Norsk Folkehjelp Sanitet

Transkript

1 Norsk Folkehjelp Sanitet Årsrapport 2010

2 Innhold Kapittel Tittel Side 1.0 Aksjoner og administrasjon 1.1 Forord Grunnverdier og mål Sentralt Sanitetsutvalg Aksjoner og beredskap Norsk Førstehjelpsråd Opplæring og utdanning Førstehjelpsberedskap Kontakt med nasjonale myndigheter Regional aktivitet 2.1 Region Nord Region Midt-Norge Region Vest Region Sør-Vest Region Sør-Øst Region Øst Aktiviteter 3.1 Sentrale aktiviteter: 20 - Bre og fjell - Sentrale kurs - Høstkonferansen - Aktivitetskonferansen 3.2 Påskeberedskap Tiende fjellvettregel og forebygging Profilering 4.1 Fagblad Rekruttering NF Web Brev fra justisministeren Nødnett Tillitsvalgtsamling og ungdomsarbeid 5.1 Samling for Sentralt sanitetsutvalg og regionale sanitetsutvalg Ungdom 31 Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 2

3 1.1 Forord Utfordringer fra lederens ståsted Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi er medlemsstyrt gjennom valgte styrer og utvalg. Norsk Folkehjelp Sanitet er den delen av organisasjonen som deltar på redningsoppdrag utkalt fra politiet, deltar på ambulanseoppdrag utkalt av AMK og stiller opp som førstehjelpere ved store og små arrangement. Å stå på ei beredskapsliste i lokal sanitetsgruppe er ikke det samme som om å kunne stille i alle anledninger. Den sier noe om at vi har kvalifikasjoner og kan spørres til hvert enkelt oppdrag. Dugnadsånden i den frivillige delen av redningstjenesten er av flere justisministere fremhevet som en viktig og nødvendig del av redningstjenesten, ved mange anledninger. Samfunnet gir uttrykk for at de vil ha hjelp dersom noe skjer. Og det skal de få. Dersom vi hadde fått bestemme så hadde flere kunnet forlate sine daglige arbeid for å delta på oppdrag utkalt av politiet. I dag stiller de som har fritid eller som får fri fra arbeidsgiver. De siste årene har antallet mannskap på oppdrag utkalt fra politiet vært færre. Oppdragene øker i antall og vi har mindre antall mannskap pr gang. Tidligere var det sjeldent at man fikk tilbakemelding fra mannskap om at de ikke kan stille på grunn av manglende permisjon. I dag er dette en tilbakemelding vi mottar flere ganger. Det meldes blant annet at arbeidsgiver kan gi permisjon uten lønn istedenfor med lønn. Da blir det å delta på oppdrag en økonomisk belastning for det enkelte mannskap. Slik skal det ikke være. Organisasjonen bruker store ressurser for å gjøre det enkelte mannskap i stand til å stille på oppdrag, gjennom opplæring og anskaffelse av utstyr. Det samme har hvert enkelt mannskap. Vi har gitt mye av vår tid for å gå på kurs, delta på øvelser, skaffe penger til det lokale laget for å skaffe utstyr og ikke minst er vi i besittelse av personlig utstyr som er innkjøpt for å kunne delta på oppdrag. Å få permisjon med lønn for å delta på oppdrag utkalt av politiet er et tema vi har tatt opp med myndighetene. De lover å jobbe med det. Samtidig som mulighetene for å kunne delta på redningsoppdrag blir vanskeligere, klarer organisasjonen å gjennomføre opplæringen innen søk og redningsfaget. Satsningen på faget de siste årene gjør oss mer forberedt. I løpet av året har vi startet oppdatering av vår opplæringsmoduler som gjør at vi skal stå enda bedre rustet. Dette har vi gjort med erfaringer fra de to siste årene hvor lokale grupper har fått benyttet interne leder og instruktørkrefter før vi har felles avsluttende samlinger med sentrale instruktørkrefter. For å kunne stå på ei varslingsliste og kunne delta på redningsoppdrag krever vi at mannskapet skal være faglig oppdatert. Foruten intern undervisning i søk og redning er det også mange timer førstehjelpsundervisning internt og eksternt. Vi har også her startet på oppdatering av enkeltmoduler og sammensetning av dette. Norsk Folkehjelp har et mål om at flest mulig av befolkningen skal kunne noe førstehjelp. Derfor er førstehjelp en grunnleggende basis for all opplæring, uansett hvor veien videre går. Norsk Folkehjelp ønsker at førstehjelp skal ha en større og viktigere plass i skoleverket gjennom vektlegging i planverket. Dagens gjennomsnittlig skoleelev har for lite førstehjelpsundervisning. Vi ønsker at de organisasjonene som jobber med førstehjelpsfaget sammen kan jobbe mot myndighetene for en sikrere plass av førstehjelpsfaget i planverket. Anne Mette Johnsen, Leder Sentralt Sanitetsutvalg Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 3

4 1.2 Grunnverdier og mål Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape lokal trygghet. Til grunn for dette ligger solidaritet i praksis. Gjennom tanker for, holdninger til og konkrete handlinger skaper Norsk Folkehjelp Sanitet trygghet. Norsk Folkehjelp Sanitet prioriterer lokalt engasjement og tilstedeværelse. Kunnskap om lokale forhold som ressurser, begrensninger, miljø og mennesker er en forutsetning når vi: Lærer befolkningen førstehjelp Er i beredskap eller innsats i redningstjenesten Er tilstedet med førstehjelpsberedskap på arrangementer Skaper trygge møteplasser for ungdom Forebygger skader og ulykker Våre kjerneoppgaver: Opplæring innen søk og redning, samt innsats for den norske redningstjenesten Opplæring og beredskap innen førstehjelp Ulykkesforebyggende arbeid innen vannog fjellvett 4

5 1.3 Sentralt Sanitetsutvalg Sentralt Sanitetsutvalg har i perioden bestått av: Leder Anne Mette Johnsen Norsk Folkehjelp Sanitet Trondheim, Region Midt- Norge 1. nestleder Åse-Mona Vikten Norsk Folkehjelp Lenangen, Region Nord 2. nestleder Kjetil Haugberg Norsk Folkehjelp Oslo, Region Øst Medlem Rune Larsen Norsk Folkehjelp Tromsø, Region Nord Medlem Geir Moe Norsk Folkehjelp Stjørdal, Region Midt-Norge Medlem Inge Andreas Tangedal Norsk Folkehjelp Askøy, Region Vest Medlem Eli Engelien Norsk Folkehjelp Kristiansand, Region Sør-Vest Medlem Ronny Frantzen* Norsk Folkehjelp Horten, Region Sør-Øst Medlem Åsmund Møller Johansen Norsk Folkehjelp Hamar, Region Øst *Permisjon fra og med desember 2010 Møteaktivitet Sentralt Sanitetsutvalg har i 2010 hatt 8 utvalgsmøter og behandlet 64 saker. I tillegg har arbeidsutvalget hatt forberedende møter til disse utvalgsmøtene, samt ivaretatt daglig drift mellom møtene. De viktigste sakene i 2010 har vært gjennomføringen av sentrale kurs og konferanser, samt opplysningssentralen for påsken. Debatten rundt den generelle opplæringssituasjonen, sentralt sanitetsutvalg frem mot Landsmøtet 2011, revisjon av direktiver og temahefter, organisasjonsdebatten og snøscooteropplæring har vært viktige og tidkrevende arbeidsoppgaver. Andre aktuelle saker har vært: Utarbeidelse av styrings- og posisjonsdokument, fagbladet SANITET, handlingsplan og forslag til årsmøtet i Norsk Førstehjelpsråd om førstehjelp i skolen. I tillegg har Sentralt sanitetsutvalg også i 2010 tildelt materiellstøtte til lagene. Norsk Folkehjelp Sanitet fikk tildelt midler fra Helse- og rehabilitering for gjennomføring av prosjektet interaktiv førstehjelpsopplæring og prosjektet ble avsluttet i Representasjon Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF): Representert i styret, årsmøtet og seminar Norsk Førstehjelpsråd: Representert i styret og årsmøtet Landsrådet for heimevernet Redningskonferansen på Island Akuttmedisinsk seminar Internasjonal kommisjon for alpin redning (IKAR): Ettermøte Skadeforebyggende forum Drukningsforebyggende råd Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) sin arbeidsgruppe for innfasing av nytt nødnett. 5

6 1.4 Aksjoner og beredskap 30 prosent økning i antall redningsaksjoner i 2010 Norsk Folkehjelp Sanitet hadde i fjor en markert økning i antall redningsaksjoner. Fra 123 aksjoner i 2009 til 159 aksjoner i Antall aksjoner har ligget stabilt de siste fire årene, men det er registrert en markert oppdragsøkning i fjor. Spesielt Troms politidistrikt har brukt Norsk Folkehjelp mye med hele 34 redningsaksjoner. For den lokale sanitetsgruppen i Tromsø har 2010 vært et år med rekordmange aksjoner. Men også i flere andre politidistrikt er økningen markant. Både i Hedmark, Sogn og Fjordane, Søndre Buskerud og Sør-Trøndelag politidistrikter har det vært minst en dobling i antall aksjoner der ressurser fra Norsk Folkehjelp har vært i innsats. Alle oppdragstyper øker Oppdragstypen som Norsk Folkehjelp blir kalt ut på er fordelt i to hovedgrupper. Søk etter savnede personer er fortsatt den oppdragstypen med flest innsatser. I 2010 var organisasjonen i innsats ved omkring 20 prosent flere slike aksjoner enn i Antall søk etter savnede personer i Norge ligger relativt stabilt, så dette kan tyde på at Norsk Folkehjelps ressurser blir brukt ved flere av de hendelsene som er enn det som var tilfellet i Det er stort fokus på å styrke den faglige innsatsen ved slike aksjoner. Sannsynligheten for at utfallet skal bli godt er større jo raskere gruppene klarer å lokalisere den savnede. Den andre hovedgruppen er assistanse til personer. Dette er tilfeller der man vet relativt nøyaktig hvor vedkommende befinner seg, men har behov for assistanse fra redningstjenesten. Ofte er det snakk om personer som har skadet seg eller er syke. I tillegg må Norsk Folkehjelps ressurser av og til rykket ut for å hjelpe folk som har gått seg fast eller har undervurdert turen de har lagt ut på og trenger hjelp. Det er i denne kategorien den største oppdragsøkningen ligger. I 2010 ble det registrert hele 33 prosent flere oppdrag, sammenlignet med Dette er en oppdragstype som øker kraftig i redningstjenesten. Hovedredningssentralen i Nord-Norge har registrert en tredobling i slike oppdrag siden Det er rimelig å tro at dette blant annet har sammenheng med bedre mobildekning og at mange derfor kan rapportere om hva som har skjedd. Hvis du skadet deg på fjellet ble det tidligere en stor leteaksjon for å finne deg, i dag kan du si i fra hvor du er og hva som har skjedd. Det er ikke så ofte lengre at en må rykke ut med 50 mannskaper for å lete, men en trenger en mindre, raskere og mer kompetent ressurs som kan yte god førstehjelp og transportere folk ned fra fjellet raskt og sikkert. Mange skredulykker Norsk Folkehjelp rykket i 2010 ut til elleve snøskred. Noe som også er et rekordhøyt antall. Norsk Folkehjelp sine skredgrupper i Nesset, Årdal, Strand/Forsand og Tromsø ble alle kalt ut til snøskred i Dette er ofte krevende operasjoner og ressursene må bruke mye tid på øvelser og trening. Det er populært å kjøre på ski i bratte fjell, da er det også viktig at man vet hva man driver med og tar nødvendige forholdsregler. Norsk Folkehjelp har dessverre vært involvert i flere skredulykker i 2010 der noen har omkommet. SEAO = Søk etter antatt omkommet

7 1.5 Norsk Førstehjelpsråd Norsk Folkehjelp har i 2010 hatt nestledervervet i Norsk Førstehjelpsråd. Leder har vært Aage W. Karlsen, nestleder har vært Siw Osmundsen. Det har vært avholdt fire styremøter og mange arbeidsgruppemøter i forbindelse med revideringsarbeid. Norsk Førstehjelpsråd (NFR) ble stiftet i 1976 som et samarbeidsorgan for organisasjonene som driver med opplæring i førstehjelp. NFR skal bidra til enhetlig førstehjelpsopplæring i Norge og stimulere til at flest mulig lærer førstehjelp. Utviklingen av felles læremateriell har vært en av de viktigste midlene til dette, samt utviklingen av undervisningsmetoder som i større grad bidrar til at folk har handlingskompetanse. Revidering I 2010 har en av de viktigste oppgavene vært revidering av kursbøker og læreboken Førstehjelp. Bøkene som revideres: Norsk Grunnkurs Førstehjelp (NGF) Instruktørveiledning til NGF Førstehjelp for deg som har omsorg for barn (NGFB) Instruktørveiledning til NGFB Førstehjelp Det har vært viktig med revideringer i forbindelse med endringer i retningslinjer for BHLR (Basal Hjerte-Lungeredning) som ble bekjentgjort 1. januar 2011 gjennom Norsk Resuscitasjonsråd. Ved å ligge forkant av dette gjennom 2010 er flere av bøkene klare til å sendes til trykkeriene våren NGFB vil ha svært få endringer, men er gjennomgått revidering av språk og små faglige detaljer. Instruktørveiledningen inneholder me fagstoff for instruktøren. Disse går i trykken mars I NGF har det vært viktig å vektlegge temaet Hjerneslag i mye større grad, siden behandlingsmulighetene for denne pasientgruppen har blitt veldig mye bedre. Samtidig er temaet Hjelmavtrekk lagt til for også å kunne bruke dette kurshefte på kurset: Trafikalt grunnkurs førstehjelp. Dette heftet e sendt inn til forlaget som utarbeider nye illustrasjoner for de nye temaene og reviderer teksten, det er beregnet ferdig før sommeren Boken Førstehjelp går gjennom revideringer og sendes forlaget før sommeren Nye kurskonsept Boken for kurset Norsk Grunnkurs i førstehjelp for eldre er ferdig utviklet og sendt til forlaget for videre utarbeidelse. Norsk Grunnkurs for livredning i vann er ferdig utviklet og skal sendes til forlag våren Dette kurset vektlegger i mye større grad utebading i sjø og vann. På bakgrunn av drukningsstatistikken må det vektlegges i mye større grad med svømmeopplæring og livredning i vann utendørs. Instruktørveiledning til ette kurset skal utvikles i Rådgivende funksjon Norsk Førstehjelpsråd svarer gjennom året på mange faglige spørsmål fra ulike forlag, skoler og organisasjoner, på e-post og på telefon. Dette er en viktig funksjon for å oppnå en enhetlig undervisning i faget. NFR har bidratt med forslag om pedagogiske endringer i Røde Kors Kvalifisert grunnkurs, 40 timer. Revisjon av bokutgivelser for Sandviks forlag om barn/ spedbarn. Helsefagbok God Helse 2 ved Gyldendal forlag. Røde Kors Førstehjelp med bok om elektroskader. Alle blir oppfordret til å gi gaver til NFR for dette arbeidet. 7

8 1.5 Norsk Førstehjelpsråd Norsk Førstehjelpsråd (NFR) har også bidratt rådgivende ved stiftelsen av Svenska Förstahjälpen rådet. Det har vært arrangert instruktørkurs for instruktører fra HMS-foretak og instruktørsamling for medlemsorganisasjonenes instruktører ble avviklet på Sessvollmoen i november Representasjon NFR har hatt stand ved Scandinavian Update, sammen med Norsk Resuscitasjonsråd. Deltatt ved European Resuscitation Council (ERC) Update i Porto. Leder og leder av faglig råd har deltatt på styremøtene til NRR. Det har vært møter med Lærdal og dagkonferanse med samferdselsdepartementet om innføringen av ecall. Oppsummering Året har vært aktivt med mye revisjonsarbeid og utvikling av nye kurskonsept. NFR har samtidig øket sin representasjon i fagmiljøet, noe vi tror er viktig for gjøre NFR kjent. Arbeidet i 2011 vil fortsette med flere revideringer og nye kurskonsept, men samtidig blir det viktig å få NFR bedre kjent i fagmiljøet og ovenfor politiske myndigheter. Dersom Norsk Folkehjelp har gode forslag eller gode kontakter kan NFR være en viktig medspiller for å gi faglig tyngde bak. 8

9 1.6 Opplæring og utdanning Styrket kunnskap om førstehjelp Norsk Folkehjelps visjon er Solidaritet i praksis. Visjonen krever involvering og innsats for blant annet å verne om liv og helse. Norsk Folkehjelp Sanitet skal styrke befolkningens kunnskap om livreddende førstehjelp, og arbeide aktivt for at skoleverket og andre instanser innfører obligatorisk opplæring i førstehjelp. Norsk Folkehjelp Sanitet har pr. i dag 140 instruktører fordelt på våre seks regioner. Disse gjennomfører omlag kurstimer årlig. Norsk Grunnkurs i Førstehjelp er det eksterne kurset, som er mest etterspurt. Kurset har fokus på livreddende førstehjelp, men er også innom en del andre skader og sykdommer. Norsk Folkehjelp Sanitet er også en viktig bidragsyter til redningstjenesten. Vi har 60 sanitetsgrupper fordelt på seks regioner. Til sammen har disse gruppene nesten 2000 mannskaper. Beredskapen knytter seg til søk etter savnet, ulike redningsoppdrag, evakuering av syke og skadde utenfor vei og beredskap for større hendeleser. Norsk Folkehjelp Sanitet har ressurser som er godt trent for innsats på og ved sjø/vann, barmark, vinter og skred. Vi har som mål at Norsk Folkehjelp skal være landets ledende kursarrangører innenfor førstehjelpsfaget. Utgangspunktet vårt er at flest mulig av Norges befolkning skal kunne førstehjelp. Norsk Folkehjelp Sanitet har en omfattende utdanningsplan for sine mannskaper. Vi utdanner førstehjelpere, mannskap til den frivillige ambulansetjenesten, letemannskaper for søksoppdrag sommer og vinter, administrative/operative ledere og instruktører på alle områder innenfor organisasjonen. 9

10 1.7 Førstehjelpsberedskap Førstehjelpsberedskap på store idretts- og kulturarrangementer Norsk Folkehjelp Sanitet er en stor aktør innen leveranse av mannskap til førstehjelpstjenester i Norge. Våre mannskap har, gjennom sin opplæring, blitt kvalitetssikret for å kunne ivareta førstehjelp til utøvere og publikum ved slike arrangementer. Norway Cup Et initiativ fra tre fotballglade herrer i 1972 førte til at en turnering med 430 lag så dagens lys. Norsk Folkehjelp Sanitet Oslo bisto den gang med sanitetsmannskaper i ett telt ute på Ekebergsletta. I dag, over 38 år senere, samles rundt 1400 lag til dyst i uke 31. Med nesten 40 fotballbaner, hvor det spilles kamper tretten timer i døgnet, er dette blitt et meget stort arrangement med et stort behov for førstehjelpsmannskap. Norsk Folkehjelp Sanitet har åtte førstehjelpstelt i tillegg til feltsykehuset, samband/telefonvakt, ambulanser og transportbiler som betjenes hele uka. Tjenesten rekrutterer mannskap fra mange lag innen Norsk Folkehjelp Sanitet samt mannskaper fra Dansk Folkehjælp. I tillegg til førstehjelpstjenesten, er det også mange av mannskapene som setter stor pris på det sosiale under cupen. I løpet av uka behandles personer for mindre eller større skader hadde ikke noen helsemessige utfordringer av spesiell karakter. Under tjenesten gis det tilbud til mannskaper om ulik opplæring, praksis og trening. Det settes fokus på opplæring i forbindelse med kurs og praksis gjennom hele tjenesten. Det er muligheter som førstehjelper til å følge pasient fra bane til ferdig behandlet hos legene. NFS har innkvartering på egen skole som ligger i nabolaget til NFO sine lokaler. Området ligger ved sjøen i Oslo med bade og rekrasjonsområder sendte NFO to representanter til East Arfrica Cup i Tanzania. Norway Cup og Bækkelaget har i flere år hatt et samarbeide med fotballcupen i Tanzania. Norsk Folkehjelp sentralt er støttespiller til turneringen. Vi ser muligheten for å, på sikt, utvikle dette videre til en gjensidig utveksling. Markering under Norway Cup Forbudet mot klasevåpen ble også markert av tusenvis av barn på Norway Cup søndagen. Norway Cup symboliserer akkurat det vi har kjempet for i kampen mot klasevåpen; at mennesker over hele verden skal kunne leve gode liv, og løpe på en slette eller spille fotball uten å være redd for å bli drept eller alvorlig skadd ved å tråkke på udetonerte bomber, sa UDs statssekretær Gry Larsen (Ap) til NTB. Søndag 1. august ble det på Kulturscenen på Ekebergsletta slått et slag mot klasebomber. Konfransier Erik Thorstvedt og en stor mengde tilskuere brukte trommer for å markere sin motstand mot klasevåpen. 10

11 1.7 Førstehjelpsberedskap Birkebeinerrittet Den 18. utgaven av Birkebeinerrittet ble arrangert i helgen august 2010 og værmessig var dette det tøffeste av dem alle. Det var regn kombinert med kaldt vær og mange deltakere fikk problemer med både sykkel og kropp lørdag. Mange syklet tynnkledd og hadde for lite varmt tøy i sekken deltakere startet på Rena lørdag morgen og av disse var det cirka deltakere som brøt underveis. Det ble åpnet en hytte inne i fjellet for brutte løpere og det ble sendt inn busser og lastebiler for å få fraktet deltakere og sykler til målområdet. Det ble registrert mange skader under rittet. Hovedvekten av arbeidsoppgaver for førstehjelperne var skylling av øyne og varme nedkjølte pasienter. Birkebeinerrittet, UltraBirken, FredagsBirken, UngdomsBirken og Barnas Birkebeinerritt samlet til sammen over startende. Totalt var cirka påmeldt, men på grunn av det dårlige været var det altså en god del som valgte å stå over starten lørdag. Norsk Folkehjelp Sanitet hadde totalt 70 mannskaper på tjenesten, som var stasjonert på Rena ved start eller på Lillehammer ved mål. Dette utgjorde til sammen 929 tjenestetimer. De alvorligste skadene under rittet skjedde i Ballettbakken. Her var det 5 syklister som ble kjørt videre til sykehus. Den store styrkeprøven Turrittet fra Trondheim til Oslo ble første gang arrangert i Styrkeprøven omfatter fem distanser på landevei, Trondheim Oslo (540 km), Dombås - Oslo (350 km), Lillehammer Oslo (190 km), Hamar Oslo Jentetråkket (130 km) og Eidsvoll Oslo (60 km). Norsk Folkehjelp Sanitet hadde ansvaret for førstehjelpstjenesten og matstasjonen på Lillehammer. Det var første året Norsk Folkehjelp hadde denne tjenesten. Fire sanitetsmannskaper var på vakt i ett døgn. Noen syklister trengte behandling av Norsk Folkehjelp Sanitet og en pasient ble sendt videre til sykehus. Skandia Cup Skandia Cup har vært en del av Norsk Folkehjelp Sanitet Trondheims sommerlig aktivitet siden laget ble stiftet i Cupen er to fotballturneringer for jenter og gutter, i alderen 6 19 år. Det spilles fotball på baneanlegg plassert på syv forskjellige steder i Trondheim. Finalene spilles på Lerkendal. I tillegg til selve turneringa ble det arrangert fotballskole med utenlandske instruktører og deltakere den helga de yngste startet cupen. FC camp Barcelona var for deltakere år. Sanitetstjenesten går over åtte dager. I 2010 ble det utført 893 tjenestetimer fordelt på 16 mannskap fra eget lag. Totalt ble det behandlet over 100 skader, hvorav 18 ble videresendt 11

12 1.7 Førstehjelpsberedskap til lege/sykehus. Vi hadde tre innleggelser på samme dag. Det er flest skader på fot/bein. Det er ikke bare fotballspillerne som skader seg. Dommerne på cupen har et tøft program, og mot slutten av turneringa merker vi at også disse er slitne. I år var det spesielt hektisk for Norsk Folkehjelp Sanitet Trondheim. I løpet av en 14 dagers periode hadde de, i tillegg til Skandia cup, mannskaper ved seks forestillinger med utendørs teater i øsende regnvær. De hadde flere dager med NM på sykkel, Tour of Norway for kids og seriekamp i fotball for damer. Døgnvill Døgnvillfestivalen arrangeres i Tromsø og er en av Norges største musikkfestivaler med rundt publikummere. Helt siden festivalen startet i 2007 har Norsk Folkehjelp Tromsø hatt ansvaret for førstehjelpsberedskapen. Sanitetstjenesten under Døgnvill er en av de mest omfattende vaktarrangement i form av planlegging og beredskap som NF Tromsø har i løpet av året. festivalområdet. I år ble det håndtert alt fra små kutt og sårskader til mer alvorlige ting som brudd, diabetes, epilepsi og annet. Til sammen var 38 personer innom teltet til Norsk Folkehjelp Tromsø for tilsyn. Tilbakemeldingene fra mannskapene er at Sanitetstjenesten under Døgnvill er en vakt som er både lærerik, spennende og ikke minst fantastisk moro å få være del av. Landstreffet for russ Landstreffet arrangeres på Lillehammer 30. april - 2. mai. Norsk Folkehjelp Lillehammer hadde ansvaret for førstehjelpsberedskapen under arrangementet. Norsk Folkehjelp Sanitet stilte med 44 mannskap. Til sammen utgjorde dette ca tjenestetimer i løpet av helga. Oppgavene ble løst av mannskaper, ambulansepersonell og leger. I 2010 ble det registrert 260 skader, så det var et rolig russetreff. Tjenesten ble gjennomført på en strålende måte med kjempegod hjelp fra mange av lagene i region Øst, samt legestudentene fra Norsk Folkehjelp Haukeland. Innsatsviljen og humøret til våre sanitetsmannskap gjør sitt til at vi har en svært høy stjerne hos arrangøren. En liten kuriositet er at det også i 2010 ble iverksatt en leteaksjon etter en person som forsøkte å snike seg inn på treffet. Han gikk seg bort i skogen utenfor området, og Norsk Folkehjelp Sanitet og en lokal hundeklubben ble varslet av politiet for å iverksette søk. Vedkommende ble funnet av mannskaper fra Norsk Folkehjelp Sanitet etter relativt kort tid. Nytt for 2011 var at festivalen ble utvidet til tre dager. I den forbindelse ble også andre lag invitert til å være med å bistå under tjenesten. Norsk Folkehjelp Tromsø stilte hver dag med 24 førstehjelpsmannskaper. Mannskapene bemannet NF`s ambulanse, fire faste stasjoner, et behandlingstelt samt flere lag på og rundt 12

13 1.8 Kontakt med nasjonale myndigheter Permisjon ved aksjoner I 2010 kom det et nytt brev fra justisministeren til bruk i kontakt med egen arbeidsgiver. Det er viktig at det enkelte mannskap går en runde med sin arbeidsgiver for å avklare mulighet til å stille på aksjoner på dagtid. Brevet fra ministeren kan være en god referanse sammen med eventuelt lokalt brev. Nye refusjonssatser Satsene for refusjon etter redningsoppdrag skal revideres hvert tredje år. Det vil si at det kommer nye satser i år. I 2010 har vi kommet med innspill til justisdepartementet på nødvendige endringer. Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) Norsk Folkehjelp Sanitet er representert i FORF med et styremedlem og vi har dag også ansvar for sekretariatet til FORF. Sekretariatet styres operativt av FORFs styre men ligger personalmessig til Norsk Folkehjelp. FORF er en stadig viktigere kanal for vårt politiske arbeid. Vi ser også at FORF begynner å få en økt faglig profil. Det har i 2010 vært høy aktivitet i FORF. FORF møter rutinemessig justisdepartementet og politidirektoratet. Tilskudd over statsbudsjettet I dag mottar Norsk Folkehjelp ca 2,1 millioner kroner i tilskudd til driften over statsbudsjettet. Vi har et vesentlig høyere forbruk og behov. Vi har i 2010 jobbet med å argumentere for et ytterligere løft for alle de frivillige i redningstjenesten. Argumentasjonen for dette er blant annet knyttet til at vi har flere aksjoner, møter høyere krav og at vi må jobbe mer systematisk med rekruttering. Det er også en trend at mannskaper ønsker en mer tilrettelagt utdanning og operativ hverdag. Teknisk og politisk om nytt nødnett Nytt digitalt nødnett er et stort prosjekt som vi følger både for å sikre gode tekniske løsninger og for å sikre at vi er med uten økte kostnader. Frivillig ambulansetjeneste I 2010 har vi besøkt alle regionale helseforetak og orientert om tjenesten vår. Vi har blitt enig med fagdirektørene om å sette ned en felles arbeidsgruppe som skal fremforhandle en likelydende avtale til bruk i alle Regionale helseforetak (RHF) som beskriver våre ulike helseroller. Denne kan brukes som overbygning for lokale avtaler. Vi opplever at spørsmål knyttet til vår rolle og kompetanse er avklart, men at det gjenstår å få på plass egnet merking og kjøretøyløsning. I 2010 har vi hatt kontakt både med helsedirketoratet, Helse og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene i denne saken. Vi har jobbet godt sammen med ressurser i Røde Kors. 13

14 2.1 Region Nord Årsrapport Region Nord Regionalt sanitetsutvalg (RSU) Nord har i 2010 hatt følgende sammensetning: Leder: Instruktøransvarlig: Beredskapsansvarlig: Sekretær: Terje Arntzen Eva Vassnes Rune Larsen Line Hoaas mer gledelig er at også aktiviteten i lagene er økende og det gjør at Norsk Folkehjelp er enda mer synlige for lokalsamfunnet. Regionalt sanitetsutvalg fungerer bra Utvalget har samarbeidet godt og jobbet aktivt for å øke aktiviteten ute i lokallagene. Det ble tidlig laget ett ambisiøst årshjul og utvalget har vært i kontakt med alle lagene i regionen i løpet av året. Denne kontakten har vist seg å være veldig viktig i forhold til utdannelse og innspill til hvordan ting kan fungere best mulig for Region Nord. Fokus på søk og redning Det har i 2010 vært ett økende fokus på søk og rednings (SR) -utdannelsen til mannskapene som holder til i nord. Både på regionalt nivå, som på lokalt nivå. Det ble i høst gjennomført en SR samling i Tømmerneset hvor mannskaper fra Midt- Troms, Harstad og Tromsø var representert. Samt ett SR-kurs i Nordreisa. Det har også vært en del aksjoner forbunnet med skred og ettersøkninger i løpet av året. Det ble også avholdt en ledersamling for hele region Nord sent i høst hvor mange av lagene i regionen var representert. Økning av medlemmer og lokal aktivitet Når det gjelder positiv utvikling i lagene så har blant annet Harstad, Nordreisa og Tromsø hatt en gledelig utvikling i medlemstall. Enda 14

15 2.2 Region Midt-Norge Årsrapport Region Midt-Norge Regionalt sanitetsutvalg (RSU) Midt-Norge har i 2010 hatt følgende sammensetning: Leder: Instruktøransvarlig: Beredskapsansvarlig: Maria Mortensen Monica Nervik Per Flekstad Gode hjelpere i lokalsamfunnet Oppskriften er ikke på nivå med rakettforskning, for de gjorde bare det alle andre snakker om, men ofte ikke gjør. De spurte folk vil du bli medlem og støtte Norsk Folkehjelp? Målgruppen for vervingen var hyttefolk og fjellfolk som ferdes i området hvor NF Korgen har sin vintertjeneste og vaktstasjon. Disse menneskene kjenner allerede til Norsk Folkehjelp og vet hva de lokale mannskapene står for. Mange hadde tenkt lenge på å melde seg inn i lokallaget for å støtte dem økonomisk men de hadde aldri blitt spurt. En viktig ingrediens i en slik prosess er at hyttefolket kjenner folkehjelpa. NF Korgen bidra mye i samfunnet på Korgfjellet. Kjøring av skispor, transport for hytteeiere og snømåking bidrar til mye goodwill og positivitet blant turfolk, men ikke minst hytteeierne. Beredskapsarbeid gir rekrutteringsgrunnlag Aktivt og godt beredskapsarbeid viser igjen i lokalmiljøet. Klarer vi å vise at vi er en seriøs aktør, har utadvendte positive mannskaper og at folk rundt oss føler en trygghet ved at vi er tilstede er veien kort til enda mer støtte. Vervesuksess i påsken Norsk Folkehjelp Korgen har vist det vi alle har snakket om det er fullt mulig å verve nye medlemmer i vårt nærmiljø. I påsken 2010 ble de lokale sanitetsgruppene invitert til å delta i en nasjonal vervekampanje. Det ble lokket med en ny GPS til lokallaget pr. 20 nye medlemmer. Når vi vet at mange av våre lag har godt under 100 medlemmer ville dette være et skikkelig løft for de fleste. Imidlertid nøyde ikke Korgen seg med en GPS de slo til og ordnet seg slik at tre nye GPS er fant veien til Helgeland. Den lokale sanitetsgruppa hadde god hjelp av ungdomsgruppa i denne vervekampanjen. 15

16 2.3 Region Vest Årsrapport Region Vest Regionalt sanitetsutvalg (RSU) Vest har i 2010 hatt følgende sammensetning: Instruktøransvarlig: Beredskapsansvarlig: Per Nordnes Inge Andreas Tangedal Region Vest består av fylkene: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordalen. Det er tre operative sanitetsgrupper med totalt 80 mannskaper. Regionen har blant annet følgende ressurser: Snøscootere Snøskredberedskap Ressurser for innsats på sjø Hytter og klubbhus arbeid med å etablere en ny søk og redningsgrupper i Bergen. Nytt kurskonsept Fjellmedisin er et nytt konsept som ble testet ut i begynnelsen av oktober. Kurset var tilrettelagt for aktive mannskaper som bruker naturen, men som samtidig ønsker mer kompetanse og erfaring. Det ble fokusert på alvorlige skader som kan oppstå ved en tursituasjon. Naturlige tema er da skader som kan oppstå ved fall som; hode, nakke og ryggskader. Også skader i mage, bryst og bekken ble grundig gjennomgått da det kan føre til vitale livstruende skader. På fjellet sitter mann ikke innendørs men er mye ute og trener i praksis. Temaene ovenfor ble tatt med under trening i traumeundersøkelse, luftveishåndtering og reponering av bruddskader. Kurset var spennende og utfordrende for både veiledere og deltakere. Tilbakemeldingene var svært gode og deltakerne hadde fordypet seg innenfor spennende temaer. Med flotte rammer med fjellet i høstfarger ble det også fin måte å treffe andre mannskaper sosialt og bli bedre rustet til å kunne takle en nødsituasjon i fjellet. Sanitetsgruppene i regionen har hatt et gjennomsnittlig år med tanke på lete- og redningsaksjoner. NF Nesset var i innsats ved åtte aksjoner, hvorav to var innsatser i snøskred. Lokalt fokuserer de på å spisse noen mannskaper enda mer på blant annet snøskred og for innsats ved aksjoner i vann og på sjøen. Målet er å få på plass gode ressurspersoner som kan ivareta sikkerheten og den faglige innsatsen. NF Nesset har også deltatt i arbeidet med å etablere en ny sanitetsgruppe i Molde. Godt samarbeid Lengst sør i regionen samarbeider NF Haukeland og NF Askøy godt. Det har vært en liten økning i antall aksjoner men har noen utfordringer med å stille nok mannskaper til en hver anledning. På slutten av 2010 ble det startet 16

17 2.4 Region Sør-Vest Årsrapport Region Sør-Vest Regionalt sanitetsutvalg (RSU) Sør-Vest har i 2010 hatt følgende sammensetning: Leder: Instruktøransvarlig: Beredskapsansvarlig: Eli Engelien Britt Ingrid Abrahamsen Odd Terje Kvål Godt etablert vaktstasjon i Sirdal Norsk Folkehjelp Jæren etablerte seg i Røde Kors dominerte Sirdalen for godt ti år siden, de første årene med kun påskeberedskap. Da var skepsisen stor, men i dag har de fått sin plass og det er absolutt behov for alle aktørene. Vaktstasjonen ligger i Solheimsdalen i Øvre Sirdal, en bygd som har veldig mange hytter og helgeturister. Sirdal ligger ca. 1,5 time med bil fra Stavanger og har stabile snøforhold hele vinteren. Viktig ressurs for helsevesenet Fast vintertjeneste hver helg fra nyttår til og med påsken holder jevn aktivitet i en tid på året som normalt er rolig for sindige Jærbuer. Det er fire vaktlag som deler tjeneste seg imellom og hvert vakt lag består av både snøscooterførere og ambulansepersonell. Det er veldig godt samarbeid med lokal ambulanseberedskap på Tonstad og lokal legevakt. Mannskaper fra Norsk Folkehjelp hospiterer hos den profesjonelle ambulansetjenesten. Helsevesenet ser stor verdi i at frivillige transporterer mindre alvorlige skader til sykehus i Stavanger slik at profesjonell ambulanse spares og akuttberedskapen ikke blir svekket. NF Jæren har ca. 10 henteoppdrag med snøscooter hvert år og behandler i tillegg mindre skader. Det er årlige møter mellom aktørene i fjellredningstjenesten, politi og helse for å finne de beste løsningene når noen situasjoner oppstår. Samarbeidet med Sirdal lensmannskontor er også veldig bra med god dialog og godt samarbeid. God beredskap På vaktstasjonen har NF Jæren to stk snøscootere i beredskap. De fikk bl.a. jus.dept. midler i 2010 til en ny scooter. For egensikkerhet og for god beredskap er det viktig med godt materiell som ikke svikter under aksjoner. I tillegg har NF Jæren ambulanse eller bårebil med seg på vintertjenesten for transport av pasienter til lege eller sykehus. Samtidig er de ikke sene med å be om assistanse fra profesjonell tjeneste dersom pasientens skade eller sykdom virker alvorlig. Rekrutterer ungdom Vintertjenesten har blitt en viktig rekrutteringskilde for ungdomsgruppen til NF Jæren. Her får ungdommer mye fysisk aktivitet og de får være med på faglige øvelser og trening. Disse ungdommene skal bli morgendagens førstehjelpere og redningsmannskaper for sanitetsgruppen og da er det lurt å slippe å lære opp folk fra nivå null når de blir 18 år gamle. 17

18 2.5 Region Sør-Øst Årsrapport Region Sør-Øst Regionalt sanitetsutvalg (RSU) Sør-Øst har i 2010 hatt følgende sammensetning: Leder: Medlem: Beredskapsansvarlig: Roger Bjerknes Stine E Antonsen Ronny Frantzen opp mot Søndre Buskerud Politidistrikt. Dette har vært ett område med ganske mange aksjoner på årsbasis, og vi opplever at de er flinke til å varsle Norsk Folkehjelp på et tidlig tidspunkt. Når det gjelder aksjoner i Buskerudområdet har Sør-Øst også ett godt system for varsling på kryss av regionsgrensene og har ved flere anledninger fått bistand fra Region Øst med mannskaper til innstas i leteaksjoner. Nye instruktører og ledere Region Sør-Øst satser friskt på å øke kompetansen til våre mannskaper. Det ble til sentrale kurs i 2010 sendt flere deltagere. Dette resulterte i to nye SR-instruktører, en ny operativ leder, en ny førstehjelpsinstruktør og to som gikk oppdatering operativ ledelse. Dette fører til mer aktivitet og fokus på utdanning hos våre mannskaper. Godt samarbeid på tvers av lagene Regionen har geografisk korte avstander og det er god kommunikasjon mellom lagene. Dette medfører at det er relativt enkelt for våre lokale grupper å samarbeide. I flere byer har vi mange store tjenester hvor lagene jobber sammen for å ivareta den rollen vi blir satt til. I Larvik har vi tjeneste på Farrisrunden som er ett stort sykkelritt med 1100 syklister. Her er lagene fra Kragerø, Larvik, Sandefjord og Horten inne med ambulanser og bårebiler samt personell. Norsk Folkehjelp har Tønsbergmessen hvert år som besøkes av tusenvis og hvor det er konserter med høyt profilerte artister. Her samarbeider Regionskontoret, NF Sande, NF Horten og NF Sandefjord om tjenesten. Dette gjør oss godt synlige i lokalsamfunnet, noe som igjen gir økt forespørsel etter våre tjenester. NF Sande har ukentlige tjenester på Travbanen i Drammen og NF Veggli har vintertjeneste hver helg på Sundtjønn vaktstasjon på fjellet. Økende antall aksjoner Når det gjelder aksjoner har det vært varierende oppmøte, men vi opplever den som økende. Mye av grunnen er RSU sitt arbeide 18

19 2.6 Region Øst Årsrapport Region Øst Regionalt sanitetsutvalg (RSU) Øst har i 2010 hatt følgende sammensetning: Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Instruktøransvarlig: Beredskapsansvarlig: Trond Erik Høiby Guttorm Skovly Heidi Martinsen Martine Simensen Siw Osmundsen Åsmund Møller Johansen Region Øst består av fylkene: Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold pluss Årdal (Sogn og Fjordane) 14 registrerte sanitetssgrupper og ca 300 mannskaper. Regionen har bl.a. følgende ressurser: Båtressurser Forsyningsbil Snøscootere, ATVer Ambulanser Første redningslag var klar på kort tid og startet turen opp mot skadestedet. Men gruppen ble tvunget til å returnere da skredfaren i denne traseen var veldig stor. Sikkerheten til mannskapene går foran alt annet. Ny alternativ trase ble funnet og gruppen startet opp igjen, nå også med Hundefører Knut Skaar (NRH) som også er medlem i Årdals laget. De velger nå en lengre vei, men som er merket med veistikker. På vei ut tetner snødrevet til igjen og laget må gjøre ny stopp. To av mannskapene går foran for å se om det er mulig å ta seg fram på ski. Da oppdager de at scooterene har stoppet to meter fra et lite stup (to meters fall, som hadde bygd seg opp). Da velger hele gruppen å returnere til vakthytten og avvente været. I påvente av været blir en gruppe satt til å ringe alle hyttene i området, for å finne ut om noen kjenner til sporene og hvem dette eventuelt kan ha vært. På denne ringerunden, får de kontakt med en person som hadde hørt raset og hadde gått for å se. Framme ved skredet hadde personen blitt redd for nye skred og returnerte derfor i samme sporene tilbake. Han hadde ikke sett andre spor og det ble konkludert med at det var disse sporene som var rapportert inn til politiet og aksjonen ble avblåst. En meget fornøyd Lensmann Magne Knutsen, kunne melde inn til HRS at skredsaken var løst. Stort skred på Tyinfjellet Det er skispor inn i skredet og en frykter at personer er tatt. Dette var meldingen Norsk Folkehjelp Årdal fikk klokken 15:30 fra Lensmann Magne Knutsen. Mesteparten av mannskapene til Årdal var nå midt i en skredøvelse. Rune Blikken, beredskapsansvarlig i sanitetsgruppen, måtte bruke noe tid på å overbevise mannskapene om at dette var en skarp aksjon. Tyin området hadde fått til dels mye snø den siste tiden og store deler av fjellområdet var skredfarlig. 19

20 3.1 Sentrale Aktiviteter Bre og fjell Fjellsamlingen i Jotunheimen i uke 28 har satt seg godt som friluftsarrangement i Norsk Folkehjelp. Uformelle rammer med fjellvante deltakere som stiller med eget telt, mat og personlig utstyr. Det stilles med noe spesialutstyr som klatreseler, stegjern og tauverk for dem som ikke har dette selv. Trolig vil det ikke overraske mange at denne uken handler om isbreer og fjellturer, da helst som toppturer. Og selvsagt sosialt samvær med andre Folkehjelpere som koser seg i flotte omgivelser og under litt enklere forhold enn hjemme. og da var Store Smørstabbting og Falketind de to gjeveste i samlingen. Dette året ble samlingen avsluttet på Norsk Folkehjelp Årdals hytte ved Tyinosen på grunn av dårlig leirvær og ønske om nytt turområdet. Jon Halvorsen og Erlend Aarsæther holder litt ekstra tak i samlingen og sørger for at brevandringene og toppturene går for seg på en sikker og sømmelig måte. Her er det rom for forskjellig kunnskapsnivå og erfaringsgrunnlag. Alle har noe å lære og å lære bort. Hovedcampen ble i 2010 lagt til området nedenfor Smørstabbreen ved Sognefjellsveien. Relativt kort vei til leirstedet med tung oppakning og kort vei opp i flott blåis. Sikkert innbundet i taulag på isen får en prøvd seg på brevandring, kameratredning og isklatring. Og når himmelen hjelper til med sol kan en tillate seg å lette noe på antrekket. I Jotunheimen finner vi flest topper i Norge på over 2000 meter, og det samler visst noen på. Derfor blir naturlige mål utenom blåisen nærliggende topper som skal bestiges. De mest ivrige klarte fem topper i løpet av denne uken, Sentrale kurs 2010 Sentrale kurs 2010 ble i år arrangert på Frya leir i Ringebu kommune. Leiren ligger i gunstig naturområder med kort avstand til både Rondane og Jotunheimen. Daglig benyttet kursene seg av disse områdene i forhold til undervisning, øvelser og trening. Kursene som i år ble gjennomført var følgende: Instruktørkurs Førstehjelp Instruktørkurs Søk og Redning Lederkurs Operativ Leder I tillegg var planen å holde Lederkurs Friluftsliv, men dette ble dessverre avlyst på grunn av for få påmeldte deltagere. Instruktørkurs førstehjelp Det var totalt ni påmeldte til årets instruktørkurs førstehjelp, men dessverre mottok vi to forfall rett før kursstart. I tillegg hadde vi en kursstab på tre instruktører. Uken var hektisk med mye fagfordypning. Det lagt vekt på forberedelser til kurs, gjennomføring av kurs, pedagogikk og skadesminking. Kursdeltagerne underviste mye for hverandre 20

21 3.1 Sentrale Aktiviteter med veiledning fra instruktørene i etterkant. I tillegg var noen av kursdeltakerne på besøk i Gjøvik Fengsel og underviste for de innsatte der. De andre deltakerne dro til fjells og underviste for noen jenter som var der på rideleir. Deltakerne deltok også som førstehjelpere under den Den store styrkeprøven. Tore Simensen fra Helse Sør-Norge foreleste i traumer og AMK. Vi gratulerer seks av deltakerne som nye førstehjelpsinstruktører. Instruktørkurs søk og redning Det var i år syv deltagere på årets instruktørkurs søk og redning. Med så få deltakere ble kvaliteten og oppfølgingen av hver deltaker tett og god. Dette bidro også til at uka ble faglig god. Det var gjennom uken lagt opp til at deltakerne selv skulle undervise i faget så mye som mulig, slik at de fikk den pedagogiske treningen og erfaringen til å kunne formidle faget. Dagene var lagt opp til noe enkeltvis arbeid, samt noe arbeid i mindre grupper. Det ble også satt av en dag hvor de dro på en lengre dagstur og Glittertinden ble besteget. En flott tur, i flott terreng med flotte og blide deltakere. På toppen ble fyrstekake fra kursleder fortært, før retur ned til Glitterheim. Ved avslutningen av uka fikk deltakerne selv undervise og evaluere nye Søk og Redningsmannskaper. Tilbakemeldinger fra både deltakere og instruktører var gjennomgående positive. Alle instruktørkandidatene besto kurset og de er i dag godkjente SR-instruktører. Vi gratulerer! Lederkurs operativ leder Lederkurset fikk som vanlig en meget travel uke med aktiviteter som til tider gikk både ut på kvelden og også gjennom en hel natt. Deltakerne fikk en uke med variert innhold hvor faglig påfyll innen søk og reding stod i fokus. Fagområdet er i stadig utvikling og deltakerne får levert best mulig oppdatert fagstoff slik at de kan gjøre en best mulig jobb i sine sanitetsgrupper. De fleste deltakerne hadde godt faglig grunnlag og erfaring fra før som var med på å heve innholdet i kurset. Disse fremtidige lederne skal kunne jobbe under stress og marginale forhold. Men de skal også kunne være den gode lederen som medmenneske og problemløseren. Under kurset ble det gjennomført mange øvelser for å gi praktisk erfaring og lærdom. Det var alt fra akutte situasjoner med ulykker hvor en må handle innen få minutter til søksoppdrag som varte i ett helt døgn. På langvarige aksjoner kjenner en utfordringer med overlapp i ledelsen og en kjenner utfordringer når søvnen trenger på. Samarbeidet med de andre kursene var også veldig bra og kunnskap og erfaring vandret fritt på tvers av kursene under øvelser. 21

22 3.1 Sentrale Aktiviteter Aktivitetskonferansen 2010 Aktivitetskonferansen ble som tidligere gjennomført på Thon Hotell Vettre i april. Totalt var det 137 deltakere på konferansen, hvorav 33 av disse var deltakere på aktivitetskonferanse Sanitet. Leder av Sentralt Sanitetsutvalg innledet konferansen med å informere deltakerne om aktuelle saker dette året. Den siste kolleksjonen av uniformer ble også vist frem. Ut over dagen fikk deltakerne velge mellom flere workshops. Følgende workshops var sanitetsrelatert: Skadesminking Førstehjelp Søk og redning Høstkonferansen 2010 Ble gjennomført på Sørmarka Kurs- og Konferansesenter 22/10-24/10. Konferansen var en sammenslåing av erfaringsseminaret, oppdatering av instruktører og lederkonferanse sanitet. Årets Høstkonferanse samlet rundt 50 engasjerte sanitetsmannskaper fra nesten hele landet. Programmet var engasjerende, informativt og lærerikt. Her er noe av innholdet: Tjenesteberedskap ved store arrangementer Øvelsesplanlegging og skadesminking Sanitetsungdommen vårt store satsningsområde Revidering av utdanningsplan Søk og Redning søkstaktiske vurderinger, myndighetskontakt og erfaringsutveksling fra spesielle aksjoner Søk og redning alternative opplæringsmetoder Fagfordypning innen kramper og massasje Slag og slagpasienter Defibrillerings hjerte-lungeredning (DHLR). Brukerkurs, instruktørkurs og hovedinstruktørkurs Nytt webverktøy Det ble også gitt en utfyllende informasjon vedrørende krav om politiattester. Søndagen ble benyttet til gruppearbeid. Det er viktig at lokale lag har et system for mottak av nye medlemmer. Fokus ble rettet mot det å utarbeide aktivitetsplaner og opprettholde et kontinuerlig arbeid ute i de lokale sanitetsgruppene. Det er viktig at nye medlemmer blir tatt godt i mot og integrert i sanitetsgruppen på et tidlig tidspunkt. Resultatet av gruppearbeidet ble at deltakerne fikk med seg mange god innspill, som de kunne bruke lokalt. Tilbakemeldingene og evalueringen av helgen var gjennomgående gode og både arrangører og deltakere var veldig tilfreds med konferansen i sin helhet. Generalsekretær Petter Eide besøkte også konferansen. Han var tydelig på å formidle den stoltheten han følte av organisasjonen og det viktige arbeidet Norsk Folkehjelp Sanitet gjør. Tilbakemeldingen fra konferansen er at dette var en samling med mange engasjerte og kunnskapsrike deltakere. Programmet for konferansen engasjerte deltakerne. Det som er et viktig resultat av dette er synergieffekten. Fornøyde deltakere sprer i ettertid positivitet lokalt. 22

23 3.2 Påskeberedskap Totalt 19 grupper har vært i beredskap gjennom påsken. Dette er et stabilt tall over år. Gruppene i beredskap har sterke og gode lokale tradisjoner. Flere grupper har en forsterket hjemmevaktsordning i påskeuken. Aksjoner Vi har i påsken hatt 36 aksjoner totalt. I hovedsak er det snakk om personassistanse og pasientoppdrag. Vi har vært varslet på tre snøskred og en leteaksjon. Det fleste oppdrag ble løst av lag i Region Nord og Region Midt, med NF Tydal som det travleste laget med hele 11 oppdrag. Spesielle erfaringer fra redningstjenesten NF var varslet ved 3-4 større aksjoner i påsken Disse aksjonene tiltrekker seg mye presseoppmerksomhet og trykket på sentralen blir under og like etter disse aksjonene relativt stort. Journalistene er interessert i ferske oppdateringer. Tidlig varsling til media fra oss ved pågående aksjoner kan også øke belastningen på politiet og deres operasjonsledelse i en tidlig fase. Opplysningssentralen fikk ved ett tilfelle påsken 2010 en henvendelse fra politiet angående den problemstillingen. Det ble ingen større sak av det, bare en uformell samtale. Betraktninger rundt egensikkerhet til eget mannskap kommer opp som en viktig sak rundt slike aksjoner. Omtale i media Søk i en medieovervåker på Norsk Folkehjelp i perioden 23. mars til 6. april gir totalt 898 treff. Hele 836 er knytt til web- media. Vi har noen store aksjoner som gir oss mye oppmerksomhet, både i lokale og nasjonale media. De større planlagte pressemeldingene gir oss også bra med oppmerksomhet. Dagsrapportene som produseres ferdig på ettermiddagene brukes av flere i media for å gi en oversikt over aktiviteten i påskefjellet. Utover webbasert og trykte medier har vi vært på riksdekkende TV og radio. Både i forbindelse med aksjoner, men også i forkant av påsken og mot slutten for å oppsummere aksjoner og utfart i fjellet. For Norsk Folkehjelp ble det et poeng gjennom påsken å være bevisst på å ikke stå med pekefingeren til påsketuristene i et forsøk på å skremme dem ned i fra fjellet. Påskepatruljen Vi forsøkte for første gang med en omreisende påskepatrulje. Erfaringen er at dette er et viktig og riktig tiltak. Vi ble godt mottatt og besøket kombinerte faglig aktivitet, nytt utstyr til lagene og ikke minst rekruttering. NF Moelv ble besøkt noe som ga et stort oppslag i lokalmedia. Det ble avholdt kurs i grunnleggende førstehjelp og DHLR i NF Rena. NF Årdal fikk et lite besøk og det ble holdt direkte kontakt med NF Veggli og Rollag under en øvelse på Golsfjellet. Opplysningssentralen Sentralen er bemannet av to personer fra kl , utover det er det vakttelefon hele døgnet. Dagen går med til kontakt med alle lokallag i beredskap, produksjon av dagsaktuelle saker, utsending av pressemeldinger og besvare henvendelser fra media. Ved aksjoner overvåkes disse fra sentralen, noe som også avlaster lokallag i forhold til kontakt med og fra media. Det blir også produsert og utlevert/ samlet inn påskenøtter daglig. 23

24 3.3 Tiende fjellvettregel og forebygging Fjellvett i fokus Norsk Folkehjelp Sanitet i har i sitt forebyggende arbeide valgt å satse på dialog.vi vil at personer som bruker fjellet skal ha gode forutsetninger for å forebygge uønskede hendelser og evne til å håndtere det som skjer. Et viktig poeng er at man klarer å gjøre seg synlig om uhellet er ute. Vi trenger et lysglimt om vi skal finne deg i mørket Helikopter bruker nattopptikk som gjør det mulig å se lys på stor avstand og en refleks vil også være synlig. Derfor bør man tenke at friluftsklær må ha refleks på seg. Saken fikk stor oppmerksomhet i påsken gjennom over 100 medieoppslag. Fjellvett regel nr. 10: Legg aldri ut på fjelltur uten refleks. 24

25 4.1 Fagblad Sanitet Fagblad Sanitet Fagblad Sanitet er et fagtidsskrift for Norsk Folkehjelp Sanitet som primært er rettet mot redningsmannskaper, førstehjelpere, instruktører, ledere og frivillig ambulansepersonell i redningstjenesten. Bladet har som mål å formidle kunnskap, erfaringer og informasjon om redningsfaglige og førstehjelpsfaglige problemstillinger, nytt utstyr og materiell, samt om rammebetingelser for frivillig beredskap og innsats. Norsk Folkehjelp utga i 2010 tre nummer av Fagblad Sanitet. Man gjorde seg erfaringer med ulike distribusjonsløsninger, og har erfart at det beste er å sende det ut som et eget blad, plastpakket sammen med Appell. Nr 1 Nummer en hadde hovedtema redning i vinterfjellet. En fagartikkel om hypotermi, reportasje fra Norsk Folkehjelp Veggli, påskeberedskap og sentrale kurs 2010 var blant tingene man kunne lese om. Bladet ble sendt ut sammen med Appell. Nr 2 Blad nummer to hadde tema førstehjelp. Fagartikler om idrettsskader og hyperventilering, reportasje fra russetreff på Lillehammer og beredskapssekk var noe av innholdet. Det var også en artikkel som omhandlet viktigheten av å satse på ungdomsarbeidet innen sanitetsfagene. Bladet ble ikke sendt ut med Appell, men sendt ut til lokallagene. Nr 3 Den tredje utgaven kom like før jul og var et nummer med hovedfokus på den Islandske redningstjenesten. Innholdsrik fagartikkel om søkekjedemetodikk, reportasje fra East Africa Cup og artikler om kommende ungdomsarrangemeneter bidro til et fyldig nummer. Bladet ble sendt ut sammen med Appell. 25

26 4.2 Rekruttering Vekst gir flere hender Nye medlemmer gir økte operative forutsetninger i redningstjenesten, flere førstehjelpere og ikke minst hender og hoder i den daglige driften. Vår største utfordring Norsk Folkehjelp har frem til 2010 hatt en lang periode med nedgang i medlemstall. Dette kunne vi ikke sitte stille å se på lengre. Et større rekrutteringsprosjekt ble startet med et klart mål: Få Norsk Folkehjelp over i kontinuerlig vekst! Tanken bak prosjektet er at det er best om vi klarer å bli gode på rekruttering i det jevne daglige arbeidet. Alle ledd i Norsk Folkehjelp må jobbe med rekruttering. Strategien som styret har vedtatt bygger nettopp på at vi både trenger aktive mannskaper og vi trenger medlemmer som identifiserer seg med våre verdier og standpunkter og vil støtte opp om arbeidet Nytt materiell Saniteten har i 2010 fått en rekke nytt vervemateriell. Vi er tatt inn i organisasjonens generelle vervekort. Saniteten har fått en egen generell brosjyre og det er laget et eget vervekort spesielt rettet mot sanitet. Fra før hadde vi ikke disse virkemidlene. I tillegg har vi fått et nytt fagblad som har gått med full drift i 2010 og gitt økt synlighet. Det er også på tampen av 2010 utviklet nytt standsmateriell til bruk for regionskontorer og fagkonsulenter. Dette vil i 2011 bli tilbudt lokallagene. Vervekampanje i påsken Det ble i påsken gjennomført en større vervekampanje rettet mot de gruppene som har beredskap i fjellet. Vi har ikke tidligere utnyttet den arenaen. Resultatet var godt med over 120 nye medlemmer. Spesielt må vi nevne at NF Korgen og NF Årdal gjorde en kjempejobb i sitt område. Vekst i 2010 Norsk Folkehjelp hadde en netto vekst på 7 prosent i Dette er et godt resultat som i all hovedsak har kommet i stand gjennom godt arbeide lokalt og regionalt. 26

27 4.3 NF Web Ny og enkel nettløsning Høsten 2010 ble det etablert en nettløsning i samarbeid med Startsoft som skal hjelpe sanitetsgruppene administrativt. er en online løsning som er bygget opp med nasjonale midler, men må foreløpig driftes med lokalt abonnement. Løsningen er delt opp i en styreprotokoll, en vaktløsning og en sms tjeneste. Lokalt kan gruppene innkalle til styremøter og andre møter via NF Web. Det kan legges inn vedlegg, bilder og kommentarer til innkallingen. Under møtet føres referat direkte inn på nettet og alt arbeid er ferdig når møtet er over. Videre er det mulighet for dokumentarkiv som vil være tilgjengelig for alle medlemmer som legges inn i løsningen. Da vil det være slutt på alle versjoner som florerer, slutt på tap av dokumenter når private pc-er krasjer eller når noen slutter. Og flere medlemmer vil få innsikt i driften og forhåpentligvis større eierskap slik at de engasjerer seg mer. Sanitetsvakter kan legges fortløpende inn i nettløsningen, om vakten er om en uke eller om seks måneder. En velger mannskapsgrupper som skal få forespørsel om vaktene og de kan selv bekrefte om de kan delta på vakten. Det er også mulighet for mannskaper å legge inn perioder når de er tilgjengelige eller ei. Samtidig legges all informasjon om oppdragsgiver inn i systemet og etter vakten kan fakturagrunnlag sendes direkte til økonomileder. Vaktrapporter blir lagret slik at en senere kan sjekke ut hva som må forbedres til neste gang. Kalenderen alt dette havner inn i vil gi en god oversikt for hele året. Alle kan få med seg informasjon og aktiviteter. Lokalt kan en legge inn EU kontroll av biler og bli varslet om dette to måneder før fristen. Nasjonalt er det laget en egen kalender med oversikt over nasjonale og regionale aktiviteter. Alt dette vil vise på de lokale kalendrene slik at en kan se når flere arrangementer kolliderer. Det vil også bli laget et nasjonalt dokumentarkiv som vil være tilgjengelig lokalt. 27