Kirkeblad for Øyer og Tretten. November årgang. Bruvin gravlund. Foto: Knut Mellemberg.

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 6 November årgang Bruvin gravlund Foto: Knut Mellemberg.

2 Redaktørens hjørne Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo Tlf , Knut Mellemberg Tlf Kasserer: Jørn Haug Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Tlf: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: E-post: Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: E-post: Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste ordinære nummer kommer ca. 14. desember Frist for innlevering av stoff er 20. november Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com eller på en diskett. Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Kjære lesere! Hausten er komen, og snøen er ikkje langt unna. I kyrkjeleg samanheng er hausten ei aktiv tid. Vi har hatt konfirmasjonar i båe kjørkjene, og konfirmantjubileum. Det er morosamt å høyre at konfirmantjubilea blir sette pris på av jubilantane, og frå min plass har eg høyrt berre godord frå deltakarane. I dette nummeret har vi med bilde av jubileet frå Øyer, og i neste nummer blir det frå Tretten. Den nye gravplassen i Øyer er nå ferdig, og skal innviast og vigslast Allehelgenssøndagen. Det har blitt ein pen gravplass, som planleggjarar og utforande entreprenørar har full ære av. Vi som arbeider med Klokkeklang er takknemlige for alle gode og koselige tilbakemeldingar. Dette set vi stor pris på, og det er også ei utfordring. Eg vil gjerne at kristelege og humanitære organisasjoner skal bruke Klokkeklang. Desverre er det noen som ikkje ser verdien i dette med å spre informasjon. Eg trur at døkk finn noe også i dette nummeret som døkk synes er verdt å lesa, så lykke til! INNBETALINGSBLANKETTER. Vi sender med giroer til gaveinnbetalinger sammen med julenummeret og sommernummeret. Så har vi jevnlig henvendelser om giroblanketter mellom disse to numrene. Vi legger nå fram giroblanketter i kirkene sammen med Klokkeklang og på kirkekontoret. Ellers vil både kassereren og Knut Mellemberg og undertegnede som regel ha blanketter lett tilgjengelige. KIRKENS SOS: Tlf DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 YInspirasjon NILS-TORE ANDERSEN K L O K K E K L A N G NOVEMBER Fra Familien nr Når tørrgranen blomstrer I sommer var jeg med på en hyggelig båtreise med en gruppe mennesker hvor gjennomsnittsalderen var godt over 70 år. Spreke eldre mennesker med livsmot og livsappetitt. Noen av dem hadde endog med seg kjæreste, og forelskelsen sto å lese i øynene deres! Arrangøren av turen hadde bedt meg kåsere for denne gruppen, og de hadde også gitt meg tema for kåseriet: Når tørrgranen blomstrer. Naturens tørrgran står majestetisk i skogen, skjeggete og preget av tidens vind, vær og tørke. Det er lite av blomster på den. Slik tenkte åpenbart noen av de eldre om seg selv. Som metafor på livets eldre dager fant jeg temaet utfordrende, interessant og treffende. Det er liv der inne selv om vi til tider kan se ut som en gammel tørrgran. Kroppen eldes, slik må det være, men tanker, drømmer, kjærlighet og lengsler forteller meg at her er det liv, og livet blomstrer! Selvfølgelig har eldre mennesker plager av ymse slag. Håret blir grått, vi får rynker i ansiktet, vi merker at vi ikke går så fort som vi pleide, osv. Men mange eldre mennesker har god helse, drar endog på interrail, deltar i Birkebeinerrennet og passer gjerne barnebarn. Ja, hva skulle dagens småbarnsforeldre ha gjort, aktive som Til dere blir gamle, er jeg den samme, til håret gråner, vil jeg bære dere. de er utenfor hjemmet, om ikke besteforeldrene steppet inn med en hjelpende hånd? Barnepass er nå et kapittel for seg når det gjelder det å eldes. Vi leser og hører stadig om at det er et så godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn, og det er vel sant. Men kommer de på besøk, er det ofte en dobbel glede forbundet med det. Glede over at de kommer og glede når de går. Når tørrgranen blomstrer, var temaet mitt denne aktuelle sommerdagen. Det er vakkert når mennesket blomstrer tross sykdom og markert alderdom. Det gjør det ikke farlig å bli gammel. Men vi eldes alle, og vi forandrer oss. Det skal vi se i øynene. Alt i livet forandrer seg nesten alt. I min barndoms bedehus var det skrevet med store gullbokstaver i gotisk skrift dette bibelordet: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Det var godt å feste blikket på den teksten. Om vi fysisk og mentalt endres gjennom mange levde år, så er Jesus Kristus den samme i sin nåde, kjærlighet og omsorg. Og gjennom profeten sier Gud: Til dere blir gamle, er jeg den samme, til håret gråner, vil jeg bære dere. Så lar vi tørrgranen blomstre, og vi ser med takknemlighet og glede fremover. Den Nils-Tore Andersen Leder av Kirkerådet i Den norske kirke, tidligere generalsekretær i Misjonsalliansen. Forfatter av flere bøker. Tildelt H.M. Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for norsk kultur- og kristenliv. eneste måten å leve lenge på, er nettopp å eldes. Og den beste måten å leve på, er å la livet leves helt og fullt. Nyte det, og glede seg over dagen i dag. Kroppen eldes, slik må det være, men tanker, drømmer, kjærlighet, lengsler kan ingen ta fra oss. Det forteller meg om et levd liv, men også om et liv som fortsatt blomstrer! Familien 16/

4 Vær hjå oss - du som vi ikkje ser! Vår Gud være lova for alt Han oss gir, for alt vi får skode ikring oss av venleik, for blomen på marka, for dyr og for fuglar, for alt som gjer livet vårt rikt og forvitneleg takkar vi deg! Samstundes kjenner vi vonløysa grip, når ropet frå alle som klagar kjem til oss. Folk døyr etter jordskjelv dei flyktar frå flaumar. Dei pines av terror, av sjukdomar - krigar! Gud! Er du her? Den verda du skapte så fager og fin ho øyder vi tankelaust kring oss kvar stunda. Vi snøyer bort skogen vår klode vert varmare. Vi lever som om inkje skal makte å råka oss. Vi driv utan los. Vi kan ikkje sjå deg men endå vi bed : Vik ikkje ifrå oss, vær hjå oss i nåde! Send hjelp til dei arme Gud lat dei få sjå deg! Lær oss å forvalte rett verda vi fekk av deg. Syn du oss veg. Leiv Tore Briseid. 4

5 Tidens salme I dine hender, Fader blid NoS 596 Av Kari Irene Lien Kantor Tidens salme blir denne gangen NoS 596 I dine hender, Fader blid. Denne salmen har de siste årene avsluttet konfirmasjonsgudstjenesten. Kanskje kan det virke som et fromt ønske når en leser denne teksten. Innerst inne er det mye vi ikke er så skråsikre på noen og enhver av oss. Denne salmen handler om tillit, og om å legge fra seg både glede og sorg, «min sjel og hva jeg er og har, ta du det alt i ditt forvar». Det tenker jeg er godt å ta med seg på veien videre i verden, både for konfirmanter og alle andre. Denne salmen er skrevet av N. Selnecker i 1578, omskrevet av Svedberg 1694 og Landstad Trond Kverno har laget en staselig melodi og et flott korarrangement til denne salmen. Bessegen 29. august

6 Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd Vedrørende sak 26/2010: Revisjon av kirkegårdsvedtektene. Geir Korslund la fram revidert utgave av vedtektene. Rådet ga sin tilslutning til de nye vedtektene Vedtektene skal legges fram for menighetsmøte og settes inn i Klokkeklang. Vedtas i rådet senere. Sak 30/2010 Permanent ordning med et felles kirkelig råd for Øyer menighet og Tretten menighet. Saken legges fram for menighetsmøte. Innstilling til menighetsmøte: Rådet har siden 2005 hatt et felles kirkelig råd. Denne ordningen fungerer godt for begge sokn. Øyer og Tretten kirkelige råd ønsker å gjøre denne ordningen permanent. Hvis prøveordningen ikke gjøres permanent for alle forsøksmenigheter samlet, vil søknad om permanent ordning med et felles Øyer og Tretten råd sendes kirkerådet. Sak 31/2010 Tidspunkt for menighetsmøter i Øyer og Tretten. Øyer tirsdag den 26. oktober kl Sted: Prestegårdsalen Tretten onsdag den 3. november kl Sted: Kapellet. Saker som skal legges fram for menighetsmøte er: Permanent ordning med et felles kirkelig råd. Nye Kirkegårdsvedtekter. Overgang til ny gravlund (Øyer). Menighetsmøtene annonseres i GD og i GD-puls Sak 32/2010 Overgang til ny gravlund Kirkegårdsutvalget fikk i oppdrag å vurdere avslutningen på Øyer kirkegård. Det tilrår at gravrekke N4 og L4 fylles opp og at det settes opp et stakitt gjerde 8-9 meter sør for siste brukte gravrekke. Øyer kirkegård kan brukes til gravlegging så lenge det finnes tilgjengelige graver. Antallet på tilgjengelige graver skal gjøres kjent gjennom menighetenes årsrapport. Vedtak: Bruvin gravlund kan tas ibruk etter innvielse og vigsling den 7. November Øyer kirkegård kan fortsatt benyttes ved at gravrekke N4 og L4 fylles opp, og så lenge det ellers er tilgjengelige graver på kirkegården. Antallet på tilgjengelige graver skal gjøres kjent gjennom menighetenes årsrapport. Sak 33/2010 Innvielse og vigsling av Bruvin gravlund, Allehelgensdag 7. November 2010 Forberedelser til dagen: Tidspunktet for arrangementet blir kl Innvielsen av gravlunden og vigslingen vil være åpen for alle. Prosten foretar vigslingen. Etter vigslingen vil vi invitere politikere og samarbeidspartnere til Prestegårdsalen til bevertning og overrekkelse av byggeprosjektet. Sak 34/2010 Orienteringssaker Kurs Trosopplæring: Ny plan for trosopplæring. For hele Sør Gudbrandsdal prosti. Kurssted: Lågen, Tingberg. Tid: 27. Oktober kl Sak 35/2010 Referatsaker Revisjon av vedlikeholdsplan. Dette danner grunnlag for kommunens tildeling til vedlikehold i Offerliste 2011, prinsipp for offertildeling. God meningsutveksling om formål og innsamlingsmåte. Diskutert muligheten av givertjeneste til menigheten. Ofring er en del av gudstjeneste-liturgien (høymesse): Vi oppfordres til å dele våre goder med de som ikke har det så godt, eller som har 6

7 behov for økonomisk støtte. Rådet skal vedta offertildelinger på møte i november Gudstjenesteutvalg. Ny gudstjenesteordning vedtas på kirkemøte i høst. Vi har vært prøvemenigheter både i Øyer og på Tretten. Det er utarbeidet lokal grunn ordning for begge menigheter. Gudstjeneste utvalg bør følge opp dette fram til den nye ordningen skal tas i bruk i november Nytt utvalg settes ned i januarmøte For Øyer og Tretten kirkelige råd Berit Sundli Kirkeverge Revisjon av kirkegårdsvedtektene Av Geir Korslund Våre nåværende kirkegårdsvedtekter er fra I 1997 vedtok Stortinget en ny gravferdslov som departementet har utarbeidet forskrift til. Dessuten skal vi snart ta i bruk Bruvin gravlund. Derfor er det naturlig å foreta en revisjon av vedtektene nå. Både loven og forskriften er ganske omfattende og detaljerte, men i forslaget til nye vedtekter er det bare tatt med det som folk flest bør ha kjennskap til. Dersom det er behov for ytterligere avklaring i enkelte spesielle tilfeller, kan vi forholde oss til selve loven og forskriften. Forslaget til nye vedtekter har vært lagt fram for det kirkelige råd til foreløpig drøfting. Nå gjøres det kjent gjennom Klokkeklang. Etter at menighetsmøtet har hatt anledning til å uttale seg, vil det kirkelige råd sluttbehandle saken. De nye vedtektene må godkjennes av bispedømmerådet før de kan tre i kraft. Forslag til Vedtekter for Øyer kirkegård, Tretten kirkegård og Bruvin gravlund Grunnlaget for disse vedtekter er gravferdsloven og forskrift til denne loven. Kirkelig fellesråd har avgjørelsesmyndighet etter forskriften. Denne myndighet kan delegeres til daglig leder av fellesrådets virksomhet, som i Øyer er kirkevergen. I vedtektene er det kirkelige fellesråd og daglig leder/kirkevergen kalt kirkegårdsmyndighetene. Gravplan. Kirkegård/gravlund inndeles i gravfelt og enkeltgraver. Hver grav skal ha sitt eget nummer. Gravene skal kunne måles ut fra målemerker. Det skal foreligge gravplan i målestokk 1:100. Planen skal vise hver enkelt grav med nummer og gi opplysninger om hvem som er gravlagt i vedkommende grav. Gravlegging Kirkegårdsmyndighetene fastsetter tidspunktet for den enkelte gravlegging. Fri grav og feste av grav Alle som bor i kommunen når de dør, har rett til fri 7 grav. En fri grav kan ikke belegges med festeavgift i fredningstiden. Fredningstiden for graver er 20 år. Ved gravlegging av askeurne i dette tidsrom, regnes ny fri gravperiode fra siste gravlegging. Den som er ansvarlig for en fri grav skal gis anledning til å feste graven ved fredningstidens utløp. Feste av gravsted Kistegraver kan festes sammen som ett gravsted slik at det reserveres grav til ektefelle/samboer eller annen nær slektning. Feste av gravsted kan bare skje i forbindelse med dødsfall. Den grav som tas i bruk først i et gravsted, er fri grav i fredningstiden. Neste grav som tas i bruk i gravstedet, er festet grav som det betales avgift for. Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i gravstedet. Når festeren dør, skal dødsboet gi melding til kirkegårdsmyndighetene om hvem festet ønskes overført til. Anonym grav Anonym grav er en grav som ikke har noen ansvarlig, og hvor gravens plassering bare er kjent for kirkegårdsmyndighetene.

8 Gravregister I tillegg til gravplan skal det for hver kirkegård/ gravlund foreligge et kronologisk register over alle gravlagte. Registeret skal vise når og hvor de er gravlagt, hvem som er fester eller ansvarlig for frigrav, hvilke graver som er festet sammen og når feste utgår. Merking av grav På fri grav som ikke er anonym grav, og på festet grav og gravsted kan det plasseres gravminne. Gravminne er et minnesmerke med navn og data på den gravlagte. Det skal som regel bare være ett gravminne på hvert gravsted. Fester av grav eller ansvarlig for fri grav er eier av vedkommende gravminne. Eieren skal besørge fjerning av gravminne fra grav som ikke festes. Dersom kirkegårdsmyndighetene fjerner gravminne, skal navn og data tas bort. Gravminne Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne skal være sømmelig. Det navn som settes på skal være identisk med navnet på den som er gravlagt. Til gravminne og fast tilbehør kan bare anvendes materialer som er bestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården. Gravminne skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm. På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m skal gravminne ikke være høyere enn 80 cm og bredere enn 75 cm. Godkjenning og sikring av gravminne Kirkegårdsmyndighetene skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp. Gravminne skal monteres på anvist plass. Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm og 12 mm tykke syrefaste bolter. Ansvar for gravminne Eieren er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på kirkegården/gravlunden. Når kirkegårdsmyndighetene finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i samsvar med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Dersom eieren unnlater å etterkomme slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kan kirkegårdsmyndighetene iverksette tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet i orden, herunder fjerne gravminnet. Beplantning på grav Kirkegårdsmyndighetene vil sørge for at graven blir planert og tilsådd med gras. Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, og skal ikke stikke lenger fram enn 60 cm målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet. Plantefelt som ikke vedlikeholdes, vil bli tilsådd med gras. Orden og verdighet Kirkegård og gravlund skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier. Opphold, ferdsel, arbeid og andre handlinger på kirkegård/gravlund skal skje på en sømmelig og minst mulig støyende måte, slik at det ikke virker støtende på noen. Besøkende skal så vidt mulig ferdes gående. Hunder skal føres i bånd. Kirkegårdsmyndighetene er ikke ansvarlig for skader på graver eller gravutstyr, med mindre skaden skyldes uaktsomhet fra kirkegårdens/gravlundens betjening. NB! Eventuelle spørsmål og merknader kan rettes til lederen i Øyer og Tretten kirkelige råd, Geir Korslund, tlf Vedtektene blir lagt fram i menighetsmøte slik: Øyer kl. 19 i Prestegardssalen Tretten kl. 19 i Kapellet 8

9 TROSOPPLÆRINGEN I ØYER OG TRETTEN Av Merethe Blomberg, leder Plan for trosopplæring i Den norske kirke har som formål å bidra til en systematisk og sammenhengende trosopplæring som vekker og styrker kristen tro gir kjennskap til den treenige Gud bidrar til kristen livstolkning og livsmestring utfordrer til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne. Mange menigheter har ansatte menighetspedagoger som ivaretar deler av trosopplæringa. I Øyer og Tretten er det frivillige som jobber med dette viktige feltet. Det sier seg selv at de ikke kan nå alle aldersgrupper, men vi har flere aktivitetstilbud; for 4-åringer, 6-åringer og 10-åringer. Trosopplæringsutvalget i Øyer og Tretten består av Merethe Blomberg, leder, Elin Paulsrud, Kjersti Riseng og Elise Løvlund. Konfirmantutvalget er et underutvalg og består av Sigrun Irene Bjørke og Astrid Rudstuen. Utvalget har årlig disse aktivitetene: Invitasjon til dåp: Et medlem av utvalget har ansvaret for å sende ut invitasjon til dåp til alle nyfødte med foreldre som er medlem av Den norske kirke. Hun sender hilsen og invitasjoner jevnlig. Vi sender også en hilsen på 1, 2 og 3 års dag for dåpen. Opplæring av 4 åringer: Vi arrangerer samlinger i nov/ des for 4 åringene. Vi har 4 samlinger, der vi snakker om juleevangeliet, synger og lager figurer. Første samling er vi i kirka, 2 samling i kapellet på Tretten, 3 samling i Prestegården. Vi serverer saft og boller/ kveldsmat. Dette avsluttes med utdeling av bok i kirka. Invitasjoner sendes i posten. Opplæring av 6 åringer: Vi arrangerer påskesamling for 6 åringer. På disse samlingene lager de sin egen påskebok som blir utdelt i kirka på våronnmessa. Her har vi to samlinger der vi samler Øyer og Tretten i kapellet på Tretten en gang og i prestegården Øyer en gang. Invitasjoner sendes i posten. Bibler til 5. klassingene Vi deler ut bibler til alle 5. klassingene som kommer til kirka på høstakkemessa. Invitasjoner sendes i posten. Konfirmantutvalget. Utvalget organiserer prøving av kapper, og merking av disse.utvalget arrangerer også konfirmant fest, med kaffe og kaker umiddelbart etter samtalegudstjenesten. Vi arrangerer i Prestegården, og på Tretten samfunnshus. På konfirmasjonsdagen er utvalget på plass for å hjelpe med kapper og sortere kort/ gaver. BIBLER TIL 5. KLASSINGER Ved høsttakkemessene I Øyer og Trettn fikk 5. klassingene bibler fra trosopplæringsutvalget. Det var godt oppmøte med 11 stykker i Øyer og 13 i Tretten. 5. klassingene fikk også litt kjennskap til Bibelen da presten snakket om den og slo opp i Bibelen sammen med dem. Som en ekstra piff fikk tretlingene fin sang fra syngegjengen. Merethe Blomberg, trosopplæringsutvalget. 9

10 TANKER OM TILBUD TIL TURISTER. Av Geir Korslund I forrige nummer av Klokkeklang var det innlegg fra sokneprest og prost angående biskopens utfordring om samarbeid med turistnæringen. Alle som oppholder seg i Øyer og Tretten, så vel fastboende som turister er velkommen til gudstjeneste i våre kirker. Utfordringen for oss er å gjøre tilbudet kjent slik at også turister vet om det som foregår i kirkene våre. Fra tid til annen er jeg selv turist, og i utlandet har jeg hatt glede av å overvære gudstjenester selv om jeg ikke forstår språket. Men jeg har besøkt kirker på eget initiativ. For jeg forventer ikke at den lokale kirke skal gjøre noe ekstra for meg fordi jeg er turist. Jeg mener at tilbud til ferie- og fritidsmennesker ikke er blant de viktigste oppgaver for en lokal kirke. Jeg er ganske skeptisk til satsing på pilegrimsleden som reiselivsprodukt i samarbeid med turistnæringen. Hittil har det da også vært mest fine ord, og heller tynt med pilegrimer. Etter min mening er denne forretningsideen lite forenlig med den religiøse lengsel som var drivkraften i de opprinnelige pilegrimsvandringer. Kirkens videreføring av pilegrimstradisjonen er vel og bra. Men bør dette arbeidet gis så høy prioritet blant kirkens mange utfordringer i vårt bispedømme? GUDSTJENESTEN Av Geir Korslund I gamle utgaver av Klokkeklang kan en finne mye interessant stoff. Sokneprest Gustav K. Høyem var redaktør i mange år og en aktiv skribent. I mai 1954 tok han for seg gudstjenesten. Her gav han menigheten en enkel og kortfattet innføring i liturgien, og hva som ligger til grunn for den. Nedenfor følger hans artikkel som stod i menighetsbladet den gang: Har liturgien noen mening? Jeg har truffet folk som tror at høymesseliturgien er en tilfeldig samling av bønner, salmer og skriftord. Men det er nok en misforståelse. Det går en rød tråd fra først til sist, og det som er ledetråden er selve kristenlivet slik det skal leves i all sin rikdom. Kristenlivet begynner alltid med anger og omvendelse og bønn om tilgivelse. Slik begynner også gudstjenesten. Inngangsbønn, salme, syndsbekjennelse, kyrievers, Ære være Gud - fører oss nettopp inn i anger og omvendelse. Legger vi vårt hjerte i gudstjenestens første del, omvender vi oss faktisk til Gud hver søndag! Et omvendt menneske trenger Guds ord for å leve. Andre del av gudstjenesten fører oss derfor gjennom kollekt, epistel, evangelium og preken inn i ordets skatter og skaper tro. Derfor har vi trosbekjennelsen for å gi oss anledning til å bekjenne vår tro. Men kristenlivet stanser ikke ved troen. Er troen ekte, vil det vise seg i kjærlighet til Gud og mennesker. Kirkebønnen inneholder takk og lovprisning til Gud og forbønn for alle mennesker. Her i denne delen av gudstjenesten ofrer vi også for å avhjelpe legemlig og åndelig nød. Vi viser vår kjærlighet til barna ved å legge dem over i Jesu hender, vi samles i kjærlighetsmåltidet (nattverden) og går så med takk og bønn inn under Herrens velsignelse. En mann i Gausdal ble så grepet da han fikk øye på gudstjenestens røde tråd at han sa: Men hvorfor i all verden har ikke presten forklart oss dette før! Gudstjenesten er jo blitt helt ny for meg etter dette! 10

11 TUSEN TAKK! Vi vil med dette få takke alle i kommunen, både enkeltpersoner og bedrifter, som har gitt et kjærkomment bidrag til vår slunkne korpskasse. Tilsammen kom det inn kr ,-, noe som vil komme godt med i den daglige driften av korpset. Så igjen, tusen takk alle sammen! Hilsen oss i Øyer Skolekorps. Per Rusten( ) var almenningsbestyrer. I 1970-årene skrev han en rekke artikler i Klokkeklang. Jeg har fått oppfordring til å trykke opp igjen noen av disse artiklene. Det har kommet til nye generasjoner som det vil være verdifull for å lese. Birgit og lars Erik Høgvold har gått gjennom flere årganger og plukka ut en del artikler av Per Rusten. Kjellaug Staum lånte ut Klokkeklanger fra sitt arkiv. Asbjørg Rusten har gitt sitt samtykke i at vi bruker artiklene opp igjen. Red. Lundmorka Lundmorka er ukjent for vår etterkrigsgenerasjon. For oss som vokste opp i de «harde tredveåra» var det årets store opplevelse. Når vi fikk være med «åt lundmorken» var vi blitt voksne karer. Det var etter at treskinga og Stavsmarken var over at ferden gikk til fjells for ved- og høykjøring. Det hendte ofte at sledene ble kjørt på kjerra opp bygda den første turen. Det gjaldt å komme avgårde tidligst mulig på det første føret i fjellet. Midt første lundmorkår var i Alle sæterhusene på Augsætra vart befolka på en dag. Allerede første kvelden kom Ole Strømsjordet, Johs. Lillenermo, Anders Bergum og Theodor Sveen på besøk til far. Praten gikk lystig til langt på natt. Det ble husket tidligere lundmorker med slit og styggevær. Det ble husket hester som var gode i snøen og i fjellet, og det ble husket hester som var dårlige og nærmest umulige. Det ble fyret på peisen så seterhuset hoppet. Det ble kokt kaffe, steikt flesk og det ble pratet. Kvelden sluttet med at en av gjestene sa: «I mårrå kveld kjem døkk borti åt meg, karer». Det første som skulle gjøres var vedkjøringa fra Åstdalen, fra bjørkeholtene innenfor Gardfesthaugen. Klokken 5 om morgenen var det å stå opp fra skinnfellen for å stelle hestene. Klokken 7 begynte en å høre den ene hestebjella etter den andre bortover fra sæterbolene. Åstdalen var da som nå elgens rike. Jeg husker en morgen vi tellet 17 stykker på vår veg til vedfeltet. Vegen opp fra Åstdalen var tung for hestene. I vintrer med mye og tung snø ble lassene små, og arbeidet tok tilsvarende lang tid. Vanligvis tok vedkjøringa ei vekes tid. Etter denne var det kjøringa heim med sæterhøyet. Det første jeg husker ble høyet kjørt helt heim på hver tur. Rutinen var da at det en dag ble reist innover og høylassene gjort i stand. Turen heim med høyet foregikk så dagen etter. Senere ble teknikken forbedret. Høypressa var i denne forbindelsen teknikkens vidunder. Høyet ble da presset på fjellet og lunnet framover til Tangen og Høvresætra. Derfra kunne en ta det igjen mere når det passet utover vinteren. Rognhaugen, Guld-bringen, Vedumslia, Brendlia, Bøssætra, Augsætra og Graven brukte den samme basveien innover. Det var stroer med folk og hester etter fjellvegen med høy-kjøringa foregikk. Styggvær med snøstorm kunne gjøre livet hardt både for folk og hester. Når det klarnet opp, og vinden igjen stilnet, kunne du «ingen stad venare sjå». Fjellet har til alle tider betydd mye i Øyer. Like før, under, og like etter den siste krigen ble bilvegene innover fjellet bygget. Det ga i den tiden arbeide for mange. De fleste av bilvegene i fjellet er bygget med håndmakt. Prisen var ca. 1 krone for hver meter. Ettersom veggene ble ferdige ble det også slutt med lundmorken. Kristen Aronsveen tok på seg Augsæterruta med lastebil med gassgenerator og mjølke ble kjørt til ysteriet også om somrene. Teknikken har tatt over. Hastverk og effektivitet preger oss alle også i vårt arbeide i fjellet. Vi som var med på det gammeldagse sæterlivet, som lundmorka var en del av, har rot i en annen tid enn dagens hastverks- og klatresamfunn som vi sjølve har skapt. Vi minnes de gamle dager med stor takknemlighet. Per Rusten. 11

12 Pårørendeforeningen ved Tretten Sjukeheim. 1. Formål: Pårørendeforeningen ved Tretten Sjukeheim er en interesseorganisasjon bestående av pårørende til beboere ved Tretten Sjukeheim. Foreningens formål er på forskjellig vis å gjøre tilværelsen for beboerne mer innholdsrik og trivelig, for eksempel ved å arrangere tilstelninger og turer, og gi økonomisk støtte til innkjøp som kommer beboerne direkte til gode. 2. Forvaltning av foreningens midler Innkommende midler og gaver disponeres av foreningens styre, og skal kun benyttes til innkjøp av ting og til tilstelninger og tiltak som er til nytte og glede for beboerne. 3. Samarbeid med sjukeheimens ledelse og ansatte. Leder ved sjukeheimen har møterett på styremøter og får møteinnkallinger og referater. Styrets sammensetning for 2010: Leder Hans Reistad Nestleder: Steinar Lognseth Kasserer: Per Øverlien Sekretær: Inger Johanne Reichmuth Styremedlem: Edgar Myhren Styremedlem: Asbjørn Bjørnhaug Styremedlem: Per Aspelund Styremedlem: Gunvor Einstad Styremedlem: Helene Brekke Virksomhetsleder: Karen Helene Nylund Forskjellige tilstelninger som Pårørendeforeningen i samarbeid med Sjukeheimen pleier å arrangere er følgende: Påskekaffe Sommerfest med grilling Jorbærfest Fjelltur Markering av eldredagen Eplekakefest Velværeuke Markering av advent Julekvelden har vi utdeling av Lionskalendere. Tradisjonell julefest På de forskjellige tilstelningene pleier vi å ha et underholdningsinnslag. Da benytter vi oss av bygdas mange flinke musikere og sangkor. De stiller velvillig opp for å glede beboerne og deres pårørende. Pårørendeforeningen har ansvar for litt beplantning til 17. mai og å skaffe juletre. Å få være med i Pårørendeforeningen ved Tretten Sjukeheim er meget givende. Beboerne og deres pårørende viser stor glede for å få være med på våre arrangement. Tretten Pårørendeforeningen ved Tretten Sjukeheim Ved/Inger Johanne Reichmuth Sekretær Valgkomité: Toril Rustbakken Hans Even Slåsletten Revisor: Johan Bådstø Mari Helene Botterud 12

13 Fra sommerfesten på sjukeheimen. Fra høstturen til Pellestova

14 Litt av hvert Redigert av Leiv Tore Briseid Dalende tro på stjernetegn Stjernetegn er ikke lenger i skuddet skal en tro den store religionsundersøkelsen "Religion i dagens Norge", l 1998 var oppslutningen om stjemetegn 23 prosent. l 2008 er den sunket til 13 prosent. Stjernetegn skiller seg dermed ut fra de andre "alternative elementene" som forskerne kaller reinkarnasjonstro og mirakeltro. Reinkarnasjonstroen har økt fra 13 prosent i 1998 til 15 prosent i Mirakeltroen har økt til 33 prosent i samme tidsrom. Mange ja 24 prosent av befolkningen tror spåmenn kan se inn i fremtiden, mens 29 prosent tror noen kan helbrede ved bønn. Typisk i så måte er at Svein Magne Pedersens helbredelsessenter i Vennesla ved Kristiansand hadde et overskudd på 4,5 millioner kroner i Det er de unge i Norge som er sterkest representert blant de alternativt troende og spesielt blant de nyåndelige. (Fra avisen "Vårt Land"). Gir menighet bot Pinsemenigheten Nytt liv Pinsekirke i Minsk- hovedstaden i Kviterussland har fått en kjempebot av myndighetene. Grunnen skal være miljøskade. En representant for myndighetene sier det var gress på barnas lekeplass i barnehagen nær ved kirken som var forurenset og at forurensingen skyldes kirkens aktiviteter. Dette føyer seg inn i et mønster som viser at det blir stadig vanskeligere for kristne kirker å drive sin virksomhet i Hviterussland. l særdeleshet gjelder dette protestantiske kirker. Den russisk ortodokse kirke har lettere vilkår. (Fra avisen "Vårt Land") Kommunisttopp ble kristen Den tidligere kommunistiske partitoppen Xiao Zhao ble kristen etter å ha skrevet rapport om markedsøkonomi for kommunistpartiet i Kina. l Rapporten som ble publisert i 2002 konkluderte han med at det kristne moralske fundament har hatt en positiv innflytelse på økonomien i U.S.A. Arbeidet førte til at Zhao ble nysgjerrig på den kristne tro. Han begynte å besøke en kirke og endte opp som bekjennende kristen. (Fra avisen "Vårt Land") Protestantiske kristne blir på Vestbredden Ikke alle palestinske kristne vil bort fra de okkuperte områdene.de protestantiske evangelikale kristne fokuserer på kallet til å bli værende blant sine egne. Disse menighetene har fått en stadig sterkere posisjon i de okkuperte områdene på vestbredden. De ser på seg selv som Guds vitner i den palestinske verden. De ønsker å bety noe positivt i eget land. Det er om lag 10 menigheter med evangelisk profil på vestbredden. De største er i Betlehem og i Ramallah. De driver ganske aktiv misjonsvirksomhet og har opplevd en ganske god vekst. Medlemstallet er et sted mellom 500 og 1500 mennesker. (Fra "Vårt Land") Vil kreve politiattest Den norske Misjonsallianse krever nå politiattest fra alle sine utsendinger og voluntører. En av grunnene er å forebygge risikoen for overgrep. Alle som reiser ut kommer på en eller annen måte I kontakt med barn og ungdom. Man vil derfor være sikre på at de ikke har en forhistorie som øker risikoen for at noe kan skje. Dette har imidlertid ikke vært et problem tidligere sier generalsekretær Amt H. Jerpstad. En vil likevel være føre var og forebygge der det er mulig. (Fra misjonsbladet "Tsjili"). Ny struktur I Kjerka" Sjømannskirken skal heretter bestå av Frivillighetsseksjonen - Kirkeseksjonen og Beredskapsseksjonen. Noen steder har organisasjonen så få foreninger at det er vanskelig å få etablert kretsstyrer. Det har vært et sterkt ønske om forandringer sier generalsekretær Audun Myhre til Sjømannskirkens nettsider. Frivillighetsseksjonen skal etter den nye ordningen ta seg av den tradisjonelle foreningsvirksomheten og frivillige medarbeidere i Norge. Denne skal ledes av Steinar Tverii. Kirkeseksjonen som skal arbeide med relasjonen til Den norske kirke - med ungdomsarbeid " trosopplering og nettkonfirmanter blir ledet av Espen Ingebrigtsen. Den siste seksjonen seksjonen for beredskapsarbeid vil konsentrere sin virksomhet om beredskapsarbeidet - om familierådgiving og Utdanningsprosjekt som knyttes til studentprestene for utenlandsstudenter. Denne blir ledet av Petter Skants (Fra Vårt Land og Sjømannskirkens organ Bud og hilsen ) 14

15 MER Litt av hvert Redigert av Ole J. Gillebo LOM FÅR SIN FYRSTE KVINNELEGE PREST Slik stod det i GD for 14. oktober. Synnøve Sakura Heggem (54)er tilsett som prest i Lom. og ho vart innsett i stillinga 17. oktober. Ho kjem frå soknepreststilling i Åmot kommune i Hedmark. Ho var kateket i Øyer prestegjeld i tidsrommet Ho vart cand.theol. i Ho forsvarte si doktorgradsavhandling den 6. april 2005 om Kjærlighetens makt, maskerade og mosaikk- En lesning av N.F.S. Grundtvigs Sang- Værk til den danske Folke-Kirke. (Sjå omtale i Klokkeklang nr. 1/2006.) KIRKESTRID I HERØY. I Herøy i Møre bispedømme er det kirkestrid, Det har vært samarbeidsvansker mellom kirkevergen og presten, med det resultat at biskop Ingeborg Midttømme permitterte presten fra stillingen i Herøy. I mellomtiden tjenestegjør den permitterte presten som vikar i prestestilling i Volda. En profesjonell rådgiver er nå innleid for å forsøke å løse flokene. (Fra Sunmørsposten og Herøynytt.) DEN TOLVTE BISKOPEN I Klokkeklang for juni 2010( nr. 4/2010) fortalte vi at Stortinget hadde bestemt at den 12. biskopen skal ha sete i Trondheim. Den tolvte biskop, eller preses som det heter, er den første blant likemenn, dvs. blant de andre biskopene. Bakgrunnen for denne nye stillingen var at det vart fort for mye å være biskop i et bispedømme, samtidig som en skulle rykte formannsjobben på en skikkelig måte. Det var sterke meninger om hvor den tolvte biskopen skulle plasseres, men Stortinget bestemte altså Trondheim- Kirkedepartementet har nå sendt ut til høring et notat om denne nyordningen. I notatet slår departementet fast at den 12. biskopen skal ha sitt hovedkontor i Trondheim, men han eller hun skal også ha et kontor i tilknytning til kirkens hus i Oslo. Denne 12. biskopen skal ha tilsyn med et lite geografisk område, Nidaros domprosti, og skal være knyttet til Nidaros domkirke, men uten at det opprettes et nytt bispedømme. I høringsnotat går det fram at den 12. biskopen skal ha et visst antall gudstjenester i domkirken i Trondheim, men også Nidaros biskop skal ha gudstjenester i domkirken. Det heter også i notatet at Dersom det blir kollisjon i bruken, bør preses ha forrang foran Nidaros biskop.departementet antar at dette samarbeidet ikke vil by på problemer i praksis. Preses skal ikke være noen erkebiskop, han får ikke instruksjonsmyndighet over de andre biskopene. For en utenforstående blir det spennende å følge med om dette ville virke etter hensikten! STORINGSREPRESENTANTENE STARTET ARBEIDSÅRET I OSLO DOMKIRKE. Fredag 1. oktober, dagen før åpningen av det 155. Storting var stortingsrepresentantene samlet til gudstjeneste i Oslo domkirke, hvor stortingsprest Per Arne Dahl (20 % stilling) forrettet. Politikernes barn fikk en særlig plass i gudstjenesten. Presten ba for dem, og det ble i gudstjenesten pekt på at det var tynne vegger mellom å bli æret og bli devaluert. Når polikerforeldre blir omtalt i negative vendinger, bærer barna byrden sammen med dem. De opplever hint, taushet og kommentarer fra sine omgivelser, og vi skal ikke undervurdere belastningen det gir dem, sier Dahl bl.a. (Fra Vårt Lands nettutgave ) FRA TRONTALEN VED ÅPNINGEN AV DET 155. STORTING Regjeringens mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. - Regjeringen vil legge til rette for at Den norske kirke kan utvikles som en levende og åpen folkekirke. Kirkeforliket skal følges opp. - Jeg ber Gud velsigne Stortingets arbeid, og erklærer Norges 155. Storting for åpnet. 15

16 Fotograf Lind, Mesnafoto Konfirmanter Øyer rekke fra venstre: Frida Matilde Lien Kelmeling, Pernille Letrud, Emma Nymoen Hanssveen, Heidi Skjennem Olsen, Sogneprest Sagedal, Kristin Merethe Enger, Julianne Myhren Heyerdal, Agnethe Stenersen Lie, Jorid Løken. 2.rekke fra venstre: Frida Nikoline Rishaug, Maria Isabel Jørgensen, Ingvild Karlsen Paulrud, Ida Oudenstad Skavhaug, Christine Asskildt Bjørge, Thale Andersen, Vilde Skruklien, Sunniva Fransplass, Nina Møllerstuen Bjørge, Linda Holen, Åse Karlsen Lund. 3.rekke fra venstre: Karl-Kristian Venås Høier, Per Marius Melby, Amund Rybakken Nordlien, karl-oskar Haugerud, Joakim Brenne karlsson, Rolf Erik Forseth, Christoffer Vilsund Olsen, Simen Moheim, Kristoffer Lyngved Stenen, Iver Roverud Rusten, Jan Werner Bye. Anders Engen Staum. 16

17 Fotograf Lind, Mesnafoto Konfirmanter Tretten rekke fra venstre: Kristin Koen, Janne Løken, Line Holmstedt Moe, Sogneprest Sagedal, Oda Johnsgård, Linda Rundtom, Magnhild Granheim Herfindal. 2. rekke fra venstre: Vegard Wangen, Kjetil Bjørkli Musdalslien, Solvår Austlid, Iselin Nordgård, Stine Granheim, Marte Christine Ruud Bleka, Markus Moen Holdbrekken. 3. rekke fra venstre: Øyvind Ørslien, Sondre Harjo, Even Lykken Pålsøygard, Geir Olav Furulund, Kjetil Kraabøl. 17

18 Det er itte slik på sætra å kommå nå som før, det står her med steng for glaset og med atlæst dør. Atlæst dør Det er ingen som sitt attmed bordet, det er ingen som sett fram mat, det er ingen som grip etter ordet det høres ingen prat. Det er ingen som går mot glaset for å sjå om det er nå 'n som kjem, det står og veks nedi graset, det står der og svinner hen. I fjøset er det intet som raute, ei heller bjølleklang. Borte er feet, naute, der høres ingen budeiesang. Det er itte slik på sætra å kommå, som det var før. Det står her med steng for glaset og med atlæst dør. Reidar Johannessen 18

19 Aktiviteter på bakketun GYM Hver onsdag kl har vi gym med Silja. BIBLIOTEK 27. oktober og 1. desember kl Biblioteket kommer på besøk. Dere kan låne bøker, storskriftbøker og lydbøker. Ring biblioteket på forhånd om dere ønsker råd og veiledning. Tlf SPILL- OG HYGGEKVELD Onsdag 10. og 24. november kl Vi kommer sammen, drikker kaffe og spiller kort hver 14. dag. Nye og gamle spillere er velkommen. TABERNAKLET Torsdag 18. november kl Tabernaklet kommer og holder sangandakt. SYNG MED OSS Øyer og Tretten historielag arrangerer sangstund torsdag 11. november og 9. desember kl Alle som er glade i å synge ønskes velkommen. Jens G. Petersen akkompagnerer. VIDARHEIM Mandag 25. oktober, 29. november og 13. desember, Lucia, kl Elever kommer og synger og underholder for oss. FORMIDDAGSTREFF Torsdag 25. november: Paula Strand om advent i ord og toner. Alle formiddagstreffene på Bakketun begynner som vanlig kl.11, og det serveres kaffe og kaker før dagens hovedgjest(er) slipper til med sitt program. Ta med noen du kjenner og kom! Alle er hjertelig velkommen! GUDSTJENESTE Søndag 28. november kl Kaffe fra kl VEL MØTT PÅ BAKKETUN TIL UNDERHOLDNING OG SOSIALT SAMVÆR! FORMIDDAGSTREFF TRETTEN SJUKEHEIM Formiddagstreff på Tretten sjukeheim siste torsdagen i hver måned, slik: Torsdag 28. oktober kl Torsdag 25. november kl Variert underholdning. Kaffestund. Alle hjertelig velkommen! Diakoniutvalget. FORMIDDAGSTREFF PÅ TABERNAKLET Vi fortsetter med formiddagstreff på Tabernaklet på følgende datoer: kl kl kl kl kl kl ALLE ER HJERTELIG VELKOMMEN! Komiteen for formiddagstreff på Tabernaklet v/ivar Lundgård, Mobil:

20 Konfirmantjubileum 2010 Øyer kirke 26. september 50 års jubilanter 1. rekke fra venstre: Johanne Lysbakken Bergum, Inger Moheim Bræin, Inger OlineJohansen Johnsen, Inger Marie Odden, Anne Lise Nordheim Bjørge, Oddrun Margrethe Svegården Garåsen, Mary Karin Hansen Dalbu, Grete Buenget og Åse Berg Rummelhoff. 2. rekke fra venstre: Toril Hageløkken Holmøy, Svein Åge Rindal, Kjell Larsen, Einar Bergum, Per Marius Opdal, Per Hans Bollviken, Kåre Sandheim, Terje Vedum og Knut Bergheim. 3. rekke fra venstre: Ole Johannes Bø, Ola Olstadjordet, John Gillebo og Arnfinn Gillebo. Foto: PUTTEN as v/ H.Hanslin 20

21 60 års jubilanter 70 års jubilanter Fra venstre: Astrid Jevne Sørlundsengen, Aase Solberg Nilsborg, Helga Kristine Jutulstad Korbi og Knut Rognstad. Fra venstre: Karl Stensrud, Hans Rognstad og Gudbrand Skjønsberg. Konfirmanter Øyer kirke rekke fra venstre: Laila Paulsrud, Åse Berg, Inger Johansen, Karin Bræin, Johanne Lysbakken, Toril Hageløkken, Inger Odden, sokneprest Finn Kvarving, Berit Romfog, Jorunn Johnsgård, Oddrun Svegården, Kari Nybakken, Grete Trosvik, Anne Lise Nordheim. Midterste rekke: Øygunn Hagebakken, Kari Eva Laingen, Inger Oline Solberg, Eva Nordli, Inger Moheim, Mary Karin Hansen, Grete Buenget, Svein Rindal, Ola Olstadjordet, Einar Bergum, Hans Erik Hest hagen, Magnar Jevnehagen. 3. rekke: Finn Kurland, Per Bollviken, Ole Johannes Bøe, Jon Gillebo, Arve Dalbu, Per Ivar Nysveen, Arvid Viken, Reidar Løken, Per Marius Opdal, Roger Kalstrup, Kjell Larsen, Kåre Sandheim, Arvid Olsen, Ingvar Riseng, Erling Longseth, Arnfinn Gillebo, Steinar Manengen, Mathias Lie, Knut Bergheim, Terje Vedum. 21

22 Festeavgifter Av Ole J. Gillebo I Klokkeklang for februar 2006 hadde vi en orientering om Feste av graver-festeavgift-fredningstid. I kjølvannet av denne orienteringen fikk jeg flere henvendelser som i det vesentlige gikk på : Er det riktig at det kan kreves festeavgift fra dag en for reservert grav ved siden av f.eks. ektefellen? Svaret var forsåvidt enkelt å finne: I Forskrifter for kirkegårdene i Øyer og Tretten, pkt. 3.6 heter det: Ved feste av ekstra gravsted betales festeavgift for hele gravstedet fra første stund. Disse forskriftene var behandlet av menighetsrådene og kommunestyret, og godkjente av Stiftsdireksjonen (Stiftsdireksjonen var Fylkesmannen og Biskopen) Men så stilte jeg meg spørsmålet: Hvor er hjemmelen? Selv om det er Stiftsdireksjonen som godkjenner, så må de ha en lovhjemmel å støtte seg til for å kunne godkjenne betaling fra dag en ved feste av ekstra gravsted. I 1997 ble nåværende gravferdslov vedtatt, men det ble ikke utarbeidet nye forskrifter med hjemmel i den nye loven. Først nå, i 2010, har Øyer og Tretten kirkelige råd utarbeidet ny forskrift.(se oppslag annet sted i dette nummer). Jeg spurte Fylkesmannen og Prosten, men fikk, etter mitt syn, ikke svar på det jeg egentlig spurte om: Hvor er hjemmelen for å kreve avgift fra dag en for reservert grav? I brev 1.august 2008 la jeg saken fram for Kultur-og kirkedepartemenet. Jeg hadde flere spørsmål i samme brev, men til dette spørsmålet som her omhandles svarte departementet slik i brev : Ved etablering av "dobbeltgrav", det vil si at det reserveres en grav ved siden av den graven som tas i bruk, var det etter tidligere lov fra 1897 ulik praksis med hensyn til avgift for feste av grav. I enkelte kommuner ble det krevd festeavgift for begge gravstedene fra det tidspunktet den første graven ble tatt i bruk. I forbindelse med arbeidet med den nye gravferdsloven ble dette skjerpet inn, og stortingskomiteen bemerket at det ved feste av "dobbeltgrav" bare kan kreves festeavgift for den graven som reserveres uten å bli tatt i bruk. Dette er nå slått fast i gravferdsforskriften. Den graven som tas i bruk først i et gravsted, er fri grav i fredningstiden, jf. gravferdsforskriften 17 siste punktum. Hvorvidt denne forskriftsbestemmelsen gjelder for festeavtaler som ble inngått før 1997, må avgjøres ved tolkning av bestemmelsen. Det vil være et moment at forskriftsendringen vil være til gunst for privatpersoner som fester graver. Departementet har nylig hatt spørsmålet oppe, og vi har forelagt saken for Justis- og politidepartementets lovavdeling til uttalelse. Vedtekter for kirkegårdene etter den gamle loven vil fortsatt kunne gjelde, men bestemmelser i den nye gravferdsloven og gravferdsforskriften går foran bestemmelser i gamle vedtekter som måtte være i motstrid til de nye bestemmelsene. Det er kirkelig fellesråd som har ansvaret for å utarbeide kirkegårdsvedtekter etter den nye loven, og det er bispedømmerådet som nå er godkjenningsinstans, jf. gravferdsloven 21 første ledd. Etter noen purringer har jeg fått et endelig og grundig svar i brev fra departementet vedlagt Justisdepartementets lovavdeling sin tolkingsuttalelse (som også er å finne på følgende lenke på Internett): tolkingsuttaleser/forvatningsrett/tolkingsuttalelse-om-gravfersloven-sporsmal-omfestea. html?id= Gravferdsloven 6 Saknr EO OKL Dato: Gravferdsloven spørsmål om festeavgift Vi viser til brev 26. juni 2009 fra Kultur- og kirkedepartementet, der det bes om en uttalelse fra Lovavdelingen om hvilke konsekvenser visse endringer i gravferdsregelverket i 1996/1997 har for adgangen til å kreve festeavgift. 22

23 Etter gravferdsloven 6 første ledd første punktum har avdøde som ved dødsfallet hadde bolig i den aktuelle kommunen, rett til fri grav på kirkegården der. Av 14 første ledd andre punktum følger videre at det kan kreves avgift for feste av grav. Forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til gravferdsloven (gravferdsforskriften) har nærmere regler om hva det kan kreves festeavgift for. Etter forskriften 17 første punktum kan kistegraver festes sammen som ett gravsted. Etter samme bestemmelse tredje punktum følger det videre at den av gravene i gravstedet som først blir tatt i bruk, er fri grav i fredningstiden. Frie graver kan etter gravferdsforskriften 16 første ledd første punktum ikke belegges med festeavgift i fredningstiden. For dobbeltgraver er det i fredningstiden således ikke adgang til å kreve festeavgift for den graven som er tatt i bruk. Rettstilstanden var etter det opplyste annerledes under den tidligere lov 3. august 1897 om Kirker og Kirkegaarde, ved at det under denne loven kunne kreves festeavgift fra første dag for begge gravene i en dobbeltgrav (uten at alle kommuner praktiserte dette). Det spørsmålet som skal vurderes, er om dagens regel om at det ikke kan kreves festeavgift for den graven som er tatt i bruk, gjelder også for tilfeller der det foreligger en festeavtale inngått før de nye reglene trådte i kraft 1. januar 1997, og som går ut på at det skal betales festeavgift for begge gravene i en dobbeltgrav. Svaret beror i utgangspunktet på en tolkning av gravferdsloven og kildemateriale knyttet til den. Gravferdsloven 6 lyder: Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på kirkegård her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren har bopel i kommunen. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på kirkegård i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. 14 første ledd lyder: Kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i kirkegårdens vedtekter. For feste av grav kan det kreves avgift. Ot.prp. nr. 64 ( ), som lå til grunn for gravferdsloven, forutsatte at det fortsatt skulle kunne kreves festeavgift for begge gravene i fredningstiden, se proposisjonen side 65. Under komitébehandlingen i Stortinget uttalte imidlertid Kirke- og undervisningskomiteen (Innst. O. nr. 46 ( ) s. 34): Komiteen har merka seg at det etter gjeldande lov er ulik praksis med omsyn til avgift for feste av grav. Når ein ønskjer å reservere ei grav ved sidan av ei fri grav, tek nokre kommunar avgift for båe gravstadene frå det tidspunktet den første grava blir teken i bruk. I andre kommunar tek ein avgift berre for den grava som er reservert. Komiteen meiner at prinsippet om fri grav i fredingstida (jf. 6) må gjelde heilt ut. Ein kan difor berre krevje festeavgift for den grava som er reservert utan å vera teken i bruk. Etter gravferdsloven 26 kan departementet gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne loven. Forskrift 1. oktober 1997 nr. 16 til gravferdsloven inneholder blant annet følgende bestemmelser: 16 Fri grav og feste av grav En fri grav kan ikke belegges med festeavgift i fredningstiden, jfr. gravferdsloven 6 første ledd og 19 siste ledd. Ved gravlegging av askeurne i dette tidsrom, regnes ny fri gravperiode fra siste gravlegging. Den som er ansvarlig for fri grav skal gis anledning til å feste graven ved fredningstidens utløp. 17 Feste av gravsted Kistegraver kan festes sammen som ett gravsted. Feste av gravsted kan bare skje i forbindelse med dødsfall. Den graven som tas i bruk først i et gravsted, er fri grav i fredningstiden. På bakgrunn av henvendelsen hit legger vi til grunn at det ikke ble uttalt noe særskilt om festekontrakter fra før 1997 i lovforarbeidene eller i forbindelse med fastsettelsen av forskriften. Derimot er det opplyst at Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, i samråd med departementet, i 1997 utarbeidet et rundskriv til de kirkelige fellesrådene med blant annet følgende formulering: Graver festet før 1997 forblir fortsatt festegraver på samme vilkår. En festet grav er ut fra dette ikke frigrav. 23