FoU i Praksis Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU i Praksis 2012. Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012"

Transkript

1 FoU i Praksis 2012 Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Trondheim, 23. og 24. april 2012 Redigert av Ingar Pareliussen, Bente Bolme Moen, Anne Beate Reinertsen og Trond Solhaug

2 Hallås, O., Holthe, A., Vindenes. A., & Styve, E.T, (2013) De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene In: Pareliussen, I., Moen, B.B., Reinertsen A., Solhaug, T.: FoU i praksis 2012 conference proceedings, Akademika forlag Trondheim, pp De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene Oddrun Hallås, Asle Holthe, Njål Vindenes og Eldbjørg T. Styve Artikkelen setter søkelys på hvordan de grunnleggende ferdighetene inngår i læreplanen og læringsarbeidet i de praktisk-estetiske fagene. Det er foretatt en analyse av hvordan de grunnleggende ferdighetene inngår i læreplanene for fagene kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk på trinn. Basert på intervjudata fra en case-studie gir artikkelen videre innblikk i hvordan rektorer, lærere og elever erfarer de grunnleggende ferdighetene i læringsarbeidet. Bakgrunn De praktisk-estetiske fagene i grunnskolen har tradisjonelt vært kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk. Felles for fagene er at de i tillegg til å utvikle praktiske ferdigheter, inngår i en teoretisk og historisk dannelsestradisjon hvor kombinasjon av praktisk og teoretisk kunnskap utgjør fagenes egenart. Ved innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (K06) ble de fem grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne bruke digitale verktøy integrert i læreplanene på det enkelte fags premisser (Utdanningsdirektoratet, 2011). Ferdighetene skulle fungere som viktige redskaper for læring og utvikling i alle fag, at elevene skal kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv og for deres personlige utvikling og allmenndannelse. Forskning har vist at læreplanverkets vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i norsk, naturfag og matematikk ikke har ført til særlige endringer i undervisningspraksisen, og at intensjonen med de grunnleggende ferdighetene verken ble forstått eller oppfattet som meningsfylt av rektorer og lærere (NI- FU STEP, 2009). Denne artikkelen setter fokus på de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene på trinn. Teori Ideen om de fem grunnleggende ferdighetene var sentralt i forarbeidene til K06. I St.meld. nr.30 Kultur for læring ( ) ble det lagt til grunn at det som eleven og lærlingen skulle lære, ble fastsatt som mål på kompetanse. Kunnskapssamfunnets behov for kompetanse er bakgrunnen for kunnskapsløftet og den sterke vektlegging av resultater og måloppnåelse. For å kunne sammenligne norske elevers kompetanse med elever fra andre land, ble det tatt utgangspunkt i OECDs (Organisation for Economic Co-operation and Development) tre hovedgrupper av kjernekompetanser: det å kunne samhandle i sammensatte sosiale grupper, det å kunne handle selvstendig og det å kunne bruke redskaper i samhandling (Berge, 2008). I Norge ble begrepet kjernekompetanse erstattet med basiskompetanse, definert som lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter og tallforståelse, ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon og i tillegg sosial kompetanse (NOU nr. 16, 2003). I St.meld.nr. 30 ( ) ble basiskompetanse erstattet med grunnleggende ferdigheter, og dannelse kom inn som sentralt begrep. Begrepet ble gitt mening ved en forståelse av grunnleggende ferdigheter innenfor rammene av fagenes tekst- og skriftkulturelle tradisjon. Slik fikk språklige og tekstkulturelle dimensjoner en tung posisjon i læreplanverket (Berge, 2008). Høgskolen i Bergen

3 I den enkelte læreplan for fag er de fem grunnleggende ferdighetene beskrevet i forkant av kompetansemålene, og denne omtalen er felles for alle års-trinn i faget. I tillegg inngår de grunnleggende ferdighetene i fagets kompetansemål, og blir slik en del av fagkompetansen. Forståelsen av de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene må ta utgangspunkt i fagenes egenart. Disse fagene kombinerer praktisk og teoretisk kunnskap og setter krav til ferdigheter som ikke bare kommer til uttrykk gjennom de grunnleggende ferdighetene. Det er naturlig at ferdighetene både forstås og trenes på andre måter enn i mange andre skolefag, hovedsaklig gjennom en kroppslig og praktisk tilnærming til tenkning, forståelse og begrepslæring (Kalsnes, 2008). I de praktisk-estetiske fagene vil for eksempel å lese kunne være å forstå et orienteringskart i kroppsøving, en arbeidstegning i kunst og håndverk, en varedeklarasjon i mat og helse eller noter i musikk. Regning i kunst og håndverk skal ikke reduseres til et redskap eller øvelse for matematikkfaget, men ha en selvstendig plass i den estetiske læreprosessen (Thorsnes, 2009). Muntlighet i mat og helse skal inngå på fagets premisser og kan bidra til å utvikle elevenes engasjement for praktiske faglige aktiviteter (Holthe & Wilhelmsen, 2009). Å kunne skrive vil i kroppsøving kunne være en del av temaet friluftsliv, for eksempel når elevene planlegger overnattingsturer, skriver dikt på matpakkepapiret, eller når de lager egne kart over nærområdet rundt skolen (Hallås, 2009). De grunnleggende ferdighetene kan ses på som en styrking av fagenes uttrykkside. Bruk av muntlig og skriftlig språk, det å kunne lese, regne og utvikle digitale ferdigheter er med å styrke det enkelte fag ved at faget fremstår med mer verbal og uttrykksorientert styrke, og dermed et tydeligere begrepsapparat og en mer kommuniserbar faglig bevissthet (Halvorsen, 2008). Halvorsen hevder at de grunnleggende ferdighetene også gir muligheter for flerfaglig tilnærming. Dette kan for eksempel gjøres ved å koordinere og ta utgangspunkt i ulike fag når man arbeider med et tema. For eksempel kan arbeid med temaet kropp skje i elevenes møte med både musikk, skjønnlitteratur, billedkunst og kroppsøving samtidig. Slik vil elevene kunne få arbeide med temaet og sette ord på opplevelser og uttrykke seg i toner, bilder eller gjennom kroppslig uttrykk. Tidligere forskning har indikert at læreplanverkets vektlegging av de grunnleggende ferdighetene ikke reflekteres i undervisningen (Møller, Ottesen & Hertzberg, 2010). Lærere har fått lite støtte i hvordan arbeid med de grunnleggende ferdighetene skal inngå i læringsarbeidet, og det mangler læremidler innenfor enkelte av de grunnleggende ferdighetene (Nordlandsforskning, 2008; Svenkerud, Klette & Hertzberg, 2012). Det er ikke forskning spesifikt på de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene som gruppe. Læreplanverket gir retningslinjer for hva som skal skje i skolen, både i forhold til faglig innhold og arbeidsmåter. Goodlad (1979) har utviklet et begrepsapparat som beskriver forløpet fra overordnet læreplan til virkeliggjort undervisningspraksis. Han beskriver fem ulike læreplannivå som på hver sin måte kan si noe om læringsarbeidet i skolen. De fem nivåene er: 1) Den ideologiske, 2) Den formelle, 3) Den oppfattede, 4) Den gjennomførte og 5) Den erfarte læreplanen. Den ideologiske læreplanen representerer de mange ideer som blir fremmet i debatten om skole, utdanning og undervisning. Bakgrunnen finnes både i filosofiske og ideologiske strømninger, fra forskning og i forhold som har med næringsliv og arbeidsmarked å gjøre. OECD sitt arbeid med å definere kjernekompetanser og utvikle indikatorer på kjernekompetansene er noen av de filosofiske og ideologiske strømningene som førte til St.meld.nr. 30 ( ). Også debatten om skole, utdanning og undervisning som gikk for seg i etterkant av stortingsmeldingen, kan sies å representere den ideologiske læreplanen. Den formelle læreplanen blir offentlig vedtatt. Gjeldende formelle læreplan er Læreplan for Kunnskapsløftet, 2006 (K06), bestående av den generelle delen, prinsipper for opplæringen - Læringsplakaten, fag- og timefordeling og læreplaner for fag. Læreplaner for fag inneholder formålet med faget, tematiske hovedområder, de grunnleggende ferdighetene og kompetansemål. Antall hovedområder og antall kompetansemål varierer for de ulike fagene. Lærerplanene i de praktisk-estetiske fagene gjelder for alle trinn i grunnskolen. Kroppsøvingsplanen gjelder også for videregående opplæring. Den oppfattede læreplanen er slik læreplanen oppfattes av ulike aktører, som ledelse, lærere og foreldre. Rektorer og lærernes utsagn om hva de prioriterer, hvilket innhold de velger, hvordan undervisning gjennomføres, hvordan de grunnleggende ferdighetene trekkes inn og hvordan vurdering foretas, er alt en del av den oppfattede læreplanen. Nye planer endrer ikke alltid praksis. Forskning viser også stor avstand mellom satsing i den formelle læreplanen og praksis i klasserommet (Møller, Hertzberg & Ottesen, Fou i Praksis 2012 conference proceedings 112

4 2010). Den gjennomførte læreplanen er det som går for seg i læringssituasjonen, altså den læringsaktiviteten som skjer enten ute eller inne i klasserommet (Haug, 2012). Det kan være stor avstand mellom det som er planlagt og det som faktisk skjer. Den gjennomførte læreplanen kan man best få vite noe om ved å være til stede i undervisningen. Det vil også alltid være et spørsmål om forskning på det som skjer i klasserommet fanger godt opp det som virkelig skjer, og om både lærere og elever blir påvirket av at de filmes eller observeres (Svenkerud, Klette & Hertzberg, 2012). Den erfarte læreplanen dreier seg om hvordan elevene erfarer og oppfatter undervisningen. Den erfarte læreplanen vil ikke bare omfatte de sider ved den formelle læreplanen som er gjennomført i praksis, men også det som ikke var planlagt og som kan ha karakter av «det skjulte budskap» (Imsen, 2010). Det kan også være interessant å spørre hvordan læreren erfarer det som skjer i klasserommet. Den erfarte læreplanen er som en siste og gjerne den beste testen på om de som laget planen har nådd fram til elevene og det virkelige liv med visjonene og målene (Bø, 2010). Problemstilling Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i (I) den formelle læreplanen, (II) den oppfattede læreplanen og (III) den erfarte læreplanen i de praktiskestetiske fagene på trinn. Metode Datamaterialet består av læreplanene for fagene kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk (Utdanningsdirektoratet, 2011) og data fra en sammenlignende case-studie, foretatt i november 2011ved to barneskoler på Vestlandet. Case-studien har et utforskende design (Yin, 2003). Utvalgskriteriene for casestudien var rene barneskoler med samme skoleeier, tilbud om alle fire praktisk-estetiske fag på 6. trinn og deltakelse i den kulturelle skolesekken. De to første skolene som fylte alle kriteriene, og som sa seg villig til å delta, inngikk i casestudien. Case-studien ble meldt til Personvernombudet og har fulgt retningslinjene som gjelder frivillig deltakelse, informert samtykke fra foreldre, avidentifisering og anonymitet. Begge skolene hadde ca elever og ca ansatte. Skole A lå i utkanten av kommunen og skole B i sentrum av kommunen. På begge skolene ble det gjennomført individuelle intervjuer med rektor, fire lærere som hver underviste på 6. trinn i henholdsvis kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og i musikk. På hver skole ble det gjennomført ett fokusgruppeintervju med elever fra 6. trinn, åtte elever fra skole A og seks elever fra skole B. Det ble utviklet intervjuguider for å sikre at ensartet og systematisk informasjon ble innhentet. Intervjuguidene var semistrukturerte med åpne spørsmål knyttet til mål og innhold, de grunnleggende ferdighetene, rammefaktorer, arbeidsmåter, elevforutsetninger og vurdering. Intervjuguidene for intervju med rektorene fokuserte på de praktisk-estetiske fagene på skolenivået, mens intervjuguidene for intervjuene med lærerne fokuserte på lærernes erfaringer med og praksis i det aktuelle faget og de grunnleggende ferdighetene. Intervjuguiden for elevintervjuene fokuserte på elevenes erfaringer med de fire praktisk-estetiske fagene. En pilottest som bestod i intervju med en rektor, en lærer fra hver av de fire fagene og en fokusgruppe med elever, ble gjennomført, og etter pilottesten ble det gjort mindre endringer i de endelige intervjuguidene. Det er foretatt en gjennomgang av den formelle læreplanen (K06) i de praktisk-estetiske fagene, med hovedvekt på de grunnleggende ferdighetene. Verbene som er benyttet i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen er identifisert. Det samme gjelder verbene som beskriver de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene for trinn for disse fagene. Verbene er analysert etter antall, likheter og ulikheter, fagspesifikasjon og sammenheng mellom verb brukt i omtale av de grunnleggende ferdighetene og i kompetansemålene. Analysene ble kategorisert av førsteforfatter og deretter diskutert med medforfattere. I case-studien gjennomførte forfatterne rektor-, lærer- og elevintervju og transkriberte intervjuene. Alle forfatterne har lest, diskutert og analysert transkripsjonene. Analysen bestod av datareduksjon, dataframstilling og dataanalyser (Miles & Hubermann, 1994). Fordi dette er en kvalitativ studie er statistisk generaliserbarhet ikke mulig (Kvale, 2007). Fou i Praksis 2012 conference proceedings 113

5 Tabell 1: Oversikt over verb brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanene for de praktisk-estetiske fagene.verbene er plassert alfabetisk i tabellen. Fag Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Dokumentere Arbeid med Argumentere Beregne Formidle Forstå Formulere Bli kjent med Forstå Lese Gjøre greie for Bruke Hente Omsette Granske Delta i Lede Opprettholde Kommunisere Eksperimentere Måle Produsere Lage Formidle Organisere Søke Presentere Forstå Planlegge Tolke Reflektere Høre Rapportere Uttrykke Samle Komponere Tolke Sammenligne Konsentrere Utforme Skrive Lese Vurdere Systematisere Lytte Søke Manipulere Tolke Vurdere Antall Nedtegne Reflektere Sette ord på Sette sammen Synge Ta vare på Tolke Utvikle forståelse Resultat Basert på Goodlad (1979) sine fem ulike læreplannivå presenteres resultatene i følgende tre kategorier: I) Den formelle læreplan, II) Den oppfattede læreplan og III) Den erfarte læreplanen. I) Den formelle læreplanen I lærerplanen for det enkelte fag fremkommer de grunnleggende ferdighetene både i en egen omtale og i fagets kompetansemål. Analyse av verbene som brukes i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanene for de praktisk-estetiske fagene viser at det brukes ulike verb i de ulike fagene, antall verb varierer og kun noen få verb er fagspesifikke slik det fremgår av tabell 1. Som det fremgår av tabell 1 er det 12 handlingsverb for kroppsøving, ni for kunst og håndverk, 15 for mat og helse og 22 for musikk. Verbene som er benyttet i de fire fagene er svært forskjellig og noen er kun benyttet i et eller noen av fagene. Dette er verb som beskriver handlinger som ikke nødvendigvis er fagspesifikke. Noen eksempler her er dokumentere, hente, formidle og rapportere, kun brukt i omtalen for kroppsøving. I kunst og håndverk: arbeid med, omsette, produsere og uttrykke, i mat og helse: gjøre greie for, granske, kommunisere og presentere, og i musikk: beregne, bli kjent med, bruke og eksperimentere. Andre verb i omtalen av de grunnleggende ferdighetene er identisk i flere fag. Tolke er benyttet i alle fag. Forstå er brukt i tre av fagene, men ikke i mat og helse. De mest fagspesifikke verbene finner vi i musikk, nemlig høre, komponere, lytte og synge. Noen verb definerer vi som delvis fagspesifikke, dette er verb som sier noe om fagenes egenart, men som ikke utelukkes kunne ha vært brukt i andre fag. Eksempler her er lede, organisere og planlegge i kroppsøving, produsere og uttrykke i kunst og håndverk, lage i mat og helse og delta i for musikk. I omtalen av de grunnleggende ferdighetene finnes det formuleringer der verbene er substantivert. Flest eksempler på dette finner vi kunst og håndverk, for eksempel muntlige beskrivelser eller allsidig arbeid med tegning. De grunnleggende ferdighetene inngår også i kompetansemålene for de praktisk-estetiske fagene. Nær- Fou i Praksis 2012 conference proceedings 114

6 Tabell 2: Verb som beskriver de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene i de praktisk-estetiske fagene på trinn. Verbene er plassert alfabetisk i tabellen. Fag Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Beskrive Benytte Bruke Anvende Bruke Beskrive Diskutere Beherske Danse Bruke Finne Bruke Eksperimentere Bygge Forklare Delta i Følge Fotografere Følge Diskutere Gjennomføre Gjøre rede for Gi eksempler Fremføre Lage Lage Gjøre greie for Gjenkjenne Orientere Manipulere Handle Gjøre lydopptak Planlegge Montere Lage Improvisere Praktisere Reflektere Presentere Komponere Utføre Sammenligne Prøve ut Lage Samtale om Samtale om Oppfatte Skille mellom Utvikle Samtale om Vurdere Velge Synge Vurdere Uttrykke Antall mere analyse av kompetansemålene viser at antall verb som beskriver de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene for trinn varierer mellom de ulike fagene, verbene er ulike fra fag til fag, og graden av fagspesifikke verb er ulik slik det fremgår av tabell 2. En sammenligning av verbene som er presentert i tabell 1 og 2 viser at bare verbet planlegge er identisk i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i kroppsøving og i kompetansemålene for trinn i faget. Tilsvarende er det ingen verb i kunst og håndverk, fire verb i mat og helse (gjøre greie for, lage, presentere, vurdere) og fire verb i musikk (bruke, delta i, komponere og synge). Læreplangruppene som formulerte kompetansemål for K06, tok blant annet utgangspunkt i at verbene som ble brukt skulle kunne kategoriseres etter et hierarkisk system. Noen mål skulle kreve at elevene skulle reprodusere kunnskap (lav taksonomi), andre mål skulle stille krav om anvendelse av kunnskap (middels taksonomi), og andre mål igjen skulle ha formuleringer som handlet om vurderinger og analyser (høy taksonomi)(isnes, 2008). For læreplangruppene skulle taksonomiene fungere som et redskap for å tydeliggjøre kunnskapsnivået hos elevene, og for å skille prestasjoner fra hverandre (ibid). Valg av verb «er et forsøk på å vise på hvilket nivå elevene skal være i stand til å gjøre noe med eller bruke kunnskapen» (Isnes, 2008, s. 194). Isnes poengterer utfordringene med et slikt hierarkisk system. Vi ser at det for de praktisk-estetiske fagene vil være umulig å plassere verbene fra omtalen av de grunnleggende ferdighetene i et slikt system, fordi omtalen i for eksempel kunst og håndverk har benyttet langt flere substantiverte verb. For kompetansemålene ser vi også at dette er vanskelig da for eksempel det å synge i musikk både kan være lav, middels og høy taksonomi. For å kunne identifisere verbene etter taksonominivå, ville man måtte se på både meningsinnholdet, sammenhengen, substantiv, flere fagspesifikke ord og vite om på hvilket nivå man skal forvente reproduksjon, anvendelse eller analyse. Våre analyser viser at det ikke er samsvar mellom verb brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen og verb som beskriver de grunnleggende ferdighetene i fagenes kompetansemål i læreplanene for de praktisk-estetiske fagene. II) Den oppfattede læreplanen Resultatene bygger på intervjudata med to rektorer og åtte lærere ved de to case-skolene. Informantene er identifisert ved skole A og B, ved R for rektor, LKR for lærer i kroppsøving, LKH for lærer i kunst og håndverk, LMH for lærer i mat og helse og LM for musikklærer. På begge skolene ga rektorene uttrykk for at de fikk klare styringssignaler fra skoleeier. Begge rektorene nevner lesing, IKT, og sier at de må rapportere hvor mange datamaskiner skolen har. Ingen av rektorene sier at de får andre spesifikke føringer fra skoleeier i forhold til grunnleggende ferdigheter. B-R: Skolen blir etterspurt på fagene som er satsingsområde i kommunen, og det er realfag, IKT, Fou i Praksis 2012 conference proceedings 115

7 naturfag og matematikk. Så er det lesing, og de to siste årene det psykososiale læringsmiljøet. Analysene viser at skolene ikke har arbeidet systematisk med de grunnleggende ferdighetene, med unntak av lesing og anskaffelse av utstyr i forhold til digitale ferdigheter. Det synes mer tilfeldig, og overlatt til den enkelte lærer, hvordan de grunnleggende ferdighetene inngår i læringsarbeidet. A-R: Altså, for å ta kunst og håndverk, synes jeg det har skjedd veldig mye de siste årene, litt fordi vi har fått inn han som er god på grafisk design. Plutselig er det digitale kommet inn på en helt annen måte. Resultatene viser at rektorer og lærere har en begrenset forståelse av de grunnleggende ferdighetene, da de i liten grad omtaler de grunnleggende ferdighetene som sentrale for læring i de praktisk-estetiske fagene. A-R: Det skriftlige, tenker jeg blir.... Det er klart at det er i mat og helse. Så skriver man oppskrifter. I den grad de omtaler de grunnleggende ferdighetene bruker de handlingsverb som for eksempel at elevene arbeider med, leser, skriver av, putter inn, deler ut, bruker, tar tid, måler, tegner, har noen muntlig fremføringer og bruker noe internett. Ingen av lærerne nevner grunnleggende ferdigheter når de blir bedt om å si noe om fagets egenart. På spørsmål om hvordan de arbeider med de fem grunnleggende ferdighetene i faget, knytter ingen lærere dette til læreplanen eller kompetansemålene. A-LKR: Ikke spesielt, tror jeg, der det er hensiktsmessig blir det [«grunnleggende ferdigheter»] selvfølgelig puttet inn. Vi tar med stoppeklokke når vi tar tiden på det vi springer, så tar vi tiden og putter inn digitale hjelpemiddel. Og en del regler blir gitt ut skriftlig. Lærerne snakker lite om hva elevene skal lære, og i liten grad om hvilken kompetanse elevene skal oppnå. Slik lærerne omtaler fagene, fremstår de praktisk-estetiske fagene som «gjøre-fag» eller «aktivitets-fag». B-LMH: De leser jo oppskrifter. Vi jobber med oppgaver, da skriver de jo. Resultatene viser at lærerne i begrenset grad har undervisningsmateriell som er egnet til arbeid med de grunnleggende ferdighetene. De mangler lærebøker og utstyr, og det er dårlig tilgang til datamaskiner i spesialrom. Programvare på de få datamaskinene de har, er også en usikkerhetsfaktor. B-LM: Lesinga og skrivinga er ein automatisk del, IKT er det jo «MUSIC DELTA», som eg har brukt lite. Det er veldig sårbart om Pc en virker. Youtube er ikke alltid på lag med oss. III) Den erfarte læreplanen Resultatene bygger på data fra to fokusgruppeintervju, åtte elever fra skole A og seks elever fra skole B. Elevene fra de to case-skolene var fra sjette trinn. Informantene er identifisert ved skole A og B og ved E for elever. Resultatene viser at elevene ved de to case-skolene erfarer undervisningen i de praktisk-estetiske fagene noe ulikt, men ingen av elevene snakker spesifikt om de fem grunnleggende ferdighetene. Elevene ved skole B leser høyt i mat og helse, og forteller at de ofte får ekstraoppgaver som innebærer å skrive både i mat og helse og i musikk. B-E: Lærer leser høyt, og så bytter vi på å lese. De grunnleggende ferdighetene i musikk vektlegger sang, musisering, eksperimentering, framføring og formidling. I musikk syns de også at de skiver alt for mye og lytter nesten ikke på musikk. B-E: Ellers skriver vi veldig mye. Nesten ikke noe ordentlig musikk i musikken. Vi skriver nesten bare av det læreren skriver på tavlen. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 116

8 Elevene ved skole A forteller at de lager skuespill og sier at da er de kreative, de forteller at de har vært på konsert og at de lærte om en klassisk komponist. Samme konsertopplevelse beskrives slik av en elev: «det var deilig, jeg sovnet nesten». Dette viser at elevene prøver å sette ord på og formidle sine opplevelser. Elevene forteller at de lager skuespill, og at de gjerne vil vise dette fram, og gjør det ofte «for gøy» som de sier. Resultatene viser at elevene ved begge skolene viser fram noe av det arbeidet de gjør i kunst og håndverk. Elevene ved skole A forteller at de kan tenke seg å presentere mer av det de arbeider med. A-E: A-E:... vi har jo veggene, sånn at vi kan henge opp sånn tegninger og sånn på, og så er det av og til vi bare setter det i klasserommet, og så kan vi ha det litt der til vi får lov å ta det med hjem. Det hadde vært bedre med en sånn utstilling for de andre, og det kunne vært litt fint og i klasserommet med litt kunst og forskjellige ting og.... Ingen elever forteller oss om planlagt læringsaktivitet som handler om å forstå, søke, tolke eller vurdere. Dette er handlingsverb som er brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i to eller flere av fagene. I disse fagene, der muntlig aktivitet er fremhevet i læreplanen, oppfatter elevene at samtale er lite vektlagt. Elevene sier at de får ros når de er stille, og at det å være aktiv og snakke i timene ofte kun blir tolket som negativ atferd fra lærerne. De får beskjed om å la være å snakke sammen i kunst og håndverkstimer, at de får ros i kroppsøving når de arbeider bra og er stille. Elevene selv ser på samtaler som positivt, og en elev sier: «det er lurt å kunne snakke». I fokusgruppeintervjuene samtaler elevene om eget og andres arbeid, beskriver, reflekterer og vurderer. Elevene argumenterer og setter ord på egne ønsker for fagene, blant annet ønske om å få lage tre-retters middag i mat og helse, flere timer i kroppsøving og mat og helse, og mer planlagt og variert læringsaktivitet i alle de praktisk-estetiske fagene. Resultatene viser at elevene kan få komme med forslag til temaer i kroppsøving og mat og helse, men at disse ofte ikke følges opp av lærerne. Resultatene indikerer at det i løpet av skoledagen er situasjoner som viser potensialer for arbeid med de grunnleggende ferdighetene i større grad enn det rektorer og lærere ga uttrykk for. Elevene oppsøker lærerne i friminutt for å snakke om og spørre hva de skal gjøre i fagene. Her argumenterer og diskuterer elevene, men når vi sammenligner lærerintervjuene, sees ikke dette på som en del av arbeidet med fagene fra lærernes side. Diskusjon Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i den formelle læreplanen, den oppfattede læreplanen og den erfarte læreplanen i de praktisk-estetiske fagene på trinn. Våre funn viser at den formelle læreplanen fremstår som utydelig i forhold til de grunnleggende ferdighetene, dels ved at det er lite samsvar mellom verb brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene og i verb brukt om de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene for fagene. Analysen av læreplanene viser også at det er betydelig variasjon i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene. Engelsen (2008) hevder at det fremstår tilfeldig hvordan de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i læreplanen, og planen gir liten hjelp til skolene i deres arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Våre funn støtter opp under denne observasjonen. For den oppfattede læreplanen viser våre analyser at det er undervisningstradisjonen til de praktiskestetiske fagene, mer en den formelle læreplanen, som slår igjennom i klasserommet. Lærerne i de praktisk-estetiske fagene vektlegger ikke de grunnleggende ferdighetene, men har en forståelse som bærer preg av at de grunnleggende ferdighetene først og fremst er relevant for teorifagene. Lærerne snakker mye om aktivitet og hva elevene skal gjøre, ikke lære. Lærerne bruker stort sett ingen av verbene, identifisert fra den formelle læreplanen, når de forteller om læringsarbeidet i fagene. Halvorsen (2008) fremhever at fagenes uttrykksside kan forsterkes gjennom de grunnleggende ferdighetene. Våre funn tyder i liten grad på at dette praktiseres på caseskolene, og skolene ser heller ikke de grunnleggende ferdighetene som en konkret modell for flerfaglig tilnærming, slik Halvorsen (2008) mener de kan være. For den erfarte læreplanen viser våre analyser at elevene ikke snakker eksplisitt om noen av de fem grunnleggende ferdighetene. De grunnleggende ferdighetene skulle bidra til å utvikle elevenes fagkom- Fou i Praksis 2012 conference proceedings 117

9 petanse (Utdanningsdirektoratet, 2011), men resultatene fra elevintervjuene gir ikke bekreftelse på at elevene får ta del i undervisning hvor det er planlagt for dette. Dale (2010) trekker fram mulighetene som ligger i læreplanen for å utvikle elevenes kompetanse, spesielt i å kommunisere. De grunnleggende ferdighetene skulle fungere som viktige redskaper blant annet for å kunne delta i skole, samfunnsog arbeidsliv, og for elevenes personlige utvikling og allmenndannelse (Utdanningsdirektoratet, 2011). Som funnene viser har elevene meninger om fagene, kan uttrykke seg muntlig om mange sider ved de praktisk-estetiske fagene og har begrunnede ønsker for opplæringens innhold. Styrken i vårt materiale er at flere stemmer kommer fram. Det er også en styrke at datamaterialet består av flere metodiske tilnærminger, både analyse av læreplan og intervju. Det at vi var fire forskere i planlegging og innsamling av data og analyse, er positivt. Svakheten er at elevstemmene er noe svake når vi kun har to fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervju med barn er en lite benyttet metode i norsk forskning (Bøe, 2010). Metoden tar utgangspunkt i troen på at elever som gruppe er en viktig stemme når det gjelder kunnskap om opplæring. Ved flere fokusgruppeintervju ville vi kunnet fått en sterkere elevstemme. En svakhet ved denne studien er at case-studien bygger på data fra kun to skoler, dermed er det ikke mulig å generalisere. Samtidig støtter våre funn opp under andre forskeres observasjoner, dette styrker relevansen av funnene. Oppsummerende konklusjon Basert på Goodlad (1979) fant vi at læreplanene i de praktisk-estetiske fagene er utydelig når det gjelder de grunnleggende ferdighetene. Lærerne får liten støtte fra både skoleeier og rektor i arbeidet med disse ferdighetene. Våre funn viser også at elevene ikke ser ut til å få trene de grunnleggende ferdighetene gjennom planlagt læringsaktivitet. Skal ferdighetene i større grad prege opplæringen i de praktiskestetiske fagene, er det trolig viktig å styrke lærerutdanningen og etter/videreutdanning innenfor feltet. Videre forskning bør utforske undervisningsopplegg hvor de grunnleggende ferdighetene aktivt brukes i praktisk-estetiske fag og hvordan en slik læringstilnærming påvirker læringsutbyttet. Referanser Berge, H.I. (2008). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (red.), På vei mot kunnskapsløftet. Fagernes: Cappelen Akademiske forlag. Bøe, O.M. (2010). «Og så har vi lært å spille på et rektangel!» sier niåringen entusiastisk. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 1, 2010, s Dale, E. L. (2010). Kunnskapsløftet. På veg mot felles kvalitetsansvar. Oslo: Universitetsforlaget. Engelsen, B.U. (2008). Kunnskapsløftet Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter. Oslo: Universitetet i Oslo. Goodlad, J.I. (1979). Curriculum inquiry: the study of curriculum practice. New York: McGraw-Hill Book Company. Hallås, O. (2009). Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget Halvorsen, E.M. (2008). Didaktikk for grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget. Haug, P.(red.)(2012). Kvalitet i opplæringa. Oslo: Det norske Samlaget. Holthe, A. og Wilhelmsen, B. U. (2009). De fem grunnleggende ferdighetene som forutsetning for læring. I A. Holthe & B.U. Wilhelmsen (red.). Mat og helse i skolen en fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Imsen, G. (2010). Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Isnes, A. (2008). Læreplanverket i Kunnskapsløftet. I H. Hølleland (red.), På vei mot kunnskapsløftet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Kalsnes, S. (2008). Fagdidaktikk i musikk, kap 10 s I E.M. Halvorsen (red.), Didaktikk i grunnskole. Bergen: Fagbokforlaget. Kvale, S. (2007). Inter Views: an introduction to qualitative research interviewing. London: Sage Publications. Miles, M.B. & Huberman, A.M. (1994). Qualitative Data Analysis. California: SAGE Publications. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 118

10 Møller, J., Hertzberg, F. & Ottesen, E. (2010). Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsform. Acta Didactica Norge, 4(1), NIFU STEP (2009). Kunnskapsløftet tung bør å bære. Rapport nr 42. Oslo: NIFU STEP Nordlandsforskning (2008). Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring. Analyse av læreplan og et utvalg læreverk i naturfag, norsk og samfunnsfag. Rapport nr. 2, Nordlandsforskning. NOU 2003:16. I første rekke. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Stortingsmelding 30 ( ). Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Svenkerud, Klette & Hertzberg (2012.). Opplæring i muntlige ferdigheter. I Nordic Studies in Education 01/2012. Thorsnes, T. (2009). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Utdanningsdirektoratet (2011). Læreplanverket for kunnskapsløftet (2006). Oslo: Yin, R. K. (2003). Case study research: design and methods. Thousand Oaks, CA: Sage Publications. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 119

11 FoU i Praksis 2012 konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Den tiande FoU i praksis-konferansen fann stad i Trondheim 23. og 24. april 2012 og vart arrangert av Dronning Mauds Minne Høgskole for førskulelærarutdanning. Sidan den fyrste FoU i praksis i 2002 har konferansen blitt ein viktig møtestad for dei som arbeider i lærar-utdanning og dei som forskar på lærarutdanning og praksisfeltet. I år er artiklane for fyrste gang publisert digitalt på nettet. I tillegg utgis ei papirutgåve med samandrag av dei publiserte artiklane. n Kunnskapen du trenger Det skapende universitet

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget Oddrun Hallås Førstelektor, HiB, AL, Idrettsseksjonen Læreplan i kroppsøving «Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3 Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed

Detaljer

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Å ta i bruk teknologi i klasserommet Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2016 2019. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Litteratur Artikkel 1 Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?... 18

Innhold. Forord Innledning Litteratur Artikkel 1 Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?... 18 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Litteratur... 17 Artikkel 1 Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?... 18 Av Hilde Traavik Begrepet grunnleggende ferdigheter... 18 Hvorfor ble grunnleggende

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner

Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner Fagplanløftet Glåmdalsregionen 09.04.14 Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 4 prinsipper ( udir.no) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får råd

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer