Ungdom og Nord/Sør-spørsmål 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdom og Nord/Sør-spørsmål 2014"

Transkript

1 Ungdom og Nord/Sør-spørsmål 2014 Undersøkelse gjennomført for LNU Opinion AS November-desember 2014

2 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Utvalgsområde/univers Vektig LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Ingvill Breivik, internasjonal rådgiver Kartlegge norske ungdommers holdninger til og kunnskap om Nord/Sør-spørsmål Kvantitativ, webpanel Landsrepresentativ undersøkelse, år Data er vektet på alder, kjønn og geografi Antall intervju 600 Feilmargin Ved n=600 må resultatet tolkes innenfor en feilmargin på ± 1,7 og ± 4,0 prosentpoeng. Feilmarginene for undergrupper er større. Se feilmargintabell til slutt i denne rapporten (side 40). Gjennomføring Uke (nov-des) i Rapport levert 27. januar Ansv konsulent Opinion Henrik Høidahl, tlf

3 Om undersøkelsen 2014-undersøkelsen Metode: Kvantitativ, webpanel Utvalg: Landsrepresentativt, år Vekting: Alder, kjønn, geografi Antall respondenter: 600 Feltperiode: Uke (nov/des), undersøkelsen Metode: Kvantitativ, webpanel Utvalg: Landsrepresentativt, år Vekting: Alder, kjønn, geografi Antall respondenter: 607 Feltperiode: November 2011 Ungdoms kunnskap og holdninger innen følgende temaer har blitt analysert: fattigdom i Sør, global klimaproblematikk, hiv/aids, Barnekonvensjonen, handel, flyktninger og bistand. I tillegg har studien sett på ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål og deres ulike former for engasjement i tematikken. I 2011 hadde Opinion ansvaret for datainnsamlingen, og leverte vektede resultattabeller i Excel og rådata i SPSSformat. NordSør-konsulentene brukte resultatene til å utarbeide en rapport med grafiske illustrasjoner av funnene og kommentarer til funnene. Spørreskjemaet som ligger bak undersøkelsen ble utviklet av LNU og NordSørkonsulentene. Her støttet man seg også til dokumentanalyse, hjemmesidene til ulike bistandsorganisasjoner, og det ble gjennomført fire fokusgrupper med ungdom. Innsikten man fikk gjennom fokusgruppene førte til noen justeringer i spørreskjemaet, særlig i svaralternativene på de ulike spørsmålene. Spørreskjemaet inneholder både kunnskapsspørsmål og holdningsspørsmål. I forbindelse med undersøkelsen gjennomført i november-desember 2014 er det Opinion som har hatt ansvaret for datainnsamling og rapportering av resultater i form av denne PowerPoint-rapporten med hovedfunn og grafiske illustrasjoner av funn, der også data fra 2011-undersøkelsen er inkludert for å vise eventuelle endringer fra resultatene i Opinion har også levert vektede resultattabeller i Excel med kryss på relevante bakgrunnsvariabler samt rådata i SPSS-format. 3

4 Hovedfunn Fattigdom i Sør Klima Ungdommene mener at interne forhold er viktigere enn eksterne forhold når det gjelder de viktigste årsakene til fattigdom/manglende utvikling i fattige land. Kultur, arv, frihandelsbarrierer og feilslått bistand blir tillagt mindre vekt. En av fire peker på at det er staten i fattige land som har størst potensial til å få til utvikling i fattige land, mens henholdsvis 1 og 12% mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet har mest potensial. Også her er det interne forhold som blir tillagt mer vekt enn eksterne forhold. Ungdom mener framfor alt at det er utdanning som er løsningen på fattigdomsutfordringen. En av tre svarer India på spørsmålet om i hvilket land i verden det bor et størst antall fattige mennesker. Tre av fire svarer Afrika på spørsmålet om i hvilken del av verden vi finner vi de 10 fattigste landene i verden. Nær 2 av 3 mener menneskelige handlinger er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag. Signifikant flere i 2014 enn i 2011 mener menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp er viktigst. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker. Tiltak som endrer forbruk og mer forskning på klimavennlig teknologi skiller seg ut som de viktigste virkemidlene som ungdom mener at den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer. Signifikant flere i 2014 enn i 2011 svarer at det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort. Det er først og fremst medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner (70%) som mener at Norge har et moralsk ansvar. 4

5 Hovedfunn HIV/AIDS Barnekonvensjonen 27% av ungdommene mener at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte, i 2011 var andelen 40% Det er med andre ord signifikant færre som nå svarer kvinner, mens det er signifikant flere som svarer at det er menn som er mest utsatt for HIVsmitte. Samtidig er det signifikant flere i 2014 som ikke har noen formening om spørsmålet, noe som indikerer at de ikke vet. Flere i 2014 enn i 2011 mener at Vest-Afrika har den høyeste andelen HIV-smittede i befolkningen, færre i 2014 mener at HIV-smitte øker mest i Sørlige-Afrika. Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om de to spørsmålene knyttet til HIVsmitte. Det er delte meninger om hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt: Omtrent like mange svarer statene som har skrevet under på konvensjonen (2) som FNs Høykommissær for Menneskerettigheter (2). UNICEF er trolig den FN-organisasjonen ungdommene kjenner best til, noe som kan forklare den høye andelen som har svart denne organisasjonen (18%). Ungdom har god kjennskap til barns rettigheter med unntak av organisasjonsfrihet. Relativt stor spredning av svar på spørsmålet om hvilke to land i verden som har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen, noe som tyder på at temaet preges av usikkerhet og mangel på kunnskap. 38% svarer Somalia, 20% svarer USA som er de to landene som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen. 5

6 Hovedfunn Forholdet mellom Nord og Sør Ungdoms engasjement og informasjonskilder 61 % velger medfølelse og solidaritet for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner velger, som i undersøkelsen, «solidaritet» i vesentlig større grad enn de som ikke er medlemmer. 70% av de spurte er enig i utsagnet om at «det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land». Drøyt halvparten er enig i utsagnet om at «jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land». Det er omtrent like mange som er enige og uenige i utsagnet «Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk». Signifikant flere i 2014 enn i 2011 mener at det er fattige land som tar imot flest flyktninger. Mindre endringer er registrert i kunnskapen om hvor mennesker på flukt befinner seg. Å skaffe seg kunnskap er den vanligste formen for engasjement etterfulgt av indirekte eller direkte økonomisk støtte. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er overrepresentert i alle kategorier for engasjement. Nettaviser og TV er fortsatt viktigste informasjonskilde, mens sosiale medier har blitt viktigere, papiraviser mindre viktige: 41% oppgir sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål, en økning på 12 prosentpoeng fra % oppgir papiraviser, en nedgang på 12 prosentpoeng fra Nær 2 av 3 oppgir krig, konflikt og uro på spørsmålet om hva de leste/hørte om sist de leste/hørte om fattige land. Et klart flertall oppfatter nyheter om fattige land som negative, og kun 1 av 4 følte at de hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet de leste/hørte om i sammenheng. 6

7 Utvalget i undersøkelsen Opinion AS November-desember 2014

8 Utvalget, n=600 Kjønn Region Nord-Norge og Trøndelag 1 Kvinne 51% Vestlandet 27% Sørlandet 1 Mann 4 Rest Østlandet 18% Oslo og Akershus 22% Alder Hva gjør du til vanlig? Hva er din hovedsysselsetting? år år 30% 3 Går på ungdomsskolen Går på videregående skole studieforberedende utdanningsprogram Går på videregående skole yrkesfaglig utdanningsprogram Studerer på høgskole 3% 28% 17% Studerer på universitet år 31% Jobber 1 Annet 5% 8

9 Utvalget, n=600 Aktivitet Er du, eller har du i løpet av de siste 3 årene vært, medlem av noen av de følgende typer barne- og ungdomsorganisasjoner? Er medlem av barne- og ungdomsorganisasjon Ikke medlem av barne- og ungdomsorganisasjon, men driver med annen fritidsaktivitet 3 53% Andre typer politiske / samfunnsorienterte / humanitære organisasjoner Barne- og ungdomsorganisasjoner innen Kor, korps, kultur o.l. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner 17% 15% 15% Driver ikke med noe fritidsaktivitet 13% Friluftsorganisasjoner Livssynsorganisasjoner 1 13% Driver du med noen av følgende fritidsaktiviteter? Andre typer barne- og ungdomsorganisasjoner Interesseorganisasjoner Treningssenter (f.eks. dans, hest, styrketrening) 4 Ingen 47% Idrettslag Egenorganisert (f.eks. løkkefotball, spiller i band osv.) 18% 23% Menigheter knyttet til religion / livssyn Fritidsklubb / Ungdomshus Annet 22% 9

10 Utvalget, n=600 Kjønn Alder Hovedsysselsetting TOTAL Mann Kvinne år år år Går på ungdomsskolen Går på videregående skole studieforberedende utdanningsprogram Går på videregående skole yrkesfaglig utdanningsprogram Studerer på høgskole Studerer på universitet Jobber Annet BASE Mann 51 % 100 % 51 % 52 % 51 % 73 % 44 % 64 % 51 % 47 % 56 % 58 % Kvinne 49 % 100 % 49 % 48 % 49 % 27 % 56 % 36 % 49 % 53 % 44 % 42 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Aktivitet Type barne- og ungdomsorganisasjon Er medlem av barne- og ungdomsorg. Ikke medlem av barne- og ungdomsorg. men driver med annen fritidsaktivitet Driver ikke med noe fritidsaktivitet Partipolitiske ungdomsorg. Andre typer politiske / Livssyns samfunnsorienterte / -org. humanitære organisasjoner Int.org. Barne- og ungdomsorg. innen kor, korps, kultur o.l. Friluftsorg. Andre typer barne- og ungdomsorg. Ingen BASE Mann 47 % 56 % 59 % 49 % 43 % 51 % 56 % 44 % 51 % 48 % 56 % Kvinne 53 % 44 % 41 % 51 % 57 % 49 % 44 % 56 % 49 % 52 % 44 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 10

11 Resultater fra spørreundersøkelsen Presentert i den rekkefølgen som spørsmålene er stilt i webundersøkelsen Opinion AS November-desember 2014

12 Interne forhold viktigere enn eksterne forhold. Kultur, arv, frihandelsbarrierer og feilslått bistand tillagt mindre vekt. 4. Under er en liste med forhold som noen mener er årsaker til fattigdom/manglende utvikling i fattige land. n=600 Velg de 4 årsakene du mener er de viktigste. Dårlig styresett, ineffektivitet, korrupsjon og grådighet blant myndighetene i landene Kriger og konflikter Manglende utdanning Fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet Den skjeve fordelingen av velstand innad i fattige land Naturlige årsaker, som for eksempel tørke, flom, jordskjelv, og generelt ugunstig klimaog ressursgrunnlag For høy befolkningsvekst Manglende helsetjenester Sykdom Lave lønninger og mangel på arbeidsplasser Kulturen, religionen og tradisjonene Arv fra kolonitiden Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene mot utvikling Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land Feilslått bistand Ingen formening Ingen av de ovennevnte 2% 1% 8% 8% 7% % 10% 21% 20% 20% 3 37% 50% 5 62% Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner skiller seg ut ved at en signifikant større andel mener at frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land, samt at fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet er årsaker til fattigdom (n=607) 72% 51% 43% 32% % 1 13% 11% 8% 10% 8% 1% 0% 0% 20% 40% 60% 80% 12

13 Interne forhold tillagt mer vekt enn eksterne forhold: Staten, folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet 5. Hvem mener du har mest potensial til å få til utvikling i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG 2014 (n=600) 2011 (n=607) Staten i fattige land Folkelige bevegelser og sivilt samfunn Næringslivet FN Rike land Bistandsorganisasjoner Enkeltmennesker selv Rike enkeltpersoner gjennom veldedighet Ingen formening Ingen av de ovennevnte 1% 1% 2% 1 13% 12% 11% 11% 1 10% 15% 7% 7% 10% 7% 25% 21% 1 av 4 peker på at det er staten i fattige land som har størst potensial til å få til utvikling i fattige land, mens henholdsvis 1 og 12% mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet har mest potensial. Henholdsvis 11% og 10 % mener FN og rike land har størst potensial, en signifikant nedgang fra undersøkelsen i De som er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon skiller seg i dette spørsmålet ikke vesentlig ut fra de som ikke er medlem eller ikke driver med noen fritidsaktivitet. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 13

14 Ungdom peker framfor alt på utdanning som en løsning på fattigdomsutfordringen 6. Under er en liste med forhold som noen mener er løsninger på fattigdom/manglende utvikling i fattige land. n=600 Velg de 4 forholdene du mener er de viktigste. Utdanning Bekjempelse av korrupsjon Skape arbeidsplasser, og styrke arbeideres rettigheter Styrking av demokrati og statlige institusjoner Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper Mer rettferdig fordeling av velstand innad i fattige land Satsing på helsevesen og å utdanne mer helsepersonell Økte investeringer og tilrettelegging for næringslivet i fattige land Mer rettferdig fordeling av velstand mellom land (ny) Fredsarbeid Vesten må lære fattige land hvordan de kan starte en vekstprosess i landet sitt Økt tilgang på prevensjon Begrensninger på hvor mange barn folk kan få Mer og bedre bistand Bygge ned frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen Forebygging av naturkatastrofer Ingen formening % 10% 7% 7% % 28% 3 42% 4 61% Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er i større grad opptatt av styrking av demokrati og statlige institusjoner. Ungdom som er medlem av livssynsorganisasjoner peker i signifikant større grad på mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper (n=607) 58% 51% % % 0% 20% 40% 60% 80% 14

15 Nær 2 av 3 mener menneskelige handlinger er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag 7. Hva mener du er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag? KUN ETT SVAR MULIG 2014 (n=600) 2011 (n=607) Menneskelige handlinger, spesielt CO2- utslipp Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker Naturlige variasjoner i verdens klima Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag Ingen formening 7% 3% 1% 5% 5% 17% 22% 30% 48% 63% I spørsmålet om den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag ser vi en interessant utvikling fra til undersøkelsen: 1. Signifikant flere i 2014 mener menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp er viktigst. 2. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker. 3. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner i verdens klima er viktigste årsak til klimaendringen. 0% 20% 40% 60% 80% 15

16 Tiltak som endrer forbruk og mer forskning på klimavennlig teknologi skiller seg ut som de viktigste virkemidlene 8. Under er en liste med ulike virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer. Velg de 3 virkemidlene du mener er de viktigste. Tiltak som endrer forbruk, som for eksempel bedre og billigere kollektivtransport og momskutt på klimavennlige varer Mer forskning på klimavennlig teknologi Mer bruk av eksisterende klimavennlig teknologi Redusere utslippene fra oljeindustrien (inkludert elektrifisering av norsk sokkel) Bidra økonomisk til CO2-kutt i fattige land Tiltak som begrenser forbruk, som for eksempel økte avgifter på flyreiser og restriksjoner på bilbruk i store byer Staten bør redusere / stoppe leting etter nye oljefelt Hvert enkelt individ må ta ansvar for sin adferd og å leve miljøvennlig La markedet løse problemet, for eksempel ved kjøp og salg av klimakvoter Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe Ingen av de ovennevnte / Ingen formening 2014 (n=600) 2011 (n= 607) 7% 3% 3% 20% 20% 17% 15% 1 28% 2 45% 4 60% 63% 5 61% Ungdom mener snarere at endring i forbruk, ikke begrensning av forbruk, er et viktig virkemiddel, samt at mer forskning og mer bruk av klimavennlig teknologi, framfor å redusere utslippene fra oljeindustrien, er viktige virkemidler. Merk at det er signifikant flere spesielt medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner i 2014 som mener at staten bør redusere/stoppe leting etter nye oljefelt. 0% 20% 40% 60% 80% 16

17 Signifikant flere i 2014 svarer at det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort 9. Ville det være riktig av Norge å ikke kutte sine egne utslipp, men heller hjelpe andre land å kutte sine? KUN ETT SVAR MULIG 2014 (n=600) 2011 (n=607) Ja, det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort 22% 27% Et klart flertall mener at Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp, en (ikke signifikant) nedgang på fem prosentpoeng fra undersøkelsen i Nei, Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp Ingen formening 12% 11% 62% 67% Det er først og fremst medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner (70%) som mener at Norge har et moralsk ansvar. Blant de som driver med en annen fritidsaktivitet og ikke driver med noe fritidsaktivitet, er det 52% som mener at Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp. 0% 20% 40% 60% 80% 17

18 Grad av enighet knyttet til en serie utsagn 10. Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor? n=600 Helt enig (=5) Ganske enig Verken eller Ganske uenig Helt uenig (=1) Ingen formening Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk 1 15% 11% 3 21% 18% 35% 18% 3 31% 13% 27% 18% 17% 1 10% 11% 5% 5% 18% Snittverdi: 3,95 3,59 3,01 3,05 Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt % 18% 11% 2,73 Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte 18% 28% 18% 21% 2,92 Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse 1 23% 35% 15% 2,62 Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri 18% 2 23% 12% 12% 2,79 Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp 20% 27% 28% 13% 2,77 Jeg føler at klimaproblemene er uløselige 3% 1 22% 3 1 5% 2,59 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 18

19 Grad av enighet knyttet til en serie utsagn 10. Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor? Undersøkelsen i november 2011, n=607 Helt enig (=5) Ganske enig Verken eller Ganske uenig Helt uenig (=1) Ingen formening Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk 10% % 21% 33% % 15% 2 25% 1 17% 11% 11% 2 12% Snittverdi ikke beregnet i 2011 Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt 20% 23% 3 11% Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte 5% 15% 32% 15% 12% 20% Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse 17% 20% 33% 17% Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri 10% 25% 25% 20% 10% Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp 1 22% 33% 20% Jeg føler at klimaproblemene er uløselige 17% 25% 30% 13% 10% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 19

20 61 % velger medfølelse og solidaritet for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land 11. Hvilket av ordene nedenfor vil du velge for å beskrive ditt forhold til fattige mennesker i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG 2014 (n=600) 2011 (n=607) Medfølelse Maktesløshet problemene virker så store at jeg har gitt opp å forholde meg til dem Solidaritet % 21% 4 38% 61 % velger medfølelse og solidaritet to begrep ungdommene nødvendigvis ikke skiller så lett for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land, mot 59 % i Det er signifikant flere i 2014 enn i 2011 som velger medfølelse, samtidig som det er en (ikke signifikant) nedgang på fire prosentpoeng for solidaritet. Likegyldighet Ingen formening Ingen av disse 8% 8% 8% 5% Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner velger, som i 2011-undersøkelsen, «solidaritet» i vesentlig større grad enn de som ikke er medlemmer. De som ikke driver med noen fritidsaktivitet velger i større grad «likegyldighet», i tillegg til at de ikke har noen formening. 0% 20% 40% 60% 80% 20

21 Å skaffe seg kunnskap er den vanligste formen for engasjement etterfulgt av indirekte eller direkte økonomisk støtte 12. Under er en liste med måter man personlig kan engasjere seg for å redusere fattigdom i fattige land. Engasjerer du deg personlig på en eller flere av måtene nedenfor? Kryss av for en eller flere 2014 (n=600) 2011 (n=607) Jeg skaffer meg kunnskap Jeg støtter bistandsorganisasjoner / prosjekter / individer i fattige land med penger, inkludert fadderbarn Jeg unngår varer / tjenester fra leverandører jeg vet eller tror ikke opptrer etisk i fattige land Jeg kjøper Fairtrade / Rettferdig Handel produkter Jeg har bistandspolitikk som kriterium for hvilket politisk parti jeg stemmer på ved valg eller skolevalg Jeg jobber frivillig for en eller flere organisasjoner (2011: "Frivillig arbeid") Jeg er aktiv i media (blogg, leserinnlegg etc.) Jeg jobber med informasjonsarbeid for å øke kunnskap og bekjempe fordommer Jeg engasjerer meg ikke Annet 32% % 28% 25% 1 13% 11% 7% 7% 8% 7% 22% 25% 4 4 Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er overrepresentert i alle kategorier for engasjement, og med unntak av medieaktivitet og informasjonsarbeid er medlemmer signifikant mer engasjert enn de som ikke er medlem og som ikke driver med noe fritidsaktivitet. Merk at det i 2014 er signifikant flere som unngår varer/tjenester fra leverandører som man vet eller tror ikke opptrer etisk i fattige land. 0% 20% 40% 60% 80% 21

22 Omtrent like mange nevner Kina og India, med Brasil på en tredjeplass. Halvparten har ingen formening om saken. 13. Nevn tre folkerike utviklingsland som har store og sterkt voksende økonomier, og som derfor spiller en stadig n=600 viktigere rolle i internasjonale sammenhenger. (åpent spørsmål) Kina 32% India 2 Brasil 1 Russland 5% Sør-Afrika 3% Nigeria 3% Etiopia Indonesia USA 2% 1% 7% Nær 1 av 3 nevner Kina som et folkerikt land med en stor og sterkt voksende økonomi, 2 nevner India, mens kun 1 nevner Brasil og 5 % nevner Russland. Norge Flere svarer USA enn Russland. Japan Sør-Korea 3% 2% Flere svarer Norge enn Sør-Afrika, og like mange svarer Japan som Sør-Afrika. Annet Ingen formening 2 4 Så mange som halvparten av de spurte har ingen formening om spørsmålet. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 22

23 Små endringer fra 2011 til 2014 med hensyn til kunnskap om hvor i verden det bor flest fattige mennesker og i hvilken del av verden vi finner de 10 fattigste landene i verden 14. I hvilket land i verden bor det et størst antall fattige mennesker? 15. I hvilken del av verden finner vi de 10 fattigste landene i verden? 2014 (n=600) 2011 (n=607) 2014 (n=600) 2011 (n=607) India 3 3 Afrika 77% 78% Bangladesh Kina Nigeria 1 13% 15% 15% 1 1 Asia Midtøsten 10% 3% 5% Pakistan 2% 1% Latin Amerika 2% 2% Ingen formening 17% 21% Ingen formening 8% 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 0% 20% 40% 60% 80% 23

24 Ingen samstemmighet i spørsmålet om det totalt sett er nok mat i verden: 1 av 3 svarer nei, halvparten svarer ja 16. Er det totalt sett nok mat i verden i dag i følge FN? 2014 (n=600) 2014 (n=607) Ja Nei Ingen formening 17% 17% 33% 33% 50% 50% Det er knyttet usikkerhet til temaet om det totalt sett er nok mat i verden i dag: Mens 50% svarer ja, er det så mange som 33% som svarer nei, mens 17% ikke har noen formening om saken. Dette er for øvrig nøyaktig samme svarfordeling som i av de som er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon svarer ja, mot 4 av de som driver med en annen aktivitet og 4 av de som ikke driver med noe fritidsaktivitet. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 24

25 Langt færre svarer at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte i 2014 (27%) enn i 2011 (40%) 17. Er kvinner eller menn mest utsatt for HIV-smitte? Eller er de like utsatt? 2014 (n=600) 2011 (n=607) Kvinner Menn Menn og kvinner er like utsatt 11% 18% 27% 30% 33% 40% 27% av ungdommene mener at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte, i 2011 var andelen 40%. Det er med andre ord signifikant færre som nå svarer kvinner, mens det er signifikant flere som svarer at det er menn som er mest utsatt for HIV-smitte. Samtidig er det signifikant flere i 2014 som ikke har noen formening om spørsmålet, noe som indikerer at de ikke vet. Ca. en tredel mener at menn og kvinner er like utsatt. Ingen formening 1 2 Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om det er kvinner eller menn som er mest utsatt for HIV-smitte. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 25

26 Flere i 2014 enn i 2011 mener at Vest-Afrika har den høyeste andelen HIV-smittede i befolkningen, færre i 2014 mener av HIV-smitte øker mest i Sørlige-Afrika 18. Hvilken region i verden har størst andel HIVsmittede i befolkningen? 19. I hvilken region i verden øker HIV-smitte mest i dag? 2014 (n=600) 2011 (n=607) 2014 (n=600) 2014 (n=607) Vest-Afrika Sørlige-Afrika Sør-Asia Karibien Øst-Europa Stillehavsregionen Ingen formening 1% 2% 1% 0% 1% 3% 0% 1% 2 22% 2 35% 37% 45% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om de to spørsmålene knyttet til HIV-smitte. Vest-Afrika Sørlige-Afrika Sør-Asia Øst-Europa Karibien Stillehavsregionen Ingen formening 1% 1% 1% 2% 7% 5% 7% 23% 25% 15% 22% 38% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 48% 26

27 Et flertall har god forståelse av hva Fairtrade/Rettferdig Handel-merket innebærer 20. Hvis en vare har Fairtrade/Rettferdig Handel-merke, hvilke av følgende kriterier gjelder da for varen? Kryss av en eller flere 2014 (n=600) 2011 (n=607) Ansatte har grunnleggende rettigheter oppfylt Produsenten av varen er sikret en minimumspris Ofte får produsentene kjøpsgarantier og kredittordninger Butikken i Norge tjener ikke noe på varen, alt overskuddet av salg går tilbake til produsenten All produksjonen er administrert av FN Ingen av de ovennevnte 13% 12% 1 7% 2% 55% 50% 4 4 I likhet med undersøkelsen i 2011 har flertallet av ungdommene relativt god forståelse av hva Rettferdig Handel merkeordninger innebærer, og det er små endringer i resultatene fra 2011 til Ungdom som er medlem av barneog ungdomsorganisasjoner har noe bedre kunnskap om ordningen enn de som ikke er medlem eller som ikke driver med noe fritidsaktivitet. Hver fjerde spurte har ingen formening om hva merkeordningen betyr. Ingen formening 25% 23% 0% 20% 40% 60% 80% 27

28 Delte meninger om spørsmålet: Omtrent like mange svarer statene som har skrevet under på konvensjonen som FNs Høykommissær for Menneskerettigheter 21. Hvem har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt? 2014 (n=600) 2011 (n=607) Statene som har skrevet under på konvensjonen FNs Høykommissær for Menneskerettigheter UNICEF Hvert enkelt barns foreldre / foresatte Ingen av de ovennevnte Ingen formening 1% 8% % 18% 23% 27% 22% Samme andel som i 2011 svarer at det er statene som har skrevet under på konvensjonen som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt. UNICEF er trolig den FNorganisasjonen ungdommene kjenner best til, noe som kan forklare den høye andelen som har svart denne organisasjonen. Andelen som svarer at det er hvert enkelt barns foreldre/foresattes ansvar er halvert fra 2011 til Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har bedre kunnskap om dette området enn andre ungdommer. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 28

29 God kjennskap til barns rettigheter med unntak av organisasjonsfrihet 22. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til n=600 Ja Nei Ingen formening Hvile, fritid og lek 8 10% Ytringsfrihet 80% 1 Gratis grunnskoleutdanning 75% 8% 1 Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører det 7 5% 21% Organisasjonsfrihet 53% 11% 3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 29

30 God kjennskap til barns rettigheter med unntak av organisasjonsfrihet 22. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til Undersøkelsen i november 2011, n=607 Ja Nei Ingen formening Hvile, fritid og lek 85% 3% 11% Ytringsfrihet 82% 3% 15% Gratis grunnskoleutdanning 78% 1 Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører det 7 1 Organisasjonsfrihet 58% 12% 30% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 30

31 Relativt stor spredning av svar, noe som tyder på at temaet preges av usikkerhet og mangel på kunnskap 23. Hvilke to land i verden har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen? MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL TO ALTERNATIVER 2014 (n=600) 2011 (n=600) Somalia Saudi-Arabia USA Kina Zimbabwe Norge Ingen formening 2% 1% 27% 23% 20% % 18% 1 38% 40% % svarer Somalia, 20% svarer USA som er de to landene som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner svarer i større grad enn de som driver med annen/ingen fritidsaktivitet at USA (25%), mens det ikke er stor forskjell mellom de tre undergruppene når det gjelder Somalia. 3 har ingen formening om hvilke land som ikke har skrevet under på konvensjonen. Andel en for de som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner er 31%. 0% 20% 40% 60% 80% 31

32 Signifikant flere mener at det er fattige land som tar imot flest flyktninger Mindre endringer i kunnskapen om hvor mennesker på flukt befinner seg 24. Er det rike eller fattige land som tar imot flest flyktninger? Eller er det ganske jevnt fordelt? 2014 (n=600) 2014 (n=607) 25. Befinner de fleste mennesker som er på flukt i verden seg i eget land eller har de reist til andre land? Eller er det ganske jevnt fordelt? 2014 (n=600) 2014 (n=607) Rike 28% 3 I eget land 30% 35% Fattige 30% 3 I annet land 28% 32% Ganske jevnt fordelt 13% 17% Ganske jevnt fordelt 15% 1 Ingen formening 21% 1 Ingen formening 23% 2 0% 10% 20% 30% 40% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 32

33 Nettaviser og TV er fortsatt viktigste informasjonskilde, mens sosiale medier har blitt viktigere, papiraviser mindre viktige 26. Hva er dine viktigste kilder til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål? 2014 (n=600) 2011 (n=600) Nettaviser TV Skolen Sosiale medier Kampanjer fra bistandsorganisasjoner eller fadderbarnordninger Andre internettsider Papiraviser Engasjement i barne- og ungdomsorganisasjoner eller annen organisasjon Annet Ingen formening 3% 7% 8% 30% 25% 27% 25% 21% 2 33% 4 42% 41% 63% 6 60% 6 0% 20% 40% 60% 80% 63% har nettaviser og 60% har TV som sin viktigste kilde til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål. Den interessante, og forventede, endringen finner vi i bruken av sosiale medier og papiraviser som informasjonskilder: 41% oppgir sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål, en økning på 12 prosentpoeng fra % oppgir papiraviser, en nedgang på 12 prosentpoeng fra Skolen og kampanjer fra bistandsorganisasjoner eller fadderbarnordninger er fortsatt viktige informasjonskilder. 33

34 Krig/konflikter/uro på topp, mens betydelig flere har lest/hørt om helse/utdanning, færre om økonomi/handel 27. Tenk på sist gang du leste/hørte om fattige land, hva leste/hørte du om? 2014 (n=600) 2011 (n=607) Krig / konflikter / uro 62% 5 Helse / utdanning Nødhjelp / nødhjelpsprosjekter 21% 40% 35% 31% Andre katastrofer 1 20% Politisk administrasjon og valg 1 2 Økonomi / handel / næringsliv 1 30% Langsiktig bistand Reisemål / turisme Kulturliv Annet Ingen formening / Husker ikke 8% 5% 8% 2% 2% 2% 13% 13% 0% 20% 40% 60% 80% Nær 2 av 3 oppgir krig, konflikt og uro på spørsmålet om hva de leste/hørte om sist de leste/hørte om fattige land. Den største forskjellen sammenlignet med undersøkelsen i 2011 gjelder helse/utdanning, som nå oppgis av 40%, en økning på 19 prosentpoeng, og økonomi/handel/ næringsliv, som nå oppgis av 1, en nedgang på 14 prosentpoeng. Ebolaepidemien har hatt en sentral plass i mediebildet og har dominert Afrika-dekningen de siste månedene. Dette fokuset kan nok bidra til å forklare den relativt høye andelen som har svart helse/utdanning. 34

35 Et klart flertall oppfatter nyheter om fattige land som negative, kun 1 av 4 følte at de hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet de leste/hørte om i sammenheng 28. Tenk fortsatt på sist gang du leste/hørte nyheter om fattige land. Oppfatter du disse nyhetene som positive eller negative? 2014 (n=525) 2011 (n=607) 29. Følte du at du hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet du leste/hørte om i sammenheng? 2014 (n=525) 2011 (n=607) Positive 7% Ja 25% 27% Negative 77% 72% Delvis 51% 48% Verken positive eller negative 10% 8% Nei 1 17% Ingen formening / Husker ikke 1 Ingen formening 5% 0% 20% 40% 60% 80% 0% 20% 40% 60% 80% 35

36 Et flertall av ungdommene har god kjennskap til FNs Tusenårsmål, 1 av 5 har ingen formening om målsetningene 30. Under er en liste med seks målsetninger. FNs Tusenårsmål inneholder blant annet tre av disse. Hvilke tre av målsetningene er det? 2014 (n=600) 2011 (n=607) Skolegang for alle barn Reduksjon i sult i verden Reduksjon av barnedødelighet i verden Liberalisering av verdenshandelen 10% 72% 71% 67% 6 67% 6 Ungdommene synes å ha god oversikt over FNs Tusenårsmål, i hvert fall når de blir vist en liste med seks målsetninger. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har i signifikant større grad kjennskap til målene enn andre ungdommer med fritidsaktivitet, eller de som ikke driver med noe fritidsaktivitet. Distribusjon av gratis mat til de fattigste Alle fattige i verden skal få tilgang på mikrokreditt Ingen formening 8% 10% 21% 22% Til tross for at det presenteres en liste med seks målsetninger, svarer hver femte ungdom at de ikke har noen formening om hva målene handler om. 0% 20% 40% 60% 80% 36

37 Omtrent like mange svarer at 1% av Norges BNP gis til bistand som ingen formening 31. Hvor stor andel av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) gis til bistand? 2014 (n=600) 2011 (n=607) 0,1 % 1 % 5 % 15 % Ingen formening 3% % 15% 3 35% 35% 31% 3 av ungdommene svarer 1%, omtrent samme andel som i Det er registrert mindre endringer i forfordelingen fra Ungdom som er medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har i signifikant større grad enn ungdom som driver med annen fritidsaktivitet og som ikke driver med noe fritidsaktivitet kjennskap til at ca. 1% av Norges BNP gis til bistand. Til tross for at det oppgis fire svaralternativ, svarer 35% av ungdommene at de ikke har noen formening om hvor stor andel av Norges BNP som gis til bistand. 0% 20% 40% 60% 80% 37

38 Feilmargintabell Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer. Feilmarginene knytter seg i hovedsak til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke er identisk med universet eller målgruppen. Ulikheter kan knytte seg til bestemte kjennetegn eller adferd. Feilmarginene ved ulike utvalgsstørrelser og prosentresultat ved 95% signifikansnivå er vist i tabellen til høyre. Ved en base på 600 (n=600) kan vi med 95% sannsynlighet si at det riktige resultatet ligger innenfor ± 1,7 og ± 4,0 prosentpoeng, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50% og minst ved prosentresultater på 5%/95%. Prosentresultat 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % Utvalgsstørrelse 25 8,5 % 11,8 % 14,0 % 15,7 % 17,0 % 18,0 % 18,7 % 19,2 % 19,5 % 19,6 % 50 6,0 % 8,3 % 9,9 % 11,1 % 12,0 % 12,7 % 13,2 % 13,6 % 13,8 % 13,9 % 75 4,9 % 6,8 % 8,1 % 9,1 % 9,8 % 10,4 % 10,8 % 11,1 % 11,3 % 11,3 % 100 4,3 % 5,9 % 7,0 % 7,8 % 8,5 % 9,0 % 9,3 % 9,6 % 9,8 % 9,8 % 150 3,5 % 4,8 % 5,7 % 6,4 % 6,9 % 7,3 % 7,6 % 7,8 % 8,0 % 8,0 % 200 3,0 % 4,2 % 4,9 % 5,5 % 6,0 % 6,4 % 6,6 % 6,8 % 6,9 % 6,9 % 250 2,7 % 3,7 % 4,4 % 5,0 % 5,4 % 5,7 % 5,9 % 6,1 % 6,2 % 6,2 % 300 2,5 % 3,4 % 4,0 % 4,5 % 4,9 % 5,2 % 5,4 % 5,5 % 5,6 % 5,7 % 400 2,1 % 2,9 % 3,5 % 3,9 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % 4,9 % 500 1,9 % 2,6 % 3,1 % 3,5 % 3,8 % 4,0 % 4,2 % 4,3 % 4,4 % 4,4 % 600 1,7 % 2,4 % 2,9 % 3,2 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % 3,9 % 4,0 % 4,0 % 700 1,6 % 2,2 % 2,6 % 3,0 % 3,2 % 3,4 % 3,5 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 800 1,5 % 2,1 % 2,5 % 2,8 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % 900 1,4 % 2,0 % 2,3 % 2,6 % 2,8 % 3,0 % 3,1 % 3,2 % 3,3 % 3,3 % ,4 % 1,9 % 2,2 % 2,5 % 2,7 % 2,8 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,1 % 40

39 Innsikt som bringer deg videre opinion.no Opinion AS Maridalsveien 13E 0178 OSLO T: E:

Ungdom og Nord/Sør- spørsmål

Ungdom og Nord/Sør- spørsmål Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Ungdom og Nord/Sør- spørsmål - kunnskap, holdninger og engasjement Oslo, januar 2012 Forord Arbeidet med denne studien foregikk fra august til desember

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder Telefonomnibus Uke 15-17, 2016 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Barne-,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord kommune. Telefonundersøkelse Oktober 2014

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord kommune. Telefonundersøkelse Oktober 2014 Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord kommune Telefonundersøkelse Oktober 2014 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Spørsmål Metode Målgruppe Sandefjord kommune Lars

Detaljer

Norsk Elbilforening. Omnibusundersøkelse Juni 2014

Norsk Elbilforening. Omnibusundersøkelse Juni 2014 Norsk Elbilforening Omnibusundersøkelse Juni 01 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER Norsk Elbilforening Kontaktperson: Petter Haugneland, mobil: 98 699, e-post: petter@elbil.no UNDERSØKELSENS FORMÅL Respondentene

Detaljer

Handlinger og holdninger

Handlinger og holdninger Handlinger og holdninger Hovedfunn handlinger og holdninger 31 % har penger plassert i aksjefond (små endringer siden 2013) Signifikant flere menn enn kvinner har penger plassert i aksjefond Ingen signifikant

Detaljer

Afrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS Oslo, desember 2011

Afrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS Oslo, desember 2011 Afrikabarometer 2011 Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika Opinion AS Oslo, desember 2011 Innhold Prosjektbeskrivelse s. 3 Nettklipp fra uke 48, 2011 s. 4 Hovedfunn/overskrifter i rapporten

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Oppdal kommune Opinion AS Juni-juli 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppdal kommune Kontaktperson Leidulf Skarbø, Leidulf.Skarbo@oppdal.kommune.no,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for Trøgstad kommune Opinion AS April-mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Trøgstad kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for Eidsberg kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Eidsberg kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Ibestad kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Ibestad kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Meløy kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Meløy kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Mosseregionen Moss, Rygge, Råde, Våler Opinion AS, august september 01 Presentasjon i Rygge rådhus,. september 01 Henrik Høidahl, Opinion AS Oppdragsbeskrivelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Moskenes kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Moskenes kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Fredrikstad kommune Opinion AS November 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune

Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Gausdal kommune

Innbyggerundersøkelse Gausdal kommune Innbyggerundersøkelse Gausdal kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Vestvågøy kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Vestvågøy kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Ringebu kommune

Innbyggerundersøkelse Ringebu kommune Innbyggerundersøkelse Ringebu kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Flakstad kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Flakstad kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Øyer kommune

Innbyggerundersøkelse Øyer kommune Innbyggerundersøkelse Øyer kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Agdenes kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Agdenes kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Molde kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Molde kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Lesja og Dovre Opinion AS Mars-april 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunereformen i Lesja og Dovre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Nordreisa kommune Opinion AS April-mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Nordreisa kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Vestnes kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Vestnes kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Modum kommune Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Modum kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Råde kommune Opinion AS November 015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Råde kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Samlet presentasjon av de fire kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for Aremark kommune Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Aremark kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Rana kommune Opinion AS Mai-juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rana kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Kvam herad Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kvam herad Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord, Stokke og Andebu. Telefonundersøkelse Januar 2015

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord, Stokke og Andebu. Telefonundersøkelse Januar 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord, Stokke og Andebu Telefonundersøkelse nuar 2015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Sandefjord kommune Lars Petter Kjær, assisterende

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for Askim kommune Opinion AS Mai 206 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Askim kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Lyngdal kommune. Opinion AS Oktober-november 2015

Innbyggerundersøkelse Lyngdal kommune. Opinion AS Oktober-november 2015 Innbyggerundersøkelse Lyngdal kommune Opinion AS Oktober-november 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Lyngdal kommune Kontaktperson Ann Karin Fuglestad, tlf. 990 454 80 Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i kommunene Vindafjord og Etne Opinion AS April 206 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Vindafjord og Etne Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Voss kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Voss kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Gratangen kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Gratangen kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Vinje kommune Opinion AS Februar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Vinje kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i kommunene Bø og Sauherad Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Bø og Sauherad Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Meldal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Meldal kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Eidsvoll kommune. Opinion AS Oktober-november 2015

Innbyggerundersøkelse Eidsvoll kommune. Opinion AS Oktober-november 2015 Innbyggerundersøkelse Eidsvoll kommune Opinion AS Oktober-november 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Eidsvoll kommune Kontaktperson Marte Hoel, tlf. 66 10 70 10 / 924 34 066 Formål

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Vågan kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Vågan kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Svelvik kommune Opinion AS Mai-juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Svelvik kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Stange kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Stange kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Sørreisa kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Sørreisa kommune Kontaktpersoner Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rakkestad kommune 18. 25. mai 2016 Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rakkestad kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Horten kommune Opinion AS September 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Horten kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Giske kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Giske kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Naustdal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Naustdal kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Frogn kommune Opinion AS Mai-juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Frogn kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i kommunene Oppdal og Rennebu Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Oppdal og Rennebu Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Tingvoll kommune Opinion AS Mars-april 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Tingvoll kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Gáivuotna / Kåfjord kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Gáivuotna / Kåfjord kommune Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Gjemnes kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Gjemnes kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Målselv kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Målselv kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Randaberg kommune Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Randaberg kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Evenes kommune Opinion AS Februar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Evenes kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Våler kommune, Hedmark Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Våler kommune i Hedmark Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten Opinion AS Februar 1 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Stange kommune /

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Bjerkreim kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Bjerkreim kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Hægebostad kommune Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hægebostad kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i grunnkrets Mulvika i Re kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Fylkesmannen i Vestfold Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelsegjennomført for Kommunereformen i Lesja og Dovre Opinion AS September 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunereformen i Lesja og Dovre Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Marker kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Marker kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Skånland kommune Opinion AS Februar 201 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Skånland kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Afrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS August-september 2014

Afrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS August-september 2014 Afrikabarometer 2014 Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika Opinion AS August-september 2014 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Re kommune Opinion AS September 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Re kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Aukra kommune Opinion AS September 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Aukra kommune Kontaktperson Geir Göncz, tlf. 979 87 909

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Samlet presentasjon av de fem kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Øvre Eiker kommune. Opinion AS Juni 2016

Innbyggerundersøkelse Øvre Eiker kommune. Opinion AS Juni 2016 Innbyggerundersøkelse Øvre Eiker kommune Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers Vekting Øvre Eiker kommune Trude Andresen, rådmann Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Lørenskog kommune Opinion AS Mai 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Lørenskog kommune Kontaktperson Solvor Julie Østby, solost@lorenskog.kommune.no,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Enebakk kommune Opinion AS April-mai 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Enebakk kommune Kontaktperson Roger Thompson, roger.thompson@enebakk.kommune.no,

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Fredrikstad, Hvaler og Råde Opinion AS November 05 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Fredrikstad, Hvaler og Råde

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Rindal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rindal kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Kristiansund kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kristiansund kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Sola kommune Opinion AS Januar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Sola, Sandnes og Stavanger Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Førde, Fjaler og Solund Opinion AS Mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Førde, Fjaler og Solund Kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Trøgstad kommune Opinion AS Desember 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Trøgstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Vaksdal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Vaksdal kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Skiptvet kommune Opinion AS Desember 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Skiptvet kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Sauherad kommune Opinion AS Mars-april 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Sauherad kommune Kontaktperson Hans Erik

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Rødøy kommune Opinion AS Mai-juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rødøy kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Nesodden kommune Opinion AS Mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Nesodden kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Holdninger til NATO. Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar. Oslo, 13. desember 2011

Holdninger til NATO. Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar. Oslo, 13. desember 2011 Holdninger til NATO Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Oslo,. desember 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Metode

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Opinion Perduco, oktober 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgstrekking

Detaljer

Holdninger til NATO Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar

Holdninger til NATO Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Holdninger til NATO Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Opinion Perduco, desember, 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Folk og Forsvar Anne Marie

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stryn, Hornindal og Volda

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stryn, Hornindal og Volda Innbyggerundersøkelse kommunereform Stryn, Hornindal og Volda Gjennomført i mai/juni 2016 13. juni 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Kartlegge holdninger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om navnevalg

Innbyggerundersøkelse om navnevalg Innbyggerundersøkelse om navnevalg Gjennomført for kommunene Førde og Naustdal Mai 2017 Henrik Høidahl, Opinion Prosjektinformasjon Oppdragsgiver Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers Kommunene

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer