KAPITTEL 4. KLIMA 17 Klimakrisen 17 En ny klimaavtale 17 Kvotehandel 18 Klimaflyktninger 19

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAPITTEL 4. KLIMA 17 Klimakrisen 17 En ny klimaavtale 17 Kvotehandel 18 Klimaflyktninger 19"

Transkript

1

2 KAPITTEL 1. INNLEDNING 4 Miljø og ideologi 4 Vekstkritikk og global fordeling 4 Ny teknologi 4 Riktig forbruk 5 Varetransport mellom land 5 Kortreist mat 5 Individ og system 5 Internasjonalt samarbeid 5 KAPITTEL 2. ØKOLOGISK BÆREKRAFTIG VELFERD 7 Den norske velferdsstaten 7 Handle lokalt offentlig ansvar 7 En fornuftig organisering av offentlig sektor 10 Kunnskap om miljø 10 Forskning 11 Miljø og utviklingsstudier 11 Miljø, næringsliv og arbeidsplasser 11 KAPITTEL 3. GLOBAL FATTIGDOM OG MILJØ 13 Fattigdomsbekjempelse 13 Slum, urbanisering og direkte miljøproblemer knyttet til fattigdom 13 Internasjonalt landbruk 13 Miljøbistand 14 Miljø- og bærekraft fond 15 Handelsavtaler, miljø og fattigdom 15 KAPITTEL 4. KLIMA 17 Klimakrisen 17 En ny klimaavtale 17 Kvotehandel 18 Klimaflyktninger 19 KAPITTEL 5. ENERGI 20 Redusere energiforbruket 20 Olje 20 En demokratisk forvaltning av oljeressursene 21 Gass 22 Thorium og atomkraft 23 Fornybar energi 23 Finansieringsordninger 24 Miljø og sikkerhet 25 KAPITTEL 6. ØKONOMI OG STYRING 26 Grønt skattesystem 26 Avgifter og miljømerking 27 Differensiert strømavgift 27 Naturavgift 28 Endring av næringsstruktur 28 Statens Pensjonsfond Utland 28 Offentlig eierskap over naturresursene 29 Miljølovgivning 30 Miljøombud 30 EØS 30 2

3 KAPITTEL 7. TRANSPORT 32 Vei 32 Alternative drivstoff 32 Kollektivtrafikk 33 Sykkel- og gangstier 34 Jernbane 34 Flyindustrien 35 Skipsfartsindustrien 35 KAPITTEL 8. BIOLOGISK MANGFOLD 37 Menneskets forhold til naturen 37 Biologisk mangfold 37 Biologisk forurensning 38 De store rovdyra 39 Dyrevern og dyrevelferd 39 Skogvern 40 Fiskerinæringa 40 Hvalfangst 41 Landbruk 41 Regnskog 42 Gift og giftopprydding 43 ORDLISTE 44 3

4 Kapittel 1. Innledning AUFs visjon er at enkeltmennesker sammen, skal skape et fritt og rettferdig samfunn hvor økologi settes foran økonomi, og menneskelige verdier foran materiell velstand. Miljø og ideologi Det er ikke nok for AUF å utforme forslag som bøter på dagens miljøproblemer. Vi ønsker en dypere forståelse av hvorfor miljøproblemene oppstår og hvordan vi kan skape et bedre samfunnssystem som kan unngå problemene i framtida. Dagens rådende tankesett - kapitalismen, bygger på prinsippet om økonomisk vekst og stadig økt forbruk. Den frie kapitalismen som system bidrar i stor grad til et samfunn som produserer miljøproblemer. AUF ønsker derfor en radikal forandring av strukturene som styrer verden. AUF har valgt den demokratiske sosialismen. Vår politikk skapes i spenningsfeltet mellom drømmen om et nytt samfunn, og de eksisterende samfunnsforhold. Vi mener at menneskene selv skaper sin historie. Vi har arvet en jordklode i økologisk ubalanse og en verden med groteske forskjeller. En rettferdig verden er mulig hvis vi ønsker det. Private selskaper og enkeltpersoner har for stor makt over samfunnet. For å sikre miljøet på kloden må vi endre dagens samfunnsstrukturer, sette miljø foran profitt og sikre folkevalgt styring over naturressursene. AUF setter menneskelige verdier foran materiell velstand. Livskvalitet må bli et viktigere mål for samfunnsutviklinga enn økonomisk vekst. Dette krever en ny måte å beregne levestandard, velferdsnivå og økologiske verdier på enn dagens BNP og HDI. For å oppnå et bærekraftig samfunn er det nødvendig å utvikle menneskers mulighet til selvrealisering, utvikle demokratiet, støtte et mangfold av kultur og bygge inkluderende felleskap framfor å fokusere på ensidig vekst i BNP Kun gjennom den demokratiske sosialismen kan vi sikre global omfordeling på en bærekraftig måte. Kapitalismen som ide og styringsretning kan ikke løse de miljøproblemene verden står ovenfor. Dette systemet har som fremste mål å maksimere profitt. AUF tror derfor ikke på grønn kapitalisme, da den ikke er forenelig med en bærekraftig utvikling. Vekstkritikk og global fordeling Historien har vist at menneskene ikke kan styre naturen uavhengig av dens bæreevne. Menneskeheten har et ansvar for å forvalte våre ressurser på en god måte, og samtidig ivareta alle menneskers grunnleggende behov og menneskerettigheter. Kloden er rik på ressurser, selv om det finnes begrensninger. Det er nok mat til at alle kan spise seg mette, og nok naturressurser til å bygge velfungerende og moderne velferdsstater i alle land. Menneskehetens største utfordring er å utjevne de enorme forskjellene mellom mennesker og samtidig forvalte jordas ressurser på en bærekraftig måte. Kun ved at rike land reduserer sitt forbruk betraktelig vil det være mulig å utrydde ekstrem fattigdom innenfor økologiske bærekraftige rammer. Ny teknologi AUF mener det er mulig å forhindre de største og mest alvorlige konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Gjennom utvikling av ny teknologi er det mulig å redusere miljøpåkjenninger og redusere klimagassutslipp. AUF tror likevel ikke på en ensidig teknologioptimisme. Teknologien kan ta oss langt, men den kan aldri oppheve grensa for jordas tåleevne. 4

5 Riktig forbruk Ulike typer forbruk har ulik grad av påvirkning på miljøet. Å skape mellommenneskelige opplevelser og kulturopplevelser har liten eller ingen negativ innvirkning på miljøet. Jaget etter en stadig høyere materiell levestandard er derimot en grunnleggende årsak til store miljøødeleggelser. Mye av vårt forbruksmønster i den vestlige verden i dag er ikke økologisk bærekraftig på sikt. jobbe for å redusere forbruket, men også for å gjøre det mer miljøvennlig. Det må skje gjennom bruk av prismekanismer som progressiv beskatning og avgifter, men også holdningsendringer. Varetransport mellom land Transport av mennesker og varer har gitt oss mange muligheter og bidratt til å gjøre verden mindre. Det vil alltid være behov for å transportere varer på tvers av landegrenser. Samtidig utgjør transport en betydelig andel av verdens klimagassutslipp. Det vil derfor være en stor miljøgevinst i å redusere mye av dagens transport. I dag sendes norsk fisk til Asia for å foredles og tilbake til norske kjøledisker. Den største andelen av produksjon av klær, elektronikk og andre artikler som selges i vestlige land foregår i sør. Både arbeidsrettigheter og fattigdomsbekjempelse er en del av denne problemstillingen. Det er også de store miljøpåkjenningene som er en konsekvens av denne måten å produsere varer for befolkningen i vestlige land. Konkurransen mellom land og handelsblokker om å bedre konkurranseevnen og sikre seg en større del av eksporten er en av drivkreftene bak miljøproblemene, siden det fører til økt vekst, økt transport og press på nasjonale miljøstandarder. Internasjonal handel må derfor underlegges helhetlige økologiske hensyn og et prinsipp om rettferdig fordeling der fattige land får mulighet til utvikling på egne vilkår. AUF mener det er mulig å bidra til både utvikling og fattigdomsbekjempelse i fattige land gjennom å endre dagens marked, innføre rettferdige handelsavtaler mellom rike og fattige land, fremme sør-sør handel og samtidig redusere mye av varetransporten som bidrar til klimagassutslipp. Kortreist mat Et dilemma innenfor miljø og utvikling er debatten om kortreist og langreist mat. Med kortreist mat menes mat som forbrukes i nærheten av der den er produsert, og at den er produsert på lokale ressurser. Matvaresikkerhet kan best ivaretas ved at alle land i størst mulig grad produserer mat til eget forbruk. Samtidig bør mat, også av miljøhensyn, produseres der det har sitt naturlige potensial. Det er et viktig prinsipp for AUF at land i sør skal ha mulighet til å beskytte sine egne markeder og skal slippe at egen matproduksjon utkonkurreres av subsidierte matvarer som dumpes på deres markeder fra rike land. Samtidig er eksport av matvarer viktig for mange land i sør. Imidlertid må eksport fra sør i større grad enn nå sikre rettferdige priser, bedre forhold for arbeidere og miljøvennlig produksjon og transport. Individ og system Vi vil at enkeltmennesker, sammen, skal skape et miljøvennlig samfunn. Hver enkelt av oss kan utgjøre en positiv forskjell for miljøet ved å velge miljøvennlige løsninger, men samfunnet må legge til rette for det. Å legge ansvaret for en miljøvennlig utvikling på privatpersoner alene, er et utilstrekkelig svar på miljøutfordringene Internasjonalt samarbeid Miljøproblemene er globale og kan ikke løses av enkeltland alene. AUF ser overgangen til en bærekraftig verden som umulig uten forpliktende internasjonalt samarbeid og overnasjonal myndighet med sanksjonsmuligheter. 5

6 Verdens økonomier er tettere sammenvevd enn før, slik at den politiske styringen skjer innenfor rammene til kapitalinteressene. Mulitinasjonale selskaper med mål om profitt eier og styrer mye av produksjonen. Dette handelssystemet fører til at alle land må styre med mål om størst mulig vekst og handelsoverskudd, med de konsekvensene det har for det globale miljøet. AUF mener det er nødvendig med internasjonale avtaler som gir oss mulighet til å sikre demokratisk styring av ressursforbruk og -forvaltning, produksjon og fordeling innenfor økologisk forsvarlige rammer. Internasjonalt miljøregelverk må overordnes handelsregler. FN må styrkes som et globalt organ som håndterer verdens miljø- og fattigdomsutfordringer. FNs arbeid med å skape en bærekraftig utvikling må forsterkes, og en radikal omlegging av verdensøkonomien bør bli en hovedoppgave i dette samarbeidet. Vi ønsker mer omfattende og forpliktende klimaavtaler innen FN-systemet, der FN gis mulighet til å følge opp avtalene og straffe land eller bedrifter som ikke innfrir avtalene. FNs sikkerhetsråd bør reformeres til å bli mer representativt, og mandatet bør utvides til å gjelde miljø- og klimaspørsmål. Alternativt bør et nytt sikkerhetsråd for miljø og økonomisk utvikling opprettes. 6

7 Kapittel 2. Økologisk bærekraftig velferd En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer nåværende generasjoners behov uten å bringe fremtidens generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov i fare. - Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987: Vår felles framtid AUF ønsker en økonomisk, sosial og økologisk bærekraftig velferdsstatsmodell for alle verdens land. En økologisk bærekraftig velferdsstat betyr ikke dårligere livskvalitet. Vi må imidlertid forvente å senke vårt materielle forbruk. For å oppnå en klode i økologisk balanse, må den vestlige delen av verden redusere forbruket drastisk. Den norske velferdsstaten De fleste som lever og bor i Norge nyter godt av det norske velferdssamfunnet. Norge er et godt land å leve i med gode universelle velferdsordninger. AUF ønsker å ha en sterk offentlig sektor. Vi skal ha gode skoler, kvalitet i eldreomsorgen, sykehus for alle og spennende kulturliv. Over lang tid har det private forbruket økt langt mer enn det offentlige. AUF ønsker å snu denne utviklinga. I etterkrigstida økte levestandarden til alle grupper i samfunnet. Når vi i dag vet at det er en grense for hvor mye vi kan vokse uten at det får konsekvenser for miljøet, kan vi ikke lenger fordele en stadig økende vekst for å oppnå at de svakeste får det bedre. Dette stiller større krav til fordeling i framtida, og viser at det er behov for å tenke nytt om hva målet for framgang bør være. Gode lønnsoppgjør har gitt en sterk lønnsutvikling og økt privat kjøpekraft i Norge de siste årene. AUF er tilhenger av en solidarisk lønnspolitikk. AUF er kritiske til at de med gode inntekter skal få stadig økt kjøpekraft. Dersom arbeidstakerne skal vise moderasjon betyr det at også ledere og høyinntektsgrupper må vise moderasjon i sine lønnskrav. Høy lønnsvekst hos de rikeste gruppene fører til større forskjeller og dermed økt press fra andre for å oppnå den økningen i lønnsnivået. Norge blir stadig mer produktivt. Denne økte produktiviteten tas i dag primært ut i økt kjøpekraft og materiell levestandard. Dette belaster miljøet gjennom økt økonomisk vekst. For flertallet i den vestlige verden er likevel ikke vekst i materielt forbruk like viktig for vår livskvalitet som tidligere. Den økte produktiviteten må derfor kunne tas ut på andre måter, for eksempel gjennom kortere arbeidstid, mer ferie eller økt etterutdanning. AUF støtter forsøk med sekstimersdag innen deler av arbeidslivet. Det er fortsatt store variasjoner i inntekt og fortsatt jobber mange, spesielt kvinner i lavtlønnsyrker. AUF ønsker derfor en lønnsutvikling som prioriterer å fjerne lønnsgapet mellom menn og kvinner og redusere lønnsforskjeller. - støtte en arbeidslivsreform der økt produktivitet tas ut i form av økt ferie, mer fritid og økt etterutdanning i stedet for økt kjøpekraft Handle lokalt offentlig ansvar Miljøproblemene er både lokale og globale. Internasjonale og nasjonale målsetninger er lite verdt dersom det ikke blir iverksatt lokale tiltak som monner. Tiltak på lokalt og regionalt nivå er nødvendig for å stimulere den enkelte til å tenke globalt og handle lokalt. Hver av oss har et ansvar for at vi skaper et samfunn i miljømessig balanse. 7

8 Gjennom overordna retningslinjer må staten stille krav til miljøhensyn i offentlig virksomhet og pålegge kommunene å offensivt møte klimautfordringene. Kommunen må sammen med innbyggerne ta et ansvar for gjennomføring av miljøretta tiltak i hverdagen. Offentlig sektor må gå foran å ta ansvar for å begrense klimaendringene. Hensyn til klima og miljø må integreres i all planlegging i kommunen. En mer samordnet areal- og transportplanlegging, hvor klima og miljø spesielt vektlegges, blir viktig for å kunne nå klimamålene. Gjennom en god arealplanlegging kan kommunen bidra til reduserte utslipp både fra transport og fra stasjonær energibruk. Gjennom å ta hensyn til klimautslipp ved lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester, vil man også bidra til lavere lokal forurensning. Kommune har også et ansvar for å ta vare på sine naturverdier og dyrkbar mark. Å ta vare på naturverdiene og det biologiske mangfoldet forutsetter kunnskap i kommunene, lovbestemmelser som gir naturen et skikkelig rettsvern og tilstrekkelige statlige midler til å gjøre de riktige tiltakene. All offentlig tjenesteyting skal skje på en miljøvennlig måte. at alle offentlige virksomheter skal miljøsertifiseres. I tillegg bør alle kommuner pålegges å bli fairtradekommuner, da Norge som verdens rikeste land har et spesielt ansvar for å vise solidaritet med arbeidere i fattige land og å være med på å gi dem en økonomisk trygghet i form av en mer rettferdig handel. Vi krever også at alle landets kommuner jobber for å bli klimanøytrale. Alle kjøretøy som blir brukt i offentlig sektor skal være miljøvennlige. Alle kommuner må ha en god og virkningsfull kildesortering. For å redusere klimagassutslippene må vi innføre et deponeringsforbud. Det er også viktig å tilrettelegge for materialgjenvinning i hushold og på gjenvinningsstasjonene. I tillegg må spillvarme fra avløpssystemene bli resirkulert slik at dette kan brukes til oppvarming. Videre må man få på plass rutiner for utvinning av biogass fra matavfall. AUF mener kommunene bør tilstrebe å inneha et godt utbygd miljøstasjonsnettverk, slik at ikke det er reisevei eller adgangsmuligheter som begrenser sorteringen. I tillegg bør det innføres et forbud mot dagens plastposer, med en overgangsordning der avgiftene ved kjøp av plastposer er svært markant høynet. Aktuelle alternativer kan være bærenett, papirposer etc. AUF mener også av hensyn til miljø og friluftsliv at man i dagligvarehandler ikke skal inneha glassflasker i sitt sortiment. Hver sommer blir en rekke gang/sykkelveier, strender og skjærgård ødelagt på grunn av glassknusing. Dette er i økende grad en bidragsyter til forurensning, og et problem som kan la seg løses ved at det taes ut av dagligvarehandelens sortiment. Hvert år distribuerer Posten tonn reklame. Posten, som har 66% av markedet for uadressert reklame tjener hvert år i overkant av 1 milliard kroner på nettopp dette. AUF mener staten bør speilvende dagens reklamesystem, der man aktivt må si Ja, takk til reklame, kontra dagens ordning med Nei, takk til reklame. 8

9 Hammarbysjöstad Hammarbysjöstad er en bydel i Stockholm som har mange banebrytende og spennende nye miljøløsninger integrert. Til grunn for prosjektet ligger en kollektivistisk idé om at vi best løser miljøutfordringene i fellesskap. Derfor har det også blitt tilrettelagt for mange felles møteplasser for bydelens innbyggere. Fokuset på miljøløsningene har vært energi, avfall og vann og avløp. Energi: Alt brennbart avfall blir omgjort til fjernvarme, biobrensel fra naturen blir omgjort til elektrisitet og det satses storstilt på solenergi i bydelen. Avfall: Det er et støvsugesystem for avfallet i bydelen slik at ikke bensindrevne søppelbiler behøver å kjøre rundt for å samle inn søppelet, alt materialet som kan gjenvinnes (metall, glass, plast, kartong og papir) gjenvinnes og organisk avfall brukes som gjødsel. Vann og avløp: Spillvarmen fra avløpsvannet omdannes til fjernvarme, det utvinnes biogass fra avløpsslammet og slammet brukes som gjødsel. Les mer på For å begrense privatbilismen ønsker AUF å begrense etableringen av nye kjøpesentre på mer enn 3000 kvm utenfor områder regulert til handel eller bysentrum. Det skal ikke være tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med bruksareal på mer enn 3000 kvadratmeter. Hensikten skal være å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til miljøvennlige transportvalg for å motvirke byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjenglighet for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust byog tettstedsutvikling som også begrenser klimagassutslippene. Biler må parkeres utenfor byer og tettsteder, og transport inn og innad i byer og tettsteder i et slikt system med innfartsparkering må besørges med busser, trikker, sykler og andre miljøvennlige transportformer. AUF ønsker en lovhjemmel for å kunne innføre avgiftsparkering i tilknytning til kjøpesenter, subsidiært en CO2 avgift per parkeringsplass på kjøpesentre. AUF ønsker en hjemmel for å kunne innføre like parkeringsbestemmelser for privat og offentlig grunn i sentrumsområdene. I tillegg mener AUF at det også bør innføres gratis parkering for elbiler og hydrogenbiler på områder med avgiftsbelagt parkering. Nye offentlige bygg skal bygges i miljøvennlige materiale og med tanke på strømsparing, og kommunene må legge planer for hvordan strømsparingstiltak kan iverksettes i eksisterende bygg. Kommunene må innføre insentiver for at også private aktører bygger miljøvennlige og energieffektive bygg, gjennom blant annet å ikke tillate bygg der miljøhensyn ikke ivaretas. Når kommunene selger kommunale tomter må kommunene sette krav om miljøvennlig oppvarming og energibruk i bygg som skal oppføres på eiendommene. Særlig i byene er store arealer satt av til såkalte gråarealer, dvs. parkeringsplasser, brede veier og lignende. Disse bør i stor grad gjenbygges for å skape bedre byer og tettsteder, og man bør så langt det lar seg gjøre plassere nye utbygginger i allerede bebygde områder gjennom fortetting. Også her må det tas hensyn til prinsippet om funksjonsblanding. - at alle kjøretøy som blir brukt i offentlig sektor skal over på miljøvennlig drivstoff eller at det benyttes for eksempel elbiler - ha et minimumstilbud til hver norske innbygger om kildesortering som innebærer resirkulering av restavfall, papir, matavfall, plast, glass og metall 9

10 - at det blir utarbeidet detaljert klimaplan for hver kommune etter minstemål pålagt av staten og at kommunen følger opp denne for egen virksomhet - lokal tilpasset informasjon til innbyggerne om hvordan hver enkelt kan bidra til å spare miljøet, for eksempel opplysning om ENØK-tiltak - at kommunene skal ta ansvar for å ta vare på sine naturverdier og dyrkbar mark - at det opprettes en rikspolitisk bestemmelse som begrenser nyetablering og utvidelse av kjøpesentre - ha mer miljøvennlig arealplanlegging i kommunene - at alle offentlige virksomheter, store og mellomstore bedrifter blir miljøsertifisert som Miljøfyrtårn - at det innføres bilfritt sentrum i alle byer med over innbyggere. Det må eksistere svært gode belønningsordninger for kollektivtransporten i byene, slik at det blir et reelt alternativ - at et minstemål av offentlige bygninger skal oppføres som lavenergihus En fornuftig organisering av offentlig sektor Av hensynet til miljøet må offentlig sektor være effektivt. Innføringen av New Public Management og balansert målstyring innebærer at man organiserer offentlig sektor på samme måte som privat næringsliv, etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Offentlig sektor stykkes opp, kommunale oppgaver settes ut på anbud og etater gjøres om til foretak. AUF er i mot denne utviklingen. Å sette alle oppdrag ut på anbud fører til at bedrifter konkurrerer om å kunne gjøre jobben på billigst mulig måte. Dette går utover miljøhensyn og hensyn til arbeiderne. I tillegg er anbudsrunder lange, byråkratiske og unødvendige. AUF mener det skal stilles strenge miljøkrav i slike anbudsrunder, og at det ikke primært skal være kostnadseffektivitet som avgjør hvem som får anbudet. - redusere bruken av anbud i offentlig sektor - stille strenge miljøkrav i anbudsrunder Kunnskap om miljø Mange vet for lite om klimaendringene og hva de kan gjøre med dem. Mangel på informasjon er for mange mennesker den største hindringen for å forstå miljøutfordringene. Det er svært nødvendig å heve folks kunnskap og bevissthet, samt å skape engasjement for å finne løsninger på miljø og klimakrisen. Grunnutdanning er nøkkelen til opplæring om miljøtematikk. Utdanning gir kunnskap og kan bidra til å gi unge mennesker miljømessig og etisk bevissthet, påvirke verdier og holdninger, ferdigheter og atferd som er nødvendig for bærekraftig utvikling. AUF mener skolen har en viktig rolle i miljøkampen. Ikke bare har skolen en viktig forebyggende effekt i forhold til opplæring om miljøtiltak, men også for å gi fremtidens miljøforskere, ingeniører og økonomer en grunnleggende forståelse av klimaendringene. Det bør være fokus på miljø, både konsekvenser og tiltak, i grunnskolen og videregående skole. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling slo fast at utdanning og opplæring vil gjøre det mulig for menneskene å forvalte sine ressurser på en bærekraftig måte. Den pekte på at miljø- og utviklingsperspektivet måtte integreres i lærerutdanningen, voksenopplæringen og inngå som del av pensum til relevante fag på alle nivåer. AUF mener det bør arrangeres en grønn dag i alle landets kommuner årlig. Denne dagen skal brukes til å sette fokus på klima- og miljøutfordringer. Kommuner skal arrangere kurs/allmøter om miljø og ENØK, dette for å informere og spre kunnskap. I tillegg til dette må det legges til rette for at dagen skal være bilfri. For at dette skal la seg gjøre må kommunene organisere sitt kollektivtilbud sånn at det tilpasses innbyggernes transportbehov. 10

11 Norge skal utdanne verdens mest kompetente ingeniører, økonomer og teknologer på klima og miljøteknologi. I den videregående skolen bør klima og miljøteknologi sterkere inn i realfag, og kunnskap om klimaendringenes innvirkning på samfunn og globale maktforhold inn i samfunnsfagene. I høyere utdanning bør både realfag, økonomiske fag og samfunnsfag integrere klima og miljøkunnskap. Slik kan utdanningssystemet gi et løft for Norges kompetanse innen klima og miljø. - ha et større fokus på miljø og klimaspørsmål gjennom hele utdanningsløpet, og at dette inngår som en del av pensum i relevante fag i alle utdanninger - at det arrangeres en grønn dag i alle landets kommuner årlig Forskning Forskning er avgjørende for at man skal til enhver tid være føre var og ledende på miljøspørsmål. Det er et offentlig ansvar å sørge for økt forskningsinnsats. Som en av verdens største produsenter og eksportører av olje og gass, har vi et ansvar for å finne en løsning på klimaproblemet. Det er derfor viktig at det offentlige prioriterer forskning på miljø og klima. Bidragene til miljøforskning må utgjøre en betydelig andel av forskningsmidlene. - øke midlene til miljøforsking Miljø og utviklingsstudier De siste årene har det blitt satset på miljø- og utviklingsperspektivet innen høyere utdanning i Norge. Ulike fagfelt, både innen samfunnsvitenskap og naturvitenskap, har undervist og forsket på blant annet miljø, bærekraftig utvikling og klimautfordringene. AUF er positive til at det er opprettet tverrfaglige studier innen utviklings- og miljøstudier på universitet og høgskoler, samt miljø- og klimastudier innen naturvitenskap. AUF mener at det i fremtiden bør satses enda sterkere på tverrfaglighet også på tvers av de tradisjonelle fakulteter, for å tilrettelegge for studier og forskning på vår tids største utfordring. I tillegg ønsker AUF at det opprettes flere studieplasser for miljø- og utviklingsstudier. Ved at flere får muligheten til å studere, vil vi få flere perspektiver, og mulige løsninger på verdens miljø- og fattigdomsproblemer. - at det satses mer på tverrfaglighet innen miljø - og utviklingsstudier i høyere utdanning - at det opprettes flere studieplasser og rekrutteres bredere for miljø- og utviklingsstudier Miljø, næringsliv og arbeidsplasser AUFs krav om arbeid til alle betyr at alle mennesker skal ha et trygt og meningsfylt arbeid med ordnede forhold. Det betyr derimot ikke at alle mennesker skal ha den sammen jobben de nå har i overskuelig fremtid. Det er ofte hevdet at det er vanskelig å ta hensyn til både næringsutvikling og miljø. AUF mener likevel dette lar seg kombinere. Mye av verdiskapingen i norsk næringsliv skjer i form av forurensende tungindustri og petroleumsindustri. AUF mener det kan være riktig å gi offentlig støtte til bedrifter som viser evne til å omstille seg i en mer miljøvennlig retning, men først og fremst er dette et ansvar industrien og petroleumsnæringa må ta selv. En forutsetning for støtte til norsk tungindustri eller petroleumsindustri må være at den går til direkte miljøretta tiltak som reduserer utslipp nasjonalt og internasjonalt. 11

12 Strenge miljøkrav til tungindustrien vil kunne føre til bortfall av eksisterende arbeidsplasser. Miljøteknologi vil kunne gi nye arbeidsplasser, og det er også eksempler på slike bedrifter som er lagt til distriktene. at det offentlige gjennom utslippskrav til industrien og støtteordninger til miljøretta næring skal være pådrivere for en overgang til et samfunn der miljø er næring. Industrien må fornye produksjonsmåter og energibruk for å redusere CO2-intensiteten kraftig, og dersom dette ikke skjer må de betale økonomisk gjennom avgiftssystemet. AUF mener myndighetene må stille midler til en kraftig økning på utdanning og FOU, og stille krav til industri og næringsliv om bærekraftig produksjon. Staten må også ta ansvar for at teknologi og fornybar energi som ikke er lønnsom på kort sikt likevel får muligheten til å lykkes på lengre sikt. Kunnskapsmiljøer, som forskningssentre, universiteter og høgskoler må settes i stand til å drive forskning og utvikling av renere energiproduksjon og energibruk på et langt høyere nivå enn i dag. - at spillvarme fra industrien skal benyttes for å sikre miljøvennlig ressursutnyttelse, for eksempel gjennom fjernvarmeanlegg - at det skal stilles strenge krav til utslipp og krav om rense og miljøtiltak til forurensende norsk industri - at støtte til denne sektoren bare skal gies der hensikten er å utvikle mer miljøvennlig industri eller miljøbasert næring - at det gis bedre rammevilkår for forskning og utvikling av fornybar energi og ren teknologi 12

13 Kapittel 3. Global fattigdom og miljø Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant dere er kalt - Rudolf Nilsen Fattigdomsbekjempelse Både rikdom og fattigdom er store miljøtrusler. Den rike verdens produksjons og forbruksmønstre er ikke bærekraftige, mens fattigdom fører til utpining av matjord og rovdrift på naturressurser noe som igjen bidrar til økt fattigdom. Det er behov for mer helhetlig tenkning rundt miljø, utvikling og menneskerettigheter. Fattigdomsbekjempelse må skje på de fattiges egne premisser. Skal vi få til en rettferdig fordeling innenfor jordas tåleevne, må det skje en omfordeling fra den rike til den fattige delen av verden. Slum, urbanisering og direkte miljøproblemer knyttet til fattigdom Vi står overfor et betydelig veiskille i menneskehetens historie. I 2008 vil for første gang i historien et flertall av menneskene på jorda bo i byer. Urbaniseringen har sin pris. Slumområder vokser seg store, og primærbehov, som for eksempel rent vann og gode sanitærforhold, ivaretas ikke. Den sterke veksten i byene fører også til en endring av enorme naturområder, noe som kan være en trussel for både matforsyning og det biologiske mangfoldet. Det er en utfordring å sørge for en utvikling i takt med miljøet når urbaniseringen skjer så raskt, men med god planlegging er det mulig. En rekke urbane områder har sørget for en utbygging som sikrer bærekraft i tråd med miljøet. AUF mener det bør være et mål at alle byer i verden har byplaner som skildrer en ønsket områdeutvikling i tråd med miljøet, og at det tas ansvar for å hindre forslumming. I tillegg til å sørge for et verdig liv for menneskene som bor i byer, bør det være et mål å gjøre landsbygda attraktiv. Mange mennesker opplever at det er vanskelig å heve sin levestandard ved å flytte til de store byene. AUF mener det er viktig å sørge for en spredt bosetting globalt. Det er nødvendig å iverksette tiltak som gjør det mulig å leve av småskala lokal produksjon. Forpliktende internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å begrense multinasjonale selskapets makt og for å styrke initiativer for rettferdig handel. Ved at fattige land har egen produksjon vil sårbarheten ved naturkatastrofer og klimaendringer minskes. - at det er et mål at alle byer i verden har byplaner som sikrer miljø og bærekraft Internasjonalt landbruk 900 millioner av verdens 1,2 milliarder ekstremt fattige bor på landsbygda.. De er avhengige av det biologiske mangfoldet og naturressursgrunnlaget for å overleve fra dag til dag, og derfor svært sårbare for naturendringer Fattige mennesker driver ofte rovdrift på naturen - av mangel på andre muligheter for å overleve. Derfor er det viktig å bidra til et bærekraftig landbruk, og til å sikre fattige bønders utviklingsmuligheter innenfor forsvarlige og bærekraftige rammer. Store private selskaper overtar mange steder kontrollen over landbruksutviklingen. Dette kan føre til mer utstrakt bruk av genmanipulerte organismer (GMO), som igjen kan føre til mer ensretting fremfor mangfold og øker sårbarheten for klimaendringer. Samtidig blir fattige 13

14 bønder tvunget ut av markedet. Det må stilles krav til at alle aktører på landbruksmarkedet må ha som overordna mål å ta vare på jordas naturlige økosystemer. Det bør sikres og opprettholdes en variasjon av arter, og ensretting må hindres. Ut i fra et føre var prinsipp er AUF for et GMO moratorium, det vil si en stans i bruk av GMO inntil vi har opparbeidet oss mer kunnskap om konsekvensen av GMO. Jordas matjord bygges stadig ned. derfor jobbe for opprettelse av en konvensjon for bevaring av jordressurser for matproduksjonen. AUF ser viktigheten av at det biologiske mangfoldet sikres, og at makten over verdens jordbruksareal ikke overlates til multinasjonale selskaper. Miljø- og klimaendringer kan ramme mennesker som daglig er avhengig av sikker tilgang til naturressurser for å overleve. Derfor bør rettighetene til landbrukere ivaretas i alle internasjonale avtaler, og de bør sikres av de ulike stater. AUF mener at fokuset på miljøødeleggelser og klimaendringenes konsekvenser for landbruket bør styrkes AUF mener i tillegg at FNs nødfond skal kunne benyttes ved kriser i landbruket. Genmanipulert mat Genmanipulert mat fremstilles ved å bruke genteknologi til å flytte gener fra en organisme til en annen (genmodifisering). Genene inneholder arvegenskapene til en celle - og til hele organismen. Planter og dyr har omlag gener i cellekjernen. Med moderne genteknologi kan en nå isolere ett enkelt av disse genene og flytte det over i en annen skapning. På den måten kan en endre egenskapene hos mottakeren. Les mer på - sikre fattige bønders mulighet til å drive landbruk innenfor økologiske bærekraftige rammer - at FNs nødfond også bør kunne brukes til å hjelpe jordbrukere som opplever å miste sitt livsgrunnlag pga klima- og miljøendringer - opprettholde det biologiske mangfoldet, og sørge for en utvikling i tråd med lokale biologiske forhold - at man sikrer seg en biodiversitet for å sørge for en mindre sårbarhet i forhold til klimaendringer og naturkatastrofer - arbeide for opprettelsen av en konvensjon for bevaring av jordressurser for matproduksjon Miljøbistand Målrettet bistand er et viktig tiltak, men kan ikke alene løse verdens fattigdoms- og miljøproblemer. AUF mener at det i større grad må settes fokus på miljøaspektet ved norsk bistandspolitikk blant annet ved at det gjennomføres konekvensanalyser rundt miljøperspektivet i bistandsprosjekter. Som et av verdens rikeste land har Norge et ansvar for å bidra mer i kampen mot fattigdom og miljøødeleggelser. Bistanden bør økes til minst to prosent av BNI. En større andel av bistanden bør gå til å bygge samfunn basert på en bærekraftig utvikling. Slik bistand bør for eksempel gå til utvikling av miljøvennlige arbeidsplasser i sør. En andel bør også brukes for å bidra til teknologioverføring, samt tiltak for å sikre biodiversitet. - at miljøaspektet implementeres sterkere i norsk bistands- og utviklingsarbeid 14

15 - at bistanden økes til to prosent av BNI, hvor en større andel brukes til å bygge samfunn basert på bærekraftig utvikling Miljø og bærekraft fond Mesteparten av SPU (Statens Pensjonsfond Utland) er investert i selskaper i Vesten. Lite blir investert i de fattigste landene i verden. Statens Pensjonsfond Utland har i dag investert omrent 2000 milliarder kroner i selskaper med mål om å sikre norske pensjoner i fremtiden. AUF ser argumentet om at et pensjonsfond kun skal ha et formål om å sikre norsk avkastning for fremtidige generasjoner. AUF mener derfor at det bør opprettes et fond i tillegg til SPU, og at en andel av statens oljeinntekter skal gå direkte til dette fondet. Et slikt miljø- og bærekraftfond skal ikke ha som formål å sikre norsk avkastning for fremtida, men må ha som mål å sikre fremtidige generasjoner en mer rettferdig og bærekraftig verden - i økologisk balanse. AUF mener at fondet bør investeres i miljø og bærekraftige tiltak i Utviklingsland. Det er risikofylt å investere i fattige land, og det vil kreve flere norske forvaltningsressurser enn SPU, men AUF mener Norge bør være en viktig aktør for å sikre bærekraft på den globale arena. Et fond som forvalter en andel av oljeinntektene, og investerer dem i bærekraftige utviklingsprosjektet i Sør, vil kunne gjøre Norge til en stor aktør for miljø- og utvikling internasjonalt. Fondets oppgave må være å tenke langsiktig - at det opprettes et "Miljø- og bærekraft Fond" som skal bruke en andel av Norges oljeinntekter til investering i miljøvennlige tiltak i utviklingsland. Målet med fondet skal ikke være å sikre økonomisk avkastning, men å sikre økologisk og bærekraftig miljøavkastning Handelsavtaler, miljø og fattigdom Systemet som ligger til grunn for dagens verdenshandel har bidratt til større forskjeller, og sørget for økte miljøproblemer internasjonalt. Den globale økonomiske liberaliseringen gir økt spillerom til ikke-statlige aktører, og har ført til at nasjonalstatene og politikere har sagt fra seg kontrollen over mye av utviklingen i verden. Mye ved systemet er direkte miljøfiendtlig fordi økt økonomisk aktivitet forsterker presset på miljø og naturressurser gjennom mer intensiv utnyttelse av naturressurser, økt transport, energiforbruk, forurensning og avfall. WTO og miljø Verdens Handelsorganisasjon (WTO) regulerer handel med varer, tjenester og intellektuell eiendomsrett. WTOs medlemmer står for over 90 prosent av verdenshandelen. WTO er ikke bare et avtaleverk, men også en organisasjon med egen tvisteløsningsmekanisme. Målet til WTO er å sørge for et fritt handelsregime, der importrestriksjoner skal avskaffes og toll på varer gradvis bygges ned. WTOs grunnprinsipp er at handel skal være ikke diskriminerende. Gjennom likebehandlingsklausulen skal medlemslandene gi lik behandling av varer produsert i et annet land, og innenlandske tiltak skal ikke benyttes på den måte at de favoriserer og beskytter nasjonal produksjon. I den forbindelse kan miljøregler bli ansett som konkurransevridene. WTO-avtalen om immaterielle eiendomsrettigheter (TRIPs), har lagt grunnlaget for patentering av genetiske ressurser. Dette påvirker både biologiske mangfold, matproduksjon, matsikkerhet og handelsbalansen i utviklingslandene. Les mer på De internasjonale handelsavtalene i regi av Verdensbanken, IMF og WTO, som blant annet stiller krav om økonomisk liberalisering av land i sør, er uforenlig med en bærekraftig utvikling fordi det bidrar til å flytte makt over miljø og naturressursene fra folkevalgte og til 15

16 private selskaper. AUF krever at Norge jobber aktivt for at WTO endrer disse kravene snarest. TRIPS er WTO-avtalen om immaterielle rettigheter. Avtalen inneholder regler for copyright, patenter på teknologi og bruk av kunnskap. Dette innebærer klare handelshindringer og skaper større forskjeller mellom fattige og rike. TRIPS hindrer blant annet teknologioverføring, fordi mange fattige land ikke har råd til å betale lisens. Avtalen ble fremforhandlet under Uruguay-runden i WTO mot stort press fra mange utviklingsland. Den ble godtatt må to forutsetninger, nemlig at de fattige landene skulle på bedre tilgang for varene sine til markeder i industriland og at avtalen skulle gjennomgåes på nytt innen Ingen av disse løftene er oppfylt. AUF krever derfor at Norge støtter utviklingslandenes ønsker om en omforhandling av avtalen og at en ny avtale må ivareta et lands rett til å motsette seg patentering av liv. I motsetning til tidligere avtaler, omfatter WTO også handel med tjenester og intellektuell eiendomsrett. Målet til WTO er å sørge for et fritt handelsregime, der importrestriksjoner skal avskaffes og toll på varer gradvis bygges ned. Det pågår for tiden en forhandlingsrunde i WTO, kalt "Doha-runden". Forhandlingene går i stor grad ut på regelverksutvikling og nedbygging av ikke-tariffære handelshindringer. Norges mål i disse avtalene bør være å fremme et internasjonalt handelsregime hvor hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling skal tillegges avgjørende vekt. AUF ser også viktigheten av å inngå bilaterale handelsavtaler med andre land for å bidra til miljøforbedring og miljøeffektiv produksjon, hovedsakelig med utviklingsland. Det er viktig å påpeke at slike avtaler hovedsakelig bør baseres på handel som ikke har store miljømessige konsekvenser. En alt for liten andel av verdens handel skjer mellom land i sør. AUF ønsker å fremme mer sør-sør handel av hensyn til utvikling i land i sør og av hensyn til mer kortreist mat og forbruk. - at Norge går i bresjen for at miljø og bærekraftaspektet implementeres i alle internasjonale handelsavtaler. Dette skal være et overordnet hensyn - at det settes i gang en evaluering av dagens WTOs påvirkning på miljø og ressurser. - at Norge bruker sitt medlemskap i Verdensbanken og WTO til å fremme bærekraftig utvikling og at utvikling må skje på utviklingslandenes premisser - at Norge støtter de fattige landene i WTO, og går imot avtaler som kan bidra til å svekke deres matsikkerhet - at Norge inngår egne bilaterale avtale med utviklingsland, med formål å sørge for miljøvennlig handel - fremme sør-sør handel 16

17 Kapittel 4. Klima Vi må håndtere det uunngåelige og unngå det uhåndterlige - FNs klimapanel Klimakrisen Livsgrunnlaget til millioner av mennesker står i fare på grunn av klimaendringene. Jordbrukets vekstforhold endrer seg, øystater oversvømmes og verdens ferskvannsreserver er truet. Den bunnløse urettferdigheten vi står overfor er at de fattigste rammes hardest av klimaproblemene som den rike delen av verden har skapt. Rike land har derfor et moralsk ansvar for å kutte våre utslipp av klimagasser og å hjelpe fattige land til å omstille seg til et våtere, villere og farligere klima. FNs klimapanel FNs klimapanel (IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i IPCCs rapporter er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. De tre tidligere hovedrapportene kom i 1990, 1995 og 2001, og dannet grunnlaget for Kyotoprotokollen. I 2007 kom FNs klimapanel med sin fjerde hovedrapport. Klimapanelet mottak sammen med Al Gore Nobels fredspris i Les mer på En ny klimaavtale Kyotoavtalen var en milepæl fordi det var den første fremforhandlede forpliktende klimaavtalen i verdenshistorien. Men avtalen er kun det første skrittet på veien fordi den forplikter for få land til utslippskutt og mange sektorer er unntatt. AUF krever derfor at Norge er en pådriver for ny og ambisiøs klimaavtale. Norge må gå foran ved å ta på seg ambisiøse klimakuttmål. Frem til en slik ny klimaavtale er fremforhandlet må den eksisterende Kyotoavtalen gjelde, eventuell da også etter Kyotoprotokollen Kyotoprotokollen ble vedtatt under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan 11.desember Protokollen var et resultat av FNs rammekonvensjon om klimaendringer som ble vedattt i Rio i Kyotoprotokollen inneholder en forpliktelse om å redusere industrilandenes samlede utslipp av klimagasser med minst 5 prosent sett i forhold til 1990-nivå innen perioden Kyotoprotokollen skal være et supplement til nasjonale tiltak. Hvert industriland skal ha demonstrert klar framgang i å oppnå sine utslippsforpliktelser innen Les mer på En ny internasjonal klimaavtale må ha et lengre perspektiv enn Kyoto, ettersom kuttene vil ta lang tid. AUF ser for seg en kortsiktig del av avtalen med klare mål frem til 2020, og langsiktige mål frem til Avtalen skal peke frem mot et klimanøytralt samfunn. Det er også viktig at avtalen inneholder automatiske tilpasningsmekanismer med tanke på endrede forutsetninger. Land som ikke overholder sine klimakuttforpliktelser må møtes med økonomiske og politiske sanksjonsmidler. Ved bøter skal midlene gå til miljøtiltak under FN. En ny klimaavtale bør inkludere alle verdens land. De største økonomiene og forurensere må få det største ansvaret. Det er særlig viktig at transportsektoren, inkludert fly og skipsfart, 17

18 inkluderes i avtalen. Det må blant annet opprettes en global flyavgift som går til miljøtiltak under FN. AUF mener at industrilandene skal kutte mest, slik at utviklingsland har et insentiv for å redusere sine utslipp. En ny klimaavtale må ta høyde for utviklingslandenes behov for utvikling. En ny klimaavtale bør bygge på et per capita-prinsipp. I følge FN vil klimaendringene blir sterkere og vanskeligere å stoppe om den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med over 2 grader celsius. Om vi skal klare å stoppe og reversere klimaendringene er det nødvendig at en ny klimaavtale refererer til 2-gradersmålet. Den nye klimaavtalen må i følge IPCC legge opp til globale kutt på mellom prosent, og inneholde mekanismer som gjør det vanskelig for rike land å kjøpe seg fri fra sine forpliktelser. De rike industrilandene må forplikte seg til å overføre klimavennlig teknologi, som CO2 rensing og kunnskap om fornybar energi, til utviklingsland. Det skal ikke være nødvendig at utviklingsland bygger kull og gasskraftverk uten CO2-rensing. ha et internasjonalt forbud mot kull- og gasskraftverk uten rensing innen AUF mener at fremtidige internasjonale klimaavtaler skal være i FN-regi. Norge bør i større grad ta opp klimautfordringer i de mange internasjonale organisasjonene vi er medlem av. I tillegg bør Norge være pådriver for at klimaplaner blir vedtatt i OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries) og at OPEC landene i lik grad som andre land forholder seg til klimaavtaler. - at alle industriland må kutte mer enn det som er lagt opp til under Kyotoprotokollen - at alle land skal være en del av den nye klimaavtalen - at en ny klimaavtale skal legge opp til globale kutt minimum i tråd med IPCCs anbefalinger - at en ny klimaavtale må innebefatte alle sektorer av økonomien - at Norge skal arbeide for et internasjonalt forbud mot kull- og gasskraftverk uten rensing innen at internasjonale klimaforhandlinger skal skje i FN-regi - at det opprettes en internasjonal klimadomstol som følger opp de internasjonale klimaavtalene Kvotehandel Handel med kvoter har blitt et viktig virkemiddel for å redusere klimautslipp. AUF er i utgangspunktet skeptiske til kvotehandel fordi det i for stor grad gir rike land mulighet til å kjøpe seg fri fra sine internasjonale forpliktelser. Kvotehandel bør være et supplement til nasjonale forpliktelser. Norge må ha et restriktivt og målbevisst kvotesystem. Kvotesystemet skal ikke dele ut gratiskvoter i Norge. Frem til gratiskvoter utfases skal de tildeles på bakgrunn av historikk, ikke prognoser. Om kvotehandelen skal fungere må den inkludere alle land i verden, og bør legges under FN. Kvoteprisen må være så høy at det har en effekt. AUF ønsker et internasjonalt kvotesystem der man fordeler etter økologisk fotavtrykk. Det vil si at kvotene fordeles etter hvor stor belastning hvert enkelt land har rett til å påføre miljøet. Ingen skal få forurense og bruke så mye ressurser at det begrenser andre lands velstand og utvikling. De økologiske fotavtrykkene må beregnes etter et per-capita prinsipp. Samtidig må 18

19 størrelsen kvotene være slik at man holder seg innenfor 2-gradersmålet. En andel av kvoteprisen bedrifter betaler skal gå til miljøtiltak. - at det internasjonale kvotesystemet skal være strengt og legges under FN - at det ikke skal deles ut gratiskvoter i Norge - at en andel av kvoteprisen skal gå til FN - at kvotesystemet beregnes ut fra bærekraftig utslipp per-capita i verden Klimaflyktninger I dag er det flere mennesker på flukt fra klimaødeleggelser enn fra krig og konflikter. Det er i følge FN 22 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt, og 25 millioner på flukt fra naturødeleggelser på grunn av klimaendringer. FN anslår at tallet på klimaflyktinger vil øke til 150 millioner ved utgangen av 2050 hvis de verste klimaprognosene slår til. Klimaflyktninger er per i dag ikke definert av FN som flyktninger på like linje med folk fra konfliktområder og politiske flyktninger. AUF mener at klimaflyktninger skal beskyttes på lik linje med alle andre flyktninger, og krever at Norge arbeider for dette. FNs Flyktningekonvensjon fra 1951 definerer en flyktning en person som "av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning befinner seg utenfor det landet han er borger av, og som er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt, ikke ønsker å søke dette lands beskyttelse". - at norske myndigheter tar initiativ til å komme frem til en internasjonalt anerkjent definisjon av klimaflyktninger innen FN-systemet innen at klimaflyktninger skal gis samme rett til beskyttelse som politiske flyktninger - Norge må gå foran i et internasjonalt samarbeid for å ta imot klimaflyktninger 19

20 Kapittel 5. Energi Energi er et knapt gode. Vi må i større grad bruke energi på mer fornuftige måter, og forbruke mindre energi. AUF mener Norge ikke har en energikrise, men en forbrukskrise. I Norge kommer omtrent 96 prosent av norsk strømproduksjonen fra vannkraft. Selv om vannkraft er en fornybar energikilde, og Norges elektrisitetsforbruk på grunn av dette i stor grad dekkes av klimavennlig energi, har store deler av våre inntekter kommet fra vår aktivitet og rolle som storeksportør av fossilt brennstoff. Norge har derfor et spesielt ansvar i det internasjonale arbeidet med en energirevolusjon som kan kombinere behovet for energi med store kutt i verdens klimagassutslipp. Redusere energiforbruket Energiforbruket øker i alle ledd, både i land som Norge og som resultat av industriell utvikling i mange land og at mange flere husholdninger i land i sør får tilgang på elektrisitet. Mye av dette skyldes sløsing med strøm både i industri og blant privatpersoner. Samtidig er det viktig at alle mennesker skal ha lik mulighet til å ha tilgang på et gode som elektrisitet innebærer. Med en endeløs eksplosiv vekst i energiforbruket i verden vil nye utfordringer oppstå, også med miljøvennlige energikilder. Det er grenser for hvor mange solcellepanel, vindmøller og andre kraftinstallasjoner, også for fornybar energi, jorden kan romme. Derfor må energisparingstiltak iverksettes i alle nivå i samfunnet. Det må lønne seg å spare strøm og det må innføres avgifter som gjør det dyrt å ikke gjennomføre energiøkonomiseringstiltak. Olje AUF mener at Norge skal ta på seg rollen som pådriver innen finansiering, forskning og praktisk utforming av fornybar energi og at Norge på sikt stanser all utvinning av olje og gass. Vi er imot at norske statlige olje- og energiselskap skal brukes til å hente ut mer fossilt brennstoff andre steder i verden. Vi vil heller bruke Norges finansielle styrke til å øke produksjonen av fornybar energi internasjonalt. AUF mener det må være et internasjonalt mål å bli uavhengig av all ikke-fornybar energi. Norge må ha som målsetning å være oljeuavhengige innen Kun ved å benytte oss av fornybare energikilder vil det være mulig med en langsiktig og rettferdig fordeling av goder på tvers av land og generasjoner. Innen 2050 skal all utvinning av olje og gass på norsk sokkel være avviklet. Dette gjennomføres ved at det ikke gis nye utvinningstillatelser, og at man gradvis faser ut eksisterende felt. En omlegging av vår industri- og eksportøkonomi fra en i stor grad oljebasert økonomi vil bety store utfordringer. Vi tror imidlertid at Norge vil være i stand til å møte disse på en god måte. For å motvirke de sterke økonomiske og potensielt fordelingsmessige konsekvensene av en omlegging fra oljeøkonomien vil det være avgjørende å satse på fornybar energi, forskning og utvikling for å skape nye norske levesett, basert på en miljøvennlig, men god levestandard. Som følge av miljøkrisen vi i dag står ovenfor, er det viktig å påpeke at det ikke kan være økonomiske hensyn som skal være bærende for norsk oljepolitikk, men miljøhensyn i alle ledd. Oljeindustrien presser på for å få tillatelse til leting og utvinning av olje og gass også i de mest sårbare økosystemene i verden. Dette er AUF sterk motstander av. AUF mener det bør 20

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016 Politisk plattform for Framtiden i våre hender - Visjon "Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol

Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol (COP 15 and COP/MOP 5) COP-15 HOPENHAGEN CO2PENHAGEN

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

3. En økologisk bærekraftig økonomi

3. En økologisk bærekraftig økonomi 3. En økologisk bærekraftig økonomi SVs mål er et økologisk, økonomisk og sosialt berekraftig samfunn. Det er et samfunn der makt og ressurser er rettferdig fordelt, og der naturen ikke overbelastes. Det

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

World Wide Views on Global Warming

World Wide Views on Global Warming World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Redd Jorda Politisk Program 2014-2016. Politisk Program 2014-2016

Redd Jorda Politisk Program 2014-2016. Politisk Program 2014-2016 Politisk Program 2014-2016 Innhold: Klima og Energi.1 Klimaforskning 1.1 Klimaendringer 1.2 Internasjonalt klimasamarbeid 1.3 Vindkraft 1.4 Vannkraft 1.5 Solenergi 1.6 Bioenergi 1.7 Andre små energiformer

Detaljer

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet?

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Av Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund, avd. for klima, energi og samferdsel Innlegg på konferansen Avfall Innlandet 2009 i regi av

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer