Sjumilssteget. Utfordringer og muligheter ved tverrfaglig samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjumilssteget. Utfordringer og muligheter ved tverrfaglig samarbeid"

Transkript

1 Sjumilssteget Utfordringer og muligheter ved tverrfaglig samarbeid Innledning på workshops for tverrfaglig samarbeid Finnsnes, Harstad, Tromsø, Sørkjosen

2 Innledning Fylkesmannen startet i fjor en satsing på tjenester til barn og unge i Troms som vi kaller Sjumilssteget. Hovedmålsetningen i denne satsingen er å stimulere kommunene til å følge FNs barnekonvensjon og gjennom dette legge til rette for et mer samordna tjenestetilbud til barn og unge i fylket. Når vi er samlet her i dag, så er det nettopp for å diskutere og utveksle erfaringer om hva vi kan gjøre for å bli bedre til å snakke sammen på tvers av faggrensene. De barna vi prøver å hjelpe gjennom det kommunale tjenestetilbudet kommer ofte med komplekse problemstillinger som det er vanskelig å løse kun innenfor et enkelt fagområde. Dette kan være barn som sliter på skolen eller blir syk på grunn av uroligheter i familien, eller som trenger ekstra oppfølging fra det offentlige fordi deres normale omsorgspersoner er satt ut av spill i en periode. Kan vi Fylkesmannen og de kommunale tjenestene - opptre mer som et konsern enn som spesialiserte avdelinger som kun behandler sitt spesialområde av kroppen? Vårt formål er at vi gjennom mer samordna tjenester kan få til bedre tjenester for barna våre her i Troms. Vi hos fylkesmannen vet at det gjøres mye godt og tverrfaglig arbeid for barn og unge i fylket. Vi vil i dag trekke fram noen eksempler slik at andre kan lære av de gode erfaringene som er gjort. Samtidig ser vi barrierer som det kan være vanskelig å komme over for de kommunene som ønsker å legge til rette for tverrfaglig samarbeid. Hvor stopper det opp? Hva tar pusten fra de som ønsker å samarbeide på tvers? Dette ønsker vi å rette fokus mot i denne innledningen av dagen. Dere som jobber i kommunene er ofte i en skvis mellom det å etterleve kravene i lover og forskrifter m.h.t. tjenesteyting, og samtidig skulle utvikle systemer og rutiner som kvalitativt kan forbedre tjenestene. I møte med tjenestene erfarer man ofte at de fleste er positive til mer samarbeid og samhandling, men når det kommer til å sette det ut i livet, evner man ikke å prioritere det høyt nok. Ofte hører man hjertesukk om at man skulle ønske man hadde mer tid til forebygging, men at alle ressurser går med til saksbehandling og brannslokking. Snuoperasjoner krever gjerne ressurser man i utgangspunktet ikke har, eneste utveg da er omprioriteringer. Men det betyr også en kritisk gjennomgang av det man gjør, og måten man gjør det på. Hvis resultatet av det man gjør ikke er godt nok, betyr det sannsynligvis at man må endre på noe. Hvis antall saker hos PPT og barnevern bare øker til tross for at all kapasitet brukes til saksbehandling, må iverksettelse av systemendringer prioriteres. Man må ha fokus på tiltak/endringer som kan snu utviklinga. Her vil et godt samarbeid mellom fylkesmannsembetet som tilsynsmyndighet og kommunene som tjenesteytere være viktig for å lykkes. Gjennom sjumilssteget ønsker Fylkesmannen å bli oppfattet, ikke bare som tilsynsmyndighet, men som et embete som kan og vil tilføre kommunene kompetanse som sikrer gode tjenester til befolkninga. Det betyr gode og samordnede tjenester til de som etter særlov har rett til det, samtidig som tverrfaglig samarbeid med forebyggingsperspektiv sikrer at færrest mulig utvikler behov for disse tjenestene. Det siste betyr bl.a. å sette inn tiltak før problemet blir for stort. 2

3 Rutiner knyttet til den lovpålagte meldeplikten er også svært viktig. Mange vegrer seg for å si fra, eller ta opp ubehagelige ting av frykt for konsekvenser det kan ha for en sjøl. Det er forståelig. Det finnes mange eksempler på at for eksempel barnehageansatte og lærere har blitt stående alene etter å ha meldt fra. Her må politisk og administrativ ledelse kjenne sitt arbeidsgiveransvar og ha systemer som sørger for at meldinger blir sendt og at folk blir ivaretatt på en forsvarlig måte! Helsetjenester Når et familiemedlem blir syk vil det berøre hele familien. Dette innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen til familien og barn og unges hverdag kan bli preget av engstelse og bekymring. Hvordan situasjonen håndteres av de voksne er avgjørende for hvordan barn og unge mestrer den. Barn sørger og at barn har sorg kan dessverre bli glemt når sykdom og ulykker rammer. Barn av foreldre med psykiske helseplager og/eller rusmisbruk, og den livssituasjonen de lever i enten de lever sammen med foreldrene eller ikke, må få økt fokus. Erfaringene viser at når foreldre innlegges til behandling for rus og/eller psykiske helseplager, er barnas situasjon og reaksjoner nødvendigvis ikke en del av forberedelsesarbeidet. Denne våren er det gjort endringer i pasientrettighetsloven. Det er nå lovfestet at det er tilstrekkelig med samtykke til helsehjelp fra den personen som har daglig omsorg for barnet, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller hver for seg, eller hvilken avtale de har gjort mht. foreldreansvaret. Vilkåret er at kvalifisert helsepersonell mener at barnet kan ta skade av ikke å få hjelpen. Sammenfattet med endringer i helsepersonelloven (ny 10 A) fra 1.januar i år gis barnet rettighet som pårørende. Helsepersonell har da plikt til å avklare om pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade har mindreårige barn hjemme. Har barnet behov for det, skal helsepersonell avklare om barnet skal få informasjon om situasjonen og forsøke å legge til rette for nødvendig oppfølging av barnets behov. tverrfaglig samarbeid en forutsetning for at disse barn og unge får oppfylt sine helhetlige behandlings, opplærings- og oppfølgingsbehov. Tilsyn med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester i 2008 viste at de seks involverte kommunene hadde betydelige utfordringer når det gjaldt å tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid. Tilsynet synliggjorde at skolehelsetjenestens tilgjengelighet ikke sto i samsvar med behovet, tiltaksplaner ble ikke utarbeidet systematisk, tiltaksplanenes innhold ble ikke systematisk gjennomført og tiltak ble ikke evaluert i fellesskap med samarbeidende tjenester. Noen av kommunene manglet også skriftlige rutiner for samarbeid og tilrettelagte møtearenaer for samordnet tjenestetilbud. En kan spørre seg om funnene i tilsynet er representativt for kommunene i Troms. Dette vet bare den enkelte kommune svaret på. Kommunenes egne rapporteringer i Sjumilsteget`s - fase I og kontakt Fylkesmannen har med kommunene forøvrig, bekrefter dessverre langt på vei de forhold som ble synliggjort under dette tilsynet i I 2009 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger. Dette tilsynet synliggjorde muligheter for svikt spesielt når det gjaldt legemiddelhåndtering i boligene. Etter tilsynet anbefaler Statens helsetilsyn en gjennomgang av regelverket med spesiell tanke på disse barnas særskilte situasjon og behov. Tilsynserfaringer Rutiner for samhandling og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for helhetlige forbyggende arbeid for barn og unge. For barn og unge med særlige behov er kommunens rutiner for samhandling og 3

4 Barnevernet Situasjonen i barnevernet i vårt fylke er preget av ei langvarig økning av meldinger og undersøkelser for barn som er i en vanskelig livssituasjon. Barnevernet fikk i nye meldinger barn har hjelpetiltak pr mens 260 barn er tatt under barnevernets omsorg og plassert i fosterhjem eller institusjon. Barneverntjenestene gir i dag hjelpetilbud basert på vedtak etter loven til mellom 5 og 6 prosent av alle barn i gruppen 0-17 år, i noen kommuner ligger antallet på rundt 10 prosent. Å få barneverntjenester er nå i ferd med å gå fra det helt unntaksvise til det mer vanlige og aksepterte. Den største innmelderen er foreldre eller foresatte selv, noe som kan indikere at barneverntjenestene har større legitimitet enn før i befolkningen. Dette tror vi også samarbeidspartnerne har bidratt til gjennom sitt økende samarbeid med barnevernet. Fortsatt er det imidlertid langt igjen til andre tjenester er i stand til å sikre at barn som har særlig behov for det, blir meldt til barnevernet. Helsetjenestene og barnehagene tilhører fortsatt tjenester som i svært liten grad står bak meldinger til barnevernet. En kartlegging foretatt ved Universitetet i Oslo, viser at debutalderen for barn i barnevernet i snitt er 8,5 år, d.v.s. at nesten halve barnealderen er gått før barneverntjenesten får sitt første kjennskap til barnet. Dette minsker selvsagt muligheten for å komme inn med tidlig hjelp etter barnevernloven. Utover å melde saker inn, bør barnevernet i langt større grad nå enn før, bidra med sin kompetanse i tverretatlige drøftinger, eller trekkes inn som samarbeidspartner i saker rundt barn som har særlige behov. På samme vis må barnevernet selv bli flinkere til å invitere andre kommunale tjenester til samarbeid rundt barna. Endring i barnelovgivningen Fra 1. mai i år er det gjort en viktig endring i barneloven. Her er det nå presisert at barn ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps, selv om dette skjer som ledd i barneoppdragelsen. Det er presisert at barn heller ikke skal utsettes for skremmende, plagsom eller hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller å følelsesmessig avvise barnet. Dette innebærer at samfunnets hjelpetjenester i større grad enn før må bidra til å bekjempe vold mot barn i ulike former eller å forhindre at foreldre benytter skadelige oppdragelsesmetoder. Å veilede foreldre på dette 4

5 området er en oppgave mange tjenester må ta inn over seg. Samlet sett vil disse endringene kunne gi nye utfordringer for flere av lokalsamfunnets hjelpeinstanser. Sosiale tjenester i NAV Det er nå vedtatt en ny lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Lovens formålsparagraf har en viktig formulering som jeg i denne sammenheng vil trekke fram: Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. At man i ny lov om sosiale tjenester har valgt å ha dette fokuset, er med på å løfte frem gruppen barn og unge og deres familier som av ulike årsaker befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Det er flott at Nav har dette fokuset, kanskje spesielt når vi tenker på at Nav kontorene skal samhandle med andre tjenesteområder utenfor Nav for på best mulig måte bistå den som ber om hjelp. er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Fattigdom leder ofte til sosial eksklusjon. FN`s barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til hvile, lek og fritid, og at alle barn har rett til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). Barn som opplever fattigdom faller lett utenfor disse arenaene. Disse barna kan lett gå glipp av den uformelle læringen som finner sted i organisasjoner og på ulike fritidsaktiviteter hvor samspill med andre barn har en viktig rolle. De går lett glipp av å ta del i vennskapsbåndene som knyttes her, og blir med det ikke en del av det viktige sosiale nettverket. Utdanning Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen har i flere år hatt et sterkt fokus på sammenhenger i utdanningsløpet fra 0 til 18 år. Dette ut fra en erkjennelse om at barnas utvikling og læring ikke skjer isolert i barnehagen, skolen eller hjemme. Et eksempel på dette er frafallet i videregående opplæring. Årsakene til dette frafallet vil ikke alene være å finne i den Videre er kommunen (Nav kontoret) etter ny lov forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv, eller medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er også en oppgave som kommunen har utenfor Nav kontoret, jf. lov om sosiale tjenester 3-4. Lenvik kommune har i 2010 fått tilskudd til to boligsosiale prosjekter fra Fylkesmannen/ Arbeids- og velferdsdirektoratet. Barnefattigdom Barnefattigdom og økonomisk rådgivning er to av de områdene som skal prioriteres av Fylkesmannen i Dette må ses i sammenheng med handlingsplan mot fattigdom. I tråd med den politiske plattformen til regjeringen om å øke innsatsen mot fattigdom, skal arbeidet med utenrettslig økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i kommunene og NAV kontor, videreføres og forsterkes i år. Det er også et mål fra regjeringens side at barn ikke skal oppleve sosial ekskludering som følge av foreldrenes økonomi. Tiltak mot barnefattigdom 5

6 videregående skolen, og kan like gjerne være oppstått så tidlig som i barnehagen ved at barn ikke har fått nødvendig hjelp og støtte til en god utvikling. Nettopp derfor er det viktig at de ulike aktørene innen barn og unges oppvekst ikke bare kjenner til hverandre, men også samhandler til beste for barn. For eksempel må en lærer på første årstrinn kjenne til hva barnet har av kunnskaper fra barnehagen. Mange kommuner har sett nødvendigheten av slik samhandling, men vi ser at det fortsatt er mye igjen før vi kan si at dette er innarbeidet som arbeidsmåte og rutine i den enkelte kommune. Vi vet at det finnes gode eksempler ute i kommunene, og derfor er det så viktig å møtes på denne måten for å lære av hverandre og samtidig utvikle nye og bedre måter for å lykkes. I en kommune vil det være mange instanser som har ansvar for at barn skal ha en trygg og god oppvekst. I noen tilfeller har barnet en livssituasjon som gjør at det avgjørende for barnet at de ulike instanser samarbeider. For at dette skal kunne skje til beste for barnet må det finnes et system og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Vi ser at kommunene har mange utfordringer som skal håndteres. Fylkesmannens kommuneundersøkelse viste at kommuner mangler kompetanse på flere viktige områder. Dette kan føre til at en del barn ikke får det tilbudet de har behov for. Særlig gjelder dette en del utsatte grupper. Undersøkelser viser at det er få meldinger til barnevernet fra barnehager og skoler. Vi tror mange barn og familier kunne fått hjelp tidligere, og en større samhandling mellom barnehage, skole og barnevernstjenesten er her helt avgjørende. Noen kommuner har allerede tatt tak i dette og vi vet at barnevernet selv i større grad oppsøker barnehager og skoler. mangler vi kompetanse innenfor spesielle områder som overgrep mot barn, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. En annen utfordring er å ha tilgjengelige fagpersoner med samisk kompetanse og flerkulturell kompetanse for å kunne gi et godt nok tilbud til disse barna. 360 graders visjon I sum viser disse nevnte problemstillingene at det er behov for å tenke helhetlig i møte med barn og unge når disse har behov for hjelp fra det offentlige. De kommunale tjenestene inngår sammen med familie, venner og frivillige lag og foreninger i den sirkelen som må sluttes om barna våre skal ha det godt. Det er her vi ser at innsatsen fra ulike tjenester både i 1, 2.- og 3. linjen er preget av oppsplittede tilbud, av flerfaglighet mer enn tverrfaglighet, av spesialisering mer enn samordning og generalisering. For barn som har behov for flere tjenester samtidig, er det i tillegg slik at det av ulike grunner tar svært lang tid før samarbeid tjenester imellom blir realisert. For alle barn er det viktig at tjenestene har fokus på samarbeid med foreldre og øvrig nettverk (empowerment), og at kommunene har fokus på de muligheter som ligger i frivilligheten, representert ved Det er også viktig at barnas rett til selv- og medbestemmelse overholdes. En rekke kommuner rapporterer at det har etablert ordninger for medbestemmelse, men etablerte ordninger gir ingen garanti for reell innflytelse. En annen stor utfordring er den store mangelen på førskolelærere som igjen kan føre til redusert kvalitet på tilbudet som gis til de yngste barna. I Troms fylke mangler det i dag ca 100 førskolelærere for å oppnå lovlig norm for bemanning. Samtidig 6

7 de stedlige organisasjonene som kan bistå enkeltbarn og familier, samt utsatte barne- og ungdomsgrupper. Å hjelpe barn innebærer derfor et perspektiv ut over de profesjonelle hjelperne. Sirkelen for hvem som kan bidra og delta i hjelpetiltakene må utvides. Tjenestene for barn må utvide sitt perspektiv til å mobilisere alle som kan og bør delta for å hjelpe barnet og familien. Dette er Sjumilsstegets 360-gradersvisjon. Visjonen innebærer på den ene siden fokus på hva som hindrer et nødvendig og tilstrekkelig utvidet samarbeid mellom kommunale og evt. spesialisttjenester og på hva som vanskeliggjør samarbeid med foreldre, nettverk og evt. frivillige organisasjoner. Dette krever både interne og tverretatlige analyser av de hinder som er tilstede. Eksempler på dette kan være taushetspliktspørsmål, kompetansemangel, uhensiktsmessig organisering, arbeidskulturer mv. Å arbeide målrettet i en slik sammenheng, vil også innebære felles analyser av de behov som foreligger i de enkelte tilfeller og i lokalsamfunnet som sådan. Analyser ut over individnivå, som peker på mer gjennomgående problemer blant ungdom ved for eksempel rusbruk, mobbing mv., vil også kreve en felles forståelse av problemkomplekset. Også tiltakene må i et 360-gradersperspektiv være et resultat av gode felles analyser. Tiltak som inkluderer flere tjenester må endres fra å være parallelle til å være samordnede og koordinerte. Tiltakene må i tillegg til å være brede, også ta mål av seg til å ha større lengde enn de vi kjenner i dag, der det er mer langvarige behov. I et 360-gradersperspektiv vil det også være nødvendig å legge til rette for en-dør-inn-prinsippet, der hjelp til barnet og familien fra flere tjenester skal kunne tilbys uten en tradisjonell canossagang mellom offentlige kontorer. Som ledd i dette må også tjenestene peke ut hvem som skal være ansvarlig koordinator for de samordnede tiltak som tilbys. Det er dette perspektivet jeg ønsker at vi sammen skal drøfte på workshopen her i dag. Forhåpentligvis kan vi etter endt økt i dag peke på erfaringer eller nye ideer som kan bringe oss videre i å bygge ned stengslene mellom faggruppene som jobber med barn og unge. 7

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Eivind Pedersen 77 64 20 54 02.03.2012 2012/230-3 60 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann Tromsø kommune v/byrådsadministrasjonen

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III 1. Visjoner FNs barnekonvensjon er det bærende regelverket for lokale myndigheters planlegging, analyser av og igangsetting av nødvendige tiltak for barn og ungdom.

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Innlegg konferanse om kommuner og psykisk helsearbeid 12.02.07 Ketil Kongelstad ass. fylkeslege / seksjonsleder Helsetilsynet i Oslo og Akershus / Fylkesmannen

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer