AVDELING FOR SAMFUNNSVITENSKAP BACHELOR I REISELIV, 3. ÅR BACHELOROPPGÅVE. TITTEL : Kvalitetsundersøking av Inga-låmi 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVDELING FOR SAMFUNNSVITENSKAP BACHELOR I REISELIV, 3. ÅR BACHELOROPPGÅVE. TITTEL : Kvalitetsundersøking av Inga-låmi 2006"

Transkript

1 AVDELING FOR SAMFUNNSVITENSKAP BACHELOR I REISELIV, 3. ÅR BACHELOROPPGÅVE TITTEL : Kvalitetsundersøking av Inga-låmi 2006 DATO : 18.mai 2006 KANDIDATNR. : 26 og 57 NAMN: : Anja-Therese Fardal og Katrin Lerum Denne oppgåva er gjennomført som ein del av Bachelorstudiet i reiseliv ved Høgskolen i Lillehammer. Dette inneber ikkje at høgskolen går god for dei metodar som er anvendt, dei resultat som er framkomne, eller dei konklusjonar som er tekne.

2 Forord Denne Bacheloroppgåva er skriven som ei avslutting på det treårige studiet Bachelor i Reiseliv ved Høgskulen i Lillehammer. Det har vore ein utfordrande og krevjande prosess, samtidig som me har lært mykje interessant. Me valte å skrive oppgåva saman fordi me har samarbeida bra ved tidlegare oppgåver, og ingen av oss hadde lyst å skrive åleine. Samarbeidet og planlegginga av oppgåva har gått bra, og me har jobba jamt med oppgåva gjennom heile perioden. Me vil gjerne få takke vår rettleiar Terje Onshus, for godt samarbeid og god rettleiing i løpet av arbeidet med oppgåva. Me vil også få takke Hans Holmengen for hjelp under utforming av spørjeskjema og med analysen i ettertid, og Elisabeth Winther som gav oss den informasjonen me trengte om Inga-låmi. Til slutt vil me rette ein stor takk til dei tre venninnene våre som hjelpte oss under innsamling av e-post adresser og andre medstudentar som har støtta oss heile vegen! Lillehammer, 18. mai 2006 Anja-Therese Fardal Katrin Lerum Høgskulen i Lillehammer

3 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn for val av tema Presentasjon av problemstilling Oppbygging av oppgåva Avgrensing Om Inga-låmi Teori Arrangement Kvifor er kvalitet så viktig? Metode Kvalitativ metode Kvantitativ metode Val av metode Gjennomføring av undersøkinga Pretest Validitet og reliabilitet Metodekritikk Resultat frå deltakarundersøkinga Bakgrunnsinformasjon om 30 km deltakarane Motiv for å delta på Inga-låmi I kva grad er deltakarane fornøgd med ulike delar av arrangementet? I kva grad er deltakarane fornøgde med den nye 30 km løypa? Samla vurdering av årets 30 km Er det skilnader mellom 15 km og 30 km deltakarane? Heilheitsinntrykk Konklusjon Figurliste Tabelliste Kjelder Vedlegg Høgskulen i Lillehammer

4 Figurliste Figur 1 Løypekart 7 Figur 2 Ein klassifikasjon av arrangement...12 Figur 3 Formel for kvalitet...13 Figur 4 Ein mogleg samanheng mellom kvalitet og lønsemd 17 Tabelliste Tabell Aldersfordeling på 30 km deltakarane Tabell Sivilstatusen til 30 km deltakarane Tabell Kven 30 km deltakarane var saman med på Inga-låmi Tabell Utdanning og yrke hjå 30 km deltakarane Tabell km deltakarane fordelt etter fylke Tabell Antall gonger 30 km deltakarane har delteke på Inga-låmi Tabell km deltakarane sin førstegangskjennskap til Inga-låmi Tabell km deltakarane sitt ynskje om påmelding Tabell km deltakarane sine motiv for å delta Tabell Kor tilfredse er 30 km deltakarane med følgjande? Tabell Å starte på Birkebeineren er betre? Tabell Årets løype har vanskelege utforkøyringar? Tabell Årets 30 km var for hard? Tabell Årets 30 km er betre? Tabell Vurdering av årets 30 km løype Tabell Kjem du til å delta på Inga-låmi fleire gonger? Tabell Kva distanse vil du gå til neste år? Tabell Demografiske opplysningar om 15 km deltakarane Tabell Kor tilfredse er 15 km deltakarane med følgjande? Tabell Ei samanlikning av 15 km og 30 km sine motiv for å delta Tabell Ei samanlikning av 15 km og 30 km sitt viktigaste motiv for å delta Tabell Deltakarane sitt heilheitsinntrykk av Lillehammer Tabell Deltakarane sitt heilheitsinntrykk av arrangementet Høgskulen i Lillehammer

5 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for val av tema Det å finne eit tema å skrive Bacheloroppgåve brukte me lang tid på, det var ikkje lett å bestemme seg. Sidan dette er siste året vårt på Høgskulen i Lillehammer hadde me lyst å skrive oppgåva vår her, og leita derfor etter tema i Lillehammer området. Då me fekk høyre at Terje Onshus var på jakt etter studentar som kunne bistå han med ei undersøking rundt Ingalåmi meldte me vår interesse med ein gong. Me hadde tidleg møte med både Onshus og prosjektleiar for Inga-låmi, Elisabeth Winther, og arbeidet med oppgåva starta umiddelbart sidan arrangementet skulle finne stad allereie 11.mars. 1.2 Presentasjon av problemstilling Formålet med oppgåva er å kartleggje kva deltakarane synest om kvaliteten på Inga-låmi. Dette vil bli gjort i form av ei deltakarundersøking. Den endelege problemstillinga blei som følgjer: I kva grad er 30 km deltakarane tilfredse med Inga-låmi arrangementet og den nye 30 km løypa, og kva faktorar er det som skil seg ut positivt eller negativt? Kan me finne vesentlege skilnader mellom 15 km og 30 km deltakarane sine svar? I år har Inga-låmi valt å leggje om 30 km traseen, noko som medfører ei meir krevjande løype enn den dei brukte tidlegare. Prosjektleiar var svært spent på korleis deltakarane ville ta imot denne, og dette er noko me vil leggje vekt på i vår undersøking. Me har valt å konsentrere vår analyse om 30 km deltakarane; deira tilfredsheit med arrangementet og finne ut kor tilfredse dei er med den nye 30 km løypa. I tillegg til dette vil me til slutt i analysen trekkje inn 15 km deltakarane for å sjå om det finnes ulikheitar mellom kva dei to utvala har svart på tilfredsheit på ulike element ved Inga-låmi og motiv for deltaking. Høgskulen i Lillehammer

6 1.3 Oppbygging av oppgåva Kapittel 2 er ein presentasjon av arrangementet Inga-låmi med både historie, produktelement, målgruppe m.m. Dette for at lesaren av oppgåva skal få eit innblikk i kva som ligg til grunn for vår oppgåve. Kapittel 3 tek føre seg den teorien som er relevant for vår problemstilling. Dette dreiar seg i stor grad om kvalitet og kundetilfredsheit, men me har også valt å greie ut om omgrepet arrangement. Kapittel 4 dreiar seg om ulike metodereiskapar, korleis me valte å gå fram frå byrjing til slutt i vårt forskingsarbeid og kritikk til vårt eige arbeid. Kapittel 5 er analysen av kvalitetsundersøkinga vår. Her presenterer me resultat i form av tabellar og tal som er med på å svare på problemstillinga. Første del av analysen dreiar seg kun om 30 km deltakarane, medan det til slutt vert gjort ei samanlikning av dei to utvala. I Kapittel 6 konkluderar og oppsummerar me dei resultata me har kome fram til, altså gir dette kapittelet svar på vår problemstilling. 1.4 Avgrensing Denne oppgåva om Inga-låmi kunne ha vore mykje større og meir omfattande, særleg sidan me fekk både 15 km og 30 km deltakarar til å svare på spørjeundersøkinga vår. Grunna den knappe ressursen tid var me nøydt til å avgrense oppgåva. Me valte i hovudsak å konsentrere oss om 30 km deltakarane, og ville finne ut kor fornøgd dei var med årets Inga-låmi, samt korleis dei likte den nye 30 km løypa. Me valte denne vinklinga fordi prosjektledar for Ingalåmi var svært interessert i dette, og fordi resultatet av oppgåva då kunne bli til stor hjelp for leiinga av Inga-låmi. I tillegg vil me til slutt i analysen trekkje inn 15 km utvalet, for å sjå om det finnes vesentlege skilnader mellom svara på desse to utvala. Det er viktig å merke seg at det er 30 km deltakarane som har vårt hovudfokus, og at me kun konsentrerer oss om nokre få variablar i 15 km utvalet. Høgskulen i Lillehammer

7 2. Om Inga-låmi Inga-låmi er Noregs største ski konkurranse berre for jenter, og vert arrangert på Birkebeineren Skistadion på Lillehammer den andre laurdagen i mars kvart år. Rennet er namngitt etter Inga frå Varteig, mor til Håkon, kongsbarnet som blei bært over fjellet mellom Lillehammer og Østerdalen i januar år Inga-låmi blei arrangert for første gong i 1993, og deltakartala har variert ein del undervegs, frå 1638 påmelde i 1993 og over 5000 påmelde i Rennet i år var den 14. utgåva med nesten 3400 jenter i alle aldrar på startstreken. All informasjon om Inga-låmi har me fått munnleg av Elisabeth Winther. Deltakarane kan velje mellom to ulike løypelengder på Inga-låmi, den eine løypa er på 15 km medan den andre er på 30 km. I år gjekk 750 jenter 30 km og gjekk 15 km. Tidlegare har 30 km løypa starta på Nordseter, medan i år startar og endar begge løypene på Birkebeiner Skistadion. Undervegs i løypene er det mat og drikkestasjonar, samt stavservice og førstehjelp. I start- og målområdet er det sanitæranlegg, servering og felles oppvarming. Deltakarane som går 15 km kan velje om dei vil gå på tid eller utan, medan alle som deltek på 30 km går på tid. Figuren nedanfor viser dei to traseane som blei brukt i Figur 1: Løypekart (Inga-låmi 2006) Organisering Inga-låmi er eigd av Lillehammer Skiklub, som også er deleigar av skirennet Birkebeineren. Dei seinare åra har Inga-låmi hatt eit overskot på ca kr, og dette går rett inn i Lillehammer Skiklub. Inga-låmi er organisert som vist på komande side. Høgskulen i Lillehammer

8

9 Alle personane på organisasjonskartet utanom Elisabeth Winther, er frivillige og har ikkje betalt for den jobben dei gjer. Inga-låmi har kring 300 funksjonærar kvart år, og desse får funkjsonærantrekk samt mat og drikke på renndagen som belønning. Dei har til no ikkje hatt problem med å skaffe frivillige, då interessa for dette har vore stor. I tillegg er det slik at medlemane av LSK må bidra på dugnad kvart år, og mange tek då ut dette arbeidet på Ingalåmi. Marknadsføring Inga-låmi har eit budsjett på ca kr til marknadsføringskostnader. Desse vert fordelt på annonser i aviser og ulike helsemagasin, heimesida og stands på messer og treningssenter. Ved å ha stands på arenaer der jenter trener, har prosjektleiar tru på å rekruttere fleire nye deltakarar til sitt arrangement. Winther meiner at det å møte jenter når dei er i treningsmodus, vil påverke dei i mykje større grad enn dersom ein oppsøker dei på til dømes eit kjøpesenter. Inga-låmi arbeidar også aktivt for å få god redaksjonell omtale, då dei meiner dette er ei av dei viktigaste marknadsføringskanalane. Samarbeidspartnarar Inga-låmi har mange samarbeidspartnarar, og dei bidreg med ulike beløp, premiar og artiklar. Dei opplev stor støtte frå næringslivet, og kan fortelje at næringslivet er svært interessert i å vere med på arrangementet. Dei viktigaste sponsorane er vist ved sidan av, men i tillegg til desse er det mange fleire bedrifter som bidreg. Kvart år vel Inga-låmi seg ut ei foreining som arbeidar med ei god sak, og oppmodar deltakarane om å støtte dei. I år samarbeida dei med brystkreftforeningen, og inntektene gjekk uavkorta til foreininga. Konkurrentar Skarverennet på Geilo er den største og einaste direkte konkurrenten til Inga-låmi i følgje Winther. Birkebeineren vert arrangert helga etter Inga-låmi kvart år, men blir ikkje sett på som konkurrentar fordi % av deltakarane der er menn. Vasaloppet for jenter i Sverige; tjejvasan, eit anna konsept som minner om Inga-låmi, blir heller ikkje rekna som ein konkurrent av betyding. Framtidsplanar Høgskulen i Lillehammer 9

10 Tidlegare var Inga-låmi eit langt meir useriøst renn, og blei gjerne assosiert med fyll og fest. Dei seinare åra har Inga-låmi jobba hardt for å kvitte seg med dette imaget og framstår i dag som eit lang meir seriøst arrangement. Inga-låmi ynskjer å appellere til jenter som likar å bevege seg og som gjerne vil bruke Inga-låmi som eit middel til å trene året rundt. Dette har dei seinare år ført til ein nedgang i deltakartala, men desse er no på veg opp igjen. Resultatlista telte i år mange namn, men framleis er det nok mange fleire som bruker dagen som ein sosial happening og let tidtaking vere tidtaking. I 2006 gjekk Hilde Gjermundstad Pedersen Inga-låmi, noko som medførte ekstra god pr og medieomtale for arrangementet. Dei håpar å få fleire kjente fjes til å delta i åra framover, for slik å auke interessa kring arrangementet. I dag ligg kapasiteten langt over antall deltakarar, og eit av måla er sjølvsagt å utnytte denne betre. Høgskulen i Lillehammer 10

11 3. Teori Me har her valt å utdjupe litteratur som er relevant for denne oppgåva. Først vil me seie litt generelt om arrangement for å visa den spesielle organiseringa og kjenneteikna til eit arrangement. Deretter utdjupar og presenterer me ulik syn på emnet kvalitet og prøver å knyte desse til Inga-låmi. 3.1 Arrangement Arrangement er eit omgrep som dekker hendingar av både større og mindre storleik, og dei mest vanlege arrangementa er sportsrelaterte, slik som turneringar, konkurransar og OL. Konsertar, messer og konferansar kan også klassifiserast som arrangement. Me har valt å ta med ein definisjonen av special event, fordi me synes den beskriv eit arrangement som Inga-låmi på ein god måte: A special event is a onetime or infrequently occurring event outside the normal program or activities of the sponsoring or organizing body. To the costumer, a special event is an opportunity for a leisure, social, or cultural experience outside the normal range of choices or beyond everyday experience (Getz 1991). Definisjonen seier at eit arrangement er noko som førekjem sjeldan eller berre ein gang, og at for oss kundane er denne hendinga noko som gir oss moglegheit til fritid eller ei sosial/kulturell oppleving utanfor dei normale vala me vanlegvis har og utanom daglegdags erfaring. Dette stemmer godt overeins med Inga-låmi, sidan det førekjem ein gong i året, og gir deltakarane moglegheita til å vere med på noko utanom det vanlige. Mange av deltakarane ser på Inga-låmi som årets jentetur og tilbringer gjerne heile helga i Lillehammer. Donald Getz har også utvikla ei handfull kriteria som karakteriserar arrangement, festivalar og spesielle events. Desse er: det er opent for offentlegheita hovudformålet er feiring eller utstilling av eit spesifikt tema det finn stad ein gong i året eller sjeldnare det har fôrutbestemte opnings eller stengingsdatoar det har ikkje permanente strukturar programmet kan bestå av fleire ulike aktivitetar alle aktivitetane finn stad i det same lokalområdet eller regionen (Getz 1991:46). Høgskulen i Lillehammer 11

12 Tommy Andersson har skrive ein rapport om arrangement og økonomi, basert på ein Bruce Springsteen konsert i I denne rapporten synest me omgrepet arrangement blir synleggjort på ein god måte. Andersson meiner at for å bruke nemninga arrangement krevjast det at det fins eit program, at ein til dels må kunne skilje arrangørar og eit antal deltakarar og at det er tidsavgrensa. Også desse kjenneteikna stemmer godt overeins med Inga-låmi. Figuren nedanfor gir oss døme på ulike typar arrangement avhengig av kor lenge det varer og hyppigheit, henta frå rapporten av Andersson. Denne figuren tek også med severdigheiter, noko me ser vekk i frå her. Figur 2: Ein klassifikasjon av arrangement og severigheiter (Andersson 1985:5) Eit lengre arrangement vert her klassifisert som lengre enn eit døgn, og medfører slik eit ressurskrav til hotell og restaurantar, då besøkande gjerne kjem langvegsfrå for å oppleve arrangementet. Korttidsarrangement fører i langt mindre grad til ringverknader for servering og overnatting, og dei rettar seg i hovudsak til publikum i nærleiken (Andersson 1985). Når det gjeld Inga-låmi meinar me at dette kan klassifiserast både som eit kortare og eit lengre arrangement, avhengig av i kva grad deltakaren deltek. For nokon av deltakarane, og då særleg dei som bur i nærleika, kan Inga-låmi vera kun skirennet. For dei som tilbringar heile helga på Lillehammer vil bli rekna som eit lengre arrangement. Inga-låmi legg til rette for at deltakarane skal tilbringe heile helga på Lillehammer, og marknadsførar seg med uttrykk som Høgskulen i Lillehammer 12

13 årets jentetur og kombiner naturopplevingar med sosialt samvær. Deltakarane kan bestille både overnatting og servering på Inga-låmi sine nettsider, og Inga-låmi tilbyr eit allsidig program frå fredag til søndag. 3.2 Kvalitet Kvalitet er noko dei fleste menneske har ei meining om kva er. Når me som forbrukarar omtalar kvalitet, er det som oftast med positiv lading, til dømes at den nye plasma-tv-en eller den nye vindtette jakka er av god kvalitet. Men kvalitetsomgrepet dreiar seg om så mykje meir enn dette. Først og fremst er omgrepet knytt til korleis kunden opplever kvaliteten. Altså må bedrifta arbeide med og utvikle kvalitet som innfrir kunden sine forventingar, elles vil kvalitetsarbeidet vere bortkasta. Det er stor semje om viktigheita av dette, og til dømes seier Buzzel og Gale (1987) at kvalitet er det kundene sier den er, og kvaliteten på en bestemt vare eller tjeneste er det kunden oppfatter at den er (Grönroos 1997:37). Dette sitatet understrekar at det er til lita hjelp om ei bedrift har brukt masse tid og ressursar på å arbeide med kvalitet dei trur er viktig, dersom kundane ikkje vil kjøpe produktet eller tenesta. Sletten og Nordfjell (1994) har utarbeida ein formel for kvalitet som viser korleis kunden sine forventingar påverkar kunden si oppfatting av kvaliteten på eit tilbod. Figur 3: Formel for kvalitet (Sletten og Nordfjell 1994:3) Denne formelen viser at kvalitet er det kunden seier at den er, og at alle produkt eller tenester har ein kvalitet, men at denne kan vere låg eller høg. Kvaliteten er avhengig av standarden på produktet. Eit produkt av låg standard kan ha like høg kvalitet som eit produkt av høg standard, då dette kjem an på kundane sine forventingar til produktet. Det viktigaste er at det er kunden som avgjer om eit produkt eller ei teneste er av god eller dårleg kvalitet. To gjester kan vurdere eit og same produkt heilt ulikt, men begge har likevel rett utifrå denne formelen (Sletten og Nordfjell 1994). Me kan tenkje oss at dersom tilbodets kvalitet =1, er det samsvar mellom kunden si oppleving og kunden si forventing. Dersom talet er større enn 1 inneber det at kunden si oppleving overgår forventninga, og dersom talet er mindre enn ein seier det oss at kunden sine forventningar var høgre enn opplevinga. Det avgjerande for kunden er altså Høgskulen i Lillehammer 13

14 forholdet mellom opplevingar og forventningar, og opplevinga må vera større eller lik forventinga for at dei skal vere tilfredse med eit tilbod. Sidan kundane sine forventingar er så viktige når me snakkar om kvalitet, må me vite noko om kva som kan vere med på å skape kunden sine forventningar. Dette kan vere pris, førehandskjennskap til liknande produkt eller tenester, tidlegare erfaringar, kunden sine interesser, alder, bakgrunn, haldningar m.m. (Sletten og Nordfjell 1994:11-12). Desse faktorane gjer at kundane sine forventingar vil variere, noko det er viktig å vere klar over. Inga-låmi sin marknadsføring vil vere med på å skape forventingar hjå kundane. Dei må ikkje love meir enn dei kan halde, noko som i tilfelle fort kan skape store sprik mellom kunden si forventning og kunden si oppleving. Det vil til dømes vera svært viktig for Inga-låmi å halde lovnaden sin om å by på fantastisk flotte og gode skiløyper, då dette er noko dei framhevar i marknadsføringa si. Kunden si oppleving påverkar også kvalitetsvurderinga deira. Sjølve opplevinga er samansatt av fleire delelement, og alle desse kan påverke kunden si oppleving av tilbodet. Nokre av desse elementa kan ei bedrift påverke og endre, slik som fysisk anlegg, design, mat, drikke og kunden sin kontakt med vertskapet (s.st.). Andre forhold er det umogleg å påverke, nemleg vær og andre naturgitte forhold. For Inga-låmi som er eit langrennsløp, vil været på renndagen spele ei svært viktig rolle for korleis deltakarane opplever arrangementet, og det er difor viktig å vere observant på dette fordi dette kan spele inn på deira vurdering av arrangementet Christian Grönroos (1998) påpeikar at kvaliteten på ei teneste består av både eit teknisk element og eit funksjonselement frå forbrukaren sitt synspunkt. Det tekniske elementet er kvaliteten på sluttresultatet, altså kva kunden mottek av bedrifta. Dette kan vere hotellgjesten som får ei seng å sove i eller ein flypassasjer som vert frakta frå ein stad til ein annan. Kva kunden mottek i sine interaksjonar med ei bedrift er viktig for kunden og hans kvalitetsvurdering, og det er dette bedrifta sjølv vanlegvis ser på som kvaliteten på sine produkt. Korleis kunden vert behandla i prosessen, altså den funksjonsrelaterte kvaliteten, er også ein viktig del. Det funksjonsrelaterte elementet dreiar seg om korleis kunden får den tekniske kvaliteten, f.eks. kan dette vere ventetid før ein gjest får rommet sitt på eit hotell eller servicen til personalet på eit fly (Grönroos 1998:37). Når det gjeld Inga-låmi vil det tekniske elementet vere til dømes gode løyper, smøringsservice og informasjon. Det funksjonsrelaterte elementet er måten det tekniske elementet vert levert på, til dømes servicen når deltakarane hentar startnummer, utdeling av premiar eller funksjonærane sin opptreden i forhold til Høgskulen i Lillehammer 14

15 deltakar. Dersom funksjonæren som smørjer ski er blid og hyggeleg, men resultatet av smørjinga vert dårleg, vert den samla kvaliteten redusert. Det hjelp altså ikkje med gode funksjonsrelaterte element dersom det tekniske elementet er dårleg, eller omvendt gode tekniske element dersom det funksjonsrelaterte elementet er skuffande. Richard Normann drøftar emnet kvalitet med sannheitas augneblink som utgangspunkt. Sannheitas augneblink er den direkte kontakten mellom tenestekunden og tenesteytaren, og det er i dette augneblikket at kunden gjer seg opp ei meining om kvaliteten på tenesta. Tenesteytar sin oppførsel vil difor ha det meste å seie i denne situasjonen (Normann 2000:32). Eit eksempel på dette kan vere når ein gjest kjem inn i ein resepsjon for å få eit hotellrom og møter resepsjonisten. I dette augneblikket er tenestekunden og det er dyktigheita, motivasjonen og dei verkemidla bedrifta sin representant nyttar seg av saman med kunden sine forventingar som til saman skapar serviceleveranseprosessen. Eit negativt sannheitas augneblikk kan ikkje gjerast om igjen, for når situasjonen er over er det ikkje lett å endre på kunden si oppfatting av kvaliteten på tenesta (s.st.). Sannheitas augneblink vil vere viktig for Inga-låmi som arrangement sidan deltakarane berre har ein dag på å oppleve det, medan dei opparbeidar seg forventingar til korleis arrangementet skal vere i løpet av eit heilt år. Inga-låmi tilbyr bestilling av overnatting og servering på sine nettsider, og korleis deltakarane vert behandla ute i desse bedriftene har dei ingen kontroll over. Dei deltakarane som bestiller desse tenestene gjennom Inga-låmi og vert behandla på ein dårleg måte, vil nok la refsen gå utover Inga-låmi sidan bestillinga gjekk via dei. Dette har me også sett på svara på spørjeskjemaet vårt, der ein del respondentar har klaga direkte til Inga-låmi for dårleg service på hotell og restaurant. Det vil derfor vere svært viktig for Ingalåmi å prøve å oppnå godt samarbeid med overnattings og serverings bedrifter i Lillehammer området. Slik kan dei påverke desse bedriftene, og framheve viktigheita av dette. Det vil jo også vere viktig for restaurantar og overnattingsstader å halde på desse kundane, sidan dei gjerne kjem igjen år etter år, og ryktet om dårleg service ein stad truleg spreier seg som eld i tørt gras blant desse jentene. Dersom ein deltakar er fornøgd med sjølve rennet og opplegget resten av helga, kan eit kort men utriveleg opphald på ein restaurant føre til eit redusert heilheitsinntrykk av arrangementet. Dei frivillige funksjonærane spelar også ei viktig rolle, for det er dei deltakarane møter oppe på renndagen. Dersom Inga-låmi arbeidar med og gjer sine funksjonærar merksame på viktigheita av at dei er hjelpsame i forhold til deltakarane, kan dei til ein viss grad påverke korleis dei ter seg i forhold til deltakarane. Høgskulen i Lillehammer 15

16 3.3 Kvifor er kvalitet så viktig? I dag er kvalitet blitt eit tema dei aller fleste bedrifter og organisasjonar prioriterar høgt. Stadig nye bedrifter vert etablerte på marknaden, og med så mange ulike tilbod å velje mellom er det ikkje rart me forbrukarar er meir prisbevisste enn nokon sinne; me vil ha mest mogleg for pengane. Viktigheita av kvalitet og fornøgde kundar kan dermed ikkje understrekast nok. Dersom ein forbrukar ikkje er fornøgd med eit produkt eller ei teneste, er det enkelt for han eller ho å skifte produsent eller tenesteleverandør. Ein misfornøgd kunde medfører mest sannsynleg ikkje berre at ei bedrift mister denne kunden, men også andre og framtidige kundar grunna dårleg omtale. Dei fleste er nok samde i at kvalitet har mykje å seia for kundetilfredsheit. Tilfredsheita avheng nemleg av at kundane er fornøgde med kvaliteten på produktet eller tenesta dei kjøper. Kunden har på førehand ei forventning om korleis kvaliteten skal vera, og som tidlegare nemnt må denne innfri kunden sine forventingar. Når det gjeld Inga-låmi er det viktig at arrangøren gjer alt som skal til for at deltakarane vert mest mogleg fornøgde med arrangementet. Særskilt viktig er det at sjølve rennet opprettheld høg kvalitet og tilfredsstiller dei forventingane jentene har, då dette er hovudårsaka til at så mange jenter er samla på Lillehammer denne helga. Arrangøren av Inga-låmi har som mål at flest mogleg av deltakarane skal opphalde seg på Lillehammer heile helga i tilknyting til arrangementet. Ingalåmi skal difor ikkje kun vera eit skirenn, men ei oppleving som strekker seg over ei heil helg. Det er difor viktig at faktorar som overnatting og servering opprettheld ein tilfredsstillande kvalitet, fordi dette vil påverke deltakarane si heilheitsoppfatting. Tenk deg at du deltek i eit langrennsløp og har hatt ein fantastisk dag med perfekte løyper, strålande sol og at perssen frå i fjor er slått. Men når du skal ta bussen tilbake til der bilen din står, blir du møtt av ein sur bussjåfør, og når du seinare skal nyte ein betre middag på den lokale restauranten, vert du behandla som luft av kelneren som har for mykje å gjere. Korleis ville då din samla kvalitetsvurdering av rennet vere? Ville du kryssa av på fornøgd eller svært fornøgd med arrangementet på spørjeskjema frå oss? Me er av den oppfatting at slike hendingar vanlegvis vil redusere totale heilheilsinntrykket betydeleg, og me vil derfor med dette eksempelet understreke viktigheita med god kvalitet og service i alle ledd. Høgskulen i Lillehammer 16

17 Mange forskarar meinar at det er ein positiv samanheng mellom kvalitet og økonomisk lønsemd, og modellen til Troye nedanfor viser korleis denne samanhengen kan utarte seg. Figur 3: Moglege samanhengar mellom kvalitet og lønnsemd (Troye 1996:24) Den viktigaste grunnen til den positive samanhengen mellom kvalitet og lønnsemd er sannsynlegvis at høg kvalitet gir tilfredse kundar, og at tilfredse kundar kan gi kostnadssparingar på 4 ulike måtar. Desse er gjenkjøp, lågare reklamekostnader, høgare prisar og lågare reklamasjonskostnader (Troye 1996:25). Lillehammer Skiklub har gått med underskot dei siste åra, medan Inga-låmi har hatt eit overskot på rundt kr. Dette overskotet går rett inn i LSK sitt rekneskap. Inga-låmi er avhengig av å gå med eit visst overskot kvart år, for utan dette overskotet kan eigaren av Ingalåmi, Lillehammer Skiklub, ta avgjersla om å avvikle heile arrangementet. Det er derfor viktig for Inga-låmi å oppretthalde god kvalitet for å få mest mogleg tilfredse deltakarar og prøve å nytte seg av den moglege samanhengen mellom kvalitet og lønnsemd som vist over. Ved å tenkje god kvalitet i forhold til deltakarane vil ein over tid oppnå god kundetilfredsheit. Tilfredse deltakarar på Inga-låmi vil mest sannsynleg kome igjen fleire gonger, altså fører tilfredse deltakarar til større grad av gjenkjøp. Samtidig vil tilfredse deltakarar gi bedrifta godt omdømme ved at dei anbefalar arrangementet vidare til vener og kjente, denne marknadsføringskanalen kallar me gjerne jungeltelegrafen. Me trur at dersom 2-3 av jentene i ein venninnegjeng deltek på Inga-låmi og skryt av arrangementet i ettertid, vil dei kanskje året etter ha fått med seg like mange nye jenter frå venninnegjengen. Gjenkjøp og jungeltelegrafen er begge med på å redusere bedriftas marknadsføringskostnader, sidan mange jenter deltek fleire gonger og sjølve rekrutterer nye deltakarar. Den tredje måten kvalitet kan Høgskulen i Lillehammer 17

18 føre til lønnsemd på er ved lågare reklamasjonskostnader. Med dette meinast at god kvalitet fører til mindre klagar frå deltakarane, som gjer at Inga-låmi kan utnytte ressursane sine betre. Den siste vegen til lønnsemd er at tilfredse deltakarar vil akseptere ein høgare deltakarpris på Inga-låmi enn dei ville ha gjort dersom dei ikkje var fornøgde med arrangementet. I 2007 skal prisen for deltaking på Inga-låmi stige med ca 10 %. Deltakarane si tilfredsheit med arrangementet i 2006 vil ha mykje å seie for korleis dei reagerer på denne prisauken. Dersom deltakarane jamt over er fornøgde vil deltakarane i følgje modellen lettare akseptere ein prisauke. Heilt til slutt må det seiast at kvalitet har ein pris, det kostar å oppretthalde god kvalitet. Kvalitet er kun lønnsamt i den grad auken i kundetilfredsheita og konsekvensane av denne er stor nok til å kompensere for kostnadsauken som skyldast kvalitetstiltak (Troye 1996:25). Høgskulen i Lillehammer 18

19 4. Metode I dette kapittelet vil me forklare omgrepet metode og utdjupe korleis me valte å gå fram i vårt forskingsarbeidet. Deretter vil me seia litt om vår utforming av spørjeskjemaet, før me kjem inn på korleis me gjennomførte undersøkinga i praksis. Me kommenterer påliteligskapen og gyldigheita til undersøkinga og avsluttar med metodekritikk. En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder (Hellevik 2003:12). Denne definisjonen av metode ovanfor seier at metode er alle slags reiskap ein nyttar når ein ynskjer svar på eit spørsmål eller ei problemstilling. I metodelitteraturen vert det lagt vekt på kvantitativ og kvalitativ metode. Ein skil mellom kvalitative og kvantitative tilnærmingar for å markere at dette er forskjellige, men likestilte måtar å etablere kunnskap på, og som også gjerne kan kombinerast i eit og same forskingsprosjekt (Tufte og Johannessen 2002:75). På mange måtar kan skiljet mellom kvantitativ og kvalitativ tilnærming kokast ned til at ein arbeidar med ulike typar data. Den mest nytta teknikken for å samle inn kvantitative data er spørjeskjema, medan intervju og deltakande observasjon er eksempel på kvalitative tilnærmingar. Metode er ein nødvendig føresetnad for å kunna gjera eit seriøst forskingsarbeid, og metodelære gir oss eit grunnlag for systematisk og planmessig arbeid med ei problemstilling. Metoden er i seg sjølv berre eit reiskap, den gir oss ikkje noko svar på spørsmåla våre (Holme og Solvang 1996:13). 4.1 Kvalitativ metode Kvalitativ metode omfattar ei grundig undersøking av få einheitar. Ved kvalitativ metode er dybdeintervju og intervju samt observasjon det vanlegaste, og resultata kjem gjerne i form av tekst. Datainnsamlinga vil som oftast vera prega av langvarig og tett kontakt med dei personane som blir studert, og hensikta med denne tilnærminga er å få fram fyldige skildringar. Kvalitative tilnærmingar arbeidar med kvalitative eller mjuke data som må fortolkast. Metoden har ein større grad av fleksibilitet enn kvantitativ metode ved at forskaren kan la informantane styre kva informasjon dei vil gi, og derfor også lettare oppdage forhold som ein ikkje var klar over på førehand (Tufte og Johannessen 2002:78). Høgskulen i Lillehammer 19

20 4.2 Kvantitativ metode I ei kvantitativ undersøking skaffar forskaren seg opplysningar om eit større antall einheitar som kan samanliknast, uttrykker desse opplysningane i form av tal, for så å foreta ein statistisk analyse av mønsteret i tala (Hellevik 2003:110). Kvantitative tilnærmingar tek føre seg kvantitative eller harde data som egnar seg godt til oppteljing. Fleksibiliteten er liten i spørjeundersøkingar og faren er at slike undersøkingar kun gir svar på det forskaren sjølv meinar er viktig å spørje om, og ein kan slik oversjå viktig informasjon. Den einaste måten å ta omsyn til manglande fleksibilitet på er å gjera grundig forarbeid til ei undersøking (Tufte og Johannessen 2002:78). 4.3 Val av metode Når ein skal velje metode må ein sjå på kva som er formålet med undersøkinga og kva slag problemstilling ein brukar som utgangspunkt. Ut frå dette må ein bestemme kva metode som passar best for å få svar på problemstillinga. I vårt forskingsarbeid valte me å bruke kvantitativ metode fordi vårt ynskje var å nå mange einheitar på kortast mogleg tid. Me nytta survey-metoden, der eit utval av deltakarane på Inga-låmi fekk svare på eit likt spørjeskjema (vedlegg 1). Me ville finne ut noko om kor fornøgd eller misfornøgd deltakaren som hadde gått 30 km var med arrangementet og den nye løypa. I tillegg ville me dra inn 15 km utvalet avslutningsvis for å sjå om det fantes store ulikheitar mellom svara til dei to utvala. Ved bruk av kvantitativ metode finn me ut det gjennomsnittlege, det representative for Inga-låmi, i motsetnad til kvalitativ metode, som ser nærare på det særprega og unike. Populasjonen er alle deltakarane på Inga-låmi, og består av kun kvinner. Sidan det frå før ikkje låg noko register til grunn med e-post adressene til alle deltakarane, valte me å undersøke kun eit utval av populasjonen. Ei utvalsundersøking, som vil seia at me spør ein del av deltakarane på Inga-låmi. Ved å gjere dette håpar me å kunne trekkje ein slutning om at det resultatet me finn i utvalet gjeld alle deltakarane. For å kunne dra denne slutninga må samansettinga av utvalet tilsvare populasjonen, eit slikt utval blir kalla eit representativt utval (Tufte og Johannessen 2002:133). Sjølv ved heilt reine sannsynsutveljingar kan ein risikere sviktande representativitet på grunn av tilfeldigheitar. Sannsynsutveljingar garanterar ikkje representative utval, men gir stort sannsyn for at utvalet er representativt. For å sikre eit rimeleg representativt utval spurte me tilfeldige deltakarar i det dei kom i mål, og dette gjorde me over ein periode på 4 timar. Ved å nytte ein slik tilfeldig utveljingsmetode håpa me å kunne skaffe oss eit bortimot representativt utval. Høgskulen i Lillehammer 20

21 Det vil alltid vera ein viss risiko for feil i eit utval. Dette kan vere at me ikkje har fått dekka dei som til dømes ikkje har fullført rennet, og kanskje har underbevisstheita vår plukka ut respondentar som me likar, og som ser blide og imøtekomande ut. Denne siste faktoren prøvde me å vera svært bevisste på, og me trur derfor ikkje dette har påverka kvaliteten på vårt forskingsarbeid. Slik som situasjonen er under Inga-låmi var det umogleg å samle inn representative utval i alle aldersklassar eller etter kor deltakarane var ifrå, men me går ut ifrå at ved å bruke tilfeldig utval slik som me gjorde at me vil få eit utval som mest sannsynleg er representativt for populasjonen. Statistisk teori viser at denne måten å velje ut einheitar på i dei aller fleste tilfelle gir utval som ligg tett opp til fordelinga i populasjonen (Tufte og Johannessen 2002:133). Bortfall av respondentar vil alltid vere tilstades; ikkje alle gidd å svare på spørjeundersøkinga, nokon sjekkar kanskje ikkje e-posten sin og andre klarar ikkje å svare. Jo mindre bortfall, jo mindre usikkerheit er det når ein skal generalisere resultat frå utval til populasjon. Det var 25% bortfall på undersøkinga vår, dette gjeld både 30 km løparar og 15 km løparar. Det er umogleg å seie kor stort bortfallet innanfor dei to gruppene er då me ikkje har fullstendig oversikt over kor mange det var av kvar i bruttoutvalet (s.st.). 4.4 Gjennomføring av undersøkinga Me bestemte oss tidleg for å gjennomføre undersøkinga vår elektronisk, både for å lette arbeidet med inntasting av data i NSD-stat, og fordi svarprosenten her vanlegvis er høgare. Me fann ut at me måtte samle inn rundt 600 e-postadresser, 300 frå kvar gruppe. Me tok med både 15 km og 30 km løparar i utvalet vårt sidan problemstillinga ikkje var heilt spikra på dette tidspunktet, og me ikkje visste om me kom til å trekkje inn 15 km deltakarane. Delar av spørjeskjemaet var det berre 30 km deltakarane som skulle svara på, dette gjaldt den nye 30 km løypa og samanlikninga av denne med den tidlegare løypetraseen. Me og 3 venninner møtte opp på Birkebeiner Skistadion laurdag 11.mars og stilte oss i målområdet for å samle e-postadresser. For å få eit representativt utval hadde me på forhand bestemt oss for å stille oss opp på bestemte stader, for så å spørje dei deltakarane som passerte akkurat der kvart 30. sekund. Dette var ein god tanke, men viste seg å vera alt for mykje å ta omsyn til då trafikken rundt målområdet var stor og enkelte opptok meir av vår tid enn andre. Derfor stilte me oss i staden opp rett etter målgang, fordelte oss litt utover og spurte dei me rakk å spørje etter kvart som dei kom i mål, på den måten slapp me å mase på dei same Høgskulen i Lillehammer 21

22 jentene fleire gonger. Me oppheldt oss i målområdet frå klokka til 14.30, og fekk samla inn adresser frå om lag like mange 30 km og 15 km løparar. Dette var mogleg å kontrollere då dei hadde ulike fargekodar på nummera sine. Me fortalte kvar enkelt kva formålet med undersøkinga var, og når undersøkinga ville komme på e-post. Ved å gjere det på denne måten fekk me oppretta ein kontakt mellom oss og deltakarane, noko me håpa skulle føre til god svarrespons. Det viste seg i ettertid å vere eit smart trekk, for me enda med ein svarprosent på heile 75%. På grunn av personleg kontakt med alle respondentane på Birkebeinarstadion, i tillegg til at mange har kontakta oss via e-post med ris og ros, har me kome tettare innpå respondentane enn det som kanskje er vanleg i mange kvantitative undersøkingar. Me synest difor me har fått eit snev av den kontakten som ofte oppstår i kvalitative tilnærmingar. Me samla inn om lag 650 e-post adresser, men etter å ha sendt ut spørjeskjemaet oppdaga me at ca 13 % av desse adressene var ugyldige. I alt 563 adresser var gyldige, medan resten måtte me forkaste. Dette skuldast nok ein kombinasjon av slitne damer som snakka utydeleg eller sa feil adresse, samt feiltolking frå vår side når me skulle tyde handskrifta. Etter at fristen for å svare på undersøkinga gjekk ut, starta me arbeidet med rekoding for å gjere fila leseleg for statistikkprogrammet NSD-stat. Me overførte først fila frå Questback til SPSS, gjorde nokre omkodingar der og overførte så fila til NSD-stat. Deretter starta arbeidet med å analysere data, og å velje ut kva som var interessant å ta med og kva me kunne oversjå. 4.5 Pretest Ved utforming av eit spørjeskjema er det viktig at det blir kvalitetssikra før respondentane får det utdelt. Dette er viktig for å unngå eventuelle manglar, feil, dårleg formulering og misforståingar. Etter første utkast gjekk både rettleiar og prosjektleiar for Inga-låmi gjennom spørsmåla for å kontrollere eventuelle feil, manglar eller tekst som kunne misforståast. Etter å ha utarbeida nok eit utkast kvalitetssikra Hans Holmengen spørsmåla, og som ein siste instans lot me nokre medstudentar teste spørjeskjemaet for feil. Sjølv om me jobba mykje med å unngå feil på spørjeskjemaet, fann me likevel ein del manglar i etterkant, noko me vil kommentera ytterligare under metodekritikk. Høgskulen i Lillehammer 22

23 4.6 Validitet og reliabilitet Eit grunnleggande spørsmål i all forsking er kor påliteleg informasjonen er, dette kallast reliabilitet. Det knyter seg til undersøkingas data, kva data som blir brukt, måten det blir samla inn på, og korleis det blir behandla. Pålitelegheit går ut på om gjentekne målingar med same måleinstrument gir same resultat (Johannessen og Tufte 2002:42). For å sikra høg pålitelegheit burde ein foreta like undersøkingar fleire gonger for å sjå om det gir same resultat. Ein føresetnad for at resultata skal verte pålitelege, er at respondentane forstår kva forskaren er ute etter. Mange av spørsmåla i vårt spørjeskjema har blitt brukt i tidlegare undersøkingar, og me trur ikkje det var problem å forstå kva me var ute etter. Våre respondentar har svart på spørjeskjemaet vårt i ein periode på om lag 3 veker, og det var derfor forskjell på kor ferske minna deira frå arrangementet var. Korleis ein kontrollerer og punchar inn datamateriale i statistikkprogram er også viktig for reliabiliteten. Gyldigheit er eit anna ord for validitet, og dette går ut på om ein måler det ein faktisk vil måle. Dette er ikkje noko som må oppfattast som noko absolutt, men det er eit kvalitetskrav som kan vera tilnærma oppfylt (Johannessen og Tufte 2002). Me vurderer validiteten i undersøkinga som relativt god. 4.7 Metodekritikk Det vil alltid vera noko ein i ettertid ser at kunne blitt gjort annleis og betre ved ei undersøking. Det første problemet me fekk under arbeidet med oppgåva vår var som nemnt ein del ugyldige e-post adresser. Mange av desse feila fekk me rydda opp i ved å gå gjennom alle notatane våre og tolke adressene på nytt, men ein del gjaldt nok at respondentane ikkje har hugsa den rette adressa på e-posten sin. For å fått ein litt mindre feilprosent på e-post adressene kunne me ha kvalitetssikra enno betre når me spurte deltakarane etter adressene deira og skrive tydlegare notat. Nokre av respondentane fekk ein død link i e-posten med invitasjon til spørjeskjemaet, dette er ikkje noko me kunne kontrollere. Me trur ikkje dette skjedde med fleire enn 4-5 personar, og nokre av dei fekk løyst problemet sjølve ved å lime linken inn i adressefeltet. Me fekk tilbakemelding frå nokre av dei som hadde dette problemet og forklarte dei via e-post korleis dei kunne løyse det. Høgskulen i Lillehammer 23

24 I tillegg oppdaga me nokre feil ved spørjeskjemaet etter at me hadde fått inn alle svara. Økonomispørsmålet skulle ikkje besvarast av alle, men me la det inn som obligatorisk, noko som førte til at dei spørsmålet ikkje gjaldt måtte skrive noko i felta for å kome vidare i undersøkinga. Dei aller fleste fann ut av dette, men sannsynlegvis har me mista nokre svar på grunn av dette problemet. Dette var ein grov miss. Elles var det nokre spørsmål me kunne ha utdjupa litt betre slik at dei absolutt ikkje kunne misforståast. Spørsmål 12 og 13 på spørjeskjemaet dreiar seg om motiv for å delta. Nokre deltakarar gav oss tilbakemelding om at dei sakna sitt viktigaste motiv for å delta, noko som tyder på at denne lista hadde for få alternativ. Forhåpentlegvis gjaldt ikkje dette så mange, me fikk i alle fall svært få tilbakemeldingar på akkurat dette. Høgskulen i Lillehammer 24

25 5. Resultat frå deltakarundersøkinga Formålet med denne oppgåva er å finne ut kor tilfredse 30 km deltakarane ved Inga-låmi 2006 er med den nye løypa og arrangementet generelt, samt å undersøkje om det er store skilnader mellom tilfredsheit og motiv for deltaking hjå 15 km og 30 km deltakarane. Me har plukka ut dei variablane som er relevante for å kunne svare på problemstillinga vår og analysert desse. Me har valt å konsentrere oss om 30 km løparane, og sidan samanlikne med 15 km løparane. Det er i alt 177 av våre respondentar som har gått 30 km løypa under årets Inga-låmi. Me startar med å seie noko om kven deltakarane er og kjem med relevant bakgrunnsinformasjon ved hjelp av frekvenstabellar. Deretter presenterer me gjennomsnittsscore og standardavvik på motiv for deltaking og tilfredsheit rundt arrangementet. 5.1 Bakgrunnsinformasjon om 30 km deltakarane Me startar med univariate analyser som viser dei demografiske kjenneteikna til respondentane i spørjeundersøkinga. Dette gir eit bilete av kven 30 km deltakarane på Inga-låmi er. Deretter ser me på deltakarane sin førstegangskjennskap til rennet, antall overnattingar og påmelding. Demografiske kjenneteikn Tabell Aldersfordeling på 30 km deltakarane Alder Antall (resp.) Prosent (resp. i %) år 4 2,3 % år 12 6,8 % år 38 21,5 % år 86 48,6 % år 32 18,1 % år 5 2,8 % Sum ,0 % Av tabellen ovanfor ser me at den største gruppa som går 30 km på Inga-låmi er vel vaksne jenter, gjennomsnittsalderen ligg på 42,24 år. Respondentane i aldersgruppa år utgjer nærmare 50 % av dei spurte, og samlar ein alle frå 30 år til 60 år utgjer desse heile 88 % av utvalet. Høgskulen i Lillehammer 25

26 Tabell Sivilstatusen til 30 km deltakarane Sivilstatus Antall (resp.) Prosent (resp. i %) Einsleg 23 13,0 % Einsleg med barn 12 6,8 % Gift/sambuar 20 11,3 % Gift/sambuar med barn ,9 % Sum ,0 % Hovudtyngda av 30 km deltrakarane er gift/sambuar og har barn. Respondentane dette gjeld utgjer nærare 70 %, medan få respondentar er einslege forsørgjarar. Dette kan tyde på at Ingalåmi appellerer til jenter som ynskjer ei frihelg frå familien. Dette er ikkje mogleg for oss å stadfeste, men også neste tabell peikar i denne retninga. Tabell Kven 30 km deltakarane var saman med på Inga-låmi Var saman med Antall (resp.) Prosent (resp. i %) Åleine 15 8,5 % Familien 16 9,0 % Kjæraste/sambuar 11 6,2 % I jobbsamanheng 13 7,3 % Saman med ei eller fleire venninner ,9 % Sum ,0 % Her ser ein at omtrent 70 % av respondentane var saman med ei eller fleire venninner under opphaldet sitt på Lillehammer, medan dei resterande 30 % fordeler seg jamt ut på dei andre verdiane. Berre 9 % var der saman med familien, noko som gir oss eit enno betre grunnlag for å seie at Inga-låmi mest truleg fungerer som er ei frihelg saman med venninner for ein omfattande del av deltakarane. Tabell Utdanning og yrke hjå 30 km deltakarane Utdanning Antall (resp.) Prosent (resp. i %) 7-9 år grunnskule 4 2,3 % Vidaregåande skule eller tilsvarande 43 24,3 % 1-3 år universitet/høgskule 61 34,5 % 4-7 år universitet/høgskule 69 39,0 % Sum ,0 % Gjer til dagleg Antall (resp.) Prosent (resp. i %) Fulltidsjobb (70 % eller meir) ,4 % Deltidsjobb (inntil 70 %) 15 8,5 % Skuleelev/student 17 9,6 % Anna 8 4,6 % Sum ,0 % Høgskulen i Lillehammer 26

27 Av tabell kan me lese at nesten samtlege har utdanning utover grunnskulen. Heile 73 % har gått 1-7 år på høgskule eller universitet. Altså er hovudtyngda av deltakarane på 30 km kvinner med høgare utdanning og i tillegg svært yrkesaktive. Tabell km deltakarane fordelt etter fylke Fylke Antall (resp.) Prosent (resp. i %) Akershus 45 25,4 % Buskerud 7 4,0 % Hedmark 20 11,3 % Hordaland 2 1,1 % Møre og Romsdal 3 1,7 % Nordland 1 0,6 % Oppland 30 16,9 % Oslo 26 14,7 % Sør-Trøndelag 3 1,7 % Telemark 13 7,3 % Vestfold 14 7,9 % Østfold 11 6,2 % Sum ,8 % Missing: 2 Omtrent samtlege av respondentane er norske, med unntak av to som ikkje har bustadadresse i Noreg. Når det gjeld fylker så er 12 av våre 19 fylker representerte i spørjeundersøkinga. Det mest representative fylket er Akershus, ¼ del av deltakarane bur til dagleg i dette fylket. Oppland, Oslo og Hedmark er også sterkt representerte, me ser altså at flesteparten av deltakarane kjem frå austlandet. Generell informasjon Tabell Antall overnattingar 30 km deltakarane hadde på Lillehammer Antall overnattingar Antall (resp.) Prosent (resp. i %) ,2 % ,9 % ,7 % ,6 % 4 1 0,6 % Sum ,0 % Ut frå denne tabellen ser ein at i underkant av 30 % ikkje har overnatta i Lillehammer området i tilknyting til arrangementet. Dette er mest sannsynleg deltakarar som bur i området eller som reiser til og frå Lillehammer på renndagen. Over 50 % av respondentane tilbring 2 eller fleire netter i Lillehammer-regionen. Sidan me i førre tabell såg at hovudtyngda av deltakarane Høgskulen i Lillehammer 27

28 kjem frå fylke som ligg i relativt kort avstand til Lillehammer, kan det bety at svært mange likevel vel å overnatte i Lillehammer og tek det heile som eit helgeopphald fredag til søndag. Tabell Antall gonger 30 km deltakarane har delteke på Inga-låmi Antall gonger delteke Antall (resp.) Prosent (resp. i %) 0 gonger 44 24,9 % 1-4 gonger 74 41,8 % 5-9 gonger 38 21,5 % gonger 21 11,9 % Sum ,0 % Rundt 25 % av respondentane har aldri delteke på Inga-låmi tidlegare. Me veit at av dei 3400 påmelde i 2006, var det rundt 750 førstegangsdeltakarar, eit antal som viser at Inga-låmi er gode på å rekruttere nye deltakarar i tillegg til å halde på eksisterande. Eit arrangement som Inga-låmi er det mange som vel å gå år etter år, men det vil alltid vere ein del som fell i frå av ulike årsaker. Nokre synes dei har delteke nok gonger, nokre mistar interessa medan andre igjen er misfornøgde med arrangementet og vel difor å ikkje delta fleire gonger. Tabell km deltakarane sin førstegangskjennskap til Inga-låmi Første gang kjennskap til rennet Antall (resp.) Prosent (resp. i %) Annonser i aviser 10 5,6 % Radio/Tv 5 2,8 % Internett 11 6,2 % Anbefalt av venner/kjente ,2 % Annonser i tidskrifter 7 4,0 % Via Inga-låmi stand på andre arrangement 2 1,1 % Ved treningssenter/i treningsmiljø 8 4,5 % Anna 8 4,5 % Sum ,0 % Heile 71 % av respondentane har fått kjennskap til Inga-låmi gjennom vener og kjente, og denne marknadsføringskanalen vert kalla word-of-mouth. Word-of-mouth er ei av dei viktigaste kjeldene innan marknadsføring av reiselivstenester, og omfattar vareprat mellom menneske (Antonides og van Raaij 1998:347). Dersom kundar opplev dårlege erfaringar med ei bedrift risikerer ein ikkje berre å miste gjenkjøp, men også nye potensielle kundar grunna negativ vareprat. Sidan hovudtyngda av deltakarane har fått kjennskap til Inga-låmi via kanalen vener og kjente, er det svært viktig for dei å sikre bra kvalitet og yte god service til deltakarane slik at dei anbefalar rennet til andre. Viktigheita av god kvalitet, det å kunne innfri Høgskulen i Lillehammer 28

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014 Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Eidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre. Laurdag 13.

Eidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre. Laurdag 13. Eidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre Laurdag 13. juni 2009 DEVOLD NIBBERITTET 0-1500 meter over havet For fyrste gong vert

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

VEL MØTT TIL ETNE CUP 2008!

VEL MØTT TIL ETNE CUP 2008! INVITASJON til Etne Cup 2008 For 27. gong har Etne Idrettslag gleda av å innby til Etne Cup 20. 22. Juni 2008 Klasseinndeling Etne Cup 2008: Klasse Navn Født etter 1 Gutar 9 (5`er fotball) 1.1.1999 2 Gutar

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71.

frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71. Oslo, 14. desember 1994 R E F E R A T frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Hindenes Kristian K. Kleppe

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg Notat 2/2007 Randi Bergem Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg VOLDA 2007 Prosjekttittel Prosjektansvarleg Finansiering Forfattar ISSN Distribusjon Evaluering

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer