PRESS. mot grensen. EU utvides 1. mai: Grensepolitiet mangler ressurser til kontroller LØSSALG KR 35,- NR 3

Transkript

1 PRESS mot grensen EU utvides 1. mai: Grensepolitiet mangler ressurser til kontroller LØSSALG KR 35,- NR 3

2

3 Økt press mot Svinesund Vi venter mer trøkk mot Svinesund og andre grenseoverganger når EU utvides med 10 nye medlemsland 1. mai. Norge er meget attraktivt for kriminelle grupper, og vi tror bl.a. flere østeuropeere vil finne veien hit, sier Ole H. Aksnes. Grensepolitiet mangler 5 ressurser og mannskap. 10 Karakterbok til ledere Vi utarbeidet en rekke spørsmål som hver enkelt ansatt ble bedt om å svare på. Spørsmålene gikk blant annet på forhold til den enkelte leder, sier Kripossjef Arne Huuse. Som de andre lederne, fikk også han sin egen karakterbok. Les om hva Arne Huuse må forbedre seg på. 16 Camilla trener Oslo-politiet Fysisk form er ferskvare det handler om å ta ansvar for egen fysisk form, sier politi Norges første idrettsfaglig rådgiver ved Oslo PD, Camilla Kristensen. Det er ikke bare ved opptak til PHS at politiet må være i god form. Bjørn tar ned ballene Min melding til Politidirektoratet er at det ikke holder med å lage fine planer så lenge det ikke gjøres noe for å følge de opp, sier nyvalgt hovedverneombud Bjørn Egeli i portrettintervjuet midt i bladet. Nå krever han at planene gjøres 20 operative. NYHETER FORENINGENS SIDER 5 Økt press mot Svinesund 14 Politipensjon 16 Sprekere Oslopoliti 18 Skadet av batong 19 Fingeravtrykk på nye veier 31 Sivile samles i PF 32 Verdensrekord i fritt fall REPORTASJER 10 Kripos med karakterbok til ledere 20 Bjørn tar ned ballene 32 Notiser 34 Arne meinar 35 Siste nytt fra PF 35 Vi gratulerer 37 Lav lønn mangel på fokus FASTE SPALTER 20 Politijuss 24 Politidebatt 36 Kortnytt 37 Folkestad hjørne 38 Politiets skjeve verden 38 Torvald MARS t POLITIFORUM t 3

4 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Storgt. 32, 0184 Oslo Fax Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Fax BID: aml007 Årsabonnement for politiforum kr 350,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside: Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel Fax support@inn.no Trykk Naper AS Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 95 Årgang Forside: EU utvider 1. mai. Tollinspektør Dag A. Jostem og grensepolitiet har ikke nok ressurser til effektive kontroller. Foto: Lars Brede Grøndahl/INN Politiet nedbemanner Etter hvert som budsjettsituasjonen har blitt Budsjettkrisen ordnet hele nedbemanningen. Det fordelt på det enkelte lensmannskontor og er bare en hake det er ingen som har fått tilført politistasjon, er det nå klart at politiet nedbemanner. Vikariater fylles ikke opp, og ledige stillinger de stillingene som har blitt kuttet blir ikke utlyst. 240 topp motiverte politistudenter Scootersaken i Telemark står klare til å uteksamineres fra Politihøgskolen, klare til å gå løs på alle former for kriminalitet. Det har vakt stor oppmerksomhet og harme Men de er usikre på om de får jobb. langt utover polititjenestemennenes rekker at Det er praktisk talt ikke utlysing av ledige stillinger i politiet. De som slutter blir ikke erstattet. pågripelse og beslag i forbindelse med at en snø- politimester Sønsterbø i Telemark PD stanset Å holde budsjettet er ingen heksekunst. Det krever scooterfører kjørte ned og skadet en politimann. ingen form for avansert ledelse å la være å besette Vi finner det utrolig at politimesteren lar seg ledige stillinger. De fleste i politiet legger merke sitere i media på at han ville ha reagert på samme til at politiledernes viktigste suksess faktor er måte om en bilist kjørte på en politimann i Skien å holde budsjettet. sentrum. I slike tilfeller kreves en resolutt handling Det ser ut til at det er mindre viktig å nå målene som klart markerer at vold mot polititjenestemenn om å forhindre og avdekke kriminalitet, samt å gi ikke aksepteres på noen måte. landets innbyggere den trygghet de forventer. I et samfunn hvor vold mot politiet øker, må det Hadde kriminaliteten virkelig sunket slik enkelte markeres kraftig at slikt ikke aksepteres. Vi velger mener å tolke statistikkene, ville bunnen falt ut av å gi honnør til PF Telemark og leder Jone Blikra for vekterbransjen. Da hadde ikke næringsliv og innbyggere brukt store summer på å kjøpe seg trygg- måten de har markert denne saken på. het. Men realiteten er at mannen i gata nå treffer Politisambandet langt flere patruljerende vektere enn politifolk. Fürst og Høverstad anbefalingen er gjennomført - delvis Ifjor fikk mange i politiet hakeslipp da de så anbefalingen fra konsulentfirmaet Fürst og Høverstad. Mange politidistrikt skulle fratas stillinger som skulle flyttes til andre steder som trengte de mer. Politidirektøren har sagt at iverksetting av anbefalte tiltak foreløpig ikke skal gjennomføres. Men i realiteten er de anbefalte reduseringene allerede gjennomført med den nedbemanningen vi nå ser. Og det uten noen omfattende prosess og organisasjonsmessig behandling. Vi registrerer Datatilsynets prisverdige pålegg til Justisdepartementet om å foreta noe for å hindre spredning av sensitive opplysninger via politisambandet. Det er grunn til å forvente at justisminister Dørum tar pålegget alvorlig, og innen fristen som er gitt kommer med gode tiltak for å avhjelpe en antikvarisk sambandsteknologi. Verken politiet eller befolkningen kan leve med at strengt fortrolig informasjon er offentlig tilgjengelig. Det er alvorlig når politisambandet kan avdekke politikilder med påfølgende represalier, og det er alvorlig når folk som trenger hjelp etter hvert trekker i tvil om samtaler med politiet gjøres i fortrolighet. Og nødetatene trenger sårt å kunne kommunisere ved katastrofelignende hendelser. Justisminister Dørum dette blir en viktig sak for å teste din gjennomføringskraft! ISSN: t POLITIFORUM t MARS

5 Med livet som innsats og døden som Grensepolitiet blir sittende bak store dokumenthauger. De mangler mannskap og økonomi til å møte grensekryssende kriminalitet. Politiførstebetjent Tor Sæming Eng ved Hedmark Politidistrikt ser mye han ikke får grepet tak i. grensekontroll Økt press grensepolitiet mangler mannskap og økonomi Foto: EIVIND RØHNE/OLE MARTIN MORTVEDT Fortsetter MARS t POLITIFORUM t 5

6 grensekontroll EU utvider etter 1. mai Venter mer kriminelt «trøkk» mot Svinesund Vi venter mer «trøkk» mot Svinesund og andre grenseoverganger når EU utvides med 10 nye medlemsland 1. mai. TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Norge er meget attraktivt for kriminelle grupper, og vi tror bl.a. flere østeuropeere vil finne veien hit, sier Ole H. Aksnes som er etterforsker ved utlendingsavsnittet i Østfold Politidistrikt, stasjonert i Halden. Hans team har avslørt og fengslet flere profesjonelle menneskesmuglere den siste tiden. Flere minibusser er gått i skytteltrafikk mellom kontinentet og Norge, og prisen pr. passasjer har ligget i størrelsesorden euro, dvs. rundt kroner. Dette er god butikk for de som lykkes, understreker Aksnes overfor Politiforum. Seksjon grense i Halden driver et tett samarbeid med bl.a. KRIPOS og tolltjenestemennene på Svinesund. I tillegg driver de med kontroller og overvåkning av et tyvetalls grenseoverganger i Østfold, hvorav bare Svinesund og Ørje er betjent. Høyt aktivitetsnivå Vi har et høyt aktivitetsnivå, og grensekrimgruppa har fått tre nye stillinger det siste året. Det er positivt. Men vi greier ikke å prioritere Svinesund som vi ønsker, sier Roger Johannessen som er stasjonssjef ved Halden politistasjon. Husk at Svinesund er den mest trafikkerte grenseovergangen i Norge med flere millioner kjøretøyer som passerer hvert år. Her er det nærmest et umettelig marked for kontroller og overvåkning, selv om vi ikke har lov til å drive systematiske kontroller ved selve grenseovergangen. Hver uke passerer for eksempel busser Svinesund de fleste fra kontinentet og ikke alle passasjerene har rent mel i posen. Derfor er det viktig å drive et målrettet arbeid, slik at vi får mest mulig igjen for ressursene som brukes, sier Johannessen. Bil med problemer Vi har også fått en ny grensekontrollbil, en Mercedes kassebil med avansert utstyr som vil bli til stor hjelp. Her kan vi bl.a ta fingeravtrykk når vi driver grensenære kontroller og straks få beskjed elektronisk om ID på vedkommende personer. Utstyret er dessverre beheftet med barnesykdommer, men vi regner med at disse problemene blir løst om ikke altfor lang tid, forteller Johannessen. STORE BESLAG: Høy aktivitet og store beslag langs grensa til Sverige. Her ser vi Ole H. Aksnes (t.v) som er etterforsker ved utlendingsavsnittet i Østfold Politidistrikt og Terje Berget som leder grensekrimgruppa i Halden. Kristiansund Ålesund Måløy Florø Molde Bergen Odda Stord Haugesund Stavanger Foto: ODDVAR LIND Trondh Kristians 6 t POLITIFORUM t MARS

7 grensekontroll eim Sortland Mosjøen Sarpsborg Fredrikstad Drammen Tønsberg Skien Arendal and Harstad Bodø Mo Oslo Hammerfest Tromsø Helligskogen Junkerdalen Tärnaby Bjørnfjell Narvik Gäddede Östersund Storlien Idre Vittjärn Kongsvinger Eda Hån Ørje Honningsvåg Alta Högen Svinesund Moss Sandefjord Larvik Båtsfjord Vardø Vadsø Polmak Utsjok Karigasniemi Distriktstollsted Tollsted Neiden Kirkenes Storskog Kivilompolo Tollsteder i Norge 33 Ekspedisjonseller kontrollenhet Svensk grensetollstasjon Finsk grensetollstasjon DRAMATISK: Tullmassakren i Sverige betegnes som dramatisk blant grupper av politi- og tolltjenestemenn. Etter 1. mai øker presset mot grensen til Norge. Kartet viser 33 tollsteder i Norge, de fleste ubetjent. «Tullmassakre» gir svekket grensekontroll I alt 450 svenske tollere får sparken som følge av EU-utvidelsen, og det gjør Sverige mer attraktivt som marked og transittland for smuglerbander fra bl.a. Øst-Europa og Baltikum. Tollkontrollen legges ned i 25 byer og tettsteder 3. mai i år, blant dem svenske havnebyer langs Østersjøen og Bottenviken. Fra 1. januar 2005 blir det kun fem betjente grenseoverganger mot Norge. Et nytt tilbud om virtuell tollklarering er etablert. AV ODDVAR LIND UMETTELIG: Det er nærmest et umettelig behov for kontroller og overvåkning ved Svinesund, sier Roger Johannessen som er stasjonssjef ved Halden politistasjon. Tullmassakren i Sverige betegnes som dramatisk blant grupper av politi- og tolltjenestemenn, ikke minst fordi det i fjor ble foretatt rekordbeslag av amfetamin, dopingmidler, khat, våpen og sigaretter i Sverige. Beslagene av amfetamin utgjorde 174 kilo, og det meste av stoffet kommer fra land i Øst-Europa og Baltikum som blir med i EU 1. mai. Det samme gjelder sigaretter, der det ble tatt 74 millioner stk. i fjor, nesten det tredobbelte av beslagene året før. I ett beslag i Stugsund utenfor Söderhamn ble det tatt 27 millioner sigaretter, det største beslaget i svensk tollhistorie. Hoveddelen av beslagene er varemerkeforfalskede sigaretter. Ifølge det svenske Tullverket vil smuglingen av amfetamin og andre typer narkotika øke i årene som kommer. For å møte denne utviklingen slår man sammen grensekontrollen og analyse- og etterforskningsenhetene i politiet samtidig som det internasjonale samarbeidet styrkes. Målet er å bruke ressursene mest mulig effektivt i kampen mot den organiserte kriminaliteten, sier Kjell Jansson som er generaldirektør i Tullverket i en kommentar. Kritikerne hevder at dette er nødvendige, men langt fra tilstrekkelige tiltak for å møte den organiserte kriminaliteten innenfor den nye EUområdet med 25 medlemsland. Her hjemme har KRIPOS-sjef Arne Huuse uttrykt sterk bekymring over denne utviklingen. Men KRIPOS har hittil ikke fått økonomiske midler til å øke de grensenære kontrollene, slik Huuse og hans kolleger ønsker. Kanskje det er på tide å revurdere søknaden fra KRIPOS og andre enheter i politiet som driver grensenære kontroller med lommeruskbudsjetter. Fortsetter MARS t POLITIFORUM t 7 Foto: ODDVAR LIND

8 grensekontroll Fortsetter To år for menneskesmugling Ole H. Aksnes og hans kolleger i utlendingsavsnittet har i samarbeid med tollinspektørene på Svinesund avdekket flere forsøk på menneskesmugling til Norge det siste året. Det dreier seg om 24 anmeldelser, og hittil er en nederlandsk statsborger opprinnelig fra Zaire dømt til to års fengsel. Det regnes for å være en forholdsvis streng straff i denne sammenheng, sier Aksnes som har hendene fulle med etterforskning av sakene. Mannen fra Zaire med nederlandsk pass ble funnet skyldig i fire turer med menneskesmugling fra Nederland til Norge, nærmere bestemt med leid minibuss. Pris pr. passasjer var euro, rundt kroner, forteller han. Stoppet sju angolanere I tillegg stoppet vi en minibuss med sju angolanere som kom fra Portugal. Flere av dem er returnert til Nederland. Sjåføren ble dømt til ett års fengsel og skal inn til soning nå. To unge russere fra Moskva ble stanset med en minibuss full av tsjetsjenere som nå har søkt om asyl i Norge. Det var en leiebil fra München, og etterforskningen viste at minibussen hadde kjørt mil på 14 dager. Det er altså ingen tvil om at menneskesmuglig er big business, repliserer han. Ikke nok med det. Disse sakene krever mye etterforskning, og straffesaksutgiftene eser som en bolledeig med mye gjær i. Bare tolking og oversettelser i forbindelse med avhør og dommer koster en liten formue. La meg bare nevne ett eksempel: en oversettelse av to dommer til portugisisk, i alt ord, kostet kroner, sier han. Arbeidsmengden gjør at vi må avgrense sakene og finne ut hva som er viktigst. Vi sender dem til statsadvokaten, slik at vi kan etterforske dem sammen, sier Aksnes til slutt. Jakten på smuglervarer effektiviseres SCANNER TRAILERE SCANNERE: Vi har to mobile scannere som skal brukes ved havner og grenseoverganger etter behov, sier tolloverinspektør Torill Strand Larsen ved Svinesund. Denne lastebilen scannes på ett minutt, og da er vi rimelig sikre på at den ikke inneholder smuglervarer. Det sier tollinspektør Petter Gamlesanne som betjener datarommet i en av de to mobile scannerne på Svinesund når Politiforum kommer på besøk. Denne gangen er det en bulgarsk semitrailer som røntgenfotograferes, mens en tyrkisk trailer venter på tur. Hvert år passerer tunge kjøretøyer og 2,6 millioner biler Svinesund som er vår desidert viktigste grenseovergang. Dette utstyret er meget tidsog ressursbesparende. Før kunne et arbeidslag bruke en hel dag på å losse en trailer i jakten på smuglergods, forteller Gamlesanne som fikk sin opplæring som scanner-operatør i Kina. Det er Kina som har produsert de avanserte scannerne, og prislappen er 20 millioner kroner pr. stk. Med dette utstyret kan vi se OPERATØR: Tollinspektør Petter Gamlesanne betjener den nye vidundermaskinen på Svinesund, en scanner som gjennomlyser en trailer på ett minutt. omrisset av pakker med heroin, sigaretter, ølbokser og lignende i bilene som scannes. Vi gjennomlyser inntil 20 centimeter tykke stålplater, så det er vanskelig å gjemme unna smuglervarer. Også privatbiler, busser og containere scannes når det er nødvendig, påpeker Gamlesanne. I alt ni tollinspektører har fått opplæring som scanner-operatører i Kina, og tolloverinspektør Torill Strand Larsen er en av dem. Hittil har bruken av scannerne ført til fire politianmeldelser, men dette er bare en forsiktig begynnelse, tror hun. Totalt er det 60 ansatte i grensekontrollen på Svinesund. Ikke bundet til Svinesund Disse scannerne er ikke bundet til Svinesund. De skal brukes der det er mest behov for dem. Er det en suspekt container i Oslo havn som bør undersøkes, så kjører vi dit. Det samme gjelder andre havner eller grenseoverganger, presiserer hun. Bare i Østfold er det et 20-talls grenseoverganger mellom Norge og Sverige, og kun to av dem er betjent, nemlig Svinesund og Ørje. De øvrige overgangene kontrolleres av mobile patruljer, ofte i nært samarbeid med politiet, sier Strand Larsen til slutt. 8 t POLITIFORUM t MARS

9 grensekontroll Tar narkobakmenn Grensekrimgruppa i Halden, som ledes av Terje Berget, er på hugget i større narkosaker. Flere bakmenn og nettverk er avdekket etter at 25 store narkotikapartier ble beslaglagt i 2003, de fleste på Svinesund. PÅ ETT MINUTT Foto: ODDVAR LIND For øyeblikket har vi 27 personer i varetekt, hvorav to er menneskesmuglere, mens resten er tatt for narkosmugling. Vi hadde Norges neste største narkosak i fjor. En nederlender født i 1950 med en ung kvinnelig ledsager ble stoppet i en rutinekontroll med 5,3 kilo amfetamin og 7 kilo heroin, samt 40 gram hasj, sier Berget. Vi fulgte smuglerne og endte opp i Oslo, der en tredjemann ble arrestert. For øyeblikket er fire personer varetektsfengslet i saken, og de må nok regne med noen år bak murene, tror han. Det ligger en betydelig arbeidsinnsats bak disse sakene, og vi jobber tett sammen med bl.a. etterretningsgruppa i Østfold. Vi søker ofte bistand i Oslo-politiet, ikke minst hos beredskapstroppen i forbindelse med pågripelser. Vi innser likevel at narkom arkedet er betydelig og at vi kanskje bare avdekker toppen av isfjellet. Jo større ressurser man setter inn i et målrettet arbeid, desto bedre resultater får man, sier Berget til slutt. ol@politiforum.no For lite ressurser til grensenære kontroller Vi har altfor lite ressurser til å drive effektive grensenære kontroller. Vi har ikke engang fått penger til å bruke den nye grensekontrollbilen slik vi mener er nødvendig. Bilen kan bli et viktig redskap mot organisert grenseoverskridende kriminalitet, sier Tor Sæming-Eng som er leder for utlendingsseksjonen i Hedmark til Politiforum. Vi har søkt om noen hundre tusen kroner for å kunne betjene den nye grensekontrollbilen. Men heller ikke dette beskjedne beløpet er blitt innvilget. Dette virker underlig i lys av at POD i et rundskriv i fjor høst ba om styrket operativ utlendingskontroll, bemerker han. Grensekontrollbilen er utstyrt med avansert elektronisk utstyr, blant for å ta fingeravtrykk og sjekke ID online. Dette utstyret kan bli et kvantesprang i politiets arbeid med grensenære kontroller når de tekniske barnesykdommene i bilen er løst, og nødvendige driftsmidler kommer på plass. Det er svært lett å ta seg inn i Norge fra Sverige. Magnor er den nest største grenseovergangen etter Svinesund. I tillegg har vi 35 ubetjente grenseoverganger i Hedmark fylke, for det mest skogsbilveier, som bl.a. narkosmuglere og menneskesmuglere kan bruke etter behov, sier Sæming-Eng. Det trengs en helt annen innsats for å møte den organiserte grenseoverskridende kriminaliteten når EUområdet utvides og trykket østfra øker. Sveriges rolle som bufferstat mot denne kriminaliteten svekkes kraftig etter 1. mai, og det bekymrer oss som driver med grensenære kontroller på norsk side, understreker den erfarne politimannen. Alt tyder på at det er mye billigere for staten å styrke de grensenære kontrollene og øke oppdagerrisikoen for smuglerbandene enn å reparere skadene når de kriminelle handlingene er utført, mener Sæming-Eng som etterlyser tiltak over en bred front for å møte denne trusselen mot Norge. ol@politiforum.no Foto: REIDAR SKJØNNSFJELL Foto: EIVIND RØHNE NEDSNØDD MILLION I INVESTERING: Tor Særning-Eng som leder utlendingsseksjonen i Hedmark har ikke penger eller mannskap for å ta bruk en splitter ny grensekontrollbil fullastet med høyteknologisk utstyr. Den står parkert og snør ned. MARS t POLITIFORUM t 9

10 KRIPOS: karakterbo ledelse Alle mener noe om lederen, men ingen gjør noe med han Bortsett fra Kripos. Der er de i gang med omfattende målinger av den enkelte leder. AV OLE MARTIN MORTVEDT I den omfattende levekårsundersøkelsen som Politiets Fellesforbund la frem på slutten av fjoråret, kom det frem at ansatte i politiet opplever dårlig ledelse som en større frustrasjon enn til sammenligning faresituasjoner i yrket. Det er derfor interessant å se på hva Kripos gjør med en slik utfordring. Kripossjef Arne Huuse forklarer: Vi stiller klare krav til å være leder ved Kripos på samme måte som vi stiller krav til det å være ansatt hos oss. Men vi stilte oss spørsmålet ˆ på hvilket grunnlag kan vi mene noe om hvordan lederne hos oss fungerte? Måleparametere som budsjett, saksbehandlingstid og oppklaringsprosent holder ikke til dette formålet. Karakterbok til lederne Vi utarbeidet en rekke spørsmål som hver enkelt ansatt ble bedt om å svare på. Spørsmålene gikk blant annet på forhold til den enkelte leder. Alle ledernivå fra kripossjefen til avsnittsledere ble målt av sine nærmeste medarbeidere. 98 prosent svarte, og det gav oss et godt utgangspunkt for å danne et inntrykk av hvordan den enkelte leder fungerte i forhold til sine medarbeidere. Spørsmålene var positivt ladet, og svaralternativene var: helt enig, delvis enig, delvis uenig og helt uenig. Svarene dannet grunnlaget for det vi kaller karakterboken, forklarer Huuse. Politiforum har fått tilgang til spørsmålene som ble stilt. Noen eksempler: «Jeg opplever at lederen min lytter til mine ideer og innspill». «Jeg er trygg på at min leder ville stille opp for meg i en vanskelig situasjon. Jeg får nok tilbakemelding fra min leder på hvordan min innsats blir vurdert». Til sammen gir de 41 spørsmålene av til dels personlig karakter en inngående og strukturert tilbakemelding til sjefen. Svarene var avgitt under anonymitet. Resultatet for den enkelte leder skulle i utgangspunktet kun være kjent for den enkelte leder, vedkommendes sjef og Kripossjefen. Men vi har faktisk opplevd en stor åpenhet rundt svarene. Vi har hatt enkelte ledere som har orientert sine medarbeidere om resultatet, og lagt frem sine sterke og svake sider slik de fremkom gjennom svarene. Etterpå gikk de en runde med sine ansatte for å drøfte hva som skulle til for å bli bedre. En annen effekt er at vi innad i ledergruppen også åpent har diskutert hverandres karakterbøker, og hva vi kan gjøre for å bli bedre. Det har ført til en ledergruppe med mye større åpenhet overfor hverandre, kommunikasjonen har blitt bedre, og vi har blitt tryggere på hverandre. Nå kan vi ta opp veldig personlige forhold som kan influere på jobben, sier Huuse engasjert og fortsetter. Godt lederskap handler om å gjøre medarbeiderne gode. Det vi har fått til i den øverste ledergruppen håper jeg skal smitte over på de på lavere nivå i organisasjonen. Kan få konsekvenser Hva gjør Kripos som arbeidsgiver hvis det viser seg at ledere scorer under ønsket nivå? Etter første måling for over ett år siden fikk vi se hvordan den enkelte leder stod. De som hadde klare forbedringspotensiale fikk i oppdrag å begynne å arbeide med sine svakheter. Ved neste måling ett år senere kunne vi da gå inn på grafene og se om det var blitt forbedring. På forhånd har vi i prosessen synliggjort at ledere som ikke fyller ønskede egenskaper må vi gjøre noe med. Det kan være alt fra å ta lederutdanning til enkle ting som å begynne å hilse på sine medarbeidere. I ytterste fall kan vi komme til konklusjonen om at vedkommende kan være en aldeles utmerket fagperson, men at han ikke passer til å være leder. Da flytter vi vedkommende fra lederstillingen og inn i andre viktige oppgaver hos oss på Kripos. Med hjelp av midler fra Statskonsult starter vi i samarbeid med Politihøgskolen til våren en lederutdanning som skal gå over 1,5 år for samtlige av våre ledere. I tillegg åpner vi for enkelte medarbeidere som vi mener kan ha potensialet til å bli ledere om noen år. Dette har jeg store forventninger til, sier Huuse. 10 t POLITIFORUM t MARS

11 Foto: OLE MARTIN MORTVEDT BEDRE KVALITET: På Kripos kan ikke lederne lene seg tilbake i stolen etter at de har fått jobben. Vi måler de på lederegenskapene, sier Kripossjef Arne Huuse. Han forklarer at de etter den første målingen for 1,5 år siden gav alle ledere i oppgave å finne fremt til tre forbedringspunkter. Etter at samtlige ledere hadde gjort det, hadde Huuse personlig møte med 40 av sine ledere hvor de gikk inn på forbedringspunktene den enkelte leder hadde satt opp. I samarbeid justerte de punktene. Tør din arbeidsplass gjøre det samme? Og du selv? Hva skulle du selv forbedre? Tilbakemeldingen til meg har blant annet vært at jeg i større grad må delegere oppgaver og at mine ansatte ønsker at jeg skal være mer synlig i organisasjonen, sier en åpenhjertelig Huuse. Ble advart Under intervjuet kommer Huuse inn på advarslene han mottok fra næringslivskontakter han hadde. De hadde prøvd en slik tilbakemelding til sine ledere. De advarte mot de forferdelige karakterbøkene. Hva ville Kripos da gjøre med noe slikt? Saken er den at Kripos skal besitte spisskompetanse. Da må en del grunnleggene ting som riktig og godt lederskap ligge der. Vi er bra i dag, men ønsker å styrke dette ytterligere. På Kripos har vi ikke råd til å ha middelmådige folk, vi må ha de beste sett i forhold til hvilke oppgaver som er pålagt oss. Hvis vi er middelmådige, hva er da vitsen med Kripos, spør Huuse. Ble bedre Kripos har nå gjennomført to målinger. Har dere blitt bedre på ledelse? Også her ble vi advart av næringslivet som hadde gjennomført slike målinger tidligere. k til ledere Jeg ble forklart at når man setter i gang slike undersøkelser, skaper det i seg selv visse forventninger. Hvis forventningene ikke stemmer med det som faktisk oppnås, vil man kunne spore en skuffelse gjennom lavere resultater ved neste måling. Det skjedde ikke hos hvis vi ser på sluttsummen. Det er riktig at vi på enkelte spørsmål gikk noe ned, mens vi på flest spørsmål gikk opp. 10 av spørsmålene viste tilbakegang, mens 31 av de 41 viste fremgang. Selvsagt er jeg veldig glad for det, sier Huuse stolt. Politiforum fikk tilgang til et samlet resultat. Siste måling viser best resultat for områder som: totalt sett er jeg fornøyd med å arbeide ved Kripos og området stolthet over å arbeide ved Kripos. Nederst på skalaen finner vi områdene: a)tilbakemelding på innsats og b)tiltak for slapp innsats og lave resultater. Resultatet viste også at lederne var blitt vesentlig bedre på å gi tilbakemeldinger på utført arbeid i forhold til første måling. For øvrig er det interessant å se at de ansatte mente lederne var for svake i forhold til å ta opp ubehagelige ting som når kolleger gav for liten innsats. Det viser med all tydelighet at lederen møtes med forventninger om å gå inn å påtale innsats som er for dårlig i forhold til det som forventes. Nå har jeg fått et verktøy for å virkelig kunne gjøre mine ledere bedre. Nå kan jeg lettere gå inn med spørsmål og forankre dette i undersøkelsen. Det gir bedre kvalitet i forhold til min oppfølging av lederne ved Kripos, avslutter Huuse. redaktor@politiforum.no Flere burde gjøre dette! Ubetinget positivt, flere burde gjøre dette, utbryter avsnittsleder Vigleik Antun (bildet) på spørsmål fra Politiforum om hans erfaringer med tilbakemeldingen fra hans ansatte ved analyse- og metodeutvikling. Det var viktig for meg å få en saklig og objektiv tilbakemelding fra mine 12 medarbeidere. Svarene har gitt meg trygghet for hvor jeg står i min lederrolle. Det med tryggheten er viktig, og jeg er overbevist om at ledere som er trygge i sin rolle gjør en bedre jobb enn de som er utrygge. Hvordan stemte tilbakemeldingene med hva du selv trodde på forhånd? Den første målingen gav bedre tilbakemeldinger enn hva jeg på forhånd hadde trodd. Blant annet trodde jeg at jeg hadde vært for hard i forhold til å gripe tak i slapp innsats. Men målingen viste noe annet. Det forteller noe om at mine ansatte faktisk forventer at jeg skal utøve makt, og å inn i ubehagelige problemstillinger for å ta avgjørelser. Jeg vil si det slik: Man skal bruke stillingens makt, men ikke misbruke den. Etter at 2. måling ble gjort ser jeg at oppfatning av egen lederrolle stemmer godt overens med hva innholdet i tilbakemeldingen var. Kan du manipulere ansatte til å gi gode tilbakemeldinger med å servere boller og brus og sende alle på kurs? Nei, etter mitt syn er god ikke nødvendigvis det samme som snill. Medarbeidere i dag stiller store krav til både faglig styrke og lederegenskaper. En tanke om en slik manipulering ville være en grov undervurdering av mine medarbeidere. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT MARS t POLITIFORUM t 11

12 årsmøte 17 årsmøter i Politiets Fellesforbund har forbundsleder Arne Johannessen besøkt i løpet av noen korte uker. Et voldsomt trykk på lønn og svake budsjetter er oppsummeringen. En periode med 80 timers arbeidsuker nærmer seg nå slutten. AV OLE MARTIN MORTVEDT Klokken er kvart over to på ettermiddagen. Nå skulle vi etter planen ha reist fra forbundskontoret i Oslo og ned til Langesund hvor PF Telemark avholder årsmøte. Politiforum skal være flue på veggen under ett av de mange årsmøtene hvor Arne Johannessen møter PF medlemmer direkte. Men vi blir forsinket. Et av de utallige intervjuene med PF lederen trekker i langdrag før journalisten er fornøyd. Arne er utålmodig og vil avslutte, men journalisten gir seg ikke. En halv time forsinket tar vi plass i en godt brukt toyota, og gir gass nedover E18. Noen meldinger på telefonen følger, avtaler med sentrale politikere gjøres, og arbeidsdagen nærmer seg slutten for de fleste arbeidstakere. Det skulle gå ytterligere 10 timer før Arne krøp under dyna. I Langesund ventet lokallagsleder Jone Blikra med over 60 medlemmer i ryggen. Blikra som i februar ble rikskjendis da han kom i tottene på egen politimester etter den famøse scootersaken. Den saken skulle diskuteres i et eget medlemsmøte etter årsmøtet. Blikra: Ønsker ikke skyttergravskrig Årsmøtet var i god gang med årsmøteberetningen. Rutinert overlater Blikra til de fremmøtte å selv lese beretningen, og bruker heller tid på hovedpunktene. Vi klarte å ta ut mer i lønnsforhandlingene i våre lokale forhandlinger enn hva en sentralt styrt forhandling ville ha gitt, forteller han sine medlemmer. Han fortsetter med å vise til en positiv vilje fra politimesterens side. Han har sagt seg villig til å bruke av driftsmidlene til å jevne ut de lønnsskjevheter som har oppstått. Blikra kommer inn på samarbeidet med ledelsen som har svingt kraftig i løpet av Det har variert til å ha vært helt på bunn med uttalelser fra ledelsen om at PF s INSPIRERER: PF leder Arne Johannessen: Årsmøtene i PF gir inspirasjon og utfordringer. lokallag ikke har tillit, til bedre tider da de har samarbeidet godt. Akkurat nå er vi nede i en bølgedal igjen, men vi må arbeide for å få til gode samarbeidsformer. Hvis jeg skal fortsette som leder av lokallaget nekter jeg å gå i skyttergravskrig. All erfaring viser at vi får flest resultater når vi har et godt samarbeidsklima med vår ledelse. Det forholder jeg meg til, og jeg vil arbeide for å få til et godt samarbeid også i fremtiden, sa Blikra med adresse til de som ønsket full konfrontasjon med egen politimester. Med haukeblikk, humor og klar tale styrer Gry Sagli Solstad og Elise Gotliebsen debatten og valget. Nytt styre blir enstemmig valgt med Jone Blikra i lederrollen nok et år. Scootersaken Årsmøtet er ferdig. Deretter setter Blikra et medlemsmøte for å informere om scootersaken og håndteringen av situasjonen hvor PF Telemark sterkt har kritisert politimester Sønsterbø. Blikra viser på skjermen det som han kaller Bø vedtaket de ni punktene som styret få dager i forveien hadde vedtatt som sin oppsummering av saken så langt. Det er tydelig det murrer i rekkene, noen vil gå lenger. Men møtet aksepterer lokallagslederens håndtering av saken. PF sjefen utfordres Deretter får Arne Johannessen ordet. Det er tid for en briefing på hva som 12 t POLITIFORUM t MARS

13 nyheter Foto: OLE MARTIN MORTVEDT GRILLING: Det er tid for å «grille» sjefen. Arne Johannessen forklarer. skjer sentralt i fagforeningen. Men før han kommer innpå det alle venter på lønnsspørsmålet - utfordrer han de over 60 fremmøtte. PF s bredt anlagte spørreundersøkelse viser at åtte prosent av kvinnene i politiet er blitt mobbet på arbeidsplassen. Dette er ikke noe å være stolt over, her kan mange av oss gå i seg selv, var budskapet. Enkelte i forsamlingen uttrykker misnøye med hva PF har fått til i lønnsoppgjøret og med kompetansekriteriene. Mange av spørsmålene har forbundslederen hørt før på andre årsmøter. Flere av spørsmålene har en skarp brodd. Det er tid for å grille sjefen. Klokka har passert ni om kvelden. Andre arbeidstakere har på denne tiden gjort seg ferdig med Dagsrevyen, unger er lagt, de fleste slapper av. Men ikke PF sjefen. Det er direkte spørsmål, og det ligger en klar utfordring i luften. Vi kjenner været av en duell hvem vinner? Men det blir ingen konkurranse. For 17. gang svarer Arne på spørsmålene, overser påstander om at han ikke er synlig i media, og argumenterer og lytter. Spørsmålet faller på sin egen urimelighet med 5 fjernsynsoppslag, ditto i radio, samt en rekke intervjuer gitt i diverse aviser bare den siste uka. Nå tar jeg med meg signalene, som han selv sier. Ingen ser på ham at arbeidsdagen foreløpig har vart i 14 timer. Litt før klokken ti om kvelden er møtet ferdig. Et hastig måltid fra en inntørket buffét på hotellet, før vi avlegger E18 et par timers visitt igjen. Vi spør Arne Johannessen om hvorfor han velger å bruke så mye tid og energi på disse årsmøtene. Hvorfor utsetter du deg selv for åpen kritikk? Hva vinner du? På blokka har vi selv mange spørsmål i bilen på tur hjem. For det første får jeg påtrykk fra lokallagslederne de vil ha besøk på årsmøtene. Det er hyggelig. Men jeg burde helt klart sagt nei til flere, det er selvsagt ressurskrevende, men jeg vil helst tilfredsstille flest mulig. Jeg har alltid vært opptatt av kortest mulig linje mellom meg og medlemmene. På årsmøtene får jeg møtt mine medlemmer direkte, og de får god anledning til å stille meg spørsmål. Men jeg ser en fare for at jeg forbruker meg selv. Mange av de kritiske spørsmålene kunne jeg unngått ved å ikke ha møtt medlemmene på denne måten. Det er klart det går mye energi, ofte er jeg ikke i seng før ved ett to tiden om natten. Men det gir meg en veldig god oversikt over situasjonen i norsk politi. Det er selvsagt en fordel når jeg debatterer kriminalpolitisk utvikling i landet, og jeg kjenner bedre enn mange virkeligheten bak statistikktallene. Hadde jeg ikke gjennomført dette, ville ikke følt den tryggheten jeg i dag har når jeg snakker på vegne av våre medlemmer Hvor henter du energien? Jeg er bevisst på å lage meg små lommer med tid som jeg fyller med korte treningsøkter på ski, sykkel eller skiløp. Fysisk trening gir meg små pustepauser. Disse pausene holder jeg hellig. For meg er det å møte medlemmer inspirerende og moro, slike direkte møter opplever jeg som utfordrende og meningsfylt. Klokka viser ett i det en sliten toyota med en sliten redaktør og en tilsynelatende fortsatt energisk PF leder ruller inn i hovedstaden, og stanser foran rulleporten til garasjen. Et av mange årsmøter er over. Neste kveld venter PF Gudbrandsdal oppe på Vinstra. Men før det en arbeidsdag inne på kontoret hvor politikk formes, hvor intervjuer gjøres, og hvor samtaler med et hektisk forbundskontor fyller opp mellom avtalene. Men snart er det tilbake til hverdagen nå venter lønnsoppgjøret. Heller ikke det er noen åtte til fire jobb. NYVALGT STYRE: PF Telemark fra v. Jone Blikra, Elise Gotliebsen, Tor Ragnar Steffensen og Knut Aas. MARS t POLITIFORUM t 13

14 pensjon Forslagene er i realiteten også et omfordelingsforslag fra «de rike» til de «fattige», mer enn innsparingsforslag. Omtalen av pensjon i mediene berører først og fremst folketrygden. Foreløpig kan PF medlemmer slappe av. Interessert i å lese mer? Sett deg i god stolen og les sakte. Dette er komplisert. av jan erik haugland, forbundssekretær politiets fellesforbund (PF) Pensjonskommisjonen (PK) foreslår nye beregningsregler (delingstall og opptjeningsår) for Folketrygden (FTR) og anbefaler at disse reglene senere også skal gjelde de offentlige tjenestepensjonene. Men man kan imidlertid ikke endre disse reglene uten videre. Det krever lovendringer og forhandlinger med organisasjonene, noe Pensjonskommisjonen anerkjenner. Vi er heller ikke enig i resonnementet om at alle over 50 år er sikret gammel ordning mens de yngre ikke er det. De offentlige ordningene skjermer så å si hele PF s medlemsgruppe fra dette skillet. Strategi tingene må tas i tur og orden PF og UHO må først fokusere på Folketrygden fordi endringsforslagene med delingstall og opptjeningsår er svært sentrale og kan få negativ innvirkning på de fremtidige tjeneste- pensjonene. Først når «Den kampen føres gjennom fagforeningene» Sigbjørn Johnsen i en kommentar til PFs forbundsstyre om hvor arbeidet for å opprettholde pensjonen vil skje. denne runden er omme skal vi fokusere på de offentlige tjenestepensjonene, særaldersgrensene og ordningen med avtalefestet pensjon. Dette er de foreslåtte reglene for opptjening i folketrygden. Opptjeningsår PK foreslår at et yrkesaktivt år skal gi 1,25 prosentpoeng i pensjon. PK mener man må arbeide i 40 år for å ta ut samme pensjon som i dagens FTR men i realiteten må man arbeide i 43 år, som gir 53,75 prosent i pensjon (43 x 1,25 = 53,75). Delingstall PK forventer at mennesker er pensjonister mellom 67 og 81 år, det vil si i 14 år. Den opptjente pensjonen (en samlet sum penger) fordeles på disse årene. Velger du å gå av før, så får du enda flere år å dele pengesummen på. Dette virker til og med dobbelt opp negativt fordi du, samtidig som du øker delingstallet, reduserer opptjeningspoengene med 1,25 prosent per år før fylte 67. Du får altså en mindre sum penger å fordele på et større antall år. Berøres offentlig ansatte? Pensjonskommisjonen har påpekt at det ikke bør være store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. Kommisjonen har foreslått at endringene også bør gjelde de offentlige tjenestepensjonsordningene. Dersom denne strategien lykkes, har vi store utfordringer med blant annet særaldersgrensene. Man vil rett og slett ikke ha råd til å gå av så tidlig fordi man ender opp som minstepensjonist. Bruttogarantien på 66 prosent er også mye bedre enn folketrygdens ytelser på cirka 51 prosent. Det forslås å gjøre ytelsen om til et fast kronetillegg (nettopensjon) som utbetales i tillegg til folketrygden. Grovt forenklet kan vi si at dagens ytelser garanterer 66 prosent fra Statens pensjonskasse (SPK), og at SPK senere får refusjon fra Folketrygden. I et mulig fremtidsbilde kan altså både ytelsen fra folketrygden og det nye faste kronebeløpet fra SPK variere. Antall yrkesaktive år fordelt på antallet år du forventes å leve som pensjonist vil være grunnlaget. Etter alle solemerker vil begge ytelsene krympe inn for PF medlemmenes del fordi de ikke oppnår 43 års opptjening, og fordi vi får et høyt delingstall når vi går av med tidlig pensjon. 14 t POLITIFORUM t MARS

15 pensjon Foto: OLE MARTIN MORTVEDT RAN: Det skapes et inntrykk av at fremtidige pensjonister vil «rane» egne barn. seniorer som kan omplasseres fra krevende tjeneste uten påfyll av yngre personell i bunn. I framtiden er nettopp mangel på ung arbeidskraft et av de store problemene. Juridiske rettigheter i forhold til «våre» ordninger Opptjent tjenestepensjon er å anse som allerede opptjent med de antall år du har hatt medlemstid i SPK. Har du arbeidet i 20 år så er du sikret 20/30 av tillegget fra SPK. Vi mener ellers å ha forhandlingsrett på endringer av lønns- og arbeidsvilkår og det er ikke bare å endre på dette uten etter dialog med oss. Særaldersgrensen Til nå har ansatte med mindre enn 10 år til pensjonsalderen fått velge mellom ny og gammel særaldersgrense ved endringer. PF vurderer særaldersgrensen i politiet som så spesifikk at den er å anse som en del av arbeidsavtalen og dermed våre lønns- og arbeidsvilkår. Vi har behov for få avklart deler av dette juridisk, også for de som har mer enn ti år igjen hvis endringer skjer. Sterke kort på hånd Vi har sterke kort på hånd. Tjenestepensjonen er et valg vi har tatt ved at vi avstår mye lønn i yrkeslivet, mot en høyere ytelse som pensjonist. I tillegg så har store, utsatte grupper i politiet et dokumentert behov for særaldersgrenser. I fremtiden vil andelen seniorer være mange ganger så høyt som i dag. Dersom særalders- grensen skulle forsvinne så ville ikke politimestrene ha disponibelt ungt mannskap til den mest krevende tjenesten. Det er grenser for hvor mange Spiller på følelser Enkelte sentrale politikere bruker sterke ord og hevde fremtidige pensjonister raner sine egne barn evt. at de kveler dem med skatt for å finansiere egne pensjoner. Faktum er at regjeringen foreslår skattelettelser og en rekke nye velferdsordninger samtidig med at pensjonistene skal ta hele regningen for kostnadene i fremtiden. Regningen blir forresten like stor som i dag det bare det at mennesker med normale lønninger taper pensjon og de med høye lønninger vinner. Man finner de høyeste lønningene i interessante jobber, uten rutinepreg og risikofylt arbeid. Tilsvarende finner man de lavere lønte i utsatte yrkesgrupper med rutinepreg. Sykdomsbildet i disse to gruppene er diametralt motsatt av hverandre. Forslagene er i realiteten også et omfordelingsforslag fra de rike til de fattige, mer enn innsparingsforslag. PF vil at stortinget skal debattere pensjon som en del av den samlede velferdspakken som tilbys borgerne. Da kan man ikke trekke ut ett element og la pensjonistene sitte igjen med svarteper. Det er forresten paradoksalt når partiene lar enkle trivialiteter bli valgkampsaker mens fundmentale velferdsordninger som pensjon, skal presses hurtigst mulig igjennom Stortinget i strid med norsk demokratisk tradisjon. Vær forsiktig når dere hører på Sigbjørn Johnsen. Han er en mester i å overtale og skape forståelse for pensjonskommisjonens innstilling. Arne Johannessen advarte årsmøtet i PF Hedmark. MARS t POLITIFORUM t 15

16 nyheter Jeg er ikke helsefascist, det er en mellomting mellom pisk og gulrot, sier Camilla Kristensen. Politi Norges første idrettsfaglige rådgiver skal få Oslo politiet i bedre form. Foto: OLE MARTIN MORTVEDT AV OLE MARTIN MORTVEDT Dette er et av intervjuene som ikke burde finne sted på et kontor, tenkte jeg da intervjuet startet. Rammen burde vært i treningsantrekk i lett jogg sammen med intervjuobjektet. Men kontoret til Kristensen har likevel et islett av fysisk aktivitet med joggesko, treningsklær til lett lufting, et par kule solbriller. Og skistaver, eller nordic power walking som det nå heter på nynorsk. Ja vel, politinorges første. Har du nå fått de 2500 ansatte ved Oslo PD i bedre form i løpet av de månedene du har vært ansatt? Mitt primære mål er å få redusert sykefraværet. Oslo PD er en veldig variert arbeidsplass preget av en ganske stor kontordel og operative år tilbake. Det gikk i ribbeinsbrudd, avrevne akillessener og blåveiser. Noen trodde det hadde vært slagsmål, og så var det bare bedriftsidrett utført med mer innsats enn stil og teknikk. Kontoransatte har høyest sykefravær Det er særlig muskel og skjelett plager som rammer de med stillesittende arbeid og noe av grunnen til at denne gruppen får høyest sykefravær. Derfor har jeg rettet mye av min oppmerksomhet mot denne gruppen med å ha innført det vi kaller kontortrim to ganger i uke. Da gjennomfører vi 20 minutter med oppløsningsøvelser for skulder, nakke og rygg for å få løst opp stiv SPREK: Jeg vil prøve på en mellomting mellom pisk og gulrot i arbeidet for et lavere sykefraværet og sprekere kolleger, sier sprekingen til Politiforum. Oslo PD skal kom politifolk. Det gjør at vi har et vidt spekter i fysisk aktivitetsnivå helt fra topptrente i norgeseliten til sofasliterne. Og det handler ikke bare om å få politiansatte ut av sofakroken. En del av jobben er faktisk å gi råd i forhold til overbelastning og slitasjeskader som følge av ensidig trening. Gymsalen er faktisk ett av (å)stedene i politiet som medfører flest akutte skader, det er ikke på gata som mange kunne tro, sier Kristensen. Likevel er det viktig å presisere at selv om man kan få skader i forbindelse med fysisk aktivitet, er det langt mer skadelig å være inaktiv. Foruten å være et viktig sosialt element på arbeidsplassen, viser forskning også at fysisk aktivitet har gunstig effekt på forebygging av; hjerteog karsykdommer, diabetes II, lett angst og depresjon, samt noen kreftformer. Enkel og billig helseforsikring med andre ord, reklamerer Kristensen. Mange i politiet husker ennå de store oppslagene i VG etter politimesterskapet i fotball i Bergen for få muskulatur. Dette er et tilbud til de med særlig stillesittende arbeid, sier Kristensen. Hvordan er responsen? Vi har på det meste vært rundt 20 stykker, men ligger vanligvis på rundt Ikke særlig mange med tanke på hvor mange det er på politihuset? Nei, det er jeg enig i. Det handler jo om at den enkelte må ta ansvar for egen helse. Her har arbeidsgiver gitt noe, da synes jeg også at de som har plager selv tar et ansvar for å bli bedre. I tillegg til kontortrimmen har vi nå etablert en egen sirkeltrening og aerobic på ettermiddagen etter arbeidstiden. Flere er flinke til å møte opp på dette. Politioperative må være i form I år har jeg tenkt å gripe fatt i rapporten Trening i arbeidstiden utarbeidet av Høgskolen i Telemark på oppdrag fra Politidirektoratet (POD). Jeg er kjent med at POD i nærmeste fremtid kommer med et rundskriv om dette. Vi ser at de unge operative Fysisk form er ferskvare Unge operative politimenn og kvinner har lavt sykefravær. Det skulle bare mangle. De er jo indrefileten når det gjelder fysisk skikketbed har et særlig lavt sykefravær, så det er ikke begrunnelsen for å satse på disse. Men jeg mener vi ut fra deres krevende tjeneste trenger mental og fysisk styrke. Forskning viser at godt trente tjenestemenn har en større grad av indre trygghet. Derfor er det viktig at vi fra arbeidsgiversiden er med på å skape rom for de operative til å trene. 16 t POLITIFORUM t MARS

17 nyheter Politiforum Sport: Nye politimestere I slutten av februar arrangerte Gudbrandsdal politiidrettslag nok en gang politimesterskap (PM) på ski. Med stor velvilje fra politimester Henriksen var et tjuetall funksjonærer i sving for å lose tredagers arrangementet vel i havn. Rennleder Christian Svarstad hadde benyttet de samme kontaktene på værfronten som Lillehammer OL gjorde for 10 år siden. Sol, blå himmel, kuldegrader og knistrende føre var rammen. I år stakk Camilla Kristensen av med seieren og politimestertittel i kvinneklassen. Politimester i spesiallangrenn menn ble Per Vattum. I målområdet fant vi Tor Frydendal fra Arendal PD hengende over stavene. 11 kilometer er for kort, HØYT TEMPO: Nye retningslinjer peset han mens pusten gikk som en Tor Frydendal blåsebelg. fra Arendal PD snart klare Du skjønner, det er Birkebeineren senere i vinter som er sesongens mål. Her er det alt for høyt tempo, fikk han sagt når pulsen var kommet ned på normalt nivå. Med den anstendige tiden 30:34 fikk frydet seg over de fine skiforholdene på Lillehammer. HOS POLITIDIREKTORATET MELDER RÅDGIVER PER OSCAR STRAND I HMS SEKSJONEN AT POD SNART VIL LEGGE FREM ET DRØFTINGSUTKAST TIL HVORDAN EN EVENTUELL TRENING I ARBEIDSTIDEN SKAL FOREGÅ. DET ER DA SNAKK AVLØSE me i han 4. plass i sin klasse. Prøv du å gå TIDLIGERE RUNDSKRIV. HAN VIL IKKE 11 kilometer på samme tid! 20. mars KOMME INN PÅ INNHOLDET FØR SAKEN står han på startstreken til sitt 18. LEGGES FREM FOR BL.A. POLITIETS birkebeinerrenn. FELLESFORBUND. re form het i politiet, nylig uteksaminert fra Politihøgskolen som de er. Hvordan skal du påvirke de til å holde på den gode formen? For meg som kommer utenfra politiet, er det pussig å legge merke til all den oppmerksomhet fysisk form har både ved opptak til Politihøgskolen og under selve studiet. Men det henger jo ikke sammen med den nærmest fraværende oppmerksomhet dette får etter at politifolkene begynner å arbeide i det virkelige liv. Da må man begynne å trene på fritiden for å vedlikeholde det man har bygget op som student. Hadde du ønsket deg en årlig fysisk test for å se om de operative var i god nok form? Fysisk form er ferskvare. Den må vedlikeholdes med jevnlig trening, og det blir bare tyngre og tyngre å ta det opp igjen etter lengre treningsavbrudd. Jeg er klar over at mange kommer over i en annen livssituasjon etter endt skolegang med etablering av familie, barn og overtidsjobbing. Kanskje vi kunne få til en form for testing under OP treningen (treningen for operativt personell som foregår en gang i året). Det trenger ikke å være en godkjennings trening, men i en form for test som gir et inntrykk av form, og som kan gi grunnlag for å sammenligne egen utviklingen. Jeg er skeptisk til tvang, men ønsker at flest mulig vil slutte opp et slikt tiltak. En slik form for godkjenning vil kanskje være med på å heve statusen til politiets frontsoldater ˆ de som til daglig går inn i de tøffe situasjonene? Jo, det tror jeg. Det å være fysisk godkjent for krevende tjeneste vil kunne få frem stoltheten av å gjøre den krevende jobben. MARS t POLITIFORUM t 17

18 nyheter FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Skadet av batong ber om ny holder Under et basketak med en arrestant, fikk politibetjenten skaftet til teleskopbatongen i mellomgulvet slik at det oppstod brist i ribbein. AV OLE MARTIN MORTVEDT Etter at situasjonen var kommet under kontroll, viste legevisitten at et ribbein hadde fått en brist. Legen som undersøkte Roger Andersen var også redd for at det var oppstått skade på indre organer. En tre ukers sykemelding var resultatet. I dag, seks måneder etter hendelsen kjenner Andersen fremdeles stikksmerter i ribbeinet, ingen av de indre organene ser ut til å ha blitt skadet. Pålagt å bruke utstyr Noe senere nedla politimesteren i Hedmark forbud mot å bære teleskopbatongen i beltet med begrunnelse av at Andersen var blitt skadet. Politimesteren viste samtidig til en hendelse i Sverige hvor en tjenestemann også var blitt skadet under transport av samme utstyr. Jeg ble forundret da jeg senere leste en intern melding fra samme politimester som nedla forbud mot å bruke annet enn den samme batongholderen som jeg tidligere hadde brukt, og som jeg hadde blitt skadet av. I den samme meldingen står det følgende: «Det er ikke anledning til å bruke annet utstyr for oppbevaring av teleskopbatongen enn det som kan kjøpes fra Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT). Alt annet utstyr enn det som fåes ved PDMT er ikke godkjent. Det å bruke ikke godkjent hylster vil kunne få negative konsekvenser for den ansatte ved eventuelle uhell (en tenker her i forhold til forsikring)». I tillegg kom Politidirektoratet med et eget rundskriv, sitat: «Politidistriktene bes å informere tjenestemennene om at batongen må vendes i ulike stillinger i forhold til situasjonen». Hva var din reaksjon på ordlyden i rundskrivet? Jeg ble rimelig provosert og forbannet, og synes at POD viser en nedlatende holdning. POD la i sin ordlyd til grunn at vi operative tjenestemenn selv ikke skjønner hvordan vi best skal bære batongen i de forskjel- OPPGITT: Politibetjent Roger Andersen fikk ribbeinsbrudd under basketak med en arrestant som følge av at batonghåndtaket stod rett opp. Han ønsker seg en annen holder som drar batongen liggende godt inntil kroppen og som hindrer uvedkommende å rive batongen løs. lige situasjonene vi kommer opp i. Den batongholderen PDMT har forsynt oss med gir batongen mulighet til å svinge ut av fastsatt posisjon ved lett ytre påvirkning, derfor hjelper det ikke å på forhånd plassere den i de forskjellige posisjonene. Og ærlig talt at PDMT er gitt i oppdrag å skrive instruks for hvilken posisjon batongen skal bæres i de forskjellige situasjonene vi kommer opp i. Hva er dette? Dette blir for dumt! I tillegg er batongen lett å få tak i for kriminelle vi skal pågripe, samt at den kan falle ut av hylsteret når vi må løpe, sier Andersen oppgitt til Politiforum. Vil ha en annen holder Slik vi er pålagt å bære batongen oppleves den som en pest og en plage fordi den står ut fra kroppen og henger seg opp i alt mulig. Jeg reagerer sterkt på at vi får forbud mot å velge et produkt som vi tjenestemenn synes er bra, sier Andersen. Hadde han fått velge, hadde valget falt på batongholderen som er produsert av en politimann fra Oslo den såkalte HEPU holderen. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi i operativ tjeneste ikke fritt kan velge det produktet vi mener er best. HEPU holderen må være bedre, den holder batongen tett inntil beltet, og den kan ikke så lett rives løs av arrestanter, sier Andersen til slutt. redaktor@politiforum.no 18 t POLITIFORUM t MARS

19 nyheter Politisivile med politioppgaver Fingeravtrykk på nye veier TESTER: Scanning av fingeravtrykk sparer mye arbeid og gjør at politiet kan registrere flere av de som pågripes. Her tester Jan Berg scanneren på Jørgen Stensli ved Sentralarresten i Oslo. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT For få kriminelle registreres med foto og fingeravtrykk. Løsningen ved Oslo PD ble å utvide arbeidsoppgavene til arrestforvarerne. AV OLE MARTIN MORTVEDT Langt nede i etasjene i det store politihuset i Oslo finner vi en gruppe engasjerte sivilt ansatte som mer enn gjerne tar på seg flere oppgaver. I Oslo har de nå tatt et lite steg i riktig retning, og gitt arrestforvarerne jobben TRIVSEL: Nye oppgaver gir bedre grunnlag for trivsel i jobben og mindre sykefravær, sier tillitsmann ved Oslo PD, Jan Berg. For anledningen behørig merket med de tradisjonelle data. med å sikre fingeravtrykk og foto av de som bringes inn til arresten. Dette er effektiv utnytting av vår arbeidskapasitet, og det frigjør politifolk til andre oppgaver, forteller tillitsmann Jan Berg i Oslos sentralarrest. Faktisk så signalerer (tar foto og fingeravtrykk) vi flere kriminelle nå enn tidligere da det var politifolk som skulle gjøre dette, sier Berg. Han mener at tjenesten i dag utføres på en mer fleksibel måte enn tidligere. Tilbakemeldingen fra Kripos forteller at vi gjør jobben like bra som de som har eksamen fra Politihøgskolen. Vi har som mål å passere 3000 nye registrerte i år, en økning fra tidligere. I tillegg gjør det vår jobb mer interessant ved at vi får flere arbeidsoppgaver. FOTO: JØRGEN STENSLI Ikke uten motstand En mer interessant arbeidsdag vil jo også veie positivt i forhold til opplevelse av jobbinnholdet, og vil kanskje også bidra positivt i forhold til sykefravær, fortsetter Berg. Berg erkjenner overfor Politiforum at enkelte politifolk har vært kritiske til at sivile trenger seg inn på deres arbeidsfelt. Enkelte mener at sikring av fingeravtrykk er en politioppgave. I krokene har det blitt klaget over at politifolkene mister oppgaver som passer bra til å være seniorstillinger for ikke operative politifolk, og at polititjenestemennene mister erfaring fra å ta fingeravtrykk. Men da Politiforum var på besøk var det ingen som ville fronte denne uenigheten. redaktor@politiforum.no Bort med blekksølet Å oppta fingeravtrykk av kriminelle er tradisjonelt forbundet med en hel operasjon hvor den kriminelle får håndflater og fingre fulle av blekk for å få frem tydelige avtrykk på egne skjemaer. Hvem har ikke opplevd å ha sikret de fleste av fingrene godt, for så å skli ut med den siste fingeren i ei røre av blekk, skjelvne fingre og uvant arbeidsposisjon. Hele prosessen må starte på nytt igjen. Løsningen er scanning. Teknikken er der, og Sentralarresten i Oslo benytter den for fullt. Vidunderet heter live scan, og med en enkelt vask av fingertupper og håndflate er man i gang. I løpet av et par minutter er både slynger og deltaområdet behørig registrert. De verdifulle avtrykkene kan leses på skjermen, og de overføres et eget register. I tillegg kan du velge å skrive ut papirversjon ved behov. Enkelt, rent og digitalt. Sammen med digital fototeknikk er det såre enkelt å lage et produkt hvor bilde og fingeravtrykk i løpet av minutter kan sendes til trengende politifolk. Men konsulent Jørgen Stensli ser enda lenger. Foreløpig er ikke dette knyttet til noe sentralt register som umiddelbart kan fortelle oss at innehaver av fingeravtrykkene er etterlyst. Det må vi fremdeles manuelt sjekke oss frem til. Men dette kommer, her ligger det mange muligheter og dette er fremtiden, sier han engasjert. MARS t POLITIFORUM t 19

20 Ny som hoved Bjørn Egeli (48 år) : Fra Agder PD t Har permisjon som HMS rådgiver t Kommunestyrerepresentant for 5. perio Levende opptatt av arbeidsmiljøet det er han. Politiets nye hovedverneombud. Men kom ikke til han med problemer. Da ber han deg løse dem sjøl! av ole martin mortvedt Hva? Skal ikke hovedverneombudet gå inn og løse problemene på arbeidsplassen, er det ikke det han er der for, spurte vi. Jeg er opptatt av at Helse, Miljø og Sikkerhetsproblem skal løses på lavest mulig nivå på arbeidsplassen. For å få det til, må vi bygge opp gode relasjoner og prosedyrer slik at ansatte og arbeidsgivere får tilstrekkelig kompetanse og et godt verktøy til å løse problem der de oppstår. Selvsagt skal jeg kunne gå inn for å hjelpe til med å løse arbeidskonflikter, men jeg det påligger samtidig partene å gå noen runder lokalt før man tar det videre, sier nyvalgt hovedverneombud Bjørn Egeli med sin bløde sørlandsdialekt. Fine ord samler støv Hovedverneombud for politi og lensmannsetaten hva skal du bruke stillingen til? Jeg vil arbeide for at politiet tar i bruk alle de flotte planene som står i ringpermene på ulike kontorer. Politidirektoratet har satt på papiret mange fine ord. Nå vi se å få tatt disse i bruk. Mange steder står de fine ordene kun og samler støv. Det er på tide å ta ned en rekke baller, sier den tidligere strekspilleren som kan dette med å ta ned vanskelige baller. Levekårsundersøkelsen som Politiets Fellesforbund offentliggjorde på slutten av fjoråret viser at det er en lang vei å gå før terrenget stemmer med kartet, fortsetter han. Hva er det du tenker på? Områder som likestilling, personalutvikling, kompetanseutvikling og ulike verktøy innen HMS arbeidet. PFs levekårsundersøkelse viser at det bare var 37 prosent av ansatte i politiet som i 2002 fikk tilbud om en medarbeidersamtale. Hvilken karakteristikk gir du ledere om ikke gjennomfører dette? De gjør ikke jobben sin! Jeg mener at det må få konsekvenser at ledere ikke gjør en jobb de selv har søkt om å få. Konsekvensene må være forutsigbare like forutsigbare som når budsjettene ikke blir overholdt. Medarbeidersamtaler er det viktigste verktøyet i forhold arbeidsmiljøet hvor sjef og medarbeider kan gi ærlige og strukturerte tilbakemeldinger til hverandre. Medarbeidersamtaler er ypperlig kartleggingsparameter sjefen får vite hvordan medarbeiderne egentlig har det. Det er nå over ti år siden Justisdepartementet sendte ut sitt lille grønne hefte: Personalpolitisk handlingsplan. Et av kapitlene var blant annet medarbeidersamtaler. Årsaker til at sjefene ikke gjennomfører dette må være at de ikke ser verdien av samtalen, og at det ikke får konsekvenser om de lar det være. Min melding til Politidirektoratet (POD) er at det ikke holder med å lage fine planer så lenge det ikke gjøres noe for å følge de opp. I en presset arbeidshverdag er det selvsagt lettere for politimestere, stasjonssjefer og lensmenn å prioritere det man blir målt på. Etter mitt syn er ikke POD ferdig med jobben før de også sørger for å kontrollere at de fine ord blir omsatt i praktisk arbeid. Det betyr at lederne må dokumenter at for eksempel medarbeidersamtaler er gjennomført. POD må ta seg bryet med å gå ned i linjen. En ideell situasjon er selvsagt at lederne selv ser verdien av dette, men nå har vi holdt på lenge nok til å se at det hjelper ikke bare med god vilje. Det må ikke bare være i festtalene at de menneskelige ressursene er de viktigste. Sterkere lut må til. Jeg vil si til de politimestere som tror at alt er bra i eget distrikt gå inn i levekårsundersøkelsen gjennomført av PF. Tallene viser at det faktisk er slik at det også kan være grunn til å feie for egen dør, sier mannen fra Greipstad, noen mil vest for Kristiansand. Arbeidsmiljø en stor utfordring I fremtiden tror jeg vår største utfordring kommer i forhold til hvordan vi har det på jobb. Politiet har i en rekke år vært i en kontinuerlig endringsprosess. Dette stopper ikke. Folk gir så mye av seg selv i et ærlig og genuint ønske om å få til bra resultater. 20 t POLITIFORUM t MARS