Miljøpartiet De Grønnes landsmøte

Transkript

1 Foto: Monica Løvdahl SAKSPAPIRER Miljøpartiet De Grønnes landsmøte mai 2015 Clarion Hotel Energy, Stavanger Versjon 4.3 1

2 Kjære delegat, Vi ønsker deg velkommen til landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne i Stavanger, mai! Landsmøtet er partiets høyeste organ, og over 200 tillitsvalgte fra hele landet kommer for å diskutere politikk i tre dager. Enten dette er ditt første landsmøte eller du er en gammel traver, er vi glade for å se deg! Du som er valgt som delegat skal være med å ta viktige beslutninger på vegne av medlemmene. Vi ber deg derfor om å lese sakspapirene grundig slik at du har et best mulig grunnlag for å stemme når du kommer til landsmøtet. På de neste sidene finner du en guide til hvilke saker som skal behandles, og hvordan du finner frem i sakspapirene. På årets landsmøte skal vi velge hvem som skal sitte i sentralstyret, programkomitéen for neste arbeidsprogram (vedtas i 2017), styret til Grønt Kvinnenettverk, valgkomitéen og kontrollkomitéen. Dette er sentrale verv i partiet, og du bestemmer hvem som skal fylle dem det neste året. Om kort tid vil du motta valgkomitéens innstilling, hvor det redegjøres for hvem som foreslås til de ulike vervene. De to andre viktige sakene som skal behandles er forslag til politiske uttalelser og vedtektsendringer. Landsmøtet skal ikke bare være debatter og voteringer, men også en sosial møteplass. Vi håper du benytter anledningen til å snakke med sidemannen eller kvinnen. Det blir tid til sosialisering både på lørdag kveld under festmiddagen og i pausene bruk den til å bli kjent med noen du ikke har snakket med før. Det er stor sjanse for at dere har mye til felles! I 2015 er det kommunevalg, og landsmøtet markerer starten på valgkampen vår. Vi stiller til valg i over 200 kommuner og til alle fylkesting. Det gir oss et kjempebra utgangspunkt for å gjøre vårt beste lokalvalg noensinne, og rykke inn i kommunestyrene for å farge lokalsamfunnene grønne. På landsmøtet skal vi diskutere og vedta ny politikk og hente inspirasjon og motivasjon hos hverandre for å gå inn i valgkampen med grønne superkrefter. Vi ønsker deg et godt landsmøte, og gleder oss til å se deg i Stavanger! Med grønne hilsner, Lars Gaupset, partisekretær Hilde Opoku, talsperson Rasmus Hansson, talsperson 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE S. 4 PRAKTISK INFORMASJON S. 7 S.12 S.15 S. 19 S.45 S.66 S.81 HJELP, JEG ER PÅ LANDSMØTE! PROGRAM FOR LANDSMØTET LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN FORSLAG TIL RESOLUSJONER FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER A1 - Forslag 1-7 Fordeling av kontingentinntekter A2 - Forslag 8 Stemmerett for sentralstyremedlemmer i landstyret A3 - Forslag 9 Sentralstyremedlemmer i arbeidsutvalget A4 - Forslag 10, 11 og 12 om krav til gjennomsiktighet og referater B-debatter B1 Forslag 13 om medlemskap og stemmerett Redaksjonskomiteen innstiller derfor på at forslag 1 fra Kontrollkomiteen vedtas. B2 Forslag 14 om mulighet for representative årsmøter hos fylkeslagene B3 Forslag 15 om delegatfordeling B4 Forslag 16, 17 og 18 om internasjonal kontakt B5 Forslag 19 om konflikthåndtering B6 Forslag 24 om valg av landstyrerepresentanter på årsmøte ÅRSMELDINGER 1. Årsmelding for sentrale organer i Miljøpartiet De Grønne 2. Årsmelding Grønn Ungdom 3. Årsmelding Grønne studenter 4. Årsmelding Grønt kvinnenettverk 5. Årsmelding kontrollkomitéen 6. Årsmelding Stortingsgruppa VEDLEGG Vedlegg 1 Regnskap for 2014 Vedlegg 2 Budsjett for 2015 Vedlegg 3Grønn ungdoms årsmelding Vedlegg 4 Valgkomiteens innstilling Vedlegg 5 Deltakerliste 3

4 PRAKTISK INFORMASJON Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2015 finner sted på Clarion Hotel Energy i Stavanger. Adresse: Ishockeyveien 2, 4021 Stavanger / tlf Clarion Hotel Energy ble valgt fordi de gav oss det suverent beste tilbudet, fordi det er et stilig hotell og fordi de har gode retningslinjer for samfunns- og miljøansvar: BUSS FRA BYTERMINALEN / TOGSTASJONEN Buss 3, 6, 7, 9 og 29 går fra Byterminalen / togstasjonen til hotellet. Bussene går hyppig og turen tar 6 minutter når det ikke er kø. Gå av på stoppet Stavanger turnhall, gå til andre side av veien i fotgjengerundergangen og du ser hotellet rett borti gata. OBS! Bussen koster 32,- kroner en vei. Man kan ikke betale med kort. ANKOMST MED BÅT Finn Byterminalen (fem minutter å gå) og ta buss herfra. BIL Fra nord: Følg E39 til Stavanger og ta til høyre på Rv509. Du ser hotellet etter 500 meter på venstre side av veien. Foto: Snøhetta Fra sør: Følg E39 til Stavanger og sving til venstre der den plutselig stopper. Du er da på Rv509. Følg RV509 i ca 1,5 km og du vil se hotellet på venstre siden av veien. Parkering: Garasjeparkering koster kr 100,- per døgn. Dagparkering fra koster 80,- Parkeringsbevis fås i resepsjonen. Dette må plasseres tydelig i frontruten. 4

5 FLYBUSS FRA/TIL SOLA Fredag: Avgang fra flyplassen hvert 30. minutt ( , 14.38, 15.08, ) Flybussen kjører to ulike ruter, så spør om den stopper ved DnB Arena. DnB Arena-stoppet er rett utenfor hotellet. Søndag: Avgang fra hotellet/stavanger Turnhall hvert 20 minutt. ( , 13.10, 13.30, ) PS! Stoppet er på andre siden av veien. Turen tar ca 20 min uten kø. VELKOMMEN TIL STAVANGER Utenfor hotellet står elektriske sykler for utleie. Det tar ca ti minutter å sykle til sentrum, og det er også fine parkområder med vann og turstier like i nærheten. Denne helgen er det både Mai-jazz i Stavanger og russetreff i Kongeparken, så byen vil preges av våryre musikere og russ. BRA STEDER Sentrumskjernen: Hvite hus og bilfrie brostensgater opp og ned og på kryss og tvers. Her kan du gå deg vill! Gamle Stavanger: Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Superkoselig. Fargegata: En engasjert frisør og en kunstner initierte denne attraksjonen. Ledaal: Rød herregård på venstre side av Eiganesveien på vei mot byen. Stavangers offisielle kongebolig. Geoparken: Industripark med både barnefamilier og parkour-utøvere som målgruppe. Oljemuseet: Vi mener mye forskjellig om oljemuseet, men arkitektonisk er det tross alt spennende. Stavanger kunstmuseum: Glasskuppelen du finner i Mosvannsparken ikke langt fra hotellet. Stavanger konserthus: Byens nye konserthus som åpnet Mye flott arkitektur, særlig inni. De rustne mennene: Kunstprosjektet Broken Column av Antony Gormley NuArt: Årlig festival som preger byen vår med røff, tøff og storslagen gatekunst. Ryfast: Gigantomanisk tunnellprosjekt til 6 mrd kroner. Ikke så bra, men verdt å nevne. 5

6 6

7 HJELP, JEG ER PÅ LANDSMØTE! Er du ny på landsmøte i Miljøpartiet De Grønne? Kanskje er dette ditt første landsmøte noensinne? Har du vært på landsmøte før, men sliter med å henge med? Fortvil ikke, her er noen landsmøte-vettregler slik at du kan komme deg gjennom helga uten å svette. På fredag kl. 17 blir det en innføring i landsmøtet for alle delegater som alle anbefales å være med på. 1. Legg aldri ut på landsmøte-tur uten forberedelse Det viktigste du kan gjøre for å møte godt rustet til landsmøtet er å lese igjennom sakspapirene. Det kan være vanskelig å henge med i svingene når det skal stemmes, så ikke regn med å ta ting på sparket. Vi oppfordrer alle til å ta ordet fra talerstolen, men husk å forberede innlegget ditt på forhånd. Du har ikke mye taletid, og det gjelder å få fram budskapet ditt. 2. Søk råd hos erfarne delegater Er du usikker på noe? Ikke vær redd for å spørre fylkeslederen din, eller andre som har vært på mange landsmøter før. Du kan også spørre regionsekretæren for ditt fylke - du finner oversikten over dem her: Det er bedre å spørre en gang for mye enn en for lite. 3. Meld fra hvis du forlater salen I et landsmøte er man avhengig av å vite hvor mange som befinner seg i salen for å telle hvor mange som har stemmerett. Må du ut av salen utenom pausene må du derfor levere fra deg stemmeskiltet ved døra slik at vi har oversikt. 7 Foto: Øyvind Aukrust

8 4. Ingen skam å snu! Dukker det opp nye argumenter i en debatt bør du ikke være redd for å skifte mening. Hvis alle bare skulle stemme slik de har bestemt seg for på forhånd hadde det ikke vært noe poeng i å komme på et landsmøte for å diskutere med hverandre - da kunne vi blitt hjemme og stemt per e-post. Lytt til andres argumenter, ikke bare hva du selv har å si. Da blir debatten og beslutningene som tas bedre. 5. Gå ikke alene Landsmøtet er fullt av bra folk som tilhører samme parti som deg og som brenner for et grønnere samfunn. Bruk mulighetene du har til å bli kjent med andre i pauser og under måltidene! 6. Spar på kreftene Landsmøtet skal være sosialt og hyggelig, men husk at du skal være opplagt og klar for neste landsmøtedag. Bruk pausene til å trekke frisk luft, strekke på beina og å få i deg frukt og nøtter slik at du holder ut de neste timene. 7. Vis respekt for dine meddelegater og møtelederne Landsmøtet er en stor forsamling med over 200 deltakere. For at et så stort møte skal gå så smidig som mulig er det viktig at alle respekterer kjørereglene. Forretningsorden som vedtas på begynnelsen av møtet bestemmer når og hvor lenge hver delegat kan prate. Respekter taletiden og ikke ta ordet når du ikke har fått det. Unngå tilrop fra salen, det forstyrrer møtet. Husk at møtelederne er der for å hjelpe landsmøtet til å komme igjennom dagsorden slik at alle får lik mulighet til å ta ordet og være med å påvirke. Kom tidsnok tilbake fra pauser og vær presis når møtet starter - på den måten unngår en at møtet blir forsinket og tidsplanen sprekker. 8. Ikke glem godt humør Den viktigste regelen på et landsmøte er å ha med seg det gode humøret. Selv om vi kan være uenige i enkeltsaker, deler vi det samme verdigrunnlaget. Gå på sak, ikke person - og ta ting med et smil. 8

9 Greit å vite før om sakene som skal behandles på årets landsmøte Behandling av resolusjoner På fredagen skal landsmøtet bestemme hvilke av de innsendte resolusjonene som skal behandles. Når dette er gjort, vil det vil være mulig å tegne seg til debatten om resolusjoner på ark som blir lagt ut i salen. Det er mulig å fremme endringsforslag til resolusjonene frem til strek er satt for debatten. Disse må fremmes skriftlig til møtelederbordet. Etter at debatten er ferdig på lørdag vil redaksjonskomitéen trekke seg tilbake og gå igjennom endringsforslagene som er kommet inn. komitéen vil dele ut sin innstilling så snart den er klar, og senest søndag morgen. Søndag vil landsmøtet stemme over endringsforslagene og uttalelsene. Hasteresolusjoner Det åpnes for at det kan fremmes hasteresolusjoner etter at fristen har gått ut. Dette må være uttalelser som handler om dagsaktuelle hendelser etter forslagsfristen som ikke kunne forutsees. Landsmøtet tar stilling til om innkomne hasteresolusjoner skal behandles - disse kommer i så fall i tillegg til de ordinære resolusjonene, og vil ta tid fra de øvrige sakene. Du finner mer informasjon behandling av resolusjoner i innstillinga fra redaksjonskomitéen (eget dokument). Vedtekter Du finner endringsforslagene til vedtekter og nærmere forklaring i sakspapirene. Det er ikke mulig å fremme endringsforslag til vedtektene, du kan bare stemme for eller i mot. I motsetning til andre saker kreves det ⅔ flertall for å vedta endringer av vedtektene. Valg Det er mulig å fremme andre kandidater enn de som er foreslått av valgkomitéen. Dette kan gjøres helt frem til valget skal foregå, men for at møtelederne skal kunne planlegge valget så godt som mulig, vil de gjerne vite det om du vil fremme forslag om andre kandidater. Dersom det er mer enn en kandidat til et verv vil man få muligheten til å holde en valgtale og få en annen delegat til å holde en støttetale. Ikke vær redd for å komme med andre forslag, det er en styrke å ha flere kandidater å velge imellom. Mer informasjon om valg blir gitt fra møtelederne. Budsjett og regnskap Etter endring av vedtektene i 2014 er det ikke lenger landsmøtet, men landsstyret, som vedtar budsjett for Miljøpartiet De Grønne. Budsjettet for 2015 ble vedtatt av Landsstyret på sitt møte i Bergen i november Landsmøtet får derfor bare budsjettet til orientering. Regnskapet for 2014 godkjennes av landsmøtet, og revisjonsberetningen legges frem under selve landsmøtet. 9

10 Ordliste Delegat Observatør Forretningsorden Utsending som er valgt av fylkeslaget for å representere medlemmene på landsmøtet. Har stemmerett. Deltaker på landsmøtet som ikke har stemmerett. Møteregler, angir taletid, frister for å fremme forslag m.m. Resolusjon Politiske uttalelser fra landsmøtet. Vedtekter Konstituering Dagsorden Protokoll Protokollunderskrivere Tellekorps Redaksjonskomité Kontrollkomité Programkomité Valgkomité Partiets lover, angir hva som er tillatt og ikke tillatt/påkrevd for alle ledd i organisasjonen. Formell åpning av møtet, valg av møteledere, referenter osv. Angir hvilke saker som skal behandles og rekkefølgen på sakene. Annet ord for referat, dokumenterer hva som er vedtatt på møtet og hvem som var til stede. To personer som skriver under på at protokollen stemmer, for å være sikker på at det som skjedde på møtet er riktig gjengitt. Personer som teller stemmeskilt ved avstemninger under landsmøtet. Komité som har er valgt av landsmøtet og som har mandat til foreslå redaksjonelle endringer i resolusjonene og fremme dem for landsmøtet. Komité som er valgt av landsmøtet for å påse at vedtektene følges og at valg og behandling av andre saker går riktig for seg. Komité som skal velges av landsmøtet for å utarbeide nytt arbeidsprogram for neste stortingsperiode, dvs Forslaget behandles på landsmøtet i Komité som skal velges av landsstyret for å foreslå talspersoner, nytt sentralstyre og øvrige tillitsverv på landsmøtet i

11 SAKSLISTE Sak 1: Konstituering av landsmøtet a. Godkjenning av innkallingen b. Valg av ordstyrere c. Valg av referenter d. Valg av to til å undertegne protokollen e. Valg av tellekorps f. Valg av redaksjonskomité for uttalelser g. Godkjenning av delegater h. Godkjenning av forretningsorden i. Godkjenning av dagsorden Sak 2: Resolusjoner Sak 3: Årsmeldinger a. Sentralstyret, Landsstyret og sekretariatet b. Grønn Ungdom c. Grønt Kvinnenettverk d. Grønne Studenter e. Kontrollkomiteen f. Stortingsgruppen Sak 4: Regnskap for 2014 og budsjett for 2015 Sak 5: Valg a. Partisekretær b. Internasjonal kontakt + vara c. 6 sentralstyremedlemmer og varamedlemmer d. Grønt Kvinnenettverk e. Programkomité f. Kontrollkomite g. Valgkomité h. Landsmøtested 2016 Sak 6: Vedtekter 11

12 PROGRAM FOR LANDSMØTET med forbehold om endringer i tidspunkt Fredag 16-18:00: Registrering av delegater 17.00: Formøter for alle delegater og observatører Deltakerne blir delt inn i fire grupper, og får beskjed om hvilket rom de skal være i under registreringen : Åpning og konstituering Velkomsthilsen fra Stavanger MDG Kunstnerisk innslag Hilsningstale fra ordføreren i Stavanger 18:30 Taler /v talspersonene Hilde Opoku og Rasmus Hansson Hilsningstale ved Anders Wallner, partisekretær i Miljöpartiet de Gröna Konstituering av møtet /v møteledere 20-21: Middagspause 21.00: Behandling av resolusjoner Presentasjon av redaksjonskomiteens innstilling Debatt Votering Møteslutt senest Lørdag 9.00: Resolusjonsdebatt - tematisk bolk : Pause med kaffe og te Kunstnerisk innslag 10:50 Presentasjon av valgkomiteens innstilling Årsmeldinger 11.50: Hilsningstale fra Marius Holm, leder av Miljøstiftelsen Zero : Lunsj : Parallelle politiske verksteder (se egen beskrivelse under programmet) : Votering over resolusjoner (tematisk bolk 1) og resolusjonsdebatt (tematisk bolk 2) Pause Resolusjonsdebatt (tematisk bolk 2) fortsetter 12

13 16.45 Valg Sofasamtale om grønn byutvikling med talsperson Hilde Opoku, Mehmet Kaplan, bolig- og byutviklingsminister i den svenske regjeringen (Mp) og Reinhard Bütikofer, co-president i European Green Party og EU-parlamentariker. Samtalen ledes av Andrew Kroglund Møteslutt 20.30: Festmiddag Søndag 9:00 Votering over resolusjoner (tematisk bolk 2) 9.45: Regnskap 2014 og budsjett : Taler fra Grønn Ungdoms talspersoner 10:15 Pause Hilsningstale fra Siri Martinsen, NOAH Redegjørelse fra redaksjonskomiteen for vedtekter Vedtektsdebatt Votering - vedtekter Valg av landsmøtested for Avslutningstale /v partisekretær Lars Gaupset Møtet heves senest 13:30. Lunsj og avreise. Reinhard Bütikofer, co-president i European Green Party, snakker om grønn byutvikling. 13 Foto: Monica Løvdahl

14 Beskrivelse av de politiske verkstedene og utflukt lørdag Verksted A: Hvordan forebygge ekstremisme? Trusselen fra ekstremisme - både fra høyre som den 22. juli og islamistisk terror - har ført til økt fokus på hva som får ungdom til å bli radikalisert via nettet og bli rekruttert inn i ekstreme miljøer. Hva kan vi gjøre som samfunn for å forebygge og forhindre ekstremisme, i nærmiljøet, på skoler og arbeidsplasser? Deltakere: Shoaib Sultan, ordførerkandidat i Oslo for MDG, Øyvind Strømmen, frilansjournalist, forfatter og lokalpolitiker i Samnanger og Tina Kornmo, tidligere styreleder i Likestilling-Integrering-Mangfold (LIM). Samtalen ledes av Marion Godater Tveter. Sted: Møterom: Share 1 i 2. etasje. Verksted B: Hva er egentlig grønt næringsliv? Workshopen står beskrevet slik i programmet: «Alle» snakker om framtidens grønne næringsliv, men få har en klar idé om hva slags bedrifter og arbeidsplasser dette egentlig skal være. Hva skal vi egentlig leve av i det bærekraftige framtidssamfunnet? Vår tydelige oljepolitikk gjør at vi må ha gode svar på disse spørsmålene særlig når vi befinner oss i oljebyen Stavanger. Målsettingen med denne workshopen er å gi disse svarene. Deltakere. Ordstyrer: Hanna E. Marcussen, tidligere talskvinne, daglig leder i Bergfald Miljørådgivere. Reinhard Butikofer, spokesperson European Greens Marius Holm, leder i Klimastiftelsen Zero Sted: Møterom Opportunity i 2. etasje. Internasjonal strandryddedag under landsmøtet NB! Den annonserte ekskursjonen til Stavanger sentrum utgår. I stedet vil det være mulig å bli med å rydde søppel fra en strand i nærheten av landsmøtehotellet i anledning strandryddedagen 9. mai. Det vil bli hengt opp lister for påmelding både for de politiske verkstedene og strandryddekskursjonen på fredag - det er begrenset antall plasser så førstemann til mølla-prinsippet gjelder. Sted: Oppmøte ved hovedinngangen kl Lister vil bli hengt opp for påmelding på fredag. 14

15 LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMØTET FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE I STAVANGER, MAI 2015 Foto: Øyvind Aukrust Generelt 1 - Formalia Møtereglene regulerer landsmøtet Møtereglene er underlagt vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser mellom møtereglene og vedtektene, er vedtektene styrende. Møtereglene vedtas med alminnelig flertall. Møtereglene kan endres med 2/3-flertall. Landsmøtet skal vedta dagsorden. Dagsorden regulerer rekkefølge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen på landsmøtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall. 2 - Opptreden på landsmøtet På landsmøtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmøtet, på en måte som best mulig bidrar til at landsmøtet fatter avgjørelser på en saklig og korrekt måte. Personangrep og usaklige kommentarer skal påtales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbørlig påvirkning av salen (jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfører dette bortvises fra salen. 15

16 Representasjon 3 - Delegater Ifølge vedtektene har alle delegater og ansatte i sekretariatet tale- og forslagsrett. Landsmøtet kan innvilge tale- og forslagsrett til observatører ved møtestart, eller i den enkelte sak. Stemmeskiltene til delegatene skal ha annen farge enn observatørene, slik at tellekorps og ordstyrere lett kan skjelne mellom dem under votering. Delegater skal være til stede fra møtet er satt til det avsluttes, og har selv ansvar for å holde seg oppdatert om møtets gang. Dersom en delegat midlertidig forlater landsmøtesalen skal vedkommende levere inn sitt stemmeskilt til tellekorpset ved utgangen, slik at de til enhver tid har oversikt over antall stemmeberettigede i rommet. 4 Andre gjester Alle som ønsker det kan overvære landsmøtet fra anviste plasser som gjester, såfremt plassen tillater det. 5 - Lukkede dører Landsmøtet kan ved allminnelig flertall vedta å holde landsmøtet for lukkede dører. Et slikt vedtak medfører at kun delegater, observatører og ansatte har anledning til å overvære landsmøtet. Saksgang og konstituering 6 - Oppstart av møtet Landsmøtet velger ordstyrere, tellekorps, redaksjonskomitéen, protokollundertegnere og referenter etter innstilling fra Sentralstyret og/eller Landsstyret. Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette følger landsmøtets dagsorden. 7 - Ordstyrernes fullmakter Ordstyrerne skal foreslå tilpasninger til dagsorden, møtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for å sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmøtets saker. Ordstyrerne skal påtale upassende oppførsel på landsmøtet. Ordstyrerne gis fullmakt til å foreta mindre endringer i dagsorden (tidsbruk på saker, setting av strek for innlegg, pauser m.m.). Endringer som innebærer at rekkefølgen på saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dagsorden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til å innstille på voteringsorden i alle saker. 8 - Referenter og protokoll Det velges minst en referent til å føre landsmøtets protokoll. Det skal til enhver tid være en referent som fører protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, hvem som hadde ordet, alle forslag og alle voteringer. Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene føres i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra et personvalg føres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene. Landsmøtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret eller Sentralstyret. 9 - Redaksjonskomitéer Det velges redaksjonskomité for resolusjoner. Redaksjonskomitéen har anledning til å komme med omforente forslag. Redaksjonskomitéen skal innstille på alle forslag som har blitt fremmet skriftlig. Redaksjonskomitéen for resolusjoner skal bestå av fem personer, hvorav en skal være leder. 16

17 Debatter 10 - Innlegg Delegater og observatører ber om ordet til innlegg ved å rekke opp skiltet. Innlegg er på to minutter. Det gis ikke anledning til replikker. Ordstyrer skal prioritere førstegangs talende, og kan endre rekkefølgen på talelisten for å skape en bedre kjønnsbalanse eller geografisk spredning. En delegat kan ikke tegne seg mer enn to ganger til den samme debatten. Dersom en taler ikke respekterer taletiden skal ordstyrer påtale dette, og om nødvendig kutte lyden på mikrofonen dersom dette er teknisk mulig. Hver taler skal gis beskjed fra ordstyrerbordet når det er 30 sekunder igjen av taletiden. Alle innlegg skal holdes fra talestolen, og neste taler bes holde seg klar ved talerstolen for å spare tid Saksinnledninger Til hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomité på inntil 10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden Voteringsorden, møteregler, dagsorden, saksopplysninger Delegater som ønsker å tegne seg til voteringsorden og dagsorden må levere inn en skriftlig beskjed til ordstyrerbordet hvor de angir hvorfor de ønsker å ta ordet eller hva forslaget går ut på. Dersom ordstyrerbordet godkjenner det, får vedkommende en taletid på maks 30 sekunder. Det er ikke anledning til å komme med saksopplysninger, dette må tas i debatten. Det er ikke anledning til å ta ordet på dagsorden eller møteregler for å forklare intensjonen eller fremme et forslag. 13 Debatt om resolusjoner Resolusjonsdebatten deles i flere deler. Først blir det anledning til å debattere redaksjonskomitéens innstilling av antallet og hvilke resolusjoner som skal behandles. Deretter grupperes resolusjonene i tematiske bolker, og det blir anledning til å debattere resolusjonene hver for seg. De resolusjonene som ikke trenger videre redigering vedtas etter at debatten er over. De resolusjonene som krever arbeid i redaksjonskomitéen blir lagt fram på nytt påfølgende dag før de debatteres over. Hasteresolusjoner behandles for seg. Det er bare tillatt å fremme hasteresolusjoner om tema som er aktuelle / hendelser som inntreffer etter at fristen for å fremme resolusjoner går ut, eller som oppstår under landsmøtet. Resolusjoner som ikke omhandler dagsaktuelle tema og som burde vært fremmet innen fristen vil bli avvist og realitetsbehandles ikke. 14 Debatt om vedtekter Delegater får anledning til å inntegne seg på forhånd i debatten om vedtekter. Det åpnes bare for 1 innlegg for og i mot hvert forslag. Forslag og voteringer 15 - Frister Fristen for å levere endringsforslag til vedtekter og ordinære resolusjoner gikk ut 13. mars, jf. vedtektene. Endringsforslag til resolusjoner som skal behandles på landsmøtet kan fremmes innen strek for debatten er satt. Frist for å fremme hasteresolusjoner er ved møtestart. Forslag på kandidater til tillitsverv kan fremmes helt frem til votering, men det anbefales at forslag fremmes innen kl. 12 lørdag 9. mai. Alle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget. 17

18 16 Avstemninger Under avstemninger holdes dørene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen før stemmegivningen er avsluttet. Avstemninger foregår ved at skiltene rekkes opp når ordstyrerne sier at det stemmes. Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det Valg Til verv hvor det kun skal velges en person følges følgende rutine: 1. Ordstyrer spør om det finnes andre kandidater. Dersom det gjør det: a) Forslagsstiller for hver øvrig kandidat holder en redegjørelse for sin kandidat, valgkomitéen redegjør for sin innstilling av kandidaten. b) Hver kandidat holder valgtale. c) Det gis anledning til to støttetalere med to minutters taletid per kandidat. 2. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. Følgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a) Det deles ut stemmesedler til hver delegat som så fylles ut og samles inn. Opptellingen gjøres av tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvåke opptellingen. b) Dersom en kandidat har fått mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c) Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med færrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 2a- d. Dersom det oppstår stemmelikhet, avholdes det nytt valg. Ved fortsatt stemmelikhet trekkes det lodd. 3. Dersom det ikke finnes andre kandidater eller kreves skriftlig votering, er den innstilte valgt ved akklamasjon. 4. Stemmetall ved personvalg skal føres inn i referatet og leses opp høyt av ordstyrerne. Diverse 18 Rusmidler og forstyrrende atferd Det er ikke tillatt å nyte alkoholholdige drikkevarer i landsmøtesalen. Berusede personer vises bort ifra landsmøtet. Personer som forstyrrer landsmøtet eller ved gjentatte anledninger oppfører seg ufint overfor andre delegater eller observatører vil bli vist bort fra landsmøtet. 18

19 FORSLAG TIL RESOLUSJONER Foto: Øyvind Aukrust Den forberedende redaksjonskomiteen for resolusjoner (heretter kun redaksjonskomiteen) ble satt ned av landsstyret i møte og har bestått av Frode Lindal (Finnmark), Leif Johnsen (Hordland), Julie Næss (Oslo) og Une Aina Bastholm (stortingsgruppa), og ble supplert med Mattis Ulvang (Grønn ungdom) i sentralstyremøtet Komiteen har hatt som mandat å bidra til en best mulig behandling og samordning av forslag som skal behandles på landsmøtet og har hatt samarbeid med AU og mediegruppa. Komiteen skal erstattes av en redaksjonskomité som velges på selve landsmøtet for bearbeiding av innkomne endringsforslag. Redaksjonskomiteen har gjennom nyhetsbrev informert om at vi vil prioritere resolusjonsforslag som - samler partiet foran en viktig valgkamp i høst - setter oss på agendaen i lokalvalget - er ny politikk, eller utdyping av allerede vedtatt politikk Redaksjonskomiteen har innstilt på antall resolusjoner som skal behandles av Landsmøtet og hvilke som skal behandles, samt foreslått opplegg for debatten. Alle innsendte forslag er inkludert i dette saksdokumentet med komiteens innstilling. Vårt arbeid har foregått med knappe frister og samtidig med partiets kampanje for å stille lister i flest mulig kommuner. Det har ikke ligget i vårt mandat å bearbeide innhold, men vi har vært i kontakt med noen av forslagsstillerne for å gjøre mindre endringer i det som presenteres for Landsmøtet. Evalueringen av fjorårets landsmøte viser at mange ønsket mer tid til å behandle resolusjoner. Vi har lagt opp til å diskutere resolusjonene i to bolker, og håper at det bidrar til en oversiktlig debatt. For at det skal være tilstrekkelig tid til debatt, endringsforslag og votering har vi valgt å innstille på at Landsmøtet kun behandler ti resolusjoner. Vi er på vei inn i et kommunevalg. Av den grunn har vi lagt vekt på den lokalpolitiske relevansen av resolusjonsforslagene, og forslagenes evne til å samle og ruste partiet til en viktig valgkamp. Vi har i vår innstilling sett resolusjonsforslagene i sammenheng slik at de i helhet gir en bredde i temaer, og angår forskjellige deler av landet. 19

20 Redaksjonskomiteen har valgt å gi en kort kommentar til de innsendte resolusjonsforslagene for å forklare vår innstilling på hvilke som skal realitetsbehandles. Vår innstilling betyr ikke nødvendigvis at alle komiteens medlemmer er enige i det politiske innholdet, eller mener resolusjonen er klar til å vedtas. Vi har innstilt på de forslagene til resolusjoner som vi mener har innhold og tematikk som partiet har mest utbytte av å diskutere og ta stilling til på årets landsmøte. Redaksjonskomiteens forslag til vedtak: Landsmøtet behandler 10 resolusjoner, fordelt i to bolker. Landsmøtet behandler følgende resolusjoner Bolk 1 1. #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker 2. #10 E18: Ingen skam å snu! 3. #11 Styrk forvaltningen av reindrifta 4. #19 Ta ikke maten fra barna våre! 5. #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom Bolk 2 1. #8 Krav til norsk våpeneksport 2. #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet 3. #13 Sterkere yrkesfaglige linjer 4. #17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame 5. #20 En ny boligpolitikk Innkomne resolusjoner #1 Arveavgift #2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig #3 Vern om norsk landbruk #4 Nei til utsalg av offentlige tjenester #5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker #7 Det grønne skiftet må starte i kommunene #8 Krav til norsk våpeneksport #9 Norge må bidra på hjemmebane #10 E18: Ingen skam å snu! #11 Styrk forvaltningen av reindrifta #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet #13 Sterkere yrkesfaglige linjer #14 Vi krever et fritt Vest-Sahara #15 Nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden #16 Nei til olje i Arktis #17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame #18 Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet #19 Ta ikke maten fra barna våre! #20 En ny boligpolitikk #21 Miljøpartiet De Grønne vil gjøre toget konkurransedyktig #22 Vi anerkjenner Palestina #23 TRUKKET: Avskaff skjønnhetstyranniet #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom #25 Norge må fordømme USAs torturbruk #26 Snu ordningen med organdonasjon #27 De Grønne vil styrke det nordisk samarbeidet #28 Statlig medfinansiering av det grønne skiftet i transportsektoren 20

21 #1 Arveavgift Vi vil innføre arveavgift men med et unntak for jordbrukseiendommer som drives videre. Verdens rikdom er skjevt fordelt, og noen få mennesker sitter med mesteparten. Denne rikdommen medfører også makt som brukes til å videreføre et urettferdig system. Gjeninnføre arveavgift vil bidra til å bryte maktmonopolene, og fordele deler av denne rikdommen tilbake til resten av samfunnet. Vi må unngå at noen få mennesker sitter med eiendomsrett til naturressursene. Forslagsstiller: K. Engja Nordre Aker Behandling : Medlem Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja kjeengja@online.no Vurdering fra redkom: Tema for denne resolusjonen går inn i arbeidet med grønn skattereform som vi tror bør behandles mer helhetlig, å behandle en slik resolusjon nå vil kunne gi begrensninger i det videre arbeidet. Innstilling fra redkom: Behandles ikke. #2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig En del unger klarer ikke å lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk på videregående skole, ved at de stryker i faget eller slutter. De vil slite for å få studieplass. Norge kan dermed risikere å gå glipp av studenter innen innovasjon, psykologi, kreativitet og IKT-studier. Dette løses ved at fremmedspråk nr 2 gjøres frivillig, og at andre fag i stedet kan velges. Hvis et andre fremmedspråk velges, skal det være spansk, tysk, fransk, arabisk eller kinesisk. Forslagsstiller : K. Engja Behandling : Medlem K. Engja Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja kjeengja@online.no Vurdering fra redkom: Vi mener denne er uferdig og for lite underbygget. Innstilling: Behandles ikke. #3 Vern om norsk landbruk Det er ingen grunn til å tro at EU og USA vil sikre våre interesser i handelsavtaler og tollvern. Sylvi Listhaug støtter heller ikke norske interesser. Tvert i mot har hun i Brussel uttalt til vår motpart at hun gjerne taper saken om ostetoll. For norsk matproduksjon er det et bakholdsangrep. I 2013 innledet EU og USA forhandlinger om den såkalte TTIP-avtalen, verdens største frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership, som handler om toll-lettelser og felles regler innenfor vare- og tjenesteområder. Forhandlingene er nå i sluttspurten, og resultatet vil få store konsekvenser for norsk landbruk. Regjeringen er tilsynelatende likegyldig til dette, i sin ensidige tro på frihandel. Uten tollvernet vil norsk landbruk tape svært mye. Allerede i dag importerer vi 60 prosent av maten vi spiser, og to-tredeler av maten kommer fra EU. Det kan ikke kalles proteksjonisme. Men USA og EU vil at vi skal gjøre oss avhengige av dem for all maten vi spiser. De bryr seg ikke 21

22 om vi beholder landbruk i Norge. EU og TTIP-avtalen, med USA i spissen, sier at vi må godta alt i avtalene de fremforhandler. Det betyr at vi risikerer å miste muligheten til å beskytte oss mot 95 prosent utenlandske landbruksvarer som vi i dag kan legge toll på. Dette er ensbetydende med å legge ned nesten hele det norske landbruket. Vi krever at Listhaug og regjeringen, med V og KrF, entydig vil stå fast ved våre interesser og verne norsk landbruk. Forslagsstiller : Styret MDG Buskerud Behandling : Lokallagsstyret, Fylkesstyret Bakgrunn og kilder: Resolusjonen kommer fra lokallaget Lier, er vedtatt på lokallagets årsmøte og er skrevet av MDG sin førstekandidat i Lier, Janicke Karin Solheim. Resolusjonen er anvendt til avisinnlegg som ble sendt D.T. og Lierposten. Resolusjonen ble bekreftet på styremøte i MDG Buskerud og vedtatt sendt til Landsmøtet. Janicke er innforstått med dette og samtykker at den sendes på vegne av Buskerud. Resolusjonen tar opp en sentral spørsmålsstilling når det gjelder et kjerneområde i mdg sin politikk, jordvern. Adresse til Janicke er jsolhe@online.no Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Ralf Heberling ralf.heberling@mdg.no Vurdering fra redkom: Redaksjonskomiteen har innstilt på at det skal behandles en resolusjon om Landbruk (#19) og en om TTIP og TISA (#12). Vi mener innholdet i denne er ivaretatt ved at resolusjon nr #12 og #19 behandles på LM, og at de andre tekstene er sterkere på de to temaene som tas opp i denne resolusjonen. Innstilling: Behandles ikke. #4 Nei til utsalg av offentlige tjenester TISA (Trade In Services Agreement) er en handelsavtale for tjenester. Den forhandles frem av en gruppe land med arbeidsnavnet Really Good Friends of Services. Norge er ett av 51 land som deltar i forhandlingene. Avtalen forhandles av en norsk regjering som vil slippe flere private inn i offentlig sektor - og ikke engang alle våre folkevalgte på stortinget har innsyn i forhandlingene. Kun når avtalen er ferdigforhandlet vil den forelegges stortinget. UD forhandler på vegne av Norge. Avtalen skal i utgangspunktet ikke berøre tjenester som i dag kun er offentlige. Dermed definerer avtalen offentlige tjenester som: tjenester som verken tilbys på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører. Dette betyr at tjenester der det også eksisterer private tilbydere - i avtalen ikke regnes som offentlige tjenester. Barnehager, sykehus, barnevern, eldreomsorg, skoler og rusbehandling åpnes opp for de private markedskreftene. I praksis er det kun tjenester som politi, brannvesen, forsvar og domstoler som utelates fra forhandlingene. Konkurranseutsatte tjenester markedsføres som å stimulere til verdiskapning, skape bedre tjenester og effektivisering. Krav til profitt for eierne kan medføre at tjenestene kuttes til beinet for å gi størst mulig overskudd, med mindre tjenestene blir så dyre at de kun kan benyttes av de mest velbemidlede i samfunnet. De som har mulighet kjøper seg de beste tilbudene innen barnehage, 22

23 skole, sykebehandling og eldreomsorg. Vi kan ende opp med en klassedeling for hele livsløpet. Det er dessverre også et faktum at den beste kompetansen trekkes dit de største lønningsposene er å finne. Ytterligere liberalisering av tjenestesektoren vil gi økt press for privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenestene. TISA avtalen er en trussel mot demokratiet og velferdsstaten. Den vil gi multinasjonale selskaper juridiske rettigheter til å overstyre demokratiske beslutninger som berører de enkelte lands offentlige tjenestetilbud. Dette er ikke en retning MDG ønsker samfunnet skal bevege seg i. MDG vil derfor arbeide for at Norge trekker seg ut av disse forhandlingene umiddelbart. MDG vil arbeide for at TISA forhandlingene åpnes for fullt innsyn. Først da kan den reelle demokratiske prosessen gjennomføres, og vi vil få fullt innsyn i hvordan regjeringen forsøker å forhandle frem en samfunnsendring MDG ikke kan stille seg bak. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland skjeves@ecc.no Vurdering fra redkom: Det er meldt inn hele tre resolusjoner om TISA og TTIP, så dette er helt klart et tema som engasjerer og bør løftes til LM. Redaksjonskomiteen har innstilt på at resolusjon #12 som vi mener er den sterkeste av de tre resolusjonene som omhandler internasjonale handelsavtaler. Innstilling: Behandles ikke. #5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har skapt mye debatt. I januar i år resulterte forslagene i at fagforeninger som representerer 1,4 millioner arbeidstakere i Norge gikk til streik. Forslagene åpner blant annet opp for økt bruk av midlertidighet, søndagsåpne butikker og økt bruk av overtid. I sum vil endringene skape et arbeidsliv der mer makt flyttes fra arbeidstakere over til arbeidsgivere. Noen av konsekvensene om forslagene går gjennom er svekkelse av fagbevegelsene, vanskeligere låneopptak, uforutsigbar pensjonsopptjening og mindre faglig utvikling for arbeidstakerne. En stabil, forutsigbar personlig økonomi er vanskeligere å oppnå om man periodevis ikke har arbeid. Vi kan få et todelt arbeidsliv, der A-laget har faste jobber mens B-laget hopper fra den ene midlertidige stillingen til den andre. MDG vil ikke ha et hardere arbeidsliv i Norge. Rettighetene de norske arbeidstakerne har opparbeidet gjennom mange år skal ikke fjernes. MDG vil bevare den norske trepartsmodellen der arbeidstakere, arbeidsgivere og staten sammen utformer arbeidslivspolitikken. Dette skaper en stabil og trygg utviklig som både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden tjener på. MDG vil derfor ikke gå inn for de foreslåtte justeringene i AML. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland skjeves@ecc.no Vurdering fra redkom: Vi mener temaet arbeidsliv er aktuelt, men at teksten kunne vært mer kon- 23

24 kret på på hvilke lovendringer som gir en uønsket effekt og at resolusjonen sier for lite om hva som er den grønn tilnærmingen til arbeidslivet. Vi ser ikke uten videre at trepartssamarbeidet er truet, og vi har allerede en formulering i arbeidsprogrammet om at vi vil videreføre den norske modellen. Innstilling: Behandles ikke. #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker Regjeringen har foreslått å åpne opp for søndagsåpne butikker i detaljhandelen. Begrunnelsene er å skape større valgfrihet for oss som konsumenter, samt å rettferdigjøre de delene av handelsstanden som i dag kan ha søndagsåpent (bensinstasjoner, brustadbuer, hagesenter osv.). Økt sysselsetning er også et mål. Liknende endringer ble tidligere innført i Danmark. Arbeidskraftundersøkelser derfra viser imidlertid at det verken er vekst i sysselsetting eller i omsetning etter at de fikk en ekstra handledag. Danskene oppgir imidlertid at omsetningen har økt i helgene og at danske varehandlesansatte jobber mer i helgene. I tilegg har mange butikker bukket under. Sett fra et miljøståsted er forslaget katastrofalt. Vi vil få en ekstra dag pr uke der arbeidskraft skal transporteres til og fra arbeidsplassene. Varetransport må levere varer også på søndagene. Vektere, vedlikeholdsarbeidere, renholdere, sjåfører og lagerarbeidere blir alle berørte og må også øke søndagsjobbingen. I sum vil CO2 utslippene øke når flere hundre tusen arbeidstakere skal jobbe en ekstra dag i uken, og når alle konsumentene kan handle en ekstra dag. For vårt tradisjonelle familieliv, der søndagene lenge har vært den dagen der familiene har fri og tid til å gjøre aktiviteter sammen, er forslaget like katastrofalt. Arbeidstakere får mindre eierskap til sin egen fritid. MDG vil arbeide for at søndagene fortsetter å være fridager for hoveddelen av norsk arbeidskraft. Forslaget om søndagsåpning har åpenbart store negative miljømessige og familiære konsekvenser. MDG ønsker ikke et samfunn som skrur opp tempoet enda mer når det kommer til økt omsetning og økt forbruk. Et samfunn åpent for rekreasjon og økt livskvalitet er vanskeligere å oppnå når arbeidspresset øker. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland skjeves@ecc.no Vurdering fra redkom: Dette er en sak MDG har jobbet med nasjonalt, og som vi ser at kan brukes til lokalvalgkampen. Vi tror denne kan videreutvikles av LM. Vi ser også at det kan være relevant å problematisere dagens praktisering av brustadbu-loven og søndagsåpne kjøpesenter før jul eller å trekke inn hva som skjer med småbutikker og nisjebutikker i levende bysentrum som forventes å ha vanskeligere for å overleve om de skal konkurrere med søndagsåpne kjeder. Innstilling: Behandles på LM 24

25 #7 Det grønne skiftet må starte i kommunene Miljøpartiet De Grønne (MDG) ser med bekymring på at både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke tar inn over seg behovet for det grønne skiftet. De vil alle bore etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Regjeringen har lyst ut 57 leteblokker i Barentshavet og sårbare områder ved iskanten, uten protester fra Arbeiderpartiet. Den viktigste politiske skillelinjen går ikke lenger mellom en blå borgerlig og en rød sosialistisk blokk, men mellom de grønne og de store, oljesvarte partiene. MDG mener de store partiene må slutte å la seg styre av oljeindustrien. De må ta på alvor at fossil energi utgjør den største trusselen mot at våre etterkommere kan få gode liv. I stedet for å subsidiere oljeutvinning med milliardbeløp, må midlene vris over til forskning og utvikling av miljøteknologi og nye, fornybare energikilder. Dette vil gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser i Norge og eksport av viktig teknologi. MDG er et blokkuavhengig parti, og vi vil i kommunevalgkampen søke å gjenreise et sterkt, grønt sentrum i norsk politikk. Ved at KrF, Venstre, Senterpartiet og MDG samarbeider, kan partiene trekke stemmer både fra Høyre og Arbeiderpartiet. Da kan det bli flertall i mange kommuner for å satse offensivt på et grønt skifte. Ambisiøse og forpliktende klima- og energiplaner med klare tidsfrister, vil bidra til å gjøre Norge karbonnøytralt i løpet av få år. Ikke bare av hensyn til klima og miljø er det nødvendig at Norge er ledende i det grønne skiftet. Vi kan ellers ende i en økonomisk hengemyr, hvor vi subsidierer prosjekter som går med tap i en oljeindustri som ikke lenger er økonomisk lønnsom. Derfor vil vi oppfordre de andre partiene i sentrum av norsk politikk til å være med og vise vei ut av hengemyra ved kommunevalget. Gjennom samarbeid kan vi bli sterke og få gjennomslag for en offensiv klima- og miljøpolitikk i kommunene. Det kan skape grunnlag for at de oljesvarte partiene sentralt må gjennom en reell grønnvasking og ikke bare pynte seg med litt grønt i festtalene. Norge har økonomiske muskler til å bli ledende i det grønne skiftet. Da må vi ikke åpne flere oljekraner, men starte omleggingen til en bedre fremtid nå. Forslagsstiller : Vestby MDG Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Bente Bakke bente.bakke@soon.no Vurdering fra redkom: Redkom mener temaet er interessant, men at resolusjonen mangler ny politikk. Videre så bærer ikke innholdet preg av å være en resolusjon, men mer en situasjonsbeskrivelse av MDG i sentrum av politikken. Innstilling: Behandles ikke. #8 Krav til norsk våpeneksport Norge produserer i dag krigsmateriell som har blitt eksportert til stater som Libya, Saudi-Arabia og Bahrain. Disse landene begår grove menneskerettighetsbrudd, og er langt fra demokratiske. Grønn Ungdom krever derfor at offentligheten må få innsyn i søknadsprosessene som gjennomføres i tilknytning til eksport av krigsmateriell fra Norge. 25

26 Eksport av våpen og krigsmateriell skjer til tross for at Norge har et regelverk som krever at vi tar hensyn til demokrati og menneskerettigheter når en eksportlisens skal vurderes. Samtidig har norske politikere og sivilsamfunnet lite innsyn i søknader om eksportlisens som ligger til behandling. Mulighet til å føre kontroll med eksporten er dermed også begrenset. Dette fører til at politikere slipper å stå til ansvar for at norsk krigsmateriell selges til autoritære diktaturer. Derfor er det nødvendig at den norske offentligheten får innsyn i søknadsprosessene underveis. Slik kan det kan bli en offentlig debatt rundt de aktuelle søknadene mens de behandles. Miljøpartiet De Grønne krever at: Det må være åpent for offentligheten under søknadsprosessen hvem som er forventet å ende opp med krigsmateriellet til slutt. Eksportmeldingen må inneholde en begrunnelse for hvorfor en søknad ble avslått eller godkjent, og den må legges frem på vårhalvåret året etter eksporten er gjennomført. Det skal opprettes et utvalg på Stortinget som må godkjenne alle søknader som hvor mottakerland søker om nytt krigsmateriell. På den måten må politikerne stå til ansvar for disse avgjørelsene løpende. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte mars 2015 Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, og vedtatt meldt opp til MDGLM. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no Vurdering fra redkom: Vi mener denne konkretiserer arbeidsprogrammet, og at temaet er aktuelt. Innstilling: Behandles på LM. #9 Norge må bidra på hjemmebane Desember 2015 avholdes COP21 (Conference of the Parties) i Paris. Verden trenger sårt at deltakerlandene evner å få på plass en forpliktende og ambisiøs klimaavtale. Miljøpartiet De Grønne krever at Norge tilbyr å forplikte seg til å gjennomføre klimarettferdige utslippskutt på hjemmebane. Tradisjonelt sett er det vestlige industriland som Norge som bærer ansvaret for den økologiske krisa verden står overfor. Samtidig er det land som oss som i minst grad merker resultatene av denne krisa. Det er i tillegg vi som har mest penger til å beskytte oss mot klimaendringene, og best forutsetninger for å iverksette en storstilt grønn omstillingspolitikk. Paradoksalt nok har hittil vestlige og rike land som Norge bidratt i minimal grad internasjonalt ved å forplikte seg rettferdige utslippskutt på hjemmebane. Dette er et grovt eksempel på den klimaurettferdigheten som hersker mellom land i det globale nord og land i det globale sør. Det er på svært høy tid at Norge går foran som et godt forbilde internasjonalt. Første skritt på veien er klimaforhandlingene i Paris. Tall fra Stockholm Environment Institute, Ecoquity og IGSD indikerer at Norge må kutte mellom 65% og 75% av sine klimagassutslipp hjemme innen 2030, og bidra med over 120 milliarder kroner i klimafinansiering innen samme år, hvis vi skal veie opp for vårt historiske ansvar for global oppvarming og på en rettferdig måte bidra til at togradersmålet innfris. 26

27 I 2015 har vi beveget oss inn i en svært kritisk tidsperiode. Skal vi ha mulighet til å unngå fatal temperaturstigning må verdens industriland begynne å kutte sine utslipp med over 8% årlig. Det er på overtid at vi får på plass en internasjonal klimaavtale. Tidligere har det vist seg svært utfordrende å komme til enighet i klimaforhandlingene. Ubalansen mellom ressurssterke vestlige land og sårbare utviklingsland har vanskeliggjort prosessen. Det er derfor nødvendig at den norske forhandlingsdelegasjonen viser i Paris at Norge er villig til å ta sitt klimarettferdige ansvar. Miljøpartiet De Grønne krever at: Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å kutte innenlands klimagassutslipp med over 60% innen Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å bidra med finansieringshjelp til utviklingsland, for å sikre 1) landenes mulighet til å bygge opp klimanøytral infrastruktur, og 2) landenes mulighet til å redusere skadevirkningene av pågående klimaendringer gjennom klimatilpasning. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende denne inn til MDGLM. Sjekk for tallgrunnlaget 60 %-målet baserer seg på. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no Vurdering fra redkom: Vi mener denne teksten forsåvidt er god, men ikke representerer ny politikk for MDG. Innstilling: Behandles ikke. #10 E18: Ingen skam å snu! Den planlagte utbyggingen av ny E18 Vestkorridoren bryter med klimaforliket fra 2012 og vil ikke løse trafikkproblemene. Miljøpartiet De Grønne vil skrote det rådyre monsterprosjektet og i stedet satse på klimasmart samferdsel. Ruter fastslår at det mangler 30 milliarder kroner til kollektivtransporten i Oslo og Akershus de neste ti årene. Samtidig vil flertallet av partiene på Stortinget bruke 40 milliarder på en ny bilvei med 12 felter (og hele 14 felter over Ramstadsletta) i Asker og Bærum.For disse pengene kunne Oslo og Akershus fått nye tbaneruter og sentrumstunnel i Oslo, Fornebubane, nye trikketraseer og et sammenhengende nettverk av sykkelveier. Alle partiene på Stortinget har gjennom klimaforliket satt som mål at veksten i persontransport i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg har regjeringen nylig satt seg mål om å redusere klimagassutslippene i Norge med 40% i forhold til 1990nivå innen Likevel mener de samme partiene at det er byggingen av en forurensende og arealkrevende kjempevei i vestkorridoren mellom Asker og Oslo som skal ta unna trafikkveksten og lindre forsinkelsesproblemene. Det går ikke an å bygge seg ut av køproblemer med mer bilvei. Flere bilfelt gir oss bare bredere køer. Plan og bygningsetaten i Oslo har uttalt at hovedstaden ikke har mottagerkapasitet for utbyggingen. Oslo bystyre deler nok bekymringen: De vil ikke bygge ut på Lysaker og dermed skal de 12 feltene fra E18 sammen med feltene fra Fornebu alle presses inn til seks felt ved fylkesgrensen. Dette løser ikke trafikkproblemene. Selv Statens vegvesen bekrefter i sin egen hovedrapport om E18utbyggingen at den ikke vil reduse- 27