Strategisk studienemnd

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: BK220 VIP Dato: Tid: 13:15 Strategisk studienemnd Forfall må meldast til utvalssekretæren snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalsaksnr Innhold U.off. Arkivsaknr. SSN 25/2013 Godkjenning av innkalling og sakliste SSN 26/2013 Evaluering av studiestart hausten /257 SSN 27/2013 Språkpolitiske retningslinjer ved HVO 2013/718 OS 13/2013 OS 14/2013 OS 15/2013 Orienteringssaker Godkjenning av studieprogrammet Photo Documentary og emna PDOC201 (People and Places) og PDOC202 (Capturing Moments) Godkjenning av tre emneplanar i Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (BLUBVA) 2013/ /141 Side3

4 SSN25/2013Godkjenningavinnkallingogsakliste Side4

5 Studieadministrasjonen Evaluering av studiestart hausten 2013 Arbeidet med studiestart har endra seg lite dei siste åra, men i år ynskte vi ein opningsseremoni med betre lyd, kortare innslag, og der programmet var synleg for flest mogleg «live» eller via skjerm. Vi ynskte også ein samkøyrt plan der det vart god flyt mellom opninga, faglege orienteringar, og eksterne arrangement for studentane. Ingen student skulle måtte velje mellom høgskulen sine aktivitetar og studentretta arrangement. Gangen i arbeidet 2013 Fram til april var det intern planlegging i dei ulike einingane, og frå frå april til juni hadde vi planleggingsmøte med fellesadministrasjon, avdelingsadministrasjon, STiV og Fadderstyret. Møta hadde ulike deltakarar og perspektiv på tekniske løysingar, informasjonsflyt, og studentane si oppleving av mottaket. Det var også dialog mellom StudiebygdA og høgskulen v/ Informasjonskontoret. 13. august var det eit felles «startskot-møte» med avdelingsadministrasjonen, SFS, Fadderstyret, STiV, nøkkelpersonar frå fellesadministrasjonen, og StudiebygdA. Her vart det informert om kva som var planlagt, med høve til spørsmål og utdjuping frå deltakarane. Evalueringa byrja i september, med møte mellom nøkkelpersonar frå fellesadministrasjonen,møte med avdelingane, og etter kvart med StudiebygdA og Fadderstyret. Det kom fram særlege problem knytt til registrering på nett- og samlingsbaserte studium, og dette vart følgt opp etterkant (sjå eige avsnitt om registrering). Alt dette vert her lagt fram samla. Opningsseremonien Opningsseremonien hadde bra lyd, og vart supplert med streaming til store auditoriom i Berte Kanutte. Dette tilbodet vart lite brukt, truleg fordi det var lite kjend. Det vart nokre avklaringsrundar rundt ansvar for nokre praktiske oppgåver, slik som lyd, scene og dekor rundt opninga. Her bør ein gi klarare mandat og økonomiske rammer, og ta høgde for kva det inneber anten det vert utandørs eller innandørs arrangement. Dialogen kan også bli betre med enkelte eksterne aktørar, t.d. Rokken/ Studentsamfunnet, som hadde stand med musikk ved inngangen til BK under opninga. Dette skapte både uro i seg sjølv, og meir trafikk gjennom dørene. Vi ser at det er behov for strammare regi på dette, og må følgjast opp. Heile programmet var på norsk, med berre enkelte setningar på engelsk. Truleg gjorde dette at dei internasjonale studentane prata ein del, og at dei opplevde opninga som mindre relevant for seg. Internasjonale studentar var invitert til arrangementet, og ein bør difor ha innslag på engelsk knytt til alle programpostane. Strammare tidsrammer var positivt, og hjelpte til å halde støyen nede. Samtidig skapte dette pause før dei faglege møta, men dette er ikkje meldt som noko problem. Fadderane Fadderane får gode tilbakemeldingar på handtering av flytting mellom opning, faglege arrangement og vidare til rebusløp. Rebusløpet var bra, men for omfattande, slik at det vart lang 1 Side5

6 tid med program, utan matpauser. Det ser også ut til at ein del informasjon ikkje nådde alle fadderane, t.d. at dei skulle ende opp på arrangementet i sentrum. Fadderane meldte eit problem knytt til sosiale arrangement ved studia, sidan dette ikkje var ein del av den samla planlegginga. Ved avdelingane er ein opptekne av at fadderane er ambassadørar for kva det er å vere student. Det kom også fram sitat frå ein student: «eg drikk ikkje, så det er ikkje aktuelt for meg å vere fadder». Dette stemmer dårleg med profilen i år: Programmet til fadderveka var variert, med tanke på ulike studentgrupper, og alkoholfritt med unntak av ein dag. Laurdag var det musikkfestival, som også var open for andre enn studentar, men dette var gjort lite kjent utanom studiemiljøet. Auka samarbeid med StudiebygdA kunne vore til hjelp her, og også gitt tilgang til lokale ressursar. Konsertane på Rokken var ikkje styrt av Fadderstyret, og det var mange som reagerte på at dei var dyre. Dette ekskluderte internasjonale studentane og studentar med lite pengar. Her kan Høgskulen signalisere at dei ynskjer ei endring. Det var negativ omtale i media pga. enkelthendingar, sjølv om ein stort sett melde om rolege og normale tilhøve. Rektor vil følgje opp temaet i samarbeidsmøte med kommunen, og gå i dialog med politiet. Om vi kan medverke til at det vert tilbod om mat i løpet av dagen, vil vi også kunne førebygge nokre problem. Elles ser vi at apparatet har fungert for dei som hamna i ein farleg situasjon dei vart tatt hand om. Neste år bør høgskulen kome tidleg inn i planlegginga for å påverke i ønska retning, og sikre samkøyring av tidsplan og informasjon. Samarbeid StudiebygdA/ høgskulen: I vår var det møte der ein snakka om å lage den beste studiestarten nokon gong, og tenke stort i fellesskap. Dette vart lite konkretisert då, og seinare vart det vanskeleg å få til felles marknadsføring, og StudiebygdA etterlyser drahjelp i branding av StudiebygdA-begrepet, samarbeid om leige av utstyr, m.m. Vi treng tydelegare rammer dersom vi skal halde fram samarbeidet med StudiebygdA. Kva er høgskulen si rolle, kva er konkrete mål for samarbeidet, og kven ved høgskulen har ansvaret for å følgje opp spørsmål i det daglege? Vi ser at arrangementet i sentrum (i regi av StudiebygdA) byrja før rebusløpet var avslutta, og det var svært uheldig for dei som deltok med program mellom anna ordføraren. Ein må sjå på andre løysingar neste år, t.d. flytte arrangementet i sentrum til neste dag, eller å korte ned på anna program. Registrering På campus fungerte dette ganske greitt, sjølv om tilbodet om hjelp kunne vore enno meir konsentrert, kort tid, med mange til å hjelpe. For å få dette til, vil vi vere avhengig av deltaking frå avdelingsadministrasjonen. Studentkorta vart laga av folk leigd inn frå vaktselskap, som måtte sende ein del spørsmål vidare. For å unngå dette neste år, må utstyret vere grundig testa, og ein må ha brukarrettleiing/ opplæring. Dette vil frikjøpe ressursar som vi treng på andre oppgåver. Særleg på nett- og samlingsbaserte studium var det mange med ufullstendig registrering. Studentsørvis, Fronteransvarleg, opptaksansvarleg, IT-ansvarleg og avdelingsadministrasjonen diskuterte løysingar, og ein har sidan oktober jobba med nye tekniske løysingar. Mellom anna 2 Side6

7 arbeider ein med ei nettside som gir studentane tilbakemelding om kva dei manglar i si registrering, så langt som råd. Ein ser også på løysingar knytt til korleis informasjonen vert formidla når studentane har takka ja, kva informasjon som ligg i Fronter, m.m. Alt dette vert testa ut i opptaket og registreringa til vårsemesteret Framlegg til vedtak: 1. Strategisk studienemnd har gått gjennom punkta frå evaluering av studiestart, og tatt det til vitande. 2. Strategisk studienemnd ber om at dei problemstillingane som har kome fram i evalueringa, vert teke opp i vidare dialog med samarbeidspartar. 3 Side7

8 Arkiv: Arkivsaknr.: 2013/718-1 Sakhandsamar: Gunn Marit Lid Saksframlegg Utval Utvalsaksnr. Møtedato Strategisk studienemnd 27/ Språkpolitiske retningslinjer ved HVO Vedlegg 1 Språkpolitisk plattform frå UHR Bakgrunn Universitet- og høgskulerådet sette i 2005 ned eit utval som skulle legge fram ein rapport med språkpolitiske anbefalingar til universitets- og høgskulesektoren. Utvalet la fram sin rapport i 2006, og i etterkant av ei høyringsrunde vart det vedteke ei språkpolitisk plattform i 2007 (sjå vedlegg). Vurdering På bakgrunn av det arbeidet som er gjort i UHR bør høgskulen i Volda også utarbeide sine eigne språkpolitiske retningslinjer. I ei tid med stadig meir internasjonalisering vert dette aktualisert på fleire område, til dømes innanfor undervisning og eksamensavvikling. Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd oppnemner ei prosjektgruppe som skal utarbeide språkpolitiske retningslinjer for Høgskulen i Volda. Side8

9 Universitets- og høgskolerådet På bakgrunn av arbeidsgruppens innstilling, uttalelser fra institusjonene og behandling i Universitets- og høgskolerådets styre, anbefaler styret i UHR følgende retningslinjer: Overordnede språkpolitiske retningslinjer Det bør utarbeides språkstrategi ved den enkelte institusjon. Språkstrategien må være utformet slik at den ivaretar og fremmer bruk av norsk språk, likevel slik at engelsk eller annet internasjonalt språk kan brukes der det er hensiktsmessig UHR vil arbeide for en bevisstgjøring i forhold til valg av både undervisnings- og publiseringsspråk o Undervisningsspråket ved universiteter og høgskoler bør til vanlig være norsk. o Samisk og norsk er likestilte offisielle språk. Samisk språk skal derfor likestilles med norsk i denne plattformen i de institusjoner og fag der det er naturlig. o Engelsk eller andre språk kan brukes i de sammenhenger der det er faglig hensiktsmessig og/eller nødvendig o Vitenskapelig publisering og formidling skal skje på det språk som er mest relevant og naturlig for det aktuelle fagmiljøet og tilpasset aktuell målgruppe Studenter på høyere nivå skal kjenne til og kunne bruke fagspråk både på norsk og på engelsk eller annet internasjonalt språk Institusjonene bør utarbeide språkstrategier som sikrer parallellspråklighet, dvs. norsk som nasjonalt fagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk Institusjonene bør utvikle refleksjon omkring demokrati, formidling og språkbruk. UHRs styre anbefaler: Utdanning Undervisningsspråket ved universitetene og høyskolene skal normalt være norsk. For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter eller integrere studenter med annet morsmål enn norsk eller annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk. De skandinaviske språkene norsk, svensk og dansk bør regnes som likeverdige som undervisningsspråk I utforming av en språkpolitisk strategi bør det tas hensyn til formålet med utdanningen. Det bør ikke skilles mellom ulike vitenskapstyper eller profesjons-/ikkeprofesjonsstudium. I alle studier bør språkpolitikken være underordnet institusjonenes kulturpolitiske ansvar om å opprettholde norsk fagspråk og formidling på norsk. Språklig kompetanse som del av læringsutbyttet bør tas inn i nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner og i institusjonelle planer. 1 Side9

10 Universitets- og høgskolerådet Institusjonene velger selv hvilket språk som skal benyttes ved eksamen, men studenter bør ikke være nødt til å skrive eksamenssvar på engelsk i kurs der dette ikke er en del av egenarten til eller intensjonen med kurset. Det bør etableres kurs eller andre tilbud for å styrke den språklige kompetansen både i norsk og i engelsk hos de faglig tilsatte. Institusjonene bør tilby kurs i akademisk skriving der siktemålet er å utvikle språk-, tekst- og sjangerkompetansen til studentene. Studenter på høyere nivå bør kjenne til og kunne bruke fagspråk både på sitt morsmål og på engelsk eller annet internasjonalt språk. Det bør eventuelt tilbys støttekurs for studenter som har behov for å utvikle slik språkkompetanse. Utenlandske studenter bør få tilbud om kurs i norsk språk, kultur og samfunn, tilpasset lengden på studieoppholdet. UHRs styre anbefaler: Forskning Fagmiljøene bør arbeide aktivt med bevisstgjøring i forhold til valg av publiseringsspråk. Faglige vurderinger og kommunikasjonsmuligheter med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljø bør ligge til grunn for valg av publiseringsspråk. Norsk skal fortsatt være et relevant språk ved vitenskapelig publisering. I de fleste fag kan likevel engelsk eller et annet internasjonalt språk være hovedspråk ved vitenskapelig publisering. Doktorgradsavhandlinger som blir skrevet på norsk, skal ha et fyldig sammendrag på et internasjonalt språk Doktorgradsavhandlinger som blir skrevet på et internasjonalt språk, skal ha et fyldig sammendrag på norsk. Institusjonene bør tilby en språkvasktjeneste for manuskripter, særlig rettet mot manuskripter på internasjonale språk. UHRs styre anbefaler: Formidling og samfunnskontakt Formidling til allmennheten bør skje på det språket som er mest formålstjenlig for det publikum formidlingen er rettet mot. 2 Side10

11 Universitets- og høgskolerådet UHRs styre anbefaler: Administrasjon og informasjon Administrasjonsspråket skal fortsatt være norsk. Nettsidene til universiteter og høyskoler bør i tillegg til de norske sidene inneholde lett tilgjengelig informasjon på engelsk. På høyskolene og universitetene skal begge de norske målformene være tydelig synlige gjennom de skriftlige tekstene i ulike kanaler og presentasjonsformer i samsvar med målloven. Alternative organiseringsformer for å nå målet om likestilling mellom de norske målformene kan prøves ut i den grad det er i tråd med intensjonen om reell likestilling mellom målformene Side11

12 OS13/2013Orienteringssaker Side12

13 Studieadministrasjonen Ingvar Elgesem Vår dato: Vår ref.: 2013/161 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar:GML SVAR PÅ SØKNAD OM GODKJENNING AV STUDIE- OG EMNEPLANAR Vi viser til dykkar søknad om etablering av nytt studium i Photo Documentary med tilhøyrande emne PDOC201 - People and Places og PDOC202 - Capturing Moments. Studieprogrammet er på 30 studiepoeng med to 15 studiepoengs emne. I styresak 46/2012 vart det hausten 2012 bestemt at høgskuleleiinga får fullmakt til å godkjenne emne/program til og med 30 studiepoeng og til å godkjenne planar for studium som er vedtatt etablert. Studie- og emneplanar er no vurderte og endeleg godkjende. Kontakt studieadministrasjonen for å avtale publisering i Nexus. Kopi av dette vedtaket vert sendt til Strategisk studienemd til orientering. Med vennleg helsing Per Halse rektor Jacob Kjøde jr. høgskuledirektør Kopi til: Strategisk studienemnd Studieadministrasjonen Gaute Hareide Jan Ytrehorn Side 1 av 1 Side13

14 Studieadministrasjonen Arne Myklebust Vår dato: Vår ref.: 2006/141 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: GML SVAR PÅ SØKNAD OM GODKJENNING AV EMNEPLANAR I ARBEIDSPLASSBASERT BARNEHAGELÆRARUTDANNING Vi viser til dykkar søknad om godkjenning av emneplanane BLUBULL1-A Barns utvikling, leik og læring, BLUSRLE-A Samfunn, religion, livssyn og etikk og BLUPRA1-A Praksis 1. årssteg, 30 dagar innanfor arbeidsplassbasert førskulelærarutdanning. Høgskulestyret godkjende den nye barnehagelærarutdanninga sin studieprogramplan og emneplanar i møte 25. april Utdanninga er såleis godkjend frå før, men studiemodellen for arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning på fire år i staden for tre, gjer at høgkuleleiinga i tillegg godkjenner dei einskilde emneplanane for denne deltidsutdanninga. I styresak 46/2012 vart det hausten 2012 bestemt at høgskuleleiinga får fullmakt til å godkjenne emne/program til og med 30 studiepoeng og til å godkjenne planar for studium som er vedtatt etablert. Emneplanane for BLUBULL1-A, BLUSRLE-A og BLUPRA1-A er no vurderte og endeleg godkjende. Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning kan såleis publisere planane i Nexus. Kopi av dette vedtaket vert sendt til Strategisk studienemd til orientering. Med vennleg helsing Marie Nedregotten Sørbø prorektor Jacob Kjøde jr. høgskuledirektør Side 1 av 1 Side14