TRYGGHET LÆRING GLEDE Der voksne er tilstede!

Transkript

1 Årsplan Tveit barnehage

2 Innhold... 3 BARNEHAGENS KONTAKTOPPLYSNINGER, BELIGGENHET OG TILBUD. 3 BARNEHAGENS VISJON OG VERDIGRUNNLAG... 4 BARNEHAGENS INNHOLD... 6 OMSORG:... 6 LEK:... 6 LÆRING:... 7 DANNING:... 8 BARNS MEDVIRKNING:... 9 MANGFOLD, LIKESTILLING OG TILRETTELAGT TILBUD... 9 GOD FOLKEHELSE FAGOMRÅDENE PROSJEKTARBEID OVERGANG BARNEHAGE SKOLE SATSINGSOMRÅDER 2015/ TILKNYTNING OG VENNSKAP BEVEGELSE EN VERDEN AV MULIGHETER TRADISJONER/FELLESAKTIVITETER DOKUMENTASJON OG VURDERING BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRENE PERSONALOVERSIKT Begynnelsen Gi barnet rett til å leke og lære til å drømme og forme leve og være Bare der, hvor barn kan føle seg trygge gror det som de gamle kalte for lykke Carl Scharnberg (1990) 2

3 RAMMER, LOVVERK OG STYRINGSVERK Tveit barnehages årsplan bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, Askøy kommunes kvalitetsplan for barnehagene på Askøy og Vedtektene for barnehagene i Askøy kommune. Årsplanen er først og fremst et arbeidsredskap for personalet informasjon til foreldre om barnehagens pedagogiske tilbud grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte Som en viktig del av årsplanen vil det lages månedsbrev fra hver avdeling med en oppsummering av hva som har vært tema på avdelingen den måneden og hvilke grovplaner avdelingen har for neste måned. Dette skal være planer utifra barnas innspill og interesser sammen med personalets vurdering av barnas behov og det vi ønsker å gi barna innspill om. Her vil også arbeidet med fagområdene konkretiseres. Vi har som vedlegg til årsplanen et informasjonshefte som beskriver barnehagens tilbud, samarbeidsmøter med foreldrene og andre samarbeidspartnere og gir en del praktiske opplysninger. Barne hageloven Rame- plan Lokal Rrammeplan for Askøybarnehagene Årsplan for Tveit barnehage Infohefte for Tveit bhg Månedsbrev fra avdelingene BARNEHAGENS KONTAKTOPPLYSNINGER, BELIGGENHET OG TILBUD Adresse: Kollevågvegen 201, 5310 Hauglandshella E-post: tveit.barnehage@askoy.kommune.no Hjemmeside: Avdelinger Telefon e-post Vepsebolet Eva.Berg.Stikholmen@askoy.kommune.no Maurtuen Randi.Irene.Sel.Skramesto@askoy.kommune.no Revestuen Marianne.helgheim@askoy.kommune.no Harestuen Laila.thu@askoy.kommune.no Kontor Tveit.barnehage@askoy.kommune.no Irene.steffensen@askoy.kommune.no Tveit barnehage har Tveit kirke, Tveit skole og Lykketrollet barnehage som nærmeste naboer. Rundt barnehagen er det flere store byggefelt. 3

4 Bak barnehagen er det et stort naturområde. Rett bak huset har personalet og foreldre laget til et aktivitetsområde med disser, klatretau, klatrestige, gapahuk og bålplass. Dette området kaller vi Klatreskogen og den blir flittig brukt. Barnehagen går ofte på tur i nærmiljøet, i Tveitevågen, i Kollevågen og på selve Tveit. Vi ønsker at Tveit barnehage skal være et sted der både barn og voksne trives. Vi er tilstede for barna i hverdagen og er opptatt av at barna skal oppleve vennskap og få gode relasjoner til andre barn og voksne Vi lytter til barna og lar dem få sette sitt preg på hverdagen Barna opplever mestring på å være sammen og forholde seg til hverandre på en god måte Vi er mye ute og beveger oss i variert terreng Vi ønsker å ha gode relasjoner til foreldrene for å kunne samarbeide om å gi barna en best mulig oppvekst og utvikling Vi håper at barna senere i livet, vil tenke tilbake på barnehagen som et godt sted å være. Alt dette står det mer om videre i årsplanen. BARNEHAGENS VISJON OG VERDIGRUNNLAG Askøy Kommune sin visjon: Tett på utviklingen Tett på menneskene Tveit barnehage sitt motto: Askøy kommune har følgende verdier: RAUS INTERESSERT KOMPETENT MODIG. Barnehagens motto er i tråd med kommunens visjon og verdier og formidler på lik linje med kommunen et ønske om å levere gode tjenester til våre brukere. I Tveit barnehage har personalet sammen kommet frem til verdiene Trygghet, Læring, Glede som skal gjelde for alt vårt arbeid i forhold til barn, foreldre og kollega og skal si noe om hvilket syn vi har på de ulike gruppene i barnehagen. TRYGGHET Barna: Tveit barnehage skal være et trygt og sikkert sted å være både inne og ute, samtidig som det fysiske miljøet skal by på utfordringer tilpasset barnas alder og utvikling. Barna skal bli godt tatt i mot om morgenen og få støtte og utfordringer i løpet av 4

5 dagen. Vi ønsker at barna skal være trygge og utvikle god selvfølelse som gir dem mot til å ytre sine tanker og delta i et demokratisk samfunn. Foreldrene: Foreldrene skal bli tatt i mot på en vennlig måte. Personalet skal kunne fortelle fra barnas hverdag slik at foreldrene kan føle seg trygge på at barna blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. Foreldrenes meninger skal bli tatt på alvor. Vi ønsker at foreldrene skal føle så stor trygghet at de deler nødvendig informasjon som er viktig å kjenne til, for å gi barnet en best mulig hverdag. Startsamtalen gir et godt grunnlag for denne kontakten. Foreldrene skal også føle seg trygg på at personalet på en god måte kan formidle eventuelle bekymringer for barnets utvikling eller har saker som er knyttet til deres foreldrerolle. Vi ønsker at vi sammen kan finne gode løsninger til barnets beste. Kollegaer: Personalet skal jobbe i et fysisk godt tilrettelagt miljø der det er tilgjengelige hjelpemidler for å unngå for mange belastninger. Personalet skal hjelpe og støtte hverandre og vise respekt for hverandres meninger. Vi ønsker at alle skal føle seg trygge nok til å be om hjelp og tilrettelegging når det føles nødvendig. LÆRING Barna: Tveit barnehage er en arena der grunnlaget for livslang læring legges. Vi har et helhetlig læringssyn der vi ser på barnas læring som en kontinuerlig prosess. Barnet tilegner seg grunnleggende kunnskap og basisferdigheter gjennom sin lek og erfaringer i hverdagen. Vi ser på barn som kompetente selvstendige individer. Vi støtter hvert enkelt barns utvikling ved observasjon, deltakelse og støtte i lek og tilrettelagte aktiviteter. Barnas læring dokumenteres ved kartlegging, bilder og tekst. Foreldrene: Foreldrene kjenner barnet sitt best og kan bidra med verdifull informasjon til barnehagen. Vi ønsker å ha faglige drøftinger med foreldrene som bygger på likeverd og gjensidighet. Vi ønsker at vi skal støtte, lytte og utfordre hverandre til beste for barnet. Kollegaer: Alle i personalgruppen skal holde seg faglig oppdatert, tilegne seg ny kunnskap og stadig være i utvikling. Vi skal planlegge, gjennomføre og evaluere det pedagogiske arbeidet systematisk og arbeide i tråd med lov-og rammeverk. Personalet får jevnlig kompetanseheving gjennom utviklingsarbeid, kurs/opplæring og veiledning. GLEDE Barna: Barna skal få oppleve glede ved å være en del av en gruppe som leker og opplever ting i fellesskap. De skal oppleve å ha venner og de skal få oppgaver og utfordringer som gir mestringsglede. De skal få oppleve at de er viktige aktører i 5

6 fellesskapet og at de kan påvirke sin egen hverdag. Foreldrene: Foreldrene skal få føle glede og stolthet for sitt barn ved at personalet kan fortelle hverdagshistorier som viser barnets utvikling og positive hendelser. Personalet skal møte foreldrene med forståelse og de skal bli ivaretatt i forhold til behov knyttet til egen situasjon. Kollegaer: Personalet skal føle glede over å være en del av et kollegium der alles meninger blir hørt. Alles bidrag er nyttig for helheten og utviklingen. Vi skal samarbeide og ha en delingskultur der vi hjelper og støtter hverandre til å utvikle en best mulig praksis. BARNEHAGENS INNHOLD OMSORG: Hvert barn kommer til barnehagen med sin egen personlighet og sine egne erfaringer. Vår oppgave er å møte barna med respekt og troen på at hvert barn er kompetent og selv kan bidra til utvikling. Vi skal vise barnet at vi bryr oss om det og gir det trøst og utfordringer utifra hvert enkelt barns behov. Dette vil personalet gjøre for å yte god omsorg: Møte barn og foreldre om morgenen med et smil og vennlige ord og fortelle litt om dagen når barnet blir hentet Primærkontaktene skal bli ekstra godt kjent med og ha et spesielt oppfølgingsansvar for noen barn gjennom samtaler, observasjoner og kartlegging Se til at alle barn får dekket sine behov for mat, drikke, hvile og aktivitet, samspill med andre barn Utveksle informasjon om barnet med foreldrene gjennom startsamtalen, daglig kontakt og foreldresamtaler Kjenne barna så godt at de vet når barnet trenger trøst, støtte eller utfordring til å klare selv Se når et barn trenger ekstra støtte og gi det tid til å sette ord på opplevelser og følelser gjennom samtaler og tegning Oppfordre barn til å vise empati og omsorg for hverandre Oppsøke hjelpeapparatet ved behov for veiledning eller annen hjelp til barnet LEK: Leken har en sentral plass i barnehagedagen. Den er en frivillig aktivitet og har en verdi i seg selv. Barn leker fordi det er morsomt og skaper mening. 6

7 Leken er og en arena for læring. I leken bearbeider barna opplevelser og inntrykk og det bidrar til at barna utvikler seg og lærer mens de leker. Dette vil personalet gjøre for å fremme god lek: Store deler av dagen skal settes av til lek både inne og ute Observere leken for å se hvilke roller barna har/får, om de har de lekeferdighetene som trengs for å delta i leken og om noen blir holdt utenfor leken Hjelpe barn som trenger det til å komme inn i leken på en god måte f.eks tilby en rolle Delta i leken for å lære barn lekeferdigheter. Oppfordre/dempe barn utfra observasjoner Gi nye impulser til leken med opplevelser som barna bearbeider på sin måte; bøker, sanger, turer m.m Tilrettelegge det fysiske miljøet for å kunne leke i små grupper Ha tilstrekkelig tilgjengelig utstyr til lek; grov-og finmotorisk, familie-og rollelek, spill, formingsmateriell, bygge-og konstruksjonslek Ha lekegrupper for å danne vennskap, samhold Bruke lek i samlinger og planlagte aktiviteter/prosjekt Vi har stort fokus på leken i samlingsstunder. Vi har egne samlinger som vi kaller Magiske samlinger der utgangspunktet er et eventyr/sang/fortelling. Barna sine innspill skal tas med og alle skal leke seg gjennom historien. Vi har laget til et eget rom som er innredet slik at det stimulerer fantasien. Det heter «Det Magiske Rommet». Her er det ulike lys og lydeffekter. Den voksne skaper spenning og forventning med å kle seg ut og bruke stemmen på ulike måter. Magiske samlinger kan også være på avdelingene. Det viktigste er at barna opplever innholdet i samlingen som kjekt og spennende. LÆRING: Læring bidrar til at barna vokser og utvikler seg som frie, opplyste, selvstendige og ansvarlige personer. Barn lærer hele tiden. Læring skjer alltid i samspill vi blir påvirket av personer eller annen ytre påvirkning, ved at vi eksperimenterer og finner ut av ting, ved at vi leser eller mottar inntrykk fra bilder, musikk, teater, lek, samhandling med andre barn og voksne m.m. Barn lærer best gjennom egne erfaringer. De voksne må observere og kartlegge det enkelte barns utvikling og tilrettelegge/stimulere til videre utvikling. 7

8 Dette vil personalet gjøre for å fremme læring: Samtale med barna i rutinesituasjoner som stell, garderobe, måltid Veilede og støtte barna i overganger fra en aktivitet til en annen som f.eks fra måltid til garderobe Ha lekegrupper der de voksne setter sammen mindre grupper med barn og har tema for leken som familielek, motorisk lek, spill, konstruksjon. En voksen deltar i leken Samlinger med ulike tema der barna skal være aktive deltakere Ikke nødvendigvis ha et svar på alle spørsmål som dukker opp, men undre seg sammen med barna. Ha aldersdelte grupper, førskolegruppe, språkgrupper Sette av tid til barnas egenlek der de voksne deltar i leken eller er i nærheten Observere barnas lek for å få innspill til å planlegge aktiviteter utfra barnas interesser og behov Bruke punktene under fagområdene som utgangspunkt for opplevelser DANNING: Danning hører naturlig sammen med omsorg, læring og lek. «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.»(rammeplanen) Vi har sammen med foreldrene satt fokus på følgende punkt: Vise omsorg Respektere hverandre og hverandres eiendeler Ansvar og delaktighet Høflighet: - si hei/hadet - takke for maten - vente på tur - dele - rydde Dette vil personalet gjøre for å fremme danning: Være gode rollemodeller/ oppfordre barn til å si hei og hadet, takke for mat, spørre om noen kan sende f.eks. pålegg, sitte i ro med bordet, vente på tur, dele m.m Rose barna når de gjør eller sier positive ting Lese bøker/ha samtale eller ha rollespill som handler om å være sammen Sette i gang lekegrupper. Være støttespiller i leken og passe på at alle barn får delta i fellesskapet La barna få oppgaver som å dekke på bord, rydde etter seg og andre Oppfordre barn til å hjelpe hverandre Oppfordre barna til å komme med sine synspunkter og innspill i lek og samlinger samtidig som de blir oppfordret til å lytte til de andre 8

9 BARNS MEDVIRKNING: Barna har rett på å få medvirke når barnehagens hverdag og aktiviteter skal planlegges og vurderes. De skal bli spurt om deres meninger og deres synspunkter skal bli vektlagt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna har rett til å ha sine egne meninger, tanker og følelser og skal respekteres for det. Personalet skal bli så godt kjent med de minste barna at de kan tolke deres uttrykk. Samtidig må barna lære at deres ønsker ikke alltid kan oppfylles eller at ønsker må utsettes til en annen gang. Dette er en viktig del av det å delta i et demokratisk samfunn. Barna skal føle seg betydningsfulle og få styrket sin selvfølelse. Medvirkning er en viktig del av danningsprosessen. Dette vil personalet gjøre for å fremme barns medvirkning: Lytte aktivt til barnas verbale og nonverbale uttrykk og ta det de sier på alvor Gi barna tid til å uttrykke seg Følge opp avtaler vi har inngått med barna Ta barna med i planlegging og evaluering av felles aktiviteter, innhold i grupper/prosjekter. Barna skal merke at deres innspill blir tatt hensyn til Oppfordre barna til å lytte til hverandre og se ting fra den andres side Hjelpe barna til å forstå at de ikke alltid kan få gjennomslag for sine ønsker Ta barnas følelser på alvor og gi barna mulighet til å velge leker, mat, klær så langt det er mulig Ta begge parters meninger på alvor i konflikter og hjelpe dem til å komme frem til en løsning som kan være god for begge parter Noen ganger er det barnas egne bilder som blir hengt opp i garderoben for å vise hva de har opplevd den dagen Ha barnesamtaler med alle førskolebarna før overgang til skole MANGFOLD, LIKESTILLING OG TILRETTELAGT TILBUD Barnehagen gjenspeiler dagens samfunn og har et mangfold i forhold til kultur, alder, kjønn, trosretning og funksjonsnivå. Alle barn som kommer til barnehagen skal oppleve trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Personalet har ansvar for at alle barn uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. Dette vil personalet gjøre for å fremme mangfold og likestilling: Belyse likheter og ulikheter mellom kulturene som er representert i barnehagen for å gi barna forståelse og innsikt Bruke sang, musikk og bevegelse, rim og regler som gode innfallsvinkler for felles opplevelser og samhold Observere alle barn og eventuelt i samarbeid med foreldrene henvise barn til videre utredning. Dette kan være vansker med språk, motorikk, atferd, samhandling 9

10 Tilrettelegge og organisere for at barn med særskilte behov får den hjelpen de trenger Lytte, støtte og utfordre barna for å fremme positiv utvikling Rose og fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold La alle barn uavhengig av kjønn bli presentert for og få mulighet til å delta i aktiviteter GOD FOLKEHELSE Askøy kommune jobber aktivt for at innbyggerne skal ha god helse både psykisk og fysisk. For barnehagen betyr det at vi skal jobbe aktivt for at alle barn skal inkluderes i fellesskapet. Vi skal ha et godt samarbeid med foreldrene og være behjelpelig med å formidle hjelp dersom barn eller foreldre trenger det. I startsamtalene kan vi få nødvendig informasjon om barnas og familiens fysiske og psykiske helse. Barnehagen har en viktig samfunnsoppgave med å forebygge diskriminering og mobbing. Fokus på danning og vennskap og de voksnes deltakelse i lek vil forebygge mobbing. De voksne må hele tiden observere og analysere miljøet og sette i gang tiltak dersom mobbing blir påvist. Det er utarbeidet en handlingsplan for barnehagene på Askøy som gir oss prosedyrer på hvordan vi i samarbeid med foreldrene forholder oss dersom mobbing foregår i barnegruppen. Vi skal legge til rette for fysisk aktivitet både inne og ute og være ute minst en time hver dag. Barnehagens uteområde er stort og variert og gir barna ulike erfaringer. Vi skal lære barna å vaske hender før måltid og etter toalettbesøk og tilby sunn mat med frukt og grønnsaker. Foreldrene oppfordres til å lage sunne og næringsrike matpakker til frokost. FAGOMRÅDENE I Rammeplanen er det beskrevet 7 fagområder som barna skal få kjennskap til i løpet av året. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i samlinger/prosjekter og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Alt arbeid i barnehagen må tilrettelegges utifra barnas alder og modenhet. Det meste vil være felles for alle aldersgrupper og noe vil komme i tillegg for barna på storbarnsavdelingene. Også innenfor aldersgruppene vil det bli ulikheter. Det er barnehagens ansvar å skape progresjon i barns læring. Månedsbrevene vil beskrive mer detaljert hva hver avdeling med sine aldersgrupper gjør i forhold til fagområdene. 10

11 1. Kommunikasjon, språk og tekst: Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Være lydhøre for barnas ytringer og gi respons Synge enkle sanger Synge sanger med flere vers Ha bøker tilgjengelig/lese/se i bøker Lese lengre fortellinger Rim og regler Takt og rytme Benevne ord og begreper ved stell, måltid, påkledning, matlaging Språkgrupper med språkkasser/snakkepakken/språksprell Språkgrupper med konkreter og bilder fra språkkasser Lære enkle ordbegreper og sanger fra de ulike kulturene Gode samtaler Barnesamtaler med førskolebarna Fakta og begreper Oppmuntre barna til å lekeskrive og kjenne igjen bokstaver og tall Bruke PC: lekeskrive og sende mail Høre på lydbøker 2. Kropp, bevegelse og helse Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Gi fysisk nærhet og kroppskontakt God balanse mellom hvile og aktivitet Korte turer i nærmiljø, skog og mark Lengre turer i nærmiljø, skog og mark Sang og regler med bevegelse Dans Dans og sangleker Hinderløyper med ulikt innhold Leke og dramatisere både inne og ute Smake på, spise og lære om mat fra alle barns kultur Tilby sunn og næringsrik mat Hygiene: Vaske hender før mat, etter toalettbesøk Snakke om og bevisstgjøre på egen kropp Ha finmotorisk trening med ulike verktøy Utfordre på å klare selv 11

12 3. Kunst, kultur og kreativitet Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Tilby barna et variert utvalg av formings-og konstruksjonsmateriell Lage rekvisitter til prosjekter Lage kulisser til skuespill/dramatisering Øve inn roller til skuespill/dramatisering Følge barnas innspill og initiativ til kreativitet og stimulere til videre utforsking La barna få kjennskap til ulike kulturer som er representert i barnehagen: Mat/leker/sanger m.m Ha «Magiske samlinger» 4. Natur, miljø og teknikk Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Bruke naturen og uteområdet omkring barnehagen til alle årstider, oppleve gleden over å være ute og legge merke til svingninger i naturen Bli kjent med lyder og lukter i naturen Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Er naturen lik i alle land? Eksperimentere med ulike elementer som jord og vann Lage mat ute La barna få være med og se hvordan ulike verktøy, maskiner blir brukt både inne og ute. Oppfordre til konstruksjonslek La barna få kjennskap og erfaringer med PC, fotoapparat Lekeskrive, lage film på PC 5. Etikk, religion og filosofi Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Lære å ha respekt for dyr, fugler, insekter Lytte etter dyrelyder og undre seg hvilke dyr det er Undre seg sammen med barna Hjelpe barn til å uttrykke ønsker og behov og sette ord på følelser Ha fokus på vennskap, vise respekt for og hjelpe hverandre Markere religiøse høytider og andre livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen 12

13 6. Nærmiljø og samfunn Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Snakke om hvor viktig hver og en er for gruppen Ha bildeplansjer med hvert barn sin familie hengende fremme på avdelingen Gå på tur til hvert barns hus Bruke nærmiljøet: lekeplasser, gårder, mate endene Reise med buss og båt Besøke biblioteket Lese og lære om hvilke dyr vi har i Norge og i andre land Gjøre barna oppmerksom på ulike bygninger når vi går på tur Bli kjent med hvordan hus og bygninger ser ut i andre land Bli kjent med ulike bosammensetninger i ulike kulturer Bli kjent med andre institusjoner som er i vårt nærmiljø 7. Antall, rom og form Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år La barna delta ved tilbereding og laging av mat Telle 1-5 Telle 1-10 Bli kjent med ulike matematiske begrep for tall, mål, mengde, størrelse, former i hverdagen. Bruke mattesekken Sortere og rydde leker/utstyr Bevege seg i små og store rom Bli kjent med plasseringsbegreper som over, under, mellom, bak, foran, sist, først, osv. PROSJEKTARBEID I tråd med barnehageloven og rammeplanen jobber barnehagen aktivt med barns medvirkning. Barna skal få være med å sette sitt preg på hva som skal skje i barnehagen. Barnas naturlige nysgjerrighet og interesse fører oss inn i ulike verdener. Dette gjør at man noen ganger starter en prosess som ender i kortere eller lengre prosjekter. Når prosjektene tar utgangspunkt i det som fanger barnas interesse, vil det ofte bli arbeidet i små 13

14 grupper. Det er ikke alltid at det er de samme barna som er med i alle prosjekter. Et prosjekt kan handle om hva som helst. Det er ikke viktig hvor det kommer fra det viktige er å gjøre barna til hovedpersoner. Prosjekt er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår læring og utvikling. Det krever voksne som tør å ikke vite hvor veien ender og som gir barna tid og mulighet til å reflektere. Det er samtidig viktig at personalet utfra Rammeplan og barns behov har en plan for hvilke tema vi vil presentere for barna. Utfordringen blir å pirre barnas nysgjerrighet slik at de får lyst å være med i prosjektet. Det kan gjøres ved å ha magiske samlinger, spille teater, lese bøker, reise på tur m.m. I et prosjekt vil flere av fagområdene være representert. Det er de voksnes ansvar å gi prosjektet innspill slik at fagområdene blir dekket inn. Gjennom dokumentasjon og refleksjon underveis og i etterkant av et prosjekt må de voksne finne ut hvilke fagområder prosjektet er innom. Dersom fagområder mangler må de voksne være obs på å få med det som mangler i neste prosjekt. Det er ikke alltid det blir et produkt av prosjektet, men det viktigste er at alle barna opplever at deres ideer og utsagn blir hørt og tatt på alvor og at de føler seg som en del av fellesskapet. Alle prosjekt skal ha et læringsmål og de skal evalueres og dokumenteres med bilder og skrift og barnas synspunkter skal være med. Målsettinger med prosjekt: Barna skal få være aktiv i egen læring Barna skal få gå i dybden, få se ting fra flere vinkler og filosofere over ulike innspill Barna skal få et godt samhold seg i mellom For å oppnå dette må de voksne: Lytte i stedet for å snakke Stille spørsmål i stedet for å gi svar Vise nysgjerrighet i stedet for å gi informasjon Oppmuntre til utforskning i stedet for å overføre kunnskap I tillegg må de voksne passe på at alle barna blir oppmerksomme på hverandre, lytter og hjelper hverandre. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehage og skole samarbeider om en god overgang til skolen. Barnehagen forbereder barnet til skolestart og skolen er klar til å ta i mot 6-åringen. Askøy Kommune har utarbeidet en handlingsplan og rutine for dette arbeidet som inneholder et forpliktende samarbeid mellom barnehager og skoler for å sikre en best mulig skolestart for barna(«fra barnehage til skole»). Den inneholder rutiner for samarbeidsmøter, felles foreldremøter, overlevering av informasjon fra barnehage til skole. Handlingsplanen tar 14

15 utgangspunkt i Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet for skolene og beskriver hva barnehagebarna skal ha med seg av grunnleggende kompetanse for best mulig å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger når de starter på 1.trinn. Det er laget et årshjul som både barnehager og skoler skal følge. (Handlingsplan og rutine ligger på barnehagens hjemmeside.) I september har Tveit skole og de omliggende barnehager et møte der vi blir enig om ulike treffpunkt i løpet av året. Vi blir og invitert med på samarbeidsmøter på andre skoler dersom vi har barn som skal begynne der. Førskolebarna fra Revestuen og Harestuen møtes 1-2 ganger i uken der de jobber med ulike tema/områder fra «Lese og skriveglede» som er vedlegg til handlingsplanen: Rollelek/vennskap Fin- og grovmotorikk Begreper Auditiv trening (lyttetrening) Rytme Mange av disse temaene jobber de like mye med ute som inne. Foreldrene til førskolebarna vil få egne informasjonsskriv om innholdet i førskolegruppen. Førskolegruppen vil ha noen aktiviteter som bare er deres. I desember reiser de til byen for å se på «Nøtteknekkeren» i Grieghallen. På våren kommer det elever fra Tveit skole som vil lese for barna og spise med dem. I mai/juni vil også førskolegruppen ha sin egen avslutningsfest og de vil overnatte i barnehagen en natt. SATSINGSOMRÅDER 2015/16 For dette barnehageåret har vi valgt å ha fokus på 3 områder: TILKNYTNING OG VENNSKAP Etter sommerferien begynner det mange nye små barn på Maurtuen og Vepsebolet. Det kan være skremmende for noen å måtte forholde seg til så mange nye voksne og barn. Det er derfor helt nødvendig å sette av god tid til å bli kjent med hverandre. Det er også mange barn som flytter fra småbarnsavdelingene til Revestuen og Harestuen. Selv om de er kjent i barnehagen og har vært mye på besøk nede, kan det 15

16 være skremmende å være på en avdeling med mange flere barn og andre voksne å forholde seg til. På alle avdelingene blir det nye barnegrupper der barna skal bli kjent med nye barn og voksne. Det dannes nye relasjoner og vennskap og personalets rolle og arbeid vil ha avgjørende betydning for hvordan resten av barnehageåret vil bli. Klarer vi å skape gode relasjoner kan vi forebygge diskriminering og mobbing. Våre arbeidsmetoder er beskrevet under: Våre verdier, Omsorg, Lek, Læring og Danning som står tidligere i planen. våre verdier danning Tilknytning og vennskap omsorg læring lek BEVEGELSE Det er av stor betydning for videre utvikling at barna fra de er helt små, blir godt kjent med sin egen kropp, blir vant til å være i bevegelse og får kjennskap til hvordan de kan ta vare på seg selv. Hjerneforskning viser at kroppskontakt og bevegelse stimulerer og utvikler hele mennesket både fysisk og psykisk. God finmotorikk er viktig for utvikling av lese- og skriveferdigheter. Våre arbeidsmetoder er beskrevet under: Fagområdet kropp, bevegelse og helse, God folkehelse som står tidligere i planen. kropp, bevegelse, helse god folkehelse Bevegelse grov- motorikk fin- motorikk 16

17 EN VERDEN AV MULIGHETER I vår barnehage er mange kulturer representert. Noen barn har en forelder/foresatt fra et annet land/kultur og noen har begge foreldre/foresatte fra et annet land/kultur. Noen få er født i et annet land. Vi ønsker at alle barna og foreldrene skal føle seg velkommen og som en del av fellesskapet. Barna vil gjennom kjennskap til hverandre få større forståelse og respekt for de ulikheter og likheter som finnes mellom mennesker. Landene som er representert i år er: Norge, Danmark, Island, Somalia, Spania, Irak, Afghanistan, Kina, Palestina, Filipinene, USA, Kenya, Botswana. Fra alle disse kulturene er det masse spennende å lære mer om. Det gir oss «en verden av muligheter». Vi vil derfor ha dette som tema hele året både på avdelingene og i gruppene på tvers av avdelingene. Temaet vil være utgangspunkt for de fleste prosjektene dette året. På foreldremøte kom foreldrene med mange gode innspill til hva vi skal legge i begrepet kultur. Sammen med personalet har vi landet på: høytider, tradisjoner språk, eventyr, bøker, dramatisering mat, kosthold skikk og bruk En verden av muligheter klær, klima historie, flagg, religion lek, leker, fritid musikk, dans, drama Dette er hovedpunktene vi skal gripe fatt i. Vi ønsker i stor grad å samarbeide med de aktuelle foreldrene om hva som er ønskelig og kjekt å trekke frem. Barnas interesse vil også prege innholdet. På småbarnsavdelingene vil ikke alle punktene være like aktuell som for de på storbarnsavdelingene. For de aller minste barna (1-åringene) vil tilknytning, vennskap og bevegelse være det viktigste i tillegg til alle de hverdagslige rutinene. Men sang, regler, eventyr og lek er en naturlig del av barnehagen for alle. Hvordan dette blir bearbeidet på avdelingene og gruppene vil komme frem i månedsbrevene. 17

18 TRADISJONER/FELLESAKTIVITETER Aktiviteter Dato Brannvern Uke 42: okt FN-dagen (alle foreldre inviteres til betasuppe og Torsd.22 okt. salgsutstilling av barnas produkter til inntekt for FORUT sin barneaksjon Juleevangeliet (de eldste) Uke 49: 30.nov - 4.des. Nissefest Fred.4.des Lucia (foreldrene inviteres til å delta på luciafrokost Fred.11.des kl.8.15) Karneval Fred 19.febr. Påskeevangeliet (de eldste) Tirsd.24.mars Vårpuss Uke 19: mai Mai-leker Onsd.12.mai Aktivitetsdag sammen med foreldre kl En dag i mai/juni Trafikkdager (de eldste) mai Sommerturer i aldersdelte grupper Uke 20 og 22 Sommerfest ute for barn, foreldre og søsken kl Onsd.7.juni Arrangeres av samarbeidsutvalget og personalet Foreldrene har ansvar for mat og bevertning, personalet og barna for underholdning Overnatting med førskolegruppen En torsd på våren DOKUMENTASJON OG VURDERING Dokumentasjon skal inngå som en naturlig del av arbeidet i barnehagen. Dokumentasjon gir barna bekreftelse på opplevelser og gir foreldrene innsikt i barnas hverdag. Dokumentasjon hos oss er: Referat fra møter og foreldresamtaler Barns tegninger og foto dokumenterer hverdagen og spesielle pedagogiske aktiviteter i barnehagen Månedsbrevene dokumenterer planer og hva som har skjedd den forrige måneden Tekster og bilder i garderoben dokumenterer hva som har skjedd den dagen eller uken Utstillinger og forestillinger på fellesarrangementer kan dokumentere noen av aktivitetene barna er med på På utedag med foreldrene kan foreldrene ved egen opplevelse få kjennskap til barnehagens arbeid/aktiviteter 18

19 Barnehagen skal systematisk vurdere sitt arbeid for å sikre kvalitet og utvikling. Personalet, barn og foreldre skal gis mulighet til å delta i vurderingsarbeidet. Personalet vurderer sitt arbeid: På avdelingsmøtene 1 gang i uken vurderer vi barnas trivsel, gruppedynamikk og samspill i gruppen, fysisk miljø på avdelingen, voksenrollen. 1 gang i mnd vurderes arbeidet ved gjennomgang av månedsplan og et fast vurderingsskjema. På personalmøter 2 ganger i året ved gjennomgang av årsplan Medarbeiderundersøkelse hver vår. Det lages handlingsplan for videre utvikling På etasjemøter vurderes samarbeidet mellom avdelingene i samme etasje Barn får komme med sine innspill/meninger: I daglige samtaler Ved planlegging og avslutning av prosjekter. Her brukes faste planskjema Barneintervju med førskolebarna før foreldresamtaler i forbindelse med overgang barnehage skole Tolking av de minste barnas uttrykk Foreldre vurderer barnehagens arbeid: Ved foreldresamtaler 2 g i året Brukerundersøkelse i mars hvert år. Resultatet behandles i SU og det lages handlingsplan for videre utvikling På foreldremøte/ved spørreskjema mai/juni hvert år. Resultatet tas med når ny årsplan skal utarbeides Ved daglig kontakt For å kunne gå grundigere gjennom enkelte sider av barnehagens virksomhet velger vi ut noen områder som vi vurderer spesielt over 3 år. Disse områdene er tema på vurderingsskjema, skjema for foreldresamtalene og foreldremøte/spørreskjema på våren. Tema for vurdering dette barnehageåret: Barnehagens verdier: Trygghet Læring Glede Hvordan kan barn, foreldre og ansatte merke at vi gjør det vi sier at vi gjør? Dette er tema for vurdering for en 3 årsperiode der vi bruker de samme skjemaene hver gang. Samarbeid mellom avdelingene i samme etasje og på hele huset. Hvem Hva Hvordan Når Personalet Verdiene Samarbeid Egen vurdering med vurderingsskjema Referat fra etasjemøter som tas frem igjen på neste møtet Avdelingsmøte siste uke hver mnd Etasjemøter på personalmøter 2g Foreldre/ foresatte Barn Verdiene Trivsel/gode opplevelser Foreldresamtaler. Skjema med spørsmål om verdiene Anonyme spørreskjema på hver avdeling om verdiene Daglige samtaler rundt måltid m.m Tilbakemeldinger når aktiviteter/prosjekter skal evalueres. Faste skjema Planlagte barnesamtaler med førskolebarna med faste spørsmål hvert halvår Oktober og mai Mai Hele tiden Etter planlagte aktiviteter/prosjekt Mars 19

20 BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRENE Mål: Vi ønsker å ha så gode relasjoner til foreldrene at vi samarbeider godt om å gi barna en god oppvekst og utvikling. Foreldreråd, samarbeidsutvalg og foreldremøter: Står nærmere beskrevet i barnehagens informasjonshefte. Daglig samarbeid Den daglige kontakten mellom ansatte og foreldre ved bringing/henting er svært viktig for å få et godt samarbeid. Foreldresamtaler Startsamtale med alle nye barns foreldre enten før de begynner eller like etterpå. Tema for samtalen er tiden med barnet fra svangerskap til det begynner i barnehagen, oppdragelse, psykisk helse og bruk av rusmidler. Foreldrene bestemmer selv hvor mye de vil fortelle, men fokuset skal hele tiden være barnas beste. Halvårlige samtaler der vi følger opp det som ble snakket om i startsamtalen, utveksler erfaringer og informasjon om barnets utvikling og trivsel i barnehagen Styrer kan ved behov og ønske være med på samtalene Foreldrene vil få et skjema med punkter som blir utgangspunktet for samtalene Personalet bruker «Alle med» som er et observasjonsverktøy som viser hvor barnet befinner seg i forhold til sin alder innenfor ulike utviklingsområder som: lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing/motorikk, språk, sosio/emosjonell utvikling Foreldrene kan også bli spurt om å svare på ulike skjema i forhold til eget barn, f.eks.: ASQ og ASQ-SE. Dette er kartleggingsverktøy som foreldrene fyller ut og som kan hjelpe barnehagen til å tilpasse hverdagen til barnet og kunne forebygge psykiske vansker/utviklingsvansker så tidlig som mulig. Her vil PPT være behjelpelig dersom vi ser noe som ikke stemmer med forventet utvikling. I god tid før skolestart holdes en foreldresamtale der en avklarer hvilke opplysninger om barnet som skal videreformidles fra barnehagen til skolen Foreldrebesøk i barnehagen Foreldrene er velkommen til å være i barnehagen sammen med barna. Personalet ønsker at foreldrene kan få oppleve barnets hverdag i barnehagen. Det gir større trygghet for foreldrene og bedre kontakt med personalet. Samtidig skal en være obs på at barna kan oppleve dette forskjellig. For noen vil det være forvirrende at foreldrene er for lenge i barnehagen og det kan gjøre avskjeden vanskelig. En god regel er å snakke med personalet på avdelingen og bli enig om hva som fungerer best for ditt barn. Primærkontakt Personalet har hovedansvaret for en gruppe barn hver. Primærkontakten skal ta i mot og eller være til stede når barnet blir hentet og følge med barnet gjennom dagen i lek og hverdagsaktiviteter. 20

21 Dette lar seg ikke alltid gjennomføre pga. vakter, møter, grupper o.a., men de vil likevel ha den beste kontakten med barnet i løpet av dagen. Målet med å ha primærkontakt er å få trygghet blant barna, bli godt kjent med barn og foreldre, og sikre alle barna et godt pedagogisk tilbud. Foreldrene vil bli presentert for sin primærkontakt ved barnehageårets start. Informasjon Muntlig gjennom daglig kontakt eller via telefon Skriftlig gjennom e-post, hjemmeside og oppslag i garderoben Forventninger Som en del av verdiarbeidet har foreldrene og personalet utarbeidet forventninger til hverandre. Disse forventningene blir presentert på foreldremøter og blir revidert etter innspill og behov for endringer fra foreldre og eller personalet. Foreldrene forventer fra personalet at: Barnehagen er et trygt og sikkert sted å være Personalet ser hvert enkelt barn Barna skal oppleve at de har venner Velkomst og avskjed er fin uansett tidspunkt Barna får gode opplevelser inne og ute og opplever mestring Foreldrene får beskjed hvis noe gale skjer med barnet, slik at de kan ta videre beslutning Det er trygge og stabile voksne på avdelingen (fordeles ved sykdom) Barna er ute hver dag Barna får sosial trening og lærer å vise empati Personalet er tilstede både fysisk og mentalt Personalet har et godt arbeidsmiljø Personalet forventer fra foreldrene at: De viser interesse for hva som skjer i barnehagen De kommer direkte til personalet med saker de ønsker å å ta opp De tar seg tid til de små samtalene De viser interesse for barnehagens mål og verdier og leser informasjonen som barnehagen gir De er bevisst sitt oppdrageransvar De er ærlige Det er god kommunikasjon/framsnakk om barnehagen De forteller om ting som har skjedd hjemme/opplevelser og om viktige ting som har skjedd i familien sykdom, død, familieendringer Barna blir holdt hjemme ved dårlig almenntilstand Klær og utstyr er i orden Barna har sunne matpakker 21

22 PERSONALOVERSIKT Maurtuen: Randi Irene Sel Skråmestø, pedagogisk leder Anita Bjerk, barnepleier Torill Meyer, barnepleier Merete Espeseth, assistent 30% Vepsebolet: Eva Stikholmen, pedagogisk leder Inger-Marie Lygre, barne-og ungdomsarbeider Åse Langøy, assistent 80% Merete Espeseth, assistent 60% Harestuen: Laila Solheim Thu, pedagogisk leder Marianne Heimdal, barne-og ungdomsarbeider Lena Kristin Jakobsen, barne-og ungdomsarbeider Anette Bårdsen, barnehagelærer 50% Revestuen: Marianne Helgheim, pedagogisk leder Belinda Vestnes Grøtte, barne-og ungdomsarbeider 80% Ellen Pedersen, barne-og ungdomsarbeider Anette Bårdsen, barnehagelærer 50% Ledelse: Irene Steffensen, styrer Kristin Steffensen, assisterende styrer Renholder: Vigdis Olsen Vikarer: Rebekka Torgersen 22

23 23