I n n h o l d B i n d I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I n n h o l d B i n d I"

Transkript

1 I n n h o l d B i n d I Forord Historisk bakgrunn Olympisk historie Lillehammers søkerhistorie LOOCs historie Økonomi og administrasjon Planlegging og økonomistyring Budsjett og utvikling Anskaffelser Forsikring Materialadministrasjon Administrasjonsavdeling Stab/controller Controller, kvalitetsikring Controller, økonomi Controller, miljø Controller, samfunnskontakt Controller, juridisk Personalressurser og organisasjon Oppbygging av organisasjonen Personal-/organisasjonsseksjonen Bekledning Gjennomføringsorganisasjonen 94 Laget Lillehammer olympiske personalforening Miljø Vedlegg Vedtekter LOOCs styre og generalforsamling Foto bind 1 Alfabetisk register

2

3 En idrettsfest og folkefest!

4

5 I d r e t t s f e s t o g f o l k e f e s t b y g g e t p å e k t e v e r d i e r I konsentrert form var dette vår visjon for gjennomføringen av De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer. Etter 16 spektakulære dager med ypperlig idrett, en fantastisk publikumsstemning, strålende vakkert vintervær og et sprudlende folkelivs- og kulturprogram, føler vi sterkt at visjonen ble til virkelighet. Det ble en strålende fest der hele Norge og store deler av verden tok del! Vi føler stoltheten over at vinterlandet Norge fikk presentere seg på sitt beste gjennom vår idrett og vårt publikums ustoppelige entusiasme. Vi føler gleden over at internasjonale medier formidlet spennende opplevelser og norsk idrettsglede til en hel verden, i et omfang og med en seeroppslutning som slår alle tidligere rekorder. Vi føler varmen fra de tusener av brev som har strømmet inn fra alle kanter av verden brev som begeistrert takker og berømmer LOOC og det norske folk for en sjelden opplevelse. Og endelig: vi føler takknemlighet til det publikum som skapte festen, for den tillit og støtte I O C har vist oss, og for all anerkjennelse den olympiske familie har gitt til våre vinterleker. De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer er nå historie. En stor del av historien er å finne i denne rapporten. Den forteller om 12 års innsats, fra den første søkerfase til seremonien som avsluttet lekene. Den forteller om forhistorien, søknadene og profileringen, planleggingen, utbyggingen og gjennomføringen. Rapporten beskriver organiseringen av LOOC og det mangfold av oppgaver som skulle løses, OL-anleggene, kulturprogrammet, mil - jøarbeidet, fakkelstafetten og de muligheter lekene har skapt. Den forteller om hva vi gjorde og hvordan vi gjorde det, om utvikling av design og dataløsninger, om telekommunikasjoner og bil - lettopplegg, om protokoll og transport, om samarbeidspartnere og organisering av nær funksjonærer og kulturaktører. Vi håper rapporten gir utbytte, inspirasjon og gode minner om en ekte idrettsfest og folkefest: Lillehammer 94! Gerhard Heiberg, President

6 Historisk bakgru n n

7 O l y m p i s k h i s t o r i e Pierre de Coubertin D e a n t i k k e o l y m p i s k e l e k e r Det finnes mange myter rundt opprinnelsen til de olympiske leker. En av dem forteller at den unge guden Zevs kjempet mot faren sin, Kronos, om kontroll over universet. I følge sagnet var det Zevs som vant. Han ble helten som grekerne mintes med en festival ved et hellig område nær byen Elis i oldtidens Hellas. Festivalen varte i fem dager, og det var høytid i landet så lenge den pågikk. Alle kriger ble innstilt, og det var lyst fred over samtlige veier til og fra Olympiadalen. Denne festivalen ble grunnlag for grekernes tidsregning. Ungdom over hele Hellas ble innbudt til å delta for å vise styrke, mot og verdighet. Tiden mellom hver festival ble kalt olympiade. De opprinnelige olympiske leker ble arrangert hvert fjerde år. De varte bare én dag og omfattet kun én øvelse; Dromos, som var et kappløp over en stadionlengde (197,27 meter). Senere ble det flere løp, boksing, bryting, femkamp, samt kappriding og kappkjøring med stridsvogner. Lekene varte i fem dager. I begynnelsen var det bare frie, greske borgere som kunne delta, men etter hvert ble lekene åpne for koloniene rundt Middelhavet og romerske borgere. Idrettskonkurransene fikk med tiden stor prestisje og samlet deltakere fra flere deler av Hellas. Man har funnet lister over seierherrer fra 776 f.kr., men mye tyder på at lekene er enda eldre. I begynnelsen fikk vinnerne bare ærespriser for sine seire, selv om enkelte fremtredende idrettsstjerner ble hedret med statuer innenfor tempelområdet. Opprinnelig innebar lekene omfattende ofringer i templene til Zevs og hans hustru Hera, og seierherrene ble betraktet som bærere av guddommelig kraft som brakte velsignelse til deres hjemsted. Disse lekene ble siste gang arrangert i 393 e.kr. Fra da ble de forbudt av den romerske keiser Theodosius på grunn av sin hedenske karakter. V å r t i d s o l y m p i s k e l e k e r De moderne olympiske leker ble skapt av franskmannen baron Pierre de Coubertin. På en internasjonal kongress i 1894 fikk han tilslutning for sitt forslag om å innføre idrettskonkurranser etter mønster av de antikke olympiske leker. Samtidig ble også Den internasjonale olympiske komité, IOC, stiftet. Følgelig ble de første olympiske sommerleker arrangert i Athen i 1896.

8

9 Grekerne var stolte over igjen å være vertskap for de olympiske leker. I Athen deltok 311 utøvere fra 13 land, og publikumsinteressen var enorm. Byens olympiastadion, med plass for tilskuere, var fullsatt. Arrangementet varte i 10dager, og på programmet sto friidrett, svømming, bryting, sykling, fekting, vektløfting, turn, skyting og tennis. Grekerne ønsket å være fast arrangør av lekene i fremtiden, men Coubertin vant gjennom med sitt forslag om at arrangementet skulle ambulere og på den måten uttrykke internasjonalt samhold. Hver enkelt utøver skulle representere seg selv, og arrangementet skulle tildeles en by, ikke et land. Det var viktig å forebygge nasjonalistiske overtoner. Under de olympiske leker i Paris i 1900, deltok kvinner for første gang. Dette var også første gang Norge var representert. D e n o l y m p i s k e i d é Kulturbegrepet har alltid stått sentralt i de olympiske leker. Selv om rammen rundt arrangementet er idrettslige prestasjoner, inkluderer den olympiske idé både kultur, fred og fordragelighet. I 1906 ble de olympiske ringer introdusert, og de symboliserer de fem verdensdelene, brorskap og vennskap. Ringenes fem farger og den hvite bakgrunnen utgjør fargene i alle nasjoners flagg. Men det var først i Stockholm i 1912 at lekene fikk et innhold i samsvar med Coubertins intensjoner. Her spilte musikk, diktning og billedkunst en viktig rolle i arrangementet. Sangere fra hele Sverige dannet et gedigent olympisk kor på over 4400 sangere. Senere har de olympiske leker bygget videre på Stockholmidéen og arrangementene fikk stadig større samfunnsmessig betydning. Deltakere på IOCs 102. sesjon på Lillehammer, februar 1994 For å forstå og akseptere andre nasjoner, er det nødvendig å respektere hverandres kulturer. Dette er en av grunnpilarene i den olympiske ånd som skal tillegges stor vekt når olympiske leker skal arrangeres. Åpnings- og avslutningsseremoniene er etter hvert blitt selve symbolet på nettopp dette. I de senere årene har arrangørlandene nesten overgått hverandre i fargerike og imponerende opptredener av ulik kunstnerisk karakter. Neppe noe fjernsynsprogram trekker seere i den grad som nettopp disse seremoniene gjør. Men også de 16 dagene lekene varer er spekket av kulturtilbud. De olympiske leker blir med andre ord en overveldende folkefest. I O C Den internasjonale olympiske komité er i år 100 år gammel. IOC er den høyeste myndighet i den olympiske bevegelse. Da komitéen ble stiftet hadde den 15 medlemmer. I dag består komitéen av ca. 100 representanter og er en permanent organisasjon. Hovedregelen er at den bare skal ha ett medlem fra

10 hvert land, men det kan gjøres unntak for de største og mest aktive landene. IOC har hele tiden hatt som mål å være uavhengig av nasjonale og økonomiske interesser, og skal selv velge sine representanter fra medlemslandene. IOC bestemmer program, tid og sted for lekene. Medlemslandene har sine egne, nasjonale olympiske komitéer som er underlagt IOCs regelverk. Historien viser at det opp gjennom årene ikke alltid har vært like enkelt å holde de olympiske leker fri for politisk propaganda. Men selv om lekene har blitt avlyst noen ganger, og ufred i verden har satt sitt preg på enkelte arrangementer, lever den olympiske idé fremdeles i beste velgående. D e o l y m p i s k e v i n t e r l e k e r De første olympiske vinterleker ble arrangert i Chamonix i Frankrike i Norske idrettsledere var skeptiske på forhånd, da de fryktet at vinterlekene skulle bli en for sterk konkurrent til kjente, nasjonale vinterarrangementer. Men da den norske troppen hevdet seg sterkt i Chamonix, forsvant motstanden. Norge ble beste nasjon og vant alle fire skiøvelsene. I årene fremover ble sommer- og vinterlekene arrangert samme år med fire års mellomrom. I 1924 var 16 nasjoner representert. Deltakertallet var knapt 300, og 14 forskjellige øvelser sto på programmet. Nå, 70 år senere teller deltakerne 1847, nasjonene 67 og øvelsene 61. De aller fleste nye øvelser har kommet innenfor idretter som allerede er representert i IOC. F ø l g e n d e v i n t e r l e k e r e r a r ra n g e r t Deltakere Nasjoner Øvelser 1924 Chamonix St. Moritz * Lake Placid Garmisch- Partenkirchen Ikke arrangert 1944 Ikke arrangert 1948 St. Moritz Oslo Cortina d Ampezzo Squaw Valley Innsbruck Grenoble Sapporo Innsbruck Lake Placid Sarajevo Calgary Albertville Lillehammer * Medregnet m på skøyter som ble annullert pga. isforholdene.

11 Hjalmar Andersen (th) og Knut Johannesen Kuppern og Hjallis N o r g e s o m v i n t e r o l y mp i s k n a s j o n De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer ble arrangert 42 år etter at Norge forrige gang var vertsland. I 1952 ble De VI olympiske vinterleker avholdt i Oslo. Oslo-lekene ble et eneste gull-rush for nordmennenes vedkommende. På én dag vant vi tre gullmedaljer i tre ulike idrettsgrener. Skøyteløperen Ivar Ballangrud var tidenes største norske vinterolympier med fire gull, en sølv og to bronse. På kvinnesiden fikk legendariske Sonja Henie internasjonal stjerne status med sine tre olympiske gull i kunstløp. Den 15. september 1988 kunngjorde IOC-president Juan Antonio Samaranch at Lillehammer var tildelt vinterlekene i Da var en lang og omstendelig forberedelsesfase på syv år tilbakelagt. Selv om skepsisen blant enkelte også var stor, ble det i løpet av disse årene klart at Lillehammer hadde potensiale for å arrangere de olympiske vinterleker. Byen lå strategisk til både med hensyn til idrettsarenaer, kulturtilbud og offentlig kommunikasjon. Med arenautbygginger i nabokommunene, skulle det vise seg at Lillehammer-lekene kunne avvikles uten for stor geografisk avstand mellom arrangementene. For Lillehammer som turistmål var dette kjempeløftet en gigantisk utfordring. Norge har lange tradisjoner i vinteridrett. Spesielt har skiog skøytesport stor oppmerksomhetsverdi blant det norske folk. Snø og is er viktige elementer i vår kulturhistorie, og for Norge vil de olympiske vinterleker alltid stå i en særstilling.

12

13 Statsminister Gro Harlem Brundtland Lillehammers søknad for lekene i 1994 L i l l e h a m m e r s s ø k e r h i s t o r i e Delegasjonen til IOC-sesjonen i Lausanne, da Albertville gikk av med seieren Da Falun/Åre i Sverige i 1981 tapte avstemningen i IOC om tildeling av Vinter-OL i 1988, uttalte daværende formann i Norges Olympiske Komité (NOK), Arne B. Mollèn, til pressen at kun Lillehammer gjen-stod i Norden som aktuell arrangørby for Vinter-OL. Dermed var den første spire plantet til idéen om Lillehammer-OL. Det var den innflyttede tyskeren Wolfgang Müller som først grep Mollèns tanke. Dagen etter Mollènvar sitert i lokalpressen, bad han i et brev til Mollènom en samtale om saken, og møtet ble holdt 12. oktober Møtet konkluderte med at Lillehammer var både et egnet og tenkelig sted, og arbeidet med saken fortsatte under absolutt taushet. Det var god grobunn for Mollèns idé fordi regionen var preget av svak vekst i betydelige deler av næringslivet. Regjeringen antok at det på lengre sikt kunne være grunn til å frykte en vesentlig svekkelse av nærings- og arbeidsplassgrunnlaget i innlandsdistriktene. Den anså situasjonen så bekymringsfull at den 21.august samme år oppnevnte et utvalg

14

15 IOC-president Juan Antonio Samaranch meddeler at The decision is Lillehammer (Innlandsutvalget) som skulle vurdere hva som kunne gjøres for å fremme utviklingen av næringslivet og trygge sysselsettingen i innlandsdistriktene. Utvalget hadde daværende stortingspresident Oddvar Nordli som formann. Gruppen mente at utbygging for og arrangement av de olympiske vinterleker var et tiltak som kunne spore næringsliv, utdanningsinstitusjoner og staten til å sette inn krefter og midler i en skapende utvikling i innlands-norge. Den 22. januar 1982 ble formannskapet i Lillehammer orientert i et fortrolig møte. Formannskapets 13 medlemmer ga sin tilslutning til å utrede saken for å få grunnlag for behandling og stillingstagen, og det oppnevnte et utredningsutvalg med Ole Sjetne som formann. Utredningskomitéen arbeidet fram til 28.januar 1983 da innstillingen ble framlagt. Utvalget påpekte at det ville være av stor verdi for distriktet å få utbygd arenaer og anlegg som ville bli brukt etter lekene. Lekene ville være et tiltak for det indre Østland i tråd med myndighetenes ønske, og det ville få verdifulle ringvirkninger for handel og turisme. Dessuten ville lekene berike idretten og miljøet totalt i et distrikt med kompetanse for å avvikle nasjonale og internasjonale konkurranser. I utredningen ble det dessuten slått fast at forholdene lå vel til rette når det gjaldt klima, høyde over havet, geografisk avgrensning, kommunikasjoner etc. Utvalget understreket også de nasjonale fordelene for Norge ved å være foregangsland innen vintersport og som arrangørland av internasjonale mesterskap. Norsk økonomi og politisk stabilitet ville dessuten sikre forsvarlig gjennomføring, het det. I innstillingen ble det foreslått at de fleste arenaene skulle være i Lillehammer med alpinanlegg i Øyer og en ishall i Hamar og en i Gjøvik. Storhove ble allerede på dette tidspunkt foreslått som mediesenter. Den 2. juni 1983 vedtok kommunestyret med 42 av 55 stemmer å melde seg interessert som arrangør k a m p a n j e n Lillehammer-OL 1992 A/S ble etablert 1.oktober 1983 med Arild Sletten som daglig leder og Ole Sjetne som styreformann. Dermed startet planleggingen. OL-selskapet hadde 25 mill. kroner til disposisjon til planlegging og markedsføring av Lillehammer som søkerby. 15 millioner kom fra det private næringsliv, 10 millioner fra det offentlige. Lillehammer ble presentert som aktuell OL-by i 1992 på en mottakelse under Vinter-OL i Sarajevo H.M.Kong Olav var til stede sammen med 30 medlemmer i IOC. OL-selskapet stod overfor det problem at Norge var svært lite kjent og Lillehammer totalt ukjent for dem som skulle ta beslutningen om hvilken by som skulle tildeles vinterlekene i 1992, de 92 medlemmene i Den internasjonale olympiske komité (IOC).

16 OL-selskapet arbeidet med å spre kunnskap om Norge, Lillehammer og byens kvaliteter som OLarrangør til medlemmene i IOC og de internasjonale sportsføderasjonene. Gjennom personlig kontakt, enkelhet og gjestfrihet ble Lillehammer presentert som det beste olympiske alternativet for Representanter fra Lillehammer besøkte en rekke IOC-medlemmer i deres hjemland, og i samarbeid med Utenriksdepartementet fikk 50 utenriksstasjoner i oppdrag å følge opp kontakten med I O C - m e d l e m m e n e. Lillehammers representanter var også til stede på 37 internasjonale sportbegivenheter rundt om i verden. og gleden i Lillehammer var stor. Det økonomiske grunnlaget ble sikret gjennom en statsgaranti der staten tok ansvar for utbygging av veger, telek o m m unikasjoner og TV/radio, verd 700 mill kroner. I tillegg ringen 17. oktober 1986 gikk den franske byen Albertville av Lillehammer kom godt fra presentasjonen for IOC, men i vote- kom et etterbruksfond på 50 mill kroner. Det resterende, o m med seieren. lag 800 mill kroner, skulle finansieres gjennom kommunale lån. I sluttrapporten til kommunen anbefalte OL-selskapets daglige leder Petter Rønningen å begynne arbeidet med en ny søk- Stortinget vedtok statsgarantien 23. mai Våren 1985 tiltrådte Petter Rønningen som OL-selskapets nad for de olympiske vinterleker i Han anså det som viktig å få i gang byggingen av et alpinanlegg i Hafjell i Øyer og en daglige leder. Lillehammers konkurrenter til OL i 1992 var Falun/Åre i ishockeyhall i Lillehammer for å styrke et nytt kandidatur. Sverige, Anchorage i Alaska, Berchtesgarden i Vest-Tyskland, Dessuten burde prosjektet ha bredere nasjonal forankring politisk og idrettspolitisk. Cortina i Italia, Sofia i Bulgaria og Albertville i Frankrike. 7. november 1985 vedtok Lillehammer kommunestyre de siste delplaner som skulle ligge til grunn for OL-søknaden k a m p a n j e n Over 100 personer hadde deltatt i utredningsarbeidet. Den 11.desember 1986 vedtok Lillehammer kommune å gå inn OL-søknaden ble et verk i tre bind på 500 sider. H.M.Kong for en ny søknad om OL i Kommunen besluttet å søke Olav, formannen i Norges Olympiske Komité Jan Gulbrandsen, om en ny statsgaranti på NOK 1,8 milliarder. Forhandlinger ble statsminister Kåre Willoch og Lillehammers ordfører Arild innledet med staten, og kommunestyret fattet 9. april 1987 det Bakken anbefalte Lillehammers søknad. endelige vedtak om å søke på ny og godta de vilkårene staten Delegasjonen til I O C-sesjonen i Lausanne bestod av 58 stilte for ny garanti. Fristen for å levere søknaden var 15. april p e r s o ner og ble ledet av daværende H.K.H. Kronprins Harald. samme år!

17 Umiddelbart etter annonseringen av vinneren ble OL-kontrakten undertegnet av IOC-president Samaranch, ordfører Audun Tron for Lilleham-mer kommune, president Jan Gulbrandsen for Norges Olympiske Komité og styreformann Ole Sjetne for Lillehammer-OL Ny administrasjon ble bygget opp i selskapet med Sigmund Thue som leder. Lillehammers søknad var denne gang et 450 siders verk i to bind med anbefaling av søknaden som sist fra H.M.Kong Olav, statsministeren som nå var Gro Harlem Brundtland, president Jan Gulbrandsen i Norges Olympiske Komité og ordfører Audun Tron i Lillehammer kommune. Denne gang var Lillehammers kandidatur bedre underbygget. Alpinanlegget i Hafjell og ishallen i Lillehammer nærmet seg byggestart. Et brev fra statsminister Gro Harlem Brundtland 24. april 1987 til samtlige medlemmer av IOC bekreftet at Lillehammers kandidatur hadde bred nasjonal støtte. Til 1994-lekene var det fire søkerbyer; Lausanne, Sofia, Østersund/Åre og Lillehammer. Lillehammers O L - m a s k o tble presentert i C a l g a r y. K o n g e- sønnen Håkon fra middelalderen i meksikaneren Javier Ramirez C a m p u z a n o sstrek. Maskoten, den første OL-maskot i menneskeskikkelse, ble vist fram på Lillehammers pressekonferanse. I løpet av markedsføringsperioden besøkte delegasjoner fra Lillehammer over 70 IOC-medlemmer i deres hjemland, mens 68 IOC-medlemmer kom på besøk til Lillehammer. IOC-presidenten Juan Antonio Samaranch besøkte Lillehammer i juni Han overvar Olympic Day Run og åpnet Det Olympiske Akademi på Nansenskolen. Både representanter for regjeringen, det offisielle Norge og næringslivet samt idrettens representanter var meget viktige medspillere for på en aktiv måte få markedsført Lillehammers kandidatur til vinterlekene i En delegasjon på 18 personer reiste fra Lillehammer til Seoul hvor IOC-sesjonen den 15. september skulle vedta hvor vinterlekene i 1994 skulle arrangeres. Et multimediaprogram fram-

18

19 LOOCs styre etter omorganisering i 1992 hevet Norge som et land med varm gjestfrihet, og statsminister Brundtland sa i sin tale at Norge hadde ressursene og organisasjonserfaringen og var klar til å ta imot utfordringen. Kl norsk tid 15. september 1988 kom resultatet av voteringen under IOC-sesjonen, og IOC-president Juan Antonio Samaranch meddelte at: The decision is Lillehammer. Styreformann i Lillehammer-OL, Ole Sjetne, erklærte det for å være kanskje det største øyeblikk i hans liv. L O O C s h i s t o r i e Lillehammer ble tildelt arrangementet av De XVII olympiske vinter-leker under IOCs sesjon i tilknytning til de olympiske leker i Seoul den 15. september Umiddelbart etter tildelingen ble det signert en kontrakt mellom IOC på den ene siden og Lillehammer og NOK på den andre siden. I kontrakten fremgår det på hvilke premisser byen ble tildelt lekene, samt hvordan byen skulle organisere forberedelsene og gjennomføringen av lekene. Kontrakten beskriver at byen skulle etablere en organisasjonskomité som skulle forestå planleggingen og gjennomføringen av lekene. I samsvar med dette ble Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité AS (LOOC) etablert den 14. november Vedtekter for organisasjonen ble vedtatt og fremgår av vedlegg 1. I vedlegg 2 fremgår sammensetningen av LOOCs styre og organisasjonskomité i plenum. Forberedelser og gjennomføring av olympiske leker lever igjennom ulike faser. Det er viktig at organisasjonen hele tiden tilpasser seg en organisasjonsform i tråd med de oppgaver og dermed ulike faser man lever igjennom. Som en følge av dette har det vært flere organisasjonsmessige forandringer. I vedlegg 2 fremgår det også hvordan den øverste formelle organisasjon for forberedelsene og gjennomføringen av lekene til enhver tid har vært sammensatt. Ole Sjetne ble valgt som president for LOOC. Han gikk av i oktober 1989, og ble erstattet av Gerhard Heiberg. H.K.H. Kronprins Harald var honorær president. Petter Rønningen ble ansatt som administrerende direktør i LOOC den 1. desember Han tiltrådte stillingen 1. januar Den første fasen av OL-forberedelsene, etablerings-/oppbyggingsfasen, var preget av nært samarbeid med IOC og de internasjonale føderasjonene for å få kartlagt krav og spesifikasjoner til de ulike fasiliteter og funksjoner som arrangementet ville kreve.

20

21 I den garantien som det norske Storting ga i 1985 og 1987 for Lillehammer kommune var det forutsatt at staten skulle forestå utbygging og istandsettelse innen de områder som staten til vanlig har ansvaret for, mens Lillehammer kommune skulle forestå utbygging av de anlegg og fasiliteter som ikke lå inn under statens ansvar. I tråd med dette opprettet Lillehammer kommune i 1989 selskapet Lillehammer Olympiske Anlegg (LOA). Selskapet skulle forestå utbygging som Lillehammer kommune ville ha ansvaret for. Karl Haavind ble ansatt som administrerende direktør. Han fratrådte vinteren 1991, og Bjørn Sund ble ansatt som ny administrerende direktør. I tillegg til de ovennevnte selskaper ble det også etablert en regional etterbrukskomité. Som et ledd i å koordinere statens virksomhet i OL-arbeidet ble det opprettet et såkalt samordningsutvalg for OL 94. Dette utvalget ble ledet av Kulturdepartementet. I dette utvalget var foruten representanter fra de berørte departementer, også fylkesmennene i Hedmark og Oppland med. Hovedoppgaven for selskapene i 1989 var å utrede lokalisering og utforming av de forskjellige anlegg og fasiliteter med tilhørende budsjetter. Den 15. desember 1989 vedtok LOOC rammeprogrammet for lekene. Rammeprogrammet dannet grunnlag for Lillehammer kommunes søknad til staten om revisjon av statsgarantien som ble gitt i I det rammeprogrammet som ble vedtatt var lokaliseringen av enkelte anlegg endret i forhold til de forutsetninger som lå til grunn i søknaden om å bli tildelt arrangementet. Disse forandringene forutsatte godkjenning av IOC og de berørte føderasjoner. Slik godkjenning ble gitt. S t o r t i n g e t s b u d s j e t t b e h a n d l i n g Stortingets første behandling av OL-budsjettet fant sted 23. april Den endelige behandling skjedde i tilknytning til Stortingets budsjettbehandling høsten Under behandlingen i april, vedtok Stortinget budsjettrammer for en del a n l e g g. For de anlegg det ikke ble godkjent ramme for, var det behov for ytterligere spesifikasjoner. Endelig behandling av det totale OL-budsjettet både med hensyn til investeringer og drift fant sted i tilknytning til Stortingets budsjettbehandling høsten I tilknytning til budsjettbehandlingen i april, vedtok Stortinget at organisasjonsformen for de videre forberedelser og gjennomføring av lekene skulle endres dithen at det ble etablert en modifisert konsernmodell. Hensikten med konsernmodellen var å organisere hovedvirksomhetene a r r a n g e m e n t, utbygging og etterbruk under én ledelse som muliggjorde styring, koordinering og kontroll av den totale virksomhet. Innen høsten 1990 var omorganiseringen gjennomført. OL-organisasjonen besto fra dette tidspunktet av et morselskap Lillehammer-OL 94 AS og tre datterselskap, LOOC AS for arrangement, LOA AS som utbyggingsselskap og Lillehammer Olympiavekst AS (LOV) som etterbruksselskap. LOV ble etablert som et formelt selskap og en videreføring av etterbrukskomitéen. Samtidig som omorganiseringen av OL-organisasjonen pågikk, opprettet også kommunene Hamar og Gjøvik u t b y g- gingsselskap for planlegging, utbygging og drift av OL-anleggene i respektive byer. Lillehammer-OL 94 AS var eid med 51 % av staten og med 24,5 % hver av Lillehammer kommune og NOK. Selskapet ble ledet av et styre bestående av syv medlemmer, se vedlegg 2. Styreformannen, president Gerhard Heiberg, var leder for både hovedstyre og styrene i de tre datterselskapene. Den samme gjennomgående representasjon gjaldt også for visepresidentene

22 Audun Tron, som var stedfortreder for Gerhard Heiberg, og Arne Myhrvold. Henrik Andenæs ble ansatt som administrerende direktør i Lillehammer-OL 94 AS. LOOC var etter omorganiseringen ikke et heleiet datterselskap av Lillehammer-OL 94 AS. Lillehammer-OL 94 AS eide 51 %, mens Lillehammer kommune og NOK eide 24,5 % hver. LOA, som hadde vært Lillehammer kommunes utbyggingsselskap, ble etter omorganiseringen et 100 % datterselskap av Lillehammer-OL 94 AS. LOV ble også innpasset i konsernmodellen, 51 % eiet av Lillehammer-OL 94 AS, 24,5 % av kommunene Øyer, Lillehammer og Ringebu, og 24,5 % av private investorer. Det lyktes ikke å få med private investorer i LOV, og selskapets vedtekter ble endret slik at morselskapet i OL-organisasjonen eide 61,9 % av aksjene og de tre kommunene 38,1 %. Ved omorganiseringen ble LOOCs tidligere organisasjonskomité videreført som LOOCs generalforsamling. Stortinget fastsatte et totalbudsjett for LOOC på syv milliarder kroner (1991-kroner). I forbindelse med budsjettbehandlingen ble også hovedplanen for Lillehammers OL-forberedelser og -gjennomføring vedtatt. Tilsvarende gjaldt også en rammestyringsmodell for staten. Hovedplanen inneholdt oversikt over alle prosjekter og aktiviteter i forberedelsene til lekene. Den omfattet hovedaktiviteter og milepæler for alle sportsarenaer, prosjektoversikt for innkvartering av deltagere og mediarepresentanter samt planlagte aktiviteter av spesiell viktighet for et vellykket arrangement (sport, informasjon, transport, åpnings- og avslutningsseremoni m.v.). I tillegg inneholdt også hovedplanen viktige milepæler for markedstiltak og oversikt over statlige og interkommunale prosjekter av betydning. Styringsmodellen innebar en utstrakt delegering av beslutningsmyndighet fra staten til Lillehammer-OL. Forholdet var regulert i egne retningslinjer hvor det var særlig spesifisert Kulturdepartementets bevilgningsfullmakter og innsyns- og kontrollfunksjoner. Departementets kontroll- og innsynsfunksjon ble tilpasset den selskapsrettslige form, aksjeselskap, som Lillehammer-OL fikk og de bevilgningsfullmakter som hovedstyret ble tildelt. L O A i n n f u s j o n e r e s i m o r s e l s k a p e t Høsten 1991 var arbeidet med lekene kommet inn i en ny fase hvor kravet til enhetlig og effektiv styring gjorde det ønskelig for hovedstyret å fusjonere LOA med morselskapet. Lillehammer-OL 94 AS ble fortsatt betegnelsen på det fusjonerte selskap. LOOC og LOV fortsatte i samme selskapsform. Omorganiseringen ga forenkling av organisasjonen og integrering av dobbeltfunksjoner. For alle selskapene ble følgende funksjoner plassert i Lillehammer-OL 94 AS: økonomi, administrasjon, personal, marked og informasjon. LOOC kunne som følge av dette legge hovedtyngden av sin virksomhet mot å forberede selve arrangementet. E t t O L - s e l s k a p Halvannet år før lekene nærmet de fleste utbyggingsprosjektene seg ferdigstillelse, og forberedelsene til arrangementet gikk mot testing av anlegg, utstyr, personell og gjennomføringsplaner. I tillegg ble det arbeidet med en permanent organisering av regionalt og lokalt etterbruk, med ansvar utenfor OL-organisasjonen. OL-organisasjonen foreslo derfor 3. september 1992 å fullføre forenklingen og integrasjonen som startet i OL-organisasjonen med innføringen av konsernmodellen i 1991,og fortsatte med ytterligere justering ved at LOA ble innfusjonert i Lillehammer-OL 94 AS. OL-organisasjonen ble fra 1. januar 1993 etabert i ett aksjeselskap under ett styre og med én administrerende direktør. LOOC ble innfusjonert i LillehammerOL 94 AS, og

23 Lillehammer-OL 94 AS skiftet navn til LOOC. Eierforholdene ble som i det tidligere selskapet Lillehammer OL 94 AS med 51 % eierandel til staten og 24,5 % hver til Lillehammer kommune og NOK. Henrik Andenæs fortsatte som administrerende direktør i det fusjonerte selskapet, med viseadministrerende direktør Petter Rønningen som stedfortreder. Den tidligere organisasjonskomitéen som var LOOCs generalforsamling mens OL-organisasjonen var konsern, fortsatte i den forenklede organisasjonen som LOOCs råd. Hensikten med den siste omorganiseringen var å styrke forberedelsene av selve gjennomføringen av lekene, oppnå best mulig utnyttelse av personalressursene i organisasjonen, styrke og effektivisere styre- og saksbehandlingen, økonomien, skape bedre samhold og fellesskap, samt heve motivasjonen i organisasjonen. Hovedoppgaven for organisasjonen var nå å bygge opp en organisasjon for gjennomføringen av lekene. Det ble valgt å etablere en arenaorganisasjon hvor stor grad av ansvar og myndighet var delegert til arenaledelsene og en overordnet operasjonsledelse og med fagfunksjonene som støttefunksjoner mot linjen. Oppbyggingen av gjennomføringsorganisasjonen startet med utnevnelse av de første arenalederne 1. juli Deretter gikk både ansatte og frivillige funksjonærer gradvis inn i en arena, i fagstab eller i hovedoperasjonssenteret, og etter gode forberedelser i de respektive enheter og samtrening mellom enhetene ble De XVII olympiske vinterleker gjennomført i perioden 12. til 27. februar A v v i k l i n g e n Forberedelsene til etterarbeid og avvikling ble igangsatt tidlig i Det ble utarbeidet en plan for organisering og gjennomføring. Sigmund Thue ble utnevnt til administrerende direktør for LOOC under avvikling og dette arbeidet ble ledet og gjennomført planmessig i likhet med de øvrige faser i OL-arbeidet. LOOC under avvikling er planlagt å opphøre ved årsskiftet 94/95.

24 Økonomi og administrasjon

25 I n n l e d n i n g Økonomi- og administrasjonsområdet organiserte følgende seksjoner og avdelinger: I Prosjektstyringsseksjonen II Økonomiseksjonen III Administrasjonsavdelingen I en fase av prosjektet lå også dokumentasjons-, anskaffelses- og materialadministrasjonsavdelingene innenfor dette området. Disse omtales annet sted i rapporten. III f anskaffelse av kontormaskiner, inventar og utstyr f drift av maskiner og utstyr f administrasjon av forbruksmateriell Intern service f posttjenester internt (porto etc.) f budtjeneste f teletjenester (sentralbord etc.) Ø k o n o m i s t y r i n g Det var en forutsetning for å lykkes at LOOC klarte å styre bruken av økonomiske midler. Ansvaret for budsjettene lå i linjen, med prosjektstyring- og økonomiseksjonene i en koordin e r e n d e rolle. Prosjektstyring koordinerte budsjettene, og rapporterte til linjen om avvik mellom budsjett og forbruk. Økonomiseksjonen førte regnskapene og administrerte likviditeten. IV V Kantinedrift Posttjenester under OL f drift av posttjenester på arenaene P l a n l e g g i n g / f r e m d r i f t LOOC la opp til at det skulle være nær sammenheng mellom arbeidsoppgaver, kostnaden ved å utføre dem og tidsforbruket ved utførelse. Prosjektstyringsseksjonen hadde også ansvar for å koordinere planleggingsarbeidet og fremdriftsoppfølgingen. Mange av oppgavene var av en slik karakter at det var vanskelig å se eksakt sammenheng mellom tids-og kostnadsforbruk. A d m i n i s t r a s j o n Administrasjonsavdelingen hadde ansvar for følgende tjenester: I Lokaler f husleie f bygningsmessige tilpasninger f drift II Materiell

26 P l a n l e g g i n g o g ø k o n o m i s t y r i n g H e n s i k t Planlegging og gjennomføring av vinterlekene på Lillehammer var et stort prosjekt. Et omfattende arbeid skulle legges ned i utbygging, utrustning, bemanning og arrangementsplanlegging før det hele skulle gå av stabelen 12. til 27. februar Høy grad av kompleksitet var et annet kjennemerke på prosjektet. I tillegg til utbygging og utrustning omfattet prosjektet aktiviteter innen sport, kultur, marked, informasjon/pr, innkvartering, forpleining, transport, data, telekommunikasjon, sikkerhet, akkreditering, materialadministrasjon, rekruttering, opplæring e t c. Prosjektet ble gitt en fast budsjettramme gjennom bevilgning fra Stortinget. Denne måtte ikke overskrides. Alle budsjetterte inntekter til LOOC ble i sin helhet overført til Staten. 70 % av inntektene utover det budsjetterte, fikk LOOC disponere som en del av selskapets reservepost, etter de regler som gjaldt ved bruk av denne posten (se gjennomgang av de enkelte poster). Tidsrom for avviklingen var også fast, og uten rom for forsinkelser. Til sammen gjorde disse faktorene det nødvendig å ha et godt opplegg for prosjektstyring. II Budsjett for aktiviteten III Tidsrommet aktiviteten skulle utføres Entydig tilhørighet i den hierarkiske strukturen reflekterte kodingen av hver enkelt aktivitet. I LOOC ble det valgt en kodestruktur som vist nedenfor: (Hoved)område Funksjon Prosjekt Delprosjekt Aktivitet Det kan illustreres ved følgende eksempel: Arrangement Sport Kunstløp/Kortbaneløp Utstyrsbehov Is-maskin M e t o d i k k Den metodikken LOOC la opp til for prosjektstyring var sterkt influert av det som tidligere var gjort innen norsk offshore-industri. P r o s j e k t n e d b r y t n i n g s s t r u k t u r / P N S Det ble utviklet en prosjektnedbrytningsstruktur/pns ( Work Breakdown Structure /WBS). Dette innebar at prosjektet ble delt inn i enkeltoppgaver i et hierarkisk mønster. Oppgavene på laveste nivå i hierarkiet var oversiktlige nok til å kunne beskrives. I LOOC ble disse gitt betegnelsen aktiviteter. Beskrivelsen av hver aktivitet omfattet tre elementer: I En verbal beskrivelse av arbeidsomfang og målsetting med aktiviteten Denne måten å definere arbeidsomfanget med tilhørende beskrivelse av budsjett og planlagt tid, gjorde at utgangspunktet for styring av kostnader og tidsforbruk var godt. Både kostnader og tidsforbruk ble målt mot budsjett og plan for hver enkelt oppgave, og deretter summert opp gjennom nivåene for å beskrive helheten. S t a t e n s k o n t o p l a n Parallelt med at LOOC utviklet sin PNS, etablerte Kulturdepartementet en kodestruktur tilpasset Statens kontoplan. Denne strukturen hadde tre nivåer etter følgende mønster:

27 Post Underpost Under-underpost Et eksempel på dette er: Drifts- og arrangementsutgifter Arrangement Sport Som antydet var det samsvar mellom Statens kontoplan på under-underpost nivå og LOOCs PNS-struktur på funksjonsnivå. Dette var vesentlig for å tilfredsstille både LOOCs og Statens behov for kontroll med kostnadsutvikling og fremdrift. I tillegg til opplegget for styring av løpende kostnader og fremdrift gjennom hele forberedelsesfasen, la LOOC høsten 1992 opp en rutine for dagplanlegging pr. arena. Dette var en metode for å holde oversikt over de detaljerte oppgavene som skulle utføres på hver arena hver dag. Start- og sluttidspunkt ble definert med ett minutts nøyaktighet. S y s t e m v a l g IBM var klar som hovedsamarbeidspartner på et tidlig tidspunkt. Det var derfor nødvendig å velge et prosjektstyringssystem som kunne kjøres på IBM maskinvare. Lillehammer lekene ble i det vesentlige finansiert ved bevilgninger fra Staten. Den gitte rammen var endelig og kunne ikke økes. Det var på-krevet med et system som kunne ivareta en omfattende kostnadskontroll. En så også for seg at det kunne bli endel endringer i definisjonene av prosjekter, delprosjekter og aktiviteter. Det var følgelig nødvendig med en viss fleksibilitet i systemet. Ut fra disse kriteriene falt valget på et PC-basert system fra Metier Artemis, kalt Cost Dette programmet ble modifisert, slik at det også kunne behandle tidsplanlegging og fremdriftsmåling. For å ivareta dagplanleggingen ble det etablert et system basert på en ORACLE 7 database. R a p p o r t e r i n g Som følge av at LOOC hadde en fast budsjettramme å forholde seg til, ble det lagt opp til stor grad av rammestyring. Dette innebar at budsjetter ble justert løpende ved intern omfordeling innenfor rammen. Det ble gjennomført en årlig revisjon av budsjetter og planer, der endringer fra foregående år ble dokumentert og planene fremover analysert. LOOC etablerte også en rutine for månedlig rapportering. R e v i s j o n a v b u d s j e t t e r o g p l a n e r En gang i året ble det gjort en grundig gjennomgang av budsjetter og planer. Hovedtyngden av arbeidet lå på budsjettsiden. Budsjettrevisjonene dannet grunnlag for Kulturdepartementets Stortingsproposisjon nr. 1, som hvert år ble behandlet av Stortinget, og som endte opp i et godkjent totalbudsjett for vinterlekene og en bevilgning for året som en del av årets nasjonalbudsjett. På bakgrunn av dette eksisterte det faste regler og prosedyrer for hvordan midler kunne omdisponeres mellom poster, underposter og under-underposter i Statens kontoplan. Det var også etablert regler for hvordan trekk på reserveposten skulle foretas. Disse reglene innebar offentlig kontroll. Innenfor hver under-underpost kunne imidlertid LOOC omdisponere midler uten offentlig godkjenning eller kontroll.

28 M å n e d s r a p p o r t Hver måned ble det gitt en statusbeskrivelse av hvert prosjekt. Beskrivelsen hadde samme utgangspunkt som PNS en: En verbal del, en kostnadsdel og en fremdriftsdel. Det ble lagt vekt på å beskrive eventuelle avvik fra planer og budsjetter, årsak til avvikene og tiltak for å komme tilbake på planlagt spor. Siste søndag i hver måned ble bestemt som kutt-dato for rapporten, og selve rapporten forelå ferdig 12 dager senere. Prosessen med å etablere rapporten innebar en månedlig analyse av situasjonen. Denne analysen var like viktig som sluttproduktet. Fra og med våren 1993 ble månedsrapporten supplert med en egen månedsrapport for arenaene. I arenarapporten var tidsplaner og fremdrift pr. arena hovedtema. Alle forhold vedrørende økonomi ble behandlet i den opprinnelige månedsrapporten. prisstigningstillegg fastsatt av Staten. Det er imidlertid foretatt overføringer mellom de forskjellige postene innenfor totalrammen. Tabellene som følger gir oversikt over budsjettene for de forskjellige underposter og under-underposter i Statens kontoplan. De viser kun den delen som LOOC hadde budsjettansvar for. I hovedoversikten forrige side er den omtalt som De olympiske vinterleker, og består av postene 70, 80, 85 og 86. En verbal beskrivelse av innholdet i hver under-underpost er presentert etter tabellene. F o r p l i k t e l s e s r a p p o r t e r i n g I forbindelse med månedsrapportene ble det også fremstilt en oversikt over inngåtte forpliktelser siste måned og totalt, som et viktig element i økonomistyringen. B u d s j e t t u t v i k l i n g OL-budsjettet er den offisielle betegnelsen på bevilgningen fra Staten til Lillehammer lekene. Den var på seks milliarder til LOOC og en milliard til de involverte fagdepartement som vist i tabellen nedenfor. I tillegg ble det bevilget omlag 2.4 milliarder til OL-relaterte oppgaver over øvrige offentlige budsjetter. Private interessenter investerte til sammen to milliarder, slik at samlet beløp kom opp i 11.4 milliarder kroner. Følgende sider viser en budsjettoversikt for OL-budsjettet på hovedpostnivå. Økningen i totalbeløpet skyldes

29 B u d s j e t t u t v i k l i n g Stortingsproposisjon nr. 1 P r o g n o s e P o s t pr Drifts- og arrangementsutgifter Investeringer Reserve Merinntekter Etterbruksfond Sum Kap. 390 De Olympiske Vinterlekene Administrasjonsdepartementet Justisdepartementet Samferdselsdepartementet Sum Fagdepartementene Sum OL-budsjettet

30 Stortingsproposisjon nr. 1 P r o g n o s e U n d e r - u n d e r p o s t pr Lønn Drift Kulturarrangementer Hovedseremonier inkl. over inkl. over inkl. over Transport inkl. under inkl. under Innkvartering/forpleining Sikkerhet/akkreditering inkl. over inkl. over Data Telekommunikasjon inkl. over inkl over PR/Profilering inkl. under M a r k e d K r i n g k a s t i n g D e l t a k e r i n n k v a r t e r i n g M e d i a i n n k v a r t e r i n g inkl. over Øvrige arrangementsutgifter S p o r t inkl. i 70,3, F r i v i l l i g e inkl. i 70,3, Helse og sanitet inkl. i 70,3, Presse/Media 94 inkl. i 70,3, A r e n a l e i e inkl. i 70,3, Tjenester ved arenakommunene inkl. i 70,3, B i l l e t t e r inkl. i 70,3,09 inkl. i Mottak & Protokoll inkl. i 70,3,04 inkl. i P r o v i s o r i e r / a r e n a u t r u s t n i n g inkl. i inkl. i inkl. i Arrrangementsutgifter Sum Post 70 Drifts- og arr.utgifter

31 Stortingsproposisjon nr. 1 P r o g n o s e U n d e r - u n d e r p o s t pr Håkons Hall Birkebeineren Skistadion Gjøvik Olympiske Fjellhall Hamar Olympiske Amfi Hamar Olympiahall Hunderfossen Bob- og akebane Kanthaugen Freestyleanlegg Hafjell Alpinanlegg Kvitfjell Alpinanlegg inkl. over inkl. over inkl. over Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Åpningsarena inkl. over Idrettsarenaer, Sum Tilskudd, fylkesveger og div. utbed Malerisamlingen Kulturbygg, Maihaugen Andre kulturtiltak Kulturbygg, Sum I n v e n t a r / u t s t y r Andre utgifter Sum Post 80 Investeringer

32 70.1 Lønn Denne underposten inneholdt lønn, sosiale ytelser og eventuelle tilleggsgoder for de ansatte i LOOC. Innleid personell ble dekket over andre poster, enten 70.2 Drift eller 70.3 Arrangementsutgifter Drift Denne posten inneholdt hovedsakelig husleie, kontordrift, inventar og utstyr, forsikringer, konsulenttjenester etc Arrangementsutgifter Arrangementsutgifter var, i motsetning til underpostene 70.1 Lønn og 70.2 Drift, spesifisert på under-underposter i alt 22 ved siste revisjon. Innholdet i disse var som følger: Kulturarrangementer Fakkelstafetten, folkelivsprogrammet, utstillinger, konserter var sammen med samisk OL-program og kirkelig virksomhet hovedinnholdet i post Inntil siste revisjon av budsjettet inneholdt posten også åpnings- og avslutningsseremoniene. Ved siste revisjon ble hovedseremoniene trukket ut og lagt i en egen post Hovedseremonier Innholdet i denne posten var åpnings- og avslutningsseremoniene Transport I stortingsproposisjonen for budsjettåret 1993 (budsjettrevisjon 3) ble transport skilt ut som en egen post. Før dette utgjorde transport en del av post Logistikk, sammen med innkvartering/forpleining og sikkerhet/akkreditering. Etter denne splitten opphørte post å eksistere. I transport lå avvikling av veitrafikk, transportopplegg for akkrediterte og publikum, opparbeidelse og vedlikehold av terminaler og P-plasser Innkvartering/forpleining Posten utgjorde inntil budsjettrevisjon 3 en del av post Logistikk. I posten lå deltagerinnkvartering, drift av IOC-hotell og drift av medielandsbyer som sentrale elementer. Posten inneholdt også forpleiningsopplegg på samtlige arenaer, inklusive prosjektering av permanent og midlertidig kjøkkenopplegg Sikkerhet/akkreditering LOOCs sikkerhetsopplegg var basert på et nært samarbeid med Politiet. LOOCs mest kostnadskrevende oppgave var anskaffelse av sikkerhetsutstyr som overvåkingskameraer, screeningutstyr osv. Akkrediteringsopplegget bygget på erfaringer og systemer brukt under tidligere olympiske leker. Akkrediteringskortet er et kombinert adgangstegn, arbeidstillatelse og sikkerhetsgaranti for kortinnehaveren Data Data utgjorde sammen med telekommunikasjon posten Teknologi frem til budsjettrevisjon 3. I post lå i tillegg til resultatsystem, styringssystemer og infosystem også interne administrative systemer og utstyr. Storvideo-skjermer ble også dekket fra denne posten Telekommunikasjon Telekommunikasjon omfattet alt utstyr og alle tjenester levert fra hovedleverandør TBK, bl.a. telefon-, mobiltelefon- og personsøkersystemer, radiosamband, datakommunikasjon og kabling. Budsjettet omfattet også leie av linjer samt annet utstyr fra Televerket, lydanlegg og TV.

33 PR/Profilering Denne posten hadde frem til Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) (budsjettrevisjon 4) betegnelsen Informasjon. Etter omorganisering av informasjonsområdet inneholdt posten design, PR og Lillehammer Olympiske Informasjonssenter (LOI). Øvrige aktiviteter og budsjetter fantes under post Presse/Media Marked Marked omfattet aktiviteter forbundet med å sikre inntekter fra rettighetshavere (Kringkasting), sponsorer og samarbeidspartnere Kringkasting Post inneholdt kostnader forbundet med å produsere det internasjonale radio- og TV signal. Dette ble gjort av den Olympiske Radio- og TV Organisasjonen (ORTO) bestående av NRK som vertskringkaster, og med en rekke europeiske RTVselskaper samt CTV fra Canada som samarbeidspartnere Deltakerinnkvartering Denne posten inneholdt hovedsakelig kostnader forbundet med å leie deltakerlandsbyen. Drift av landsbyen lå på post Innkvartering/forpleining Medieinnkvartering Posten Medieinnkvartering inneholdt leie av innkvartering samt endel prosjekter som ble gjort i LOOCs regi (ikke leie). Som for deltagerlandsbyen, lå midler til drift av medielandsbyene i budsjettet for post Innkvartering/forpleining Øvrige arrangementsutgifter Denne posten besto hovedsakelig av følgende elementer: bekledning, materialadministrasjon og støtte til N o r g e s Olympiske Komité. MVA-refusjoner (inntekt) ligger på denne p o s t e n. Opprinnelig inneholdt posten også følgende områder, som senere ble skilt ut i egne under-underposter: sport, frivillige, helse og sanitet, arenaleie, tjenester v/arenakommunene, billetter, mottak og protokoll Sport Post Sport omfattet arrangementstekniske forberedelser, herunder samarbeid med idrettsorganisasjoner og administrasjon av idrettsfunksjonærer, samt utstyr på idrettsarenaene, koordinering av nasjonale og internasjonale avtaler Frivillige Posten omfattet rekruttering, opplæring, forpleining, innkvartering av frivillige mannskaper, samt en avtale med Forsvaret om bruk av militære mannskaper Helse og Sanitet Post finansierte tilbygget ved Lillehammer Fylkessykehus og dopinglaboratoriet ved Aker sykehus. I budsjettet lå også nødvendig fagopplæring av frivillig medisinsk personell Presse/media Opprinnelig lå kun kostnader knyttet til pressesenteret (MPC) og arenapressesentra på denne posten. Etter omorganisering (se også post ) ble også aktiviteter forbundet med pressetalsfunksjonen, funksjonærinformasjon, informasjonssystemer etc. lagt til post Presse/media.

I n n l e d n i n g. f anskaffelse av kontormaskiner, inventar og utstyr f drift av maskiner og utstyr f administrasjon av forbruksmateriell

I n n l e d n i n g. f anskaffelse av kontormaskiner, inventar og utstyr f drift av maskiner og utstyr f administrasjon av forbruksmateriell Økonomi og administrasjon I n n l e d n i n g Økonomi- og administrasjonsområdet organiserte følgende seksjoner og avdelinger: I Prosjektstyringsseksjonen II Økonomiseksjonen III Administrasjonsavdelingen

Detaljer

I n n h o l d B i n d I

I n n h o l d B i n d I I n n h o l d B i n d I Forord Historisk bakgrunn Olympisk historie Lillehammers søkerhistorie LOOCs historie Økonomi og administrasjon Planlegging og økonomistyring Budsjett og utvikling Anskaffelser

Detaljer

I n n h o l d B i n d I I I

I n n h o l d B i n d I I I I n n h o l d B i n d I I I Sport De olympiske anlegg Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Kanthaugen Freestyleanlegg Håkons Hall Birkebeineren Skistadion Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Hunderfossen Lillehammer

Detaljer

I n n l e d n i n g. f Valg av trekonstruksjoner i Hamar Olympiahall, og Hamar

I n n l e d n i n g. f Valg av trekonstruksjoner i Hamar Olympiahall, og Hamar Utvikling og etterbru k I n n l e d n i n g Da Lillehammer kommune valgte å søke om tildeling av de olympiske vinterleker var det først og fremst som et middel for å oppnå viktige samfunnsmål for kommunen,

Detaljer

V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r

V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r S l u t t o rd V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r Grønt, rødt, hvitt og blått. Denne fargepaletten er minner fra to uforglemmelige uker på Lillehammer. De miljøvennlige grønne lekene

Detaljer

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no Ungdoms-OL Lillehammer 2016 DE OLYMPISKE LEKER LILLEHAMMER OLYMPISKE VERDIER UNGDOMS- OL OLYMPISKE SYMBOLER De første olympiske leker ble holdt i Olympia i antikkens Hellas. Det var en religiøs festival

Detaljer

S t a b / C o n t ro l l e r

S t a b / C o n t ro l l e r S t a b / C o n t ro l l e r C o n t r o l l e r g e n e r e l t I den perioden forberedelsene til vinterlekene var organisert i en konsernmodell, fra september 1990 til oktober 1991 (med gjennomføring

Detaljer

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no Ungdoms-OL Lillehammer 2016 DE OLYMPISKE LEKER LILLEHAMMER OLYMPISKE VERDIER UNGDOMS- OL OLYMPISKE SYMBOLER De første olympiske leker ble holdt i Olympia i antikkens Hellas. Det var en religiøs festival

Detaljer

K a p a s i t e t s - o g t i l s k u e r s t a t i s t i k k f r a D e X V I I o l y m p i s k e v i n t e r l e k e r, L i l l e h a m m e r 1 9 9 4

K a p a s i t e t s - o g t i l s k u e r s t a t i s t i k k f r a D e X V I I o l y m p i s k e v i n t e r l e k e r, L i l l e h a m m e r 1 9 9 4 Ve d l e g g K a p a s i t e t s - o g t i l s k u e r s t a t i s t i k k f r a D e X V I I o l y m p i s k e v i n t e r l e k e r, L i l l e h a m m e r 1 9 9 4 Forklaring til tabellen på side 262.

Detaljer

Innst. 33 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 153 S (2010 2011)

Innst. 33 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 153 S (2010 2011) Innst. 33 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 153 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd for å

Detaljer

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder 1. SOMMERLEKENE I utgangspunktet var det tre kandidater til å arrangere de olympiske sommerleker i 1940 Helsinki, Roma og Tokyo. Beslutningen skulle

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Skal Norge søke vinterlekene 2018?

Skal Norge søke vinterlekene 2018? Skal Norge søke vinterlekene 2018? Dag Vidar Hanstad, Norges idrettshøgskole Innledning Dette bakgrunnsnotatet er ment som et oppspill til debatten på ledermøtet i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité

Detaljer

Aksjonæravtale. Studentkulturhuset i Bergen AS - Forvaltningsselskapet. for. Det Akademiske Kvarter - Studentenes driftsorganisasjon.

Aksjonæravtale. Studentkulturhuset i Bergen AS - Forvaltningsselskapet. for. Det Akademiske Kvarter - Studentenes driftsorganisasjon. Aksjonæravtale Partene i denne avtalen er Det Akademiske Kvarter, UiB og SiB. UiB stiller eiendommen til disposisjon som fristasjon til SiB. Det Akademiske Kvarter skal drive huset. Formålet med avtalen

Detaljer

HOVEDAVTALE FOR Landsdel ÅRSKLASSEMØNSTRING (Landsdel ÅMØ) I SVØMMING

HOVEDAVTALE FOR Landsdel ÅRSKLASSEMØNSTRING (Landsdel ÅMØ) I SVØMMING HOVEDAVTALE FOR Landsdel ÅRSKLASSEMØNSTRING (Landsdel ÅMØ) I SVØMMING KONTRAKT AVTALE mellom Norges Svømmeforbund (NSF) og Setermoen Svømmeklubb 1. AVTALEPARTER Avtaleparter er Norges Svømmeforbund, heretter

Detaljer

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder På IOC s kongress i Berlin ble det 28. mai 1909 fattet beslutning om at de femte Olympiske Leker i 1912 skulle tildeles Sveriges hovedstad

Detaljer

BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE

BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE Bergen kommunes økonomihåndbok Side 1 av 6 BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE Justeringer: Innledningen: oppdatert sitering fra "konsernbudsjettfullmaktene" Nytt punkt II 2. e.:

Detaljer

Vedlegg 5: BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE

Vedlegg 5: BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE Bergen kommunes økonomihåndbok Side 1 av 5 Vedlegg 5: BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE Budsjettfullmaktene for kommunale foretak ble sist endret den 27.01.11 i Byrådssak 1025-11.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Selskapskontroll i praksis. Steinkjerhallen AS

Selskapskontroll i praksis. Steinkjerhallen AS Selskapskontroll i praksis Steinkjerhallen AS 1 Steinkjerhallen AS Litt historikk Selskap stiftet i 1980. Aksjekapital 100 000 Eiere: Steinkjer kommune 60 % (2 styremedl), NTFK 40 % (1 styremedlem) Formål:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

1 Statutter for NRRs avlsråd... 2. 2 Statutter for NRRs utstillingskomité... 5. 3 Statutter for NRRs Støttefond... 5. 4 Arvid Enghs minnefond...

1 Statutter for NRRs avlsråd... 2. 2 Statutter for NRRs utstillingskomité... 5. 3 Statutter for NRRs Støttefond... 5. 4 Arvid Enghs minnefond... StaFo pr. 01.01.15 Side 1/10 Statutter og fond Endringer gjeldende fra 01.01. 2015 er satt med loddrett sort strek i venstre marg. 1 Statutter for NRRs avlsråd... 2 2 Statutter for NRRs utstillingskomité...

Detaljer

OL/PL 2022. Status og videre arbeid for Drammen 06.11.2012 1

OL/PL 2022. Status og videre arbeid for Drammen 06.11.2012 1 OL/PL 2022 Status og videre arbeid for Drammen 06.11.2012 1 Tidligere vedtak, Drammen Bystyre 20. mars 2012. 1. Drammen kommune er positive til å være vertskommune for ishockey i et eventuelt OL/PL 2022.

Detaljer

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker.

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Landsstevnet 2014 Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Sammen med høstens glade farger, så ankommer det en gjeng glade idrettsutøvere til Landøya Bad nest siste helgen i oktober. Landstevnet

Detaljer

Sak nr. 8 a. Innkomne forslag. Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33. kretsting i Oslo. Lørdag 2. juni 2012

Sak nr. 8 a. Innkomne forslag. Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33. kretsting i Oslo. Lørdag 2. juni 2012 Sak nr. 8 a Innkomne forslag Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33 2012 kretsting i Oslo Lørdag 2. juni 2012 Sak nr. 8 a) Innkomne forslag Det har kommet inn ni forslag fra to forslagsstillere.

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Multifunksjonshall Marienlyst. Status

Multifunksjonshall Marienlyst. Status Multifunksjonshall Marienlyst Status Formannskapet 11.12.2012 11.12.2012 1 Fra Bystyresak den 18.09.2012: (Utvikling av Marienlystområdet med ny multifunksjonshall) Det inngås avtaler med Ticon Eiendom

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014 Økonomirutinene for FJ og lokallag ble sist revidert av LS 27. og 28. september

Detaljer

Mottak og pro t o k o l l

Mottak og pro t o k o l l Mottak og pro t o k o l l B a k g r u n n o g o p p b y g g i n g Det ble tidlig fastslått behov for en besøk- og protokolltjeneste i LOOC. Målet var: Gjennom kontaktskapende aktivitet formidle verdier

Detaljer

L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l

L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l Hafjell alpinanlegg er Norges alpine riksanlegg og ligger i Øyer kommune, 15 km nord for Lillehammer. Alpinanlegget, trinn én,

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret 1. Jordbæreventyret - Formål Jordbæreventyret ble stiftet i 2008. Organisasjonen er etablert for å støtte opp om og videreutvikle det

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40 Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013 Kapittel 1 Om Misjon 10/40 1-1 Subjekt for vedtektene Misjon 10/40 er et privat initiativ, organisert som en forening og godkjent av styret for

Detaljer

Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser

Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser Vi ønsker å oppnå: En vellykket gjennomføring av vinterolympiske leker hvor verden og Norge forenes gjennom

Detaljer

Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef. www.tromso2018.no e-post: info@tromso2018.

Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef. www.tromso2018.no e-post: info@tromso2018. Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef Norges omdømme i verden Norge med storpolitiske interesser i nord Norges reiseliv skriker etter å bli

Detaljer

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 Side 2 Sak 24/12 Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 BEHANDLING: Enhetsleder Elisabeth Høyem og h.adv. John Olav Engelsen orienterte om de ulike sakene som angår Saltnessand. Nye meldinger:

Detaljer

NORSK IDRETTSLEKSIKON

NORSK IDRETTSLEKSIKON Toppidrett i 150 år NORSK IDRETTSLEKSIKON Redaktør: Tom A. Schanke 2ESULTATER s /VERSIKTER s!nalyser s 0ORTRETTER Bind 1: Ski og skøyter Kongepokaler Antall Utøver Klubb Antall Utøver Klubb Antall Utøver

Detaljer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer FORTALE Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering,

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03. Økonomireglement Verran kommune Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.2008 (K 22/08), Innholdsfortegnelse 1. Generelle bestemmelser... 3 1.1 Formål... 3

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 16-3 (3). I en konkurranse med forhandling ble klager ikke invitert til forhandlinger på grunn av for høy pris. Klagers tilbud

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

«You have presented to the entire world - the best Olympic Winter Games ever!» IOC-president Juan Antonio Samaranch under avslutningsseremonien 27.

«You have presented to the entire world - the best Olympic Winter Games ever!» IOC-president Juan Antonio Samaranch under avslutningsseremonien 27. «You have presented to the entire world - the best Olympic Winter Games ever!» IOC-president Juan Antonio Samaranch under avslutningsseremonien 27. februar 1994 Et olympisk eventyr Bakgrunn for OL-søknaden

Detaljer

Protokoll. Styremøte #8/2013 Gardermoen 22. oktober 2013. Norges Skøyteforbund. Tilstede: President Rune Gerhardsen

Protokoll. Styremøte #8/2013 Gardermoen 22. oktober 2013. Norges Skøyteforbund. Tilstede: President Rune Gerhardsen Protokoll Styremøte #8/2013 Gardermoen 22. oktober 2013 Norges Skøyteforbund Tilstede: President Rune Gerhardsen Visepresident Torbjørn Digernes Styremedlem Teknisk hurtigløp Marcel Lesche Vanberg Styremedlem

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO)

Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO) Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO) 1. NAVN Klubbens navn er Velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge. (WNO) 2. FORMÅL Velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO)er stiftet på stiftelsesmøte

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0012/06 06/00439 GAMVIK KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 - GODKJENNING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0012/06 06/00439 GAMVIK KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 - GODKJENNING Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Samfunnshuset, restauranten Møtedato: 15.06.2006 Tid: Kl 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. OBS:

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-242 13/1267 15/2676 Stian Skjærvik 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg

Detaljer

Referat fra forbundsstyremøte Torsdag 26.04.12 kl. 15.00 18.00 Rica hotell, Hamar

Referat fra forbundsstyremøte Torsdag 26.04.12 kl. 15.00 18.00 Rica hotell, Hamar Referat fra forbundsstyremøte Torsdag 26.04.12 kl. 15.00 18.00 Rica hotell, Hamar Tilstede fra styret: Stig Nilssen Veslemøy Viervoll Kristin P. Gilbert Dag Grindal Reidun Skretting Ole Ivar Folstad Lone

Detaljer

Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet DMF

Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet DMF Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet 7.1 Innledning 7.1.2 Mål Holde Studentrådet s tillitsvalgte orientert om de til enhver tid gjeldende økonomirutiner. 7.1.3 Informasjon Alle nyvalgte medlemmer

Detaljer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Børre Rognlien, President Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Karlstad 3. februar 2012 Aftenposten 12. april 2011 Vi lever ikke

Detaljer

SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund

SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund Hva behandles i veilederen? NIFs regelverk for idrettslag som samarbeider med private/kommersielle aktører om avvikling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Saksframlegg Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar at Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag fotballkrets og Rosenborg

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

SAK TIL EIERKOMMUNENE VEDRØRENDE ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN TIL LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS

SAK TIL EIERKOMMUNENE VEDRØRENDE ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN TIL LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS SAK TIL EIERKOMMUNENE VEDRØRENDE ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN TIL LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS Jfr Representantskapets sak 05 / 13 med vedtak jfr protokoll av 26.4,2013. Forslag til vedtak Selskapsavtalens

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 13.10.2009 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 13.10.2009 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 13.10.2009 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Karin Kvisten : Hans

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Saksfremlegg Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Idrettsstyrets møte nr 5 2004/2007 14. september 2004 UBC, Ullevål Stadion PROTOKOLL Sak 33: Godkjennelse av protokoll for idrettsstyremøte nr. 4, 10/11 august

Detaljer

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling ASKER KOMMUNE L.nr.: 70631/14 S.nr.: 13/6718 Arkivnr.: 143// Dato: 13.11.2014 Saksbeh.:Randi Sandli Utvalg Formannskapet Møtedato 11.11.2014 Utvalgssak 175/14 Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARTIKKEL I NAVN Avdelingens navn skal være Arctic Roost, norsk avdeling av The Association of Old Crows (AOC). Artikkel II Formål Formålet med

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

VEDTEKTER HAMAR JANITSJARSKOLE STIFTET 02.04.1970

VEDTEKTER HAMAR JANITSJARSKOLE STIFTET 02.04.1970 VEDTEKTER HAMAR JANITSJARSKOLE STIFTET 02.04.1970 Gjeldende vedtekter er vedtatt av Representantskapet 30.01.2012 Vedtatt av: Dato: Endring av: Representantskapet 30.01.2012 Endringer i 4.2, 5.2, 5.5,

Detaljer

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Saknr. 11/3230-1 Ark.nr. Saksbehandler: Per Olav Bakken NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Elpag Att. Fred R.Hoff Risløkkveien 2 0580 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2010/121 21.06.2010 AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til

Detaljer

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/3022-18.12.2015 Spillemidler til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for

Detaljer

Tilskudd til idrettshaller og svømmehaller

Tilskudd til idrettshaller og svømmehaller Tilskudd til idrettshaller og svømmehaller Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 Førde 15. oktober 2015 Frode Langø Idrettsavdelingen Hvem kan søke om spillemidler? I hovedsak : kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 05.02.2009 15/09 Saksbeh: Per Holger Broch Arkivkode:

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Briskebysaken. Hamar 17. august 2011

Briskebysaken. Hamar 17. august 2011 Briskebysaken Hamar 17. august 2011 Målsetning Hva gikk galt Hva kan læres Den helt grunnleggende årsak til at utbyggingen ikke gikk etter forutsetningen var at det ikke var penger til å bygge det som

Detaljer

ENGASJEMENT SENTRALE LEDERE FOR WOC2010.

ENGASJEMENT SENTRALE LEDERE FOR WOC2010. ENGASJEMENT SENTRALE LEDERE FOR WOC2010. Innledning. WOC2010 as skal forestå gjennomføringen av VM i orientering 2010 i Trondheim. Sju klubber i Trondheim og Trondheims nærområde skal etablere WOC2010

Detaljer

LYCÉE FRANÇAIS RENÉ CASSIN D OSLO FORENINGEN FOR DEN FRANSKE SKOLEN I OSLO STATUTTER

LYCÉE FRANÇAIS RENÉ CASSIN D OSLO FORENINGEN FOR DEN FRANSKE SKOLEN I OSLO STATUTTER LYCÉE FRANÇAIS RENÉ CASSIN D OSLO Skovvein 9 0257 Oslo Norvège tél. : 00 47 22 92 51 20 fax 00 47 22 56 06 99 www.rcassin.no FORENINGEN FOR DEN FRANSKE SKOLEN I OSLO STATUTTER Vedtatt i Ekstraordinær Generalforsamling

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 30.03.2016 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS

Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS Saknr. 16/5975-2 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth/ Eidsiva Energi As Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 14/7525 Stian Skjærvik 13.11.2014 Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003)

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) FOR BUDSJETTERMINEN 2003 Endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2003 under Nærings- og Tilråding fra Nærings- og av 8. november 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer