Norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer

Transkript

1 Norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer Regjeringens budsjettforslag innebærer en kraftig nedbygging av norsk romvirksomhet og en rasering av norsk romindustri. Ved første øyekast ser regjeringens budsjettforslag ut til å øke rominnsatsen for Men ved nærmere lesning blir det tydelig at regjeringen legger opp til massive kutt i framtidig ESA-deltakelse og nasjonale følgemidler. Regjeringens budsjettforslag setter en totalramme på 49,4 M i deltakelse i videreføring og nye frivillige programmer i ESA. Dette er en fjerdedel av en deltakelse som er i tråd med vår økonomiske størrelse (NNI), som Norge investerte i forrige vanlige ministerråd i Budsjettforslaget innebærer et kutt på 75 %. Fra å være en middels investor i den europeiske romdugnaden blir Norge, som Europas rikeste land, blant de minste deltakerne. I tillegg legger budsjettforslaget opp til ytterligere 10 millioner kroner (40 %) i kutt i de nasjonale følgemidlene. Det er i de frivillige programmene Norge henter de største gevinstene fra ESAinvesteringene. Det er i disse programmene vi skreddersyr den norske romsatsingen på de feltene der Norge har best forutsetninger for å lykkes. Jo mer vi legger inn i ESAs frivillige programmer, jo høyere avkastning sitter Norge igjen med. Eller motsatt, slik Menon uttrykker det i sin utredning på oppdrag fra regjeringen: Ettersom våre samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser konkluderer med at 5 av 7 programmer er samfunnsøkonomisk lønnsomme, vil en nedskalering av disse programmene høyst sannsynlig føre til et samfunnsøkonomisk tap. Menon konkluderte med at nesten all innsatsen er svært positiv med en årlig gjennomsnittlig avkastning på nær 40 %. Rapporten sier eksplisitt at resultatene av evalueringen er svært robuste. Norsk Romsenter mener at regjeringens foreslåtte nedskjæring vil rasere norsk romindustri og ha uante konsekvenser for utviklingen av rombaserte tjenester og samfunnsnyttig bruk. Utover dette vil Norges internasjonale renommé som en framtidsrettet teknologinasjon bli hardt rammet. Kombinert med regjeringens manglende vilje til å investere i EUs Copernicusprogram, ser det ut som en villet politikk eller en serie budsjettmessige arbeidsuhell. Norsk Romsenter velger å se på dette som et arbeidsuhell der regjeringen ikke har sett de langsiktige negative konsekvensene. Både etablert og utviklende romindustri, og nye aktører som ønsker å komme inn på rommarkedet, vil lide under budsjettkuttet. Dette gjelder industrilokomotivene som Kongsberggruppen og NAMMO samt hele telekomsektoren og nye bedrifter som vil satse på romvirksomhet. ESA-deltakelsen er også ytterst nyttig for institutter som SINTEF, Nansensenteret, NORUT og NILU. Gjennom Norsk Romsenters arbeid med ESA-kontrakter og nasjonale følgemidler utvikles nye og livskraftige bedrifter innen romvirksomhet; Presens, IDEAS, Zaptec og Norsk Titanium er gode eksempler.

2 Følgene for norsk romindustri vil være katastrofale. Romindustrien sysselsetter i dag mer enn 1200 ansatte. Utover dette finnes det mange aktører som er underleverandører til romindustrien. Norsk Romsenter anslår at regjeringens forslag på kort sikt vil fjerne mer enn 25 % av disse høyteknologiske og produktive arbeidsplassene. Effekten vil være langvarig og negativ for romindustrien, en bransje som utgjør ett av mange kompetanseområder som skal danne fundamentet for vekst i Norge i framtiden. Den norske industrien vil falle igjennom i den internasjonale konkurransen der alle konkurrentene bruker ESAprogrammene som utviklingsarena. Romvirksomheten har vesentlig betydning for mange av de største politiske satsningsområdene til regjeringen: Nordområdene, hav, samfunnstrygghet, sikkerhetspolitikk, europapolitikk samt høyteknologisk industriutvikling knyttet til nedbygging i olje- og gassektoren. Sett fra Norsk Romsenters side innebærer budsjettforslaget politiske selvmotsigelser fra regjeringen sin side. I tillegg er det stikk i strid med rådene i Menon-rapporten som ble utarbeidet på vegne av regjeringen tidligere i år. Det er i strid med rapporten PwC gjorde for NFD i 2012, og det bryter med intensjonen i stortingsmeldingen og Stortingets ønske om å styrke følgemidlene og delta aktivt i internasjonalt romsamarbeid. Regjeringens forslag vil innebære at Norge går fra å fra å være en middels stor deltaker i ESA til at vi kommer blant de laveste bidragsyterne i den felleseuropeiske romdugnaden. Det rikeste landet i Europa løper unna sine forpliktelser og overlater viktige markedsnisjer til konkurrentene. Bakgrunn Investeringene fra medlemslandene til European Space Agency (ESA) er delt i to: Den obligatoriske delen som dekker administrasjon og vitenskapsprogrammet, og den frivillige delen der landene selv avgjør hvilke programmer de ønsker å delta i. Dette notatet tar for seg norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer. Hvert år møtes ESAs romministre for å bestemme omfanget av både nye og allerede eksisterende frivillige programmer. Utgangspunktet er at land skal delta etter størrelsen på sitt netto nasjonalinntektsnivå (NNI). Noen land deltar på høyere, andre på lavere nivå, og noen land avstår fra å delta i ulike programmer. Nasjonale interesser og industriell kapasitet styrer deltakelsen. Det er f. eks. naturlig at Norge er mer interessert i havovervåkning enn det Østerrike og Sveits er. Det neste ministerrådsmøtet i ESA er desember i år. Norsk Romsenter har sendt inn et satsingsforslag der vi ber om å delta på et nivå som tilsvarer vårt NNI-nivå. Vi foreslår å delta med noe høyere enn NNI i noen programmer, og delta med noe lavere i andre programmer. En del programmer har Norsk Romsenter foreslått at vi ikke skal delta i. Noen av programmene har 3-4 års varighet, mens andre har et tidsperspektiv på nesten et tiår. Det er ennå uklart hvor mye ESAs medlemsland samlet sett vil investere i dette ministerrådsmøtet. Verdien for norsk deltakelse på NNI-nivå vil trolig ligge mellom 170 og

3 200 millioner euro totalt. Ved forrige ordinære ministerrådsmøte i 2012 la Norge inn om lag 145 millioner euro, dette var da nær en deltakelse på NNI-nivå. Det er dette nivået Norge deltar på i andre europeiske programmer slik som som CERN, EUMETSAT og EUs forskningsprogrammer. Hvorfor deltar land i ESAs frivillige programmer? Begrunnelsen for deltakelse varierer fra medlemsland til medlemsland, men en felles motivasjon er at ESA er det største løpende spesifikke FOU-programmet i Europa. Det har et årlig totalbudsjett på nær 3,5 milliarder euro finansiert av medlemslandene. Sammen kan landene gjennomføre store satsinger som er umulig for hvert land alene. Norge er et lite land befolkningsmessig, men har et samlet land- og havareal som en stormakt. Rombaserte tjenester er et viktig verktøy for sikker og effektiv forvaltning av norske områder. Vi trenger internasjonalt samarbeid for å dekke våre nasjonale behov for rombaserte tjenester, og for det er ESA hovedverktøyet. Norges begrunnelse for deltakelse i ESA er godt beskrevet i stortingsmeldingen Meld. St. 32 ( ) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Hovedbegrunnelsen er knyttet til utvikling av høyteknologisk næringsliv og utnyttelse av rominfrastruktur for å løse samfunnskritiske oppgaver. Omsetningen i norsk romindustri er mer enn 7 milliarder kroner, og hver offentlig krone investert i ESA gir godt over 5 kroner i omsetning. Det siste er bekreftet i OECD-rapporter og i en evaluering gjort av PwC i I sistnevnte evaluering blir Norsk Romsenter berømmet for evnen til å bruke ESA-deltakelse og nasjonale følgemidler i sterkt samspill for å skape en effektiv industri. For Norge er romvirksomheten et av de middels store områdene som vil kunne ta oppgaver når olje- og gassvirksomheten trenger færre høyt kompetente ansatte. Per i dag er det i norsk næringsliv i overkant av 1200 høyt kvalifiserte ansatte som jobber innen romvirksomhet, og antallet øker stadig. Nytteverdi av nye ESA-programmer Teknologiutviklingen i ESAs frivillige programmer legger basis for neste generasjon satellitter, raketter og anvendelser. For at norsk industri skal ha samme forutsetninger som sine konkurrenter for å vinne ESA- og EU-kontrakter, er det avgjørende å delta i ESAprogrammene på områder som rakettutvikling, teknologi og telekommunikasjon. Internasjonal romindustri er avhengig av offentlig innsats, ofte både i investeringsfasen og senere som kunde. Jordobservasjonsprogrammene i ESA er helt avgjørende for forståelse av klimautviklingen, og legger det teknologiske og kunnskapsmessige grunnlaget for kommende europeiske værsatellitter og miljøsatellitter i Copernicus. Bare de to siste årene har norske aktører vunnet kontrakter for over 100 millioner euro i Copernicus og de europeiske værsatellittprogrammene. Tjenester basert på satellittdata innen kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon er blitt en integrert del av hverdagen og får stadig større betydning for både næringsliv og det offentlige tjenestetilbudet.

4 ESAs teknologioverføringsprogram utnytter synergieffekter mellom rom- og bakkebasert virke. Et norsk inkubasjonssenter i dette programmet er under planlegging, det kan bli spesielt viktig for teknologimiljøene i Stavanger-regionen. Evalueringer av romvirksomheten I 1994 skrev Riksrevisjonen at romvirksomhet var et område man burde satse mer på. Regjeringer og Storting har siden 2005 fulgt opp dette med en relativt jevn økning i deltakelsen i ESA og senere med full deltakelse i EUs romprogrammer: Galileo/EGNOS, Copernicus og Horizon 2020 (hvor SPACE er et eget tema). I forkant av stortingsmeldingen om romvirksomhet fra 2013, tok Nærings- og fiskeridepartementet i 2011 initiativ til en ekstern evaluering av norsk romvirksomhet. PwCrapporten var gjennomgående positiv til offentlig satsing på romvirksomhet, særlig i ESA. Stortingsmeldingen ble godt mottatt i Stortinget og skulle være grunnlaget for videre strategisk satsing. Norsk Romsenter har laget en egen strategi, og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har startet arbeidet med en helhetlig nasjonal romstrategi som forventes ferdigstilt sommeren Etter den innledende budsjettbehandlingen våren 2016 ble det på oppdrag av NFD gjennomført en ekstern evaluering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av deltakelse i ESAs frivillige programmer. Konsulentselskapet Menon gjennomførte evalueringen etter retningslinjer definert av Finansdepartementet. For nær 90 % av midlene som er satset i ESAs frivillige programmer etter 2004, fant de en svært høy samfunnsøkonomisk gevinst. De eneste programmene som har hatt en negativ samfunnsøkonomisk effekt er romstasjons- og romovervåkningsprogrammene. For Romstasjonen er verdien om lag -4 %. Norsk deltakelse i Romstasjonen ble i sin tid besluttet av politiske hensyn og ikke ut fra forventninger om store industrielle eller samfunnsmessige gevinster. Romovervåkning er et pilotprogram som foreløpig ikke har gitt noen samfunnsmessig nytteverdi, men ESA og EU forventer stor samfunnsmessig avkastning når det blir operativt. For de andre programmene (teknologi, jordobservasjon, telekommunikasjon, romtransport og navigasjon) varierer den årlige avkastningen fra 20 til 86 % med en middelverdi rett under 40 %. Menon-rapporten sier eksplisitt at resultatene av evalueringen er svært robuste og konkluderer som følger: Ettersom våre samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser konkluderer med at 5 av 7 programmer er samfunnsøkonomisk lønnsomme, vil en nedskalering av disse programmene høyst sannsynlig føre til et samfunnsøkonomisk tap. Menon understreker også at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten gitt av arbeidet innen romindustrien, er høyere enn i sammenlignbare sektorer. Konklusjon Deltakelsen i ESAs frivillige programmer er samfunnsøkonomisk svært lønnsom og et klart bidrag til norsk næringsliv etter olja. En nedgang i ESA-investeringene vil medføre store samfunnsøkonomiske tap. Budsjettforslaget fra regjeringen innebærer en rasering av norsk romindustri.

5 Bruken av satellitter i norsk forvaltning er økende. Deltakelse i ESAs frivillige programmer er såkornet for å høste gevinster i EU og EUMETSATs operative romprogrammer. Kompetansen som bygges i de frivillige programmene i kombinasjon med nasjonale følgemidler, posisjonerer norsk industri slik at de blir best i sine nisjer og vinner kontrakter i EU og ESA. Norges stemme høres klart i Europa innenfor romvirksomhet. Deltakelsen i ESA, der vi har full medbestemmelsesrett, gir oss påvirkningsmuligheter på områder innen europeisk industri- og rompolitikk som vi ellers er utestengt fra. Det er også en forutsetning for medvirkning og fullverdig nytte av EUs romprogrammer. En vesentlig reduksjon i norsk ESA-deltakelse som foreslått av regjeringen vil være klart skadelig både i et næringsmessig og i et samfunnsmessig nytteperspektiv. Det er dårlig industripolitikk, og det er dårlig europapolitikk.