FoU i Praksis Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU i Praksis 2012. Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012"

Transkript

1 FoU i Praksis 2012 Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Trondheim, 23. og 24. april 2012 Redigert av Ingar Pareliussen, Bente Bolme Moen, Anne Beate Reinertsen og Trond Solhaug

2 Hallås, O., Holthe, A., Vindenes. A., & Styve, E.T, (2013) De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene In: Pareliussen, I., Moen, B.B., Reinertsen A., Solhaug, T.: FoU i praksis 2012 conference proceedings, Akademika forlag Trondheim, pp De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene Oddrun Hallås, Asle Holthe, Njål Vindenes og Eldbjørg T. Styve Artikkelen setter søkelys på hvordan de grunnleggende ferdighetene inngår i læreplanen og læringsarbeidet i de praktisk-estetiske fagene. Det er foretatt en analyse av hvordan de grunnleggende ferdighetene inngår i læreplanene for fagene kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk på trinn. Basert på intervjudata fra en case-studie gir artikkelen videre innblikk i hvordan rektorer, lærere og elever erfarer de grunnleggende ferdighetene i læringsarbeidet. Bakgrunn De praktisk-estetiske fagene i grunnskolen har tradisjonelt vært kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk. Felles for fagene er at de i tillegg til å utvikle praktiske ferdigheter, inngår i en teoretisk og historisk dannelsestradisjon hvor kombinasjon av praktisk og teoretisk kunnskap utgjør fagenes egenart. Ved innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (K06) ble de fem grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne bruke digitale verktøy integrert i læreplanene på det enkelte fags premisser (Utdanningsdirektoratet, 2011). Ferdighetene skulle fungere som viktige redskaper for læring og utvikling i alle fag, at elevene skal kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv og for deres personlige utvikling og allmenndannelse. Forskning har vist at læreplanverkets vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i norsk, naturfag og matematikk ikke har ført til særlige endringer i undervisningspraksisen, og at intensjonen med de grunnleggende ferdighetene verken ble forstått eller oppfattet som meningsfylt av rektorer og lærere (NI- FU STEP, 2009). Denne artikkelen setter fokus på de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene på trinn. Teori Ideen om de fem grunnleggende ferdighetene var sentralt i forarbeidene til K06. I St.meld. nr.30 Kultur for læring ( ) ble det lagt til grunn at det som eleven og lærlingen skulle lære, ble fastsatt som mål på kompetanse. Kunnskapssamfunnets behov for kompetanse er bakgrunnen for kunnskapsløftet og den sterke vektlegging av resultater og måloppnåelse. For å kunne sammenligne norske elevers kompetanse med elever fra andre land, ble det tatt utgangspunkt i OECDs (Organisation for Economic Co-operation and Development) tre hovedgrupper av kjernekompetanser: det å kunne samhandle i sammensatte sosiale grupper, det å kunne handle selvstendig og det å kunne bruke redskaper i samhandling (Berge, 2008). I Norge ble begrepet kjernekompetanse erstattet med basiskompetanse, definert som lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter og tallforståelse, ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon og i tillegg sosial kompetanse (NOU nr. 16, 2003). I St.meld.nr. 30 ( ) ble basiskompetanse erstattet med grunnleggende ferdigheter, og dannelse kom inn som sentralt begrep. Begrepet ble gitt mening ved en forståelse av grunnleggende ferdigheter innenfor rammene av fagenes tekst- og skriftkulturelle tradisjon. Slik fikk språklige og tekstkulturelle dimensjoner en tung posisjon i læreplanverket (Berge, 2008). Høgskolen i Bergen

3 I den enkelte læreplan for fag er de fem grunnleggende ferdighetene beskrevet i forkant av kompetansemålene, og denne omtalen er felles for alle års-trinn i faget. I tillegg inngår de grunnleggende ferdighetene i fagets kompetansemål, og blir slik en del av fagkompetansen. Forståelsen av de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene må ta utgangspunkt i fagenes egenart. Disse fagene kombinerer praktisk og teoretisk kunnskap og setter krav til ferdigheter som ikke bare kommer til uttrykk gjennom de grunnleggende ferdighetene. Det er naturlig at ferdighetene både forstås og trenes på andre måter enn i mange andre skolefag, hovedsaklig gjennom en kroppslig og praktisk tilnærming til tenkning, forståelse og begrepslæring (Kalsnes, 2008). I de praktisk-estetiske fagene vil for eksempel å lese kunne være å forstå et orienteringskart i kroppsøving, en arbeidstegning i kunst og håndverk, en varedeklarasjon i mat og helse eller noter i musikk. Regning i kunst og håndverk skal ikke reduseres til et redskap eller øvelse for matematikkfaget, men ha en selvstendig plass i den estetiske læreprosessen (Thorsnes, 2009). Muntlighet i mat og helse skal inngå på fagets premisser og kan bidra til å utvikle elevenes engasjement for praktiske faglige aktiviteter (Holthe & Wilhelmsen, 2009). Å kunne skrive vil i kroppsøving kunne være en del av temaet friluftsliv, for eksempel når elevene planlegger overnattingsturer, skriver dikt på matpakkepapiret, eller når de lager egne kart over nærområdet rundt skolen (Hallås, 2009). De grunnleggende ferdighetene kan ses på som en styrking av fagenes uttrykkside. Bruk av muntlig og skriftlig språk, det å kunne lese, regne og utvikle digitale ferdigheter er med å styrke det enkelte fag ved at faget fremstår med mer verbal og uttrykksorientert styrke, og dermed et tydeligere begrepsapparat og en mer kommuniserbar faglig bevissthet (Halvorsen, 2008). Halvorsen hevder at de grunnleggende ferdighetene også gir muligheter for flerfaglig tilnærming. Dette kan for eksempel gjøres ved å koordinere og ta utgangspunkt i ulike fag når man arbeider med et tema. For eksempel kan arbeid med temaet kropp skje i elevenes møte med både musikk, skjønnlitteratur, billedkunst og kroppsøving samtidig. Slik vil elevene kunne få arbeide med temaet og sette ord på opplevelser og uttrykke seg i toner, bilder eller gjennom kroppslig uttrykk. Tidligere forskning har indikert at læreplanverkets vektlegging av de grunnleggende ferdighetene ikke reflekteres i undervisningen (Møller, Ottesen & Hertzberg, 2010). Lærere har fått lite støtte i hvordan arbeid med de grunnleggende ferdighetene skal inngå i læringsarbeidet, og det mangler læremidler innenfor enkelte av de grunnleggende ferdighetene (Nordlandsforskning, 2008; Svenkerud, Klette & Hertzberg, 2012). Det er ikke forskning spesifikt på de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene som gruppe. Læreplanverket gir retningslinjer for hva som skal skje i skolen, både i forhold til faglig innhold og arbeidsmåter. Goodlad (1979) har utviklet et begrepsapparat som beskriver forløpet fra overordnet læreplan til virkeliggjort undervisningspraksis. Han beskriver fem ulike læreplannivå som på hver sin måte kan si noe om læringsarbeidet i skolen. De fem nivåene er: 1) Den ideologiske, 2) Den formelle, 3) Den oppfattede, 4) Den gjennomførte og 5) Den erfarte læreplanen. Den ideologiske læreplanen representerer de mange ideer som blir fremmet i debatten om skole, utdanning og undervisning. Bakgrunnen finnes både i filosofiske og ideologiske strømninger, fra forskning og i forhold som har med næringsliv og arbeidsmarked å gjøre. OECD sitt arbeid med å definere kjernekompetanser og utvikle indikatorer på kjernekompetansene er noen av de filosofiske og ideologiske strømningene som førte til St.meld.nr. 30 ( ). Også debatten om skole, utdanning og undervisning som gikk for seg i etterkant av stortingsmeldingen, kan sies å representere den ideologiske læreplanen. Den formelle læreplanen blir offentlig vedtatt. Gjeldende formelle læreplan er Læreplan for Kunnskapsløftet, 2006 (K06), bestående av den generelle delen, prinsipper for opplæringen - Læringsplakaten, fag- og timefordeling og læreplaner for fag. Læreplaner for fag inneholder formålet med faget, tematiske hovedområder, de grunnleggende ferdighetene og kompetansemål. Antall hovedområder og antall kompetansemål varierer for de ulike fagene. Lærerplanene i de praktisk-estetiske fagene gjelder for alle trinn i grunnskolen. Kroppsøvingsplanen gjelder også for videregående opplæring. Den oppfattede læreplanen er slik læreplanen oppfattes av ulike aktører, som ledelse, lærere og foreldre. Rektorer og lærernes utsagn om hva de prioriterer, hvilket innhold de velger, hvordan undervisning gjennomføres, hvordan de grunnleggende ferdighetene trekkes inn og hvordan vurdering foretas, er alt en del av den oppfattede læreplanen. Nye planer endrer ikke alltid praksis. Forskning viser også stor avstand mellom satsing i den formelle læreplanen og praksis i klasserommet (Møller, Hertzberg & Ottesen, Fou i Praksis 2012 conference proceedings 112

4 2010). Den gjennomførte læreplanen er det som går for seg i læringssituasjonen, altså den læringsaktiviteten som skjer enten ute eller inne i klasserommet (Haug, 2012). Det kan være stor avstand mellom det som er planlagt og det som faktisk skjer. Den gjennomførte læreplanen kan man best få vite noe om ved å være til stede i undervisningen. Det vil også alltid være et spørsmål om forskning på det som skjer i klasserommet fanger godt opp det som virkelig skjer, og om både lærere og elever blir påvirket av at de filmes eller observeres (Svenkerud, Klette & Hertzberg, 2012). Den erfarte læreplanen dreier seg om hvordan elevene erfarer og oppfatter undervisningen. Den erfarte læreplanen vil ikke bare omfatte de sider ved den formelle læreplanen som er gjennomført i praksis, men også det som ikke var planlagt og som kan ha karakter av «det skjulte budskap» (Imsen, 2010). Det kan også være interessant å spørre hvordan læreren erfarer det som skjer i klasserommet. Den erfarte læreplanen er som en siste og gjerne den beste testen på om de som laget planen har nådd fram til elevene og det virkelige liv med visjonene og målene (Bø, 2010). Problemstilling Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i (I) den formelle læreplanen, (II) den oppfattede læreplanen og (III) den erfarte læreplanen i de praktiskestetiske fagene på trinn. Metode Datamaterialet består av læreplanene for fagene kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk (Utdanningsdirektoratet, 2011) og data fra en sammenlignende case-studie, foretatt i november 2011ved to barneskoler på Vestlandet. Case-studien har et utforskende design (Yin, 2003). Utvalgskriteriene for casestudien var rene barneskoler med samme skoleeier, tilbud om alle fire praktisk-estetiske fag på 6. trinn og deltakelse i den kulturelle skolesekken. De to første skolene som fylte alle kriteriene, og som sa seg villig til å delta, inngikk i casestudien. Case-studien ble meldt til Personvernombudet og har fulgt retningslinjene som gjelder frivillig deltakelse, informert samtykke fra foreldre, avidentifisering og anonymitet. Begge skolene hadde ca elever og ca ansatte. Skole A lå i utkanten av kommunen og skole B i sentrum av kommunen. På begge skolene ble det gjennomført individuelle intervjuer med rektor, fire lærere som hver underviste på 6. trinn i henholdsvis kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og i musikk. På hver skole ble det gjennomført ett fokusgruppeintervju med elever fra 6. trinn, åtte elever fra skole A og seks elever fra skole B. Det ble utviklet intervjuguider for å sikre at ensartet og systematisk informasjon ble innhentet. Intervjuguidene var semistrukturerte med åpne spørsmål knyttet til mål og innhold, de grunnleggende ferdighetene, rammefaktorer, arbeidsmåter, elevforutsetninger og vurdering. Intervjuguidene for intervju med rektorene fokuserte på de praktisk-estetiske fagene på skolenivået, mens intervjuguidene for intervjuene med lærerne fokuserte på lærernes erfaringer med og praksis i det aktuelle faget og de grunnleggende ferdighetene. Intervjuguiden for elevintervjuene fokuserte på elevenes erfaringer med de fire praktisk-estetiske fagene. En pilottest som bestod i intervju med en rektor, en lærer fra hver av de fire fagene og en fokusgruppe med elever, ble gjennomført, og etter pilottesten ble det gjort mindre endringer i de endelige intervjuguidene. Det er foretatt en gjennomgang av den formelle læreplanen (K06) i de praktisk-estetiske fagene, med hovedvekt på de grunnleggende ferdighetene. Verbene som er benyttet i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen er identifisert. Det samme gjelder verbene som beskriver de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene for trinn for disse fagene. Verbene er analysert etter antall, likheter og ulikheter, fagspesifikasjon og sammenheng mellom verb brukt i omtale av de grunnleggende ferdighetene og i kompetansemålene. Analysene ble kategorisert av førsteforfatter og deretter diskutert med medforfattere. I case-studien gjennomførte forfatterne rektor-, lærer- og elevintervju og transkriberte intervjuene. Alle forfatterne har lest, diskutert og analysert transkripsjonene. Analysen bestod av datareduksjon, dataframstilling og dataanalyser (Miles & Hubermann, 1994). Fordi dette er en kvalitativ studie er statistisk generaliserbarhet ikke mulig (Kvale, 2007). Fou i Praksis 2012 conference proceedings 113

5 Tabell 1: Oversikt over verb brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanene for de praktisk-estetiske fagene.verbene er plassert alfabetisk i tabellen. Fag Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Dokumentere Arbeid med Argumentere Beregne Formidle Forstå Formulere Bli kjent med Forstå Lese Gjøre greie for Bruke Hente Omsette Granske Delta i Lede Opprettholde Kommunisere Eksperimentere Måle Produsere Lage Formidle Organisere Søke Presentere Forstå Planlegge Tolke Reflektere Høre Rapportere Uttrykke Samle Komponere Tolke Sammenligne Konsentrere Utforme Skrive Lese Vurdere Systematisere Lytte Søke Manipulere Tolke Vurdere Antall Nedtegne Reflektere Sette ord på Sette sammen Synge Ta vare på Tolke Utvikle forståelse Resultat Basert på Goodlad (1979) sine fem ulike læreplannivå presenteres resultatene i følgende tre kategorier: I) Den formelle læreplan, II) Den oppfattede læreplan og III) Den erfarte læreplanen. I) Den formelle læreplanen I lærerplanen for det enkelte fag fremkommer de grunnleggende ferdighetene både i en egen omtale og i fagets kompetansemål. Analyse av verbene som brukes i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanene for de praktisk-estetiske fagene viser at det brukes ulike verb i de ulike fagene, antall verb varierer og kun noen få verb er fagspesifikke slik det fremgår av tabell 1. Som det fremgår av tabell 1 er det 12 handlingsverb for kroppsøving, ni for kunst og håndverk, 15 for mat og helse og 22 for musikk. Verbene som er benyttet i de fire fagene er svært forskjellig og noen er kun benyttet i et eller noen av fagene. Dette er verb som beskriver handlinger som ikke nødvendigvis er fagspesifikke. Noen eksempler her er dokumentere, hente, formidle og rapportere, kun brukt i omtalen for kroppsøving. I kunst og håndverk: arbeid med, omsette, produsere og uttrykke, i mat og helse: gjøre greie for, granske, kommunisere og presentere, og i musikk: beregne, bli kjent med, bruke og eksperimentere. Andre verb i omtalen av de grunnleggende ferdighetene er identisk i flere fag. Tolke er benyttet i alle fag. Forstå er brukt i tre av fagene, men ikke i mat og helse. De mest fagspesifikke verbene finner vi i musikk, nemlig høre, komponere, lytte og synge. Noen verb definerer vi som delvis fagspesifikke, dette er verb som sier noe om fagenes egenart, men som ikke utelukkes kunne ha vært brukt i andre fag. Eksempler her er lede, organisere og planlegge i kroppsøving, produsere og uttrykke i kunst og håndverk, lage i mat og helse og delta i for musikk. I omtalen av de grunnleggende ferdighetene finnes det formuleringer der verbene er substantivert. Flest eksempler på dette finner vi kunst og håndverk, for eksempel muntlige beskrivelser eller allsidig arbeid med tegning. De grunnleggende ferdighetene inngår også i kompetansemålene for de praktisk-estetiske fagene. Nær- Fou i Praksis 2012 conference proceedings 114

6 Tabell 2: Verb som beskriver de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene i de praktisk-estetiske fagene på trinn. Verbene er plassert alfabetisk i tabellen. Fag Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Beskrive Benytte Bruke Anvende Bruke Beskrive Diskutere Beherske Danse Bruke Finne Bruke Eksperimentere Bygge Forklare Delta i Følge Fotografere Følge Diskutere Gjennomføre Gjøre rede for Gi eksempler Fremføre Lage Lage Gjøre greie for Gjenkjenne Orientere Manipulere Handle Gjøre lydopptak Planlegge Montere Lage Improvisere Praktisere Reflektere Presentere Komponere Utføre Sammenligne Prøve ut Lage Samtale om Samtale om Oppfatte Skille mellom Utvikle Samtale om Vurdere Velge Synge Vurdere Uttrykke Antall mere analyse av kompetansemålene viser at antall verb som beskriver de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene for trinn varierer mellom de ulike fagene, verbene er ulike fra fag til fag, og graden av fagspesifikke verb er ulik slik det fremgår av tabell 2. En sammenligning av verbene som er presentert i tabell 1 og 2 viser at bare verbet planlegge er identisk i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i kroppsøving og i kompetansemålene for trinn i faget. Tilsvarende er det ingen verb i kunst og håndverk, fire verb i mat og helse (gjøre greie for, lage, presentere, vurdere) og fire verb i musikk (bruke, delta i, komponere og synge). Læreplangruppene som formulerte kompetansemål for K06, tok blant annet utgangspunkt i at verbene som ble brukt skulle kunne kategoriseres etter et hierarkisk system. Noen mål skulle kreve at elevene skulle reprodusere kunnskap (lav taksonomi), andre mål skulle stille krav om anvendelse av kunnskap (middels taksonomi), og andre mål igjen skulle ha formuleringer som handlet om vurderinger og analyser (høy taksonomi)(isnes, 2008). For læreplangruppene skulle taksonomiene fungere som et redskap for å tydeliggjøre kunnskapsnivået hos elevene, og for å skille prestasjoner fra hverandre (ibid). Valg av verb «er et forsøk på å vise på hvilket nivå elevene skal være i stand til å gjøre noe med eller bruke kunnskapen» (Isnes, 2008, s. 194). Isnes poengterer utfordringene med et slikt hierarkisk system. Vi ser at det for de praktisk-estetiske fagene vil være umulig å plassere verbene fra omtalen av de grunnleggende ferdighetene i et slikt system, fordi omtalen i for eksempel kunst og håndverk har benyttet langt flere substantiverte verb. For kompetansemålene ser vi også at dette er vanskelig da for eksempel det å synge i musikk både kan være lav, middels og høy taksonomi. For å kunne identifisere verbene etter taksonominivå, ville man måtte se på både meningsinnholdet, sammenhengen, substantiv, flere fagspesifikke ord og vite om på hvilket nivå man skal forvente reproduksjon, anvendelse eller analyse. Våre analyser viser at det ikke er samsvar mellom verb brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen og verb som beskriver de grunnleggende ferdighetene i fagenes kompetansemål i læreplanene for de praktisk-estetiske fagene. II) Den oppfattede læreplanen Resultatene bygger på intervjudata med to rektorer og åtte lærere ved de to case-skolene. Informantene er identifisert ved skole A og B, ved R for rektor, LKR for lærer i kroppsøving, LKH for lærer i kunst og håndverk, LMH for lærer i mat og helse og LM for musikklærer. På begge skolene ga rektorene uttrykk for at de fikk klare styringssignaler fra skoleeier. Begge rektorene nevner lesing, IKT, og sier at de må rapportere hvor mange datamaskiner skolen har. Ingen av rektorene sier at de får andre spesifikke føringer fra skoleeier i forhold til grunnleggende ferdigheter. B-R: Skolen blir etterspurt på fagene som er satsingsområde i kommunen, og det er realfag, IKT, Fou i Praksis 2012 conference proceedings 115

7 naturfag og matematikk. Så er det lesing, og de to siste årene det psykososiale læringsmiljøet. Analysene viser at skolene ikke har arbeidet systematisk med de grunnleggende ferdighetene, med unntak av lesing og anskaffelse av utstyr i forhold til digitale ferdigheter. Det synes mer tilfeldig, og overlatt til den enkelte lærer, hvordan de grunnleggende ferdighetene inngår i læringsarbeidet. A-R: Altså, for å ta kunst og håndverk, synes jeg det har skjedd veldig mye de siste årene, litt fordi vi har fått inn han som er god på grafisk design. Plutselig er det digitale kommet inn på en helt annen måte. Resultatene viser at rektorer og lærere har en begrenset forståelse av de grunnleggende ferdighetene, da de i liten grad omtaler de grunnleggende ferdighetene som sentrale for læring i de praktisk-estetiske fagene. A-R: Det skriftlige, tenker jeg blir.... Det er klart at det er i mat og helse. Så skriver man oppskrifter. I den grad de omtaler de grunnleggende ferdighetene bruker de handlingsverb som for eksempel at elevene arbeider med, leser, skriver av, putter inn, deler ut, bruker, tar tid, måler, tegner, har noen muntlig fremføringer og bruker noe internett. Ingen av lærerne nevner grunnleggende ferdigheter når de blir bedt om å si noe om fagets egenart. På spørsmål om hvordan de arbeider med de fem grunnleggende ferdighetene i faget, knytter ingen lærere dette til læreplanen eller kompetansemålene. A-LKR: Ikke spesielt, tror jeg, der det er hensiktsmessig blir det [«grunnleggende ferdigheter»] selvfølgelig puttet inn. Vi tar med stoppeklokke når vi tar tiden på det vi springer, så tar vi tiden og putter inn digitale hjelpemiddel. Og en del regler blir gitt ut skriftlig. Lærerne snakker lite om hva elevene skal lære, og i liten grad om hvilken kompetanse elevene skal oppnå. Slik lærerne omtaler fagene, fremstår de praktisk-estetiske fagene som «gjøre-fag» eller «aktivitets-fag». B-LMH: De leser jo oppskrifter. Vi jobber med oppgaver, da skriver de jo. Resultatene viser at lærerne i begrenset grad har undervisningsmateriell som er egnet til arbeid med de grunnleggende ferdighetene. De mangler lærebøker og utstyr, og det er dårlig tilgang til datamaskiner i spesialrom. Programvare på de få datamaskinene de har, er også en usikkerhetsfaktor. B-LM: Lesinga og skrivinga er ein automatisk del, IKT er det jo «MUSIC DELTA», som eg har brukt lite. Det er veldig sårbart om Pc en virker. Youtube er ikke alltid på lag med oss. III) Den erfarte læreplanen Resultatene bygger på data fra to fokusgruppeintervju, åtte elever fra skole A og seks elever fra skole B. Elevene fra de to case-skolene var fra sjette trinn. Informantene er identifisert ved skole A og B og ved E for elever. Resultatene viser at elevene ved de to case-skolene erfarer undervisningen i de praktisk-estetiske fagene noe ulikt, men ingen av elevene snakker spesifikt om de fem grunnleggende ferdighetene. Elevene ved skole B leser høyt i mat og helse, og forteller at de ofte får ekstraoppgaver som innebærer å skrive både i mat og helse og i musikk. B-E: Lærer leser høyt, og så bytter vi på å lese. De grunnleggende ferdighetene i musikk vektlegger sang, musisering, eksperimentering, framføring og formidling. I musikk syns de også at de skiver alt for mye og lytter nesten ikke på musikk. B-E: Ellers skriver vi veldig mye. Nesten ikke noe ordentlig musikk i musikken. Vi skriver nesten bare av det læreren skriver på tavlen. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 116

8 Elevene ved skole A forteller at de lager skuespill og sier at da er de kreative, de forteller at de har vært på konsert og at de lærte om en klassisk komponist. Samme konsertopplevelse beskrives slik av en elev: «det var deilig, jeg sovnet nesten». Dette viser at elevene prøver å sette ord på og formidle sine opplevelser. Elevene forteller at de lager skuespill, og at de gjerne vil vise dette fram, og gjør det ofte «for gøy» som de sier. Resultatene viser at elevene ved begge skolene viser fram noe av det arbeidet de gjør i kunst og håndverk. Elevene ved skole A forteller at de kan tenke seg å presentere mer av det de arbeider med. A-E: A-E:... vi har jo veggene, sånn at vi kan henge opp sånn tegninger og sånn på, og så er det av og til vi bare setter det i klasserommet, og så kan vi ha det litt der til vi får lov å ta det med hjem. Det hadde vært bedre med en sånn utstilling for de andre, og det kunne vært litt fint og i klasserommet med litt kunst og forskjellige ting og.... Ingen elever forteller oss om planlagt læringsaktivitet som handler om å forstå, søke, tolke eller vurdere. Dette er handlingsverb som er brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i to eller flere av fagene. I disse fagene, der muntlig aktivitet er fremhevet i læreplanen, oppfatter elevene at samtale er lite vektlagt. Elevene sier at de får ros når de er stille, og at det å være aktiv og snakke i timene ofte kun blir tolket som negativ atferd fra lærerne. De får beskjed om å la være å snakke sammen i kunst og håndverkstimer, at de får ros i kroppsøving når de arbeider bra og er stille. Elevene selv ser på samtaler som positivt, og en elev sier: «det er lurt å kunne snakke». I fokusgruppeintervjuene samtaler elevene om eget og andres arbeid, beskriver, reflekterer og vurderer. Elevene argumenterer og setter ord på egne ønsker for fagene, blant annet ønske om å få lage tre-retters middag i mat og helse, flere timer i kroppsøving og mat og helse, og mer planlagt og variert læringsaktivitet i alle de praktisk-estetiske fagene. Resultatene viser at elevene kan få komme med forslag til temaer i kroppsøving og mat og helse, men at disse ofte ikke følges opp av lærerne. Resultatene indikerer at det i løpet av skoledagen er situasjoner som viser potensialer for arbeid med de grunnleggende ferdighetene i større grad enn det rektorer og lærere ga uttrykk for. Elevene oppsøker lærerne i friminutt for å snakke om og spørre hva de skal gjøre i fagene. Her argumenterer og diskuterer elevene, men når vi sammenligner lærerintervjuene, sees ikke dette på som en del av arbeidet med fagene fra lærernes side. Diskusjon Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i den formelle læreplanen, den oppfattede læreplanen og den erfarte læreplanen i de praktisk-estetiske fagene på trinn. Våre funn viser at den formelle læreplanen fremstår som utydelig i forhold til de grunnleggende ferdighetene, dels ved at det er lite samsvar mellom verb brukt i omtalen av de grunnleggende ferdighetene og i verb brukt om de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene for fagene. Analysen av læreplanene viser også at det er betydelig variasjon i omtalen av de grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene. Engelsen (2008) hevder at det fremstår tilfeldig hvordan de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i læreplanen, og planen gir liten hjelp til skolene i deres arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Våre funn støtter opp under denne observasjonen. For den oppfattede læreplanen viser våre analyser at det er undervisningstradisjonen til de praktiskestetiske fagene, mer en den formelle læreplanen, som slår igjennom i klasserommet. Lærerne i de praktisk-estetiske fagene vektlegger ikke de grunnleggende ferdighetene, men har en forståelse som bærer preg av at de grunnleggende ferdighetene først og fremst er relevant for teorifagene. Lærerne snakker mye om aktivitet og hva elevene skal gjøre, ikke lære. Lærerne bruker stort sett ingen av verbene, identifisert fra den formelle læreplanen, når de forteller om læringsarbeidet i fagene. Halvorsen (2008) fremhever at fagenes uttrykksside kan forsterkes gjennom de grunnleggende ferdighetene. Våre funn tyder i liten grad på at dette praktiseres på caseskolene, og skolene ser heller ikke de grunnleggende ferdighetene som en konkret modell for flerfaglig tilnærming, slik Halvorsen (2008) mener de kan være. For den erfarte læreplanen viser våre analyser at elevene ikke snakker eksplisitt om noen av de fem grunnleggende ferdighetene. De grunnleggende ferdighetene skulle bidra til å utvikle elevenes fagkom- Fou i Praksis 2012 conference proceedings 117

9 petanse (Utdanningsdirektoratet, 2011), men resultatene fra elevintervjuene gir ikke bekreftelse på at elevene får ta del i undervisning hvor det er planlagt for dette. Dale (2010) trekker fram mulighetene som ligger i læreplanen for å utvikle elevenes kompetanse, spesielt i å kommunisere. De grunnleggende ferdighetene skulle fungere som viktige redskaper blant annet for å kunne delta i skole, samfunnsog arbeidsliv, og for elevenes personlige utvikling og allmenndannelse (Utdanningsdirektoratet, 2011). Som funnene viser har elevene meninger om fagene, kan uttrykke seg muntlig om mange sider ved de praktisk-estetiske fagene og har begrunnede ønsker for opplæringens innhold. Styrken i vårt materiale er at flere stemmer kommer fram. Det er også en styrke at datamaterialet består av flere metodiske tilnærminger, både analyse av læreplan og intervju. Det at vi var fire forskere i planlegging og innsamling av data og analyse, er positivt. Svakheten er at elevstemmene er noe svake når vi kun har to fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervju med barn er en lite benyttet metode i norsk forskning (Bøe, 2010). Metoden tar utgangspunkt i troen på at elever som gruppe er en viktig stemme når det gjelder kunnskap om opplæring. Ved flere fokusgruppeintervju ville vi kunnet fått en sterkere elevstemme. En svakhet ved denne studien er at case-studien bygger på data fra kun to skoler, dermed er det ikke mulig å generalisere. Samtidig støtter våre funn opp under andre forskeres observasjoner, dette styrker relevansen av funnene. Oppsummerende konklusjon Basert på Goodlad (1979) fant vi at læreplanene i de praktisk-estetiske fagene er utydelig når det gjelder de grunnleggende ferdighetene. Lærerne får liten støtte fra både skoleeier og rektor i arbeidet med disse ferdighetene. Våre funn viser også at elevene ikke ser ut til å få trene de grunnleggende ferdighetene gjennom planlagt læringsaktivitet. Skal ferdighetene i større grad prege opplæringen i de praktiskestetiske fagene, er det trolig viktig å styrke lærerutdanningen og etter/videreutdanning innenfor feltet. Videre forskning bør utforske undervisningsopplegg hvor de grunnleggende ferdighetene aktivt brukes i praktisk-estetiske fag og hvordan en slik læringstilnærming påvirker læringsutbyttet. Referanser Berge, H.I. (2008). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (red.), På vei mot kunnskapsløftet. Fagernes: Cappelen Akademiske forlag. Bøe, O.M. (2010). «Og så har vi lært å spille på et rektangel!» sier niåringen entusiastisk. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 1, 2010, s Dale, E. L. (2010). Kunnskapsløftet. På veg mot felles kvalitetsansvar. Oslo: Universitetsforlaget. Engelsen, B.U. (2008). Kunnskapsløftet Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter. Oslo: Universitetet i Oslo. Goodlad, J.I. (1979). Curriculum inquiry: the study of curriculum practice. New York: McGraw-Hill Book Company. Hallås, O. (2009). Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget Halvorsen, E.M. (2008). Didaktikk for grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget. Haug, P.(red.)(2012). Kvalitet i opplæringa. Oslo: Det norske Samlaget. Holthe, A. og Wilhelmsen, B. U. (2009). De fem grunnleggende ferdighetene som forutsetning for læring. I A. Holthe & B.U. Wilhelmsen (red.). Mat og helse i skolen en fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Imsen, G. (2010). Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Isnes, A. (2008). Læreplanverket i Kunnskapsløftet. I H. Hølleland (red.), På vei mot kunnskapsløftet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Kalsnes, S. (2008). Fagdidaktikk i musikk, kap 10 s I E.M. Halvorsen (red.), Didaktikk i grunnskole. Bergen: Fagbokforlaget. Kvale, S. (2007). Inter Views: an introduction to qualitative research interviewing. London: Sage Publications. Miles, M.B. & Huberman, A.M. (1994). Qualitative Data Analysis. California: SAGE Publications. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 118

10 Møller, J., Hertzberg, F. & Ottesen, E. (2010). Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsform. Acta Didactica Norge, 4(1), NIFU STEP (2009). Kunnskapsløftet tung bør å bære. Rapport nr 42. Oslo: NIFU STEP Nordlandsforskning (2008). Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring. Analyse av læreplan og et utvalg læreverk i naturfag, norsk og samfunnsfag. Rapport nr. 2, Nordlandsforskning. NOU 2003:16. I første rekke. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Stortingsmelding 30 ( ). Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Svenkerud, Klette & Hertzberg (2012.). Opplæring i muntlige ferdigheter. I Nordic Studies in Education 01/2012. Thorsnes, T. (2009). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Utdanningsdirektoratet (2011). Læreplanverket for kunnskapsløftet (2006). Oslo: Yin, R. K. (2003). Case study research: design and methods. Thousand Oaks, CA: Sage Publications. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 119

11 FoU i Praksis 2012 konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Den tiande FoU i praksis-konferansen fann stad i Trondheim 23. og 24. april 2012 og vart arrangert av Dronning Mauds Minne Høgskole for førskulelærarutdanning. Sidan den fyrste FoU i praksis i 2002 har konferansen blitt ein viktig møtestad for dei som arbeider i lærar-utdanning og dei som forskar på lærarutdanning og praksisfeltet. I år er artiklane for fyrste gang publisert digitalt på nettet. I tillegg utgis ei papirutgåve med samandrag av dei publiserte artiklane. n Kunnskapen du trenger Det skapende universitet

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget Oddrun Hallås Førstelektor, HiB, AL, Idrettsseksjonen Læreplan i kroppsøving «Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Erfaringer med grunnleggende ferdigheter i alle fag og kunnskapsdeling innenfor UH-sektoren. NOLES-seminar, Gardermoen, 2.

Erfaringer med grunnleggende ferdigheter i alle fag og kunnskapsdeling innenfor UH-sektoren. NOLES-seminar, Gardermoen, 2. Erfaringer med grunnleggende ferdigheter i alle fag og kunnskapsdeling innenfor UH-sektoren. NOLES-seminar, Gardermoen, 2. februar 2011 Oddrun Hallås, høgskolelektor i idrett Hilde Traavik, førstelektor

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i grunntrening i - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11.

Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11. Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN Eva Maagerø NOLES-SAMLING, GARDERMOEN 25.10.2012 Oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i januar 2010 Fem år Sekretariatet er lagt til Universitetet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer