Tverrfaglig samarbeid. Donasjonsdagen 2013 Kosthold etter transplantasjonen. Medlemsblad for Hjerte - LungeTransplanterte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tverrfaglig samarbeid. Donasjonsdagen 2013 Kosthold etter transplantasjonen. Medlemsblad for Hjerte - LungeTransplanterte"

Transkript

1 NR. 1 Mai 2013 årgang 23 Y rganet Medlemsblad for Hjerte - LungeTransplanterte Tverrfaglig samarbeid Donasjonsdagen 2013 Kosthold etter transplantasjonen

2 Fra Redaktøren Innhold 2 Fra Redaktøren 3 Lederen 4 Tverrfaglig samarbeid på lungemedisinsk avdeling Lederen har ordet Jeg ønsker alle en god sommer med dette diktet. Ansvarlig utgiver: Foreningen for hjertelunge transplanterte (FHLT) Redaktør: Marit Skatvedt 5 FHLTs fylkeskontakter 6 Donasjonsdagen 2012 og Kosthold etter transplantasjonen 10 Avlyst - utsatt - landskonferanse 11 Medisinsk doktorgrad 12 Vel gjennomført skirenn Kvardag Opplag: 650 Design og trykk: Bjorvand & Skarpodde Redaksjonskomite: Marit Skatvedt Redaksjonen avsluttet 7. mai 2013 Årets sommerutgave av Organet er klar. Neste utgave kommer først senhøstes. En høst som fremdeles ligger et stykke unna, i alle fall i hodene våre, for nå vil vi bare ha sommer! Men høsten kommer likevel med en viktig milepæl. Det er da gått 30 år siden den første hjertetransplantasjonen. Mye har skjedd disse 30 årene. I store bokstaver kan man si at man lever bedre, lenger, og antallet transplanterte per år har økt. Rikshospitalet følger godt opp denne gruppen, og tar ansvar for å se hele pasienten. I dette nummeret kan du lese litt om det flerfaglige samarbeidet på lungemedisinsk avdeling. For det å bli alvorlig syk, bli transplantert, innebærer at man kan behøve støtte, råd og hjelp fra flere faggrupper. Men økningen i antallet transplantasjoner er selvsagt betinget av antall donorer. Stiftelsen Organdonasjon gjør et svært godt arbeid for å spre kunnskap om organdonasjon, og få folk til å ta stilling til spørsmålet. Donasjonsdagen er i så måte en viktig dag for å spre budskapet. Støtt gjerne opp om Donasjonsdagen 2013 om du har anledning. Bla litt lenger inn i bladet så ser du hvordan du kan bidra, samt litt om hva som ble gjort på denne dagen i Og det ER viktig for alle, og kanskje spesielt for transplanterte, å ha et bevisst forhold til hva vi spiser. Noen tips og råd gis om du leser videre. Inspirasjon til sportslige utskeielser kan du også få i denne utgaven. Det er mange spreke transplanterte som setter seg sine egne mål, og når dem. Men alle behøver ikke sette seg de store målene. Hver og en kan ha sine egne små mål, alt etter form og mulighet. Men det ER viktig å være i aktivitet, og komme seg ut! Kanskje en daglig runde i eget nabolag er lystbetont? Gå ut og nyt den lyse årstiden vi er inne i nå, bruk nærområdet ditt, om du ikke har satt deg fjernere mål. Hovedsaken er at du koser deg med sommeren. Med vennlig hilsen fra Marit Frist for stoff til neste utgave av Organet er 15. oktober Mail: 13 Birkebeinerrennet 14 Egenbetaling ved opphold på sykehjem Telefonnummer og adresser til Rikshospitalet: Tx-funksjonene ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet HF Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO Transplantasjonsdagenheten (Tx-enheten) ved Kardiologisk Avdeling: Telefonsvarer utenom telefontid mandag-fredag kl /4 * Anne Relbo * Ingelin Grov * Therese B. Flygind/ Sissel Stamnesfet * Christine Swenson felles e-post til Tx-spl. på Kardiologisk avd: (NB! Det er understrek begge steder der det ser ut som det er et mellomrom) Seksjon for fysioterapi intensiv, kirurgi - medisin KLS: * fysioterapeut Kristin Brautaseth, Fagansvarlig for hjertetransplanterte For lungetransplanterte pasienter * fysioterapeut Elisabeth Ising Torgersen, fagansvarlig for lungetransplanterte * fysioterapeut Cecilie Straumann Transplantasjonssykepleieres kontor Lungeavdelingen Telefonsvarer fra kl Kirsten Kongshaug Cathrine Rustadbakken Berg Heidi Haraldsen Andre nyttige telefonnumre: Sentralbord Kardiologisk sengepost / Pasientkoordinator Kardiologisk sengepost Medisinsk poliklinikk (telefon tid ma-fre kl og ) /4 Thorax kirurgisk intensiv avdeling Thorax kirurgisk sengepost (ekspedisjon) /4 Lungeavdelingen sengepost Pasientkoordinator Lungeavdelingen Ass. sjefsosionom Kari R. Grodås, Sosialmedisinsk seksjon Pasienthotellet Gaustad Dei store stormane har du attum deg. Då spurde du ikkje kvi du var til, kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk, du berre var i stormen, var i elden.men det gjeng an å leva i kvardagen og, den grå stille dagen, setja potetor, raka lauv og bera ris, det er so mangt å tenkja på her i verdi, eit manneliv strekk ikkje til, Etter strævet kan du steikja flesk og lesa kinesiske vers. Gamle Laertes skar klunger og grov um fiketrei, og let heltane slåst ved Troja. Harald Pedersen Fungerende leder i FHLT Olav Hauge Minnegaver til FHLTS sosiale fond FHLT ønsker å gi en håndstrekning til hjerte- og/eller lungetransplanterte medlemmer (eventuelt deres familie) som i en akutt fase kan trenge økonomisk hjelp grunnet sykdom. Derfor har foreningen opprettet et sosialt fond til dette formålet. Midt i smerten og savnet etter en slektning eller en nær venns bortgang kan det være godt å gi hjelp til en annen som trenger det. Bidrag mottas med takk på vår spesielle bankkonto for dette formål: FHLTs sosiale fond Bankkonto Ved betaling, oppgi navn på den som har gått bort samt pårørende Ta kontakt med LHL sentralt for nærmere informasjon om ønskelig: Kontaktinformasjon: Birgit Stræde Mail: Telefon: Besøksadresse: Storgt 33 A Post: PB Youngstoget Tlf nr: Bank: FHLTs Sosiale Fond: FHLTs styre 2012: Harald Pedersen; fungerende styreleder mobil: Raymond Sjursen; styremedlem Nina Volden; fungerende styremedlem FHLT-nettsider: lhl.no Om lhl (øverste menyknapp) interessegrupper (under) transplantert/fhlt European Heart - Lung Transplant Federation (EHLTF): Hvis du er på Facebook? Søk opp FHLT og bli med FHLT på Facebook! Annonser til Organet Har du lyst til bidra til at vi kan beholde medlemsbladet vårt slik det er i dag? En måte å få til dette kan være å selge annonser som vil gi kjærkommen inntekt til formålet. Y 3

3 Tverrfaglig samarbeid på lungemedisinsk avdeling til beste for pasienten Nytt fra Å være syk å bli transplantert innebærer ofte langt mer i pasientens liv enn det rent medisinske. Psykiske utfordringer, økonomi, arbeidsliv, trening, kosthold å leve mest mulig «riktig» utfordringene kan stå i kø også etter at man har nådd det mange ser som målet; transplantasjon. Da er det godt å vite at det man kan søke støtte hos et tverrfaglig team på Rikshospitalet. Tekst og foto: Marit Skatvedt Y 4 Oppfølgning av mange pasienter Siden den første lungetransplantasjonen ble gjennomført ved Rikshospitalet i 1990 har antall transplantasjoner økt betydelig, man ser også forbedring av resultater etter transplantasjon. De siste årene har antallet transplantasjoner ligget på rundt 30 i året. Det har etter hvert blitt mange pasienter å følge opp for lungeavdelingen; mer intensivt under utredning, og selvsagt under, og like etter, transplantasjonen. Lungeavdelingen har hovedansvar for samtlige lungetransplanterte, selv om mange i dag også går til kontroll på sitt nærmeste sykehus. Pasienten må sees som et helt menneske Mange med alvorlig, og gjerne langvarig sykdom, har gjort seg erfaringen at sykdom ikke bare er en medisinsk diagnose. For mange kan sykdom bringe med seg store endringer i livssituasjonen. Det være seg arbeid, studier, økonomi, relasjoner innen familien. Dette er noe personalet på lungemedisinsk erfarer hver dag. Lungeavdelingen ser pasienten som en helhet, både fysisk og psykiske helse er viktig. Ved sykdom kan også hverdagen bringe med seg uante utfordringer. Så allerede ved utredning vurderes det hvilke ulike behov en pasient kan ha behov for støtte til. Man har en intuitiv forståelse for sykepleieres og legers rolle i forbindelse med transplantasjon, men det er også andre viktige faggrupper som er svært viktige i prosessen. Dersom pasienten har foreldreansvar for mindreårige barn er det viktig å ha fokus på barn som pårørende. Er pasienten aleneforsørger krever det ofte ekstra omtanke og fokus. Andre typiske situasjoner hvor sosionom kobles inn er ved psykososiale utfordringer. Pårørende Pårørende er også en viktig gruppe som skal ivaretas. De har en svært viktig rolle i forhold til pasientens helse, og det er svært viktig at de er tilstede under store deler av prosessen. En utfordring i så måte er at det ikke dekkes for reise eller oppholdsutgifter for pårørende når de følger pasienten til Oslo. Dette er da selvsagt et problem som er størst for de som kommer utenbys og spesielt langveis fra. Denne utfordringen går videre til pasientorganisasjonene! Fysioterapeut Fysioterapeut er tett på hele transplantasjonsprosessen allerede fra utredning. De har en svært viktig rolle når det gjelder opptrening, fortsatt trening er veien til god livskvalitet. Det er viktig å få den transplanterte til å forstå at man aldri får nerver igjen i de nye lungene samt at den transplanterte selv sjekker daglig at de ikke har slim i lungene (ved viljestyrt hoste). Rutinemessig snakker fysioterapeut med alle som er på 6 måneders kontroll om akkurat dette. En annen viktig øvelse som vektlegges er pusteøvelser morgen og kveld. Det understrekes her at betydningen av å komme seg ut, gå tur, være aktiv, ikke kan overvurderes! Følg rådene som gis fra fysioterapeut, og finn en aktivitet du liker. Det viktigste er at du beveger deg slik at du får en helsegevinst. Kosthold Et annet viktig element for god helse er kosthold. Studier viser at underernæring påvirker utfall av organtransplantasjon negativt. Av denne grunn er klinisk ernæringsfysiolog (KEF) en viktig del av det tverrfaglige teamet. Pasienter defineres som underernærte ved lav kroppsvekt eller ved et ufrivillig vekttap over 10 % de siste 6 månedene. KEFen gir gode råd om hvordan man kan holde vekten, og eventuelt øke vekten frem mot transplantasjon. Etter organtransplantasjon er pasienten avhengig av medikamenter som kan gi bivirkninger. Eksempler på bivirkninger kan være overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom og beinskjørhet. Kostholdsråd i fasen etter transplantasjonen er da svært viktig for å redusere disse bivirkningene. Felles innsats Det understrekes at hele temaet deler informasjon til beste for pasienten. Her arbeider man tverrfaglig, ikke bare flerfaglig. Kanskje sitter det transplanterte, eller noen som venter, med ulik problematikk rundt omkring. Kanskje kan noen av utfordringene løses ved å ta kontakt med transplantasjonssykepleier som eventuelt kan henvise videre til tverrfaglig team? Cathrine Berg transplantasjonssykepleier, Heidi Margrethe Haraldsen transplantasjonssykepleier, Øystein Bjørtuft overlege, Kirsten Kongshaug transplantasjonssykepleier, Elisabeth Berg Ising Torgersen fysioterapeut, Kari Raftevold Grodås sosionom, Anne Høidalen klinisk ernæringsfysiolog Oslo:. Akershus: Østfold: Einar A. Pedersen Tlf / Blessomvn. 16, 1709 Sarpsborg Hedmark: Wenche Sønsterudbråten Tlf Vålertunet, 2436 Våler i Solør E-post: Oppland: Øyvind Iversen Tlf / Sullestadfeltet, 2848 Skreia E-post: Buskerud: Lena C. Smith Tlf / Gulliksrudvn. 12, 3036 Drammen E-post: Vestfold: FHLTs fylkeskontakter Telemark: Halvor Brandt Tlf / Gautes vei 38, 3731 Skien E-post: Aust-/Vest-Agder: Anne-Kristi Rasdal Tlf / Skaregrømsvn. 1, 4876 Grimstad E-post: Rogaland: May S. Lunde Tlf / Hanabakken 32, 4328 Sandnes E-post: Hordaland: Sogn og Fjordane: Robert Hæreid Tlf Hydrov. 16 C, 6885 Årdalstangen Møre og Romsdal: Sør-Trøndelag: Sverre Andreas Kjeldsli Tlf / Bradden, 7105 Stadsbygd Nord-Trøndelag: Arnhild Tømmerås Frostavegen 45, 7630 Åsen Tlf Nordland: Arne Martin Ellingsen Tlf / Ånes, 8485 Dverberg E-post: Troms: Finnmark: Vi har fylker hvor vi mangler fylkeskontakt. Vi oppfordrer interesserte fra disse fylkene til å ta kontakt med FHLT v/ fungerende leder Harald Pedersen dersom de kunne tenke seg å være fylkeskontakt. Harald Pedersen Tlf / Janastølen 30, 5179 Godvik E-post: Y 5

4 Donasjonsdagen 2012 Donasjonsdagen 2013 Donasjonsdagen 20. oktober 2012, den 7. i rekken, ble markert med 110 stands fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Dagen er nå godt etablert og har blitt til en folkefest som engasjerte frivillige gjerne deltar på med stor entusiasme og dugnadsånd. Målet med dagen er å spre informasjon om temaet og få flest mulig til å si ja til organdonasjon. Stands I år som i fjor var Facebook en viktig kanal for å rekruttere frivillige til stands. I tillegg stilte mange frivillige opp fra pasientorganisasjonene. Over 300 engasjerte meldte sin interesse. Nytt i år var lanseringen av det nye nettpåmeldingssystemet www. donordag.no. Her kan man registrere seg enten som standansvarlig eller standdeltaker i sitt distrikt. På denne siden finner man også svar på de mest vanlige spørsmålene om temaet. Alle standansvarlige signerer på at de har lest dette informasjonsskrivet og slik er forberedt. På siden finner man også gode råd om hvordan man kan lage til stand samt bestille materiellpakker. Systemet er enkelt og brukervennlig, og gir oversiktelige rapporter over påmeldte deltakere, samt standsteder rundt i landet. Trafikkplakater og film I uke 42 (14. oktober 21. oktober) ble plakater vist i trafikkbildet i Oslo. Plakatene viste 3 unge mennesker som alle hadde fått livet i gave. Målet med kampanjen var å si tusen takk til alle som sier ja til organdonasjon, og vise resultatet av hva et ja betyr. Plakatene ble vist i leskur på trikk- og bussholdeplasser, digitale plakater var godt synlige langs med rulletrappen på Storo Storsenter og filmen Det er enkelt ble vist på storskjerm utenfor Oslo City. Annonsering Det ble utarbeidet annonser med samme motiv som plakatene. Disse ble vist i aviser, blader og på internett. Flere aviser satte annonsen på trykk gratis. Informasjon om arrangementet ble lagt ut på Facebook og hjemmesidene. Lørdag den 26. oktober arrangerer Stiftelsen Organdonasjon sammen med pasientorganisasjoner Donasjonsdagen 2013, den 8. i rekken. Formålet med dagen er å få flest mulige til å ta et standpunkt til organdonasjon og si JA slik at flere liv reddes. Nettpåmelding Å stå på stand er gøy en fin anledning til å møte mange positive mennesker. Nå har det blitt enda enklere å melde seg på stands. Alle kan melde seg på via nettet. Gå inn på og meld deg på innen 27. september. Her får du all informasjon du trenger for å delta. Materiellet får du tilsendt kostnadsfritt. Få med venner og kjente og del ut donorkortbrosjyrer! Kontakt Annette Halvorsen på tlfnr: eller mailadr: Oppfordringen fra oss er: Ta i et tak for donasjonssaken! For å bli donor gjør du slik: 1. Fortell dine nærmeste at du har sagt ja. 2. Fyll ut et donorkort (fra brosjyre på apoteket eller direkte på din smarttelefon) 3. Putt kortet i lommeboken eller synlig på mobilen Mer info på: Bli tilhenger av: Presseomtale Pressemeldingen Jonas Gahr Støre fyller ut donorkort på mobilen! ble sendt ut på forhånd, både lokalt og regionalt, med anbefaling fra helseministeren om å fylle ut donorkort. Pressedekningen ble veldig bra; flere artikler om temaet og personlige historier ble publisert. Mange lokal- og riksaviser skrev om temaet. Donasjonsdagen 2013 inspirert? Ble du inspirert til å ta initiativ til stand på donasjonsdagen 2013? Sjekk ut les mer her i Organet på neste side eller ta kontakt med Stiftelsen Organdonasjon og få nærmere informasjon! FHLTs sosiale fond - søknader FHLT har opprettet et sosialt fond for hjerte- og/eller lungetransplanterte medlemmer (eventuelt deres familie) som i en akutt fase kan trenge økonomisk hjelp grunnet sykdom. For å søke midler fra dette fondet kan du ta kontakt med LHL sentralt for nærmere retningslinjer og informasjon om hvordan man søker. Kontaktinformasjon: Birgit Stræde Mail: Telefon: Ansatte i Stiftelsen pakker materiell til Donasjonsdagen Y 6 Y 7

5 Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av klinisk ernæringsfysiolog Ieva Toleikyte, Seksjon for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, 2012 Etter transplantasjonen skiller man forløpet i to faser: Tidlig postoperativ fase Den første måneden etter operasjon er behovet for energi og protein noe forhøyet på grunn av det kirurgiske inngrepet og høye doser steroider. Mer energi og proteiner blir brukt for sårheling, oppbygging og reparasjon av vev etter operasjon. I tillegg krever de høye medisindosene rikelig med proteininntak for å kompensere for kortisonindusert proteintap fra muskler. Mange pasienter har problemer med å få i seg tilstrekkelig energi og næring i ventetiden før operasjon. Det er ikke uvanlig med et betydelig vekttap før transplantasjon. Mange har derfor behov for å spise ekstra godt i de første 4-6 ukene etter transplantasjonen for å komme seg igjen. Et riktig fokus i denne tiden er energi- og proteinrike måltider. Eksempler på proteinrike matvarer er grove kornprodukter, kjøtt og fisk, melk og meieriprodukter, egg, bønner og linser. Sen postoperativ fase Når kroppen har stabilisert seg og bygget seg opp igjen i den tidlige fasen etter transplantasjon, er energi- og proteinbehovet normalisert. Nå er det et normalt og sunt kosthold som gjelder. Som en følge av at du bruker Prednisolon etter transplantasjonen kan du merke en mer intens sultfølelse enn tidligere. Dette gjør det lettere å legge på seg, noe som kan føre til alvorlig overvekt over tid. Medisiner alene kan gi bivirkninger som forhøyet blodsukker, økte lipidverdier (eks. kolesterol) og forstyrrelser i kalsiumomsetning. Dette gir økt risiko for å utvikle diabetes, hjerteog karsykdom samt beinskjørhet. Bivirkningene kan dempes ved sunt kosthold. Kostholdsrådene er ikke annerledes enn for resten av befolkningen, men er ekstra viktige for deg som er transplantert. Kostrådene er hjerte- og diabetesvennlige, og hele familien vil ha nytte av disse. Nøkkelråd for et sunt kosthold: Spis regelmessige måltider Minst 3 faste måltider hver dag og et par mellommåltider. Mellommåltider kan bestå av for eksempel frukt, grønnsaker, yoghurt, usaltede nøtter o.l. Dette er viktig for en god regulering av sult og metthetsfølelse, og gir god stabilitet i blodsukkeret. En forutsetning for god måltidsrytme er god døgnrytme. Velg grove kornprodukter De er viktig energikilde i kostholdet, men også god kilde til fiber, mineraler og B-vitaminer. De gir metthet og god regulering av blodsukker. Velg fortrinnsvis brødprodukter som er merket grovt eller ekstra grovt ifølge Brødskalaen: Spis frukt og grønnsaker: 5 porsjoner om dagen Omkring halvparten av dette inntaket bør være grønnsaker, og andre halvparten frukt og bær. En porsjon tilsvarer størrelsen på din knyttneve, eller 100 gram. Bruk grønnsaker til hvert måltid, det vil gjøre dine måltider fargerike og innbydende, men også regulere energiinntaket på en god måte. Med 5 om dagen vil du få i deg vitaminer, mineraler og ikke minst fiber som er viktige for god tarmfunksjon. Spis mer fisk både som pålegg og middag Det anbefales 2 til 3 fiskemiddager i uken. Velg gjerne fet fisk, så dekkes behovet for vitamin D og omega-3-fettsyrer. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter. I fiskedisken er det ikke nøkkelhullsmerking, men det er ofte gode produkter. Velg magre kjøtt- og meieriprodukter Ved å velge magert får du i deg mindre mettet fett. Dette vil være gunstig for fettverdier i blodet og vil redusere risiko for hjerte- og karsykdom. Begrens mengden bearbeidede kjøttprodukter. På den måten får du et lavere inntak av salt og konserveringsmidler. Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til maks 500 gram per uke. Dette tilsvarer 2 middager med rødt kjøtt samt en begrenset mengde kjøttpålegg i uken. Et daglig inntak av magre meieriprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av proteiner og enkelte næringsstoffer, særlig kalsium og jod. Velg vegetabilsk fett framfor animalsk Matoljer, flytende eller myk margarin inneholder sunnere fettype enn hard margarin og smør. Bruk mindre av fettrike matvarer som potetgull. Vann er den beste tørstedrikk! Drikk minimum 1-2 liter væske om dagen. Rådfør deg med legen om ditt væskebehov. Skummet melk og ekstra lettmelk kan med fordel inngå som drikke i et helhetlig kosthold. Begrens inntaket av sukker Saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakervarer og godteri er de største kildene til tilsatt sukker. Daglig inntak av disse kan føre til vektøkning og/eller til ustabilt blodsukker. Med dette øker risikoen for overvekt og diabetes. Følger du rådene som er nevnt ovenfor, vil de motvirke søtsug og overspising. Bruk lite salt i maten, og lite røkt og speket mat Høyt inntak av salt er forbundet med høyt blodtrykk og hjertesykdom. De største kildene til salt er bearbeidede matvarer og ferdigretter, som bidrar med % av saltinntaket. Rene råvarer inneholder mye mindre salt. Røkt og speket mat inneholder mye salt. For deg som er transplantert, er slike varer også risikomat, grunnet manglende varmebehandling. LAGER DU MATEN FRA BUNNEN AV, VET DU HVA DU FÅR I DEG Husk, det er lettere å forebygge enn å behandle! Velg Nøkkelhullsmerkede produkter Bruk tallerkenmodellen Ved normalvekt Sammenliknet med andre matvarer av samme type, har produktene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn Ved overvekt Spesielle anbefalinger for deg som er transplantert Hygiene Grunnet nedsatt immunforsvar er du mer utsatt for infeksjoner, det er derfor viktig med god hånd- og mathygiene. Mat og drikke som frarådes etter transplantasjonen Grapefrukt, stjernefrukt, pomelo og pomerans (brukes i marmelade, likør og te). Juice av grapefrukt, tranebær eller granateple. Inntak av disse øker opptaket av en rekke immundempende, blodtrykksenkende og kolesterolsenkende medisiner, og kan føre til medisinoverdosering. Upasteuriserte meieriprodukter, rå, speket eller gravet kjøtt eller fisk bør unngås helt de tre første månedene etter transplantasjonen og du bør være forsiktig senere også. Johannesurt (Prikkperikum) reduserer effekten av immundempende medisiner. Kalsium og vitamin D Kalsium er skjelettets byggestein, og vitamin D er viktig for opptak av kalsium i tarmen. Ved lavt inntak av disse vil kroppen løse ut kalsium fra skjelettet, noe som kan føre til beinskjørhet. Prednisolon, som brukes av deg som er transplantert, reduserer kalsiumopptak i tarmen og øker kalsiumutskillelsen i nyrene, noe som igjen går utover skjelettet. Tilstrekkelig inntak av kalsium blir derfor viktig. Tips til hvordan du kan dekke behovet for kalsium og vitamin D i kostholdet: Kalsium: 3 porsjoner meieriprodukter daglig. En porsjon kan være gulost til en brødskive, ett glass melk eller en liten yoghurt. Det er litt kalsium i de fleste matvarer, men melk og meieriprodukter er den viktigste kalsiumkilden og bidrar med ca 70 % av kalsium i norsk kosthold. Resten av behovet dekkes fra et variert kosthold med matvarer som frukt, grønnsaker, fisk og kornprodukter. Ett glass melk rett etter trening vil bidra til å styrke skjelettet og muskulaturen. Vitamin D: En barneskje tran daglig og fiskeinntak etter anbefalingene som ble nevnt over. Behov for tilskudd, type og dose bør vurderes av lege. Y 8 Y 9

6 Y 10 Avlyst utsatt landskonferanse Og litt om arbeidet i FHLT Helgen 3. til 5. mai skulle FHLT ha avholdt landskonferanse på Sundvolden hotell, men pga dårlig oppslutning ble landskonferansen ikke avholdt denne helgen, men er da utsatt. Tekst: Harald Pedersen, fungerende styreleder FHLT Landskonferansen ble avlyst 6 uker i forkant av bestemt dato, slik at FHLT/LHL ikke måtte betale noen avbestillingsgebyr til Sundvolden hotell. Beslutningen om å avlyse/utsette landskonferansen ble tatt etter en helhetsvurdering av fungerende leder. Det var ikke mulig å foreta en formell styrebehandling av beslutningen med de tidsfrister som gjaldt/ gjelder for avbestilling. Det ble lagt vekt på følgende når fungerende leder besluttet å avlyse landskonferansen. Relativt liten påmelding totalt 26, inklusiv 3 styremedlemmer og fem pårørende /ektefeller. Det fungerende styret har fungert som valgkomite. Dette er kommunisert i medlemsbladet og på facebook. De øvrige tre medlemmene av det sittende styret har sagt seg villig til å fortsette, men et styre for en landsomfattende pasientorganisasjon bestående av tre personer er meget sårbar. Det fungerende styret har forsøkt å få til en dialog med medlemmene gjennom facebook/ medlemsblad bla om landskonferansen, men med relativt få/ingen tilbakemeldinger. Det er i denne situasjonen fungerende leder vurderte at å arrangere en landskonferanse nå med stor grad av sikkerhet ikke ville tilføre organisasjonen noen energi. Jeg er oppmerksom Samling FHLT Rogaland Tekst: Terje Straumland, FHLT Rogaland 10 medlemmer av FHLT Rogaland samlet seg til vårtreff på Pizza & Grill v/kongeparken på Ålgård torsdag 25. april Det sosiale er meget viktig under disse treffene. Her kan vi snakke om alt mulig og samtidig utveksle erfaringer og kunnskap som kommer både oss selv og andre til nytte. Slike treff hjelper oss å ha fokus på likemannsarbeid. Det ble en positiv og trivelig kveld med god bespisning og masse erfaringsutveksling. Spesielt gikk diskusjonene ut på hva vi gjør videre her lokalt, - og ikke minst hva som skjer sentralt i FHLT med tanke på kansellering av ordinært årsmøte, og dertil mangel på informasjon ut til fylkeskontakter og medlemmer. Samlingen vedtok å rette en henvendelse til LHL/FHLT for å få en tilbakemelding om hvordan det arbeides videre med å samle miljøet, og samtidig gjøre foreningen mer aktiv og inkluderende, på at landskonferansen også har en sosial side, som ikke skal undervurderes, det er kjekt å treffes en helg og være sammen. Oppdraget det fungerende styret påtok seg i fjor sommer var imidlertid å prøve å få organisasjonen FHLT til å fungere igjen. Det skal avholdes en landskonferanse i løpet av 2013, og det skal velges et nytt styre som er valgt av medlemmene i FHLT. Styret har i vår arbeidet med arbeidet med flere prosjekter som skal realiseres i løpet av høsten 2013: Lærings- og mestringskurs på Rikshospitalet for hjertetransplanterte. Det er en målsetting at denne type kurs også skal kunne tilbys lungetransplanterte om noe tid. FHLT vil delta på kurset og informere om virksomheten sin. Trenings- og livsstils gruppen har booket seg inn på for en helgesamling på Feiringklinikken i september måned. Styret håper å få etablert en egen kvinnegruppe som også kan arrangere en samling i Noen fylkesavdelinger har aktivitet, disse blir fulgt opp gjennom økonomiske tilskudd. Rapport om hvordan denne aktiviteten bidrar til økt engasjement vil bli lagt fram på landskonferansen. På landskonferansen må en selvfølgelig også behandle det som ikke fungerer, det viktigste punktet på denne listen er likemannsarbeidet på RH. Det fungerende styret skal samles i juni måned, og vil datofeste landskonferansen 2013, og melding vil bli sendt ut til registrerte medlemmer samt at det vil annonseres på facebook. FHLT Rogaland møtes regelmessig for å nyte det sosiale, og for å diskutere felles utfordringer i hverdagen. Les vedlagte lille rapport fra treff i april. også for de som bor ute i den langstrakte geografien vår. De 3,5 timene vi hadde til rådighet gikk også denne gang unna i rekordfart. Imøtekommenhet og gjestfrihet på plassen har vært upåklagelig. Vi gleder oss allerede til neste samling på sensommeren/høsten! Medisinsk doktorgrad Overlege Einar Gude ved Hjerte-, lunge- og karklinikken (Hjertemedisinsk avdeling) på Rikshospitalet har de siste årene arbeidet med en medisinsk doktorgrad. Torsdag 17. januar forsvarte Einar Gude sitt arbeid for graden ph.d. Avhandlingens tittel er «Limitations of current treatment strategies in human heart transplantation: Studies on pulmonary hemodynamics, renal failure and immunosuppression», noe som på norsk vil lyde omtrent slik: Begrensninger ved nåværende behandlings strategi ved hjertetransplantasjon hos menneske: Studier av lunge blodsirkulasjon, nyresvikt og immunosuppressiv behandling. Veiledere har vært Arne Andreassen, Lars Gullestad og Svein Simonsen. Disputas fant sted den 17. januar 2013 på Rikshospitalet. Her var opptil flere FHLTere tilstede for å følge disputasen! Sammendrag Einar Gude har undersøkt risikofaktorer før og etter hjertetransplantasjon, og potensielle behandlingsstrategier for å optimalisere transplantasjonsresultatet. Alle pasienter som ble hjertetransplantert fra har vært analysert med tanke på grad av nyresvikt og trykk i lungekretsløpet før og etter transplantasjon. Disse to utfordringene er nært assosiert og oftest sekundære til alvorlig hjertesvikt. Begge fenomen gir økt risiko ved vanlig kirurgi og er relative kontraindikasjoner mot transplantasjon. Immundempende medikamenter etter hjertetransplantasjon kan være nyretoksiske og mange opplever en forverring av nyresvikt etter transplantasjon. I avhandlingen er trykkene i lungekretsløpet kartlagt på alle før og etter transplantasjonen. Hos de med for høye trykk var prognosen lik de som ble transplantert med tilfredsstillende preoperative trykk i lungekretsløpet. Pasienter som får forhøyete Einar trykk etter Gude, transplantasjonen overlege har ved imidlertid Rikshospitalet, redusert overlevelse. På samme måte ble nyrefunksjonen kartlagt. Redusert Neoral disponerte for akutt nyresvikt. Det er testet ut et nytt var nyrefunksjon inspiratoren før og etter som transplantasjon fikk Jeremy gir økt risiko til for å sykle dialyse medikament (Everolimus) som ved tidlig intervensjon etter og økt dødelighet hvis til stede tidlig etter transplantasjonen. Birken, ifølge Jeremy selv. Ryktene sier at Einar transplantasjonen Gude selv ofte nær normaliserte å på nyrefunksjonen sykkelsetet, hos pasienter med alvorlig nyresvikt. Ved intervensjon noen år og på forespørsel forteller han at han hadde stor glede av å sykle Birken sammen med Nødvendig immunsupprimerende behandling har flere bivirkninger inkludert nyresvikt, både akutt etter Jeremy. transplantasjonen og progredierende over år. Intravenøs Hvordan administrering opplevde av du immundempende turen? medisinen Sandimmun -Dette er en kjempefin tur for de som liker frisk luft og bruke kroppen. Jeremy hadde ikke trent så mye på forhånd, men Min Journal etter transplantasjon kan man bedre, men ikke normalisere nyrefunksjonen ved å redusere Sandimmun Neoral og legge til en liten dose av Everolimus. Det er viktig å trene styrke. Viktig å holde vekta. Man må holde trening når det Nytt fra sykkelturen ble likevel en positiv opplevelse for han. Turen har gjelder intensitet og varighet Transplantasjonsdagenheten ved Kardiologisk avdeling, Å bruke Min Journal er tydelig gitt mersmak, gøy at han vil sykle neste år også. På toppen en del over det menigmann RH er snart i mål med å registrere samtlige pasienter i Min ikke vanskeligere enn å av alt kunne vi promotere donorsaken, og vise på en utrolig positiv ofte definerer som trening, og Journal. Dette betyr at når du får informasjon i postkassen om bruke vanlig epost men måte hvor viktig donorsaken er! som mer kan defineres som Min Journal, er det klart til bruk. For de som allerede har fått om man ikke ønsker eller bevegelse og mosjon. Man må informasjon her på sykehuset- vent litt, så er vi i gang! kan bruke Min Journal, er Kan du si noe om viktigheten av å trene for transplanterte? tåle å bli andpusten, og tåle å bli svett på ryggen. Trening bør skje i det helt i orden. Da lar du være å registrere deg. Du fortsetter å Hvordan er det bra å trene hvis man ønsker å utfordre seg selv noe treningsklær, og man må stå på såpass at man må dusje, og er litt Det er viktig å huske på at du må sende oss en mail via Min nå oss på telefon. mer? sliten etterpå. Journal om at du er innlogget og klar til bruk. Det er eneste Hvis man kommer over denne kneika opplever man ofte en positiv måten vi vet om du er aktiv bruker av Min Journal. Du må også Har du spørsmål om min journal, kontakt oss så svarer vi så godt Det er vist at trening bedrer O2 opptak og livskvalitet hos spiral som gir mer overskudd og økt livskvalitet. huske å sende bekreftelse på alle beskjeder du mottar fra oss. For vi kan. transplanterte (for nærmere informasjon vises til studie gjort av eksempel hvis du får beskjed om doseendring, må du returnere et Finn Gustavssen og Kari Nytrøen). Det er vist at det er trygt å trene hardt, opp mot 90% av max puls svar med at du har lest og forstått innholdet. Hvis vi ikke mottar Vennlig hilsen tx sykepleierene ved Transplantasjonsdagenheten bekreftelse på dette, ansees mailen som ugyldig, og vi må ringe i stedet. Y 11

7 Vel gjennomført skirenn Tekst: Monica Fuglesang Inga-laami helgen var en kjempe fin helg. Våknet til lett snøvær lørdag som gjorde smøreforholdene veldig greie. Slapt klisterføre. Kriblet veldig i magen da vi ankom stadioen. Nesten litt småkvalm og veldig spent. Etter å ha fått smurt og testet ski var de fleste sommerfuglene borte og jeg gledet meg bare til å komme i gang. Litt køgåing i starten, og vanskelig å komme frem de første hundremeterene, men deretter var det bare å finne sin egen fart. Ventet og ventet på bratte bakker som skulle komme de 5 første kilometrene i følge løypeprofilen, men de var på langt nær så bratte eller lange som ventet. Fin stemning i og utenfor sporet. Trekkspillmusikk, grilling og ivrige heiagjenger var noe av det som møtte oss løpere underveis på 15 kilometeren som jeg deltok på. I og med at det var min første Inga-laami deltagelse var det vanskelig å sette seg noe mål, men hadde bestemt meg for at jeg skulle gå på under 2 timer og ikke bli sist i min klasse. Birkebeinerrennet Birkebeinerrennet ble i år arrangert for 77. gang. Start er på Rena og målgang på Birkebeineren skistadion, Lillehammer. Løypa er 54 km og går i klassisk. Deltakere må bære sekk som skal veie minst 3,5 kg gjennom hele rennet. Tekst: Marit Skatvedt. Foto: privat En av dem som hadde sin Birken-debut i år var Frode Schneider. Halvannet år etter sin hjertetransplantasjon. Frode forteller at han alltid har likt å bruke skog og mark, og holde seg i form. Etter transplantasjonen var han raskt på beina igjen, og trente seg gradvis i bedre form. Ett mål han satte seg var å gå Birkebeinerrennet. - Ski er en favorittsport, og denne vinteren har han tilbakelagt 65 mil på ski, hvorav 54 km var Birken. Men han innrømmer villig at det var slitsom, og sier selv: «Bildene illustrerer veldig godt hvor sliten jeg var. Det var dessverre enda litt tyngre enn jeg hadde fryktet, men jeg greide målet mitt. Jeg SKULLE gå Birken halvannet år etter transplantasjonen». Begge deler klarte jeg med god margin. Kom inn på tiden 1.21 og ble nr. 24 av 73 i min klasse. Superfornøyd med resultatet, men neste år skal jeg gå på under 1.15! Bare positive inntrykk etter en kjempefin dag i skisporet. Periodevis hardt å holde tempoet oppe, og vanskelig å vite hvor mye man skulle legge igjen av krefter i hver bakke da man ikke visste hvor lange de var og hva som ventet etterpå, men kom meg i hvertfall til mål. Fornøyd med egen innsats og super motivert til å trene mot neste års Inga-laami! Y 12 Y 13

8 Egenbetaling ved opphold på sykehjem - eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Tekst: Atle Larsen, pasientombud LHL Når man er innlagt på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester, beregnes det en egenandel. Reglene er ikke helt enkle å forstå. av beboerens brutto private pensjonsytelser. Har den som blir innlagt egen bolig, anbefaler regelverket at boligutgiftene de første seks månedene etter innleggelsen, kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder også om man har ektefelle som blir boende i boligen. Vederlaget skal dekke kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner, fysioterapi og behandling hos fastlege. Organet ønsker alle sine lesere en god sommer! Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (82.122), fratrukket et fribeløp på 7000 kroner pr. år, kan det kreves en egenbetaling på 75 %. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %. Her er et eksempel: Eneste inntekt er en netto (etter skatt) pensjon på kroner. I løpet av ett år blir egenbetalingen kroner. Som inntekt regnes ikke kun pensjon. Også næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, regnes som inntekt. Her er et eksempel: Netto (etter skatt) pensjon er Netto leieinntekt er Avkastning av formue er I løpet av ett år blir egenbetalingen Det betyr altså at det beregnes egenbetaling av avkastning av formue, men at det ikke beregnes egenandel av selve formuen. Egenbetalingen skal eller ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene. Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller de opplysninger beregningen av egenbetalingen bygger på, viser seg å ikke være riktige, skal det gjøres en ny vurdering. Viser skatteoppgjøret at det ikke er beregnet en korrekt egenbetaling, skal det skje et etteroppgjør. Får beboeren tilbake skatt på grunn av for høyt skattetrekk, kan det beregnes egenbetaling av den tilbakebetalte skatten. Får beboeren restskatt, kan beboeren ha krav på tilbakebetaling av egenbetaling. Dersom beboeren har ektefelle som bor hjemme, og denne disponerer en bankkonto som enten er felles eller står i beboerens navn, skal det ikke beregnes egenandel av renteinntektene. Dersom den ene ektefellen blir innlagt på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, bør derfor den som blir innlagt, overføre disposisjonsretten til både egen og eventuell felles konto til den hjemmeboende ektefellen. Har beboeren hjemmeboende ektefelle, skal det gjøres et fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst tilsvare den brutto pensjonsytelse ektefellen ville fått fra folketrygden dersom beboeren var død. Dvs. gjenlevendepensjon eller alderspensjon med etterlattefordel. Dersom ektefellen har egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal den brutto pensjonsytelsen reduseres krone for krone mot denne inntekten/pensjonen. I tillegg gjøres et fradrag med et beløp som tilsvarer 50 % av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 % Beboeren skal i tillegg til fordelen med fribeløpet på 7000 kroner, alltid sitte igjen med minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp til eget bruk. Med nåværende grunnbeløp blir det kroner. Ved kortidsopphold kan det kreves en egenbetaling med inntil 137 kroner pr. døgn og med inntil 72 kroner for den enkelte dageller nattopphold. Sak fra Trygderetten A var gjennom sitt yrke blitt utsatt for omfattende passiv røyking. Hadde aldri røyket selv. Led av alfa-1-antitrypsinmangel som medførte en særlig sårbarhet for tobakksrøyk. Utviklet emfysem som gjorde at kriteriene for lungetransplantasjon var oppfylt. Søkte Nav om å få godkjent lungesykdommen som yrkessykdom. Fikk avslag. Nav mente at en så alvorlig lungesykdom ikke kunne skyldes passiv røyking. Trygderetten godkjente lungesykdommen som yrkessykdom. De kunne ikke se at det forelå andre årsaker som var mer sannsynlig enn passiv røyking. De viste også til at av 50 personer i Norge som er blitt lungetransplantert på grunn av A1AD, var samtlige (med mulig unntak for en) dagligrøykere, Retten mente dette tilsa at kombinasjonen mellom tobakksrøyk og A1AD innebar en særlig stor risiko for alvorlig lungesykdom. Overgang fra uførepensjon til alderspensjon Frem til pensjonsreformen kom i 2011 var det for de fleste ingen forskjell i størrelsen på uførepensjon og alderspensjon. Ved fylte 67 skiftet bare uførepensjonen navn til alderspensjon. Slik er det ikke lenger. Nå blir alderspensjonen levealdersjustert. Men de som går fra uførepensjon til alderspensjon får noe som heter skjermingstillegg. Det betyr at alderspensjonen reduseres noe mindre enn for de som går fra fullt arbeid til alderspensjon. For eksempel vil en uførepensjonist som blir 67 år i 2013 og har en uførepensjon kroner, få 1480 kroner mindre i året. Uten skjermingstillegget ville reduksjonen blitt på om lag 3000 kroner. Y 14 Y 15

9 B P. P. P OS T E N NOR G E T A L T P O R T O B E Returadresse: FHLT, Postboks 8768, 0028 Youngstoget ENDELIG ER JEG TILBAKE. TUSEN TAKK! Torun, 18 år, hjertetransplantert SMS hjerte til 2490 (80,-)

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Ønsker du å snakke med en som selv er transplantert?

Ønsker du å snakke med en som selv er transplantert? Ønsker du å snakke med en som selv er transplantert? Kontakt våre likemenn på telefon FHLT, interessegruppen for hjerte- og lungetransplanterte i LHL, tilbyr likemenn med taushetsplikt, som ønsker å bruke

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

HJERTE- OG LUNGETRANSPLANTERTE

HJERTE- OG LUNGETRANSPLANTERTE HJERTE- OG LUNGETRANSPLANTERTE FHLT Interessegruppe for transplanterte i LHL FHLT, Foreningen for hjerte- lungetransplanterte, ble stiftet i 1987 av en håndfull hjertetransplanterte. Senere ble også lunge

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer