Sjumilssteget. Utfordringer og muligheter ved tverrfaglig samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjumilssteget. Utfordringer og muligheter ved tverrfaglig samarbeid"

Transkript

1 Sjumilssteget Utfordringer og muligheter ved tverrfaglig samarbeid Innledning på workshops for tverrfaglig samarbeid Finnsnes, Harstad, Tromsø, Sørkjosen

2 Innledning Fylkesmannen startet i fjor en satsing på tjenester til barn og unge i Troms som vi kaller Sjumilssteget. Hovedmålsetningen i denne satsingen er å stimulere kommunene til å følge FNs barnekonvensjon og gjennom dette legge til rette for et mer samordna tjenestetilbud til barn og unge i fylket. Når vi er samlet her i dag, så er det nettopp for å diskutere og utveksle erfaringer om hva vi kan gjøre for å bli bedre til å snakke sammen på tvers av faggrensene. De barna vi prøver å hjelpe gjennom det kommunale tjenestetilbudet kommer ofte med komplekse problemstillinger som det er vanskelig å løse kun innenfor et enkelt fagområde. Dette kan være barn som sliter på skolen eller blir syk på grunn av uroligheter i familien, eller som trenger ekstra oppfølging fra det offentlige fordi deres normale omsorgspersoner er satt ut av spill i en periode. Kan vi Fylkesmannen og de kommunale tjenestene - opptre mer som et konsern enn som spesialiserte avdelinger som kun behandler sitt spesialområde av kroppen? Vårt formål er at vi gjennom mer samordna tjenester kan få til bedre tjenester for barna våre her i Troms. Vi hos fylkesmannen vet at det gjøres mye godt og tverrfaglig arbeid for barn og unge i fylket. Vi vil i dag trekke fram noen eksempler slik at andre kan lære av de gode erfaringene som er gjort. Samtidig ser vi barrierer som det kan være vanskelig å komme over for de kommunene som ønsker å legge til rette for tverrfaglig samarbeid. Hvor stopper det opp? Hva tar pusten fra de som ønsker å samarbeide på tvers? Dette ønsker vi å rette fokus mot i denne innledningen av dagen. Dere som jobber i kommunene er ofte i en skvis mellom det å etterleve kravene i lover og forskrifter m.h.t. tjenesteyting, og samtidig skulle utvikle systemer og rutiner som kvalitativt kan forbedre tjenestene. I møte med tjenestene erfarer man ofte at de fleste er positive til mer samarbeid og samhandling, men når det kommer til å sette det ut i livet, evner man ikke å prioritere det høyt nok. Ofte hører man hjertesukk om at man skulle ønske man hadde mer tid til forebygging, men at alle ressurser går med til saksbehandling og brannslokking. Snuoperasjoner krever gjerne ressurser man i utgangspunktet ikke har, eneste utveg da er omprioriteringer. Men det betyr også en kritisk gjennomgang av det man gjør, og måten man gjør det på. Hvis resultatet av det man gjør ikke er godt nok, betyr det sannsynligvis at man må endre på noe. Hvis antall saker hos PPT og barnevern bare øker til tross for at all kapasitet brukes til saksbehandling, må iverksettelse av systemendringer prioriteres. Man må ha fokus på tiltak/endringer som kan snu utviklinga. Her vil et godt samarbeid mellom fylkesmannsembetet som tilsynsmyndighet og kommunene som tjenesteytere være viktig for å lykkes. Gjennom sjumilssteget ønsker Fylkesmannen å bli oppfattet, ikke bare som tilsynsmyndighet, men som et embete som kan og vil tilføre kommunene kompetanse som sikrer gode tjenester til befolkninga. Det betyr gode og samordnede tjenester til de som etter særlov har rett til det, samtidig som tverrfaglig samarbeid med forebyggingsperspektiv sikrer at færrest mulig utvikler behov for disse tjenestene. Det siste betyr bl.a. å sette inn tiltak før problemet blir for stort. 2

3 Rutiner knyttet til den lovpålagte meldeplikten er også svært viktig. Mange vegrer seg for å si fra, eller ta opp ubehagelige ting av frykt for konsekvenser det kan ha for en sjøl. Det er forståelig. Det finnes mange eksempler på at for eksempel barnehageansatte og lærere har blitt stående alene etter å ha meldt fra. Her må politisk og administrativ ledelse kjenne sitt arbeidsgiveransvar og ha systemer som sørger for at meldinger blir sendt og at folk blir ivaretatt på en forsvarlig måte! Helsetjenester Når et familiemedlem blir syk vil det berøre hele familien. Dette innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen til familien og barn og unges hverdag kan bli preget av engstelse og bekymring. Hvordan situasjonen håndteres av de voksne er avgjørende for hvordan barn og unge mestrer den. Barn sørger og at barn har sorg kan dessverre bli glemt når sykdom og ulykker rammer. Barn av foreldre med psykiske helseplager og/eller rusmisbruk, og den livssituasjonen de lever i enten de lever sammen med foreldrene eller ikke, må få økt fokus. Erfaringene viser at når foreldre innlegges til behandling for rus og/eller psykiske helseplager, er barnas situasjon og reaksjoner nødvendigvis ikke en del av forberedelsesarbeidet. Denne våren er det gjort endringer i pasientrettighetsloven. Det er nå lovfestet at det er tilstrekkelig med samtykke til helsehjelp fra den personen som har daglig omsorg for barnet, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller hver for seg, eller hvilken avtale de har gjort mht. foreldreansvaret. Vilkåret er at kvalifisert helsepersonell mener at barnet kan ta skade av ikke å få hjelpen. Sammenfattet med endringer i helsepersonelloven (ny 10 A) fra 1.januar i år gis barnet rettighet som pårørende. Helsepersonell har da plikt til å avklare om pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade har mindreårige barn hjemme. Har barnet behov for det, skal helsepersonell avklare om barnet skal få informasjon om situasjonen og forsøke å legge til rette for nødvendig oppfølging av barnets behov. tverrfaglig samarbeid en forutsetning for at disse barn og unge får oppfylt sine helhetlige behandlings, opplærings- og oppfølgingsbehov. Tilsyn med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester i 2008 viste at de seks involverte kommunene hadde betydelige utfordringer når det gjaldt å tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid. Tilsynet synliggjorde at skolehelsetjenestens tilgjengelighet ikke sto i samsvar med behovet, tiltaksplaner ble ikke utarbeidet systematisk, tiltaksplanenes innhold ble ikke systematisk gjennomført og tiltak ble ikke evaluert i fellesskap med samarbeidende tjenester. Noen av kommunene manglet også skriftlige rutiner for samarbeid og tilrettelagte møtearenaer for samordnet tjenestetilbud. En kan spørre seg om funnene i tilsynet er representativt for kommunene i Troms. Dette vet bare den enkelte kommune svaret på. Kommunenes egne rapporteringer i Sjumilsteget`s - fase I og kontakt Fylkesmannen har med kommunene forøvrig, bekrefter dessverre langt på vei de forhold som ble synliggjort under dette tilsynet i I 2009 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger. Dette tilsynet synliggjorde muligheter for svikt spesielt når det gjaldt legemiddelhåndtering i boligene. Etter tilsynet anbefaler Statens helsetilsyn en gjennomgang av regelverket med spesiell tanke på disse barnas særskilte situasjon og behov. Tilsynserfaringer Rutiner for samhandling og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for helhetlige forbyggende arbeid for barn og unge. For barn og unge med særlige behov er kommunens rutiner for samhandling og 3

4 Barnevernet Situasjonen i barnevernet i vårt fylke er preget av ei langvarig økning av meldinger og undersøkelser for barn som er i en vanskelig livssituasjon. Barnevernet fikk i nye meldinger barn har hjelpetiltak pr mens 260 barn er tatt under barnevernets omsorg og plassert i fosterhjem eller institusjon. Barneverntjenestene gir i dag hjelpetilbud basert på vedtak etter loven til mellom 5 og 6 prosent av alle barn i gruppen 0-17 år, i noen kommuner ligger antallet på rundt 10 prosent. Å få barneverntjenester er nå i ferd med å gå fra det helt unntaksvise til det mer vanlige og aksepterte. Den største innmelderen er foreldre eller foresatte selv, noe som kan indikere at barneverntjenestene har større legitimitet enn før i befolkningen. Dette tror vi også samarbeidspartnerne har bidratt til gjennom sitt økende samarbeid med barnevernet. Fortsatt er det imidlertid langt igjen til andre tjenester er i stand til å sikre at barn som har særlig behov for det, blir meldt til barnevernet. Helsetjenestene og barnehagene tilhører fortsatt tjenester som i svært liten grad står bak meldinger til barnevernet. En kartlegging foretatt ved Universitetet i Oslo, viser at debutalderen for barn i barnevernet i snitt er 8,5 år, d.v.s. at nesten halve barnealderen er gått før barneverntjenesten får sitt første kjennskap til barnet. Dette minsker selvsagt muligheten for å komme inn med tidlig hjelp etter barnevernloven. Utover å melde saker inn, bør barnevernet i langt større grad nå enn før, bidra med sin kompetanse i tverretatlige drøftinger, eller trekkes inn som samarbeidspartner i saker rundt barn som har særlige behov. På samme vis må barnevernet selv bli flinkere til å invitere andre kommunale tjenester til samarbeid rundt barna. Endring i barnelovgivningen Fra 1. mai i år er det gjort en viktig endring i barneloven. Her er det nå presisert at barn ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps, selv om dette skjer som ledd i barneoppdragelsen. Det er presisert at barn heller ikke skal utsettes for skremmende, plagsom eller hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller å følelsesmessig avvise barnet. Dette innebærer at samfunnets hjelpetjenester i større grad enn før må bidra til å bekjempe vold mot barn i ulike former eller å forhindre at foreldre benytter skadelige oppdragelsesmetoder. Å veilede foreldre på dette 4

5 området er en oppgave mange tjenester må ta inn over seg. Samlet sett vil disse endringene kunne gi nye utfordringer for flere av lokalsamfunnets hjelpeinstanser. Sosiale tjenester i NAV Det er nå vedtatt en ny lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Lovens formålsparagraf har en viktig formulering som jeg i denne sammenheng vil trekke fram: Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. At man i ny lov om sosiale tjenester har valgt å ha dette fokuset, er med på å løfte frem gruppen barn og unge og deres familier som av ulike årsaker befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Det er flott at Nav har dette fokuset, kanskje spesielt når vi tenker på at Nav kontorene skal samhandle med andre tjenesteområder utenfor Nav for på best mulig måte bistå den som ber om hjelp. er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Fattigdom leder ofte til sosial eksklusjon. FN`s barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til hvile, lek og fritid, og at alle barn har rett til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). Barn som opplever fattigdom faller lett utenfor disse arenaene. Disse barna kan lett gå glipp av den uformelle læringen som finner sted i organisasjoner og på ulike fritidsaktiviteter hvor samspill med andre barn har en viktig rolle. De går lett glipp av å ta del i vennskapsbåndene som knyttes her, og blir med det ikke en del av det viktige sosiale nettverket. Utdanning Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen har i flere år hatt et sterkt fokus på sammenhenger i utdanningsløpet fra 0 til 18 år. Dette ut fra en erkjennelse om at barnas utvikling og læring ikke skjer isolert i barnehagen, skolen eller hjemme. Et eksempel på dette er frafallet i videregående opplæring. Årsakene til dette frafallet vil ikke alene være å finne i den Videre er kommunen (Nav kontoret) etter ny lov forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv, eller medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er også en oppgave som kommunen har utenfor Nav kontoret, jf. lov om sosiale tjenester 3-4. Lenvik kommune har i 2010 fått tilskudd til to boligsosiale prosjekter fra Fylkesmannen/ Arbeids- og velferdsdirektoratet. Barnefattigdom Barnefattigdom og økonomisk rådgivning er to av de områdene som skal prioriteres av Fylkesmannen i Dette må ses i sammenheng med handlingsplan mot fattigdom. I tråd med den politiske plattformen til regjeringen om å øke innsatsen mot fattigdom, skal arbeidet med utenrettslig økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i kommunene og NAV kontor, videreføres og forsterkes i år. Det er også et mål fra regjeringens side at barn ikke skal oppleve sosial ekskludering som følge av foreldrenes økonomi. Tiltak mot barnefattigdom 5

6 videregående skolen, og kan like gjerne være oppstått så tidlig som i barnehagen ved at barn ikke har fått nødvendig hjelp og støtte til en god utvikling. Nettopp derfor er det viktig at de ulike aktørene innen barn og unges oppvekst ikke bare kjenner til hverandre, men også samhandler til beste for barn. For eksempel må en lærer på første årstrinn kjenne til hva barnet har av kunnskaper fra barnehagen. Mange kommuner har sett nødvendigheten av slik samhandling, men vi ser at det fortsatt er mye igjen før vi kan si at dette er innarbeidet som arbeidsmåte og rutine i den enkelte kommune. Vi vet at det finnes gode eksempler ute i kommunene, og derfor er det så viktig å møtes på denne måten for å lære av hverandre og samtidig utvikle nye og bedre måter for å lykkes. I en kommune vil det være mange instanser som har ansvar for at barn skal ha en trygg og god oppvekst. I noen tilfeller har barnet en livssituasjon som gjør at det avgjørende for barnet at de ulike instanser samarbeider. For at dette skal kunne skje til beste for barnet må det finnes et system og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Vi ser at kommunene har mange utfordringer som skal håndteres. Fylkesmannens kommuneundersøkelse viste at kommuner mangler kompetanse på flere viktige områder. Dette kan føre til at en del barn ikke får det tilbudet de har behov for. Særlig gjelder dette en del utsatte grupper. Undersøkelser viser at det er få meldinger til barnevernet fra barnehager og skoler. Vi tror mange barn og familier kunne fått hjelp tidligere, og en større samhandling mellom barnehage, skole og barnevernstjenesten er her helt avgjørende. Noen kommuner har allerede tatt tak i dette og vi vet at barnevernet selv i større grad oppsøker barnehager og skoler. mangler vi kompetanse innenfor spesielle områder som overgrep mot barn, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. En annen utfordring er å ha tilgjengelige fagpersoner med samisk kompetanse og flerkulturell kompetanse for å kunne gi et godt nok tilbud til disse barna. 360 graders visjon I sum viser disse nevnte problemstillingene at det er behov for å tenke helhetlig i møte med barn og unge når disse har behov for hjelp fra det offentlige. De kommunale tjenestene inngår sammen med familie, venner og frivillige lag og foreninger i den sirkelen som må sluttes om barna våre skal ha det godt. Det er her vi ser at innsatsen fra ulike tjenester både i 1, 2.- og 3. linjen er preget av oppsplittede tilbud, av flerfaglighet mer enn tverrfaglighet, av spesialisering mer enn samordning og generalisering. For barn som har behov for flere tjenester samtidig, er det i tillegg slik at det av ulike grunner tar svært lang tid før samarbeid tjenester imellom blir realisert. For alle barn er det viktig at tjenestene har fokus på samarbeid med foreldre og øvrig nettverk (empowerment), og at kommunene har fokus på de muligheter som ligger i frivilligheten, representert ved Det er også viktig at barnas rett til selv- og medbestemmelse overholdes. En rekke kommuner rapporterer at det har etablert ordninger for medbestemmelse, men etablerte ordninger gir ingen garanti for reell innflytelse. En annen stor utfordring er den store mangelen på førskolelærere som igjen kan føre til redusert kvalitet på tilbudet som gis til de yngste barna. I Troms fylke mangler det i dag ca 100 førskolelærere for å oppnå lovlig norm for bemanning. Samtidig 6

7 de stedlige organisasjonene som kan bistå enkeltbarn og familier, samt utsatte barne- og ungdomsgrupper. Å hjelpe barn innebærer derfor et perspektiv ut over de profesjonelle hjelperne. Sirkelen for hvem som kan bidra og delta i hjelpetiltakene må utvides. Tjenestene for barn må utvide sitt perspektiv til å mobilisere alle som kan og bør delta for å hjelpe barnet og familien. Dette er Sjumilsstegets 360-gradersvisjon. Visjonen innebærer på den ene siden fokus på hva som hindrer et nødvendig og tilstrekkelig utvidet samarbeid mellom kommunale og evt. spesialisttjenester og på hva som vanskeliggjør samarbeid med foreldre, nettverk og evt. frivillige organisasjoner. Dette krever både interne og tverretatlige analyser av de hinder som er tilstede. Eksempler på dette kan være taushetspliktspørsmål, kompetansemangel, uhensiktsmessig organisering, arbeidskulturer mv. Å arbeide målrettet i en slik sammenheng, vil også innebære felles analyser av de behov som foreligger i de enkelte tilfeller og i lokalsamfunnet som sådan. Analyser ut over individnivå, som peker på mer gjennomgående problemer blant ungdom ved for eksempel rusbruk, mobbing mv., vil også kreve en felles forståelse av problemkomplekset. Også tiltakene må i et 360-gradersperspektiv være et resultat av gode felles analyser. Tiltak som inkluderer flere tjenester må endres fra å være parallelle til å være samordnede og koordinerte. Tiltakene må i tillegg til å være brede, også ta mål av seg til å ha større lengde enn de vi kjenner i dag, der det er mer langvarige behov. I et 360-gradersperspektiv vil det også være nødvendig å legge til rette for en-dør-inn-prinsippet, der hjelp til barnet og familien fra flere tjenester skal kunne tilbys uten en tradisjonell canossagang mellom offentlige kontorer. Som ledd i dette må også tjenestene peke ut hvem som skal være ansvarlig koordinator for de samordnede tiltak som tilbys. Det er dette perspektivet jeg ønsker at vi sammen skal drøfte på workshopen her i dag. Forhåpentligvis kan vi etter endt økt i dag peke på erfaringer eller nye ideer som kan bringe oss videre i å bygge ned stengslene mellom faggruppene som jobber med barn og unge. 7

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Hvordan følges strategien opp regionalt

Hvordan følges strategien opp regionalt Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge 27. august 2012 Jo Kittelsen fagsjef i Statens helsetilsyn Tilsyn Kontroll med at myndighetskrav

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN INNHOLD Innledning side 3 Rammeplan side 4 Asker Kommune side 4 Barnehagens visjon side 5 Våre verdier side 6 Mål side 7 Sosial kompetanse side 8 Barn med individuelle

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 11.01.2017 Seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

BARNEVERNET. Til barnets beste

BARNEVERNET. Til barnets beste BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer

Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND

TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND Innsatsområder for risikoutsatte barn og unge 11. januar 2017 Ellen Gjeruldsen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet AKTUELT FRA BUFDIR Bufdirs mål og prioriteringer 2017

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen TILSYNSERFARINGER Åshild Vistnes van der Veen 16.10.14 1 Fylkesmannen som Helsetilsynsloven 2: tilsynsmyndighet Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

KS forventninger til fellesoppdraget. Helge Eide, fagsamling fylkesmannsembetene og kunnskaps/kompetansesentra

KS forventninger til fellesoppdraget. Helge Eide, fagsamling fylkesmannsembetene og kunnskaps/kompetansesentra KS forventninger til fellesoppdraget Helge Eide, fagsamling fylkesmannsembetene og kunnskaps/kompetansesentra 28-29.10.2015 «Utenforskap» - hovedtema for KS kommunalpolitiske toppmøte og landsting 2016

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser v/ Maria Kjølberg Evensen Barn har rett til omsorg Rett til å bli tatt vare på av foreldrene Rett til beskyttelse mot misbruk Retten til å bli tatt vare

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Møte med organisasjoner/ kompetansemiljøer med oppdrag på barn- og unge-området Jeløy Radio 13. mai 2016 Tidspunkt Organisasjon/kompetansemiljø 09.00 09.45 Fylkesmannen regional

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse Saksframlegg HØRING OM LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Arkivsaksnr.: 09/5676 Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Her er Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse: Innledning Finnmark er et fylke bestående av 19

Detaljer

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet?

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? BARNEPERSPEKTIVET Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? 1 Foreldres økonomi påvirker barns livskvalitet Klarer seg dårligere på skolen

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han

Detaljer

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Grunnloven og FNs barnekonvensjon Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

AMK - Legevaktseminar Solstrand

AMK - Legevaktseminar Solstrand AMK - Legevaktseminar Solstrand 15.09.16 Anne Kristine Bergem Psykiater, fagrådgiver og formidler S 15.09.16 www.bergem.info Du finner det du leter etter Om barn som pårørende i akuttsituasjoner S 15.09.16

Detaljer