[2-12] SI magasinet. Samhandling 6. To disputaser 8 Strategisk fokus 14 Energimerker 200 bygg 22. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[2-12] SI magasinet. Samhandling 6. To disputaser 8 Strategisk fokus 14 Energimerker 200 bygg 22. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2012"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2012 [2-12] SI magasinet Samhandling 6 To disputaser 8 Strategisk fokus 14 Energimerker 200 bygg 22

2 Innhold SI-magasinet 2/12 3 Leder Økonomiske utfordringer 4 SIs eldste: 77 år ung 6 Samhandlingsreformen Tar små men viktige skritt 8 Disputerte i ærverdige omgivelser Doktor på armamputasjoner 10 Sverre Berg disputerte Utfordrende arbeid 12 Skålte for forskningssuksess Artikkel i British Medical Journal 14 Strategisk Fokus 2025 Brukerne står helt sentralt 16 Mange gode kandidater Arbeidsmiljøpris til Anestesi på Gjøvik 17 Fedmekirurgi på Gjøvik De første operert 12. april 18 PasOpp: Tynset på sølvplass 20 Fag og forskningsdag Vaskulært fokus på Kongsvinger 21 Forskningskonferansene Flyttes rundt i SI 22 Energimerker over 200 bygg Høyblokka i Elverum først ute 24 Diabetesfotsårpoliklinikk Reduserer amputasjoner 25 Økt fokus elæring Starter elæringsskole 26 Fra Metts til Retts Svensk oppfinnelse slår rot 27 Hofteskole i Lillehammer Vinn-vinn for sykehus og pasienter 28 I nyhetene siden sist Innblikk i avisenes nyhetssaker 30 Servicekontoret i Elverum Mangeartet virksomhet 32 GTT-teamene Har gransket journaler 33 KlinIKT Alle rammes av «itunes moment» 34 Haydom Hospital i Tanzania Populært SI-sykehus 37 TESAM flytter kunnskap Veileder med videokonferanser 38 Forskergruppen MAGIC Satser internasjonalt 38 Sprekinger på Gjøvik Fødebirken for 10. gang 39 Kreftkurset 2012 Blomster til Knut Fjæstad 40 Videreutdanning i lungesykepleie Vil heve fagets status 42 Veiledningsforum Avgifte vanskelige følelser 43 TIPS-team og TIPS-nettverk Tidlig Intervensjon ved PSykoser 44 Brukerutvalget Må spørre oss mer! Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon Redaksjonen avsluttet 18. april Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Forsidebildet: Tove Svendby (t.v.) og Gunvor Øfsti forbereder utsendelse av de fire første samhandlingsavtalene med kommunene i Hedmark og Oppland

3 Leder: SI og økonomi Etter sju feite kommer sju magre, heter det i skriften. Og det er vel noe i den retningen som SI er i for tiden. Etter tre-fire gode år rent økonomisk, med et samlet mindreforbruk på ca 350 millioner i perioden , har foretaket fått endrede budsjettrammer fra eier. Disse endringene er basert på tidligere omforente kriterier som er så objektive som mulig som sterke fagmiljøer ved universitetene i Oslo og Trondheim har utarbeidet. Kriteriene er akseptert av alle par - ter; også Sykehuset Innlandet. Det var faktisk SI som tok initiativ til utarbeidelse av slike omforente rammer. Engangstilskudd på 110 mill Inntektsmodellen er delt i to, der det ene er basisinntekter og det andre er aktivitetsbaserte inntekter gjennom et ISF/takstsystem. Basisrammen består av en behovskomponent basert på befolkningen: antall, alderssammensetting m.m., og en kostnadskomponent som omfatter det som ikke kan beskrives gjennom befolkningsdelen; for eksempel geografi og forskning. På grunnlag av en oppdatering av behovskomponenten viser det seg at SI har en relativt større andel av inntektene enn det andre foretak har fått. For å redusere omstillingskravene har Helse Sør-Øst innstilt på å yte SI 110 millioner som engangssum til omstillingshjelp i Hele saken skal opp i HSØ sitt styremøte 19. april, der de endelige rammene blir fastsatt. Betydelig reduksjon Administrerende direktør Morten Lang-Ree invi - terte nylig sin ledergruppe, avdelingssjefene, tillitsvalgte og verneombud til et informasjonsmøte om situasjonen. Fram til 2016 må SI driftes for 323 millioner kroner mindre enn budsjettet i Det vil sikre en beskjeden, men helt nødvendig, sum til investeringer i bygninger og utstyr. Det ble også klarlagt at Sykehuset Innlandet må ha en kritisk gjennomgang av virksomheten, der også struktur vil bli tema. Andre konsekvenser er at planlagte utvidelser av tilbud vil bli holdt igjen. Økonomisk handlefrihet For at SI skal ha økonomisk styrekraft til å utvikles videre, i henhold til de vedtak som skal gjøres 22. juni, må foretaket ha full økonomisk handlingsfrihet. Det kan kun oppnås gjennom god øko nomistyring som sikrer tilstrekkelig årlig over - skudd. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Sykehuset Innlandet må ha en kritisk gjennomgang av virksomheten, der også struktur vil bli tema.» Høstfest på Lillehammer Merk deg datoen først som sist 22. september, høstjevndøgn, inviterer Divisjon Lillehammer hele Sykehuset Innlandet til stor høstfest på Radisson Blu Lillehammer hotell. Det blir en egenandel på 250 kroner, som foruten treretters middag også inkluderer transport. Det orienteres senere nærmere om program, påmelding og transport. Sett av dagen! Side 3 SI magasinet 2/2012

4 Sykehuset Innlandets eldste arbeidstaker: Gunnar Thoresen 77 år ung Det er vel ikke sikkert jeg fornyer legelisensen når den går ut når jeg blir 79 år, sier nevrolog Gunnar Thoresen, men sikker er han ikke. Han er Sykehuset Innlandets aller eldste arbeidstaker, eldst blant nesten ansatte. Han ble 77 år lille juleaften, og fortsatt full av glød og engasjement. Det at han havnet i Elverum betegner han som er lykkelig valg. Både for meg og for familien. I år er det 36 år siden han begynte. Det har skjedd mye, både på sykehuset og i faget på disse årene. Styrt av tilfeldigheter Livet er fullt av tilfeldigheter, sier han. Som at det var nevrolog han skulle bli. Det var fordi jeg selv ble pasient. Mens han var distriktslege på Møre havnet han som pasient på nevrologisk avdeling, med kusma og hjernebetennelse. Etter hjernebetennelsen var det vanskelig å reise tilbake til en øykommune som distriktslege, det var for krevende. Derfor fort - satte jeg med nevrologi, i Molde. Uten sykdommen hadde han kanskje forblitt på Vestlandet? Still going strong: Gunnar Thoresen er en ung 77-åring, som fortsatt synes det er givende og morsomt å jobbe. Men det er ikke sikkert jeg fornyer legelisensen når den går ut om to år, sier han. Av: Trond Tendø Jacobsen Vi møter en sprek 77-åring, brunbarket, energisk. Det er ikke umulig at jeg jobber her som 80- åring, men mest trolig går jeg inn for landing før det. Jeg har ikke tenkt så mye på når jeg bør slutte, men det kan være greit å gjøre det før andre finner ut at det er lurt, sier han. Startet som jegerflyger Gunnar Thoresen har gått inn for landing før, mange ganger. Nevrologien er mitt yrke nummer to. Jeg startet i luftforsvaret som jagerflyger, men begynte å studere medisin da jeg var 23 år. Senere, rett før han kom til Elverum var han en periode tilknyttet luftforsvaret på Gardermoen. Luftforsvaret lå hans hjerte nær, han vurderte å studere flymedisin, men det er et fag med begrensende jobbmuligheter. Nå har han en lang karriere i Elverum bak seg. Som nokså grønn nyutdannet spesialist i nevro - logi påtok jeg meg jobben som overlege her. Overvintret i Antarktis Og en tilfeldighet var det vel også som førte ham til Antarktis, til overvintring på den norske Trollstasjonen, selv om den da ikke var utrustet for overvintring. Det var en fantastisk opplevelse, sier han, og forteller om oppgaver han hadde for Norsk polarinstitutt, og skildrer det spektakulære sørlyset, aurora australis. Å se det i omgivelser fullstendig uten annen lysforurensning gjør det til en opplevelse for livet. Han sluttet som overlege i Elverum, første gang, som 65 åring i 1999, og slo til da muligheten bød seg, til å være ekspedisjonslege for tre som skulle overvintre og legge ut på det som da ble verdens lengste skitur. En av dem var Rolf Bae, som senere omkom under bestigning av K2. Overlege for annen gang Vel tilbake i Norge i år 2000, ble han igjen ansatt som overlege i Elverum, og var det til han fylte 70 år. Og så ble det til at jeg fortsatte, i deltidsstilling, men ikke lenger som overlege. Hvorfor gir du deg ikke? Side 4 SI magasinet 2/2012

5 Han tygger på svaret. Det er ikke minst av inte - resse for faget, nevrologi er så mangfoldig og spen - nende og så har jeg rett og slett lyst til å jobbe, jeg har gjennom årene ervervet meg en del erfaring som jeg tror det fortsatt er behov for. Eldre som ressurs Etter hvert har jeg også blitt mer opptatt av de eldre som ressurs. Jeg ser det som en vinn-vinnsituasjon at eldre mennesker bruker både hode og kropp, og slik holder seg i bedre form samtidig som samfunnet drar nytte av dem. Akkurat det er Gunnar Thoresen et stjerneeksempel på. Det er jo litt morsomt når yngre kolleger kommer til meg og spør etter råd, og kan dra nytte av den erfaringen jeg har høstet gjennom en lang praksis samtidig som jeg kan hente impulser fra de yngre. Det er en fin vekselvirkning, sier han. Nå jobber han hovedsakelig med «Raskere tilbake»-pasienter, i en knapt tredjedels stilling. Telte på knappene Jeg følte, etter å ha begynt med nevrologi, at det var vel mye utredning, og at det gikk ut over andre ting som det ble liten tid til. Jeg kom inn i et fag med lange utredninger, lang liggetid, mange senger. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg gikk ut av nevrologien og ble med å bygge opp ett av de første legesentrene i landet, i Sørumsand. Det kombinerte jeg med en tilsetting i luftforsvaret på Gardermoen. Men parallelt med dette fortsatte jeg etter hvert med nevrologispesialiseringen, og ble ferdig i Utrolig utvikling Det har skjedd en nesten utrolig utvikling i dette fagfeltet på disse årene. En kan gjøre veldig mye mer for mange pasienter. CT og MR har betydd mye, nye medikamenter har forandret livet til mange pasienter. Mens andre, blant annet demensog MS-pasienter, er blant de som foreløpig ikke har opplevd den helt store endringen. Men det er utviklet bremsemedisiner, og det forskes voldsomt. Etikk og økonomi Men samtidig som vi kan gjøre veldig mye mer frykter jeg en fremtid der vi må prioriter og velge bort behandlingsalternativer på grunn av økonomi. Det er en skremmende situasjon å komme i, å vite at en kan gjøre mer, men at økonomien setter begrensninger. Samtidig er det viktig å ha en sterk etisk bevisst - het, å forstå hvor en setter grensene. Kanskje skal vi ikke være overivrige med å slåss for holde liv i pasienter der det er vanskelig å se muligheter for et leveverdig liv, kanskje det er bedre å la de få en verdig død, sier han. Hjernen i sentrum: Fortsatt holder Gunnar Thoresen jernet varmt, en kan gjerne si at hjernen avgjorde hans yrkesvalg. Det var hans egen hjernebetennelse som ledet ham mot nevrologien. Side 5 SI magasinet 2/2012

6 Samhandlingsreformen: Små, men viktige skritt De fleste begynner å få et forhold til den, eller har hørt om den samhandlingsreformen. Ordningen har nå vært i drift siden nyttår, og mens de ansatte i avdelingene i sykehus og kommune gjør sitt ytterste for å få det praktiske til å fungere, jobber samhandlingsdirektøren og de andre lederne intenst for å få på plass det formelle rammeverket for reformen. Fakta: Samhandlings - reformen Samhandlingsreformen inføres gradvis fra 1.januar 2012 og er den største omlegging i norsk helsevesen historie. Reformen skal bidra til et godt samarbeid som gir pasienten et helhetlig tjenestetilbud. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt Bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Bredere tilbud i kommunene Bedre oppfølging av personer med kroniske lidelser Flere tilbud om forebygging av sykdom/endring av levevaner Mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet At det har vært mange humper i veien den første etappen for reformen, er det liten tvil om. De som har fått kjenne mest på dette er nok de ansatte ved de ulike avdelingene, som skal hanskes med reformarbeidet i det daglige, og stå for det praktiske rundt utskrivningsklare pasienter som skal over i kommunal omsorg. Hedmark og Oppland er i særstilling innen refor men, med flest kommuner (49) og flest behandlingsenheter som er omfattet av ordningen (6). Utfordrende Samhandlingsdirektør i SI, Grethe Fossum, er den første til å innrømme at langt fra alt var på stell da ordningen trådte i kraft fra nyttår. Selv om refor - men skulle iverksettes og praktiseres fra dag en, var ikke alle de formelle avtalene, retningslinjene og rutinene på plass. Målet har imidlertid vært klart og tydelig, nemlig å gi pasientene et bedre og tryggere helsetilbud. Dette kan være greit å bli minnet om, for betegnelsen «Samhandlingsreform» er så langt ikke bare forbundet med positivitet. Reformen er blitt møtt med kritiske pekefingre i media, blant annet er sykehus beskyldt for å skrive ut pasienter for tidlig, kommuner for ikke å ha opprettet et godt nok tilbud til å møte kravene i reformen, og dermed altså misbruke reformen for økonomisk profitt. Samhandlingsdirektør Grethe Fossum har stor forståelse for den frustrasjon de som utøver reformens innhold kan oppleve i hverdagen, med mye byråkratisk kaos. Reformen er stor og omfattende, og byr på en rekke både økonomiske og praktiske utfordringer, ikke minst i startfasen, sier Fossum. Hun understreker imidlertid at hun føler seg trygg på at pasientene blir godt ivaretatt, og ikke merker stort til de vanskene reformen byr på i sykehusene og kommunene. (Kilde: Helse og omsorgsdepartementet) Telefaks: Sykepleierne må fortsatt bruke telefaks i utvekslingen av pasienter med kommunene. Side 6 SI magasinet 2/2012

7 Tidkrevende og tungvint For å få et lite inntrykk av hvordan reformen er mottatt hos de sykehusansatte avla SI-Magasinet et spontant besøk ved medisinsk avdeling på Lillehammer. Sykepleierne som var på vakt ble konfrontert med spørsmål om hvordan Samhandlingsreformen fungerer, og det var lite variasjon i svarene. Reformen blir ansett som svært utfordrende og ikke minst tidkrevende. De ansattes frustrasjon handler mest om at rutinene i forbindelse med reformen, stjeler for mye tid fra det øvrige pasientarbeidet. I hovedsak er det imidlertid det praktiske rundt pasientoverføringene som blir sett på som det største prob - lemet i hverdagen, og ikke reformens gene relle innhold og retningslinjer. Det er enkelt og greit papirarbeidet som er proppen i systemet, ettersom alt fortsatt går via papir. Når pasientene som faller inn under reformen skal skrives ut og overføres til kommunene, må papirer fylles ut, og deretter sendes per telefaks til den gjeldende kommunen. Med en annen infrastruktur, der denne kommunikasjonen gikk elektronisk, mener de ansatte de ville vært spart både for dyrebar tid, og slitsom frustrasjon. Men frustrasjonen til tross, det var bare blide fjes å se på medisinsk avdeling på Lillehammer. De ansatte understreket at de hver dag gjør sitt beste for at ordningen skal fungere, og de viser stor vilje til å mestre utfordringene. Sakte men sikkert framover Samhandlingsdirektøren kan forsikre at arbeidet med å få på plass dataløsninger for å redusere papirarbeidet, pågår for fullt. Løsningene vil bli innført så snart de er ferdig utviklet og kvalitetssikret, men det er foreløpig ikke fastsatt noen endelig dato for når dette kan være på plass. Det beklager Fossum, som fullroser alle ansatte for deres tålmodighet med tungvinte og lite tilrette - lagte løsninger for praktisering av reformen. Arbeidet med å redusere, og etter hvert fjerne de mest utfordrende humpene i veien for samhandlingsreformen er imidlertid i ferd med å nå et fore - løpig mål, rent innholdsmessig. Da reformen trådte i kraft ved årsskiftet var bare 4 av 11 avtaler mellom sykehus og kommuner på plass, selv om de formelt ble godkjent og underskrevet først i slutten av februar. Nå er prosessen med å få på plass de siste sju tjenesteavtalene godt i gang, der kommunene har gått sammen med en felles forhandlingsgruppe gjennom KS i drøftin - gene med sykehuset. De siste avtalene skal være endelig godkjent innen 1. juli. Samhandlingsdirektøren kan ikke love at avtalene umiddelbart bidrar til å gi en rett og humpefri vei videre for reformen, men mener de vil bidra til å gradvis redusere utfordringene, slik at det etter hvert blir bedre flyt i samhandlingstrafikken. De 11 tjenesteavtalene mellom sykehuset og kommunene blir fortløpende lagt ut på sykehusets nettsider SI-Magasinet vil også følge opp arbeidet med utviklingen av IKT-løsninger for samhandlingsre for - men i kommende utgaver. Orienterte: Samhandlingsdirektør Grethe Fossum orienterer SI-Maga - sinet om status for Samhandlingsreformen. Av Line Fuglehaug Side 7 SI magasinet 2/2012

8 Doktor på armamputasjoner Kolleger, familie, venner satt benket i ærverdige Gamle festsal i Domus Academia, i de samme benkene som Stortinget hadde sine møter i et drøyt tiår midt på 1800-tallet, da Kristin Østlie i slutten av februar forsvarte sin medisinske doktorgrad. Av: Trond Tendø Jacobsen Prosesjon: Kristin Østlie ledet an i prosesjonen inn i Gamle festsal, bakover sees professor Johan K. Stang - helle, professor Anne-Kristine Schanke, FoU-leder Liselotte Her - mansson (halvt skjult) og disputasleder førsteamanuensis Frank Becker. Så rammene kunne knapt vært bedre. Og Kristin Østlie, som har sitt daglige virke som assistentlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rebabilitering i Ottestad, gjorde ikke skam på omgivelsene. En doktordisputas er forbundet med høytid og alvor, en muntlig eksamen eller flere års intenst arbeid. Kristin holdt hodet kaldt og sto med glans. Bedømmelseskomiteen, de to oppo nen tene FoUleder Liselotte Hermansson ved Habiliteringens forskningscentrum i Ørebro og professor Anne- Kristine Schanke ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og professor Johan K. Stang - helle ved Institutt for klinisk medi sin ved UiO, brukte bare et par minutter på å enes om at hun hadde passert nåløyet. Så nå kan assistentlegen på Ottestad titulere seg som dr. med. Førsteamanuensis Frank Becker ledet dispu - tasen. Rehabilitering av armamputerte Tittelen på hennes avhandling var: «Adult acquired major upper-limb amputees in Norway: preva len - ce, function and rehabilitation. A population-based survey», selv oversatte og forenklet hun tittelen til «rehabilitering av armamputerte». Hun fant fram til 416 voksne som var amputert minst fra hånd - leddet, utarbeidet et omfattende spørreskjemaer og fikk svar på nesten 60 prosent. Det har gitt mye og ny kunnskap, om livssituasjon, livskvalitet, pro - tese bruk, rehabilitering, arbeidsmessige forhold og en rekke andre ting. Hovedmålet med arbeidet, forteller hun, var å bidra til økt kunnskap om denne pasientgruppen og bruke kunnskapen til å komme med anbefalinger om framtidig rehabilitering. Det å måtte amputere en arm, eller deler av en arm, oppleves alltid traumatisk, og setter preg på resten av livet. De fleste menn som må amputere er relativt unge, med mange yrkesaktive år foran seg, men en del faller helt eller delvis ut av arbeidsmarkedet. Anbefalinger Hun anbefalinger: Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for rehabilitering av armamputerte. Den regionale organiseringen av spesialisert re - habilitering bør opprettholdes. Eksisterende spesialisert rehabilitering bør styr - kes, samtidig som helsetjenestene på kommunalt nivå i større grad bør involveres i dette arbeidet. Om innholdet i rehabiliteringen av denne pasientgruppen konkluderer hun: Muskel skjelettsmerter og belastningslidelser bør forebygges. Det er viktig med tilstrekkelig protesetrening. En bør fremme tiltak som bedre yrkesdeltakelsen. Målrettet klinisk undersøkelse kan bidra til å fange opp armamputerte med nedsatt funksjon. Side 8 SI magasinet 2/2012

9 Menn dominerer sterkt Kristin Østlies kartlegging viser at det er 11,6 armamputerte per innbyggere, hun fant i alt 416 voksne som minst var amputert fra håndleddet på en arm. De fleste var amputert i håndledd eller underarm og de aller fleste var menn. Eksaminasjon: Kristine Østlie svarte godt for seg, med utfyl lende og ofte lange forklaringer. Gratulerer: Her gratulerer disputasleder Frank Becker den ferske dr. med. Til venstre 1. opponent Liselotte Hermansson og 2. opponent Anne-Kristine Schanke, til høyre tredje medlem av bedømmelseskomiteen, Johan K. Stanghelle. Stolt av mamma: Sønnene Martin (11 år) og Fredrik (7 år) fulgte hele disputasen, og var raskt framme og gratulerte da det hele var over. Noen funn Kristin Østlie gikk løs på et svært kartleggingsarbeid. Man visste lite om de armamputertes situa sjon i Norge, ikke minst gjaldt dette pasien - tenes funksjon og erfaringer med helsevesenet. Her er noen av svarene hun fikk: Som gruppe har de lavere livskvalitet en den gjennomsnittlige Ola og Kari Nordmann. Livskvaliteten ser ut til å være påvirket av redu - sert arbeidsevne og av forekomst av ulike ampu tasjonsrelaterte smerter og belastningsplager. Armamputerte ser ut til å ha økt forekomst av angst og depresjon, men dette kan hun ikke fastslå med sikkerhet. De har relativt lavt forbruk av helsetjenester. Mange savnet tilbud på kommunenivå. Av 220 amputerte var det 186 menn og 34 kvinner. Trafikkulykker er det viktigste amputasjonsårsak blant kvinner, 14 var amputert etter trafikkulykker, mens seks var amputert etter andre ulykker. Arbeidsulykker er den største amputasjonsårsak blant menn, 87, fulgt av andre ulykker, 22, eksplosjoner 19, og trafikkulykker 17. Dette forteller en god del om farene ved menns arbeid. Fem ganger så mange amputeres etter arbeidsulykker som etter trafikkulykker, men det er allikevel flere menn enn kvinner som amputeres etter trafikkulykker. Skades i ung alder Gjennomsnittsalder ved amputasjonen var knap pe 30 år, mens gjennomsnittsalderen ved under søkel - ses tidspunktet var 54 år. Det store fler tallet hadde altså vært amputert i mange år. Den yngste i mate - rialet ble amputert som sped barn, etter en ulykke, den eldste ble amputert høyt oppe i støvets år. 80 prosent benytter proteser regelmessig, 4,5 prosent har aldri brukt protese, mens 12,5 prosent har brukt protese, men sluttet. Kvinner slutter oftest Største risiko for ikke å begynne med protese har aldersgruppen over 60 år, og de som er amputert gjennom eller ovenfor albuen. Hyppigste årsak til ikke å benytte protese er at den ikke dekker behovet eller at en ikke har behov for det. Det er relativt flest kvinner som slutter med proteser. Mangel på protesetrening og problemer med komfort, funksjon eller kontroll av protese er hovedårsaker til at en slutter å bruke den. De fleste protesebrukerne er fornøyd, har flere pro teser og bruker dem mer enn fire timer daglig. Men pro - teser brukes aktivt i bare halvparten av dagliglivets aktiviteter. Se ellers SI-Magasinet nr , sidene 34 og 35. Gammel Stortingssal Det er skikkelig historisk sus over det rommet Kristin Østlie disputerte i. Den praktfulle aulaen, i dag kalt Gamle festsal, ble tatt i bruk som Stortingssal fram til Stortinget stod klart i Historisk sus er det også over selve bygningen, Urbygningen, Domus Academica, oppfalt etter uret i sekretærens leilighet som Henrik Ibsen daglig stilte sin klokke etter. Da den som en av de tre universitetsbygningene rundt Universitetsplassen i Karl Johans Gate stod ferdig i 1852 var håpet at de skulle «afgive fordelagtige Vidnesbyrd om Dannelsens og Smagens Tilstand i Landet.» Forfall preget etter hvert både festsal og bygning, fram til en storstilt res - taurering ble fullført i 2004, så nå er både bygning og festsal gjenoppstått som en Fugl Fønix av asken. Eksaminasjon 1: Kristin Østlie (nærmest) parerte bra spørsmålene fra annenopponent Anne-Kristine Schanke. Side 9 SI magasinet 2/2012

10 Sverre Bergh disputerte Etter å ha fått sin studie om demenssykdommer og bruk av antidepressiva publisert i British Medical Journal disputerte forsker Sverre Bergh torsdag 12. april for den medisinske doktorgrad ph.d. Av Line Fuglehaug Disputasen fant sted ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, der både kolleger, familie og venner var til stede for å følge hans presentasjon. Og stipendiaten forsvarte sin oppgave med glans. Var nervøs Bergh innrømmer at han var litt urolig før den høytidelige disputasen. Flere års intens jobbing med forskningsoppgaven skulle få sitt foreløpige punktum, og Bergh beskriver følelsen som typiske «eksamensnerver». Jeg var nok mer nervøs enn vanlig. Mest skummelt var det å skulle presentere studien, og ikke minst å besvare spørsmål fra opponentene på engelsk, sier Bergh. Men nervene forsvant fort når seansen var i gang, og han besvarte spørsmålene fra opponentene uten å nøle. 1. opponent under disputasen var professor John O Brian fra Newcastle University i Storbritannia. Han påpekte at Bergh hadde valgt et spennende og viktig tema til sin avhandling, men ønsket å vite litt mer om hvorfor han ønsket å se nærmere på bruken av antidepressiva mot nevropsykiatriske lidelser hos demente pasienter. Bergh forklarte at han ønsket å vite mer om effekten av denne type behandling, ettersom dette er dårlig dokumentert tidligere. Alle spørsmålene fra opponentene var imidlertid ikke like enkle å svare på. 2. opponent Dag Aarsland, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Side 10 SI magasinet 2/2012

11 Endelig i mål: Veilederne Knut Engedal (t.h) og Geir Selbæk (t.v), samt leder av Aldersmedisinsk forskningssenter i Sykehuset Innlandet, Birger Lillesveen, gratulerte Bergh etter vel overstått disputas. Universitetet i Oslo, hadde flere statistiske spørsmål til oppgaven. Det var en del statistikk jeg ikke kunne skik - kelig, men det var jeg forberedt på. Det ble flere interessante diskusjoner, og jeg fikk belyst ting jeg ikke hadde tenkt på selv, men jeg fryktet at jeg skulle bli stilt enda mer til veggs, svarer en svært lettet og glad Sverre Bergh. Han sier selv det gikk bedre enn han forventet, og opponentene klarte aldri å sette han helt fast. Det var også svært god stemning under hele disputasen, der opponentene flere ganger utløste latter både hos stipendiaten og publikum. Utfordrende arbeid Sverre Bergh har jobbet med forskningsoppgaven i om lag fem år, og på spørsmål om hva som har vært det mest utfordrende i arbeidet er han helt klar på at det var å få inkludert nok pasienter i studien. Man er avhengig av et visst antall pasienter for å få godkjente resultater, og det var utfordrende å finne mange nok pasienter som passet inn i forhold til diagnose og sykdomsbilde. Det er mange faktorer som skal passe inn, som at pasienten har det riktige sykdomsbildet og ikke har andre tilleggsdiagnoser, og ikke minst at de selv må samtykke til deltakelse, sier Bergh. På spørsmål fra opponentene svarte han at han gjerne skulle hatt et dobbelt så stort pasientgrunnlag å jobbe med. Studien ga likevel resultater, og konkluderer med at enkelte pasienter blir verre av depresjoner uten medisinering, mens en stor del av pasientene kan seponere uten at sykdomsbilde forverres. Bergh håper forskningen kan føre til et mer bevisst forhold til medisinering av pasienter med demens. Hviler ikke på laurbærene Sverre Bergh har ingen planer om å slå seg til ro med at doktorgraden nå er trygt i havn, og har allerede konkrete planer for videre forskningsprosjekter. Der vil han bygge videre på forskningen han har påbegynt, for å forsøke å finne hvilke faktorer som kan utløse nevropsykiatriske sykdommer som angst, apati, aggresjon og depresjon hos demente. Han vil blant annet se på om pasientgruppen som har vedvarende symptomer skiller seg fra pasienter som ikke har det, og om det er ting i forhold til behandlinga, deres sykdom eller gene - tikk som er forskjellige. Skåler for pappa: Sverre Berghs tre barn fulgte tålmodig pappas tre timer lange disputas, før cham - pagne- og mozellkorkene gikk i taket. Sverre Bergh Ph.d Sverre Bergh studerte medisin ved Universitetet i Reykjavik fra Han har også vært i Glasgow som student/forsker. Han har vært tilknyttet Alderspsykiatrisk forskningssenter i Sykehuset Innlandet siden 2006, fra 2007 som doktorgradsstipendiat. Bergh mottok i fjor Leon Jarnes forskningspris under Demensdagene Side 11 SI magasinet 2/2012

12 Suksess: Enhetsleder Birger Lille - sveen, og veiledere Knut Engedal og Geir Selbæk feiret Sverre Berghs suksess med en liten skål i cham - pagne. For det var noe å feire! Artikkel i British Medical Journal: Skålte for Sverre Bergh Av: Trond Tendø Jacobsen Det er ikke hver dag, for å si det forsiktig, at forskere i Sykehuset Innlandet får antatt artikler i British Medical Journal i ett av verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrifter. Så da forsker Sverre Bergh nylig oppnådd det ble det lagt merke til. Berg er tilknyttet Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud, og deler æren med kollegene, ikke minst med sine veiledere professor Knut Engedal og dr med Geir Selbæk. Dette er en stor anerkjennelse som betyr mye både for Bergh, for alderspsykiatrisk forskningssenter og for Sykehuset Innlandet, sier lederen av forskningssenteret, Birger Lillesveen. Jeg kjenner ikke til om andre forskere i Sykehuset Innlandet tidligere har kommet gjennom det trange nåløyet, men det er i alle fall første gang noen tilknyttet vårt forskningssenter har oppnådd en slik anerkjennelse. Dette er noe av det største som har hendt oss, sier en opprømt og glad Birger Lillesveen. Champagne-bragd Ved sentret har man den tradisjonene at det ringes med en liten skipsklokke hver gang noen tilknyttet sentret får antatt artikler i tidsskrifter, får bevilgning til prosjekter og lignende. Da SI-Magasinet var innom avdelingene, kunne Birger Lillesveen ringe 6 7 ganger. Og det blir enda mer i tiden som kommer, vi er inne i en flott stim, sier han. Men størst oppmerksomhet gikk til Sverre Berghs suksess. Det ble gjort unntak fra den vanlige eplesideren og skålt i champagne. For dette var en champagnebragd. Selv er Sverre Bergh for tiden i Trondheim, men begge hovedveilederne var til stede, og var mektig stolte og glede over suksessen til deres elev. Selv måtte Berg nøye seg med å følge kollegajubelen på Skype. Side 12 SI magasinet 2/2012

13 Forskning vakte oppsikt Sverre Bergh har i fem år jobbet med et omfattende forskningsprosjekt omkring seponering av antidepressiva til demente pasienter. Det har tatt tid, men sannelig har han fått igjen for tidsbruken. I fjor høst ble han tildelt den høythengende Leon Jarners forskningspris, og nå er suksessen toppet med en bred forskningsartikkel i selveste British Medical Journal. Fredag 9. mars fikk han lønn for strevet. Da ble denne artikkelen lagt inn på BMJs nettside: «Discontinuation of antidepressants in people with dementia and neuropsychiatric symptoms (DESEP study): double blind, randomised, parallel group, placebo controlled trial.» Første i verden I alt 127 pasienter fra 52 sykehjem rundt i Norge, flere i Hedmark og Oppland, var med i undersøkelsen. Disse ble delt i to grupper, der den ene fortsatte med sine antidepressive medisiner, mens resten fikk «juksetabletter». De ble fulgt i 25 uker. Dette er første gang det er gjennomført en slik undersøkelse, både i Norge og verden for øvrig. Viktige funn Vi har gjort spesielt to funn som har vakt inte - resse, forteller Sverre Bergh. I den gruppen som seponerte de antidepressive medisinene var det signifikant mer depresjonssymptomer enn i gruppen som fortsatte med sine medisiner. Dette utløste nye spørsmål. Kunne det være slik at en liten gruppe pasienter fikk så sterke depresjoner at denne forskjellen skyltes disse rela - tivt få? Det viste seg at det var en riktig teori. Vi fant at det var en relativt liten gruppe som utløste den statistiske forskjellen, dette var i hovedsak pasienter som ved starten av undersøkelsen hadde milde depresjonssymptomer. En forklaring kan være at dette er pasienter som har brukt anti - depressiva enn stund fordi de hadde symp tomer en ønsket å behandle. Når en så tok vekk medisinene kom symptomene tilbake. De som hadde sterke depresjoner ble verken verre eller bedre, det tyder på at medisinene de brukte ikke har noen virkning. vil en ikke kunne finne ut hvem dette er før en i en periode har seponert medisinene, sier han. I gruppen som fortsatte med de antidepressive medisinene så vi at en tredjedel ble bedre, en tredjedel var uforandret og en tredjedel ble dårligere. Vi var først Vi i SI-Magasinet kan slå oss på brystet og briske oss med at det var vi som først omtalte Berghs forskning, i en bred artikkel SI-Magasinets forløper InnSI a nr 2 i mars Tittelen var «Tvil- som effekt av medisinering mot uro». Her fortalte vi om det pilotprosjektet han da var i gang med. Han håpet å starte med hovedprosjektet i løpet av høsten. Det er det prosjektet han nå høster slik ære for og som 12. april endte i den endelige finalen med doktordisputas. Det er litt rart å tenke på, sa Bergh da vi i begynnelsen av mars gratulerte han med suksessen. I morgen, da jeg skal holde telefon/internettforedrag gjennom Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse er det akkurat fem år siden jeg fortalte den samme forsamlingen om det prosjektet jeg da skulle i gang med, sa han. Lang veg: Sverre Bergh har gått en lang ved siden han i 2007 lot seg fotografere foran sykehjemmet i Brumunddal, ett av sykehjemmene som er med i undersøkelsen. Nettside: 9. mars er en dato som står spikret både for Sverre Bergh og alderspsykiatrisk forskningssenter. Da gjenga BMJ Sverre Berghs forskningsartikkel. Henvisningen ser vi nederst på denne nettsiden. Mange klarer seg uten Vi har sett at så mange som prosent av denne pasientgruppen med fordel kan seponere de anti - depressive medisinene, og slik slippe plagsomme bivirkninger. Det er en god del bivirkninger, både direkte og i interaksjon med andre medika menter, som gir andre typer bivirkninger. I mange tilfeller Av: Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 2/2012

14 Må innfri brukernes forventninger Styret står foran det viktigste vedtaket som noen gang vil bli fattet i Sykehuset Innlandet. Vi er et foretak med ansatte og nærmere ni milliarder kroner i omsetning. Det blir helt feil hvis vi ikke vet hvordan vi skal utvikle oss, sa AD Morten Lang-Ree da han i slutten av mars møtte sykepleierne i SI til Strategisk Fokus-orienteringsmøte. Av: Trond Tendø Jacobsen Møtte sykepleierne: AD Morten Lang-Ree fikk mange spørsmål da han møtte sykepleierne til orien ter - ingsmøte om Strategisk Fokus Når sant skal sies var ikke frammøtet imponerende stort denne onsdagskvelden, men mange sykepleiere har fått med seg orienteringene som tidligere var hold ved de enkelte sykehusenhetene. Men de som hadde tatt vegen til Brumunddal denne kvelden viste stor spørrelyst. Sykepleiere fra Tynset fulgte møtet som videokonferanse. Ro og saklighet Det er påfallende hvor annerledes stemningen rundt strukturspørsmålet er nå i forhold til i forrige runde. Lang-Ree sa det selv: Det er ikke slik støy som sist. Det er en helt annen ro over disku - sjonen. De kritiske spørsmålene som kommer er saklige og vel begrunnet, sa han. Han har med sitt råd om å satse på et hovedsykehus nær fylkesgrensen tonet flagg, men understreket at han er åpen for å endre standpunkt om det i høringsprosessen kommer fram nye vektige argumenter. Langt tidsperspektiv Det er på tide at det gjøres et framtidsrettet strukturvedtak i Sykehuset Innlandet, vi har hatt en løpende debatt helt siden SI ble etablert, og det vil ta flere år, minst fem kanskje før vedtaket som fattes i juni er realisert. Hvem skal forme premissene for spesialisthelsetjenesten i Innlandet, er det den friske delen av befolkningen eller pasientene, brukerorga ni - sa sjonene? spurte han, og ga svaret selv: Vi må innfri brukernes forventninger. De er vår målgruppe, de forventer det beste. De reiser gjerne litt ekstra for å få det. Brukerne er tydelige på at de ønsker hovedsykehus. De har fokus på fag og kvalitet. Ramaskriket døde ut Da Lang-Ree på midten av 1980-tallet begynte som rådgiver hos fylkeshelsesjefen i Hedmark var en av hans første oppgaver å lage en plan for am - bulansetjenesten. Det ble et ramaskrik da forslaget om å fjerne bårebilene og gå bort fra enmannsbetjente ambulanser ble lansert. Be folk ningen mis - tet tryggheten, ble det hevdet. Men ingen har savnet det som ble borte. Han brukte dette som eksempel på den raske utviklingen som skjer, og den vil fortsette. Derfor må vi i vår planlegging ligge i forkant, den struk - turen som skal vedtas i juni vil strekke seg langt ut over 2025, flere årtier videre. Stor spørrelyst Det var stor spørrelyst, her er noe av spørsmålene: Hva med driften fram til 2025? Det blir en utfordring, det vil bli et permanent utfordring om vi ikke tar valg og gjennomfører dem. Vi må i denne mellomperioden også ta radi - kale valg. Hvorfor vente til 2025, hvorfor ikke starte før? En endringsprosess vil ta tid, men jo større oppslutning det blir om vedtaket jo større mulighet er det for en framskynding. Uansette hva som velges er det ønskelig å gjennomføre det så raskt som mulig. Hva er et komplett sykehus? Det er et sykehus der alle områdesykehusfunksjonene er samlet på ett sted, i dag er de spredt på de fire sykehusene på Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum. Hvilke konsekvenser vil et hovedsykehus få for sykehusene på Tynset og Kongsvinger? Det er det for tidlig å si, avklaring av opptaksområder og samarbeidsløsninger vil få betydning. Psykisk helsevern og habilitering/rehabilitering må også innpasses i en helhet, men vi har tatt for oss de somatiske sykehusene i Mjøsområdet først. Hvor stort blir et hovedsykehus? Det er skissert 550 senger, så det blir ikke et stort sykehus, nye Ahus har ca 750 senger. I dag er det omkring 700 somatiske senger i SI. En utvikling mot mer poliklinikk, dagbehandling og kommunalt ansvar for pasienter vil redusere behovet for senger. Det blir svært viktig å styrke det prehospitalet tilbudet, understreket Lang-Ree. Side 14 SI magasinet 2/2012

15 Kompliserte beregninger Det er vanskelig å spå, i sær om fremtiden, sa Storm P. Nå er ikke de økonomiske beregningene som ligger til grunn for høringsdokumentet rene spådommer, men de er kompliserte og har en rekke usikkerheter innebygget i seg. Langtidsplanlegging er utfordrende, det gjelder ikke minst på et område hvor det er så mange ukjente drivere som på helsesektoren. Det understreket Svein Petter Raknes i konsulentfirmaet Hospitalitet da han rett før påske orienterte interesserte høringsinstanser om de beregningsmåtene som den økonomiskie grunnlagsdokumentasjonen er bygget på. Han understreket at økonomi bare er en av en rekke faktorer som må avveies i en slik prosess. De beregningene som foreløpig er gjort av in - vesteringsbehovene ved de ulike scenariene er gjort for å skille mellom dem, ikke for å finne de ende - lige utbyggingskostnadene. Det som fore lig ger nå kan gi grunnlag for å velge hvilke scenarier som bør være med i den videre planleggingen, to tre i tillegg til null-alternativet. Vi har stor bredde, og derfor mindre dybde i disse beregningene, det er mange tilnærmingsmåter, sa han. Det er tre hovedfaktorer som er beregnet: Arealbehov, investeringsbehov og total - økonomi. Hva vil arealbehovet være i 2025? For å gi et svar på det må en finne et best mulig grunnlag for en antakelse. Framtidsbilde Videre ligger det til grunn at det blir mer dagbehandling og mer poliklinikker, det blir kortere liggetid og mindre behov for sengeplasser. Sentrale usikkerhetsfaktorer er effekten av samhandlingsreformen, befolkningsutviklingen, framtidig sykdomsbilde, den medisinske utviklingen og behovet for service- og støttearealer. Ut fra et aktivitetsbasert framtidsbilde har en beregnet arealbehovene, hvor mange operasjonsstuer, polikliniske undersøkelsesrom, kontorer, sengearealer og så videre det er behov for. Og så legges dette inn i de ulike scenariene. Videreføring av dagens struktur rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) gir kvadratmeter, A , 2B , 3A (hovedsykehus) og 3B kvm. Betydelig oppgraderingsbehov Ved noen av alternativene beholdes store deler av bygningsmassene, men det vil være betydelige oppgraderingsbehov. Prisen for nybygde arealer er anslått til kroner pr kvm, inkludert MTU, rehabiliteringen vil koste fra 25 til 75 prosent av nybyggpris. Dette gir investeringskostnader fra omkring fem til omkring 10 milli ar der kroner. De økonomisk mest ugunstige alter nativene er 2AS, 2B1, 2B3, 2B4 og 3B. Størst langsiktig bærekraft har 3A. Det er også her en sparer mest i årlig driftsøkonomi, ca 222 millioner kroner. Komplisert: Svein Petter Raknes understreket kompleksiteten og usikkerheten i de beregninger som danner grunnlaget for de økonom - iske anslagene. Side 15 SI magasinet 2/2012

16 Arbeidsmiljøprisen 2011 til Anestesiavdelingen i Gjøvik Av: Trond Tendø Jacobsen Kriteriene Et overordnet kriterium for Arbeidsmiljøprisen er at det må være et sam arbeidstiltak eller et partssam - mensatt arbeid mellom leder og medarbeider. Minst ett av åtte kriterier må også oppfylles: Igangsetting av prosesser for å skape bedre arbeidsmiljø Prosjekt eller tiltak innen Inkluderende Arbeidsliv Godt eksempel i forhold til seniorpolitikk Eksempel på hvordan en har klart å få til godt samarbeid ledelse ansatte Helsefremmende tiltak/prosjekter Fysisk eller organisatorisk tiltak på arbeidsplassen for å øke trivsel/ bedre arbeidsforhold Konkret oppfølging og resultat etter medarbeiderundersøkelsen Minst ett forebyggende tiltak Det var god og sterk konkurranse om SIs interne arbeidsmiljøpris for 2011, som ble delt ut under Arbeidsmiljødagen 2012, fredag 13. april. Heder og ære og kroner gjorde dette til litt av en lykkedag for Anestesiavdelingen på Gjøvik. Dette var sjette gang prisen er utdelt. Det kom inn ni gode og vel begrunnede forslag på prisvinnere. Dette viser at det gjøres en stor innsats for å oppnå et gode arbeidsmiljø. Det ble en stor utfordring for juryen å skille ut den beste kandidaten, men en enstemmig jury kom fram til at prisen for 2011 skulle gå til Anestesiavdelingene på Gjøvik, sa AD Morten Lang-Ree. Det at forslaget kom - mer fra avdelingens verneombud understreker at dette er et vel underbygget forslag, sa han. Alle søknadene var så gode at HMS-avdelingen valgte å spandere en skikkelig bløtkake på alle som var foreslått. Begrunnelsen I juryens begrunnelse heter det: «Avdelingen har tydelige mål og planer for arbeidsmiljøet. Leder og medarbeidere blir ansvarliggjort i forhold til oppfølging av medarbeidesamtaler og «Ta Pulsen». Det er et godt IA-arbeid med fokus på nærvær og seniorer. Leder er aktivt til stede i avdelingen, og arbeider for å se hver enkelt medarbeider i arbeidshverdagen.» Juryen har bestått av foretakstillitsvalgt Liv Haugli, Norsk Sykepleieforbund, foretakstillitsvalgt Wenche Hansen, Fagforbundet, foretakshovedverneombud Leif Ole Bach, divisjons - direktør Dagny Sjaatil, divisjon Kongsvinger, rådgiver Eli Randgaard, HR og avdelingssjef HMS, Bjørn Egil Skar. Søknaden Verneombud Thomas Magnussen framhevet i sin søknad blant annet at de drøyt 35 ansatte trives svært godt på jobb, det var 90 prosent oppslutning om «Ta Pulsen»-undersøkelsen, det er lavt sykefravær (knapt 5,6 prosent,) og seniorpolitikk der alle over 60 år får mulighet til nedtrappingsplan. Han framhevet at det aktivt tilrettelegges for et trivelig arbeidsmiljø, og at vaktrommet nylig er blitt pusset opp som et ledd i trivselsarbeidet. Dette har blant annet medført: Tydelige mål Handlingsplaner med klare mål også for arbeidsmiljøet Årlige medarbeidersamtaler Svært bra resultater på «Ta Pulsen», med høy svarprosent». Lagseier De tre avdelingssykepleierne Eivind Opsahl, Ola Øydgard og Elin Gunnesmæl mottok prisen på vegne av avdelingen, med en stolt avdelingssjef Odd Ingar Toresen sittende ringside. Dette er en lagseier, understreket Eivind Opsahl som takket på vegne av avdelingen. Vi har ikke noe trylleformular, ikke noe «hokus pokus». Det har vært et kontinuerlig bevisstgjøringsarbeide, der alle er dratt med. Arbeidsmiljøspørsmål tas ofte opp på møtene i avdelingen, og det legges vekt på sosiale arrangementer. I mars arrangerte vi en inspirasjonskveld dit vi også inviterte operasjons- og intensivavdelingene, der var 70 deltakere. Den gamle landslagsklippen Erik Thorstvedt lærte bort hvordan vi kan bli bedre lagspillere, fortalte han. Vel fortjent: HMS-sjef Bjørn Egil Skar (t.v.) og administrerende direktør Morten Lang-Ree flankerer de tre avdelingssykepleierne som mottok Arbeidsmiljøprisen på vegen av Anestesiavdelingene på Gjøvik, Elin Gunnesmæl, Ola Øydgard og Eivind Opsahl, som holder det fysiske beviset diplomet. Side 16 SI magasinet 2/2012

17 Nytt tilbud på Gjøvik: Første fedmeoperasjoner Rett etter påske ble den første pasienten operert for fedme på Gjøvik. Tilbudet er etablert ved sykehuset etter at Helse Sør-Øst tildelte Sykehuset Innlandet områdefunksjon i fedmekirurgi for om lag halvannet år siden. Stor interesse Sykehuset på Gjøvik gjennomførte i 2007 og 2008 et pilotprosjekt med pasienter som ble ferdig utredet ved Aker sykehus. Nå er en fullstendig behandlingslinje etablert, fra pasienten henvises fra fastlege, til utredning ved sykehuset, gjennomføring av operasjon, og deretter oppfølging til pasien ten er ferdig behandlet. SI Gjøvik samar - beider med SI Kongsvinger, slik at de behandler pasientenes henvisninger fra henholdsvis Oppland og Hedmark. Torsdag 12. april ble de tre første operasjonene gjennomført, og ifølge operasjonsteamet gikk alt helt etter planen. Målsettingen for avdelingen er å tilby 100 pasien - ter operasjon hvert år, og interessen for det nye tilbudet har vært stor, ifølge koordinerende sykepleier ved overvektseksjonen, Kristin Sørlie. På sikt vil sykehuset også kunne tilby pasienter som ikke innfrir kriteriene for operasjon alternative behandlingsmetoder uten kirurgisk inngrep. Økende behov Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen, hovedsakelig på grunn av manglende fysisk aktivitet og uheldig kosthold. En av fem nordmenn har en kroppsmasseindex (KMI) på over 30, som defineres som fedme. Kriteriene for å få utført fedmekirurgi i det offentlige helsevesenet er at pasientene har en KMI over 40 med redusert livskvalitet på grunn av overvekten, eller KMI over 35 med vektrelaterte tilleggssykdommer som for eksempel høyt blodtrykk, diabetes, søvn - apné syndrom eller belastningsrelaterte skjelettsmerter. Tungt å bli lettere Fedmeoperasjon er ingen lettvint løsning ut av et vektproblem, og det kirurgiske inngrepet er omfattende for pasienten. Sykepleier ved overvektseksjonen Kristin Sørlie understreker viktigheten av et fullgodt opplegg for pasientene både før, under og etter operasjon. At behandlingen skal være vellykket forut set - ter at pasienten blir godt forberedt i forkant av operasjonen, og gjøres kjent med inngrepet og følgene av dette, sier Sørlie. Blant annet krever et slikt inngrep varig omlegging av livsstil i etterkant. Sykehuset Innlandets Lærings- og mestringssenter (LMS) er en viktig medspiller i opplegget rundt tilbudet om fedmekirurgi. Alle pasientene som blir operert må gjennomføre et obligatorisk mestringskurs på 8 10 uker. Pasientene må også vise at de kan gå noe ned i vekt, og bør ha en viss vektreduksjon fra første konsultasjon til opera - sjonen gjennomføres. I tillegg må de gjennom et preoperativt dagskurs med ernæringsfysiolog, der de får undervisning om kosthold før og etter operasjon. Illustrasjonsfoto: St. Olavs Hospital Av Line Fuglehaug Side 17 SI magasinet 2/2012

18 PasOpp-undersøkelsen: Divisjon Tynset på sølvplass Pasientene i Sykehuset Innlandet er jevnt over godt fornøyd med det tilbudet de får. Aller mest fornøyd er de på Tynset. Blant de offentlige sykehusene er det bare sykehuset i Nordfjord som har enda bedre skår. Dette går fram av den nye PasOpp-undersøkelsen. Situasjonen i SI PasOpp-undersøkelsen forteller oss at det er ganske store variasjoner i pasient opplevel s ene i SI. Sykehuset på Tynset har fortsatt svært fornøyde pasienter, de scoret høyt også i De er fornøyd med pleie og behandling, med informasjon, med måten de pårørende ble mottatt, med rommene, mat og renhold, og de ble ikke feilbehandlet. Blant de få tingene som trakk ned var mangel - full informasjon om medisinvirkning, at de i for liten grad var involvert i avgjørelse om egen behandling og de følte de fikk for lite informasjon om tiden etter sykehusoppholdet. Det er de samme forbedringspunk - tene ved samtlige sykehus i Innlan - det, men flere steder er den listen atskillig lenger. Signifikante forskjeller fra gjennomsnittet er i tabellene markert med en, to eller tre stjerner, med pluss eller minus foran. På fire områder har Tynset tre stjerner (pleieperso nal - et, informasjon, orga ni sering og stan dard), på to har de to (utskrivning og ventetid) og på en en (legene). Ingen andre sykehus i Innlandet har verken positive eller negative stjer ner. Alt annet er innenfor gjennomsnittsbegrepet. Når vi tar med de private sykehusene havnet SI Tynset like utenfor pallen, på femteplass, bak Feiringklinikken, Nordfjord sykehus, Glitrekli - nikken og Revmatismesykehuset i Lillehammer. De viktigste målene med PasOpp-undersøkelsen er å få tilbakemeldinger som kan bidra til bedring av tilbudet. PasOpp er en forkortelse for Pasient - Opplevelser. Den nye undersøkelsen bekrefter funnene fra undersøkelsen i 2006 at pasientene ved de mindre sykehusene og de private institusjonene er mest fornøyd med det tilbudet de får. De 16 første på lista er enten private (seks) eller små/meget små sykehus eller spesialsykehus. De fleste store sykehusene havner langt ned på listen. I alt omfatter PasOpp-undersøkelsen 61 sykehus, hvorav ni private. Det som kommer dårligst ut i Sykehuset Innlandet er sykehuset i Elverum, på 44. plass, men det er foran fire av de sju universitetssykehusene: Oslo Universitetssykehus er på 49., Stavanger på 52., Ahus på 56. og Aker på 58. plass. SI-sykehusene plasserte seg slik på listen: Tynset 5 (2 uten private), Kongsvinger 23 (16), Gjøvik 27 (20), Lillehammer, 28 (21), Hamar 41 (32) og Elve - rum 44 (35). 10 områder 400 pasienter ved hvert av de undersøkte sykehusene ble invitert til å si sin mening om oppholdet, noe under halvparten svarte. Det var 10 ulike områder de ble bedt om å vurdere: Informasjon, hvordan pårørende ble mottatt, ventetid, legene, forholdene rundt utskrivningen og tiden etterpå, pleiepersonalet, standarden, pasient sikker - het, organisering og samhandling. Undersøkelsen, som er foretatt av Nasjonalt kunn skapssenter for helsetjenesten ble gjennom - ført i perioden mars til mai i fjor. I forhold til undersøkelsen i 2006 ser en størst positiv utvik ling når det gjelder informasjon og i mottagelsen av de pårørende. God pasientsikkerhet Pasientene var aller mest fornøyd med pasient - sikkerheten, det var også jevnt over god tilfredshet med pleiepersonalet og hvordan de pårørende ble mottatt. Dårligst skår fikk utskrivning, samhandling, og organisering. I hvert av de undersøkte områdene er maksimalskår 100. I ni av de ti lå snittskåren i SI over snittet i Helse Sør-Øst, og i alle ti over landssnittet. Selv om det er store variasjoner innad i SI må det være bra! Snittallene i SI, sammenlignet mot landssnittet og snittet i HSØ var slik: SI HSØ Hele landet Pleiepersonalet 74,5 73,4 74 Informasjon 70,3 68,9 70 Legene 73,5 71,6 72 Pårørende 76,5 75,7 76 Organisering 65, Standard 71, Utskrivning 57,2 55,3 57 Samhandling 64,8 61,9 62 Ventetid 69,6 64,6 63 Pasientsikkerhet 90,9 89,3 90 For HSØ og SI omfattet ventetid også ø-hjelp og akuttinnleggelser. Side 18 SI magasinet 2/2012

19 Sover ikke på lauvbærene Det blir jo lagt merke til at pasientene er så fornøyd med oss, sier divisjonsdirektør Oddbjørn Øien. Og det er jo hyggelig, men jeg har ingen oppskrift eller noe enkelt svar på hvorfor vi skårer så høyt. Jeg er glad på pasientenes vegne og stolt på de ansattes vegne. Uten deres innsats hadde vi ikke gjort det så bra. Det fortjener honnør. Vi har veldig fokus på pasientene, at de skal trives, føle seg vel, og merke at de blir tatt på alvor. Nærheten, omsorgen og oversikteligheten er viktig. Vi skal uansett ikke legge oss tilbake, slappe av og sole oss i suksessen. Dette gir heller inspirasjon til ytterligere skjerping, sier han. Det er mange ulike faktorer som til sammen skaper resultatet. Det er ikke godt å si hvilke som er viktigst. Det at vi ikke er så store kan ha betydning, men jeg antar at dette dreier seg om mer enn størrelse og oversiktelighet. Men det er vel lettere å trives og tilfriske her, i våre omgivelser med utsikt mot Tronfjell, enn i de svære sykehuskompleksene der de enkelte pasientene kan føle seg ganske små. Den viktigste «reklamen» vår er de fornøyde pasientene. De forteller om oss i sitt nærområde, så sprer det seg, og vi får flere pasienter fra samme område. Det har vi blant annet erfart med hofte - pasienter fra områder utenfor vårt opptaksområde. Honnør: De ansatte har mye av æren for at sykehuset på Tynset kommer så godt ut av PasOppundersøkelsen, mener divisjonsdirektør Oddbjørn Øien. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 19 SI magasinet 2/2012

20 Fag- og forskningsdag: Vaskulært fokus i Kongsvinger Forskningskoordinator Jan Aaseth ved SI Kongsvinger hadde valgt et vaskulært fokus for den første desentraliserte fag- og forskningsdagen i SI. Nærmere 50, de fleste fra Kongsvinger, fikk med seg en rekke interessante forelesninger. Den tette oppfølgingen vi gir er avgjørende. Jeg tror vi har reddet en del fra å få diabetes og hjerteog hjerneslag, konkluderte han. Forskningssjef Ola Dahl mente det var en rekke forskningsmuligheter i dette interessefeltet, ikke minst i aksen Kongsvinger Gjøvik. Pekte på muligheter: Forsknings sjef Ola Dahl vil gjerne være fødselshjelper for flere forskningsprosjekter. På Fag- og forskningsdagen på Kongsvinger pekte han på en rekke muligheter. Metabolsk syndrom Metabolsk syndrom er en fellesbetegnelse for en risiko faktorer for hjerte- og karsykdom mer og diabetes type 2, med ut spring i fedme og arve - lige faktorer. Fore komsten av meta - bolsk syndrom har økt kraftig de siste årtiene, og er på verdensbasis i dag en større utfordring for folke helsen enn underernæring. Det er antatt at fjerde parten av USAs befolkning lider av metabolsk syndrom. Av: Trond Tendø Jacobsen Divisjonsdirektør Dagny Sjaatil minnet da hun åpnet dagen om visdomsordet: «Hvis du tror du er ferdig utlært, da er du ikke utlært, men du er ferdig.» Kanskje nettopp det kan stå som motto for den stadig økende forskningsinteressen i SI? Dr.med. Jan Aaseth har bred forskerbakgrunn, og ønsker å dra flere med seg. Han har de siste årene markert seg aller mest som en lokal kost - holds- og livsstilsguru, initiativtaker og pådriver for overvektspoliklinikken på Kongsvinger, som nå har etablert nært samarbeid med det nye fedmekirurgiske tilbudet på Gjøvik. Reddet fra diabetes og slag Metabolsk risikosyndrom var temaet for Aaseths åpningsforedrag. Solide hofte- og livmål er diag - nose faktorer, sammen med en rekke hovedsaklig livsstilsrelaterte forhold. Og det går rett inn i prob - lemområdet overvekt/sykelig overvekt, og den økt risiko dette gir for diabetes type 2, hjerne slag og hjerteinfarkt. Det er motiverte med sykelig overvekt overvektspoliklinikken mottar, og følger i to år. Moti - va sjon og trim er avgjørende faktorer. Flere har oppnådd nesten like stor vektreduksjon som de kunne fått ved slankeoperasjoner, og alle har bedret livskvaliteten. Nesten er fjerdedel blir bra av metabolsk syndrom. Slagenhet viktigst Det var ett tettpakket program, men en rekke faglige temaer. Mye dreide seg om hjerneslag. Seksjonsoverlege Nils Holand ved divisjon Lille ham - mer hadde hovedfokus på trombolyse/actilyse, som divisjonen etter hvert har bred erfaring med. Tid er uhyre viktig, jo raskere pasienten kommer under behandling jo bedre. Tidsaspektet er minst like viktig som for hjerte infarktpasientene. Men det er ikke lenger slik, sa han, at den absolutte fristen for å starte trombolyse er tre timer etter symptomutbrudd. Det har effekt også etter flere timer, men effekten avtar jo lengre tid som går. Men det hjelper lite å redd et liv hvis det blir et elendig liv, derfor er rehabiliteringen helt det avgjørende. Den viktigste bedringsfaktoren for hjerne slag pasienter er å komme til behandling ved en slagen het, med alt den rår over. Det gir best selv - hjulpenhet, fulgt av EDS og trombolyse be hand - ling. Slagregister Seniorrådgiver Cathrine Dahl ved Nasjonalt folke - helseinstitutt orienterte om det norske hjerne - slagregistret som nå etableres med utgangspunkt i Helse Midt-Norge. Dette er et personidentifi ser - bart register uten samtykkekrav. Formålet er å sikre og forbedre kvalitet på hjerneslagbehandlingen ved å: Registrere hvilken helsetjeneste som tilbys/ mottas Måle resultatet av behandling, prosedyre og tiltak akutt og ved oppfølging etter tre måneder Avdekke om tjenesten er trygg og virkningsfull Medvirke til at fagmiljøene kan utvikle gode tjenestetilbud Gi grunnlag for forskning Side 20 SI magasinet 2/2012

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen til orientering. Brumunddal, 25. april 2012 Morten Lang-Ree

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 VEDTAK:

SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.15 SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. april 2011 kl. 0830-1400 Sted: Thon Hotel, Skeikampen Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK:

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Momentliste knyttet til sykehusstruktur

Momentliste knyttet til sykehusstruktur Momentliste knyttet til sykehusstruktur Utgangspunkt: Utarbeidet for: Sykehuset Innlandet HF (SI) har sendt ut Strategisk fokus på høring med frist for uttalelser til 14. mai 2012. Hensikten med dokumentet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Samarbeidsavtale mellom Nord-Aurdal kommune og Sykehuset Innlandet HF

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Samarbeidsavtale mellom Nord-Aurdal kommune og Sykehuset Innlandet HF Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 15/113 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Kommunalt råd for mennesker 26.01.2015 001/15 JOHVEB med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet 26.01.2015 001/15

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Dagny Sjaatil Kongsvinger, 05.11.2010 Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier (navn og enhet) Prosjektleder deltaker NTP (navn og

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell. Til: Møtedeltakerne Fra: Borghild Hammer REFERAT FRA MØTE I SENTRALT KVALITETS - OG PASIENTSIKKERHETSUTVALG (SIKPU), TIRSDAG 10.05. Referat fra: Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) Dato: 10.05.

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK:

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp Best for deg SYKEHUSET INNLANDET SI HF etablert 1. januar 2003 Totalt 42 enheter + 33 ambulansestasjoner i 49 kommuner 8 sykehus Elverum Hamar Kongsvinger Tynset

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 11. februar 2016 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, Hans Seierstad, Kaija Eide Drønen,

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Til: Kopi: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Dato: 8.oktober, 2007 Saksnr: 25/ 07 Fra: Fagansvarlig: Berit Mørland Notat Sign: Ansvarlig: John-Arne Røttingen Sign: Orientering

Detaljer

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet.

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet. Godkjent 12.10.11 Møtereferat Møtetema: Brukerrådet Dato møte: 22. september 2011 Tid og sted: Kl. 09.00-13.00, Søsterhjemmet, Ullevål Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus Postboks 4956 Nydalen

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer