Din tanke er fri Temanummer om åndsfrihet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Din tanke er fri Temanummer om åndsfrihet"

Transkript

1 Nr årgang Din tanke er fri Temanummer om åndsfrihet Side 7-18 Tillitsvalgtkurs: Særavtale, foreldrepermisjon og litt bedre møter... Side 4-5 Ringdal inspirerte på Informasjonskonferansen Side 6 Internasjonalt seminar 2013: Global læring i folkehøgskolen Side 19 NKF på nett:

2 andakt Den Hellige Ånd sitt nærvær Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året redaksjonelt Kjetil Lindefjell Sætre er lærer på Solborg folkehøgskole. Her sammen med sønnen Samuel. innhold Hvordan kan jeg merke Den Hellige Ånd sitt nærvær? Hvordan føles det når man er fylt av Ham? Dette er nok spørsmål vi noen og enhver har stilt oss. Det er ikke tvil om at DHÅ kan påvirke følelsene våre. Jeg er ett følelsesmenneske, mine følelser blir absolutt påvirket av DHÅ. Det som blir en utfordring er at følelse mine også blir påvirket av mange andre ting. Heldigvis er DHÅ, og hans tilstedeværelse i meg, større og mer stabil en mine følelser eller mangel på følelser. Jeg kan stole på DHÅ, men ikke mine egne følelser. Hvordan kan vi da vite om DHÅ er med oss? DHÅ er en gave som alle får når de tar imot Jesus og blir frelst. (Johannes 7,37-39), (Efeserne 1,13) Selv om DHÅ bor i hver den som tror på Forsidefoto: Din tanke er fri, synger Alf Cranner. Denne utgaven av Kristen Folkehøgskole har «Åndsfrihet» som tema. Frihet bli ofte satt i sammenheng med fuglens flukt gjennom luften. FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Særavtale, foreldrepermisjon og litt bedre møter Ringdal inspirerte på Informasjonskonferansen Din tanke er fri - om åndsfrihet Frihed for alt af ånd Jesus tror jeg samtidig at vi kan velge hvor stor innflytelse vi har Ham i våre liv. Hører vi på Ham når han vil si oss noe, lar vi Ham lede oss i viktige avgjørelser? I sommer var jeg på Hillsong konferanse i London og en av sangene vi sang der heter «Where the spirit of the Lord is, there is freedom». Tittelen er hentet fra andre brev til korintererne kap. 3 vers 17: Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. I følge dette verset kan vi kjenne igjen DHÅ på frihet. Gir vi DHÅ plass i våre liv vil det også komme frukter av dette. I Gal. 5,22 kan vi lese om Åndens frukt som er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. La det være vår bønn at vi ser frihet og Åndens frukt i våre liv og i den kristne folkehøgskolen. Tanker om åndsfrihed Hvordan praktisere toleranse? «... frels Christendommen fra Staten» Åndsfridom og tilsettingsfridom Brev til styret i NKF Internasjonalt Utvalg Nytt fra Folkehøgskolerådet Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre ØRNULF MATHISEN, Danvik HENNING IVERSEN, NORDHORDLAND OLAUG G. SLØGEDAL, FHS SØRLANDET Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, VEGARD HOLM prosjektleder UKT, ARILD BØE, redaktør, Et livssynsåpent samfunn I januar i år la et regjeringsoppnevnt utvalg fram utredningen Det livssynsåpne samfunn en helhetlig tros- og livssynspolitikk. (NOU 2013:1). Sammen med alle høringsuttalelsene i ettertid skal den danne grunnlag for lovgivning og politikk. Utvalgets mandat slo fast at statens fremste oppgave på dette området er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten. Og det skulle legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Lenge var det en utbredt oppfatning at kristendom og religiøs tro var i ferd med å visne på rot i takt med framveksten av det moderne samfunn. Og at de synlige uttrykkene for tro gradvis ville forsvinne, i alle fall fra det offentlige rom. Utvalget tar utgangspunkt i at det ikke har gått slik. Politikkens oppgave kan ikke være å beskytte borgerne mot uttrykk for religiøs tro. Ett av utvalgets åtte prinsipper for livssynspolitikken er dette: Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. Det moderne Norge er flerkulturelt og flerreligiøst. Samtidig er statskirken avviklet, eller under avvikling. Det var på høy tid! Flere av de kristne folkehøgskolene drives av frikirkesamfunn. Vi andre kan ha noe å lære av kollegaene der om å være kristne uten å automatisk høre til en majoritet med privilegier. Det kan ligge nyttig læring og fornyelse her. Det nye livssyns-norge er et spennende sted å drive kristne folkehøgskoler. Når selvfølgelighetene blir tatt fra oss, er det viktig at vi besinner oss på vårt verdigrunnlag, på vår arv, og blir dyktige til å formidle den og representere den i møte med dagens ungdom. I framtidas Norge vil bevissthet om og trygghet på egen tro være viktig. Og det må gå hånd i hånd med kunnskap om og kjennskap til andres tro og livssyn. Derfor er jeg helt uenig med Utdanningsforbundet når de i sin høringsuttalelse til utvalget går imot skolegudstjenester fordi de kan «virke stigmatiserende og motvirke god integrering». Skolen må ikke bidra til at vi får et samfunn av religiøse analfabeter. Det vil trenges mer, ikke mindre, av både kunnskap og fortrolighet på dette området i årene som kommer. Sentralstyret i Utdanningsforbundet var delt i saken, og debatten i ettertid, både om uttalelsen og den organisasjonsmessige behandlingen av den, har vært heftig, og interessant å følge. Hvis utvalgets ambisjoner om et livssynsåpent samfunn skal lykkes, vil vi som innbyggere skylde hverandre både mer tydelighet om vårt eget ståsted, og stor respekt og toleranse for dem som tror og mener annerledes. TOR GRØNVIK Daglig leder NKF og IKF NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 2 SIDE 3

3 TILLITSVALGTKURS Særavtale, foreldrepermisjon og litt bedre møter... Viktige saker på tillitsvalgtkonferansen Engasjerte kursdeltakere på årets tillitsvalgtkonferanse Tillitsvalgtkonferansen er en fellessamling for Norges Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) og Folkehøgskolefor-bundet (FHF). TEKST: ARILD BØE, Redaktør ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Å forstå hvordan arbeidsåret i folkehøgskolen skal utføres, er ikke alltid like lett å forholde seg til. De fleste skolene har i dag mye av sin undervisning utenfor klasserommets vegger. Enten det er i utlandet, på fjellet eller knyttet til annen utendørsaktivitet. Hvordan skal man regne ut ressursbruken? Det enkleste er jo å vise til hva som står i avtalen om et arbeidsår i folkehøgskolen: Arbeidsåret Årsverket er 1687,5 timer. For de som har en normal arbeidsuke i offentlig Lorentz Colberg på Jeløy folkehøgskole i samtale med Rigmor Olderdalen Tveit på Valdres Folkehøgskule om hvordan man skal man skal være en god møteleder på lokallagsmøtene. Under gruppeoppgavene ble man bedt om å komme med ulike forslag til hvordan et slike møte kan eller bør fungere. Gruppene hang opp sine forslag slik at de var lett tilgjengelige for hverandre. En sak var hvordan man får medlemmene til å møte opp på lokallagsmøte. ALLE FOTO: ARID BØE sammenheng på 37,5 timer betyr dette 45 arbeidsuker uker i året (i tillegg går 5 uker til ferie og 2 uker er fri knyttet til bevegelige helligdager). Men folkehøgskoleåret er på 33 uker + 8 planleggingsdager før og etter skoleåret, altså knapt 35 uker. Lærerne har derfor et såkalt «sammentrengt årsverk» timer er planfestet arbeidstid. Av dette omfatter undervisningen 478 klokketimer/637 timer á 45 minutter. Resten disponeres av den enkelte til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Daglig leder i NKF/IKF, Tor Grønvik, hadde en gjennomgang av årsverket og de utfordringene dette innebærer på tillitsvalgtkonferansen, og noen fant ut at de arbeidet for mye, mens andre for lite. Hver skole skal inngå en lokal særavtale om bruken av lærernes arbeidstid - til beste for elevene. Viktige saker ble drøftet Men det var også andre saker som skapte debatt, som foreldrepermisjon og hvordan lage bedre møter. Et problem om ofte dukker opp på skolene er hvordan man skal etablere et godt lokallag med bred medlemsoppslutning og hvordan man skal organisere lokallagsmøtene. For å belyse dette temaet hadde man engasjert Harald Stokkeland, som er utdannet statsviter og driver konsulentfirmaet Stokkeland International Consulting Ltd. Spørrelystne kursdeltakere på forkurs Også i år ble det arrangert et eget forkurs for nye tillitsvalgte i forkant av tillitsvalgtkonferansen. Åtte interesserte og ivrige deltakere fikk en innføring i de viktigste sider ved det å være tillitsvalgt. Hovedtemaene var lov- og avtaleverk, organisasjonsstrukturen innen norsk folkehøgskole og rollen som ny tillitsvalgt. Det var også satt av god tid til spørsmål og erfaringsdeling. Det er viktig med en lav spørsmålsterskel og kunne dele erfaringer i et lite forum. Ved avslutningen av forkurset påpekte flere deltakere at de hadde hatt en bratt læringskurve og at kurset var svært nyttig med tanke på funksjonen som lokal tillitsvalgt! Viktig konferanse som alle tillitsvalgte burde deltatt på Hovedkonferansen samlet totalt ca 50 deltakere. Tillitsvalgte fra 17 av NKFs lokallag hadde representanter på kurset. Verken NKF eller FHF er fornøyd med årets deltakertall. Selv om organisasjonene dekker både reise- og oppholdsutgifter, og skolene kan få dekket vikar for den som deltar på konferansen, er det ganske mange tillitsvalgte som ikke greier å prioritere denne årlige samlingen som betyr mye for de ansattes arbeidsvilkår på skolene. Men for de som deltok, håper og tror vi det aller meste av programmet og erfaringsdelingen mellom programpostene gir økt fagforeningskompetanse og inspirasjon til den viktige jobben som lokal tillitsvalgt! Konferanseprogrammet omfattet i år følgende tema: Daglig leder i NKF / IKF, Tor Grønvik (t.h.), tok for seg særavtalen mellom Utdanningsforbundet, Folkehøgskoleforbundet (FHF), Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) og Virke. Her i samtale med leder i FHF, Øyvind Brandt (t.v.), og Joakim Hammerlin (i midten), Nansenskolen. Hammerlin snakket om «Verdier og etikk» i folkehøgskolearbeidet. «Litt bedre møter» var oppdraget til Harald Stokkeland ved Stokkeland International Consulting. Litt bedre møter om det å være møteleder i lokallaget Særavtalen for undervisningspersonalet i folkehøgskole Evaluering av de lokale forhandlingene i 2012 Tillitsvalgtrollen i NKF/FHF mer enn tariffen (om verdier og etikk i folkehøgskolearbeidet) Lovforståelse knyttet til foreldrepermisjon for mor og far. Det var lagt opp til gruppearbeid knyttet til flere av temaene. I tillegg hadde NKF og FHF egne særmøter, og onsdag kveld var det en hyggelig konsert. Tillitsvalgtkonferansen for våre to folkehøgskoleorganisasjoner er årets viktigste samling for de tillitsvalgte. Organisasjonene vil invitere til en tilsvarende konferanse om knapt et år, og da vil trolig lokale lønnsforhandlinger være et av hovedtemaene. Vi håper en god del flere lokale tillitsvalgte greier å prioritere deltakelse på neste års konferanse! NKFs særmøte En av de faste postene på tillitsvalgtkonferansen, er særmøter for de til-litsvalgte i NKF og FHF. Dette er et viktig forum der ansatte i NKF-sekre- tariatet og NKFs styremedlemmer kan kommunisere direkte med de lokale tillitsvalgte og drøfte aktuelle saker. I år hadde vi ingen store debattsaker. Foruten en del informasjonssaker/aktuelt fra NKF-sekretariatet, behandlet særmøtet følgende saker: Hvordan få flere deltakere på kurset «Ny i folkehøgskolen»?, Medlems- verving og Kommunikasjon og informasjon. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 4 SIDE 5

4 Ringdal inspirerte på Informasjonskonferansen I midten av september var drøyt 30 deltakere samlet for å få faglig påfyll og inspirasjon til informasjonsarbeidet som drives på skolene. Høydepunktet for mange var økten med retorikkekspert Kjell Terje Ringdal som snakket om troverdighet i salg av folkehøgskole. TEKST: METTE RØSTUM Informasjonsrådgiver 21 skoler var representert under årets informasjonskonferanse som fant sted september på Rica Oslo Hotel. I løpet av tre dager var deltakerne gjennom et program som spente fra inspirerende foredragsholdere til konkrete tips for å bedre skolenes innhold på nett. Vi fikk presentert funn fra TNS Gallups undersøkelse blant åringer om holdninger til folkehøgskole, samt deres planer for tiden etter videregående. Noen av funnene var overraskende, som at mange ungdommer tenker på folkehøgskole som usentralt, i slitte omgivelser, lite relevant og med rare lærere. Det var også nyttig å få innblikk i de unges tanker om at alt de gjør må ha et utbytte. Senere fikk vi presentert EPSI-undersøkelsen som i fjor målte høy brukertilfredshet hos elevene ved norske folkehøgskoler. Dag to var det fokus på skolenes informasjon på nettsider og i sosiale medier. Dorte Birch fra Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) delte sine erfaringer om godt innhold i sosiale medier og kom med nyttige tips. Søknadsskjemaet ble gjennomgått, og vi prøvde å se det fra brukerens synspunkt. I pausene under konferansen diskuterte man det som hadde blitt sagt og delte erfaringer fra egen skole. En nyttig økt var å sette fokus på hvordan man markedsfører skolene som Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo, der han underviser blant annet i retorikk. Han utfordret deltagerne på deres troverdighetsløfte om "Troverdighet i salg av folkehøgskole." Både Anders Godø på Nordhordland og Hans Petter Nordal på Solborg måtte finne seg i å bli testet på sine skolers markedsføringsstrategier. Tidligere folkehøgskoleelev Jon Harald Gjesdal leverte en sterk forestilling om sin tid i kloster hos Mariasøstrene. kristne. Her ble det mange interessante diskusjoner skolene i mellom. Også sett under ett ble konferansen løftet av at engasjerte deltakere kom med innspill underveis. FOTO: ARILD BØE Noen fikk med seg en teaterforestilling på kveldstid. En tidligere elev av Hans Petter Nordal fra hans tid på Bjerkely folkehøgskole, Jon Harald Gjesdal, fremførte scenedialogen En munk i helvete. Dette var en ærlig beretning om livet i kloster hos Marias-søstrene og hvordan relasjonen til klosteret nesten tok livet av ham. Forestillingen var gripende - og humoristisk på sitt vis-, og ingen av oss var uberørte da forestillingen var over. Den siste dagen hadde vi besøk av Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert og mangeårig kommunikasjonsrådgiver som nå er tilknyttet Markedshøgskolen. Tema var troverdighet i salg av folkehøgskole, og etter en innføring i grunnleggende retorikk, utfordret han skolene på å formulere et selgende budskap om folkehøgskolene ved bruk av ulike virkemidler. Den ble en lærerik formiddag med inspirasjon til videre informasjonsarbeid. TEMA: ÅNDSFRIHET Din tanke er fri - om åndsfrihet Din tanke er fri, synger Alf Cranner. Og tankens frihet blir ofte sammenlignet med fuglens flukt gjennom luften. På sine vinger løftes den fra alt jordisk og ut i det fri. TEKST: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Frihet kan ikke eies - Når du har tatt absolutt alt fra en mann, er han ikke lenger i din makt. Da er han fri igjen, sa den russiske nobelprisvinneren i litteratur Alexander Solsjenitsyn. Frihet er ikke noe du får, det er noe du må ta, sier Jens Bjørneboe. Solsjenitsyn hadde også forstått det. På bakgrunn av sin kritikk om de stalinistiske slave- og konsentrasjonsleirene i Sibir (Gulag) ble han oppfattet som en trussel mot den sovjetiske stat og en fare for samfunnet. Ikke bare mistet han friheten til å kritisere, han ble også i 1974 landsforvist for sin kritikk. Uten å kunne ta med seg noe av sine eiendeler ble han sendt ut av landet og kom først til Tyskland der han bodde hos sin forfatterkollega og venn, Heinrich Böll, og opplevde for første gang at han var fri. Han var med ett fri fra alt. Det var ingenting han var bundet til lenger. Så frihet i sin ytterste konsekvens er ikke å eie, men å slippe alt. Ikke engang friheten kan du eie. Det øyeblikk du sier du eier friheten, har du mistet den. Frihet og likhet Forfatteren Thomas Mann sier at det er et merkelig faktum at frihet og likhet, demokratiets to grunnleggende ideer, til en viss grad er motstridende. Likhet for alle betyr i neste øyeblikk innskjerpet frihet for alle. Drømmen Delvis frihet finnes ikke! Nelson Mandela om likhetssamfunnet og frihetssamfunnet er nok levende, men trolig umulig å gjennomføre. I dag er det konkurransesamfunnet som preger hverdagen og politikken. I dette samfunnet er ikke åndsfrihet det mest bærende elementet. - Samfunnslogikken har endret seg under "den neobiberale konkurransestat", sa den danske forskeren Thorstein Hjorth Balle på rektormøtet for folkehøgskolen i januar i år. Han forklarte med at samfunnet er et folkelig fellesskap der staten er gått fra å sikre sosial trygghet til en stat som skal skape best mulig rammer for konkurranse for den enkelte. - Borgeren blir kunde og forbruker, sa Balle. I konkurransestaten må man nå forholde seg til nye forståelser som at flertallet har retten og mindretallet må underordne seg flertallets avgjørelser. Mangel på innlevelse for andres behov skaper et samfunn der forsvar for frihetstradisjonen er mangelvare, mente Thorstein Hjort Balle. Sannhetens og frihetens ånd, - det er samfunnets støtter! Henrik Ibsen Åndsfrihet - for hvem? Thorstein Hjorth Balle er et av medlemmene i "Åndsfrihedsprojektet" i Danmark som drives av Kristent Pædagogisk Institut. Prosjektet har laget 21 teser om åndsfrihet som finnes på prosjektets nettside. Listen over de som har sluttet seg til prosjektet er lang, og det er folk i ulike samfunnslag som har skrevet under. De fleste er riktignok knyttet til kristent arbeid og virksomhet. I dag er Balle seniorforsker og medlem av Grundtvigsk Forums styre. Det var hans foredrag i januar som ga meg tanken på å lage et temanummer om "Åndsfrihet". Han har skrevet en artikkel om åndsfrihetsprosjektet som er en av artiklene i dette nummeret. I tillegg til Thorstein Hjorth Balle har også Carsten Hjorth Pedersen skrevet en artikkel om "Frihed for alt af ånd". Han er daglig leder av Kristent Pædagogisk Institut, og leder for åndsfrihetsprosjektet. I fjor fikk Frode Kristensen, lærer på Danielsens skole i Haugesund, stipend fra NKF for å forske på temaet "toleranse." Geir Ertzgaard, lærer på Solborg folkehøgskole, har lest Jan Inge Sørbøs bok om Kierkegaards kamp og skepsis mot statskirken: ".. frels Christendommen fra Staten." Borgund Folkehøgskule hadde i vinter en ansettelsessak på skolen som gikk "rettens vei". Har man på en kristen skole anledning til å stille krav om livssyn ved ansettelse av ny administrasjonsleder? Rektor Sven Waagen Sæther skriver om denne saken under overskriften "Åndsfridom og tilsettingsfridom". Dette er den siste artikkelen med temaet "Åndsfrihet." Til slutt følger et brev fra lokallaget på Høgtun Folkehøgskole til NKF om Utdanningsforbundets nei til skolegudstjenester og svar fra styret i NKF. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 6 SIDE 7

5 Frihed for alt af ånd - Om åndsfrihed før og nu TEKST: CARSTEN HJORTH PEDERSEN Leder af Kristent Pædagogisk Institut Det er udtryk for åndsfrihed, at Danmark har et frit skolesystem, så kristne, muslimske, socialistiske og liberalistiske forældre uden urimelige økonomiske ofre kan sende deres børn til en skole, der bygger på samme værdier som hjemmet. Det er udtryk for åndsfrihed, at det er muligt at etablere valgmenigheder og frimenigheder, der har visse rettigheder i forhold til Folkekirkens bygninger og liturgi mv. Det er også udtryk for åndsfrihed, at en kirkegænger kan løse sognebånd til en anden præst end sognets. Det er et anslag mod åndsfriheden, at Integrationsministeriet har kontrolleret private koranskoler (svarende til en kristen søndagsskole) for, om undervisningen er korrekt (Jyllands-Posten den ). Det vil være et anslag mod åndsfriheden, dersom kristne organisationer forbydes at stille holdningsmæssige og etiske krav til ansatte medarbejdere. (En sag om Dansk Europamissions ansættelsesfrihed i efteråret 2010 kunne være faldet sådan ud.) Disse eksempler viser, at åndsfrihed er et særdeles relevant tema i disse år, selv om begrebet desværre er gledet ud af mange menneskers ordforråd. Arven fra Grundtvig Den enkeltperson i danmarkshistorien, som har haft størst indflydelse på udformningen af den danske åndsfrihed, er N.F.S. Grundtvig ( ). Han indså, at åndelige kampe kun kan vindes med åndelige midler. Tvang til tro er dåres tale! Derfor bør et samfund hindre tvang og magt på det åndelige område. Sandhed og løgn må kæmpe åbent. Et samfund bør derfor ikke betragte sine religiøse, politiske, etiske og filosofiske mindretal som problembørn, men sikre dem gode vilkår. Grundtvig kom til den overbevisning, at religiøse, politiske og moralske kampe ikke skal kæmpes med sværdet, men med ordet. Der skal være frihed for Loke (det tvetydige) såvel som for Thor (sandheden). Tolerance Motto: Enhver bliver salig i sin tro. (Frederich den Store af Preussen, ) Har som forudsætning, at alle dybest set er enige. Tilstræbt enighed. Der skal være frihed for forskellige anskuelser, men under den forudsætning, at de ikke er så forskellige, som de ser ud til. Der er frihed for alle, som vil anerkende, at fællesviljen er det bedste. Statsmagten er en nødvendighed og et ubetinget gode. Demokratiet må gerne ved hjælp af flertalsafgørelser tilsidesætte hensynet til mindretallet. Mindretallene udgør et problem for fællesskabet. De skal derfor være tilbageholdende. Skolepligt. Frie skoler uden statstilskud. Naturligvis forudsat, at ideologiske mindretal følger landets love. Gør de ikke dét, får de med politiet eller PET (Politiets etterretningstjeneste) at bestille. Men staten skal ikke afgøre, hvilke meninger og holdninger mennesker i Danmark må have, heller ikke selv om disse er dybt usympatiske. I nyere tid har Holger Kjær ( ) formuleret et principielt syn på åndsfrihed i forlængelse af Grundtvigs. Let omskrevet ser Holger Kjærs skelnen mellem tolerance og åndsfrihed sådan ud: Åndsfrihed Motto: Jeg vil bekæmpe dine meninger, men jeg vil dø for din ret til at have dem. (Francois de Voltaire, ) Har ikke som forudsætning, at alle dybest er enige. Erkendelse af grundlæggende uenighed. Hovedvægten lægges på, at det ikke er det, som er fælles for parterne, der skal være frihed for, men det, hvori de adskiller sig. Der er frihed for alt, hvad der stammer fra ånd, dvs. ideologi, politik, religion, etik etc. Statsmagten er en nødvendighed og et gode dersom den ikke overskrider sin kompetance. Demokratiet bør give sine mindretal rettigheder på trods af flertallets mening. Mindretallene er en stor værdi for fællesskabet. De skal derfor træde tydeligt og synligt frem. Undervisningspligt. Frie skoler med statstilskud. Carsten Hjorth Pedersen er utdannet lærer og har vært friskolelærer i Hvidovre og Skjern i Danmark. I 1999 ble han pedagogisk konsulent i Kristent Pædagogisk Institut og fra 2005 har han vært daglig leder. Han har utgitt flere bøker med temaer rundt tro, påvirkning, skolesyn, kristen formidling, om kristne skoler og om åndsfrihet. Tvang til tro er dåres tale! Derfor bør et samfund hindre tvang og magt på det åndelige område. Sandhed og løgn må kæmpe åbent. Et samfund bør derfor ikke betragte sine religiøse, politiske, etiske og filosofiske mindretal som problembørn, men sikre dem gode vilkår. Pres fra tre sider Så vidt jeg kan bedømme, er åndsfriheden under et tredobbelt pres i disse år: 1. Fra den religiøse ekstremisme, især i form af militant islamisme, som bruger vold og terror til at fremme sin religiøse sag. Men også fra nogle nationale udgaver af islam, der fx ikke anerkender menneskers ret til at skifte religion, eller som forfølger kristne mindretal. 2. Fra sekularismen, som ikke blot vil adskille politik og religion; men som også vil give religionen en underordnet rolle; noget, som nogle mennesker da skal have lov til at praktisere, men religionen skal ud af det offentlige rum. 3. Fra en nationalisme på den politiske højrefløj, der typisk går ind for megen kontrol og mange forbud. De er ofte villige til at ofre dele af den klassiske åndsfrihed for at bekæmpe såvel religiøs ekstremisme som sekularisme. Tilmed er det, som om den religiøse ekstremisme, den grasserende sekularisme og højrenationalismen fylder hele rummet. Og de tre synes ikke at acceptere, at der findes en fjerde position. Men det gør der! Den er båret af tankegodset i højre side af ovenstående skema, og den kan kendetegnes med bl.a. følgende udsagn: Åndsfrihedens begrundelse er, at religiøs, politisk, ideologisk, filosofisk og etisk aktivitet er en kamp om overbevisning, ikke om magt og dominans. Tvang, begrænsninger og kontrol må derfor begrænses til det minimum, som hensynet til næstens frihed kræver. Åndsfrihed er nødvendig, fordi borgerne og grupperinger af borgere i et land har vidt forskellige religiøse, politiske, ideologiske, filosofiske og etiske overbevisninger. Åndsfrihed består især i, at man giver sin modpart, som man muligvis er dybt uenig med, frihed til at tænke, ville, føle, tro, ytre sig, praktisere og virke efter sin overbevisning. Staten har ret til af hensyn til kollektivet og de svage parter at forbyde visse handlinger, der udspringer af borgeres overbevisninger. De som ønsker å lese mer om åndsfrihet og de 21 tesene kan gjøre det på Internett. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 8 SIDE 9

6 Tanker om åndsfrihed TEKST: THORSTEIN BALLE Seniorforsker v/grundtvig Center og Århus Universitet Jeg er utroligt glad for, at KPI (Kristent Pedagogisk Institut) og Carsten Hjorth Pedersen i efteråret 2010 tog initiativ til det såkaldte åndsfrihedsprojekt, som jeg nu har deltaget i siden da og det faktisk i særlig grad, fordi jeg sammen med tre andre har udgjort en skriveog redaktionsgruppe, hvis opgave det har været at komme med forslag til udformning af 21 teser om åndsfrihed, som kan underskrives af de 27 personer fra meget forskellige sider af det kirkelige landskab, som er med i selve projektgruppen. Arbejdet, såvel i den store gruppe som i vores lille firemandsgruppe har været overordentligt spændende og givende og på mange måder også overraskende. Jeg kommer selv fra en grundtvigsk sammenhæng, idet jeg er med i styrelsen for Grundtvigsk Forum. Det er bestemt en del af vores grundtvigske selvforståelse, at der er højt til loftet i vores sammenhænge, så vi, der ser os selv som de rette Grundtvigs arvtagere, burde jo vide på fingrene, hvad åndsfrihed er. Men selv på den baggrund og måske derfor (!) har det været Et menneske, der aldrig tvivler på det, han anser for sandheden, kan ikke udvise åndsfrihed tror jeg nok! uhyre lærerrigt at have de drøftelser, om begrebet åndsfrihed og en nutidig realisering heraf, som vi har haft. Der var, må jeg erkende, meget autopilot i min forforståelse, både af åndsfriheden og andres (troede jeg: manglende) forståelse for den. På mange måder en helt typisk reaktion og holdning hos folk, der mener, de er de faktiske patentindehavere på svaret på et bestemt spørgsmål i tilværelsen. Arbejdet i gruppen har lært mig noget andet! Udelukkelse eller afgrænsning Ud over at være aktiv i Grundtvigsk Forums styrelse har jeg på forskellig vis gennem mange år haft min gang i de frie, grundtvig-koldske skoler. Senest i ni år som forstander for Den frie Lærerskole i Ollerup (DFL), der tilbyder en 5-årig læreruddannelse med særlig henblik på lærerarbejdet i de frie, Thorstein Balle er seniorforsker ved Grundtvig Centret og Århus Universitet. I januar var han på rektormøtet for folkehøgskolene i Trondheim med foredraget "Åndsfrihet i dagens samfunn - hvordan leve sammen". FOTO: ARILD BØE grundtvig-koldske skoler. Også på denne institution sættes med henvisning til Grundtvig åndsfriheden højt, og i hverdagen forsøges den praktiseret som noget helt centralt. Forskellighed er en styrke, er et af de mange kanoniske udsagn i den forbindelse. Der er ingen tvivl om, at den meget ihærdige italesættelse af det grundtvigske, herunder tankerne om åndsfrihed, som foregår på DFL skaber en forståelse af os selv som rummelige og accepterende over for forskellighed. Men netop en selvforståelse. Arbejdet i åndsfrihedsgruppen den store såvel som den lille har imidlertid også understreget for mig, at opbygningen af en sådan selvforståelse gennem relationen til en bestemt livsopfattelse (i.e. den grundtvigske) er en tvetydig sag. Lige så meningsfuldt og identitetsskabende det er at indfælde sig i en sammenhæng med en bestemt, relativt defineret livsholdning, som fx også indeholder kampen for åndsfrihed, lige så ekskluderende kan en sådan sammenhæng være. Det giver nemlig ikke mening at tale om en livsholdningsbestemt sammenhæng uden at kunne afgrænse den. Hvad falder inden for sammenhængen, og hvad gør ikke? Men i samme øjeblik man foretager denne afgrænsning, står man over for problemet med dem og os. Der er nogle, der er os og, der en nogle, der er dem. Og hvordan man end vender og drejer det og naturligvis giver andre den samme ret til at være udelukkende altså at man udviser åndsfrihed så er udelukkelse grundlæggende af anden karakter end åndsfrihed! Og for mig gælder det i forbindelse med alle livsholdningssammenhænge. Også en religiøs og dermed kristen. Selv om en religiøs livsholdning må indebære en tro på en absolut sandhed, så retfærdiggør det aldrig udelukkelse. Det kristne evangelium rummer efter min tolkning ikke udelukkelse. Jeg er ikke sat til at være dommer over nogen i salighedsspørgsmål. Heller ikke over dem, der vil gøre sig til dommere i sådanne sager!! Jeg har ikke løsningen på dette indbyggede dilemma ved en åndsfrihedspraksis, og arbejdet i gruppen har da heller ikke givet mig løsningen, men samværet og drøftelserne har bestemt skærpet dette dilemma for mig. Andres uforståelige opfattelser At vise åndsfrihed må altid, som noget helt afgørende, indeholde arbejdet med at Det kristne evangelium rummer efter min tolkning ikke udelukkelse. Jeg er ikke sat til at være dommer over nogen i salighedsspørgsmål. Heller ikke over dem, der vil gøre sig til dommere i sådanne sager!! «Der er nogle, der er os og, der en nogle, der er dem», skriver Thorstein Balle. FOTO: ARILD BØE lytte til og forstå andres opfattelse af og ønsker til livet. Og netop denne anstrengelse skal stå sin prøve, når man sætter sig i samme rum som folk med helt andre og uforståelige (!) opfattelser og vil arbejde sammen med dem mod et fælles mål. Naturligvis er det også en nødvendig del af åndsfriheden at have ret til at modarbejde opfattelser, som er én ganske imod, men ens hævdelse af åndsfriheden bliver dog noget svækket, hvis ikke man kan sidde sammen og lytte og tale selv om man eventuelt til sidst går hver til sit med uforrettet sag, fordi forskellene er for store til samarbejde. Den der aldrig tvivler... Altså: forholdet mellem åndsfrihed i teori og i praksis er blevet tydeligt for mig gennem arbejdet i projektet. Åndsfrihed er ikke blot de andres ret til at mene, hvad de vil, og tale og handle derefter, den må også indebærer mit forsøg på at søge en forståelse bag de synspunkter og holdninger, som de andre kan have, og som kan være mig stærkt imod. Dette betyder ikke, at jeg i sidste ende skal acceptere deres opfattelser, slet ikke, men det betyder, at min kamp imod deres holdninger, må ske på et respektfuldt og indfølende grundlag, og på samme tid være inkluderende og udelukkende. Det er svært (grænsende til det umulige)! Og det bliver det ikke mindst, når det bliver et kabinetsspørgsmål (nogle ville altså nok kalde det et salighedsspørgsmål). Men åndsspørgsmål er ikke at sammenligne med politik. I politik kan man sige: Her til og absolut ikke længere! (det giver fx ikke mening på demokratisk vis at afskaffe demokratiet), men sådan kan man ikke sige, når det drejer sig om ånd. Åndelige spørgsmål vil altid have en tvivlsdimension. Et menneske, der aldrig tvivler på det, han anser for sandheden, kan ikke udvise åndsfrihed tror jeg nok! KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 10 SIDE 11

7 Hvordan praktisere toleranse? Hva vil det si å praktisere toleranse på en god måte? Dette spørsmålet var det jeg stilte meg selv da jeg startet arbeidet med min masteravhandling om toleranse i kristendomskunnskap ved Menighetsfakultetet (MF). H TEKST: FRODE KRISTENSEN Lærer Danielsen skole, Haugesund vor mye måtte jeg selv godta og akseptere for å kunne kalles tolerant? Måtte jeg nærmest utslette meg selv i møte med andre menneskers meninger som jeg ikke delte? Eller kunne jeg frimodig fremme mine meninger tydelig og allikevel kalle meg tolerant? I denne artikkelen vil jeg dele mine egne erfaringer og refleksjoner knyttet til toleranse. Jeg vil gå nærmere inn på ulike måter vi praktiserer toleranse på i hverdagen. Målet er å bidra til refleksjon omkring hvordan vi selv praktiserer toleranse, og forhåpentligvis hvordan vi kan bli bedre til nettopp dette. Vanskeligheten med toleranse i praksis Arbeidet med masteravhandlingen startet med en interesse for hva det egentlig vil si å praktisere toleranse på en god måte. Møter med mennesker som har andre meninger enn meg selv har gjort meg interessert i dette. Hvor langt er jeg villig til å strekke meg i møter med andre mennesker? Hvor setter jeg mine egne grenser? Hva tror jeg selv på? Og hva kan jeg lære av de jeg møter? Jeg har selv erfart hvordan møter med mennesker som er veldig ulike meg selv, kan berike mitt eget liv. Det er spennende og lærerikt. Samtidig kan store forskjeller være vanskelig å overvinne. Vi kan ende i taushet og frykt overfor det som er ukjent og annerledes. Det som i hvert fall er sikkert er at det å være tolerant utfordrer oss. For å finne en inngang til refleksjon omkring toleranse vil jeg skille mellom tre ulike måter vi kan praktiserer toleranse på, tre måter som professor Geir Afdal ved MF skriver om. Toleranse som å tåle eller utholde uenighet Den første måten vi praktiserer toleranse, er å utholde eller tåle uenighetene som finnes mellom oss. Folk er forskjellige og har også rett til å være det, uten at noen skal blande seg i det. Så lenge de som er uenige, lever adskilt eller ikke prater om det de er uenig om, så går dette også helt fint. Et eksempel på denne formen for toleranse kan være to personer som ikke nevner eller diskuterer det de er uenige om når de møtes. De har blitt enige om å legge saken død. Mange har sikkert opplevd at å snakke om politikk eller religion kan føre til heftige samtaler, så de nøyer seg med å prate om været og ferieplanene. Det føles så uoverkommelig og vanskelig å prate om det temaet du vet dere er uenig om at du lar det ligge. Hvis det blir nevnt, preges ofte samtalen av at begge ønsker å overbevise den andre for sitt eget ståsted, fordi dette er det eneste rette. Denne formen for toleranse er et minstemål for å kunne leve fredelig sammen i samfunnet. Toleranse som fordomsfrihet Den andre formen for toleranse er at vi bare kan være tolerante så lenge vi er fordomsfrie overfor hverandre. De som er åpne, liberale og rasjonelle overfor andres verdier, er de som kan kalles tolerante. De med definisjonsmakten over disse verdiene, de som har makt til å fastsette hva disse verdiene betyr, bestemmer da hvem som er tolerante eller ikke. Et eksempel på denne formen for toleranse er norske myndigheters behandling av samer på 18- og 1900-tallet. Så lenge samene utviklet seg slik som norske myndigheter forventet, kan man si at de ble tolerert. Denne formen for toleranse praktiseres fremdeles i det norske samfunnet. Et konkret eksempel er omtalen og behandlingen romfolket som gruppe har blitt utsatt for i den senere tid i Norge. Den skjer også på mindre tydelige måter enn dette. I en studie av lærebøker som brukes i religion- og etikkundervisningen på videregående skoler, har jeg gjort funn som tyder på en utbredt forståelse av toleranse som bestemte verdier. Toleranse får innhold i form av fornuftstenkning, åpenhet og frihet. De som definerer hva dette innebærer, er de som tolererer, de som har andre meninger er de som blir tolerert og må dermed bli mer lik de som tolererer. Toleranse som åpenhet og læring Den tredje formen for toleranse er rett og slett en åpenhet for andres annerledeshet. Gjennom møtet med mennesker som er annerledes enn oss selv, lærer vi mer om oss selv og andre. Ulikheten på tvers av livssyn og religion er dermed ikke et problem som må overvinnes, men en ressurs som kan utnyttes. Gjennom å møte mennesker med andre tanker og ideer kan vi rett og slett komme fram til bedre løsninger i samfunnet. På besøk hos innvandrere fra en annen kultur, eller på reiser har jeg selv erfart denne formen for toleranse. Jeg ser da alle mulighetene som dukker opp når jeg møter noe ukjent og lærer noe nytt. Vi forstår oss selv på en ny måte og lærer mer om andre. Denne formen for toleranse ser veldig positivt på forskjeller. Det er muligheter som må utnyttes til det beste for alle. Toleranse i folkehøgskolen I folkehøgskolen kan man tenke seg at mange kjenner seg igjen i den tredje varianten av toleransebegrepet. Her kommer mennesker sammen fra ulike deler av landet og verden for å lære og utvikle seg i et videre perspektiv enn den tradisjonelle skolen kan tilby. Forskjellene mellom elevene og personalet vil sannsynligvis da sees mer på som en ressurs for utvikling og læring enn som noe som må utholdes eller overvinnes. I Prinsipprogrammet for NKF kommer også ønsket om å arbeide for større forståelse på tvers av kulturgrensene tydelig til uttrykk: NKF vil vere open for impulsar frå andre kulturar og arbeide for større forståing på tvers av kulturgrenser, både i det norske samfunnet og globalt. Samtidig står det i programmet at NKF ser det ( ) som vesentleg å ta vare på nasjonale kulturtradisjonar. Hvordan kan man klare denne kombinasjonen på en god og konstruktiv måte? Utfordringer med toleranse som åpenhet Utfordringen med toleranse i den tredje varianten er at den ikke fungerer når forskjellene blir for store og vanskelige å håndtere. Hva skjer med de forskjellene som ikke sees på som en ressurs for læring og utvikling? Sett at jeg møter en person fra Somalia som jeg blir god venn med. Vi spiser mat sammen og prater om fotball, klær og andre hverdagslige ting. Vi finner likheter og forskjeller mellom oss, og synes det er spennende og lærerikt. Når vi blir enda bedre kjent kommer det sannsynligvis fram uenigheter mellom oss. Sett at denne personen støtter tvangsekteskap, noe jeg selv ikke gjør. Da kan jeg velge å gå inn i en dialog eller samtale om dette eller la det ligge. Går jeg inn i en dialog risikerer jeg noe, vennskapet kan ryke. Redselen for hvor dialogen vil bære av sted, kan gjøre at jeg heller fokuserer på det positive vi har sammen. Vi kan jo fint fortsette vårt vennskap uten å diskutere dette. Sett fra den andre siden kan denne saken være veldig viktig for meg og min venn. Det kan være en hjertesak for både meg og han, og vi får ikke ro før vi har pratet om det. For å bearbeide denne uenigheten på en konstruktiv måte kreves det en rett tilnærming fra begge parter. Praktiske egenskaper som vennlighet, trygghet, ærlighet og modighet må stå i fremste rekke i et slikt møte. Disse egenskapene må vi stadig øves på og bli bedre på. Spesielt unge mennesker trenger øvelse, trening og veiledning i dette. Som jeg selv har erfart som lærer, kan relasjonene mellom elevene fungere som den beste treningen for dette. De korrigerer hverandre når noen ikke oppfører seg på en respektfull og akseptabel måte overfor andre. Ufine kommentarer på grunn av religion, kultur eller etnisitet blir ofte korrigert av medelever. Samtidig er det nødvendig med voksne forbilder som gir dem tryggheten og modigheten de trenger for å skape gode møter på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller. I folkehøgskolene finnes det mange slike. Her finnes en arena som er større en den tradisjonelle skolen. Relasjonen mellom personalet og elevene har en større plattform her enn i grunnskolen. Derfor mener jeg at nettopp folkehøgskolene er en av de fremste forvalterne av en konstruktiv og god måte å praktisere toleranse. Her kan elevene modnes og utvikles uten det samme prestasjonspresset de har i grunnskolen. Utfordringen blir å hjelpe dem til å skape en trygghet i eget ståsted, samtid som en er modig nok til å sette dette på spill i møte Gjennom å møte mennesker med andre tanker og ideer kan vi rett og slett komme fram til bedre løsninger i samfunnet. med mennesker som er annerledes fra dem selv. Toleranse stopper aldri å utfordre Å møte mennesker som er annerledes enn meg selv, krever at jeg er trygg på mine egne holdninger og standpunkt, samtidig som jeg er åpen for andres innspill og meninger. Selv om jeg streber mot å møte alle med vennlighet, trygghet, ærlighet og modighet, er det ikke alltid like enkelt. Det tror jeg vi alle har erfart. Å være tolerant vil alltid kreve noe av oss. Forutsetningen for å lykkes ligger i kunnskap, refleksjon, erfaringer og opplevelser. I hverdagen praktiserer vi nok alle en blanding av alle de tre formene for toleranse. Noen ganger må vi være enig om å være uenig, andre ganger kjemper vi for noen verdier vi tror på, eller lærer noe nytt som vi ikke hadde tenkt på tidligere. Kunsten er å avveie når det ene er riktigere enn det andre. Det handler i stor grad om modenhet, refleksjon og øvelse. Jeg tror som sagt folkehøgskolen er en god arena for å utvikle dette. I et stadig mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn blir dette stadig viktigere. Jeg håper denne artikkelen har bidratt til å kaste lys omkring begrepet toleranse og hvordan vi praktiserer det. Å finne veien i toleransens labyrint må den enkelte selv gjøre, i refleksjon med gode kollegaer og venner. Lykke til! Kilder: Afdal, Geir. (2010) The maze of tolerance i International handbook of inter-religious education. Dordrecht: Springer. Kristensen, Frode (2012) "Toleranse i religionsundervisning". Masteravhandling ved Det teologiske menighetsfakultet. Oslo. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 12 SIDE 13

8 Bokanmeldelse: Jan Inge «... frels Christendommen fra Staten» Søren Kierkegaard og dagens statskyrkjedebatt TEKST: GEIR ERTZGAARD Lærer på Solborg Folkehøgskole Vinteren 1854 holder professor og doktor i teologi Hans L. Martensen en minnetale over biskop Jacob Peter Mynster. Martensen omtaler biskopen som en et sannhetsvitne i kjeden av hellige vitner fra apostlenes tid. Søren Kierkegaard reagerer kraftig på minnetalen: I sin forkynnertjeneste har biskop Mynster vært en forkorter og en formilder av kristendommen, hevder Kierkegaard. Alt snakk om forsakelse og lidelse er dysset ned, kristendommen er i Mynsters verden ufarlig og pregløs, og dens fremste talsmenn er velfødde og godtlønnede embetsmenn i kongens tjeneste - altså et godt unna det Kierkegaard oppfatter som Det nye testamentes kristendom. Det Mynster har bidratt til, er rent og skjært sannhetsbedrag. Derfor skriver Kierkegaard en serie artikler utgitt i det flyvebladet han etablerte i denne forbindelse, Øieblikket, der han tar et oppgjør med samtidens falske tale om kristendommen. Kierkegaard ser kristendom som en sak mellom enkeltmennesket og Gud, og som hiin enkelte må komme fram til gjennom egen forsakelse og kamp. Øieblikket skaper sterke debatter, og det ender med at Kierkegaard sliter seg ut, faller om på gaten, blir brakt til sykehus hvor han blir liggende fram til sin død sent på "Sørbøs essay er svært interessant for den som arbeider med folkehøgskole og forholdet mellom systemet og den enkelte," skriver Ertzgaard i denne artikkelen. Faksimile av Jan Inge Sørbøs bok om Kierkegaard:.. "frels Christendommen fra Staten." høsten Joachim Garff omtaler denne kamp som «den mest mærkværdige enmandsrevolution nogensinde». Det er dette som er bakgrunnen for Jan Inge Sørbøs «frels Christendommen fra Staten». Søren Kierkegaard og dagens statskyrkjedebatt. I år er det er 200 år siden Skandinavias mest betydningsfulle... kristendommen er i sitt vesen et spørsmål om relasjon mellom det guddommelige og hiin enkelte.... det er subjektet selv som i fullstendig frihet må velge å gå veien mot endelig forståelse. Læreren og forkynneren kan bare antyde. filosof ble født. Jubileet markeres også i Norge med en rekke nye bøker om den person som mer enn noen annen har bidratt til å sikre subjektets plass i en stadig mer positivistisk og systemorientert filosofi og vitenskap. Sørbøs essay er skrevet i 2007 og ble til midt i de største diskusjonene rundt det som i 2012 kulminerte i opprettelsen av en selvstendig folkekirke uten statlig myndighetsrett. For Sørbø berører konflikten mellom Kierkegaard og Martens noen problemstillinger som er interessante også i vår sammenhenger: 1. Relasjonen mellom den enkelte og institusjonen (Det liberale dilemma): Kan en stat (institusjonen) beskytte fellesskapet mot de spesielt interesserte? Er ikke dette en form for illiberalitet i liberalitetens navn? Kan mindretallet påstå at de representerer en sannere kristendom enn flertallet? Kan noen av sidene hevde at de representerer den kristelige sannhet så lenge som kristendommen i vesen er et spørsmål om relasjon mellom det guddommelige og Hiin enkelte? 2. Om positivismen og subjektet: Innen filosofi og vitenskap dominerte Søren Aabye Kierkegaard (født 5. mai 1813, død 11. november 1855) var en dansk teolog, filosof og psykolog. Kierkegaard regnes ofte som den største danske filosofen og som far til eksistensialismen. Individualsimen, den inderlige subjektivitet, den enkelte revet ut av miljøet og stilt overfor Gud, det er hva Kierkegaards forfatterskap dreide seg om. Det kan sies å betegne en kulminasjon innenfor protestantismen: lenger kan man ikke komme i et personlig gudsforhold. Han har navnlig fått betydning for den eksistenstenkning som slo igjennom i Tyskland i 1920-årene, og som fikk mange tilhengere i Frankrike etter 2. verdenskrig. Den seneste tids interesse for Kierkegaard har særlig fremhevet den litterære og den tematiske mangfoldigheten og elegansen i forfatterskapet. (Fra Wikipedia) troen på at systemtekning og menneskets fornuft skulle gi oss nødvendig innsikt og kunnskap. Alt, også mennesket, skulle kunne måles med naturvitenskapens verktøy. Øieblikket-debatten viste at kunnskap og innsikt er av mindre verdi så lenge den ikke er subjektiv. Om et menneske vil søke seg til religion eller forholde seg til andre livstolkninger for å komme til rette med livets alvor, er opp til den enkelte - en sannhet blir først virkelig sannhet når den blir sann «for meg». 3. Forkynnelsen og pedagogikken: Både i kirkerommet og i klasserommet er det den enkeltes ansvar og frihet som berøres. Det som ikke har grunnlag i den enkeltes frihet, er for Kierkegaard verdiløst. Tro kan ikke baseres på angst og ufrihet, manipulering eller omvendelsesforkynnelse. En kan ikke tvinge noen til tro ved logiske tankeøvelser. En kan ikke banke kunnskap inn i elevens hode. Om det er tro eller lærdom som er fokus, det er subjektet selv som i fullstendig frihet må velge å gå veien mot endelig forståelse. Læreren og forkynneren kan bare antyde. Sørbøs essay er svært interessant for den som arbeider med folkehøgskole og forholdet mellom systemet og den enkelte. Relasjonen mellom staten, presteskapet, kirken og Hiin Enkelte kan godt stå som en parallell til skoleslaget, læreren, den enkelte skole og eleven. Tør vi mene at den eneste måten for eleven å finne sin vei i livet er gjennom fullstendig frie valg? Eller står vi der med våre subjektive eller positivistiske svar og mer eller mindre ubevisst manipulerer ungdommene til å bli de troende menneskene eller de dannede samfunnsborgerne vi ønsker de skal være? Jan Inge Sørbø: «frels Christendommen fra Staten». Søren Kierkegaard og dagens statskyrkjedebatt. Press forlag 2007, ISBN KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 14 SIDE 15

9 Åndsfridom og tilsettingsfridom TEKST: SVEN WAAGEN SÆTHER Rektor på Borgund Folkehøgskole I september dette året fekk vi ved Borgund folkehøgskole møte biskop Thomas frå Egypt. Eit sterkt møte med ein varm talsmann for åndsfridom i Egypt som møtte oss med trygg demokratisk overtyding og om bygging av fredsalliansar. Han ønska seg demokrati i Egypt og leitar etter medvandrarar mellom dei sekulære og muslimar som forstår demokrati som han: Demokrati er ikkje når fleirtalet styrer, men når mindretalet får rom til å vere seg sjølve og høyre til. Store utfordringar Kor mykje åndsfridom skal vi unne oss i eit samfunn? Dette er eit stort spørsmål. Den 22. juli 2011 blei vårt opne samfunn satt på stor prøve. Ein person sitt fordreia verdsbilete vart understreka av voldsame terrorhandlingar. Etter denne Borgund Folkehøgskole hendinga har vi vore gjennom ei rettssak som verkeleg utfordra oss på åndsfridom. Korleis skal vi møte åndsretningar som avlar vold? Forbod eller motånd? Maktar vi å vere vakne så vi møter så spesielle argument og kunstige oppstillingar med kritiske spørsmål og alternativ? Åndsfridom er når overtydingar står mot kvarandre, men gir kvarandre rom under same tak. Åndsfridom er både spanande og utfordrande. Sekularisering Dei seinare åra har det har skjedd ei utvikling i Noreg med tanke på kor stor plass kyrkja og kristendomen skal ha i det offentlege rom. Meir og meir har dei kristne folkehøgskulane med tida blitt representantar for eitt av mange trusparadigme i samfunnet. På mange vis representerer eigarane våre minoritetar av ulike evangeliske kristne i eit samfunn som gradvis har blitt utsett for ei sekularisering. I dette no så sekulariserte Noreg får vi ofte høyre at når ein ikkje trur på noko, er ein nøytral i høve til alt som har med religion å gjere. Men eit sekulært livssyn er eit standpunkt, ikkje ei nøytral haldning. Å tru seg nøytral, kan vere vanskeleg. Når nokon meiner seg nøytrale set dei seg lett i dommarstolen overfor sine motstandarar, slik dei lydige i Egypt sitt Brorskap gjer overfor andre minoritetar der. Dei trur og dei veit dei har rett. Skal vi unne nokon åndsfridom i eit samfunn, så treng vi å sjå at samfunnet blir rikare når staten let ulike overtydingar leve side om side. Verdigrunnlaget Er det mogleg å drive skular på eigar sitt verdigrunnlag om eigar ikkje har siste ordet på kven som skal vere med å utvikle skulane for framtida? I folkehøgskulelova heiter det: Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsetja verdigrunnlag innenfor denne rammen. Det er snakk om ei ramme av allmenndanning og folkeopplysning og eit ansvar for å fastsette verdigrunnlag innanfor ramma. Det er ikkje gitt at denne formuleringa sikrar åndsfridom. Det spørs på kor stramt ein snevrar inn allmenndanning og folkeopplysning og kven FOTO: MATTHIAS FURRER Biskop Thomas er koptisk-ortodoks biskop med sete i bispedømmet El-Qussia i Øvre Egypt. Han er en uredd talsmann for sosial rettferdighet og religiøs frihet. Biskop Thomas driver blant annet et stort retreatsenter, Anafora Farm, og på samme område har han startet Anastasia et kurssenter der ubemidlet, koptisk ungdom fra Øvre Egypt får yrkesrettet trening og grunnleggende hjelp til å klare seg i samfunnet. som tek desse orda i eige. Kven har definisjonsmakta? På sitt beste blir ulike åndsretningar si forståing av kva som er allmenndanning og kva som er folkeopplysning teke på alvor og gjeve rom. Då vil denne lovformuleringa styrke åndsfridomen i Noreg. Tilsetting som åndsfridom Resten av denne artikkelen tek utgangspunkt i ei sak der Borgund folkehøgskole i 2012 ønska å legge krav om livssyn til ei stilling som økonomileder/administrasjonsleder som også har personalansvar og er med i skulen sitt leiarteam. Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) problematiserte dette og gjekk imot det. Borgund klaga avgjerda til Likestillings- og diskrimineringsnemda (LDN) der skulen fekk medhald. Det som framleis er problematisk, er at LDO held fram med sin praksis der dei går gjennom kvar einskild stilling for å overprøve ein kristen skule sin rett til å velje kva stillingar vi skal legge krav om livssyn til. LDO legg sitt paradigme det religiøse til nokre krokar i skulane våre; der det skjer bøn, der det er liturgi eller ein kult. Dei meinar at dersom det ikkje er strengt naudsynt at den tilsette må vere aktiv inne i desse krokane, treng vi ikkje krevje livssyn av ein tilsett på det aktuelle fagområdet. Og kan vi ikkje krevje det av stillingane, skal vi ikkje spørje etter det i tilsettingsprosessen heller. Slik forståing for diskrimineringsvernet snur alt som var tenkt godt, på hovudet. I vår sak med LDO var det humanetikaren Lars Gule som klarast tok eit oppgjer med dette. I den kristelege avisa Dagen song han ut: Borgund folkehøgskole er ikkje Rema 1000! I åndsfridomen sitt namn må dei få tilsette som dei vil for at skulen skal bli prega av det dei vil. Gule gjorde også til eit viktig poeng at å sette ulike truskrav til ulike yrkesgrupper vil lage eit kunstig skilje i ein arbeidsplass som skal vere demokratisk etter skandinavisk skikk i arbeidslivet. Det ville vore ei styrke for skulen om alle dei tilsette kunne dele skulens sitt verdisyn og taka del i skuleutviklinga og skulens målsettingar. Åndsfridomsombod? FOTO: STEFANUSALLIANSEN Kva tenkjer vi om det religiøse i eit menneske sitt liv? Er det ikkje ein ganske stor del av det vi er? Sekulære som truande? Formar det ikkje vegval og livshaldningar på ei mengd område? Sjølv når vi ikkje ber eller tek del i ein kult? Når ei verksemd sitt formål er ei bestemt religiøs retning, gir dette i seg sjølv rett til å nytte unntaksreglane i diskrimineringsvernet. Alt anna er ei innskrenking av åndsfridom. Slik vil delar av diskrimineringsvernet måtte vegast opp mot verdien åndsfridom. Problemet med lovforvaltninga i Noreg er at vi har eit diskrimineringsombod, men ikkje noko åndsfridomsombod. Skulle vi trenge begge deler eller vil diskrimineringsombodet kunne opparbeide seg nok kompetanse til å ta vare på verdien åndsfridom i lovforvaltinga si? KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 16 SIDE 17

10 Til styret i NKF Vedkommande skolegudsteneste Utdanningsforbundet har i sommar kome med ei høringsuttale angåande skolegudsteneste. Utdanningsforbundet konkluderer med at dei ikkje ønskjer å oppretthalde ordninga. Dette fordi "skolegudstjenester kan virke stigmatiserende og motvirke god inkludering". (Utdanningsforbundet sin nesttleiar Steffen Handal i Vårt Land 7. aug. 2013). Kan vi som er medlemmer i NKF (og dermed Utdanningsforbundet) stille oss bak dette? Lokallaget på Høgtun folkehøgskole er einstemmige; dette er vi ueinige i. Vi kunne liste opp mange argument og gode grunnar for å fortsette med den gode ordninga med skolegudsteneste. No stiller vi først og framst spørsmål ved måten Utdanningsforbundet håndterer saka på. Har dei sjekka om dei har medlemmane bak seg i denne saka? Bør Utdanningsforbundet i det heile meine noko om dette som organisasjon? Lokallaget på Høgtun folkehøgskole meiner at NKF må ta opp saka. Vi trur mange i NKF (og elles i Utdanningsforbundet) ikkje kan stille seg bak denne uttalen. Tvert imot meiner vi det er viktig å ivareta slike gode ordningar. For NKF lokallag ved Høgtun folkehøgskole Morten Johansen - leiar Bjarte Grøteide Svar frå NKF Brev til lokallaget ved Høgtun folkehøgskole Utdanningsforbundet sitt syn på skulegudstenester kom i eit avsnitt av forbundet sitt høyringssvar til Utvalsinnstillinga om "Det livssynsåpne samfunn" (Stålsettutvalet, NOU 2013:1). Heile høyringssvaret kan ein søke fram og lese på forbundet sin nettstad. På nokre punkt er styret i NKF samde med Utdanningsforbundet. På andre er vi det ikkje, og synet på skulegudstenester er eitt av dei. Sjå leiarartikkelen i dette nummeret av Kristen Folkehøgskole. Stålsettutvalet var delt i synet på skulegudstenester. Fleirtalet meinte at slike ordningar kunne halda fram, under føresetnad om gode fritaksordningar. Utdanningsforbundet gir sin støtte til det mindretalet i utvalet som meinte at skulegudstenester bryt med prinsippa om likebehandling av trussamfunna og om at det ikkje skal vere religionsutøving i skuletida. Sentralstyret i Utdanningsforbundet var også delt, med eit mindretal som ikkje ville gå imot ei vidareføring av skulegudstenestene. I ettertid har det vore ein omfattande debatt, både i bladet Utdanning og på nettstaden, med sterke meiningar både om innhaldet i høyringssvaret og om den organisasjonsmessige handsaminga av spørsmålet. NKF sin samarbeidsavtale med Utdanningsforbundet gjeld primært samarbeid i forhandlingar om lønsog arbeidsvilkår. Avtalen legg elles til grunn at organisasjonane er sjølvstendige, og soleis ikkje heftar for den andre sine synspunkt på andre område. Eit høyringssvar frå sentralstyret i Utdanningsforbundet er altså ikkje på vegne av medlemmane i NKF. Edgar Fredriksen leiar NKF Tor Grønvik dagleg leiar NKF Internasjonalt seminar 2013 Global læring i folkehøgskolen Internasjonalt interesserte folkehøgskoleansatte møttes fra lunsj til lunsj september, på Sund folkehøgskole, for å sette fokus på global læring i folkehøgskolen. Det var stor variasjon blant deltakerne på fartstid i folkehøgskolen, også når det gjaldt bakgrunn fra arbeid med globale tema. Dette gjorde at vi fikk en sammensatt gruppe som hadde mye å by på, både av seg selv og av undervisningsopplegg. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Iløpet av døgnet vi var sammen fikk vi prøve ut interaktiv refleksjon sammen med NTNU stipendiat og dramapedagog Kristian Nødtvedt Knudsen, vi fikk dele mange deltakende undervisningsopplegg med fokus på globale tema, og vi fikk utveksle tips og råd om ressurspersoner- og organisasjoner, steder å besøke, filmer/dokumentarer med mer. Deltakerne var godt fornøyd med seminaret og la vekt på at det var positivt både å få nye ideer og undervisningsopplegg, samt å bli kjent med andre som jobber med globale tema i folkehøgskolen. Vi fikk svært god oppvartning på Sund folkehøgskole, med lokale og økologiske retter i fokus. Det ble også tid til markering av 30-årsjubileet til Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU), og seminardeltakerne var de første til å motta jubileumsheftet «Folkehøgskolenes internasjonale engasjement». Markeringen fant sted på personalrommet på Sund i nydelig solnedgang og med en fantastisk hjemmelaget jubileumskake. Internasjonalt Utvalg har i de senere årene hatt fokus på undervisningsopplegg og ideer, som er tilgjengelig på IU sine nettsider: I løpet av seminaret fikk vi inn nye opplegg som er lagt ut på ressursbanken til IU, så der er det mye å hente av gode opplegg om globale tema. Målet med seminaret var også å se på hvilke globale tema vi har lite ressurser på, slik at IU eventuelt kan samarbeide med andre organisasjoner for å utvide ressursbanken på de aktuelle temaene. Folkehøgskoler oppfordres til å fortsette å dele gode deltakende opplegg. Disse kan sendes til IU valgte i år å arrangere Internasjonalt seminar i september, og ikke i november, av to grunner: For å være et tilbud til de som hvert år er på studiereiser med elever i november, og for at det vi fikk lære på seminaret kan være til nytte allerede nå på starten av skoleåret (undervisningsopplegg, nye metoder etc.). Seminaret var også bare for ansatte i folkehøgskolen, og ikke elever, da vi så at det kunne være hensiktsmessig å la ansatte få møte andre ansatte, og utveksle erfaringer og verktøy. Vi planlegger et internasjonalt seminar med fokus på elever etter nyttår. Deltagere på seminaret: F.v. Lars Håberg, Roseane dos Reis, Lene Sørøy Neverdal, Kristin O. Alvarez, Anne Marit Træland, Vidar Pedersen, Jakob Steenberg Thomspson, Karin Suizu, Brita Phuthi, Tor-Erik Moen. Liggende f.v. Anders Hals og Ato Owusu-Addo. Ikke på bildet: Lene Espelund og Yngve Halse. NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2013/2014 Kurs for økonomisekretær/ økonomiansvarlig oktober Sanner Hotell, Gran Hvordan tilrettelegge for elever med AD/HD 30. oktober Folkehøgskolekontoret, Oslo Rektorforum og årsmøte i IKF november Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo Folkehøgskolekonferansen november Lærernes hus, Oslo Trenger din skole penger? Kurs i søknadsskriving 25. november Folkehøgskolekontoret, Oslo Skrivekurs for globalt engasjerte 28. november Folkehøgskolekontoret, Oslo Kurs for lærere i friluftsliv mars 2014 Hallingdal Folkehøgskole, Gol Kurs for internatledere og sosiallærere mars 2014 Frelsesarmeens Kurssenter, Jeløy folkehøgskole, Moss Åpen dag om veiledning 7. april 2014 Hotel Opera, Oslo Landsmøte NKF juni 2014 Danvik folkehøgskole, Drammen Omtale av kursene finnes på: nkf/aktiviteter/kommende/ KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 18 SIDE 19

11 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Nytt fra folkehøgskolerådet Forslag til Statsbudsjett 2014 Regjeringen Stoltenberg har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for Forslaget innebærer et samlet tilskudd til folkehøgskolene på kr med en generell kostnadsjustering på 3,5 prosent. ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Elevtallet for tilskuddsperioden er 83,3 høyere enn i Forutsatt kostnadsjustering og elevtallsjustering, er våre beregninger at tilskuddet skulle vært 4,6 millioner høyere for å få full kompensasjon for den gjennomsnittlige elevtallsutviklingen fra 2013 til Vi peker også på at vi i 2013 manglet 5 millioner som kompensasjon for elevtallsutviklingen fra 2012 til Forutsigbarhet er svært viktig for folkehøgskolene og Folkehøgskolerådet arbeider for å oppnå målet om årlige justeringer på grunnlag av elevtalls- og kostnadsutvikling. Rådet vil ta opp skoleslagets økonomi og tilføring av friske midler på grunn av økt elevtall med Kuf-komiteen. Folkehøgskolerådet konstaterer også at det heller ikke for 2014 er funnet friske midler til opprettelse av nye folkehøgskoler. Rådet har tidligere pekt på Kristiansand som har hatt søknad om godkjennelse inne i ti år, men fått avslag hvert år. Avslagene er ikke begrunnet i søknadens innhold, men på grunn av manglende midler i statsbudsjettet. Rådet vil ta opp spørsmålet om friske midler for godkjenning av ny skole med KUf-komiteen. I tillegg ligger det inne forslag fra Stoltenberg-regjeringen om 11 måneders studiestøtte til studenter: Regjeringa legg opp til at basisstøtta til studentar i høgre utdanning, og andre som får støtte etter same regelverk, som fagskolestudentar og elevar i folkehøgskole, skal bli gitt i elleve månader per undervisningsår. Dette inneber at det vil bli ei utbetaling meir med basisstøtte enn i dag i vårsemesteret. Siste utbetaling vil skje i juni. Mange studentar arbeider mykje ved sida av studia, og forslaget vil bidra til at fleire studentar kan bruke meir tid på å studere framfor å arbeide. Fordi siste utbetaling av støtte i dag er 15. mai, får ein del studentar økonomiske utfordringar i dei første vekene av sommarferien. Ei ekstra utbetaling i juni vil kunne redusere desse problema. Fordi den ekstra utbetalinga blir i juni 2015, har ikkje tiltaket budsjetteffekt i For 2015 er budsjetteffekten berekna til 586,4 mill. kroner i auka avsetning til stipend samt rentestøtte. I tillegg kjem auka utlån på 1,818 mrd. kroner. Regjeringa foreslår òg å auke basisstøtta til kroner i månaden. Desse to forslaga til saman gjer at det årlege støttebeløpet blir lyfta frå kroner i til kroner i Folkehøgskolerådet vil også peke på viktigheten av at folkehøgskolelærerne får del i den satsningen som er lovet for lærernes etter- og videreutdanning. For første gang på ti år er det ei mindretallsregjering som skal legge fram endelig forslag til nytt statsbudsjett. Regjeringen Solberg har sagt at de vil trenge rundt tre uker på denne jobben. Deretter må regjeringen skaffe flertall for sitt forslag, først i samtaler med Krf og Venstre. I første fase vil Folkehøgskolerådet ta kontakt med Høyre og Frp og peke på nødvendigheten av forutsigbarhet og fullfinansiering, ikke bare på bakgrunn av kostnadsutviklingen, men også etter elevtallsutviklingen og ønske om godkjenning av ny skole. I fase to, etter framleggingen av nytt forslag til statsbudsjett er de viktige partiene Krf og Venstre. Kuf-komiteen er ny. Noen av komiteens medlemmer sitter over fra forrige periode, men de aller fleste er nye. Heldigvis har alle partiene med unntak av Frp, et eget punkt om folkehøgskolen i sitt partiprogram. Dette innebærer et godt fundament for videre samtaler om tilskuddet til folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet har også bedt om å få møte Kuf-komiteen i den ordinære høringen i uke 45 eller 46. KRISTENfolkehøgskole - nr 5 SIDE 20

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV.

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Til lokallagsleder Rundskriv L 14-2005 Oslo, 12. september 2005 J.nr. 155.05/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Til lokallagsleder Rundskriv L 17-2003 Oslo, 29. september 2003 J.nr. 303.03/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det årlige kurset

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Til lokallagsleder Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Handlingsplan 2009 2010 - drøfting i lokallagene Under kommende landsmøte på Hurdal Verk folkehøgskole 2.-5. juni 2009 skal det vedtas handlingsplan

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 41 /15/A 1.08 Oslo, 26.08.2015 FHF-rundskriv 20/2015 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Aktuelt ved skolestart

Aktuelt ved skolestart Til NKFs tillitsvalgte Rundskriv L 13 2013 Oslo, 8. august 2013 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 56/14/A 1.08 Oslo, 26.08.2014 FHF-rundskriv 23/2014 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer Årsplan i RLE for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g 35-39 Gresk kultur, filosofi,religioner og livssyn i dag, å leve sammen - Reflektere over

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Handlingsplan 2014 2015 - drøfting i lokallagene

Handlingsplan 2014 2015 - drøfting i lokallagene Til lokallagsleder Rundskriv L 3-2014 Oslo 17. februar 2014 Handlingsplan 2014 2015 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Danvik Folkehøgskole 2. 5. juni 2014 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen AS Telefon: 400 88 055 E-post: post@humanistskolen.no Nettsted: www.humanistskolen.no Zetlitz' gate 3A 0165 Oslo Org.nr. NO 995 262 487 Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 33-38 Etikk og filosofi

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 33-38 Etikk og filosofi Årsplan i RLE for 7. årssteg 2011/2012 Læreverket «inn i livet 7» er delt inn i fire kapittel: Filosofi og etikk Å leva i religionar og livssyn Gjennom livet i religionar og livssyn Kristendommen i Europa

Detaljer

Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september.

Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september. Oslo 24. august 2015 Rundskriv L 16-2015 Til NKFs lokallagsleder Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september. Tillitsvalgtkonferansen

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer