::L. ~ ' o ... <ti III III

Transkript

1 ' z OJ c C III '... o ' o "' > III ' ::L C ~ ~ ' o Z '... o C <ti OJ '- o

2 INNHOLD. 1. Redakt~ren har ordet side 1 2. REGNSKAPSANALYSE I BANK statsaut.revisor Terje H iland side 2 3. EDB-LINJENE VED BANKAKADEMIET Studierektor Amders O. Langen side 8 4. Generalforsamling i NRBF den 7/4-76 side nsker du A komme i kontakt med noen av styrets medlemrner?. side 16

3 RED A K T 0 R E N H A R 0 ROE T Vi star for an en forhapentligvis hektisk og varm sommersesong. Oette nummer, som er det siste f r sommeren innehoider mye interessant stoff, selv om tilgangen pa artikier og artikkelforfattere ikke er hva det burde ha v~rt. Artikkelen om "beskatning av sparebankene" ma dessverre ga ut, men vii bli fos kt innsatt i h stnummeret. Jeg nsker aile en riktig god sommer og sier "tv! penn." Redakt ren.

4 - 2 - REGNSKAPSANALYSE I BANK v/statsaut.revisor Terje H iland Kan analysen brukes som et hjelpemiddel i revisjonen? Regnskapsanalysen kan ha forskjellig formal etter o hvem som foretar analysen o hva analysen skal brukes til Det vil f lgelig vrere et meget stort skille mel 10m en intern og en ekstern regnskapsanalyse. Formalet med analysen kan v~e o a foreta sammenllgninger med konkurrenter o behov for st rre informasjon hos aksjon~rer andre interesserte o interne sarnmenligninger mellom kontorer o kontroll / revisjon eller Jeg vii f rst 5e litt pa analyse av bankregnskap generelt, for sa a ga over pa a 5e litt pa hvilken nytte en kan ha av analyser i kontroll/revisjons formal. Jeg vil derfor 5e pa sammenligninger mellom to konkurrerende banker sammenligninger mel 10m avdelingskontorer og hvordan analysetall kan benyttes med henblikk pa revisjon/kontro1l. Bankene har selv i de senere ar blitt bedre og bedre til i tillegg til det egentlige arsregnskap. o resultatregnskap o balanse o styrets arsberetning a gi utfyl1ende oppsti11inger s a som o str mningsana1yser o hovedtall omkring aksjene o n kkeltall over en lengre periode o andre benytter forskjellige diagrammer for a be lyse forskjellige talloppstillinger Bankenes standardiserte kunngj ringsform egner seg meget godt til sammenligningsanalyser. Fra og med 1975 er det som kjent brukt et nytt og mer opplysende kunngj ringsformular som spesielt for resultatregnskapet gir bedre muligheter for sammenligninger mel 10m banker.

5 - J - Imidlertid kan for resultatets vedkommende arene 1975 og 1976 bl! noe misvisende idet bankene lnnen utgangen av 1976 skal ha l~st opp reserver i opptjente ikke forfalne renter, 09 st rrelsen av dette tall vii variere fra bank til bank. Nlr jeg skal 5e pa en del tall som sammenligning mel 10m banker vil jeg 5e pa f lgende. o forvaltnlngskapital stigning o utlans " o innskudds herved tidsinnskudd o utl!nt av innskuddsmidler o inntekt i % av gj.sn.forvaltningskap.1974 og 1975 o overskudd i %" " o resultat f r avskrivning skatter og fortjeneste tap verdipapirer i % av gj.sn.forv.kap.1974 og 1975 o enhlocavskrivning i % av utlan Foranstaende talloppstillinger vil etter min mening g1 et meget godt bilde av siste Ars utvikling i den enkelte bank sammenlignet med andre banker. I en sammenligning mellom egne avdelingskontorer vii jeg bruke en del av de samme talloppstillinger som jeg har nevnt ovenfor, nemlig: forvaltningskapital stigning o innskudds ti herav tidsinnskudd o utlans o overskudd i % av gj.sn. forvaltningskapital I tillegg o utvikling overskudd o overskudd i % av l nn Det er klart at det er enklere A fa svar pa n merkelige " utslag nar en arbeider med interne analyser i motsetning til sammenligninger med andre banker hvor en bare kan anta Arsakssammenhenger. Det er videre klart at det er bankenes administrasjoner som er mest opptatt av de talloppstillinger jeg har nevnt foran. pa den annen side synes jeg som revisor at det er meget verdifullt! f lge med og v~re orientert i den utvikling som finner sted spesielt med egne kontorer, men ogs! vis a vis andre banker.

6 - 4 - HVA KAN SA REGNSKAPSANALY$E BENYTTES TIL OIREKTE I REVISJONEN? En av revisors oppgaver er som kjent A pase at banken f lger de lover/forskrifter som finnes. Slike bestemmelser finnes i a forretningshankloven (sparebankloven) o aksjeloven o kredlttloven o bestemmelser fra bankinspeksjonen o bankenes vedtekter FORRETNINGSBANKLOVEN: o aksjer 30% av egenkapital lovens edd o bankbygg 25% av II " 24 l.ledd o egenkapltalprosenten, egnekapital i forhold til justert egenkapital, Levens 21 l.ledd a garantler for kunder, Levens 21 maksimert til et bel p i st rrelse som bankens egenkapital etter at reduksjon er gjort for sikrede garantler, garantler av ubetydelig risiko og garantier med dlspensasjon, alt innenfor lovens 2l o likviditetsreserver, lovens 22 AXSJELOVEN: o reservefondsavsetning, lovens l02 og l03 KREDITTLOVEN: o pri~rreserver (p.t. ikke i bruk) o utlansstigning o plasseringspli kt, plassering i ihendehaverobligasjonene av stigningen i forvaltningskapital. I var banks revisjon har vi gjennom noen ar arbeidet en del med beregninger av forventede utgifter/inntekter pa grunnlag av gjennomsnittstall og analyse av disse sam en metode i kontroll av perioderegnskap og revisjon av arsoppgj r. Det er f rst og fremst rente- inntekter og utgifter som er analysevennlige pa denne mate. Problemet har v~rt A komme fram til riktige gjennomsnittstall, f.eks.av utlan pa kassekreditt. Vi gjorde det tidliger pa den mate at vi benyttet ass av tallene i manedsoppgavene. Disse ble summert og dividert til gjennomsnittst all. Fra og med 1974 har vi fra IDA tatt ut record utskrift hovedbok hvori er oppgitt gjennomsnittstall for hver maned for hovedbokskonti ene.

7 Oisse blir sa sumroert og dividert pa antall summeringer til en periode/arsgjennomsnitt. Pa dette grunnlag setter vi opp en del forventede resultat-tal1 f r regnskapene for de enkelte kontorer foreligger. Regnskapstallene settes inn og det beregnes prosentsatser og avvik og vi far: o sammenligninger o " o mel 10m kontorer fra periode til mellom ai:' (se eks.) periode Avvik blir unders kt og forklaring notert, eventuelle rettelser foretas. Det viser seg at det kan danne seg spesie11e m nstre for de forskjellige kontorer. For de inntekts og utgiftsposter som ikke lar seg ana1ysere pa denne mate, foretas sammenligninger med o budsjetter o og forrige periode/ar For tiden er vi i ferd med a fa utviklet et program pa IDA som amskinelt skal gi oss o n yaktige gjennomsnittssaldi til dato med tilh rende resultatkonto og o det gjennomsnittlige prosentuelle resultat (sats for kontoens utgift eller inntekt) skrevet ut pa avdelingskontor-niva. Vi venter oss meget av dette program bade som kontroll-grunnlag for revisjonen og som grunnlag for a kunne foreta sikrere budsjettering i hanken. Vi har hos oss meget gode erfaringer med regnskapsanalyse som et hjelpemiddel i revisjonsarbeidet, og vi har gjennom den tiden vi har benyttet oss av dette kunnet avsl re en rekke feil pa et tidlig tidspunkt som ellers vanskelig ville komroet for dagen f r etter at endelig regnskapsavslutning har funnet sted.

8 Kantor C , , , ,- 2,20% , , , ,- 1,93% Kantor A Kantor B 3 mnd. oppsigelse Gjennomsnittssaldo Beregnet renteutg.l.l ,5% % Regnskapsresultat Avvik Avvik i % , , , ,- 2,53% , , , ,- 1,36% '" 12 mnd.oppsiqelse Gjennomsnittssaldo Beregnet renteutg.l ,5% 1.7~ % Regnskapsresultat Avvik Avvik i % , , , ,- 4,19% , , , ,- 1,94%

9 KASSEKREDITT Gjennomsnittssa1do Beregnede renteinntekter ,5% % Regnskapsresu1tat Avvik Avvik i % Avkastning i % Regnskapsresu1tat Provisjon K.K. Provisjon i % av gjennomsnittssa1do , , , ,- 13,72% 7,68% ,- 2,82% , , , , , , ,- 975,- 6,7% 2,39% 7,2% 6,91% , ,- 2,45% 3,00%

10 - 8 - EOB - LINJENE VED BANKAKADEMIET av studierektor Anders O. Langen Innledninq 09 bakqrunn. I 1972 ble det foretatt en unders kelse blant bank konomer om hvilke fag de nsket etterutdanning i. Resultatet av unders kelsen var hl.a. at EDB ble f rt opp som et av de fagomrader der behovet for etterutdannelse var spesielt start. Resultatet skyldtes nak i noen grad at temaet EOB i bank var SV2rt aktuelt da rundsp rringen ble foretatt, men selv om man tok dette med i betraktning, var det klart dokumentert et behov for et utdanningstl1bud. I styrern te av 6. juni 1973 ble det vedtatt a opprette spesiallinjer ved Akademiet. Dette kern samtidig med at kullene ved 3. avdeling ble skaret ned til ca. 70. Disse to begivenhetene rna ses i sammenheng. Utdanningsrn nstret blir derfor at flest rnulig far gjennomga 1. og 2. avdeling og at spesialiseringen starter med grunnlag fra 2. avdeling. Utarbeidelse av et opple99 ved Bankakademiet. Det var vedtatt av de politiske myndigheter at EDB - undervisningen skulle bygges kraftig ut ved distriktsh yskolene. Til grunn for utbyggingen la innstilling fra det sakalte Torlandutvalget, som hadde laget en oppdeling av faget i emneblokker med beskrivelse av innholdet og det faglige niva, som undervisningen skulle fa. Et generelt problem for all etatoppl~ring er om den skal v~re helt ut tilpasset eta tens behov eller om den ogsa skal ta sikte pa a holde et eksternt definert faglig niva. Temaet skal ikke behandles na, men det er mange argumenter for a ga inn for en forankring av det faglige niva i en aliment akseptert skala. Vi valgte derfor a legge undervisningen pa det niva som Torlandutvalget anviser. Innenfor den ramme som dermed ble trukket opp, fors ker vi a legge opp undervisningen bankorientert i den forstand at eksempler og oppgaver Sa langt mulig er hentet fra bank. Men det er klart at det her kan bli konflikt mellom det a gjennornf re en generell mal setting og a ga i dybden innen et spesialomrade. Varen 1973 startet arbeidet med a utforme vart opplegg. Det var fra begynnelsen klart at de potensielle s kere til EDB-linje ville ha vidt forskjellige forkunnskaper og at de etterpa ville fa SV2rt ulik tilknytning til EDB i banken. Vi hadde problemet store og sma banker. Noen banker hadde, eller overveiet a opprette egne EDB-avdelinger, mens andre banker overhodet ikke tok sikte pa a skaffe seg noen ekspertise "i huset". Det var ogs.1 flere alternativer m.h.t.1 l se behovet for datakraft. Noen fellesnevner for aile bankers behov var det vanskelig a finne.

11 Det som he Ie tiden var en klar malsetting, var at undervisningen skulle Vi!!re bruksorientert idet "maskinsiden" ble ansett for a Vi!!re beh rig dekket av de datasentraler som bankene betjener seg avo Det var saledes bankfolk med EDB-kunnskaper rundt om i de forskjellige bankene det var behov for, ikke datateknikkere. Vi valgte a lage to alternativer: EDB-grunnstudium (2 semestre) og EDB-spesialstudium (3 semestre). Begge linjene tar for seg faget fra grunnen og er bygget opp av emneblokker. Emneblokkbeskrivelse i samsvar med Torlandutvalgets innstilling EDBI (2 vekttall) En oversikt over datamaskiner, deres utvikling og anvendelse i ni!!ringslivet. Datamaskinens hovedfunksjoner. Oppbygging av et dataanlegg. Perifere enheter. Anleggets st rrelse, pris og anvendelighet. Oversikt over ulike programmerings-sprak. Bruk av prosesskart (flowcharts). Programdokumentasjon. Vurdering av alternativer for a dekke eget behov for datakraft. Kornrnunikasjonsproblem fagmann - programrnerere;. Beslutningsprosesser. Regnemaskinlogikk. Databanker. Samfunnsmessige aspekter med bruk av EDB. Datasikkerhet. EDB 2 (3 vekttall) Pragramrnering h ynivasprak - Informasjonssystem - Output Filer - Input Systemkartteknikk Cobol. Filmprosesser i administrativ databehandling innlesing og kontrall av data - sartering - oppdatering av filer - utskriftsprogramrner Innf rinq i Cobolspraket - PROCEDUP~ DIVISION - DATA DIVISION - IDENTIFICATION DIVISION - ENVIRONMENT DIVISION Programrneringseksempler. 0velser pa datamaskin. Pragrammeringsteknikker. Dokumentasjonsteknikk. Operativsystemer. H ynivasprak.

12 EDB 6 (4 vektta11j En innf ring i det teoretiske grunnlag og de praktiske problemer vedr rende oppbygging og vedlikehold av filsystemer og databaser. - Lagringsmedia - oppbygging og logisk virkemate. - Data og datastrukturer. - Lagringsstrukturer, herunder sekvensiell, direkte, indekssekvensiell, liste-, tre- og nettverksstrukturer. - S ketid, lagerplass og optimalisering. - Filprosesser, herunder etablering, vedlikehold, rapportering, sortering. - Database-teori, og -praksis, forslag til generelle standardiserte datasystemer. - Lagrings- og driftssikkerhet, persondata og personvern. - Databaser og datafjernbehandling. System 1 (4 vekttall) Det blir gitt en innf ring i arbeidet med analyse og konstruksjon av informasjonssystemer. De viktigste teknikker i systemeringsarbeidet gjennomgas herunder: - flytdiagramteknikk - presedensanalyse - beslutningstabeller - metoder for registerorganisering Teorien illustreres med oppgaver og gruppe velser i systemerinqsarbeid. - rapportspesifikasjon - registeroppbygging - system/programkart - input - behandlingsregler Videre gjennomgas trinnene for praktisk gjennomf ring av informasjonssystem fra foranalyse til implementering og drift. System 2 (4 vekttall) Kurset be star av 2 deler: a) Teori, begreper og arbeidsomrader i en formalisert systmeringsmetodikk gjennomgas, med s~rlig vekt pa informasjonsanalyse. b) Gjennom deltakelse i et simulert prosjekt gis studentene kjennskap til og velse i praktisk systemering. Del a) bestar av: innf ring i fundamentale begreper og prinsipper. - gray gjennarngang av systemeringens metodeomrader. fardypning innen infarmasjonsanalyse. I del b) arbeider studentene med appgaver hentet fra omradene: - - dokumentasjon (systemkart-tegning og rutinebeskrivelser). klassifisering og koding. - - b1ankettkonstruksjon og hullkartlayout. postutforming.

13 -.l..l. - - kontrollrutiner. - filorganisasjon og jobbutforming. Hver emneblokk avsluttes med eksamen som teller med i hovedkarakteren. Sam det vii fremga, tar emneblokkene sikte pa a dekke tre hovedomrader: 1. Innf ring i databehandling. 2. Programmering i h ynivasprak. 3. Systemarbeid. I trad med malsettingen am en brukerorientert undervisning blir det lagt betydelig vekt pa systemarbeidet. En fyldig gjennomgaelse av hva som ligger i de mange stikkordene faller utenfor rammen av denne artikkel. EDB-Grunnstudium, 2 semestre. Dette be star av emneblokkene EDB 1 og System 1 og er det minimum av innsikt i EDB som b r finnes i ethvert bank-kontor. Det tas spesielt sikte pa a vise hvordan EDB griper inn i aile rutiner og arbeidsoppgaver, og hvorledes EDB kan bli et nyttig redskap som aile er fortrolige med. EDB-grunnstudiet er velegnet til a styrke kontakten mellom banken og datasentralen. Dette vii bedre kommunikasjonen og gj re den brukerorientering/oppl~ring som gis mer virkningsfull. Det er ogsa n dvendig at brukerne far tilstrekkelig innsikt til a kunne v~re med a formulere krav til den informasjon de vii ha ut av EDBsystemet. Undervisningen i systemarbeid har egsa vist seg sv~rt anvendelig for folk som ikke direkte arbeider med EDB. Den arbeidsmetodikk og den mate a analysere og l se problemer pa sam er utformet her, har vist seg meget fruktbar for f.eks.folk sam arbeider med utvikling og forbedring av manuelle rutiner. Systemanalyse er saledes et viktig metodefag for en videre krets enn EDB-folkene. EDB-spesialstudiurn. 3 semestre. Dette be star av samtlige emneblokker sam er Ii stet opp foran. Tilsammen gir dette en solid utdannelse bade i systemarbeid og programmering. Den tar sikte pa a gi mer enn minimumskunnskaper, og utdannelsen skulle v~re tilstrekkelig for de fleste "EDBstillinger" bade i bank og datasentraler. Det er ogsa i 5pesialstudiet systemarbeidet sam har fatt den bredeste plassen. Dette ut fra de samme vurdeririger som foran anf rt. Vi tar i tillegg med en teoretisk overbygning over informasjonsanalysen, men hovedvekten legge5 pa den praktiske nytte av teoriene. Siste del av systemundervisningen er et simulert konsulentoppdrag der aile faser ved overgang til EDB blir gjennomarbeidet. Dette vii gi verdifull erfaring for bankfolk sam star foran innf ring eller omlegging av EDB-rutiner. Vurdering av alternative maskintekniske I sninger blir ogsa behandlet. Selv om den enkelte bank ogsa i fremtiden vii fa begrenset frihet i slike sp rsmal, er det et omrade der kunn-

14 skap og innsikt vii bli mer og mer viktig. COBOL-programmering er tatt med, fordi kjennskap til og ferdighet i et h ynivasprak er n dvendig for aile som vii na ut over begynnerstadiet. Undervisningen i COBOL er langt pa vei individuell. Ut over det som er satt opp som minimum, kan den enkelte drive det sa langt han nsker. Programmeringsarbeid gir i tillegg en innsikt og forstaelse for datadisiplin som er meget verdifull. Giennomf rinqen av undervisninqen. Undervisningen er korrespondanse kombinert med to - tre seminarer pro semester. Arbeidspresset er ganske hardt og inn1everingsfristene forholdsvis knappe. Arbeidsmengden svarer til 50-60% fulltidsstudier ved en distriktsh ysko1e. Tidspresset er spesielt hardt i emnet EDB 2. Undervisningen er der lagt opp pa den maten at studentene i korrespondanseform arbeider med programmer som de sender inn til kj ring. Programutskriftene med l~rerens veiledninger retuneres for at studenten skal kunne rette sine feil og fa programmet kj rt pa nytt. Slik gar oppgavene frem og ti1bake til a1t er perfekt. Dette krever konsentrert og hurtig innsats pa begge sider av kateteret. COBOL-undervisningen avs1uttes med et seminar der studentene selv far arbeide ved datamaskin, under individue11 veiledning. For at denne delen av undervisningen skal bli sa effektiv som mulig rna vi ta sikte pa sma kull, fortrinnsvis ikke over tjue. Erfaringer fra de to f rste arene. De f rste kullene startet i januar 1974, de neste i januar De to f rste arene har gitt oss en del erfaringer. Det f rste vi matte innsti1le oss pa var at deltakerne kom med svrert ulike faglige forutsetninger. Disse strakk seg fra absolutt ingen kjennskap til EDB og til flere ars erfaring og en stor mengde kurs innen omradet. Dette gjaldt i s~r1ig grad spesialstudiet. Det var derfor vanskelig a finne et felles qrunn1ag a starte pa. Forutsetningen er som f r nevnt at man ska1 starte fra grunnen av, og dette er ogsa gjennomf rt. Vi hadde derfor ventet at deltakere med gode forkunnskaper skulle gj re det meget godt i startfasen. Dette har ikke slatt til. Det synes heller som om kjennskap til faguttrykk og sjargong har for1edet dem til a tro at de kunne faget og derfor ikke trenqte a ta start fa sen alvorlig. De grunnleggende og fundamentale kunnskapene har nok likevel manglet, idet deltakere med svakere forutsetninger, men med st r.re arheidsinnsats har oppnadd like gade resultater. Pa flere stadier fikk de reaksjonene fra deltakerne som vi hadde forutsett, da vi vurderte et skreddersydd internt bankopplegg kontra et opplegg som var mer generelt. Noen av deltakerne hevdet at de med dette opplegget ogsa matte l.:ere "unyttige ting". Dette er diskutert en rekke ganger underveis og de skeptiske har etterhvert fatt bedre blikk for den overf ringsverdi som disse kunn-

15 skapene har. net er na stor enighet om betydningen av A ha et opplegg med en ekstern referanseramme. Reaksjonene fra deltakerne har v~rt verdifulle bade for l ~rerne og for Akademiet. net er amnge endringer og forbedringer sam ikke ville v~rt mulig uten en aktiv medvirkning fra den andre siden av kateteret. I sa mate burde disse kullene danne m nster ogsa for andre som gjennomgar Akademiet. net burde v~re et ansvar som hviler pa aile elever A medvirke til at de kullene sam kommer etter far en bedre undervisning enn den de selv har fatt. Fra begynnelsen var vi redde for at deltakernes svake grunnlag i matematikk skulle vankseliggj re undervisningen. net har vel i noen grad ogsa v~rt tilfelle, spesielt i EnB 6, men mindre enn vi hadde fryktet. Vi har hele tiden fors kt a 5e de praktiske sidene ved faget og forenklet og popularisert den matematikken som har v~rt n dvendi g. net er imidlertid et sp rsmai sam b r diskuteres i en annen sammenheng am a l l spesialisering burde starte med A sikre at deltakerne har tilstrekkelig grunnlag i metodefagene. net vanlige er at bare eksamen teller med i sluttkarakteren. I System 2 har vi forandret pa dette. Vi lar karakterene pa innsendingsoppgavene tel le med 50% og eksamen med 50% ved fastsettelse av endelig karakter. Dette var resul tatet av en diskusjon mellom deltakere, l~rer og Akademiet. Denne diskusjonen var interessant fra flere synspunkter. Den viste blant annet at den eksamen sam vi har sa lett for A angripe, blir ansett som ganske n dvendi g av de flest e. Det ble ogsa hevdet av flere at det var urettferdig med standpunktkarakter fordi dette ville virke slik at det ville bli vanskeliqere A oppna en toppkarakter. Det viste seg ogsa A holde stikk. Til gjenqjeld fikk ingen helt darlige karakterer. Alt i alt var eksperimentet sa interessant at det er verdt merke seg. For A f lge opp intensjonen am A holde det faglige niv! som Torlandkomiteen tilrar, har vi brukt sen sorer som ogs! benyttes ved distriktsh yskoleeksamener. Det har v~rt fa som har str ket, men star spredning i karakterene, fra det helt eminente og til strykegrensen. Interessen for EDB - linjene har v~rt kende, slik at de kul lene sam ble tatt opp i januar 1976 var betydelig st rre enn de to foregaende. Vi tror at s kningen til EDB- linjen fortsatt vii ke og at bankvesenet etterhvert skal slippe A basere seg utelukkende pa ekstern eksperti se. Dette har langt pa vei v~rt tilfelle til n A, idet de for skjellige datasentral er har hatt monopol pa denne type viten. Erfaring fra flere hold viser at dette ikke vii v~re tilstrekkeli9 i fremtiden.

16 GENERALFORSAMLING I NRBF DEN 7/ Det var lkke det helt store fremm te til arets generalforsamling, men til gjengjeld var det en fin geografisk spredning. Steinkjer, Bergen, Sandnes og Kristiansand var representert i tillegg til Osloomradet. Dagsordenen ble endret slik at generalforsamlingen fikk f lgende saker til behandling! 1 - arsmeldlng 2 - revldert regnskap og revisors beretning 3 - kontigent budsjett valg 6 - felles vedtekter for lokalforeningene 7 - eventuelt Leif Ribe, Kristiansand og Knut Bergersen, Oslo ble valgt til a undertegne protokol1en. Generalforsamlingen fikk f lgende forl p: 1. Arsmelding. Formannen refererte Arsmeldingen for 1975 og besvarte sp rsmal i tilknytning til den. I forbindelse med foreningens kontakt med Norske Bankfunksjon~rers Forbund vedr rende instillingsrad ble synspunkter pa dette diskutert. Arsmeldingen ble godkjent. 2. Revidert reqnskap og revisors beretnins. Nestformannen refererte regnskap for Revisors beretning ble lest opp. sp rsmal vedr rende de enkelte poster hie besvart av styret. Revisors anmodning om snarlig oppgj r av mellomv~rende med R.R.F. er allerede etterkommet, og gay foreningen et overskudd pa kr.6.367,30, inntektsf rt i Regnskapet ble godkjent. 3. Kontlqent Styrets forslag om uendret kontigent for 1976 kr.30, ble vedtatt. Det tas sikte pa a fremme forslag pa neste generalforsamling om at hovedforeningen finansierer loka l foreningene gjennom refusjon av kontigent. Det komrnende styret anmodes om a fremme forslag om dette.

17 -.1.;;> - 4. Budsjett. 5. Valq. Budsjett 1976 ble korrigert i samsvar med at kontiqenten ikke forh yes, og at seminar NRF gir ca ,-. Det overlates til styret a vurdere eventuelle s knader om konomisk st tte, f.eks. til utgivelse av medlemsbladet. Budsjette ble godkjent. Va 1 get ga f lgende resultater: Styre: Formann Nestformann Styremedlemrner Varamenn Fondsstyre; Formann Styremedlemrner Varamenn Responsumutvalg: Medlenuner Varamenn Valgkomite: Varamann Age L ken Thorleif l-iostue Erik B rresen Ketil Ellefsen Arne Sj enden Rolf Bull Bj rn Hampland Nils Nummedal Foreningens formann Kare Heiding Belsj Finn Terjesen Ingolf Davidsen Jens Petter Auring Thorleif Mostue Knut Berqersen Retil Ellefsen Magnus Gr vli Ingolf Davidsen 6. Felles vedtekter for lokalforeningen. Bergen Bank, Oslo Modum Sparebank, Vikersund Hedemarken Sparebank, Hamar Steinkjer Sparebank,Steinkjer Bergen Bank, Oslo Den"norske Creditbank, Oslo Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskontor Bergen Bank, Sandnes Bergen Bank, Oslo Christiania Bank og kasse, Oslo Fana Sparebank, Nestun kredit- Oslo og Akershus Sparebank, Oslo Modum sparebank,vikersund Andresens Bank, Oslo Steinkjer Sparebank, Steinkjer Fellesbanken, Oslo Fana sparebank, Nestun Det var generell diskusjon om utfor~tng avo slike vedtekter. Styret utformer forslag og sender dette ut til medlemmene for kommentarer. 7. Eventuelt. Ingen saker.

18 - 16-0NSKER DU A KOMME I KONTAKT MED NOEN AV STYRETS MEDLEMMER? Nedenfor vii du finne navn, adresse og telefon til styrets representanter i 1976/1977. HOVEDSTYRET: Formann Age L ken Bergen Bank, Oslo T1f. (02) Nestformann Thorieif Mostue Modum Sparebank, Vikersund Tlf. (02) Kasserer Arne Sj enden Bergen Bank, Osre Tlf. (02) Styremedlemrner Erik B rresen Hedemarken Sparebank, Hamar Tif. (065) Varamenn Ketil El lefsen Rolf Bull Bj jrn HAmpland Nils Nwrunedal Steinkjer Sparebank, Steinkjer TIL (077) TIt. (077) (privat) Den norske Creditbank, Oslo Tlf. (02) Sparepankenes Sikringsfond ReviSf.rkontoret T1f.1/ (02) Bergen Bank, Sandnes Tlt. (045) LOKALSTYRET. (formann) Bergen Rogaland Tr ndelag lngol Davi dsen Nils Numrnedal Ketil Ellefsen Fana Sparebank, Nestun Tlf. (05) Bergen Bank, Sandnes Tlf. (045) Steinkjer Sparebank, Steinkjer Tlf. (077)

19 Jeg onsker revisorer og andre en riktig GOD SOMMER PR - og INFORMASJONSJENTA i LIER SPAREBANK Sparebankboka kan du bruke 1200 steder i Norge. (Og over 5000 steder i Norden). Velgen ~ Hed hilsin SANDSVA!!! SPAREBANK

20