VISTA UTREDNING AS. Direktoratet for Forvaltning og IKT - DIFI. Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VISTA UTREDNING AS. Direktoratet for Forvaltning og IKT - DIFI. Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger"

Transkript

1 Direktoratet for Forvaltning og IKT - DIFI Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger Rapport 21. mai 2010 VISTA UTREDNING AS

2 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 1

3 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 2 Forord Denne utredningen er gjennomført for Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) av Vista Utredning AS i samarbeid med Analyse & Strategi AS med førstnevnte som ansvarlig overfor oppdragsgiver. Arbeidet er utført av sivilingeniør Finn Aslaksen fra Vista Utredning og samfunnsøkonom Kjell Ove Kalhagen og samfunnsøkonom Line Bakken fra Analyse & Strategi med førstnevnte som prosjektleder. Forsidebildet og de fleste bildene i rapporten er tatt av Einar Aslaksen. I Difi har arbeidet vært ledet av seniorrådgjevar Frank Fardal og rådgiver Mehran Raja. Underveis i arbeidet har vi hatt møter med flere av de viktigste aktørene innenfor IKT og selvbetjeningsløsninger. Dette omfatter Bankenes Standardiseringskontor, Bankenes Betalingssentral, Nordea, Ruter og NSB. I tillegg har vi hatt telefonsamtaler med leverandører av utstyr og andre aktører. Vi takker alle for nyttige opplysninger. Rapporten viser konsulentens vurdering av de opplysninger vi har fått, og konsulenten står ansvarlig for alle vurderinger og konklusjoner i rapporten. Oslo 21. mai 2010

4 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 3 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for utredningen Selvbetjening i dagliglivet Hovedtrekk i situasjonen i Norge i dag Nasjonale mål og Difi s rolle Oppgaven i denne utredningen Metode Universell utforming av selvbetjeningsløsninger De enkelte delene av selvbetjeningstilbudene Standarder for utforming Valg av standarder Foreslåtte standarder Grupper som må ivaretas Generelt Nedsatt syn Nedsatt evne til å snakke Redusert bevegelsesevne Reduserte kognitive evner Oppsummering av krav Innledning Omgivelser og plassering Rekkevidde Organisering av betjeningsfunksjoner Dialog Utforming av detaljer Status og utviklingstrekk Vurdering av hvilke selvbetjeningsløsninger som skal være med i analysen Grunnlaget for hvilke løsninger som skal undersøkes Oversikt Bankautomater Betalingsterminaler Billett- og ekspederingsautomater Informasjonsautomater Vareutleveringsautomater Parkeringsautomater Vaskeautomater Automater for kontroll av butikktyveri Oppsummering og oversikt De enkelte markeder Tilgjengelighetselementer som går igjen i flere grupper av selvbetjeningsløsninger Bankautomater Betalingsautomater Billettautomater... 23

5 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side Køsystem Vareautomater Sammenstilling markeder og utviklingstrekk Konsekvenser nytte og kostnader Innledning Nytte for hvem? Beregningstekniske forutsetninger som ligger til grunn for analysen Kostnader Bankautomater Betalingsautomater Billettautomater Køsystem Vareautomater Nytte Bankautomater Betalingsautomater Billettautomater Køsystem Vareautomater Markedsmessige konsekvenser Oppsummering - drøfting Hva vil krav til universell utforming medføre? Hva er de viktigste konsekvensene? Kostnader Nytte Sluttvurderinger... 42

6 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 5 Sammendrag Likestilling i samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et nasjonalt mål. Et viktig ledd i dette har vært Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar Innenfor IKT er det lovfestede at det skal være krav til universell utforming av nytt utstyr fra 2011 og at eksisterende utstyr skal ha universell utforming fra I forbindelse med at kravene i loven skal innføres fra 2011 skal det utarbeides en forskrift med retningslinjer for universell utforming av IKT for selvbetjeningsløsninger. Det er forutsatt at en slik forskrift skal baseres på anerkjente internasjonale standarder. I praksis vil det i forskriften bli henvist til bestemte standarder og disse blir dermed pliktige nasjonale krav, og ikke frivillige som i dag. Oppgaven i denne utredningen er å vurdere samfunnsmessige konsekvenser av å innføre pliktige standarder, samt å vurdere noen av de foreslåtte standarder er spesielt vanskelige å innføre. De viktigste gruppene av de løsninger dette omfatter, er bankautomater, betalingsautomater, billettautomater, køsystemer og vareautomater. Det som må endres i forhold til de løsninger som leveres i dag, er i hovedsak: Automatene må ha all betjening innen rekkevidde for alle. Det må være en talefunksjon med tilhørende dialog og bruk av taktile taster for de som ikke kan se informasjonen på skjermen. Dette forutsetter øreplugg som bruker må ha med seg. Det må være gode kontraster på skjermer og taster. Av disse punktene er det bare talefunksjon som medfører ekstra kostnader, men en forskrift med krav er nødvendig for å endre praksis på de to andre punktene også. Kostnadene er i størrelsesorden millioner kroner. Kostnadene er altså relativt små. De mest kostnadskrevende endringene er innen køsystemer og innen betalingsterminaler. For de sistnevnte er ekstrakostnaden pr enhet liten, men det er over enheter i landet og summen blir derfor betydelig. Et annet viktig punkt når det gjelder betalingsterminaler er imidlertid at det ennå ikke er utviklet noen god løsning. De som får nytte at endringene, er i første rekke brukere som sitter i rullestol og som har problemer med rekkevidde til dagens løsninger, samt synshemmede og dyslektikere som ikke kan kommunisere via teksten som står på skjermene. Nytten av de enkelte forbedringer isolert sett er anslått til å ligge i samme størrelsesorden som kostnadene for tiltakene. En forutsetning for at den beregnede nytte oppnås, er at nye brukere som kan bruke de nye løsningene virkelig tar løsningene i bruk. Det er erfaringsmessig en utfordring, og skjer ikke av seg selv. Det vil kreves informasjon og opplæring av brukere. En må videre regne med at bruken først tar seg opp når nye løsninger begynner å få et visst omfang. Det vil si at det er treghet i dette, og at kostnadene ved nye løsninger vil løpe en stund før en ser økt bruk og økt nytte. Nytten må imidlertid også ses i en større sammenheng. Økt tilgjengelighet vil gi økt samfunnsdeltakelse på mange områder, hvor bruk av selvbetjening bare er ett ledd i en mer omfattende kjede av besøk i publikumsbygg, bruk av kollektiv transport, bruk av uteområder osv. I et slikt perspektiv er det svært sannsynlig at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å stille krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger.

7 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 6 1 Innledning og bakgrunn for utredningen 1.1 Selvbetjening i dagliglivet En møter selvbetjeningsløsninger på en rekke områder i dagliglivet. Det kan være i når en handler i butikker, besøker offentlige kontorer med køsystemer, tar ut penger fra bank, kjøper billetter til transport og kulturarrangementer osv. Noen steder kan en kjøpe varer fra automat helt uten å være en kontakt med betjening. Selvbetjening får stadig økt utbredelse ved at flere tjenester blir selvbetjent. I noen tilfeller kan en velge betjent eller selvbetjening, men ofte er bare selvbetjening det eneste alternativet. For de som driver en virksomhet er det ofte mer rasjonelt med selvbetjening. Men ved at selvbetjening er mer rasjonelt er det også mulig å opprettholde et visst tilbud på steder med lite kundegrunnlag. Et eksempel på dette er vareautomater på steder hvor det ikke er grunnlag for et eget betjent tilbud. Selvbetjening kan sette krav til ferdigheter ved betjeningen. Det kan bestå i å finne tilbudet, forstå hvordan det skal brukes, og å kunne betjene løsningen ved å finne knapper, rekke opp til dem, gjøre valg, betale osv. Hvis en har redusert syn eller bevegelighet kan det være vanskelig eller umulig å bruke en del av dagens løsninger. Mange som har nedsatt funksjonsevne ønsker seg derfor at flest mulig tilbud er betjent. Da er det høyere service og flere klarer å bruke tilbudet. Å kjøpe billett til buss eller tog er typiske eksempler. Men for mennesker som har nedsatt hørsel og som dermed kan ha vanskelig med å oppfatte dialogen i en kasse eller betjent skranke, kan selvbetjening ofte være en bedre løsning. Blant kundene er det derfor et stort mangfold både i behov, evner til å bruke løsningene og preferanser for ulike løsninger. Dette er en stor utfordring når en ønsker å legge til rette for flest mulig. 1.2 Hovedtrekk i situasjonen i Norge i dag Det foreligger både standarder, veiledere og gode eksempler på hva som er gode løsninger for flest mulig. I Norge er det imidlertid ikke klare myndighetskrav til løsningene, og både kompetanse og ønske om å tilrettelegge varierer sterkt mellom de ulike aktører. På noen områder er det aktører som ønsker å ligge i forkant i forhold til samfunnets mål om likestilling og brukbarhet for flest mulig, mens andre ikke har slike ambisjoner og heller ikke har oversikt over hvor mange som kan bruke de løsningene de tilbyr. Det finnes internasjonale standarder for de ulike delene en selvbetjeningsløsning kan bestå av, men disse brukes i varierende grad. Bruk av standardene er frivillig. 1.3 Nasjonale mål og Difi s rolle Likestilling i samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et nasjonalt mål. Et viktig ledd i dette har vært Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar I lovens 11 andre ledd står det: Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. Dette omfatter blant annet nettsider og selvbetjeningsløsninger. Målene er altså: All ny IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra All eksisterende IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra Det er Difi (Direktoratet for Forvaltning og IKT) som har ansvaret for å følge opp loven på dette området. Dette er et ledd i utviklingen mot et mer tilgjengelighet samfunn og kan ses i lys av I Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet hvor det er lagt vekt på fire områder: Uteområder/planlegging Bygninger Transport IKT

8 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side Oppgaven i denne utredningen IKT som skal ha universell utforming omfatter blant annet nettsider og selvbetjeningsløsninger. Denne utredningen er avgrenset til selvbetjeningsløsninger. I forbindelse med at kravene i loven skal innføres fra 2011 skal det utarbeides en forskrift med retningslinjer for universell utforming av IKT. Det er forutsatt at en slik forskrift skal baseres på anerkjente internasjonale standarder. I praksis vil det i forskriften bli henvist til bestemte standarder og disse blir dermed pliktige nasjonale krav, og ikke frivillige som i dag. Før det kan tas beslutning om hvilke standarder/retningslinjer som skal gjelde, må det være gjort en samfunnsmessig vurdering av virkningen ved innføringen av slike standarder/retningslinjer, herunder en kostnadmessig vurdering. Oppgaven i denne utredningen er å vurdere samfunnsmessige konsekvenser av å innføre pliktige standarder, samt å vurdere noen av de foreslåtte standarder er spesielt vanskelige å innføre.

9 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 8 2 Metode Som nevnt ovenfor er mandatet for denne utredningen å beregne de samfunnsmessige konsekvensene knyttet til innføring av pliktige standarder for selvbetjeningsautomater. Konkret skal vi beregne netto mernytte for samfunnet ved innføring av standardene målt opp mot et basisalternativ (0-alternativ) der et slikt pålegg ikke innføres. Alle analyser er basert på de prinsipper som ligger til grunn for samfunnsøkonomiske analyser. Vi har lagt til grunn Finansdepartementets veileder for gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser. Denne angir blant annet hvordan virkningene av tiltaket kan operasjonaliseres til fysiske størrelser som sparte tidskostnader etc. Videre angir veilederen prinsipper for bruk av kalkulasjonsrente, levetid på investeringer mm. Våre vurderinger og analyser er basert på foreliggende studier og eksisterende materiale. I tillegg har vi foretatt flere intervjuer med sentrale aktører i selvbetjeningsmarkedet. Intervjuene har blitt gjennomført for å supplere og oppdatere eksiterende informasjon. I tillegg har intervjuene gitt grunnlaget for å konkretisere basisalternativene i de ulike markedene.

10 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 9 3 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger 3.1 De enkelte delene av selvbetjeningstilbudene Bruk av en selvbetjeningsløsning består normalt av mange påfølgende enkeltprosesser. Det varierer noe hvilke prosesser som inngår i den enkelte løsning, men brukbarheten bestemmes i hovedsak av svakeste ledd, eller det leddet som er vanskeligst å gjennomføre for den enkelte bruker. For noen er det største problemet å rekke knapper som skal betjenes, mens det for andre kan bestå i å forstå hvordan en skal velge produkt. En del prosedyrer går igjen i mange løsningen, for eksempel bruk av kort. De enkelte prosedyrer kan kort beskrives som følger 1 : Finne tilbudet Komme fram til tilbudet Rekke alle betjeningsfunksjoner Gjennomføre betjening Tilbudet er plassert i omgivelser utendørs eller innendørs og konkurrerer som regel om oppmerksomheten med annen informasjon. Det kreves plass til å bevege seg fram til tilbudet og å plassere seg foran automaten Det må være mulig for alle å nå de høyeste og de laveste delene som skal betjenes. Sette i gang Inndata for eksempel ved hjelp av kort identifisere kunden. Velge produkt Inndata velge en vare eller en informasjonstjeneste. Betale Inndata betale med kort eller kontanter. Hente kvittering Utdata kvittering for at produktet er betalt. Dialog Ta produktet Nødvendig dialog med systemet for å gjennomføre transaksjonen. Utdata ta varen fra automaten, få informasjonen en har etterspurt osv. Noen tilbud omfatter alle de prosessene som er omtalt over, mens andre bare omfatter noen få av dem. En automat for å kjøpe togbilletter kan for eksempel omfatte både identifisering av kunden (kundekort), prosedyre for valg av reise og billettype, og prosedyre for å betale. Noen omfatter ikke betaling (for eksempel køsystemer) mens andre bare omfatter betaling. Til de siste hører betaling i butikker, hvor det er terminal for selve betalingen men hvor de andre prosedyrene utføres av betjeningen. Det kan også finnes tilbud hvor det er ulike betjeningsformer, og dermed ulike prosedyrer for å gjennomføre en transaksjon. Et eksempel er betaling av parkering på automat som tradisjonelt omfatter alle de prosedyrer som er omtalt over, og i alle kan det ligge hindringer, for eksempel dersom en bruker rullestol. Det er imidlertid også mulig å betale via mobiltelefon. Da trenger en ikke å betjene automaten og en trenger ikke å ta billett fra en automat. Alt kan gjøres uten å gå ut av bilen. 3.2 Standarder for utforming Valg av standarder Kravene til at nye selvbetjeningsløsninger skal ha universell utforming i henhold til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal konkretiseres i forskrift til loven. I forskriften skal det videre henvises til konkrete standarder for utforming som forutsettes å bli obligatoriske. Til sammen må disse standardene dekke de krav til universell utforming som kan formuleres til de enkelte ledd av løsningene som er omtalt i 3.1. Det trengs også standarder som angir hvordan en skal arbeide for å komme fram til gode løsinger, hvordan en evaluerer løsninger og hvilke ulike behov en må ivareta. Det er derfor ulike kategorier standarder 2 : 1. Generell veiledning i hovedprinsipper for universell utforming og tilgjengelighet. 2. Designprosessen 3. Evaluering/testing 4. Fysisk tilgang 1 Basert på Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret: Selvbetjening for alle! Tilgjengelige automater, Human Factors Solutions: Utredning om standarder for universell utforming av IKT- baserte automater, september 2009.

11 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side Inndata (input) 6. Utdata (output) 7. Dialog (med løsningen) 8. Grensesnitt til andre tekniske hjelpemidler/løsninger. 9. Data om mennesker antropometri, styrke og egenskaper. På enkelte områder bør det være helt konsise og detaljerte krav, for eksempel til utforming av talltastatur, mens det på andre områder bør være rom for en viss variasjon og derfor heller bør være funksjonskrav. Da angir en hva løsningene skal yte, men det er opp til den som utformer å velge de konkrete løsningene som møter kravene. Slik krav kan også oppfattes som overordnede og som føringer for senere å lage mer detaljerte krav. Med slike overordnede krav blir ikke kravene så entydige og presise, men det blir mer fleksible, og i noen grad basert på skjønn. Men en sikrer at en dekker et bredt spekter av behov. Et eksempel på et slikt krav kan være at automaten skal være lett å finne. I det enkelte tilfelle vil en kunne vurdere dette, men det er ikke enkelt å angi et helt konkret krav på forhånd. En del prinsipper er felles for nesten alle typer selvbetjening, mens andre er mer bransjespesifikke. En del detaljerte løsninger går også igjen i ulike bransjer. For eksempel er kravene til betalingsløsningene de samme uavhengig av hvilke produkter løsningen gir. Dette betyr at det ikke er hensiktsmessig å dele standardene inn etter bransjer. Det er bedre å dele dem inn etter hvilke deler av løsningene de dekker. Da kan en også oppnå standardisering på tvers av bransjer. Det gir en forenkling for kunden. En deler altså ikke inn standardene slik at en får en for bankautomater, en for billettautomater osv. Løsningen er å lage en standard for tastatur, en for kortinnlegg osv Foreslåtte standarder Det er gjennomført utredninger av mulige standarder som kan legges til grunn for arbeidet. Det er vurdert et stort antall standarder, som er redusert til en liste med 10 standarder som anses å dekke de viktigste kravene slik at løsningene kan brukes av alle. Dette er både overordende standarder med funksjonskrav, detaljerte standarder for deler av løsningene, og det er standarder for hvordan en måler at kravene er oppfylt. Det inngår også anvisninger på hvordan utviklingen av løsninger bør foregå. Alle standardene er internasjonale ved at de omfatter 5 EN-standarder, en CEN-standard og 4 ISOstandarder. Det er helt nødvendig å benytte internasjonale standarder siden de fleste produktene tilbys i et internasjonalt marked. Det ville være uhensiktsmessig og kostbart å etablere særnorske løsninger. De enkelte standardene er omtalt kort i det følgende. Beskrivelsen er hentet fra utredning utført for Difi om valg av standarder 3. CEN/TS 15291:2006: Identification card systems: Man-machine interface: TechnicalSpecification: Guidance on design for accessible card-activated devices CEN TS (2005) ble utarbeidet av en ekspertgruppe sammensatt av personer fra miljøer som har vært engasjert i utvikling av lignende retningslinjer og standarder. Arbeidet gikk over 2 år og bygde på de retningslinjer og standarder som var tilgjengelige og under utvikling i Den tekniske spesifikasjonen inneholder retningslinjer og anbefalinger for utforming og lokalisering av selvbetjente automater, inkludert området i umiddelbar nærhet av automaten. Det gis et helhetlig sett av retningslinjer for både lokalisering, valg og utforming av automaten og de deler som automaten består av. Tilgjengelighet for brukere som benytter bil er også tatt med (anneks F). Personens sikkerhet rundt terminalen og ved tasting av personlige koder vurderes også. Dokumentet inneholder sjekklister for vurdering av tilgang og det er spesifikt rettet inn mot selvbetjening og universell utforming i det offentlige rom. CEN TS dekker de alle fleste inputenheter som benyttes i dag (inkludert blant annet kortinnstikk og selve kortet). Den tekniske spesifikasjonen gir retningslinjer for både lokalisering, valg, gruppering og utforming av inputenheter. Det finnes sjekklister i anneksene for vurdering av blant annet inndata. Videre gir den oversikt over de fleste aspekter som skal tas hensyn til, med tanke på utdata (statisk og dynamisk). Den tekniske spesifikasjonen har egne kapitler vedrørende instruksjoner, skjermer, bruk av lyd (audio), blinking ved kort leseren og håndtering av kvitteringer. Rapporten beskriver også faktorer i omgivelsene som skal tas hensyn til ved utforming av utdata (personsikkerhet, fysisk plass, reflekser, osv). Det finnes sjekklister i anneksene for å vurdere utdata. 3 Human Factors Solutions: Utredning om egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger, januar 2010.

12 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 11 EN :2009: Grensesnitt mellom menneske og maskin: Del 1: Utformingsprinsipper for brukergrensesnitt EN (2009) er spesifikt rettet mot dialogutforming for å sikre at selvbetjente løsninger er universelt utformet. Standarden inneholder både overordnede prinsipper for universell utforming av selvbetjente løsninger og detaljerte retningslinjer. Et sett med ikoner, symboler og piktogrammer som har vært brukertestet i 3 forskjellige land beskrives i Annex A. EN :1998:Grensesnitt mellom menneske og maskin: Del 2: Dimensjoner og plassering av taktilt merke for ID-1 kort EN beskriver spesifikt utforming og lokalisering av en utdypning i selve kortet slik at det er lett for brukere med redusert syn å orientere kortet i forhold til kortleseren. Standarden er kompatibel med telekommunikasjonsstandarder på området. EN :2008: Grensesnitt mellom menneske og maskin: Del 3: Tastatur EN (2009) beskriver spesifikt layout og utforming av det numeriske tastaturet for inntasting av PIN koden. Tastaturet kan også inneholde andre (funksjons-) taster og brukes til numerisk inntasting. EN :2007: Grensesnitt mellom menneske og maskin: Del 4: Koding av brukerkrav for personer med spesielle behov N : 2006 presenterer en annerledes måte å utforme dialoger på. EN bruker koding av brukernes preferanse / kjennetegn til å tilpasse brukergrensesnittet (herunder selvbetjente løsninger) til individet. Standarden er et godt eksempel på hvordan universell utforming kan være til nytte for alle. EN :2008: Grensesnitt mellom menneske og maskin:del 5: Hevet taktilt merke for differensiert bruk på ID-1-kort EN inneholder en beskrivelse av taktile symboler (form, lokalisering og dimensjoner) slik at det er lettere for personer med nedsatt syn å skille mellom forskjellige typer kort. ISO :2009: Ergonomi for samhandling mellom menneske og system, Del 20: Veiledning om tilgjengelighet for informasjons- /og kommunikasjonsteknologiske (IKT) innretninger og tjenester SO :2008 er en overordnet standard som inneholder retningslinjer om hvordan man gjør informasjons- og kommunikasjonsteknologi tilgjengelig for alle. Anbefalinger er rettet mot brukernes karakteristika; - syn, hørsel, tale, fysiske begrensninger og kognisjon. Den er innrettet mot utviklere, planleggere og innkjøpere. Standarden er et rammeverk for andre mer spesifikke delstandarder. Standarden er relevant for selvbetjening og universell utforming og er oppdatert i ISO : Lett bruk av hverdagsprodukter: Del 1: Krav til utforming av brukskontekst og brukerkarakteristika De to tekniske spesifikasjonene (TS) fra ISO handler om hverdagslivets produkter og systemer, deriblant selvbetjente løsninger. Del 1 beskriver krav og anbefalinger som skal bidra til å sikre at produkter og systemer blir lette å bruke. Videre beskriver den menneskets muligheter og begrensninger i forhold til bla kognisjon, lesekunnskap, fysikk, biomekanikk, språk, syn og hørsel. Den tar også for seg kulturelle forskjeller. Del 1 handler ikke spesifikt om løsninger (f eks selvbetjente løsninger), men om brukskontekst og brukerne. ISO : Lett bruk av hverdagsprodukter: Del 2: Test metode for walk-up-and-use systemer Del 2 gir spesifikke beskrivelser av hvordan man skal utføre testing av walk-up-and-use systemer. Testene baseres på både kvantitative (effektivitet, anvendbarhet), og kvalitative målinger (tilfredshet). Spesifikasjonene er rettet inn mot selvbetjening og universell utforming. ISO/TR Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities Dokumentet er, som ISO Guide 71, rettet mot de som skriver/lager standarder ikke de som lager produkter, tjenester, løsninger. Likevel kan den brukes av andre. Den gir detaljerte råd om hvordan produkter, systemer, miljøer, løsninger tilgjengelig på generelt grunnlag i det daglige liv, kan anvendes i forhold til selvbetjening. Videre, gir den ergonomiske data og kunnskap om mennesket f eks sanseapparat, kognisjon, fysiske begrensninger. Dokumentet er en ISO teknisk rapport ikke en standard, slik at det kan neppe henvises direkte til Lovverket. Dokumentet er under oppdatering i ISO/TC159/WG2.

13 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side Grupper som må ivaretas Generelt Ved universell utforming er det et mål å gjøre løsningen best mulig for flest mulig ved å la de gruppene som har størst behov være dimensjonerende for utforming. Behov hos brukere er omtalt i flere av standardene. Det er her brukt inndelingen som er i ISO :2009. Der er det omtalt en del generelle brukerbehov, og behov knyttet til brukere med nedsatt syn, hørsel, bevegelsesevne eller kognitive begrensninger. Generelt bør det tas utgangspunkt i at brukere er ulike, og at det bør være flere mulige måter å gjennomføre aktiviteten på. Dette er utfordrende når bruken samtidig skal være så entydig og lett å forstå som mulig. Denne brede dekningen av behov kan illustreres med følgende stikkord fra standarden 4 : Støtte et bredt spekter av karakteristika Så mange interaksjonsmåter som mulig: o Talegjenkjenning i stedet for teksting o Tastatur for berøringsskjerm o Skjermleser Endrede interaksjoner Individualisering Endre konfigurasjonene Tilbake til default Lagre og hente fram tilpassede konfigurasjoner Støtte hjelpemidler Unngå unødige anstrengelser Dette er i hovedsak stikkord som tilsier at det bør være flere måter å bruke løsningen på, at den skal ha toleranse for at brukerne kan gjøre feil og må kunne angre handlinger, og at det må finnes støtte for aktuelle hjelpemidler. Noen har også behov for å senke hastigheten på dialogen Nedsatt syn Dette omfatter ulike former for synsnedsettelse. En som ikke ser må ha støtte for andre måter å få og gi informasjon på, i første rekke gjennom tale i kombinasjon med bruk av følbare knapper eller talltaster. Hvis synet er svekket kan dette kompenseres ved at den visuelle informasjonen er tydelig og har gode kontraster. Andre kan sjeneres spesielt av refleksjon og noen kan ha vansker med enkelte farger, slik at mulighet til å endre farge på skjerm er en fordel Nedsatt evne til å snakke Dette punktet er i første rekke relevant for løsninger som har stemmestyring. Dersom de er basert på dette, må det finnes alternativer, for eksempel bruk av tastatur Redusert bevegelsesevne Dette omfatter brukere som på grunn av høyde eller at de bruker rullestol har mer begrenset rekkevidde og det omfatter mennesker med reduserte motoriske evner. Løsningene må kunne betjenes med en hånd og med begrenset styrke. Det kreves god plass foran løsningen. Og noen kan ha behov for å kunne bruke ekstra tid. Det er enkle kriterier for plassering av betjening innenfor et bestemt høydeintervall, men det må også tas hensyn til helning på skjermer og tastaturer, muligheter for å komme helt inntil, for eksempel med rullestol osv Reduserte kognitive evner Dette omfatter en rekke ulike funksjonsnedsettelser. Den mest utbredte er dysleksi eller lese- og skrivevansker. Et enkelt og forståelig språk kan hjelpe en del, men det er også et godt alternativ å få informasjonen opplest. Dialog med lyd som supplement til tekst er derfor en løsning både for synshemmede og for dyslektikere. Enkelt språk og informasjon også som bilder er videre tiltak som gjør det lettere å forstå. Det kan også være tilfeller hvor ulik kulturell bakgrunn kan være et hinder for å forstå informasjonen. Viktig informasjon kan videre forsterkes eller gis på flere måter, som for eksempel å blinke rundt kortuttaket når skjermen sier ta ut kortet. 4 Oversatt fra engelsk, standarden foreligger ikke på norsk

14 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side Oppsummering av krav Innledning For å få et grunnlag for å vurdere hva de enkelte løsninger mangler i dag i forhold til kravene til universell utforming har vi på grunnlag av de enkelte ledd som tilbudet består av (kap 3.1), de valgte standarder (kap 3.2) og de behov som skal ivaretas (kap 3.3) summert opp de viktigste kravene til løsninger. Disse er ikke uttømmende og det henvises til selve standardene for mer detaljerte beskrivelser av kravene. Hensikten her er bare å få en oversikt som kan brukes til den vurdering av status og mangler innenfor de enkelte markeder som er gjennomført i neste kapittel. Kravene er delt inn på følgende måte: Omgivelser og plassering av tilbudet Plassering av funksjoner innenfor rekkevidde Organisering av betjeningsfunksjoner Dialog med systemet Detaljer i fysisk utforming av kort, tastatur, skjerm osv Omgivelser og plassering Automaten skal være lett å finne. Det betyr at den må skille seg fra omgivelsene, ha en gjenkjennbar utforming, den må være godt skiltet/merket og det må være god belysning. Dersom den er viktig og står i omgivelser hvor det benyttes ledelinjer for eksempel en billettautomat i et kollektivknutepunkt bør den varsles i ledelinjen slik informasjonspunkter skal angis i et ledelinjesystemet. Selve gangveien til automaten skal ha tilstrekkelig plass og belysning. Her angir byggeforskriften kravene. Korridorbredden, eller fri bredde på et gulvareal må være minst 150 cm og belysningen minst 200 lux. Forbindelsen må være terskelfri med tilfredsstillende helning og eventuelle dører må tilfredsstille byggeforskriftens krav. Foran automaten må det være plass på minst 2 meter med horisontalt areal. Da kan en komme inntil og snu med rullestol, en kan ta med en barnevogn og det er plass til at en eventuell kø ikke behøver å begynne rett bak den som betjener automaten. Relevante standarder og krav: CEN/TS kapittel 5 Her er også teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (ny byggeforskrift fra1. juli 2010) og Norsk Standard NS :2009 Universell utforming av byggverk relevant. Bilde 1 Madrid: Visuell og taktil markering av automat i metroen Bilde 2 Barcelona: Markering av automater i et ledelinjesystem i metrostasjon Rekkevidde Det skilles mellom betjeningshøyde og rekkehøyde. Betjeningshøyden er lavere enn rekkehøyden. Det samme gjelder laveste betjening. Det er en nedre grense for plassering av utstyr som skal betjenes, men en lavere grense når en for eksempel skal ta varer ut av automaten. Her er det litt ulike anbefalinger i de ulike standardene. I CEN/TS 15291:2006 heter det at et bredt utvalgt av brukere er dekket dersom

15 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 14 betjeningsfunksjonene er mellom 750 og 1300 millimeter over gulvet. En illustrasjon i standarden viser imidlertid øverste betjening på 1200 millimeter. I ISO/TR er laveste/høyeste rekkehøyde angitt til millimeter ved frontoppstilling og rekkehøyden 2 cm høyere, altså 1220 millimeter når rullestolen står sidestilt mot automaten. I NS :2009 er betjeningshøydene millimeter og rekkehøyde millimeter. Dette er angitt for betjening av utstyr i bygg, men begrensningene for de ulike brukere er akkurat de samme her som for selvbetjeningsautomater. Dette er en gjennomdiskutert og ny norsk standard som det er naturlig å legge vekt på i tillegg til de internasjonale standardene når en skal angi hva som skal anses som brukbart for selvbetjeningsløsninger. Relevante standarder og krav: CEN/TS 15291:2006 ISO/TR NS :2009, Universell utforming av byggverk Organisering av betjeningsfunksjoner Dette omfatter plassering av skjerm, spalte for kort, tastatur for betaling, uttak av kvittering og uttak av varer. Betjening skal organiseres slik at alle funksjoner kan betjenes med en hånd. Skjermen er normalt plassert lengst til venstre, med øvrig betjening enten foran eller til høyre for skjermen. Hull for øreplugg er bør være lett å finne. Relevante standarder og krav: CEN TS NS EN Dialog Det skal være mulig med dialog på flere måter, og som et minimum må det være både visuell og audiell dialog. Den sistenevnte knyttes til taktile taster. Det skal gis lyd ved kvittering og blinke for viktige skritt i bruksprosessen. Det bør være mulig å justere tidsforbruket hvis dette styres at automaten. Brukerkrav til dialogen kan programmeres i kortet, slik at bruker ikke behøver å foreta valg av dialog som første skritt i prosedyren. Relevante standarder og krav: CEN TS kap 7 og 8 Bilde 3 Oslo: Bankautomat med tale. Pluggen settes inn sentralt rett til høyre for skjermen. Bilde 4 Barcelona: Billettautomat med tale og knapper med punktskrift (tastaturet til høyre tilfredsstiller ikke krav til farge og kontrast) Utforming av detaljer Kortinnstikk Kortinnstikk skal være opplyst. Det skal ha en trakt som gjør det enkelt å treffe innstikket og symbol i henhold til NS-EN 1332:1. Når kortet kommer ut skal det stikke ut minst 30 mm (CEN/TS punkt 7.37). Spalte som en drar kortet gjennom skal unngås i utstyr rettet mot publikum (CEN/TS 15291:2006, 10.3a).

16 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 15 Skjerm Det er krav til kontraster og skjermen skal være uten reflekser og sjenerende lys. På berøringsskjermer skal cellene som skal berøres har minstestørrelse på 22x22 mm men helst 40x40 mm (CEN/TS punkt 8.5c). Tastatur I henhold til NS EN skal tastatur ha bestemt plassering av talltaster og funksjonstaster, farger, taktilitet, størrelse på knapper og nødvendig kraft på knapper. Spalter for utdata Spaltene skal merkes, de bør blinke ved uttak. Kvittering og penger bør stikke minst 30 mm ut av spalten. CEN/TS punkt 7.37). Symboler Symboler skal være i henhold til NS EN Bilde 5 Eldre tastatur - for små taster Bilde 6 Ny terminal tilpasset krav i NS EN

17 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 16 4 Status og utviklingstrekk 4.1 Vurdering av hvilke selvbetjeningsløsninger som skal være med i analysen Grunnlaget for hvilke løsninger som skal undersøkes Denne vurderingen består av to ledd: Avklaring av hvilke typer selvbetjeningsløsninger som kan tenkes å bli omfattet av kravene til nye løsninger i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som skal gjelde fra Vurdering av hvilke av disse som er viktigst i en vurdering av kostnader og nytte. I beregningene tas bare de viktigste løsningene med. Utgangspunktet er selvbetjeningsløsninger som vil være underlagt krav til universell utforming i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette omfatter i utgangspunktet alle løsninger rettet mot offentligheten med mindre de er dekket av annet lovverk. I praksis er de som dekkes av annet lovverk løsninger inne i transportmidler som dekker av forskrift for kjøretøyer og løsninger knyttet til bygg som er regulert av plan- og bygningsloven og forskrift til denne (ny forskrift fra 1. juli 2010). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven omfatter i dag kun de fysiske forhold. I selvbetjeningsløsninger vil dette si selve den tekniske løsningen i automatene og automatenes fysiske omgivelser. Men det er i gang et arbeid for å utvide diskriminerings- og tilgjengelighetsloven til også å omfatte tjenester. Bakgrunnen er en erkjennelse av at god utforming av de fysiske forhold alene ikke sikrer tilgjengelighet og likestilling. Det vil ofte være nødvendig med en supplerende eller tilhørende service. Slik service kan være å bistå med å hente ned varer som er plassert for høyt for enkelte av kundene, å assistere passasjerer i kollektivtrafikken eller å bistå med å utføre en service som er delvis automatisert. I noen tilfeller vil trolig en vurdering av eventuell tilhørende service være avgjørende for den samlede vurderingen av om tilbudet anses tilstrekkelig tilrettelagt, og dermed om det for eksempel er nødvendig å endre på utformingen av selvbetjeningsløsningene. Vi har her gått ut i fra at dersom en tilhørende service skal tas med i vurderingen, må den være til stede hele tiden og den må oppfattes som en del av den ordinære service. Et eksempel er innsjekkingsautomater på flyplasser, hvor det også er mulig å foreta fullstendig innsjekking ved skranke og hvor det dessuten er servicepersonell som bistår i bruk av automatene Oversikt I utgangspunktet kan bruken av selvbetjeningsløsninger deles i følgende grupper Bankautomater Betalingsterminaler Billett- og ekspederingsautomater Informasjonsautomater Vareutleveringsautomater Parkeringsautomater Vaskeautomater Automater for kontroll av butikktyveri Innenfor disse hovedgruppene er det flere undergrupper. Ikke alle er av en slik karakter at de omfattes av kravene i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er derfor nødvendig å drøfte nærmere hvilke grupper og undergrupper som kan bli omfattet av forskriften, og hvilke som skal undersøkes nærmere med hensyn til kostnader og nytte Bankautomater Dette omfatter Automater for uttak av kontanter Veksleautomater Innskuddsautomater/nattsafer Av disse har vi forutsatt at automater for uttak av kontanter omfattes av de framtidige kravene, men at de to andre gruppene ikke gjør det. Det er basert på at de førstnevnte er rettet mot publikum mens de to andre er rettet mot arbeidslivet.

18 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side Betalingsterminaler Betalingsautomatene er knyttet til kasser i butikker og andre som selger varer eller tjenester. De alle fleste kasser er i dag betjent slik at det også er tenkelig med noe assistanse. Men assistanse må ikke gå ut over sikkerheten for kunden. Dette er i utgangspunktet en service som er rettet mot offentligheten og som omfattes av kravene. Et viktig spørsmål er om det at det vil være servicepersonell til stede som gjør at krav til selvstendig bruk av løsningene kan senkes. I utgangspunktet ser vi det som vanskelig, selv om dette foregår i stor utstrekning i dag. Grunnen er at den assistanse som er nødvendig lett kan gå ut over kundens sikkerhet. For eksempel er det en sikkerhetsrisiko for en blind person å få assistanse til å slå kode, eller å måtte stole på at noen forteller hva det står på skjermen Billett- og ekspederingsautomater Dette omfatter Innsjekkingsautomater til fly Billettautomater System for kontroll av billetter Utlevering av forhåndskjøpte billetter til kulturarrangementer eller kjøp av billetter. Innsjekkingsautomater omfatter identifisering og gjennomføring av en prosedyre for å velge plass, ta ut billett og bagasjelapper osv, men ikke betaling. I dag er det en alternativ betjent innsjekking som en kan velge, og det er som regel assistenter som hjelper til med bruken av den selvbetjente løsningen også. Løsningene er ikke tilpasset passasjerer som ikke kan lese informasjonen på skjermen. Den supplerende servicen anses i utgangspunktet som ordinær, og kan kompensere for mangler ved automatene, for eksempel at de ikke har tale. Men løsningene er i prinsippet omfattet av kravene. Billettautomater omfatter automater for kollektivtrafikkselskaper. Det har hittil vært vanlig at hvert selskap har sin form for automat. Automaten kan kreve identifisering, den kan ha en komplisert prosedyre for bestilling og det må foretas betaling med kontanter eller kort. De omfatter således de fleste funksjoner selvbetjeningsløsninger kan tenkes å omfatte. På de større stasjonene er det personell som assisterer ved bruk av automatene. Disse løsningene vil omfattes av nye krav. Systemet for kontroll av billetter kan bestå av at er kort føres inn i en valideringsmaskin, eller at det brukes kontaktløse kort. Selve valideringssystemet består derfor av kort med magnetstripe eller billett, og eventuelt en maskin hvor kortet skal settes inn. Standarder for utforming av selve kortet er derfor relevante, samt standard for kortinnlegg. Det kan ikke påregnes assistanse. Utlevering av billetter til kulturarrangementer omfatter identifisering gjennom kort eller referansenummer og uttak av billett. Det kan også kjøpes billett på automatene. Det vil som regel også være betjening til stede i kiosk eller lignende. Her er det imidlertid ofte kø og vanskeligere å ta seg fram enn til automatene. Vi er derfor usikre på om dette kan anses som et tilfredsstillende alternativ. Alle disse løsningene vurderes derfor å omfattes av kravene Informasjonsautomater Dette omfatter Køsystemer Automater med informasjoner om tjenester (for eksempel trafikktilbud) Informasjon om butikkers og kontorers åpningstider og tilbud Guider i museer og gallerier Tekstfremvisning i teater/opera Køsystemer kan være enkle systemer som ikke krever identifisering og ikke krever betaling. Kunden må finne systemet, kunne lese/høre hvilket nummer han har i køen og når det er hans tur. Når slike systemer ikke er tilgjengelige for alle, har den vanligste løsningen vært at den som ikke kan bruke systemet går rett til en skranke. Dette er imidlertid en lite ønskelig løsning og kan ses på som diskriminerende. Disse løsningene omfattes av kravene. Automater med informasjon om tjenester, åpningstider osv må ha tastatur som alle kan bruke, formidle informasjonen visuelt og audielt og tilfredsstille alle de ordinære krav til selvbetjening. De krever ikke identifisering og ikke betaling. En kan ikke forutsette at det finnes en supplerende personlig service. Disse

19 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 18 anser vi imidlertid som en del av skilting og informasjon i bygg, og dermed noe som er knyttet til byggeforskrift. Guider i museer og gallerier kan bestå av en spiller med lyd som aktiveres slik at relevant informasjon kommer når en står ved en bestemt del av utstillingen. Tilsvarende informasjon bør finnes tekstlig for de som ikke kan høre. Dette er enkelt å tilfredsstille. Det er her forutsatt at dette er løsninger som supplerer skriftlig informasjon og som ikke er omfattet av kravene. Tekstfremvisning er en teksting av en forestilling som utføres på plassen. Dette skal bare dekke de som ikke kan høre, eller det kan være en oversettelse til et annet språk. Dette er et supplement som ikke omfattes av kravene Vareutleveringsautomater Dette omfatter Automater for nærings- og nytelsesmidler (kaffe, mineralvann, sigaretter osv) Automater for utlevering av varer i butikk Panteautomater Bensinpumper Frimerkeautomater På de førstnevnte er varen ofte angitt med et nummer som en taster for å kjøpe varen. Kravene til bruk vil være at alle kan velge riktig vare, at alle kan bruke betalingsløsningen og at alle kan få tak i den varen som blir levert. Dette betyr at en blind person må ha informasjon om varenummer på en lesbar form, at kravene til betaling må oppfylles og at varen må komme ut av automaten i en høyde som alle kan rekke. I mange automater i dag er ikke varenummeret angitt slik at det er lesbart for synshemmede, og skuffen for varene er ofte for lav. Slike automater står for seg selv og det kan ikke forutsettes assistanse til bruk. Dersom de er rettet mot allmennheten vil de være omfattet av kravene. Automater for utlevering av varer i butikk er automater for småvarer som ofte er utsatt for tyveri. En får et kort fra en automat inne i butikken eller når en handler i kassen og setter kortet inn i automaten. Det er ofte ingen andre krav til prosedyre og servicen er tilgjengelig når alle kan nå spalten for kortinnlegg og nå varen som kommer ut. Her vil det være betjening som kan assistere. Løsningene er omfattet av kravene. Panteautomater må ha innstikk for flasker i riktig høyde og gi beskjeder både visuelt og audielt. I dag kan en synshemmet ikke se beløpet på kvitteringen. Her kan det tenkes at en knapp for å påkalle assistanse er et alternativ til å modifisere automatene. Men de er i utgangspunktet omfattet av kravene. På bensinpumper må betalingsløsningen tilfredsstille ordinære krav til rekkehøyde osv. Det finnes også løsninger for automatisk tanking, men vi har lagt til grunn at det ikke skal være nødvendig med slike. Det er også et spørsmål om stasjoner som har kasse i et tilgjengelig lokale trenger å ha tilgjengelige automater. Men i prinsippet er løsningene omfattet av kravene. Frimerkeautomater står som regel inne på postkontor. De kan bare benyttes i åpningstiden. Her er det naturlig å tenke seg at service kan kompensere for manglende brukbarhet Parkeringsautomater Dette omfatter Bruk av kort ved ut- og innkjøring Betaling i automat på forhånd eller i etterkant Innkjøring hvor identifisering skjer ved hjelp av brikke i bilen Bruk av kort ved ut- og innkjøring krever bare at kortleseren er tilgjengelig fra bilen. Det kan også være mulig å bruke brikke. Innkjøring ved bruk av brikke setter ingen krav til utforming. Dette er den enkleste og mest universelle måten å løse tilgjengelighetsbehovet på ved parkering. Det krever bare at inn- og utkjøring er organisert slik at brikken blir lest. Betaling i automat krever en enkel prosedyre for å velge ønskede tid, samt betaling. Betaling kan som regel skje uten bruk av PIN-kode. De viktigste kravene til utforming er dermed at kortleser og billett kan nås av alle. Det kan ikke påregnes assistanse.

20 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 19 For automater finnes det løsninger hvor en betaler med mobiltelefon og også identifiserer bilen via mobiltelefon. En trenger derfor ikke bruke automaten i det hele tatt. Dersom en slik løsning finnes, er det ikke nødvendig å ha rekkeviddekrav til automaten. I dag er slike løsninger noe dyrere enn å betale på automat. Alle disse løsningene er rettet mot publikum og omfattet av kravene Vaskeautomater Dette er automater i fellesrom i boliger osv. De er ikke rettet mot offentligheten og er derfor ikke omfattet av kravene. Automater for bilvask forutsetter vi at omfattes av kravene, men de er ikke undersøkt nærmere. Det eneste som kreves er eventuelt riktig høyde så de kan når fra bil Automater for kontroll av butikktyveri Dette er automater som ingen i utgangspunktet skal bruke. De reagerer med lyd og eller lys dersom noen passerer med varer som ikke er betalt. Likestillingsaspektet ved slike løsninger er at alle skal kunne oppfatte den alarmen som eventuelt går. Det kan oppstå ubehagelige situasjoner dersom en ikke oppfatter dette. Det er her forutsatt at disse ikke omfattes av kravene Oppsummering og oversikt De omtalte løsninger er altså vurdert med hensyn til om de omfattes av loven eller ikke. Videre er det vurdert om det finnes en tilfredsstillende alternativ løsning. Det er videre bare undersøkt de antatt viktigste løsningene. Denne vurderingen er vist i tabellen nedenfor og avgrensningene og vurderingene er omtalt kort. Marked form for selvbetjening Omfattes av krav etter DTL Alternativ løsning/service Undersøkes Bankautomater Uttak av kontanter X x Veksleautomater Innskuddsautomater/nattsafer Betalingsterminaler Ekspederingsautomater X X Innsjekking fly X X Billettautomater kollektivtrafikktilbud X X Kontroll av billetter X X Utlevering av forhåndkjøpte billetter X Er denne god nok? Informasjonsautomater Køsystemer X X Informasjon om tjenester Guider i museer og gallerier Tekstfremvisning i teater/opera Vareutlevering Nærings- og nytelsesmidler X Varer i butikk småvarer for å unngå X tyverier Panteautomater X Bensinautomater X X Frimerkeautomater X Antatt god nok Parkering Kort ved inn-/utkjøring X Her er andre løsninger mulige Betaling i automat X x Vaskeautomater Automater for vask av klær? Bilvaskeautomater X Automater for kontroll av butikkstyveri? x Av de automater som er rettet mot allmennheten er de som er ansett som viktigst tatt med i undersøkelsen. De som er utelatt er:

21 Universell utforming av selvbetjeningsløsninger undersøkelse av kostnader og nytte Side 20 Innsjekking på fly, hvor det forutsettes å være betjening som alternativ eller assistanse til å bruke automaten. Kinoautomater hvor det vil være betjening som alternativ. Denne vurderingen kan imidlertid diskuteres, siden automatene kan tenkes å kunne brukes til tider hvor det ikke er betjening, og at personlig betjening er mindre tilgjengelig og tar mer tid enn å bruke automat fordi betjeningen også har andre oppgaver som regel å betjene en kiosk. Automater for nærings- og nytelsesmidler disse anses å være svært enkle å gi tilfredsstillende utforming. Panteautomater er ikke undersøkt. Det er forutsatt at det vil være betjening. Parkering er ikke undersøkt. Her må en forutsette at brukeren har tilfredsstillende syn og ikke trenger audiell informasjon. Det eneste kravet er da rekkehøyde og tilkomst til automat. Tilfredsstillende løsning på dette punktet er ikke forbundet med ekstra kostnader. Det finnes dessuten alternativ betjeningsmåte ved bruk av mobiltelefon. Vaskeautomater. 4.2 De enkelte markeder Tilgjengelighetselementer som går igjen i flere grupper av selvbetjeningsløsninger Dialog tilpasset synshemmede Mange selvbetjeningsløsninger gir informasjon og instrukser til brukeren via en skjerm med tekst. Hvis en er synshemmet eller har problemer med dysleksi er det nødvendig å få dette via en alternativ kanal. Tale er det beste alternativet, siden det dekker mange, både synshemmede og mennesker som har problemer med å lese. Leselist er også et tenkbart medium, men det er langt færre som kan benytte dette. Tale via øreplugg er det beste, siden en da stenger uten annen støy og også kan ta i mot informasjon av konfidensiell natur (for eksempel beløp på konto). Instruksjonene fra brukeren må gå via et taktilt medium. En kan ikke peke på tekst på en skjerm hvis en ikke ser den. En kan da bruke et talltastatur, som likevel vil finnes dersom tilbudet omfatter betaling, eller det kan være knapper rundt skjermen som er tilpasset det som seende ser på skjermen. Dersom de taktile knappene rundt en berøringsskjerm er lokalisert rundt skjermen og det som står på skjermen er lokalisert på tilsvarende måte, kan en velge med Høyre hjørne oppe, midt på nede osv og bruke den samme dialogen som seende. Men det er også mulig at løsningen har en egen dialog tilpasset mennesker som ikke kan lese på en skjerm. Da starter denne alternative dialogen når en kopler til en øreplugg. Så lenge valgmulighetene i denne dialogen er de samme som i den andre, er dette en ikkediskriminerende løsning. Det som kreves for at en alternativ dialog skal kunne etableres på nye løsninger er derfor: 1. Et lydkort som kan koples til en ordinær øreplugg. 2. Muligheter for å gi instruksjoner til løsningen via et taktilt medium dvs ikke berøringsskjerm eller en berøringsskjerm med ramme som identifiserer valgene. 3. Et program som gir en dialog tilpasset bruk av dette utstyret. Et lydkort er i seg selv et billig. Det koster et par hundre kroner. Men tilpasning i de enkelte løsninger må en regne med at er noe avhengig av volum og ved små volum kan tillegget være høyere. For løsninger som ikke har talltastatur må det være en taktil ramme rundt skjermen. Dette vil også være billig å ta med på nye løsninger. Løsningene vil kreve programutvikling som i prinsippet vil bestå i en utvikling av program for hver løsning. For løsninger med stort volum vil tillegget dermed bli lite, mens tillegget vil bli høyere pr enhet for løsninger med lite volum, som bankautomater og billettautomater. I tillegg må den enkelte kunde ha med seg en øreplugg. Det forutsettes det at de fleste har fordi de også brukes på annet elektronisk utstyr, som mobiltelefon, PC, bærbart musikkutstyr osv. Kort med taktil informasjon om kortet og angivelse av retning Kort skal kunne skilles fra hverandre ved å kjenne på dem, og en skal kunne føle på kortet hvilken vei det skal brukes. I dag er en del kort, blant annet bankkort taktile ved at nummer og andre opplysninger er taktile fordi de er tilpasset den gamle løsningen med manuell lesing. Andre er helt glatte og vanskeligere å skille fra hverandre. Det er utviklet standard for plassering på kortet og bruk av symboler (EN 1332:5).

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS Universell utforming av billettautomater for parkering Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS 1 Foredragsholderens bakgrunn: Leverandør av billettautomater,

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater

Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1402-29-MBA 28.11.2011 Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater Norges Blindeforbund klaget på at det er vanskelig for blinde og svaksynte å bruke

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag

Detaljer

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er Vår ref.: Dato: 11/1345 29.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er tilrettelagt for bruk med skjermlesere med syntetisk tale eller leselist. Ombudet konkluderer

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming: Fremtiden Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret Universell utforming på kommunalt vegnett Egil T. Andersen, Deltasenteret Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avdeling i Helsedirektoratet,

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Sammendrag av sak 11/410

Sammendrag av sak 11/410 Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt

Detaljer

Tilgjengelige apps fra design til bruk

Tilgjengelige apps fra design til bruk www.nr.no Tilgjengelige apps fra design til bruk Trenton Schulz Forsker Norsk Regnesentral Yggdrasil 2011 Tutorial 2011-10-17 Kjapp undersøkelse 2 Hvor mange av dere 3 har laget apps? 4 har laget apps

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater

Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater Tittel Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater Kunde Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12. Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1959-5-MBA 28.02.2011 Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Ombudet begrunnet dette med at minibanken var plassert nært en vegg som gjorde det vanskelig

Detaljer

Standarder og universell utforming

Standarder og universell utforming 2015-03-26 Standarder og universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Mustads vei 1 på Lilleaker Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 -

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn

velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn 1 dtl og universell utforming velkommen inn 1 ALLE SKAL HA TILGANG TIL BUTIKKER OG

Detaljer

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Tilgjengelighet til varer og tjenester Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Oversikt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt

Detaljer

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Rapportdato: 27. oktober 2015 Kompleksnr. 1026 Bygg nummer: 10771 Areal: Sum tiltak: Satsingsår: 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Høgskole Harstad Havnegata 9 9405 Harstad Oslo, 27. oktober 2015 VISTA

Detaljer

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII Daniel Scheidegger NAV Tilde EIII is co-funded under the European Union Seventh Framework Programme (Grant agreement no: 609667).

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 10/1764 10.11.2012 Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at Clarion hotell bryter plikten til universell utforming i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming Kort presentasjon Krav til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging Bestemmelsen gir både

Detaljer

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje. Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1353 12/1353 18.09.2013. Saksnummer: 12/1353. Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013

Sammendrag av sak 12/1353 12/1353 18.09.2013. Saksnummer: 12/1353. Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013 Vår ref.: Dato: 12/1353 18.09.2013 Saksnummer: 12/1353 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013 Sammendrag av sak 12/1353 A klaget inn NSB for brudd på plikten til universell utforming etter dtl.

Detaljer

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2058-4-HCF 04.10.2011 Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ombudet fant at måten Ikea har skiltet til sine toaletter

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/1930-7/SF-471, SF-551, SF-711, SF-822, SF-902//AKH 12.09.2011 Elkjøp bryter plikten til universell utforming

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-3 (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer

Detaljer

Erfaringer fra Diadem prosjektet

Erfaringer fra Diadem prosjektet www.nr.no Erfaringer fra Diadem prosjektet DIADEM Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the Community Kristin S. Fuglerud Norsk Regnesentral Oslo, Gaustadalléen 23B 10. Desember

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 svar på forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (Forslaget ligger i sin helhet

Detaljer

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle Deltasenteret Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle 30.10.2008 Servicekonferansen 2008 1 Universell utforming Universell utforming

Detaljer

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2151-14- 20.02.2013 Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Virksomheten som hadde to trappetrinn, og fleire trapper rett innenfor inngangen

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1665-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-865, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet

Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Lise Christoffersen Stortingsrepresentant (Ap) Arbeids- og sosialkomiteen I de siste dagene har jeg: Reist med fly

Detaljer

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Tor Odberg Hansen torodhan@online.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2124-12- MBA 18.02.2013 Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Inngangspartiet var ikke universelt

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

Ruters arbeid med universell utforming:

Ruters arbeid med universell utforming: Ruters arbeid med universell utforming: Presentasjon til Frokostseminar standarder for et mer inkluderende samfunn Svend Wandaas, Juridisk rådgiver, Ruter Lysaker den 4.12.2014 Rammer for arbeidet med

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige

Detaljer

Brukerdokumentasjon Mitt regnskap

Brukerdokumentasjon Mitt regnskap 1 Innledning DnB har utviklet et tilbud til deg som er nettkunde og som ønsker en enkel regnskapsløsning for din personlige økonomi. Første gang du benytter "Mitt regnskap" kommer du til en oversikt som

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Koder en må kjenne til, og noen nyttige telefon-nummer, vil bli utdelt separat

Koder en må kjenne til, og noen nyttige telefon-nummer, vil bli utdelt separat Oppgaver: Kunne bruke Kassa-apparat (se egen oppskrift) Kunne bruke Bankterminalen Selge kiosk-varer Koke kaffe Steke vafler Betjene oppvaskmaskinen Ta imot Greenfee-betaling. Kvittering er bevis på at

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

DISKRIMINERINGS- OG TILGJENLIGHETSLOVEN

DISKRIMINERINGS- OG TILGJENLIGHETSLOVEN DISKRIMINERINGS- OG TILGJENLIGHETSLOVEN Generelt Skal sikre likeverd og fremme like muligheter til sammfunnsdeltakelse, uavhengig av funksjonsevne, samt hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne

Detaljer

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER NORALARM VEILEDNING veiledning SAMMENSLUTNING AV NORSKE PRODUSENTER OG LEVERANDØRER AV BRANN OG SIKKERHETSANLEGG ASSOCIATION OF NORWEGIAN MANUFACTURERS AND DISTRIBUTORS OF FIRE AND SECURITY SYSTEMS Hjemmeside:

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 35 29. september 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Oslo kommune har skjerpet kravet om bruk av lærlinger i kommunens anskaffelseskontrakter. Omfanget av behovet og kontraktens

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 28.10.15 Hva menes med helse? Evne til å mestre hverdagens krav

Detaljer