykkelturen onsdag var veldig bra! Jeg synes det er flott at det jobbes bevisst med å få yngre lærer med på landsmøtet, og det er veldig bra å se så mange nye her. Det er fort å tenke at landsmøtene bare er for gamle gjengangere, men kanskje er denne trenden i ferd med å snu. - Og hva betyr folkehøgskole for deg? - Folkehøgskolen betyr masse for meg! Jeg er veldig glad i det pulserende livet, og det å få være med ungdom og samtidig få formidle tro og holdninger, det er fantastisk! Det er virkelig ikke alle steder man får være med å prege hverdagen deres på en sånn måte, så vi er privilegerte. Kari-Margrete Rensel Løvgren, internatleder på Grenland Kari-Margrete har jobbet tre år på Grenland, og dagene på Høgtun er hennes aller første møte med landsmøte i NKF. - Jeg har virkelig kost meg! Det er veldig inspirerende å møte andre, både internatledere og alle andre ansatte i folkehøgskolen. Her har vi fått muligheten til å utveksle ideer, tanker og erfaringer. Jeg er her selvfølgelig også for å plukke opp ideer til neste års landsmøte, som skal være hos oss. Vi skal gjøre vårt beste for å få til et like bra treff som i år! Vi gleder oss masse, og har fått mye inspirasjon her som vi tar med oss hjem igjen. - Har du merket deg noe som dere ønsker å gjøre annerledes? - Jeg kunne tenkt meg at vi som er her hadde blitt delt inn i grupper med likesinnede fra andre skoler, altså samlinger av personer som har de samme arbeidsoppgavene på forskjellige skoler. Her kunne man tatt opp ting og inspirert hverandre, og kanskje kunne dette i seg selv inspirere flere til å komme? Det å treffe andre er det som går igjen som motivasjonsfaktor når man snakker om hvorfor man reiser på landsmøtene, og det bør derfor også være hensiktene med arrangementene. Her kan man stoppe opp og snakke med alle, for alle er her for å hente inspirasjon. Jeg synes det har vært utrolig stas å treffe så mange nye folk! - Hva betyr folkehøgskolen for deg? - Folkehøgskolen er for meg et fellesskap og et hjem. Og folkehøgskolen betyr mangfold. Dette er skoler hvor ungdommer tilbringer det de ofte kaller sitt beste år i livet, og vi skal virkeliggjøre disse forventningene. Det både krever og gir engasjement! På en folkehøgskole er det mange som sammen drar lasset, og det er viktig at alle blir sett. Skal skolen fungere som et hjem er vi like avhengige av IKV-personalet som av pedagoger. Alle har en viktig rolle i læringsinstitusjonen, hvor vi hele tiden drar nytte av hverandre. Denne avhengigheten er det stadig viktig å minne oss selv på. Anne Kristin Bakken Hovtun, internatleder og timelærer på Fredly Anne Kristine jobbet først et år på Øytun, før hun reiste sørover til Trondheim. De siste 30 årene har hun vært ansatt på Fredly. Dette er det 17. landsmøtet for hennes del. - Jeg synes det er så inspirerende å være her! Her henter jeg krefter til neste høst allerede. Jeg synes bibeltimene var fine begge dagene, og omgivelsene her på skolen er vakre. Landsmøtet har rett og slett vært fint fra start til slutt. Det eneste jeg savner er flere fra min skole, og jeg synes det er litt trist at jeg er den eneste fra Fredly her i år. Jeg skulle gjerne hatt noen å dele opplevelsene med når jeg kommer tilbake til skolen. - Og hva betyr folkehøgskolen for deg? - For meg er folkehøgskolen møtet med unge mennesker underveis i livet, og det betyr også møter mellom mennesker. Det blir alltid så tomt og stille når elevene drar. Svein Ruud, rektor på Viken Svein var først ansatt på Valdres i to år, før han flyttet til Gjøvik, der han de siste sju årene har vært tilknyttet Viken. Landsmøtet på Høgtun er det tredje landsmøtet han er med på. - Dette er definitivt det beste landsmøtet jeg har vært på. Her har de klart å fokusere mer på det skolen handler om. Saker har vært direkte, to the point, og vi har sluppet de kjedsommelige diskusjonene. Likevel kunne han ønsket seg mer variasjon. - Jeg har som mål at alle i personalet på Viken skal på landsmøtet minimum hvert tredje år. Skal det være interessant for alle å dra, krever det også at landsmøtet er lagt opp for å nå alle, alt fra vaktmester til musikklærer. Jeg kunne tenkt meg at seminarene ble vektlagt enda mer, hvor det da fantes seminarer tilpasset ulike grupper av ansatte i folkehøgskolen. Skal man få til dette trengs det en mer spisset tematikk. Kanskje er det noe sånt som trengs for å gjøre landsmøtet mer attraktivt? Folk må være tent når de reiser hjemmefra, og jeg tror kanskje en slik faglig spissing for ulike arbeidsoppgaver i folkehøgskolen ville bidratt til det. - Og hva betyr folkehøgskolen for deg? - For meg betyr folkehøgskolen fellesskap, vekst og musikk - eller sagt på en annen måte: respons og anerkjennelse i et musikalsk fellesskap. Sigrid Sandvik, lærer på linja treningsinstruktør/fitness på Molde. Sigrid har jobbet to år i folkehøgskolen, og dette er hennes første landsmøte. - De to dagene jeg har vært her har veldig bra. Seminarene var gode! Jeg synes den blå benken om tro og livssyn var veldig inspirerende, og samtalene omkring måltidene i folkehøgskolen var både nyttig og interessant. Det er godt å lufte ting i plenum, og flott å høre om ting som funker godt på andre skoler. Jeg synes også selve årsmøtet har vært nyttig. Det er fint å få større forståelse for organisasjonen og hvilken setting vi står i. - Hva betyr folkehøgskolen for deg? - Jeg synes det er spennende å jobbe med unge mennesker, som på mange måter er i startgropa i livet. De er veldig åpne for å prøve noe nytt, og det å få være med når det skjer er givende. Spesielt når man får muligheten til å gi utfordringer, og ser at de tar dem. Folkehøgskolen er også et sted hvor ungdommene blir bedre kjent med seg selv, og hvor vi skal legge til rette for at de får muligheten til å vokse. Folkehøgskole er for meg også entusiasme og begeistring, og et sted for å oppleve både livsglede og trosglede. Evy Larsen, lærer på Australia-linja på Borgund Evy har 14 år på folkehøgskole bak seg. Først var hun på Valdres i to år, deretter Lundheim de neste fire, og de siste åtte har hun jobbet på Borgund. Landsmøtet på Høgtun er det niende hun deltar på. - Landsmøtet er for meg en plass for påfyll på ulike plan. Jeg synes det er både inspirerende og kjekt å møte folk som jeg kan utveksle ting med. Evy på landsmøte er også litt som Harald i Senkveld - jeg gjør ting jeg ikke kan. I år var det snorkling som sto på programmet. Ellers synes jeg det er artig å se yngre lærere her, og det er kjekt å snakke med dem. Landsmøtene er også en fin måte å komme seg rundt i Norge på, og ikke minst lære skolekulturen bedre å kjenne. Programmet og aktivitetene det legges opp til blir bare bedre og bedre med årene, og vi har blitt mye flinkere til å dele erfaringer med hverandre. - Og hva betyr folkehøgskolen for deg? - For meg betyr folkehøgskolen møter med enkeltmennesker. Det føles meningsfylt å jobbe et sted der tro kan få være en del av jobben, og hvor vi blir utfordret på nettopp dette i møte med ungdommen. Det er absolutt en givende arbeidsplass! KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 14 SIDE 15

9 Edgar Fredriksen, ny leder i Noregs Kristelige Folkehøgskolelag Formidle kristne verdier i en brytningstid Aktuell som: Nyvalgt leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF). Famile og bakgrunn: Født 1. april 1955 i Skjerstad. Bakersønn. Gift med Randi fra Molde. En sønn. Utdannelse og arbeid: Utdannet teolog. Feltprest, sekretær og forkynner i Normisjon. Prest og sykehusprest i Møre bispedømme. Rektor på Molde folkehøgskole (tidl. Rauma). Nå rektor på Høgtun folkehøgskole. Interesser og hobbyer: Langrenn. Sykling (etablert sykkellinje på Høgtun), Vil sykle Birken i mars. - Hvordan kom du i kontakt med folkehøgskolen? - Som kretssekretær i Nordland Normisjon var jeg medansvarlig for Fredheim Folkehøgskole i Rognan. Dessverre er skolen lagt ned. Vi har få folkehøgskoler i Nord-Norge, så i en tid med stor elevsøkning som nå, hadde det vært et sterkt behov for den. - Hvorfor ble du interessert i folkehøgskolen? - Som teolog, forkynner og bibellærer i Normisjonen ble det mye reising. Så kom spørsmålet om å ta over som rektor på Molde folkehøgskole, og det å kunne være sammen med ungdom gjennom et helt skoleår virket både spennende og givende. Så, slik begynte det. - Hva er det viktigste arbeid folkehøgskolene gjør? - Å gi ungdommen en god dannelsesplattform, gi de utfordringer, og starte prosesser som gjør de til ansvarsfulle mennesker med samfunnsansvar nasjonalt og internasjonalt. - Hvorfor trenger vi kristne folkehøgskoler? - Først vil jeg sitere Kristen Kold, en pioner i den kristne folkehøgskolen: Å gjøre hjertene glade. Dette gjennom troen på Kristus ved forkynnelsen av det glade budskap. Så har vi arven fra N.F.S. Gruntvig, folkehøgskolens far. Hans pedagogiske ide om det levende ord står like sterkt i dag over 150 år senere. - Folkehøgskolen er i stadig utvikling. Hva er viktig å ta vare på og hva er viktig å endre på? - For å være aktuell, kreves det at folkehøgskolen er endringsvillig. De fleste skolene driver et meget godt pedagogisk utviklingsarbeid. Det er viktig å ta vare på vår Rektor på Høgtun ble valgt til ny leder i NKF etter Leon Haugsbø. FOTO: PRIVAT identitet, det å formidle kristne grunnverdier i en brytningstid. Det betyr at Rørsla den kristne folkehøgskolen som bevegelse dens idé og formål må stå fast. - Som leder i NKF, hvilke arbeidsområder er viktigst for deg i nær og i fjern framtid? - Vi skal utvikle et nytt prinsipprogram for som skal legges fram på landsmøtet på Grenland folkehøgskole neste år. I det programmet vil synliggjøringen av den kristne folkehøgskolen stå sentralt. Både utad mot storsamfunnet og mot skolens eiere. Etter min oppfatning er arbeidet i folkehøgskolen det, ungdomsarbeidet, som eierne driversom når lengst ut blant norske ungdommer. En stor utfordring som vi må ta enda mer på alvor er å bli et mer attraktivt skoleslag for innvandrere og deres barn. Jeg håper også at Kristiansand folkehøgskole snart kan komme i gang. De har ventet lenge nå. Arbeidet med gode rammevilkår for skolene og deres ansatte vil vi fortsette å arbeide med. På lengre sikt er arbeidet for en bærekraftig utvikling meget viktig der vi må legge mer vekt på forvalteransvar, skaperverk og miljø. Den rike del av verden må dele i mye større grad med den fattige. Så må vi arbeide aktivt for det kristne menneskesynet som har nettopp disse tingene som målsettinger. - Hvilke oppgaver gleder du deg til å ta fatt på? - For organisasjonen gleder jeg meg til å fortsette det gode samarbeid vi har sammen med Norsk folkehøgskolelag. Grensene er ikke så tydelige nå som vi er samlokalisert. Men vi har våre egne røtter, og det vokst fram to stammer med sine forgreininger. Dette er det gjensidig respekt for. Når det gjelder arbeidet for skolene vil jeg arbeide for å videreutvikle den sosiale kompetansen vi gir på våre skoler. Jeg har også stor frimodighet til at vi skal være tydelige på vår kristne profil, men med stor toleranse, raushet og åpenhet. I våre overordnede målsettinger står det: Dei kristne folkehøgskolane skal vere verdibevisste og opne, aktuelle og nyskapande og gje gode faglege og sosialpedagogiske tilbod. Dei skal vere attrative for elevane, og spennande samarbeidspartar for andre skolar og skoleslag. ARILD BØE boknytt Vanntett og solid - den ultimate turboka Det nye testamentet i friluftsutgave For det er I ham vi lever, beveger oss og er til (Apg 17,28) Slik blir Bibelselskapets friluftsutgave av Det nye testamentet presentert. Denne utgaven av Det nye testamentet springer ut fra ønsket om å kunne ta Guds ord med ut i naturen, med ut i livet - uansett hvor du befinner deg. Friluftsutgaven er fullstendig vanntett, lett å tørke av og er mye sterkere og mer holdbar enn en vanlig bok. Ta den med deg til fjells, ut i skogen eller på sjøen. På skitur eller jakt. På fisketur eller stranda. Boka tåler både kaffesøl og skitt - det er bare å tørke av. Friluftsutgaven tåler en regnvåt telttur og en tur i badestampen. Eller en hel jordomseiling om du vil. Språk: Norsk bokmål Format: 11,5x18 cm Vekt: 0,5 kg Forlag: Det Norske Bibelselskap Innbinding: Heftet Pris: 149 kroner Ny sangbok i NKF Syng livet Nå foreligger tredje utgave av sangboken Syng livet som første gang ble utgitt i forbindelse med 100-jubileet til den kristne folkehøgskolen i Sangen har stor plass i den kristne folkehøgskolebevegelsen. I skolene våre synges det i kor, i band, ved fellessamlinger, i fagaktiviteter, sammen med gitaren på elevstuene, i matsalen, i gang rundt juletreet, på turer, i møter og på steder vi knapt har fantasi til å nevne her. Syng livet er ei allsangbok vokst ut av en skolebevegelse som hvert år opplever hva som kan skje mellom mennesker når vi har lært sanger vi kan synge sammen - mange! Boka er en utfordring til alle som arbeider i den kristne folkehøgskolen om å bla i boka og ta bredden i bruk. «Sangtreet» i Syng livet strekker seg langt ut i en mangfoldig ungdomskultur, det har røtter i norske sangtradisjoner og noen grener dekker musikkfaglige behov hos kor og musikklinjer. Her er sanger på alle grener i treet som du ikke visste du fikk bruk for før etter at du har delt dem med noen. Sangtreet vårt er allsidig og frodig, slik livet er. Denne boka er en oppfordring til å synge livet. Syng gleden og motgangen, kjærligheten og sorgen. Syng lengsler og drømmer, solskinn og regn. Syng latter og håp. Syng for naturen og jorden, for rettferdighet og fred. Og mest av alt, syng for han som er kilden til sangen, han som i sin fascinerende kraft og skjønnhet har skapt alt og lagt ned i oss lengselen etter det fullkomne. Syng om den sårede helbrederen som ved sin død og oppstandelse kan sette sammen bitene I vårt livs puslespill. Syng livet skal hjelpe sangen fram og inspirere. Vi ønsker at alle som kommer til folkehøgskolene våre skal finne igjen sanger de liker i boka vår. Utvalget av sanger er bredt. Sangopplevelsene er av de tingene i verden som det blir mer av når vi våger å dele de med hverandre. Ta hele boka i bruk og syng livet! Sven Sæther KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 16 SIDE 17

10 Førti flotte Du har sett ham som Rockabillutøver i Elviskostyme, støvsugerspiller på foreldrefest, Afrobeattolker under Solborg Grand Prix, løpende med notepartituret til Les Misérables, spillende til utallige Egner-forestillinger, lire av seg klassiske perler med familien Mo, fortelle om livet til Edvard Grieg, Ole Bull eller Jesus..., men nå er det slutt. Etter 40 flotte år på Solborg takker Olav Keilegavlen for seg. TEKST: Geir Ertzgaard lærer Solborg folkhøgskole Det er ikke nytt at ansatte begynner og slutter på Solborg, men det er ikke hver dag at avskjeden skjer etter førti år med utallige oppgaver å løse og roller å fylle. Og alltid et JA! JA til å akkompagnere, hente en projektor, fikse en kopimaskin, låne en Leatherman, koble opp anlegg, og alt gjør han stille og usynlig. For Olav har aldri likt å fremheve seg selv. Likevel har han klart å slite ut tre av Solborgs fem rektorer, sju medlærere på linjene sine, rundt 100 lærerkolleger, 5200 elever og et ukjent antall sko uten å miste motivasjonen. - Hva er hemmeligheten? - Det har noe med mennesketypen å gjøre. Jeg er rolig av natur. Hvorfor skal du hoppe over til noe annet når du trives et sted? Jeg er som en snekker som finpusser på det han har helt til han blir fornøyd. Jeg er evolusjonær av type, ingen revolusjonær. Revolusjonene har andre tatt seg av. Innimellom har det kommet nye kolleger som har vært med å dytte skolen et hakk videre. Men heldigvis har jeg klart å henge med på disse sprangene, og det er det ikke alle som har klart oppigjennom. - Du har overlevd sju kolleger og over 5000 elever. Hva tror du navnet Keilegavlen betyr for de? Du har hatt innflytelse på ganske mange mennesker? - Det er umulig å huske alle sammen. Men det fine er at på 25-årsstevnet så stiger de fram igjen. De forsvinner ikke, de ligger der bare i dvale, klare for dagen når vi treffes igjen. Forhåpentligvis har de gode følelser, gode minner. Noe annet hadde jo vært tragisk. Det er å overdrive å tro at en har så stor innflytelse, men en kan jo håpe på at en har hatt positiv innvirking, at en har lært folk noe om livet. Det er noe vesentlig som blir sagt i salmen: «Å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av» Jeg håper jo at jeg har levd sånn at de har fått smaken av noe bedre. - Folkehøgskolen har forandret seg en del siden du begynte. Hvordan har du merket det? - Innholdet på undervisningen og skolens regler er jo det som har forandret seg mest. Syttitallets regler virker ikke i dag. Når det gjelder undervisningen, får elevene velge mer i dag. Mens folkehøgskolen før var en forberedelse til sykepleien eller lærerskolen, handler det i dag om hva elevene har lyst til. De velger på forhånd hvilke fag de skal ha. Det var en tidligere kollega som sa følgende om å være folkehøgskolelærer: «Å være folkehøgskolelærer er som å mate mette folk». Sånn er det ikke lenger, nå har elevene en voldsom interesse for å lære nye ting. Vi har en drømmesituasjon, og Solborg har klart å fornye seg i takt med den forandringen som har skjedd fra puggeskole til en interesseskole. - Er det ting Solborg hadde da du begynte som du savner i dag? - Det blir mindre og mindre sang. I dag setter vi på en CD eller en YouTube-film. Ting har blitt mer hermetisk, selv om det nå ser ut til at pendelen er i ferd med å svinge tilbake litt blant annet med at lærerne nå tør å hente fram gitaren når de skal ha morgensamlinger. - Er det noe folkehøgskolen har fått som den ikke hadde fra før? - Reisene utenlands er jo en stor fornyelse. Det er veldig motiverende for elevene å se og oppdage hvordan ting virkelig er, ikke bare å snakke om det. - Men er folkehøgskolen den samme som for førti år siden? - I bunn og grunn er den det. Den var jo mer yrkesretta før, men til grunn for alt ligger det å lære om livet. Olav Kjetilstad (tidl. rektor, red. anm.) sa alltid: «Livets skole er den beste, men folkehøgskolen tar kortere tid.» Vi har alltid hatt muligheten til å ta opp det som betyr noe i livet. Det gjorde vi i 1970 og det gjør vi i dag. - Hvor er Solborg om ti år? - Solborg vil alltid stå for de samme verdiene. De ytre rammene vil kanskje forandre seg. Men skolen har vist at den kan tilpasse seg. Redskapene og metodene endrer seg hele tiden, men mennesket er seg selv med Olav synger Elvis. Foto: Solborg folkehøgskole de samme lengsler og utfordringer som til alle tider. Men i en verden som ser ut til å bli kaldere på tross av den globale oppvarmingen, vil behovet for å se enkeltmennesket bli stadig viktigere. - Du nevnte trivsel: Hva har du trivdes best med? - Ingen ting er bedre enn å produsere noe sammen med elevene på scenen. Det er noe spesielt ved å se hvordan de blir nye mennesker når de går ut av seg seg og inn i en rolle. Ut på den andre siden kommer et forbauset menneske som sier: «Er dette meg? Klarte jeg virkelig dette?» - Hvordan blir livet uten tilsyn? (For dere som ikke kjenner til skolen: I dag har lærerne cirka 20 døgn der de har vakt og må overnatte på skolen.) - Nei, nå skal jeg ikke føre tilsyn lenger. Nå er det nok jeg som skal bli ført tilsyn med. Jeg har regna på det og kommet fram til at jeg har sovet 1270 netter på Solborg. Det tilsvarer fire år med dårlig søvn. Nå blir det anledning til det. Kanskje det er på tide å investere i en ny Svanemadrass. - Noen syns at det å være folkehøgskolelærer kan være en emosjonell berg- og dalbane, mellom oppturer og nedturer, fra høydepunkter på scenen til deprimerende episoder på tilsyn? - Jeg svinger ikke så mye emosjonelt. Jeg har jo vært på Solborg fordi jeg har trivdes. Jeg har hatt mest glede av musikalene. Turene har også vært høydepunkt, men man blir mer engstelig jo eldre man blir for at ting skal gå bra. Trykket fra byen og konkurransen med kvelds- og nattelivet i Stavanger sentrum har vært utfordrende. Men samtidig er byen noe vi kan spille på lag med, så det er alltid flere sider ved en sak. - Om ti år sitter du vel ved et flygel og triller all den jazzen du aldri fikk spille på Solborg? - Den klassiske musikken forsvant ut fra Solborg ganske raskt. Så mitt eget musikalske liv har jeg fått pleie utenfor skolen. Det har vært viktig, og det er noe jeg får pleie mer nå. - Hvis vi ber folk komme med stikkord om hva de forbinder med deg, så får vi en ganske lang liste. Men av en eller annen grunn blir noen av dine i alt 400 morgensamlinger fremhevet sammen med støvsugerkonsertene dine. Hvorfor? - Jeg hadde aldri tenkt at det skulle bli slik. De første årene satt jeg oppe til klokka to om natten og forberedte meg uten å bli fornøyd. Men det hjalp å se for meg enkeltelever å snakke til. Ved å snakke til noen få, snakker en kanskje til alle? Vi legger frø i jorda, og det er langt fram til det spirer. Men igjen: Det er å spegle ein himmel av. Og med dette rir Olav inn i solnedgangen. En fantastisk og unik karriere i folkehøgskolen er over. Rundt om i landet sitter tusenvis av mennesker og smiler når de tenker på Olav og den vinteren de fikk bli kjent med denne milde, gode, omsorgsfulle fyren som lærte dem litt om livet og som spegla Guds himmel av. Vi vet ikke hvilket skonummer han bruker, men det er ingen tvil om at få mennesker i folkehøgskolen har satt så store avtrykk etter seg som Olav Keilegavlen. Men vi sitter vel også med en mistanke om at selv om han nå rir av gårde, så kommer vi nok til å se en lur fyr luske rundt i gangene når de første tonene fra «Can you hear the people sing» begynner å lyde i korridorene til vinteren. Det er ikke så lett å slutte etter førti flotte år. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 18 SIDE 19

11 Nytt internat på Grenland Iår fyller Grenland folkehøgskole 90 år, men framstår veldig ung og vital ved å satse og bygge nytt internat. Tirsdag 8. juni kunne man på Grenland folkehøgskole sette sluttstrek for en kort og hektisk byggeperiode. Et flunkende nytt internat sto da ferdig. I tillegg til at noen av høstens elever får sjansen til å bo veldig flott, kunne man denne sommeren invitere turister og andre med overnattingsbehov til et nytt Bed and breakfast -tilbud i Grenlandsområdet. Dette er et ledd i skolens sommerhotelldrift. Profilbygg er byggherre med flere underleverandører og de klarte å ferdigstille innen fristens utløp. På åpningsdagen var varaordfører Siren Johnsen fra Porsgrunn kommune samt representanter fra byggherre og styret på skolen tilstede. Etter taler av rektor og styreleder var det tid for hilsener fra kommune og eierorganisasjoner av skolen. Grenland er delvis eid av kommunene i Grenland, samt KFUM/KFUK og Normisjon. Det vanket mange gode ord og takk for innsats og visjoner både fra og til skolen. Etter talene var det tid for snorklipping som varaordføreren fikk æren av å gjøre. Siste post på det forholdsvis korte programmet var å se seg rundt på internatet, samt bespisning. Kjøkkenet hadde laget tapas og det fikk absolutt "bein å gå på" som det sies. Catering-avdelingen på skolen lager veldig god mat og brukes til mange Pensjonistkurs på landsmøtet Ikke siden landsmøtet på Fredly i 1989, som også var nordisk møte, har Sigrun og Fridtjof Fredriksen fra Fredly folkehøgskole vært på landsmøtet. Før den tid hadde Fredriksen vært på alle landsmøtene fra Det har vært vanskelig å føle seg hjemme på landsmøtene med årene, medgir Fredriksen. - Tidligere var landsmøtet sommerens store hendelse for oss i folkehøgskolen. Etter min, og andres mening, har den oppbyggelige og ideologiske profilen i NKF blitt avdempet etter hvert. Men i år kom invitasjonen fra NKF om pensjonistkurset som ble arrangert samtidig med landsmøtet. - Midt i blinken, og spennende innhold, sier Fridtjof Fredriksen - Noe var felles program med landsmøtet og noe hadde pensjonistene for seg selv. Det var veldig hyggelig å bli kjent med mange nye arbeiderne, ikke minst de unge. Ekstra hyggelig var Nytt internat på Grenland folkehøgskole. Rektor Anne Apesland og representant for byggherre holder snora som klippes av ordfører i Skien, Siren Johnsen. FOTO: GRENLAND FOLKEHØGSKOLE anledninger, også en slik som dette. Vi må si det var en vellykket åpning av det nye internatet. Vi tror det vil bli en veldig nyttig tilvekst i årene som kommer. Det er 31 senger fordelt på 16 rom, alle med eget bad/wc i det nye internatet. det å merke at de unge var interessert i hvilke erfaringer vi eldre har fra folkehøgskolen. Fredriksen savner også de nordiske møtene. - Det er synd at de nordiske møtene har forsvunnet, sier han. - Dette var meget spennende samlinger, hvor vi fikk frontet våre profiler og kjent på ideologiske brytninger landene i mellom. Jeg synes det er et tap at denne utfordringen er borte. innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole GUNNAR LARSEN lærer journalistikk Danvik folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule GEIRE ERTZGAARD Om å spare og sløse tid Den gangen jeg brukte mer tid på bøker enn jeg rekker i dag, leste jeg boken Momo av Michael Ende. Det er ikke en bok jeg husker med glede, men «glede» er ikke et av kravene som må oppfylles for at en bok skal sette spor. Ei lita jente ved navn Momo bor i et land der alt er grønt og vakkert. Men ganske snart kommer det menn i grå dresser til landet. Deres oppgave er å effektivisere tid og lagre den i tidsbanker. Men etterhvert som tiden effektiviseres og lagres, mister landet farge, blir grått, og alt som forbindes med menneskelighet og liv forstenes og forsvinner. Mennene i grå dress er tidstyver. Den tiden som spares, viser seg nemlig å være tapt tid. Det er ikke likegyldig hvordan vi bruker tiden vår. Ikke for oss selv, ikke for arbeidsgiveren vår, og ihvertfall ikke for våre kjære folkehøgskoleelever. Vi har fått tildelt et gitt antall timer, og et avgrenset antall oppgaver som skal utføres, og dette bør helst passe sammen slik at oppgavene utføres til minst godkjent. Hvis ikke, får vi høre det: Fra elevene, som mer og mer blir oppfattet som og oppfatter seg selv som kunder med de rettighetene kunder har. Fra arbeidsgiver, som skal og bør stille krav til oss. Og sist men ikke minst, fra vår egen indre stemme, vateren som sørger for at alt holdes i balanse, men som like gjerne kunne vært en værhane som veier rundt i den retningen tidens vinder blåser. De stabler seg oppå hverandre, oppgavene, og det er et under at de ikke faller sammen over oss som den ustø stabelen disse uvørent stablede oppgavene er stablet. Vi jobber i en bevegelse som skal være motkulturell, et alternativ til tidens skarpe tann: Si folkehøgskole, og mennesker landet over tenker samtale, varme kvelder ved leirbålet, pauser i trappa, dyp konsentrasjon om eksistensielle tema under et akasietre på den afrikanske savannen. Meningsfull tid og dype samtaler. Det er jo det folkehøgskolen er skapt for. Vi har den tiden vi har til rådighet, vi skal utføre de oppgavene vi har fått tildelt. Vi skal være effektive, profesjonelle og dyktige. Vi skal være som mennene i grå dress som fører regnskap over tiden vår. Men ikke mer enn det. Momo har en egenskap som ingen andre har. Hun har evnen til å lytte, og hun er uvanlig flink til å la tiden fly. Det gjør henne til en umulig konkurrent for mennene i dress. Og ved å lytte og leke og å la tiden fly, viser hun frem noe viktig. På samme måte som det ikke er mulig å spare tid, er det heller ikke mulig å sløse vekk tid. Rett og slett å leve litt mer i øyeblikket, slik filosofen Søren Kierkegaard prøvde å lære oss: At det er i øyeblikket tiden og evigheten møtes. I øyeblikket betyr verken spart tid eller tapt tid så veldig mye. Ha en god folkehøgskolevinter. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 20 SIDE 21

12 Årsmøtet i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag hadde som vanlig en sentral plass på årets landsmøte som fant sted på Høgtunfolkehøgskole juni. NKF-årsmøtet 2010 TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Årsmøtet viste at NKF-styrets forslag og planer har brei tilslutning i organisasjonen. Forslagene til budsjett og handlingsplan ble vedtatt enstemmig. Leon Haugsbø takket av som styreleder i NKF etter å ha hatt dette vervet i 12 år. Han innledet til hoveddebatt og konsentrerte seg om følgende momenter: - Flott at så mange skoler deltar på landsmøtet, et landsmøte med et aktuelt og meningsfylt program. Mange har vært på landsmøtet for første gang. Fint med en deltagende seniorgruppe parallelt. - Hvordan plassere folkehøgskolen i vår tid? Vi må vise nytteverdien av folkehøgskolen. Forskningsresultater er ikke klare ennå, men fhs kan vise seg som en årsak til raskere gjennomstrømning i senere studier. - Hvordan kommer skolens kristne profil til syne i undervisning og i møte med elever? NKF arrangerte viktige inspirasjonsdager om dette temaet i mars, og nye planlegges i januar La elevene oppleve at dere har omsorg for dem. Handlingene våre betyr mye mer enn alle ord, og det er i møtet med elevene at det kommer til syne hvilke verdier skolen bygger på. Landsmøtet i 2011 Mot slutten av årsmøtet inviterte to representanter fra Grenland folkehøgskole til neste års landsmøte på deres skole juni Valg av nytt NKF-styre Valget ga følgende resultat for årsmøteperioden : Edgar Fredriksen, Høgtun leder ( ) Reidun Borøy, Viken styremedlem ( ) Hilde Maria Espelid, Sunnmøre styremedlem ( ) Ørnulf Mathisen, Danvik styremedlem ( ) Terje Flaten, Valdres styremedlem ( ) Helge Kjøll jr., Molde 1. varamedlem ( ) Ingrid Mjøen, Grenland 2. varamedlem ( ) Valg av valgnemnd Valget ga følgende resultat for årsmøteperioden : Signe Rosland Jensen, Risøy medlem ( ) Lars Johan Klokk, Borgund medlem ( ) Janne Hesseberg Græsli, Rødde medlem ( ) Geir Råheim, Høgtun varamedlem ( ) Nytt fra Forhandlingene om ny særavtale for undervisningspersonale endte med uenighetsprotokoll 2. juni En redegjørelse fra NKF og NF om bakgrunnen for bruddet er lagt ut på NKFs hjemmeside. Her heter det blant annet: NKF og NF stilte krav om prolongering av den eksisterende avtalen, i samsvar med det som allerede var gjort for tilsvarende avtaler i skoleverket. I dette inkluderte vi en tilsvarende justering av satsen for særskilt arbeidstid m.m. som den som ble avtalt mellom partene i Justering fra kr til kr var det minste vi kunne forsvare som en reell indeksregulering av avtalen. Alt lavere enn det vil være en realøkonomisk redusering av godtgjørelsene. Det kunne organisasjonene ikke inngå avtale om. NKF og NF oppfatter situasjonen slik at nå er det uenighetsprotokollen fra 2. juni som fortsatt gjelder. Det innebærer at den gamle avtalen lever videre på ettervirkning. Den forutsetter blant annet at skolene inngår en ny lokal særavtale for hvert skoleår, til forskjell fra organisasjonenes krav til ny avtale, som var at lokale særavtaler lever videre til neste skoleår, hvis ikke en av de lokale partene ber om reforhandling. Hilde Stavnem Børud fra Fredtun holdt innlegg om hvordan gjøre hverandre gode om å dra lasset sammen i personalet. Et av målene er å skape vi-følelse der individuelle forskjeller opprettholdes, og dyrke mangfoldet der en henter det beste ut av hverandre. I folkehøgskolen er mange ulike arbeidsgrupper samlet og bygger ulike deler av skolen, derfor må vi også vite hvilken skole vi bygger. Denne plattformes bygges gjennom dialog som utjevner skiller mellom avdelingene og grupperingene. Jan Einar Roos fra Sunnmøre folkehøgskole hadde et innlegg om hva gjør et fag til et folkehøgskolefag. Han tok utgangspunkt i tre bibelsitater, Fil 4,4 Ordspr. 4,23 og Kol. 3, Dette er ord som bør kunne gå hand i hand med skolens kristne målsetting, mente han. Målsettingen for skolen ble summert i to utsagn: Gjøre elevene til dugelige mennesker, og gjøre Jesus synlig for elevene. Et folkehøgskolefag er et fag som det blir undervist på en folkehøgskole, sa han, og la til at det er formidlerens som gjør faget betydningsfullt for eleven. Det finnes ingen kristen fjelltur, men det finnes kristne fjellførere. Eleven og læreren er der med sine liv, da vi må hele tiden være tilstede slik at vi kan berøre hverandre, avsluttet han. Resultatet av hovedtarifforhandlingene 2010 med HSH Hovedelementene i oppgjøret ble slik: Det gis et generelt tillegg på kr til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning (gjelder stillingsgruppene C og D i minstelønnstabellen). Virkningsdato: 1. mai Til ansatte i stillingsgruppene lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning gis et generelt tillegg på 1,15 % av den enkeltes grunnlønn per 1. juni Virkningsdato: 1. juni Det gis et generelt tillegg på 2,1 % av den enkeltes grunnlønn per 30. juni 2010, dog minst kr Tillegget gis til alle ansatte i stillinger som omfattes av kapittel 4. Virkningsdato: 1. juli 2010 Ny minstelønn: Alle generelle tillegg er inkludert i endret minstelønn. Virkningstidsdato: 1. august Lokale forhandlinger: Det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvorav 0,85 % gis med virkningsdato 1. august 2010 og 0,25 % gis med virkningsdato 1. januar Mer informasjon om hovedtariffoppgjøret og ny minstelønnstabell per 1. august 2010 finnes på NKFs hjemmeside: KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 22 SIDE 23

13 B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo Glimt fra landsmøtet NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2010 Ny i folkehøgskolen august Sunnmøre folkehøgskule, Ulsteinvik Informasjonskonferanse september Park Inn hotell, Oslo Tillitsvalgtkonferanse september Sanner hotell, Gran Hadeland Method Acting - en kreativ prosess oktober Hurdalsenteret, Hurdal Rektorforum november Rica Holberg Hotell, Oslo Inspektørkonferanse november Rica Holberg Hotell, Oslo Årsmøte i IKF 3. november Rica Holberg Hotell, Oslo Folkehøgskolekonferansen 2010 En skole for hodet og hjertet 4. november Lærernes hus, Oslo Høgtun folkehøgskole ligger vakkert til ved Torvikbukta. Avskjedsgave til Leon Haugsbø: Rektor på Solborg folkehøgskole, Kjell Konstali overrakte gaven fra Noregs Kristelege Folkehøgskolelag til avtroppende leder, Leon Haugsbø og hans kone Kirsten. Gaven er et maleri av kunstneren Kjell Pahr-Iversen. FOTO: ARILD BØE Nestleder i NKF, Hilde Maria Espelid, takket Høgtun for det flotte landsmøtet, her representert ved internatleder Inger Lise Kvernberg og rektor Edgar Fredriksen. FOTO: ØRNULF MATHISEN, DANVIK FOTO: ARILD BØE