Fronter ernæring PINGVINEN HELSEMAGASINET. Ernæring skal bli en integrert del av den medisinske behandlingen ved UNN. Det vil komme alle til gode.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fronter ernæring PINGVINEN HELSEMAGASINET. Ernæring skal bli en integrert del av den medisinske behandlingen ved UNN. Det vil komme alle til gode."

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 7 Fronter ernæring Ernæring skal bli en integrert del av den medisinske behandlingen ved UNN. Det vil komme alle til gode. 6-9 En psykiater vender hjem UNN-marsjen 2010 Ny lysbehandling PORTRETTET / VANT ÆRESPRIS I BORDEAUX / GJESTEN / UNIK SPEDBARNSSTUDIE

2 Forskning Leder Stipendiat Even Nerskogen skal distribuere et spørreskjema blant alle ansatte ved UNN, for å finne ut av hvordan de har opplevd endringsprosessen og hva som motiverer dem til å gjøre en god jobb i sykehuset. En sommer er definitiv over, og de høyeste toppene rundt oss har allerede prøvd vinterlua et par ganger. Men heldigvis er det slik her nord at høsten også byr på noen av de fineste dagene gjennom hele året. Vi er mange ved UNN som forsøker å benytte disse fine dagene til å komme oss ut i fantastisk natur, og høste av det naturen byr på av sopp og bær. Noen lever for jakta på rype og elg, og noen bare nyter å kunne bo i en landsdel med reint vann, frisk luft og naturen tett innpå. Det er viktig for helsa både fysisk og psykisk å komme seg opp av sofaen og ut på tur. Og det gleder meg at så mange av oss som jobber med helse til daglig, også har overskudd til å ta vare på vår egen. Sykle til jobben-aksjonen er gjennomført også i år. Dette er Norges største kampanje med formål å motivere flest mulig til å være fysisk aktive. Konseptet går ut på at kolleger skal konkurrere mot hverandre, og mot andre arbeidsplasser, om å være mest fysisk aktive i løpet av den to måneder lange aksjonsperioden. En sunn konkurranse internt på avdelinger og enheter har gitt mange bedre helse. Det skal bli spennende å se hvilke enheter i vår organisasjon som hevder seg i den uformelle kampen. Ved UNN har vi gjennom mange år hatt et aktivt bedriftsidrettsmiljø. Drevet fram av ildsjeler i organisasjonen. Universitetssykehuset Nord-Norge organiserer treningstider for fotball, volleyball, ski og innebandy med mere. Ikke minst er Bedriftsidrettslaget helt sentral i gjennomføringen av UNNmarsjen og selvfølgelig Sykle til jobben-aksjonen Det er fantastisk gledelig at UNN-marsjen i år samlet rekordmange deltakere både i Tromsø, Harstad og Narvik. Som reportasjen i denne utgaven av Pingvinen viser er dette arrangementet, som i år ble gjennomført som en felles tur, noe vi absolutt skal satse videre på. En stor takk til alle som bidro til at dette kunne gjennomføres. Trening og mosjon i alle former bidrar til bedre helse. Norske helsemyndigheter anbefaler alle å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig. Barn og unge anbefales å være i moderat til hard fysisk aktivitet minst en time daglig. Så lite som 30 minutters fysisk aktivitet daglig er dokumentert å ha helsegevinster i form av redusert risiko for visse krefttyper og hjerte- og karsykdommer. I tillegg gir det deg bedre immunforsvar og en bedring av kroppens funksjoner generelt. Gevinstene er godt dokumentert, og det er ikke mye som skal til før forskjellen merkes. Fysisk aktivitet virker også positivt på humøret og innebærer ofte sosialt samvær, som er helsebringende i seg selv. Vi trenger alle overskudd for å klare en travel hverdag. Hver enkelt må finne ut hva slags aktivitet som passer best. Klarer vi ved UNN å hjelpe hverandre over dørstokkmila og bidra til både egen og andres helse, har vi bidratt med noe viktig. God tur! Tor Ingebrigtsen Sykehusdirektør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Ole Petter Barø Høgset Fotograf Marius Fiskum Annonser: Tips: Viktig at de ansatte deltar Direktør Tor Ingebrigtsen Jeg ønsker å framheve to ting i forbindelse med dette forskningsprosjektet: Det ene er at vi har hatt en stor og kompleks omorganisering, og det er derfor viktig å få systematisert denne erfaringen, slik at man kan bruke den til å gjennomføre enda bedre omstillingsprosesser i framtiden. Det andre er at jeg ønsker at hele UNNs virksomhet i størst mulig grad skal være forankret i forskningsbasert kunnskap. Derfor er det også viktig å forske på det organisatoriske, ikke bare det medisinskfaglige. Jeg håper derfor at de ansatte tar seg tid til å svare på denne undersøkelsen. Kunsten å Stipendiat Even Nerskogen har fulgt omleggingen av UNN siden våren Nå skal han undersøke hvordan de ansatte har opplevd endringsprosessen. Frank Lande Tekst og Foto Rundt månedsskiftet september-oktober skal Even Nerskogen, PhD-stipendiat ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) på Universitetet i Tromsø, distribuere et spørreskjema til alle ansatte i UNN. Bakgrunnen for undersøkelsen er den store endringen som startet i UNN sommeren 2007, da man på grunn av økonomiske forhold og et ønske om forbedring på flere av foretakets ansvarsområder, så seg nødt til å gjøre noen organisatoriske endringer for å finne mer effektive og bedre måter å drive på, sier Nerskogen. Sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik var nylig slått sammen under UNN HF, og de rundt 70 avdelingene ble omorganisert inn i større klinikker og sentre. Våren 2008 ble det ansatt klinikksjefer, og alle disse endringene førte til både nye roller og nye relasjoner blant de ansatte. Det jeg spør meg selv om er hvordan denne endringsprosessen har påvirket organisasjonen mens den har stått på, sier han.

3 3 «At aktiviteten faller under slike inngrep er uansett normalt, og kan betraktes som en investering som forhåpentligvis vil løfte organisasjonen til et høyere nivå etter en rekonvalesensperiode.» endre et sykehus Todelt studie Forskningsprosjektet ser på to ulike ting ved omleggingen: Hvordan UNNs aktivitetsnivå i pasientbehandlingen varierte mens endringen pågikk, og hvordan de ansatte har opplevd endringsprosessen. Nerskogen skal deretter se etter sammenhenger mellom disse to faktorene. Vi antar at endringsprosessen har påvirket den enkeltes opplevelse av sin egen jobb, og at dét igjen vil ha innvirkning på hvordan man presterer i jobben sin. Jeg prøver å forklare de endringene som har skjedd i pasientbehandlingen, gjennom å undersøke hvordan de ansatte har opplevd prosessen. Undersøkelsen som skal distribueres spør om hvordan de ansatte opplevde både begrunnelsen og målet med omorganiseringen. Nerskogen ønsker å finne ut av om de ansatte opplevde at de fikk være med å bestemme og påvirke den prosessen, og hvorvidt prosessen er blitt opplevd som trygg og rettferdig. Vi vet fra faglitteraturen at slike endringer kan påvirke folks motivasjon, holdninger og adferd i jobben. Tanken er derfor å forsøke å avdekke disse tingene i UNN, for å se om de kan sees i sammenheng med variasjonene i helseforetakets aktiviteter. Vi er nysgjerrige på om for eksempel høyere grad av styring og kontroll gjør noe med de ansattes motivasjon som helsearbeidere, og med deres opplevelse av å gjøre en ordentlig jobb overfor pasientene. Altså, i hvilken grad den planlagte endringen bidrar til UNNs formål. Bedre forståelse Rudi Kirkhaug, 1. amenuensis ved ISS er Nerskogens veileder, men det er UNN som har initiert og finansiert doktorgradsprosjektet. UNN ønsker at det blir foretatt en studie av endringen, for å lære noe av det til neste gang det skal gjøres endringer. UNN er interessert i å finne ut noe om sin egen organisasjon, mens vi som forskere også er interessert i å bidra til forskningssamfunnet, å få ut resultater som utvider kunnskapen om disse sammenhengene som vi studerer, sier Nerskogen. Det er fortsatt ganske uklart hvordan store endringer henger sammen med aktivitetsnivået i den organisasjonen som omstiller seg. Det vi vet er at organisasjonen i mange tilfeller opplever et fall i aktivitet. Det vi også vet er at i mange tilfeller er dårlige resultater en årsak til endringene som gjøres. At aktiviteten faller under slike inngrep er uansett normalt, og kan betraktes som en investering som forhåpentligvis vil løfte organisasjonen til et høyere nivå etter en rekonvalesensperiode. Ny kunnskap Forskningsprosjektet skal være ferdig høsten Spørreundersøkelsen skal distribueres i slutten av september. Når alle skjemaene er samlet inn, skal Nerskogen bruke det neste året på å systematisere og analysere datamaterialet. Jeg håper at jeg vil kunne si noe om hvordan denne typen strukturelle endringer virker inn på sykehusansattes motivasjon og adferd i jobben, og hva det betyr for organisasjonen som helhet. For UNN sin del er formålet å frambringe kunnskap om hvordan man endrer sykehus. Det å frambringe kunnskap om hvordan det er å endre en slik organisasjon, vil legge til rette for at UNN i fremtiden kan gjøre endringer riktigere enn tidligere.

4 4 Aktuelt Hjem for å klippe løs pasienter Etter to år i Tromsø reiser Fatuma Ali hjem til Somalia, for å få klippet løs flest mulig psykiatriske pasienter som er lenket fast til trær og senger. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Mange i Somalia sliter med tunge krigstraumer på grunn av borgerkrig. Alvorlige psykiske problemer har særlig rammet unge og middelaldrende menn, men også mange alenemødre og enker har det tøft. I 2008 startet Ali, sammen med en rekke andre fagfolk, et lite psykiatrisk sykehus med ambulant funksjon i byen Burao. Det mangler psykiatriske behandlingsmuligheter i Somalia, og det eksisterer mange fordommer. Psykisk syke blir bokstavlig talt lenket fast til trær, senger og vegger. Noen pasienter er lenket fast i årevis. Dette vil vi gjøre noe med, forteller Ali, som har jobbet i to år på Allmennpsykiatrisk klinikk, avdeling nord ved UNN Tromsø. Hun kom til UNN gjennom vikarbyrået Transmedica etter en årrekke blant annet i Danmark og på Grønland. På Åsgård har hun bevisst valgt å jobbe deltid, for å kunne engasjere seg mest mulig i sykehusprosjektet i Somalia. Behandling Det psykiatriske sykehuset, som kan sammenlignes med et distriktspsykiatrisk senter her i Norge, har i dag 12 ansatte og behandler opptil fem hundre pasienter i nærområdet. De har fokus på prosjekter som retter seg mot pasienter i egne hjem, men jobber med å utvide det polikliniske tilbudet. I oktober skal vi åpne en sengeavdeling med 15 senger. Det betyr at vi må ha flere ansatte. Sengeplasser er dyre, men vi må ha det for å kunne hjelpe dem som lenge har vært lenket fast. De pårørende tør rett og slett ikke å slippe dem løs, for de kan være voldelige. På sykehuset kan vi få medisinert dem og gitt dem ordentlig terapi, slik at de på sikt kan dra hjem, sier Ali. Et viktig arbeid fremover blir rådgivning og opplysning til familier med psykisk syke. Pluss at vi har en ambisjon om å få laget et senter for mental helse, med et større poliklinisk behandlingstilbud. Vi håper senteret etter hvert kan bli et utdanningssted for nytt psykiatrisk helsepersonell. Det ligger en sykepleierhøyskole i nærheten, og vi vil gjerne at studentene der kommer i praksis hos oss, forteller Ali. Et samarbeid med to medisinske universiteter er for øvrig allerede på plass. Uvurderlig støtte Allmennpsykiatrisk klinikk, avdeling nord støtter èn sykepleier på det psykiatriske sykehuset i Burao med en årslønn (12 000,- norske kroner). Vi har en del pasienter med flyktingsproblematikk. Derfor har det vært veldig flott med Fatumas kulturelle kunnskap og alle språkene hun behersker skriftlig og muntlig, sier avdelingsleder Åshild Vangen og ramser opp: Somalisk, dansk, russisk, engelsk og italiensk. Fatuma har spart UNN for betydelige tolkutgifter. Med hennes internasjonale kompetanse har hun gjort verden større for alle oss på avdelingen. Vår problemer blir små, sammenlignet med det hun og kollegene hennes møter i sitt sykehusprosjekt. Jeg må få takke så mye for pengene. Kollegene mine i Somalia ble veldig glade da de fikk høre om støtten. Det vil være med på å løfte nivået på behandlingen vår, sa Ali. Etikk Har du lært noe her i Tromsø som du vil ta med til Somalia? (Det kan du tro.) Jeg har lært mye, spesielt om viktigheten av god bemanning og respekt for pasientene. Med en god tone i avdelingen kan mange tvangssituasjoner unngås. Hvis man er få og det blir stressende, kan det bli vanskelig å opprettholde den etiske standarden, sier Ali og legger til: Jeg har fått jobbet med alle mulige typer pasienter og problemstilinger her på akutten, og mye med psykoser som er mitt spesialfelt. Tromsø er en fantastisk by og Åsgård har vært en veldig god arbeidsplass for meg. Men været her i nord vil du vel ikke savne? Vet du, jeg elsker naturen i det arktiske området, men glatta på vinteren kommer jeg ikke til å savne. Mørketida ble jeg veldig glad i - det er noe dypt og magisk i mørket som fascinerer meg. Vi mister viktig flerkulturell kompetanse når Fatuma reiser fra oss, sier Åshild Vangen vemodig. Fatuma Alis siste arbeidsdag på Åsgård var 3. september. «Allmennpsykiatrisk klinikk, avdeling nord støtter en sykepleier på det psykiatriske sykehuset i Burao med en årslønn (12 000,- norske kroner).» Vivat 10 år Undervisningsprogrammet Vivat kan nå se tilbake på 10 år som en aktør i det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Siden oppstart har Vivat utdannet over hjelpere gjennom kurset Førstehjelp ved selvmordsfare! Markeringen av 10 aktive år er satt til fredag 1. oktober Denne dagen inviterer Vivat, sammen med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Nord), Universitetssykehuset i Nord-Norge til jubileumskonferanse på Scandic Hotell i Tromsø. Konferansen setter fokus på viktigheten av åpenhet rundt selvmord, og hvordan vi alle kan bidra til dette. Dyktige forelesere Målgruppen for jubileumskonferansen er deg som er opptatt av tema selvmordsforbygging og som kanskje jobber med dette i profesjonell eller frivillig sammenheng. Vivats mange kursledere rundt om i landet er også invitert, og konferansen kommer som en direkte fortsettelse på landsdekkende kursledersamling som arrangeres dagen før. På konferansen får du blant annet høre professor dr.med. Lars Mehlum, dr.philos Henning Herrestad og professor Heidi Hjelmeland. Vi kan også se frem til å høre Bill Lang fra Canada fortelle om bakgrunn og utviklingen av ASIST, som er opphavet til det norske kurset Førstehjelp ved selvmordsfare fra Vivat. Påmelding kan du gjøre på eller på telefon til Vivat:

5 Gjesten men kontorstolen får ingen røre! På fritiden er vi i konstant endring og nyter reisen. Som arbeidstakere oppleves vi ofte som skeptiske til endring. Noen i så stor grad at de irriteres over at kontorstoler står feil. På fritiden er vi mennesker svært omstillingsvillige. Vi får kjæreste, jobb og leilighet, gifter oss, får barn, selger leiligheten, skifter arbeidssted, kjøper hus, hund og hytte, skiller oss, gifter oss, avliver bikkja, samarbeider om mine barn, dine barn og våre barn, hjelper ungene når de flytter ut, selger huset og kjøper leilighet. Ingen dyr er så foranderlige og tilpasningsdyktige som mennesket. Vår historie og våre liv viser at myten om det konservative og lite endringsvillige mennesket er feil, sier Kåre Geir Lio, administrerende direktør i Nordnorsk Lederutvikling. Bedriften tilbyr ulike programmer til, og veiledning av, toppledere/lederkandidater i privat og offentlig virksomhet. Hvorfor er det da så mange av oss som må tvinges til å godta endringer på arbeidsplassen? Som privatpersoner har vi oversikt og kontroll. Som arbeidstakere mangler vi ofte kunnskap om det helhetlige bildet av bedriften, og vår kontroll og påvirkningsmulighet er mye mindre. Mennesker blir skeptiske til endringer de ikke ser nytten i, og stritter imot dersom de føler tvang, sier Lio. Er problemet at norske ledere er for dårlig til å informere? Tvert imot. Problemet er vel heller at ledere flest strekker seg altfor langt for å imøtekomme arbeidstakernes krav om informasjon, sier Lio, og presiserer: Det er ikke alltid man skal gi folk det de ber om, det kan hende de fortjener mye bedre. Øhh? Lederne arranger informasjonsmøter og drøftingsmøter, legger møtereferater og prosjektinformasjon tilgjengelig på PC og sender e-poster. Ledere opplever at de nærmest drukner medarbeiderne i informasjon, mens de blir stadig mer frustrert over at arbeidstakerne opplever at de ikke får informasjon, sier Lio. Og konkluderer: Vår erfaring er at det ikke er informasjon, men kommunikasjon arbeidstakerne ønsker. Arbeidstakerne vil ha diskusjoner om forståelsen av det helhetlige bildet og utfordringene, og mulighet til å reflektere over og påvirke løsninger. Når mennesker forstår hvorfor, er de villige til å diskutere hvor og hvordan. Flertallet av oss evner omstilling, men noen vil bruke lang tid på å irritere seg over at kontorstoler er flyttet på når de kommer på jobb. Det handler om vår personlighet og våre gjerder, sier Lio. De av oss som identifiserer seg med arbeidsplassen har satt gjerdet langt ute. Innhegningen er adskillig mindre om vi har valgt å avgrense lojaliteten vår til profesjon eller avdeling. Trangest kve har de som først og fremst er opptatt av å hegne om egen posisjon. Erfaring har vist at det er de med minst innhegning som er har vanskeligst for å håndtere endring, og som i størst grad irriterer seg over «kontorstoler» som står feil. Ledere må bidra til å lage åpninger i gjerdene, og det må gjøres i «fredstid», mener Lio. Bedrifter må jobbe med endring når de ikke er i endring. Hvem er vi til for? Hva skal vi skape? Hva skal vi stå for? Hva skal vi være kjent for? Bedrifter som har klart å skape enighet og ryggmargsrefleks på disse spørsmålene kan klare hva som helst, mener Lio. Ledere som lykkes i å skape stolthet og enighet om felles mål har stor tillit men ikke bare fordi de fortjener det. Tillit er svært komplisert. Ikke først og fremst fordi den er en ferskvare som må skapes igjen og igjen hver eneste dag, men fordi den fordrer mot fra den som gir tillit, sier Lio. Alle sjåfører må på et eller annet tidspunkt bestemme seg for å ha grunnleggende tillit til sine medtrafikanter. Vi må våge å tro at billistene vi møter kjører på rett side av vegen. Alternativet er å dvele ved alt som kan gå galt. Tillit handler altså ikke bare om å gi noe til noen du kjenner og som beviselig fortjener det, men like mye om å tørre å tro at ukjente kan være dyktige sjåfører. Dét, understreker Lio, handler ikke om å være en tanketom nikkedukke. God kommunikasjon er en forutsetning for tillit, og respekt for motforestillinger og kritikk er en forutsetning for god kommunikasjon. På ett eller annet tidspunkt er debatten over, og da må lederne si: Nå kjører vi! Alle er hørt, men ikke alle får viljen sin. Lios kontor ligger i Bodø, flere av hans kolleger jobber i Tromsø. Folk gjør feil, og høster erfaringer som gjør både dem og kollegene klokere. Bedrifter med ansatte som har evnet å holde fast i hverandre mens det blåser, og unnlatt å jakte syndebukker internt, har alle forutsetninger for raskt å gjenvinne tapt omdømme og tillit. Fordi de fortjener tillit, eller fordi andre våger å gi dem det? Ansatte opptrer tillitskapende når de vet hvem de er til for, enige om hva de skal skape og stolte over det de er. Sett utenfra har UNN fortjent, og fått, enorm goodwill, ikke bare i Nord-Norge. Det må hegnes om, også når kontorstolene står feil, eller arbeidsplassen blir like foranderlig som fritiden. Tekst: Merethe Ekanger Foto: Arvid Larsen trenger du hotell? Privat eller i jobb? Choice Hotels er helseforetakenes nye hotellpartner og skal være første prioritet. Choice Hotels har 80 hoteller på mer enn 40 destinasjoner i Norge, og vi er opptatt av å gi våre gjester størst mulig grad av valgfrihet. Som vår gjest skal du hele tiden kunne velge mellom alternativer som best dekker dine behov. Vi har fem ulike kjeder: Comfort Hotels, Clarion Hotels, Clarion Collection Hotels, Quality Resort og Quality Hotels. BOOKING: Choice Kundeservice (man-fre 08-20, lør 10-18) / Direkte til hotellet eller deres reisebyråkontakt, Via Travel. Henvis til avtale med RHF/HINAS choice.no

6 6 Hovedsak: Ernæring Valborg lærte å spi Etter operasjonen klarte hun verken å spise eller drikke, men takket være «mas» fra ektemann og pleiere, ernæringsdrikker og tålmodighet har Valborg Johansen (75) fått matlysten tilbake. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Valborg Johansen fra Storslett måtte gjennomgå tre store operasjoner for en ikke-fungerende magesekk. Hun sitter på et pauserom på UNN og spiser middag sammen med ektemannen Eilef Johansen. Jeg hadde store smerter i magen, og fordøyelsesproblemer. Jeg klarte ikke å spise noe som helst, maten kom bare opp igjen, sier hun. Rett etter operasjonen hadde hun ikke lyst på mat i det hele tatt, ikke engang vann, og var avhengig av å få tilført ernæring intravenøst. Gradvis klarte pleierne å få i henne litt væske og ernæringsdrikker. De var flinke til å overtale meg, ja, men mange ganger hadde jeg ikke lyst. Da prøvde jeg å lure meg unna, men så kom Eilef inn på rommet og spurte om jeg hadde spist. Maset du på henne, Eilef? Nei Jo, dét gjorde du, sier Valborg. Ja, kanskje litt. Disse ernæringsdrikkene var det eneste som holdt henne på beina før juletider, sier han. Men nå spiser jeg alt mulig. Jeg reagerer på stekt mat, og så spiser jeg litt saktere enn før, og litt mindre porsjoner. Men det er mye bedre nå enn det var for et år siden. Nå lever jeg et helt annet liv, sier hun. Flytende føde Da Valborg ikke kunne spise, fikk hun først ernæring intravenøst og deretter gjennom ernæringsdrikker. Øivind Irtun, overlege ved Gastrokirurgisk avdeling, forklarer: Ernæringsdrikker er lett fordøyelige, både når det gjelder sukkerstoffer, aminosyrer, proteiner og fettinnhold, sier han. Irtun er leder for Ernæringsrådet på UNN og leder i Norsk Selskap for Klinisk Ernæring, som jobber mot underernæring av sykehuspasienter. Vi har veldig mange pasienter som er underernærte når de kommer til sykehuset, og dessverre er mange også enda mer underernærte når de skrives ut, sier Irtun. Det kan være mange ulike årsaker til underernæringen: Pasientene må kanskje faste i forkant av en operasjon, de kan være så engstelige at de ikke orker å spise, eller de kan ha en sykdom som gjør det vondt eller vanskelig å spise. Men det som er verre, er at det finnes en del logistiske problemer som fører til at pasienter blir underernært. I påvente av ulike undersøkelser går de glipp av måltider. Vi jobber med å bli enda flinkere for å få logistikken til å gå i orden. Det er en stor utfordring å få underernærte pasienter opp i vekt etter en operasjon, og tilbake til en god allmenntilstand. Valborg Johansen fra Storslett var så syk at hun ikke fikk i seg annet enn flytende føde. Eilef sier at det eneste som holdt kona hans på Nye rutiner Ifølge Irtun kan god ernæring både spare pasienter for komplikasjoner, og sykehuset for utgifter. Underernæring på sykehus medfører økt antall komplikasjoner, flere infeksjoner, forlenget sykehusopphold, dårligere livskvalitet og økt dødelighet. Hvilken rolle spiller Ernæringsrådet? Vi har den koordinerende funksjonen for ernæringsarbeidet her på UNN. Det skal etableres egne ernæringsteam på alle avdelinger, og her skal man opprettholde fokus på god ernæring til pasientene. Det har vært slurvet med mat i mange år, men når man er syk så er det ekstra viktig at man får i seg ernæring. Haukeland i Bergen er det sykehuset som har kommet lengst med dette arbeidet i Norge, og vi er ikke dårlige her i Tromsø, men vi skal bli bedre. Hva er utfordringene? Først og fremst det å snu medisinsk ekspertise, altså det å få helsepersonell inn i nye rutiner. Dét er vanskeligere enn å snu folk når det gjelder religion! sier Irtun og ler. En annen utfordring er at god ernæring er vanskelig å måle. Pasientene siger nå sakte igjennom systemet, og de kommer seg hjem til slutt. Men vi vet at dersom ernæringen hadde vært bedre, så ville de kommet seg hjem tidligere og med kortere rekonvalesens enn nå. Holdningsarbeid Siden dårlig ernæring fører til flere komplikasjoner og

7 se på nytt beina før jul var ernæringsdrikker. lengre liggetid, er det også dårlig økonomi for UNN. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye underernæring koster det norske samfunnet, men hvis vi baserer oss på tall fra det svenske helsevesenet så kan vi anslå at dårlig ernæring av pasienter koster det norske helsevesenet cirka én milliard kroner i året. I 2004 ble det gjort en nasjonal undersøkelse for å finne ut hvorfor ernæringsarbeid ikke ble prioritert blant norske leger og sykepleiere. Vi fant to svar som skilte seg ut. Det ene er kunnskap, og det andre er interesse. Og det er der vi må sette inn ressursene. Vi må gi de ansatte opplæring, og vi må få dem til å skjønne viktigheten av optimal ernæring av pasientene. Underernæring medfører økt antall komplikasjoner, forlenget sykehusopphold, dårligere livskvalitet og økt dødelighet, sier Øivind Irtun, overlege ved Gastrokirurgisk avdeling. s

8 Hovedsak: Ernæring s Utredes for underernæring Dersom ernæringsstatusen ikke er god nok, vil pasienten kunne ha redusert effekt av den medisinske behandlingen. Frank Lande Tekst og Foto Undersøkelser fra andre sykehus i Norge og i andre land, viser at ernæringsbehandling er et forsømt område. Vi ønsket å undersøke situasjonen her ved UNN Tromsø, og gikk derfor inn på ni ulike avdelinger. Vi registrerte blant annet vekt, vektutvikling og matinntak, og hvilke tiltak avdelingene gikk inn med dersom pasienter hadde ernæringsproblemer, sier Hugo Nilssen, leder på Ernæringssenteret. Han har nylig gått gjennom tallene fra en internasjonal undersøkelse gjort i mai. Det er kommet nasjonale retningslinjer som definerer «ernæringsmessig risiko», og som sier at ernæringsbehandling skal settes i gang når visse kriterier er oppfylt. Vi ønsket å finne ut av hvor mange pasienter som har en ernæringssituasjon som forringer prognosen deres. Det viser seg nemlig at dersom ernæringsstatusen ikke er god nok, så vil pasienten kunne ha redusert effekt av den medisinske behandlingen. Derfor er dette arbeidet så viktig. God ernæringspraksis Ernæring har fått mer fokus de siste årene, både her i Norge og i andre land. I omorganiseringen av UNN ble det opprettet et ernæringssenter som skal koordinere arbeidet som gjøres rundt omkring på sykehuset. Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer for god ernæringspraksis skal det blant annet stilles spørsmål til pasienter ved innleggelse. Helsepersonell skal måle vekt og høyde, det skal spørres om pasienten har hatt vekttap eller redusert matinntak de siste ukene, sier Nilssen. Alt dette bør være en del av inntaksjournalen. Hvis det er ja på ett eller flere av disse spørsmålene, så skal pasienten utredes videre og behandling iverksettes dersom det viser seg å være behov for det. Nilssen fant at 48 prosent svarte «ja» på ett eller flere spørsmål, og derfor burde fått videre utredning og eventuelt oppfølging. Deretter skal man finne ut av hvorfor disse pasientene ikke spiser. Behandlingen består i å løse hva enn det er som er problemet. Videre fant vi at cirka 32 prosent var i ernæringsmessig risiko, en tilstand som tilsier at dersom ikke noe gjøres så kan man forvente at det vil ha en ugunstig effekt på pasientens prognose. Hva ble gjort for å forbedre situasjonen? Vi ba avdelingene registrere hvorvidt de allerede var i gang med ernæringsbehandling eller planla å iverksette det. Da fant man at kun 33 prosent av de som skulle hatt ernæringsbehandling, fikk det eller skulle få det. Det betyr at 67 prosent av disse pasientene ble forsømt. Færre liggedøgn Haukeland, Universitetssykehuset i Bergen, bestemte seg for å sette fokus på ernæring i 2004, og begynte arbeidet med å sørge for at ernæringsbehandling skulle bli en integrert del av den medisinske behandlingen. De er kommet godt i gang med arbeidet og ser allerede en positiv effekt av det. Målet er at ernæringsbehandling skal bli en integrert del av den medisinske behandlingen, sier leder på Ernæringssenteret, Hugo Nilssen. Hvilke gevinster ser man? Det er vanskelig å svare på, fordi det er så mange faktorer som spiller inn på pasienters helse. Man vet imidlertid fra forskning på området at god ernæring blant annet kan spare liggedøgn, noe som vil gi en økonomisk gevinst. Underernærte pasienter får flere komplikasjoner, økt komplikasjonsfrekvens, redusert sårheling, økt liggetid, forlenget rekonvalesenstid flere reinnleggelser og økt dødelighet. Alt dette er dokumentert. Hva gjør dere for å bli bedre? Vi har etablert en styringsgruppe for Ernæringssenteret, med høyt kvalifiserte medlemmer. Lokalt er det etablert et tverrfaglig sammensatt Ernæringsråd, som blant annet har laget et forslag til organisering av ernæringsarbeidet på avdelingsnivå som nå er godkjent av direktørens ledergruppe. Ernæringsarbeid utføres av leger, kliniske ernæringsfysiologer, kjøkkenpersonell, kostverter og pleiepersonell, og det er viktig å få samordnet og koordinert arbeidet. Kostvertene er det siste leddet som kan avgjøre om pasientene spiser eller ikke. Derfor må vi tilby maten på en innbydende måte, sier Susan Jensen.

9 9 Mat er medisin Kjøkkenets primæroppgave er å sørge for at pasientene får den ernæringen de trenger mens de er her, men vi skal også gi dem omsorg og oppmerksomhet, sier Stein Fredriksson. Kjøkkensjef Stein Fredrikssons største utfordring er å gjøre kjøkkenet mer synlig ute i avdelingene. Da er kostvertene gode å ha. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Stein Fredriksson er seksjonsleder i UNN Matforsyning, en seksjon som inkluderer kjøkkenet i Breivika, Åsgård, Harstad og Narvik. Det er enklere å bare si at jeg er kjøkkensjef, sier Fredriksson, som også sitter i Ernæringsrådet. Jeg synes det er naturlig at det er en representant fra kjøkkenet der, fordi det er viktig at man har linjer inn i den produksjonsbedriften som kjøkkenet er. Fredriksson er glad for at ernæring omsider er blitt en prioritet. Alle pasienter har krav på individuell medisinsk behandling, og nå knyttes ernæring opp i det samme regelverket. Du skal ha individuell tilpasset ernæring, og det betyr at du skal vurderes ernæringsmessig ved innleggelse, en såkalt screening. Når du legges inn og har dårlig ernæringsstatus, skal du ha spesialtilpasset ernæring. Forskning viser at dersom du har tilpasset mat i forhold til behandlingen, så kommer du deg fortere på beina og ut av sykehuset. Ifølge Fredriksson koster ett liggedøgn omtrent det samme som én middag til alle pasientene som er innlagt på sykehuset et gitt døgn. Mat er en viktig faktor i behandlingsbildet, fordi det er en sentral del av omsorgen pasientene får. Kjøkkenets primæroppgave er å sørge for at pasientene får den ernæringen de trenger mens de er her, men vi skal også gi dem omsorg og oppmerksomhet. God service Den største utfordringen for kjøkkenet er å bli mer synlige ute i avdelingene. Din lokale språkpartner TOLKING (Døgnbemannet) Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks Det som er viktig for oss, er at pleiepersonellet skal vite hva vi på kjøkkenet kan tilby. Jeg ønsker at de skal være klar over at vi kan strekke oss enormt langt for å imøtekomme ønsker fra pasientene. Hvis en pasient ønsker noe annet enn det som er dagens meny, har kjøkkenet mulighet til å tilby andre middagsretter. Det er heller ikke slik at døra vår er stengt for dagen dersom en pasient går glipp av middagen. Vi har avdelingskafeer strategisk plassert på hele sykehuset. Mange mener at middag bør flyttes til klokka 16. Kan kjøkkenet imøtekomme det ønsket? Ja, kjøkkenet kan flytte middagsserveringen i morgen, hvis avdelingen ønsker det. Her er det personalet på de ulike avdelingene som har utfordringen. Vi ble kontaktet av en avdeling tidligere i år, som spurte om de kunne få middagen servert klokka 16. Vi diskuterte dette på en torsdag, og allerede på mandagen så hadde vi kastet oss rundt. Hvordan fungerte dét? De ansatte på avdelingen opplevde at de fikk mer ro med pasienten på dagtid. Når det er middag mellom 12 og 14, må man bruke behandlingstiden på å finne pasienten, sørge for at denne spiser og så videre. Nå fikk pasienten ro til å konsentrere seg om behandlingsbildet, og ro til å spise etter at behandlingen var over for dagen. I tillegg opplevde kostvertene våre at matserveringen gikk mye kjappere når alle pasientene var til stede på avdelingen. Ansiktene utad Susan Jensen er nyansatt leder for kostvertene ved UNN Tromsø, og styrer over mellom 50 og 60 ansatte. Kostvertene henter maten på kjøkkenet, og tar den med opp til de ulike avdelingene. Vi har nå gått bort fra å servere maten på brett, og i stedet organiseres måltidene som buffeter. Det gir mye større fleksibilitet, og det gjør at pasientene har tilgang på tørrmat 24 timer i døgnet på avdelingene. I tillegg er det mye enklere å tilpasse maten til hver enkelt pasients behov og ønsker. Kostvertene skal også friste pasientene til å spise? Ja. Kostvertene er det siste leddet som kan avgjøre om pasientene spiser eller ikke. Derfor må vi tilby maten på en innbydende måte. En annen ting er å gjøre små tilpasninger, som for eksempel å endre størrelsen på porsjonen. Hvis en pasient som har dårlig matlyst får en stor porsjon på tallerken, så kan dét alene virke demotiverende på appetitten. Det er derfor den tette kommunikasjonen med pasienten er så viktig NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund

10 10 UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Vernepleier/sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved døgnenheten, Senter for psykisk helse Nord-Troms. Kontakt: Line Kristiansen, tlf Sykepleiere, Medisinsk klinikk. Faste stillinger og vikariater ved Medisinsk avd. Harstad. Kontakt: Kirsti D. Steinvoll, tlf Avdelingssykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Rus og psykiatriposten. Kontakt: Jorun Lorentsen, tlf / eller Andreas Harnang, tlf Fagutviklingssykepleier/fagutviklingskonsulent, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Sikkerhetspsykiatri - døgnbehandling, Avd. for sikkerhetspsykiatri. Kontakt: Wibeke Pedersen, tlf eller Bente Stellander, tlf Renholder, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast 50% stilling ved enhetene på Storsteinnes, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Unny Winther Sørensen, tlf eller Anne Grethe Jentoft, tlf Vekter/sjåfør, Drift- og eiendomsenteret. Ledige Sykepleier, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat i deltidsstillinger 25-50%, ved Vakt og sikkerhet, Informasjonen, Teknisk drift. Kontakt: Jonny Svendsen, tlf % stilling på natt ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avd. Kontakt: Geir Nilsen, tlf , Birgit Henriksen, tlf eller Marit Holthe, tlf Sykepleier, Medisinsk klinikk. Vikariat ved Gastro lab, Sykepleieavdelingen. Kontakt: Venke Richardsen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Sekretær, Operasjon og intensivklinikken. Vikariat i 80% stilling. Kontakt: Marly Nilsen, tlf / Arkivmedarbeider, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Fast stilling Sykepleier/vernepleier/barnevernspedagog/ sosionom, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. ved Journalarkivet FKU. Kontakt: Oddrun S. Paulsen, tlf Faste stillinger på hel-/deltid, samt vikariat ved Nordlandsklinikken (Narvik). Kontakt: Lisa Augensen, tlf / Sykepleiere, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling + vikariat ved Obs-posten. Kontakt: Torild Johnsen, tlf eller Wenche Båtnes, tlf Innkjøpskonsulent, Økonomi og analysesenteret. Fast stilling ved Innkjøpsavdelingen. Helsesekretær, K3K-klinikken. Vikariat ved Kvinneklinikken. Kontakt: Gunn Adolfsen, tlf Ambulansearbeidere, Akuttmedisinsk klinikk. Avdelingssykepleier, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling ved Nevrologisk avdeling. Kontakt: Helge Vorren, tlf Faste stillinger ved Ambulansestasjonene i Ballangen, Gryllefjord og Salangen. Kontakt: Arne Haugen (Ballangen og Salangen), tlf , eller Knut Sæbbe (Gryllefjord), tlf Kontakt: Hanne Sætermo, tlf / Fullstendig annonsetekst, søknadsfrister mm. finner du på

11 Høstkampanje 11 på Honda CR-V Gjør deg klar for vinteren, bestill nå! Honda CR-V er klassikeren blant familie- SUV ene. Og husk: Honda ble nylig kåret til verdens mest pålitelige bilmerke av forbrukermagasinet What Car?. Godt å vite når en ny vinter står for døren. Honda CR-V 4WD. Fra kr ,-* OKTAN Betal kun kr 2.900,- og få med en valgfri utstyrspakke, verdi inntil kr ,- Kjøp nå! UTSTYRSPAKKE 1: Vinterhjul Defa kupè- og motorvarmer Tilhengerfeste Verdi kr ,- Du betaler kun kr 2.900,- UTSTYRSPAKKE 3: Vinterhjul Avtagbart hengerfeste Metallic lakk Verdi kr ,- Du betaler kun kr 2.900,- UTSTYRSPAKKE 2: Vinterhjul Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) Metallic lakk Verdi kr ,- Du betaler kun kr 2.900,- UTSTYRSPAKKE 4: Ebersprächer bensin/dieselvarmer m/fjernkontroll Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) Verdi kr ,- Du betaler kun kr 2.900,- Pakkeverdiene er basert på et utvalg av våre forhandlere. Tilbudet gjelder ved kjøp av ny CR-V. *Frakt- og leveringsomkostninger kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring: 6,5-8,4 l/100 km. CO2 utslipp g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør: Honda Motor Ltd.(Norge) 3007 Drammen, tlf Forhandleroversikt se Traasdahl A/SSkattøraveien Tromsø Telefon , Rune Torbjørn

12 12 Aktuelt Tur-UN SØRTINDEN: Arrangementskomiteen i Tromsø. Fra venstre bak: Knut Schreuder, Finn Morten Helland, Ronny Klo og Kåre Walin Huglen. Fra venstre foran: Ann-Iren Thomassen, Inger Idrupsen, Alma Johansen og Cicilie Sonstad Sørtinden. Gangsåstoppen. Sykehusparken. UNN-marsjen 2010 ble en suksess på alle fronter. Oppmøtet på årets UNN-marsj ble rekordstort med over 600 deltakere. Prikken over i-en var blå himmel og blank sol på alle tre plassene 25. og 26. august. Tilbakemeldingene har vært strålende, og vi har fått masse ønsker om gjentagelser. Alt ligger til rette for at UNN-marsjen på alle tre sykehusene blir en tradisjon, forteller Ronny Klo, foretakshovedverneombud. Premier Mat, drikke, musikk og underholding ble servert til de spreke tur-deltakerne, og marsjene gikk etter planen. Alle kom seg helskinnet opp og ned. Det ble ikke behov for førstehjelpsskrinet. I Tromsø gikk vandrepokalen for beste oppmøte til trekløveret: Administrasjonssenteret, Kommunikasjonssenteret og direktørens kontor. I Harstad gikk seieren til Sykehusapoteket, hvor faktisk 100 prosent av de ansatte deltok. Mens i Narvik gikk Matforsyningen av med seieren. Alle UNN-ansatte som har et tur-forslag til neste år må ta kontakt med oss, oppfordrer Klo. PRIS: Ronny Klo deler ut vandrepokal til Marit Lind og Administrasjonssenteret, Kommunikasjonsenteret og direktørens kontor for best oppmøte på Sørtinden. Foto: Hilde Pettersen

13 13 Nderet GANGSÅSTOPPEN: Stående: Kenneth Hammer, stående til høyre Knut Solstad. Foto: Knut Schreuder SYKEHUSPARKEN: UNN Matforsynings vinnerteam: Foran til venstre Anneline Løyning, foran høyre Ellen Juliussen. Bak fra venstre: Hanne Jansdatter, kostymeansvarlig Janita Svendsen, Solveig Østnes, Åse Marie Linchausen, Liss May Johansen. Hanne Nilsen og Bente Olsen var med på vinnerlaget men ikke tilstede på bildet. Foto: Råger Ellingsen

14 14 Portrettet Kodenavn Grundig Hanne Frøyshov ønsker seg kolleger som setter seg mer inn i sykehussaker som angår dem, slik at de vet hva som egentlig skjer ved UNN. Roy-Morten Østerbøl Tekst Ole Rayner Dietel Foto Ta for eksempel byggingen av den nye A-fløya og det nye pasienthotellet, som både er viktig og riktig, sier Frøyshov ivrig. Hun er lege på Medisinsk avdeling, UNN Harstad, men reiser ukentlig til UNN Tromsø. Pendlingen gjør det mulig for henne å kombinere ansvaret for en geriatrisk poliklinikk i Harstad med spesialisering i geriatri som hun snart er ferdig med. Disse byggeprosjektene er store, kompliserte saker og fører med seg kjempestore regnestykker, som relativt få har satt seg grundig inn i. Her er det lett å prioritere feil. Vi skal bruke mye penger på disse byggene og omorganiseringen rundt - forhåpentligvis klarer vi å bruke dem på en måte som kommer de fleste av de pasientene som trenger et bedre tilbud til gode. Vi burde klare det, innenfor den kjempestore pengesummen som er til rådighet. På hvilken måte? Flere ved UNN kunne satt seg bedre inn i denne og andre saker. Jeg oppfordrer mine kolleger til å lese mer styresaker og protokoller, og ikke bare motta informasjon fra ulike medier, sier hun som i tillegg til sin «vanlige» jobb sitter i UNN-styret, er tillitsvalgt for Yngre legers forening og akkurat nå midt i en søknadsprosess om midler til et forskningsprosjekt om hjerneslag. Du har tydeligvis masse engasjement, hva koster det? Altså, jeg syns det er fryktelig morsomt å jobbe, og jeg tror at det koster meg mer å ikke være engasjert. Men det handler om prioriteringer; jeg gjør ikke mye husarbeid, bruker lite tid på shopping og ser sjeldent på tv. Og jeg savner ingen av delene. Det viktigste for meg er barna mine og mannen min. Men for å få til alt så må jeg trene, ellers blir jeg sur og muggen, forteller hun og røper at hun for tiden løper fire ganger i uka for å forberede seg til New York maraton en bursdagspresang fra hennes mann. Under studietida i Oslo bestemte Frøyshov seg for å bli skikkelig god på ett fagfelt: Kirurgi. Det likte hun best under turnusperioden, for da så hun resultatene med en gang, og ikke minst var hun flink til å sy og legge gips. Men så valgte jeg altså generell indremedisin og Fakta Navn: Hanne Frøyshov Stilling: Lege på geriatrisk seksjon ved UNN Tromsø, i utdanningspermisjon fra medisinsk avdeling ved UNN Harstad Alder: 42 år Sivil status: Samboer, to barn Opprinnelse: Sandefjord geriatri, kanskje det største og mest uoversiktlige fagfeltet av alle. Det er vanskelig å bli skikkelig god, det kan være vanskelig å se konkret bedring og ofte er status quo et godt resultat. Men hvorfor valgte du geriatri da? Fagfeltet er morsomt og utfordrende. Jeg treffer mange vanskelige problemstillinger både faglig, etisk og arbeidsmengdemessig. Geriatri innebærer mye politikk, med vanskelige prioriteringer på pasientplan og på et mer overordnet plan. Faglig sett vet vi veldig mye om hvordan vi skal ta oss av de eldre og sjuke. For eksempel vet vi at det lønner seg å ta seg av dem ordentlig. Utfordringen er selve organisering og det å tørre å prioritere. I forhold til samhandlingsreformen, hva tenker du om geriatrien i fremtiden? Tror eller håper? Jeg liker å kalle samhandling for samarbeid, det er nyttig for alle pasienter og viktig på alle nivåer. At samhandlingsreformen på eget initiativ skal kunne behandle flere pasienter har jeg ingen tro på - reformen i seg selv «spiser» ikke pasienter. De som er syke har krav på behandling der de hører hjemme, samtidig som det skal være effektivt og fornuftig for hele systemet. Kan disse komme i konflikt med hverandre? Selvfølgelig kan det brukes uendelig med ressurser på én pasient, men jeg tror at det samfunnsmessig lønner seg å behandle pasienter der de har mest nytte av det. Den nytten betyr ikke alltid at de skal inn på et bestemt sykehus, eller at de skal få livsforlengende behandling, men vurderingene må gjøres. Pasientene må faktisk få god behandling når de trenger det. Jeg har ingen tro på å skyve pasientene rundt på ulike mellomløsninger. Har du sett eksempler som har sjokkert deg? Jeg blir stadig overrasket over at jeg blir overrasket. Ting går galt og uventete ting skjer hele tiden. De fleste som jobber i helsevesenet gjør så godt de kan, og jobber ut fra det de vurderer er riktig. Men jeg blir lei meg når jeg ser at det er penger eller andre motiver som styrer, i stedet for det som er bra for den samla pasientmassen. Hun er kritisk til omorganiseringen og innføringen av gjennomgående ledelse fra Tromsø. Etter hennes mening fungerte det bedre innad på de små sykehusene da det var kortere vei til ledelsen. Det er ikke alltid lett å se fra Tromsø hva som er fornuftige løsninger for Harstad. Og det som fungerer i Tromsø, trenger ikke nødvendigvis å passe like godt i Harstad. Den faglige biten var bra før og slik er det fortsatt. Jeg mente det var en ulempe at den lokale ledelsen ble svekket, og jeg mener resultatet viser at jeg hadde rett. Jeg ser flere ulemper enn fordeler. Har du blitt positivt overrasket over noe etter omorganiseringen? Egentlig ikke. Var det bedre før? Jeg tror i hvert fall det hadde vært bra med lokale ledere. De kunne koordinert saker og hatt en beslutningsmyndighet, slik at man unngikk å måtte konferere med Tromsø hver gang det er noe. Men dette er ikke UNNs største utfordring. Å? Vi kunne fått det bra uten lokal ledelse med den nye organiseringen. Den største ufordringen ligger i hvordan vi prioriterer ressursene våre. Vi bruker mye ressurser på noen ting som synes veldig godt, men for lite på ting som synes mindre. Hva synes ikke godt nok? For eksempel helt vanlige pasienter som kommer inn som øyeblikkelig hjelp. Problemet er kapasitet, blant annet i forhold til sengeplasser. Alle har press på seg for å skrive ut pasienter fortest mulig. Det er vanskeligere å legge merke til «vanlige» pasienter med alvorlige lidelser, enn de som faller ned fra en fjellhylle. Vi har ansvar for alle pasientene våre. For et menneske er det like dramatisk å dø av en infeksjon som å omkomme av en påkjørsel. Eldrebølgen gjør at vi får flere tilfeller av hjerneslag, som er den største kilden til funksjonshemming hos voksne, og koster samfunnet store summer. Hvis hun får innvilget midler skal hun forske på denne problematikken i fem-seks år fremover målet er en doktorgrad. Prosjektet hennes har utgangspunkt i Harstad og Tromsø, men innbefatter et samarbeid med St. Olav i Trondheim. Hvordan oppnår du dine mål? Jeg er veldig glad i å legge planer, gjerne langsiktige. Hvis jeg har utarbeidet en god plan så kommer jeg ofte i mål. En god plan for meg er så ambisiøs at det er morsomt, den gjør at jeg får litt press på meg og den må innbefatte samarbeidsvillige folk. Hva gjør deg sint? Uredelighet. Når saker fremstilles annerledes enn sannheten for å få tilslutning, eller som glansbilder når de egentlig ikke er det. Når opplevde du det sist? Det opplever jeg stadig. Akkurat nå syns jeg det gjelder planene om oljeboring i Lofoten eller bygging av høyspentmaster i Hardanger. Kunne du lenket deg fast i Hardanger for å stoppe byggingen av mastene? Hvis det hadde hjulpet noe, så skulle jeg ha gjort det, ja. I disse sakene syns jeg argumentet med økonomisk vekst har så utrolig mye makt. Det overrasker meg at vi ikke er fornøyd med det vi har i vår del av verden. Penger hjelper selvfølgelig på mye, men å ha mer enn nok tror jeg ikke er veien til lykke. Hva er godt liv? For meg handler det om å ha en så hyggelig familie som jeg har. Bruke tid på gode venner. Være engasjert og gjøre en innsats som kanskje kan bidra til å gjøre en forskjell. Så penger er ikke en drivkraft for deg? Nei.

15 15

16 16 Hotell i Tromsø Vi tilbyr tjenester av høy faglig kvalitet Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag DagtilbuD rehabilitering fysioterapi sykepleiertjenester hjemmehjelpstjenester Tlf: / Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon:

17 17

18 18 Aktuelt Unik spedbarnsstudie For første gang i Norge skal det forskes på psykisk helse hos barn allerede fra 28. svangerskapsuke. Frank Lande Tekst og Foto Forskningsprosjektet «Liten i Norge» har nylig mottatt 11 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Kåre Sten Olafsen, førsteamanuensis på RBUP Nord, er regional prosjektleder for Nord-Norge. Han jobber også som psykologspesialist ved sped- og småbarnsteamet, BUP, UNN. Alle landets fire regioner er involvert i prosjektet, og vi skal samle inn data fra 1000 barn fra Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, sier Olafsen. Vi samarbeider med jordmødre i rekrutteringen av deltakere til studien. Dette er den første norske landsdekkende studien av psykisk helse hos barn fra de er i 28. svangerskapsuke og fram til de blir 18 måneder. Tidlig forebygging Barna skal undersøkes på mange måter: Det skal samles inn arvemateriale, foreldrene skal fylle ut spørreskjema, barna skal testes kognitivt og man skal gjøre direkte observasjoner av samspill mellom omsorgsgiver og barnet. Vi vet at mange psykiske problemer starter tidlig, og det er viktig både å forebygge og kunne iverksette tiltak så tidlig som mulig. Formålet med arbeidet vårt er å komme på banen så tidlig at det forhindrer alle de omkostningene som er involvert i at barn blir henvist først i skolealder, når de allerede kan ha en relativt lang problemhistorie. Finnes det resultater fra utlandet som viser at dette fungerer? En stor studie fra München viser for eksempel at sped- og småbarn med reguleringsvansker, problemer som involverer søvn, mating og nedroing, kan hjelpes ganske effektivt med avgrenset samspillsbehandling. I en dansk studie, hvor de så på psykisk helse i et representativt utvalg av hele populasjonen av 18 måneder gamle spedbarn i København, ble det funnet at 16 prosent møtte kriteriene for en psykiatrisk diagnose, hvorav sju prosent hadde en reguleringsforstyrrelse. Det er ikke dermed sagt at disse barna vil fortsette å ha en psykisk vanske, men det er viktig å poengtere at også de minste barna har en psykisk helse. Vi håper at studien vil komme både foreldre, barn og helsearbeidere til gode, sier Kåre Olafsen, regional prosjektleder for «Liten i Norge». Tverrfaglig samarbeid Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Greta Jentoft, enhetsleder i Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, og koordinator ved Jordmorsenteret, Gunnbjørg Andreassen. Rekrutteringen av deltakere begynner høsten Hva er den praktiske anvendelsen av studien? Formålet er at alle helseprofesjoner som jobber med de minste barna skal få kunnskap fra denne studien, som kan være til nytte i arbeidet med spedog småbarn. Studien samler flere profesjoner, så den er interessant også på grunn av det tverrfaglige samarbeidet som ligger til grunn, sier Olafsen. Greta Jentoft og Gunnbjørg Andreassen mottok Samhandlingsprisen i fjor på bakgrunn av organiseringen av svangerskapsomsorgen til et Jordmorsenter i Tromsø. En helhetlig svangerskaps- og fødselsomsorg praktisert av jordmødre som jobber både ute på Jordmorsenteret og inne på fødeavdelingen, gir kontinuitet, trygghet og muligheten til oppfølging av ulike problemstillinger i samarbeid med fastlegene. Så vi håper at resultatet skal kunne komme både foreldre, barn og helsearbeidere til gode.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 04.02.2011 Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Agenda UNNs omstillingsprosess Kommunikasjon i prosessen Dialogavtalen med lederne Målområder innen kommunikasjon Hva

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Forståelsen av oppdraget HDIR veileder - Ref para 3.5 i Helse og Omsorgstjenesteloven ift kommunens ansvar - Gjeldende fra 1 jan 2017 - Likeverdig tilbud

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Regional Pasientsikkerhetskonferanse

Regional Pasientsikkerhetskonferanse Regional Pasientsikkerhetskonferanse Scandic Bodø 27. - 28. november 2014 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord -sett med pasientens øyne Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet! I november

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Agenda Hvorfor kommunikasjon som måleparameter? Kommunikasjon i UNNs omstillingsprosess Dialogavtalen med lederne Målområder

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer