Den glemte vannkrisa 1
|
|
- Adam Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den glemte vannkrisa 1
2 Denne rapporten er laget av FIVAS og ForUMs gruppe for ferskvann og sanitær. Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) er en frivillig organisasjon som arbeider for å kartlegge konsekvenser av vannrelaterte prosjekter og utbygginger i Sør. Tilgang til rent vann og energi er grunnleggende behov for menneskers velvære og utvikling, men spørsmålet er hvordan disse behovene best skal møtes. FIVAS visjon er en rettferdig og bærekraftig vannforvaltning i Sør. ForUM er miljø- utviklings- og fredsorganisasjonenes politiske tankesmie, som søker innflytelse gjennom koordinert påvirkningsarbeid. ForUMs visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne. ForUMs gruppe for ferskvann og sanitær består av ulike organisasjoner som jobber med temaet. Oslo, 21.desember 2009 Rapporten er skrevet av Ola Hanserud, John Mpongo, Bjørnar Hjulstad og Silje Hernes Redaksjon: Ola Hanserud, Silje Lundberg og Cecilie Hirsch Design: Osterhausgate 27, 0183 Oslo. Storgata 11, 0155 Oslo Tlf: Tlf: Faks: Faks: fivas@fivas.org forumfor@forumfor.no 2
3 Innholdsfortegnelse Ferskvann er nødvendig for alt liv 4 En global vannkrise 5 Tusenårsmål utenfor rekkevidde? 6 Hvordan bør problemet angripes? 6 Vann som menneskerettighet i praksis 7 Sanitære forhold i krise 9 Sanitær inn i varmen? 10 Utfordringer rundt bistand og sanitær 10 Forskjellige forutsetninger og behov 11 Alternative angrepsmåter 12 Veien videre for vann og sanitær 14 3
4 Ferskvann er nødvendig for alt liv I Norge har vi har en helt unik natur og store ferskvannsforekomster. Vi bruker vann til rekreasjon, energi, transport, drikkevann og matproduksjon. De første norske bosettingene ble her, som ellers i verden, etablert langs elver eller andre vannkilder. I Norge har vi også vannproblemene, som forurensning av vannkilder, flom, osv., men vi har gunstige forutsetninger for å håndtere disse problemene. I store deler av verden er dette langt fra sannheten. Ferskvann er over store deler av kloden en knapp ressurs hvor fordelingen og håndteringen av denne ressursen får katastrofale følger. Én sjettedel av verdens befolkning, 1,1 milliarder mennesker, har ikke tilgang på forsvarlig drikkevann. Omrent 5000 barn dør hver dag på grunn av mangel på rent vann. I løpet av hele 1990-tallet døde flere barn av denne ene årsaken enn alle menneskene vi har mistet i væpnede konflikter siden andre verdenskrig. De fleste av disse barna kunne vært reddet dersom de hadde hatt tilgang til rent vann og toaletter. Ca. 2,5 milliarder mennesker, eller omtrent 40 prosent av verdens befolkning, har ikke tilgang til grunnleggende sanitærforhold. Med dagens fart på forbedring av sanitærsituasjonen i verden vil fremdeles 1,7 milliarder mennesker mangle tilgang til grunnleggende sanitære forhold da tusenårsmålet skulle ha vært nådd i millioner skoledager går tapt på grunn av vannbårne sykdommer og nesten halvparten av alle menneskene som bor i utviklingsland lider på et eller annet tidspunkt av helseproblemer forårsaket av skittent vann, manglende tilgang til vann i det hele tatt og dårlige sanitære forhold. 4 Nesten 80 prosent av befolkningen som ikke har tilgang til rent vann lever i tre regioner: Afrika - sør for Sahara, Øst- Asia og Sør-Asia. Mangel på rent ferskvann er ofte synonymt med fattigdom, konflikt og sykdom. Tilgang til rent vann er avgjørende for folks helse og helse er av stor betydning for lands økonomiske utvikling. Land i Afrika sør for Sahara mister ca. 5 prosent av BNP hvert år på grunn av utilstrekkelig ferskvannsfordeling. Det er også en stor forskjell på urbane og rurale områder. I Afrika sør for Sahara er antallet av de som ikke har tilgang til rent vann i rurale områder fem ganger høyere enn i urbane strøk. Videre er antall av dem som ikke har tilgang til tilstrekkelige sanitære forhold tre ganger høyere på landsbygda enn i byene. Foto: Cecilie Hirsch
5 En global vannkrise «Dersom verdens befolkning fortsetter å øke i samme takt som nå, vil vi trenge en 80 % økning av ferskvannstilgang. Ingen vet hvor dette vannet skal komme fra» Vi står ovenfor det vi kan kalle en global vannkrise. Mens verdens befolkning ble tredoblet i forrige århundre, steg vannforbruket med det seksdobbelte! Vi har et enormt forbruk av vann noen steder i verden, mens nesten en av fem mennesker på jorden mangler tilgang til rent drikkevann. Den globale vannkrisen er egentlig et sett av lokale vannkriser som brer seg og øker i omfang. Forurensning, forsaltning og vannknapphet er følger av overuttak av ferskvannsressursene eller forringelse av økosystemene i alle land. Spesielt alvorlig er dette for de fattigste landene som ikke har økonomi, forvaltningsorganer eller ekspertise til å sørge for tilgang til rent vann eller grunnleggende sanitære fasiliteter for befolkningen. Den eksplosive befolkningsøkningen i verden truer vannets kretsløp. Dersom verdens befolkning fortsetter å øke i samme takt som nå, vil vi trenge en 80 prosent økning av ferskvannstilgang for å kunne skaffe mer mat til alle i Ingen vet hvor dette vannet skal komme fra. Knapphet på ferskvann bærer også kimen i seg til konflikter, både lokale og regionale. Det er derfor et sikkerhetspolitisk tema som blir mer aktuelt for hvert år. De fleste stater er avhengige av å dele vannet i elvene med sine naboer. Det finnes 245 elver på jorden i dag som deles mellom to eller flere land, og mange innsjøer grenser til flere land. Forvaltning av delte vannressurser er svært utfordrende da landene har konkurrerende interesser. Rettighetene til vann er ofte svakt formalisert og derfor bærer mange av verdens vannkonflikter preg av den sterkestes rett. Men vann kan også være en mulighet for dialog i ellers opphetede konflikter mellom to land. Vann kan bidra til å bygge tillit og utvikle samarbeid. Vann er imidlertid svært underprioritert på den internasjonale dagsorden og på den sikkerhetspolitiske dagsorden. Det er ingen internasjonal alarm som går. Ingen knyttnever i bordet hos FN. Ingen sanksjoner som rettes mot de som er ansvarlige. Mange andre viktige temaer som HIV/Aids, fugle- og svineinfluensa, energi og klima, mobiliserer verden. Blir problemene omkring tilgang til ferskvann i så liten grad prioritert fordi det først og fremst er et problem for de aller fattigste? Da den universelle menneskerettighetserklæringen ble nedtegnet i 1948 ble ikke ferskvann nevnt med ett ord. I mellomtiden har tilgang til ferskvann som menneskerettighet fått økende aktualitet, tilslutning og anerkjennelse. I 2001 tok FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter et avgjørende skritt i riktig retning ved å utarbeide General Comment nr 15 som omhandler vann som menneskerettighet. FN-komiteen slår fast at alle mennesker har rett til rent, tilgjengelig og rimelig vann. Stater har plikt til å respektere, beskytte og innfri denne retten innenfor deres maksimalt tilgjengelige ressurser. En inntørket elv i India. Foto: Silje Hernes 5
6 Tusenårsmål utenfor rekkevidde? I følge FNs tusenårsmål skal 75 prosent av verdens befolk ning ha tilgang til rent vann innen år At dette målet blir nådd er viktig for å rydde veien for en bærekraftig utvikling og utryddelsen av sult og ekstrem fattigdom. Dersom dette målet skal nås vil det kreve en svært stor kraftanstrengelse. Med dagens innsatsnivå vil over en halv milliard mennesker fremdeles ikke ha tilgang til rent vann i En sentral kritikk av Tusenårsmålet er at de fattigste av de fattige fremdeles vil stå uten vann selv når målet er nådd. Lik rett til vann for alle er nemlig ikke nedfelt i Tusenårsmålet. Det haster for verdens stater å ta det innover seg at Tusenårsmålet for vanntilgang ikke er tilstrekkelig og mest sannsynlig ikke vil bli innfridd. Da UNDPs (FNs utviklingsfond) Human Development Report ble lansert høsten 2006 med vann som tema fokuserte den på: årsakene til manglende politisk prioritering av området, rollene til offentlig og privat sektor retten til vann og at det er statens ansvar å gi sine innbyggere tilgang til vann Rapporten berørte imidlertid i liten grad hvordan dette kan operasjonaliseres i praksis utover å si at prinsippet må tas inn i grunnlover og andre lover. Heller ikke betydningen av økosystemtjenester og spørsmålet om hvordan mat skal produseres og de miljømessige konsekvensene av økt vannuttak ble tatt opp. Rapporten slår også fast at det er nok vann til menneskelig forbruk i de fleste land, selv om det er fysisk knapphet i noen områder. Knapphet på rent ferskvann er et politisk og institusjonelt problem som kan løses. Men det er langt igjen til en rettferdig fordeling av vannet. Vi blir oppfordret av UNDP til å gå sammen om å skaffe verdens fattige tilgang til vann og tilfredsstillende sanitære forhold. Det anbefales at en internasjonal handlingsplan kommer på plass umiddelbart, og en satsing på nye nasjonale vannstrategier som fokuserer på fattigdomsreduksjon og på å utjevne ekstreme forskjeller. Hvordan bør problemet angripes? På nittitallet snakket Verdensbanken om hvordan markedet kunne representere løsningen på vannkrisen. Det ble hevdet at privateide selskap ville være mer effektive og kapitalsterke enn det offentlige. To tiår med denne oppskriften, som etter hvert fikk navnet privat- offentlig samarbeid, har ført til svært få resultater for lokalbefolkningen, snarere tvert imot. Industrien som produserer drikkevann for salg blir av mange sett på som den mest dynamiske industrien i verden. Vannindustrien ligner oljeindustrien under dennes gullalder med en enorm økning i verdien av aksjer. Tankegangen om at vann er en vare som det skal gjøres stor fortjeneste på står i skarp motsetning til tankegangen om vann som en menneskerettighet, som en ressurs som alle mennesker har rett til bare ved å være en verdensborger. Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle er avhengige av? Private selskaper, mange uten tilhørighet i det landet de opererer i, ser lønnsomhet i å få tilgang til et lukrativt vannmonopol, men ikke i å dekke vann- og avløpsbehovet hos de fattigste. Denne livsnødvendige ressursen bør ikke bli overlatt til markedet og profitt på bekostning av demokratisk kontroll og vann til alle. 6
7 «Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle er avhengige av?» Gode lokale og offentlige løsninger har blitt oversett. Blå Oktoberkampanjen mener en effektiv og godt drevet offentlig vannforsyning med lokal deltakelse og kontroll er den beste løsningen på den globale vannkrisen, med kompetanse- og erfaringsutveksling på tvers av landegrenser. Bønder i tørre områder behøver ikke konstant tilgang fra en stor kanal eller demning, men snarere metoder til å spare regnvann når det faller over marken, til å pumpe opp og gjenbruke grunnvann når det er nødvendig, til å øke evnen til marken for å holde på fuktighet, og til å øke effektiviteten til de småskala vanningsmetodene de bruker. Slike småskala metoder, som blant annet regnvannshøsting, kan vanligvis bygges og håndteres av små husholdninger til en brøkdel av kostnadene pr. familie eller hektar betjent av store vanningsprosjekter. Kvinner henter vann fra Juba-elven i Sør- Somalia. Foto: IRIN 7
8 Vann som menneskerett i praksis Vi må sørge for at tilgang til rent ferskvann blir en menneskerett i praksis. Det betyr at alle skal ha tilgang til minst 20 liter rent vann om dagen og de som ikke har råd til å betale, skal få det gratis. Dette må også kunne finansieres. - Regjeringer blir av UNDP oppfordret til å bruke minst 1 prosent av BNP på å implementere strategiene. - Vann og sanitære tjenester er per i dag ikke et prioritert område i bistandspolitikken blant rike land. Kun fem prosent av den totale bistanden er rettet mot denne sektoren. For å kunne nå Tusenårsmålet om vann og sanitære forhold må dette tallet dobles. - Den samlede bistanden må i følge UNDPs rapport økes med 25 til 30 milliarder kroner på verdensbasis. Så hva kan anerkjennelsen av vann som en menneskerettighet bety? Å forankre rettigheten i grunnlover, lovverk og reguleringer skaper et rammeverk for handling. Men dette er bare en start. Verken et internasjonalt eller nasjonalt legalt rammeverk bidrar i seg selv til å møte utfordringene innen vannsektoren. Utfordringen er å få landene til å prioritere investeringer til vannsektoren, spre kunnskap om retten til vann og etablere ordninger for å sikre at retten til vann blir gjennomført i praksis. Menneskerettstilnærmingen gir oss noen nyttige redskap. I utviklingsland har det ofte hendt at de fattige har blitt koblet av vannettet fordi de ikke har kunnet betale for seg. Vann som menneskerettighet vil gjøre dette ulovlig. Men mennesker trenger kjennskap til sine rettigheter og juridisk bistand. En menneskerettighetstilnærming innebærer derfor å sikre gode demokratiske systemer for styresett som inkluderer uavhengige domstoler, et fritt media, et aktivt sivilsamfunn og grasrotbevegelser. Vann som en menneskerett vil være et viktig redskap for å bekjempe fattigdom. I storbyer i utviklingsland betaler de fattige i slummen 5 10 ganger så mye for vannet som de rike i samme by. Det er kanskje også derfor de rike i byene kan forbruke 15 ganger mer vann per person enn de fattige? Dagens vannsituasjon øker kløften mellom fattig og rik. De fattige må bruke mye tid og penger på vann, mens de rike slipper lett. Debatten om tilgang til vann som en menneskerettighet har kommet høyere på den internasjonale dagsorden de siste årene, og det diskuteres om muligheter for en ny konvensjon om retten til vann. En slik konvensjon må stadfeste at vann til å dekke grunnleggende menneskelige behov må prioriteres over for eksempel vann til landbruk og industri. Retten til rent ferskvann handler også om retten til helse, til gode hygieniske og sanitære forhold, utdannelse, mat og retten til likestilling. Å stå opp før daggry og å gå gjennom støvet, ofte mange kilometer, for å hente en eneste bøtte vann til familien. Slik er morgenen og formiddagen for mer enn en milliard mennesker og det er særlig jenter og kvinner som må bruke en stor del av levetiden til slikt arbeid banalt, men livsnødvendig. Mye tid går tapt tid som burde være brukt til utdanning og produktivt arbeid. Vann er en livsviktig ressurs og en menneskerettighet på ulike måter må vi sammen sørge for at denne retten blir en realitet. Vann kan være en kilde til samarbeid eller konflikt vannsamarbeid kan bygge broer og være en kilde til fred, forsoning og utvikling. Å ta vannproblemene på alvor kan også føre til utvikling av demokratiske forvaltningsorganer som arbeider for befolkningens beste. En bærekraftig vannfordeling er kanskje den viktigste byggesteinen i utryddelsen av ekstrem fattigdom i verden. 8
9 Sanitære forhold i krise Som for vannforekomstene og tilgang til rent drikkevann i Norge tar de aller fleste av oss for gitt vår tilgang på toaletter gjennom en vanlig dag. På skole, jobb og hjemme tar vi det for gitt at vi kan gå inn i et rom eller avlukke det går an å låse og sitte skjermet fra andre. Slik er det dessverre ikke alle steder i verden. Ca 2,5 milliarder mennesker mangler tilgang til grunnleggende sanitærforhold. Et flertall av disse igjen har ikke tilgang på noen form for sanitærløsninger. Og da teller for så vidt den enkleste utedo og skitneste avlukke med bøtte eller et hull i gulvet som sanitær. De må dermed gjøre fra seg ved togskinner, bak busker, eller i plastikkposer. Begrepet sanitær, som er en del av uttrykket «vann og sanitær», defineres ofte mer generelt som deponering (plassering) av menneskelige ekskrementer (avføring og urin), kontroll av vektorer (insekter og andre dyr som kan spre smitte ved kontakt med avføring), drenering (bortleding av avløpsvann) og deponering av søppel. Sistnevnte behandles like ofte separat fra det som har å gjøre med toaletter og behandling av toalettavfall. Med tilgang til grunnleggende sanitære forhold menes dermed tilgang til et toalett som hindrer kontakt mellom ekskrementer og mennesker og spredning av smitte via dyr og insekter, samt sikrer privatliv og verdighet. I tillegg er også trygg behandling og deponering av toalettavfallet ønskelig slik at ikke avfallet kan smitte videre og også forurense naturmiljøet. Konsekvensene av manglende grunnleggende sanitærforhold er enorme og i stor grad undervurderte. Gjennom dårlig hygiene og direkte og indirekte kontakt med ekskrementer, spesielt avføring, spres diarésykdommer som for de fleste nordmenn lett lar seg behandle. På verdensbasis dør ca. 2 millioner mennesker hvert år som følge av diarésykdommer, og de fleste av disse er barn under 5 år. 1 gram avføring kan inneholde opptil 10 millioner virus og 1 million bakterier, og har dermed anlegg for å forurense tusenvis av liter med vann med potensielt dødelige smittestoffer. Naturmiljø lider også under dårlige sanitære forhold. Tilførsel av næringsrikt toalettavfall til ferskvann bidrar blant annet til algevekst, gjengroing av innsjøer og vann, oksygenfattig vannmiljø, og redusert biologisk mangfold. Dette skjer også i flere vassdrag i Norge i dag og som det forsøkes ryddet opp i. Barn ved forurenset vann. Foto: Silje Hernes Gjengroing i elv. Foto: Silje Hernes 9
10 Sanitær inn i varmen? Utfordringer rundt bistand og sanitær Tradisjonelt har sanitær stått i skyggen av fokuset på vann, men ble forsøkt dyttet fram i rampelyset gjennom FNs internasjonale sanitær-år i Et av målene her var å gjøre problemstillinger rundt manglende sanitærforhold kjente for statsledere og andre beslutningstakere og oppfordre til økt satsning på feltet gjennom blant annet økt finansiering. Med retten til vann gjennom General comment nr 15 kom også retten til sanitær som en menneskerett. I 2007 ble «Manual on the right to water and sanitation utgitt av den internasjonale organisasjonen Center on Housing Rights and Evictions (COHRE) i samarbeid med blant andre UN-Habitat FNs bostedsorganisasjon. Denne skulle hjelpe regjeringer i å se hvordan retten til vann og sanitær kan omgjøres til praktisk gjennomføring. Retten til sanitær innebærer sanitærforhold som er passende, trygge og tilretteleggende for beskyttelsen av folkehelse og miljø. Et av hovedpunktene er at vann og sanitær skal være tilgjengelig for alle i sin umiddelbare nærhet, på jobb, skole eller hjemme. Vann- og sanitærtjenester skal også være verdsatt slik at det ikke går utover evnen til å skaffe seg andre essensielle goder og tjenester som mat, bosted, helsetjenester og utdanning. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv skulle ingenting ligge i veien for å satse mer på dette området. Sanitære forhold er som sagt knyttet nært opp til vannkvalitet og helse som i sin tur påvirker sykdomsfravær og produktiviteten i befolkningen. WHO mener i den sammenheng at hver krone investert i sanitære forhold ville gi 9 kroner tilbake i nytte for samfunnet gjennom blant annet økt produktivitet, redusert skolefravær og reduserte sykehuskostnader. Det må kunne kalles god avkastning fra offentlige investeringer! Selv om sanitær oftest har vært vannsektorens lillebror i bistand- og utviklingssammenheng har det vært gjennomført flere utviklingsprosjekter de siste tiårene med mål om å øke antallet mennesker med tilgang på passende toaletter. Mange av disse prosjektene har imidlertid feilet grundig og endt opp med at de nye toalettene enten står ubrukte etter kort tid og/eller brukes til helt andre ting enn sanitærformål. En har hørt om eksempler der latriner (enkeltstående utedoer) konstruert med bistandspenger var av så mye bedre kvalitet enn selve boligene at familiene der følte de ikke kunne bruke et så fint bygg til å gå på do i... De ble heller brukt som lagerrom for mel. Det har lenge vært utbredt tenkning at tekniske løsninger som fungerer i rike vestlige land også nødvendigvis må kunne fungere godt i fattigere land og i andre verdensdeler. Altså en teknologioverføring i form av mer eller mindre kopiering. Dette overser imidlertid flere viktige sider ved bruk av toaletter, som vaner, religion, syn på helse og hygiene og økonomi. Denne måten å forsøke å forbedre sanitærsituasjonen i en gitt lokalitet har også passet fint med rene byggemessige målsetninger der det er antallet konstruerte toaletter som teller, ikke hvor mange som faktisk bruker dem etter for eksempel to år, eller hvor mye tilfellene av diarésykdommer er redusert. Vi vil i det følgende komme inn på et par alternative tilnærminger for å bedre sanitærsituasjonen for flere. 10
11 Forskjellige forutsetninger og behov For de aller fleste er måten vi går på do på et produkt av hva vi er lært opp til som barn, som altså i stor grad avhenger av skolevesenets og våre mødres syn på hygiene og helse, hva familien har råd til av sanitærfasiliteter, om du eier ditt eget hus eller bor ulovlig i et blikkskur i en tettpakket slum, og hva religion og lokale tradisjoner ellers sier om hvordan en slik forløsning bør skje. Eldre og funksjonshemmede har andre behov i bruken av et toalett enn friske mennesker. Bruken avhenger sist men ikke minst også av biologi altså om du er gutt eller jente. Jenter har flere utfordringer enn gutter når det gjelder sanitær. I mange land kan de bare gå på do i grålysningen om morgenen og i skumringen om kvelden for ikke å bli sett gående til den plassen i skogen eller buskaset de bruker å gå til, og på veien kan de risikere å bli overfalt og voldtatt. Barn i Kibera. Foto: Elise Christensen I mange områder er det få skoler som har egne vann- og sanitæranlegg, noe som spesielt går utover jenter når de kommer i menstruasjonsalder. Uten toaletter på skolen velger mange jenter heller å bli hjemme og mister dermed verdifull skolegang. Skal målet om universell tilgang til grunnskoleutdanning nås må det bygges vann- og sanitæranlegg på alle skoler. 11
12 Alternative angrepsmåter Hva er så mulige veier ut av denne sanitære hengemyra? Og hvordan greie å skalere opp en overgang til grunnleggende sanitær utover hva enkeltprosjekter kan tilby? Det har heldigvis dukket opp flere interessante alternativer til den «vanlige» og tankeløse overføringen av teknologi som ofte både har vært for avansert og for dyr. Vi har vært inne på at bruk av toaletter har mye å gjøre med hva vi er vant til å gjøre altså våre valg og de eventuelle motivasjonene som ligger bak dem. Og det er vist flere ganger at denne oppførselen ikke automatisk endres ved at noen gir deg en flunkende ny latrine når du for eksempel har vært vant til å gå ut på et jorde og sitte under åpen himmel. Community-led total sanitation Inderen Kamal Kar kom i 2002 opp med en ny tilnærming til innføring av latriner i landsbyer der få eller ingen hadde toaletter fra før og der flesteparten gjorde fra seg ute et sted. Han forsto at avsky er en sterk motivasjon hos mennesker og utviklet en metode basert på avsky for ekskrementer kalt CLTS - community-led total sanitation. CLTS går i korthet ut på at avskyen for ekskrementer vekkes gjennom flere øvelser der innbyggerne i landsbyen selv er med på å kartlegge og finne ut av hvor mye avføring som produseres totalt i landsbyen og hvor mye de til sist ender opp med å få i seg gjennom forskjellige overføringsveier. Gjort på den riktige måten skaper dette til slutt et kollektivt press for at alle familiene i landsbyen bygger seg sin egen latrine. Forståelsen og presset er dermed motivasjon i massevis for å bygge doer med billige og lokale materialer og egen design uten at noen utenfra har gitt noen ting. Dette, argumenterer Kamal Kar, styrker også selvrespekten. Økologisk sanitær Våre ekskrementer er imidlertid ikke bare skumle kilder til smitte, men inneholder også næringsstoffer. Dette er næringsstoffer fra maten som er til overs etter at kroppen har tatt det den trenger. Dette er næringsstoffer som plantene igjen kan utnytte til vekst. Dette er grunnen til gjengroing i tjern og vann, men det kan også brukes til noe nyttig. Dagens toaletter slik vi er vant til dem er såkalte vannbaserte toaletter (WC - water closet), hvor menneskelig avfall og toalettpapir blandes med store mengder rent vann og spyles ned. Det er ute av syne ute av sinn - metoden som regjerer. Denne måten å bli kvitt menneskelig avfall på har vist seg å være svært problematisk i mange områder. Ikke bare sløser man bort store mengder verdifullt rent vann, men det trengs også en god del strøm og kjemikalier for å rense det skitne vannet før det kan slippes ut i naturen igjen. Hvordan kan så menneskelig avfall behandles på en mer miljøvennlig måte? Økologisk sanitær (ecological sanitation - ecosan) er sanitærsystemer som kan være en løsning på mange av problemene knyttet til sanitære forhold. Tanken bak ecosan er å bruke menneskelig avfall som en verdifull ressurs som resirkuleres tilbake til landbruket, og det refereres også til som bærekraftig sanitær (sustainable sanitation). Dette kan i hovedsak kun gjøres ved å bruke toaletter som bruker minimalt vann eller ikke noe vann i det hele tatt. Bygd på riktig måte kan tørre toaletter faktisk lukte mindre enn det vanlige vann-toalettet. Avføring og urin kan behandles blandet eller separeres i toalettet og behandles hver for seg. Behandlingen (for eksempel kompostering) dreper bakterier og virus og gjør at massen kan brukes som trygg gjødsel. På denne måten spares vann (et vanlig vannklosett kan gjerne bruke opptil 10 liter vann per spyling), man unngår at ubehandlet avløpsvann foruren- 12
13 ser drikkevannskilder som grunnvann og gjør folk syke, samtidig som menneskelige ekskrementer kan brukes til noe nyttig. Ikke lenger avfall, men ressurs! Ecosan i Bangalore, India Vishwanath Srikantaiah er en vannaktivist som bor i Bangalore i Sør-India. Han har i mange år vært opptatt av hvordan ecosan kan bli lettere tilgjengelig slik at flere kan ta det i bruk. Mange møter konseptet med ecosan med skepsis, da menneskelig avfall er noe de fleste ikke vil ha noe med å gjøre. Vishwanath inviterer derfor folk hjem til huset sitt, som er bygget på prinsipper om miljøvennlig arkitektur, og viser hvordan ecosan kan fungere i praksis. Han bruker gjødsel som kommer fra familiens ecosan-toalett til å gjødsle risåkeren som han har laget på taket. Vannet han bruker for å vanne åkeren kommer fra resirkulert vann fra dusjen. Vishwanath er et godt forbilde i et India som står overfor stor vannmangel! Vann fra dusj og kjøkken (gråvann) renses før gjenbruk til vanning. Foto: Rainwater Club 13
14 Veien videre for vann og sanitær Det kreves uten tvil økt bevissthet rundt viktigheten av tilgang på trygt vann og passende sanitær for å nå både internasjonale og nasjonale målsetninger om god utvikling. Det er med anerkjennelsen av vann og sanitær som menneskeretter gjort viktige skritt i riktig retning, og vi mener at videre arbeid rundt vann og sanitær som grunnleggende behov bør baseres i disse rettighetene. Bevissthet blant statsledere og sentrale beslutningstakere er viktig, men det praktiske arbeidet vil alltid foregå på bakken blant innbyggere i landsbyer, bydeler og slummer. Tekniske løsninger og framgangsmåter vil nødvendigvis måtte variere fra et sted til et annet, kanskje til og med mellom bydeler. Behov og forutsetninger vil alltid være forskjellige. 14 Kvinne krysser elv i Bolivia. Foto: Cecilie Hirsch
15 15
16 16
June,Natalie og Freja
June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerÅrets tema Vann til byer
Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerSammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00
Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt
DetaljerGrunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen
Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerI løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann
I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann Hva om du plutselig ikke kunne tappe en dråpe? VANN SOM KNAPP RESSURS Kjetil Furuberg, Avfall Innlandet 2012 Dagens tekst Vann en menneskerett
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerFoto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!
Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL
DetaljerØyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge. Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS
RENT DRIKKEVANN VÅRT FELLES ANSVAR Øyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS Livet uten vann Konsekvensene Fakta om Kambodsja NEDO Enkle løsninger Vann prosjektet
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerFAKTA OM VANN. «Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann.» - Erlend Loe
FAKTA OM VANN «Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann.» - Erlend Loe I dette heftet finner du informasjon om vannets reise, viktigheten av rent
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerReisebrev nr. 3. 26.02.2012
Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet
DetaljerI India drikker alle saltvann
I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerGodt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann
Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerFilmen EN DAG MED HATI
Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke
DetaljerImpact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016
Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing
DetaljerMali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)
Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerVANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.
BLI MED PÅ VANNDAGEN Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ LEK MED VANN LÆR OM VANN FN-sambandet Et informasjonskontor om FN blir det supert å være barn i Tromsø sentrum!
DetaljerFNs konvensjon om barnets rettigheter
Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre
DetaljerJets Vacuum Sanitary Systems
Jets Vacuum Sanitary Systems Bærekraft i praksis Øyvind Tørlen Kort om Jets Grunnlagt av Olav Hofseth i 1986 Basert i den unike maritime klynga på Sunnmøre Globalt nettverk Tre tiår med erfaring og utvikling
DetaljerVann i lokalt og globalt perspektiv.
Vann i lokalt og globalt perspektiv. Hvordan er vannforbruket og ressursene våre lokalt, i forhold til resten av verden, da spesielt i u-land? Vi er en skoleklasse på 17 elever fra Bolsøya skole. Bolsøya
DetaljerRaufoss Rotaryklubb planlegger Global Grant prosjekt i Kenya
Raufoss Rotaryklubb planlegger Global Grant prosjekt i Kenya Bakgrunn for prosjekt i Kenya Rotarymedlem på reise i Kenya høsten 2010 etablerte kontakt med en nordmann, Tor Steinar Rafoss. Jobber med utvikling
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerMed blikket rettet mot 2021
Med blikket rettet mot 2021 28. mars 2019 Anders Iversen, fagdirektør, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Tilbakeblikk på to konferansedager
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerHøsting fra naturens spiskammer
Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerManusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur
Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag
DetaljerJohannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)
Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider
DetaljerRENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
DetaljerTumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet
Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.
DetaljerHvor avhengig er.. - verden - den globale økonomien - arbeidsplasser - livet vårt.. av vann? Fakta om vann og arbeidsplasser
Vannets rolle i den globale økonomien: Status og trender Harsha Ratnaweera Norges miljø og biovitenskapelige universitet Hvor avhengig er.. - verden - den globale økonomien - arbeidsplasser - livet vårt..
DetaljerVerdidokument Oslo krets av NKHF
Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerSammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon
Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerFN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si
DetaljerDe ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.
Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag
DetaljerNORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.
Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerFolk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerOslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.
Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerKunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet
Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.
Detaljersunn sterk frisk 24 timers livsstil
Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerÅ avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017
Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for
DetaljerPosisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar
Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerInvester i en bedre verden!
Invester i en bedre verden! Miljøkatastrofer og menneskerettighetsbrudd kommer altfor ofte sammen med internasjonale investeringer. Trenger det å være sånn? Kan du gjøre en forskjell? Hva er INVESTERINGER?
DetaljerLærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse
Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerSørlandsruta. FNs bærekraftsmål
Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
Detaljerutvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE
LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse
DetaljerThe Battery Replacement Programme
Vår visjon Gjøre batteribytte enklere for kundene våre...din fremtid Nye kunder, forbedret lønnsømhet og utvikling i takt med markedet Synergy Battery Replacement Programme The Battery Replacement Programme
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerEn øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.
Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.
DetaljerÅ bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk
Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk 8 mars 2018 Å bygge en ny kommune Et gigantisk prosjekt 103 til 55 folkevalgte, 6,5 mrd. i budsjett, 6 000 ansatte, 64 selskaper/-interkommunale samarbeid,
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerLean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS
Lean Six Sigma Lean Six Sigma Kort innføring i: Hva er Lean Six Sigma? Hvilke resultat gir metodene? Hva kan min bedrift få ut av metodene? GoFlyten, få flyt i prosessene dine! Hvordan kommer jeg i gang?
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerPlanlegging av arbeidet.
Planlegging av arbeidet. Ver.2 Før flykapteinen kan starte har han og styrmannen hatt et drøyt stykke arbeid med å gå gjennom et antall sjekklister som skal sikre at alt som trengs er med og at alt fungerer
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerHINDER FOR RETTFERDIGHET
HINDER FOR RETTFERDIGHET Innledning Til lederen: 1% av verdens befolkning kontrollerer 50% av verdens ressurser. Av 100 i en gruppe eier altså en person like mye som de andre 99 til sammen. De fleste i
DetaljerMatsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
DetaljerLA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE
LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs og at vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. Å lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen
Detaljer