Den glemte vannkrisa 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den glemte vannkrisa 1"

Transkript

1 Den glemte vannkrisa 1

2 Denne rapporten er laget av FIVAS og ForUMs gruppe for ferskvann og sanitær. Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) er en frivillig organisasjon som arbeider for å kartlegge konsekvenser av vannrelaterte prosjekter og utbygginger i Sør. Tilgang til rent vann og energi er grunnleggende behov for menneskers velvære og utvikling, men spørsmålet er hvordan disse behovene best skal møtes. FIVAS visjon er en rettferdig og bærekraftig vannforvaltning i Sør. ForUM er miljø- utviklings- og fredsorganisasjonenes politiske tankesmie, som søker innflytelse gjennom koordinert påvirkningsarbeid. ForUMs visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne. ForUMs gruppe for ferskvann og sanitær består av ulike organisasjoner som jobber med temaet. Oslo, 21.desember 2009 Rapporten er skrevet av Ola Hanserud, John Mpongo, Bjørnar Hjulstad og Silje Hernes Redaksjon: Ola Hanserud, Silje Lundberg og Cecilie Hirsch Design: Osterhausgate 27, 0183 Oslo. Storgata 11, 0155 Oslo Tlf: Tlf: Faks: Faks:

3 Innholdsfortegnelse Ferskvann er nødvendig for alt liv 4 En global vannkrise 5 Tusenårsmål utenfor rekkevidde? 6 Hvordan bør problemet angripes? 6 Vann som menneskerettighet i praksis 7 Sanitære forhold i krise 9 Sanitær inn i varmen? 10 Utfordringer rundt bistand og sanitær 10 Forskjellige forutsetninger og behov 11 Alternative angrepsmåter 12 Veien videre for vann og sanitær 14 3

4 Ferskvann er nødvendig for alt liv I Norge har vi har en helt unik natur og store ferskvannsforekomster. Vi bruker vann til rekreasjon, energi, transport, drikkevann og matproduksjon. De første norske bosettingene ble her, som ellers i verden, etablert langs elver eller andre vannkilder. I Norge har vi også vannproblemene, som forurensning av vannkilder, flom, osv., men vi har gunstige forutsetninger for å håndtere disse problemene. I store deler av verden er dette langt fra sannheten. Ferskvann er over store deler av kloden en knapp ressurs hvor fordelingen og håndteringen av denne ressursen får katastrofale følger. Én sjettedel av verdens befolkning, 1,1 milliarder mennesker, har ikke tilgang på forsvarlig drikkevann. Omrent 5000 barn dør hver dag på grunn av mangel på rent vann. I løpet av hele 1990-tallet døde flere barn av denne ene årsaken enn alle menneskene vi har mistet i væpnede konflikter siden andre verdenskrig. De fleste av disse barna kunne vært reddet dersom de hadde hatt tilgang til rent vann og toaletter. Ca. 2,5 milliarder mennesker, eller omtrent 40 prosent av verdens befolkning, har ikke tilgang til grunnleggende sanitærforhold. Med dagens fart på forbedring av sanitærsituasjonen i verden vil fremdeles 1,7 milliarder mennesker mangle tilgang til grunnleggende sanitære forhold da tusenårsmålet skulle ha vært nådd i millioner skoledager går tapt på grunn av vannbårne sykdommer og nesten halvparten av alle menneskene som bor i utviklingsland lider på et eller annet tidspunkt av helseproblemer forårsaket av skittent vann, manglende tilgang til vann i det hele tatt og dårlige sanitære forhold. 4 Nesten 80 prosent av befolkningen som ikke har tilgang til rent vann lever i tre regioner: Afrika - sør for Sahara, Øst- Asia og Sør-Asia. Mangel på rent ferskvann er ofte synonymt med fattigdom, konflikt og sykdom. Tilgang til rent vann er avgjørende for folks helse og helse er av stor betydning for lands økonomiske utvikling. Land i Afrika sør for Sahara mister ca. 5 prosent av BNP hvert år på grunn av utilstrekkelig ferskvannsfordeling. Det er også en stor forskjell på urbane og rurale områder. I Afrika sør for Sahara er antallet av de som ikke har tilgang til rent vann i rurale områder fem ganger høyere enn i urbane strøk. Videre er antall av dem som ikke har tilgang til tilstrekkelige sanitære forhold tre ganger høyere på landsbygda enn i byene. Foto: Cecilie Hirsch

5 En global vannkrise «Dersom verdens befolkning fortsetter å øke i samme takt som nå, vil vi trenge en 80 % økning av ferskvannstilgang. Ingen vet hvor dette vannet skal komme fra» Vi står ovenfor det vi kan kalle en global vannkrise. Mens verdens befolkning ble tredoblet i forrige århundre, steg vannforbruket med det seksdobbelte! Vi har et enormt forbruk av vann noen steder i verden, mens nesten en av fem mennesker på jorden mangler tilgang til rent drikkevann. Den globale vannkrisen er egentlig et sett av lokale vannkriser som brer seg og øker i omfang. Forurensning, forsaltning og vannknapphet er følger av overuttak av ferskvannsressursene eller forringelse av økosystemene i alle land. Spesielt alvorlig er dette for de fattigste landene som ikke har økonomi, forvaltningsorganer eller ekspertise til å sørge for tilgang til rent vann eller grunnleggende sanitære fasiliteter for befolkningen. Den eksplosive befolkningsøkningen i verden truer vannets kretsløp. Dersom verdens befolkning fortsetter å øke i samme takt som nå, vil vi trenge en 80 prosent økning av ferskvannstilgang for å kunne skaffe mer mat til alle i Ingen vet hvor dette vannet skal komme fra. Knapphet på ferskvann bærer også kimen i seg til konflikter, både lokale og regionale. Det er derfor et sikkerhetspolitisk tema som blir mer aktuelt for hvert år. De fleste stater er avhengige av å dele vannet i elvene med sine naboer. Det finnes 245 elver på jorden i dag som deles mellom to eller flere land, og mange innsjøer grenser til flere land. Forvaltning av delte vannressurser er svært utfordrende da landene har konkurrerende interesser. Rettighetene til vann er ofte svakt formalisert og derfor bærer mange av verdens vannkonflikter preg av den sterkestes rett. Men vann kan også være en mulighet for dialog i ellers opphetede konflikter mellom to land. Vann kan bidra til å bygge tillit og utvikle samarbeid. Vann er imidlertid svært underprioritert på den internasjonale dagsorden og på den sikkerhetspolitiske dagsorden. Det er ingen internasjonal alarm som går. Ingen knyttnever i bordet hos FN. Ingen sanksjoner som rettes mot de som er ansvarlige. Mange andre viktige temaer som HIV/Aids, fugle- og svineinfluensa, energi og klima, mobiliserer verden. Blir problemene omkring tilgang til ferskvann i så liten grad prioritert fordi det først og fremst er et problem for de aller fattigste? Da den universelle menneskerettighetserklæringen ble nedtegnet i 1948 ble ikke ferskvann nevnt med ett ord. I mellomtiden har tilgang til ferskvann som menneskerettighet fått økende aktualitet, tilslutning og anerkjennelse. I 2001 tok FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter et avgjørende skritt i riktig retning ved å utarbeide General Comment nr 15 som omhandler vann som menneskerettighet. FN-komiteen slår fast at alle mennesker har rett til rent, tilgjengelig og rimelig vann. Stater har plikt til å respektere, beskytte og innfri denne retten innenfor deres maksimalt tilgjengelige ressurser. En inntørket elv i India. Foto: Silje Hernes 5

6 Tusenårsmål utenfor rekkevidde? I følge FNs tusenårsmål skal 75 prosent av verdens befolk ning ha tilgang til rent vann innen år At dette målet blir nådd er viktig for å rydde veien for en bærekraftig utvikling og utryddelsen av sult og ekstrem fattigdom. Dersom dette målet skal nås vil det kreve en svært stor kraftanstrengelse. Med dagens innsatsnivå vil over en halv milliard mennesker fremdeles ikke ha tilgang til rent vann i En sentral kritikk av Tusenårsmålet er at de fattigste av de fattige fremdeles vil stå uten vann selv når målet er nådd. Lik rett til vann for alle er nemlig ikke nedfelt i Tusenårsmålet. Det haster for verdens stater å ta det innover seg at Tusenårsmålet for vanntilgang ikke er tilstrekkelig og mest sannsynlig ikke vil bli innfridd. Da UNDPs (FNs utviklingsfond) Human Development Report ble lansert høsten 2006 med vann som tema fokuserte den på: årsakene til manglende politisk prioritering av området, rollene til offentlig og privat sektor retten til vann og at det er statens ansvar å gi sine innbyggere tilgang til vann Rapporten berørte imidlertid i liten grad hvordan dette kan operasjonaliseres i praksis utover å si at prinsippet må tas inn i grunnlover og andre lover. Heller ikke betydningen av økosystemtjenester og spørsmålet om hvordan mat skal produseres og de miljømessige konsekvensene av økt vannuttak ble tatt opp. Rapporten slår også fast at det er nok vann til menneskelig forbruk i de fleste land, selv om det er fysisk knapphet i noen områder. Knapphet på rent ferskvann er et politisk og institusjonelt problem som kan løses. Men det er langt igjen til en rettferdig fordeling av vannet. Vi blir oppfordret av UNDP til å gå sammen om å skaffe verdens fattige tilgang til vann og tilfredsstillende sanitære forhold. Det anbefales at en internasjonal handlingsplan kommer på plass umiddelbart, og en satsing på nye nasjonale vannstrategier som fokuserer på fattigdomsreduksjon og på å utjevne ekstreme forskjeller. Hvordan bør problemet angripes? På nittitallet snakket Verdensbanken om hvordan markedet kunne representere løsningen på vannkrisen. Det ble hevdet at privateide selskap ville være mer effektive og kapitalsterke enn det offentlige. To tiår med denne oppskriften, som etter hvert fikk navnet privat- offentlig samarbeid, har ført til svært få resultater for lokalbefolkningen, snarere tvert imot. Industrien som produserer drikkevann for salg blir av mange sett på som den mest dynamiske industrien i verden. Vannindustrien ligner oljeindustrien under dennes gullalder med en enorm økning i verdien av aksjer. Tankegangen om at vann er en vare som det skal gjøres stor fortjeneste på står i skarp motsetning til tankegangen om vann som en menneskerettighet, som en ressurs som alle mennesker har rett til bare ved å være en verdensborger. Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle er avhengige av? Private selskaper, mange uten tilhørighet i det landet de opererer i, ser lønnsomhet i å få tilgang til et lukrativt vannmonopol, men ikke i å dekke vann- og avløpsbehovet hos de fattigste. Denne livsnødvendige ressursen bør ikke bli overlatt til markedet og profitt på bekostning av demokratisk kontroll og vann til alle. 6

7 «Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle er avhengige av?» Gode lokale og offentlige løsninger har blitt oversett. Blå Oktoberkampanjen mener en effektiv og godt drevet offentlig vannforsyning med lokal deltakelse og kontroll er den beste løsningen på den globale vannkrisen, med kompetanse- og erfaringsutveksling på tvers av landegrenser. Bønder i tørre områder behøver ikke konstant tilgang fra en stor kanal eller demning, men snarere metoder til å spare regnvann når det faller over marken, til å pumpe opp og gjenbruke grunnvann når det er nødvendig, til å øke evnen til marken for å holde på fuktighet, og til å øke effektiviteten til de småskala vanningsmetodene de bruker. Slike småskala metoder, som blant annet regnvannshøsting, kan vanligvis bygges og håndteres av små husholdninger til en brøkdel av kostnadene pr. familie eller hektar betjent av store vanningsprosjekter. Kvinner henter vann fra Juba-elven i Sør- Somalia. Foto: IRIN 7

8 Vann som menneskerett i praksis Vi må sørge for at tilgang til rent ferskvann blir en menneskerett i praksis. Det betyr at alle skal ha tilgang til minst 20 liter rent vann om dagen og de som ikke har råd til å betale, skal få det gratis. Dette må også kunne finansieres. - Regjeringer blir av UNDP oppfordret til å bruke minst 1 prosent av BNP på å implementere strategiene. - Vann og sanitære tjenester er per i dag ikke et prioritert område i bistandspolitikken blant rike land. Kun fem prosent av den totale bistanden er rettet mot denne sektoren. For å kunne nå Tusenårsmålet om vann og sanitære forhold må dette tallet dobles. - Den samlede bistanden må i følge UNDPs rapport økes med 25 til 30 milliarder kroner på verdensbasis. Så hva kan anerkjennelsen av vann som en menneskerettighet bety? Å forankre rettigheten i grunnlover, lovverk og reguleringer skaper et rammeverk for handling. Men dette er bare en start. Verken et internasjonalt eller nasjonalt legalt rammeverk bidrar i seg selv til å møte utfordringene innen vannsektoren. Utfordringen er å få landene til å prioritere investeringer til vannsektoren, spre kunnskap om retten til vann og etablere ordninger for å sikre at retten til vann blir gjennomført i praksis. Menneskerettstilnærmingen gir oss noen nyttige redskap. I utviklingsland har det ofte hendt at de fattige har blitt koblet av vannettet fordi de ikke har kunnet betale for seg. Vann som menneskerettighet vil gjøre dette ulovlig. Men mennesker trenger kjennskap til sine rettigheter og juridisk bistand. En menneskerettighetstilnærming innebærer derfor å sikre gode demokratiske systemer for styresett som inkluderer uavhengige domstoler, et fritt media, et aktivt sivilsamfunn og grasrotbevegelser. Vann som en menneskerett vil være et viktig redskap for å bekjempe fattigdom. I storbyer i utviklingsland betaler de fattige i slummen 5 10 ganger så mye for vannet som de rike i samme by. Det er kanskje også derfor de rike i byene kan forbruke 15 ganger mer vann per person enn de fattige? Dagens vannsituasjon øker kløften mellom fattig og rik. De fattige må bruke mye tid og penger på vann, mens de rike slipper lett. Debatten om tilgang til vann som en menneskerettighet har kommet høyere på den internasjonale dagsorden de siste årene, og det diskuteres om muligheter for en ny konvensjon om retten til vann. En slik konvensjon må stadfeste at vann til å dekke grunnleggende menneskelige behov må prioriteres over for eksempel vann til landbruk og industri. Retten til rent ferskvann handler også om retten til helse, til gode hygieniske og sanitære forhold, utdannelse, mat og retten til likestilling. Å stå opp før daggry og å gå gjennom støvet, ofte mange kilometer, for å hente en eneste bøtte vann til familien. Slik er morgenen og formiddagen for mer enn en milliard mennesker og det er særlig jenter og kvinner som må bruke en stor del av levetiden til slikt arbeid banalt, men livsnødvendig. Mye tid går tapt tid som burde være brukt til utdanning og produktivt arbeid. Vann er en livsviktig ressurs og en menneskerettighet på ulike måter må vi sammen sørge for at denne retten blir en realitet. Vann kan være en kilde til samarbeid eller konflikt vannsamarbeid kan bygge broer og være en kilde til fred, forsoning og utvikling. Å ta vannproblemene på alvor kan også føre til utvikling av demokratiske forvaltningsorganer som arbeider for befolkningens beste. En bærekraftig vannfordeling er kanskje den viktigste byggesteinen i utryddelsen av ekstrem fattigdom i verden. 8

9 Sanitære forhold i krise Som for vannforekomstene og tilgang til rent drikkevann i Norge tar de aller fleste av oss for gitt vår tilgang på toaletter gjennom en vanlig dag. På skole, jobb og hjemme tar vi det for gitt at vi kan gå inn i et rom eller avlukke det går an å låse og sitte skjermet fra andre. Slik er det dessverre ikke alle steder i verden. Ca 2,5 milliarder mennesker mangler tilgang til grunnleggende sanitærforhold. Et flertall av disse igjen har ikke tilgang på noen form for sanitærløsninger. Og da teller for så vidt den enkleste utedo og skitneste avlukke med bøtte eller et hull i gulvet som sanitær. De må dermed gjøre fra seg ved togskinner, bak busker, eller i plastikkposer. Begrepet sanitær, som er en del av uttrykket «vann og sanitær», defineres ofte mer generelt som deponering (plassering) av menneskelige ekskrementer (avføring og urin), kontroll av vektorer (insekter og andre dyr som kan spre smitte ved kontakt med avføring), drenering (bortleding av avløpsvann) og deponering av søppel. Sistnevnte behandles like ofte separat fra det som har å gjøre med toaletter og behandling av toalettavfall. Med tilgang til grunnleggende sanitære forhold menes dermed tilgang til et toalett som hindrer kontakt mellom ekskrementer og mennesker og spredning av smitte via dyr og insekter, samt sikrer privatliv og verdighet. I tillegg er også trygg behandling og deponering av toalettavfallet ønskelig slik at ikke avfallet kan smitte videre og også forurense naturmiljøet. Konsekvensene av manglende grunnleggende sanitærforhold er enorme og i stor grad undervurderte. Gjennom dårlig hygiene og direkte og indirekte kontakt med ekskrementer, spesielt avføring, spres diarésykdommer som for de fleste nordmenn lett lar seg behandle. På verdensbasis dør ca. 2 millioner mennesker hvert år som følge av diarésykdommer, og de fleste av disse er barn under 5 år. 1 gram avføring kan inneholde opptil 10 millioner virus og 1 million bakterier, og har dermed anlegg for å forurense tusenvis av liter med vann med potensielt dødelige smittestoffer. Naturmiljø lider også under dårlige sanitære forhold. Tilførsel av næringsrikt toalettavfall til ferskvann bidrar blant annet til algevekst, gjengroing av innsjøer og vann, oksygenfattig vannmiljø, og redusert biologisk mangfold. Dette skjer også i flere vassdrag i Norge i dag og som det forsøkes ryddet opp i. Barn ved forurenset vann. Foto: Silje Hernes Gjengroing i elv. Foto: Silje Hernes 9

10 Sanitær inn i varmen? Utfordringer rundt bistand og sanitær Tradisjonelt har sanitær stått i skyggen av fokuset på vann, men ble forsøkt dyttet fram i rampelyset gjennom FNs internasjonale sanitær-år i Et av målene her var å gjøre problemstillinger rundt manglende sanitærforhold kjente for statsledere og andre beslutningstakere og oppfordre til økt satsning på feltet gjennom blant annet økt finansiering. Med retten til vann gjennom General comment nr 15 kom også retten til sanitær som en menneskerett. I 2007 ble «Manual on the right to water and sanitation utgitt av den internasjonale organisasjonen Center on Housing Rights and Evictions (COHRE) i samarbeid med blant andre UN-Habitat FNs bostedsorganisasjon. Denne skulle hjelpe regjeringer i å se hvordan retten til vann og sanitær kan omgjøres til praktisk gjennomføring. Retten til sanitær innebærer sanitærforhold som er passende, trygge og tilretteleggende for beskyttelsen av folkehelse og miljø. Et av hovedpunktene er at vann og sanitær skal være tilgjengelig for alle i sin umiddelbare nærhet, på jobb, skole eller hjemme. Vann- og sanitærtjenester skal også være verdsatt slik at det ikke går utover evnen til å skaffe seg andre essensielle goder og tjenester som mat, bosted, helsetjenester og utdanning. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv skulle ingenting ligge i veien for å satse mer på dette området. Sanitære forhold er som sagt knyttet nært opp til vannkvalitet og helse som i sin tur påvirker sykdomsfravær og produktiviteten i befolkningen. WHO mener i den sammenheng at hver krone investert i sanitære forhold ville gi 9 kroner tilbake i nytte for samfunnet gjennom blant annet økt produktivitet, redusert skolefravær og reduserte sykehuskostnader. Det må kunne kalles god avkastning fra offentlige investeringer! Selv om sanitær oftest har vært vannsektorens lillebror i bistand- og utviklingssammenheng har det vært gjennomført flere utviklingsprosjekter de siste tiårene med mål om å øke antallet mennesker med tilgang på passende toaletter. Mange av disse prosjektene har imidlertid feilet grundig og endt opp med at de nye toalettene enten står ubrukte etter kort tid og/eller brukes til helt andre ting enn sanitærformål. En har hørt om eksempler der latriner (enkeltstående utedoer) konstruert med bistandspenger var av så mye bedre kvalitet enn selve boligene at familiene der følte de ikke kunne bruke et så fint bygg til å gå på do i... De ble heller brukt som lagerrom for mel. Det har lenge vært utbredt tenkning at tekniske løsninger som fungerer i rike vestlige land også nødvendigvis må kunne fungere godt i fattigere land og i andre verdensdeler. Altså en teknologioverføring i form av mer eller mindre kopiering. Dette overser imidlertid flere viktige sider ved bruk av toaletter, som vaner, religion, syn på helse og hygiene og økonomi. Denne måten å forsøke å forbedre sanitærsituasjonen i en gitt lokalitet har også passet fint med rene byggemessige målsetninger der det er antallet konstruerte toaletter som teller, ikke hvor mange som faktisk bruker dem etter for eksempel to år, eller hvor mye tilfellene av diarésykdommer er redusert. Vi vil i det følgende komme inn på et par alternative tilnærminger for å bedre sanitærsituasjonen for flere. 10

11 Forskjellige forutsetninger og behov For de aller fleste er måten vi går på do på et produkt av hva vi er lært opp til som barn, som altså i stor grad avhenger av skolevesenets og våre mødres syn på hygiene og helse, hva familien har råd til av sanitærfasiliteter, om du eier ditt eget hus eller bor ulovlig i et blikkskur i en tettpakket slum, og hva religion og lokale tradisjoner ellers sier om hvordan en slik forløsning bør skje. Eldre og funksjonshemmede har andre behov i bruken av et toalett enn friske mennesker. Bruken avhenger sist men ikke minst også av biologi altså om du er gutt eller jente. Jenter har flere utfordringer enn gutter når det gjelder sanitær. I mange land kan de bare gå på do i grålysningen om morgenen og i skumringen om kvelden for ikke å bli sett gående til den plassen i skogen eller buskaset de bruker å gå til, og på veien kan de risikere å bli overfalt og voldtatt. Barn i Kibera. Foto: Elise Christensen I mange områder er det få skoler som har egne vann- og sanitæranlegg, noe som spesielt går utover jenter når de kommer i menstruasjonsalder. Uten toaletter på skolen velger mange jenter heller å bli hjemme og mister dermed verdifull skolegang. Skal målet om universell tilgang til grunnskoleutdanning nås må det bygges vann- og sanitæranlegg på alle skoler. 11

12 Alternative angrepsmåter Hva er så mulige veier ut av denne sanitære hengemyra? Og hvordan greie å skalere opp en overgang til grunnleggende sanitær utover hva enkeltprosjekter kan tilby? Det har heldigvis dukket opp flere interessante alternativer til den «vanlige» og tankeløse overføringen av teknologi som ofte både har vært for avansert og for dyr. Vi har vært inne på at bruk av toaletter har mye å gjøre med hva vi er vant til å gjøre altså våre valg og de eventuelle motivasjonene som ligger bak dem. Og det er vist flere ganger at denne oppførselen ikke automatisk endres ved at noen gir deg en flunkende ny latrine når du for eksempel har vært vant til å gå ut på et jorde og sitte under åpen himmel. Community-led total sanitation Inderen Kamal Kar kom i 2002 opp med en ny tilnærming til innføring av latriner i landsbyer der få eller ingen hadde toaletter fra før og der flesteparten gjorde fra seg ute et sted. Han forsto at avsky er en sterk motivasjon hos mennesker og utviklet en metode basert på avsky for ekskrementer kalt CLTS - community-led total sanitation. CLTS går i korthet ut på at avskyen for ekskrementer vekkes gjennom flere øvelser der innbyggerne i landsbyen selv er med på å kartlegge og finne ut av hvor mye avføring som produseres totalt i landsbyen og hvor mye de til sist ender opp med å få i seg gjennom forskjellige overføringsveier. Gjort på den riktige måten skaper dette til slutt et kollektivt press for at alle familiene i landsbyen bygger seg sin egen latrine. Forståelsen og presset er dermed motivasjon i massevis for å bygge doer med billige og lokale materialer og egen design uten at noen utenfra har gitt noen ting. Dette, argumenterer Kamal Kar, styrker også selvrespekten. Økologisk sanitær Våre ekskrementer er imidlertid ikke bare skumle kilder til smitte, men inneholder også næringsstoffer. Dette er næringsstoffer fra maten som er til overs etter at kroppen har tatt det den trenger. Dette er næringsstoffer som plantene igjen kan utnytte til vekst. Dette er grunnen til gjengroing i tjern og vann, men det kan også brukes til noe nyttig. Dagens toaletter slik vi er vant til dem er såkalte vannbaserte toaletter (WC - water closet), hvor menneskelig avfall og toalettpapir blandes med store mengder rent vann og spyles ned. Det er ute av syne ute av sinn - metoden som regjerer. Denne måten å bli kvitt menneskelig avfall på har vist seg å være svært problematisk i mange områder. Ikke bare sløser man bort store mengder verdifullt rent vann, men det trengs også en god del strøm og kjemikalier for å rense det skitne vannet før det kan slippes ut i naturen igjen. Hvordan kan så menneskelig avfall behandles på en mer miljøvennlig måte? Økologisk sanitær (ecological sanitation - ecosan) er sanitærsystemer som kan være en løsning på mange av problemene knyttet til sanitære forhold. Tanken bak ecosan er å bruke menneskelig avfall som en verdifull ressurs som resirkuleres tilbake til landbruket, og det refereres også til som bærekraftig sanitær (sustainable sanitation). Dette kan i hovedsak kun gjøres ved å bruke toaletter som bruker minimalt vann eller ikke noe vann i det hele tatt. Bygd på riktig måte kan tørre toaletter faktisk lukte mindre enn det vanlige vann-toalettet. Avføring og urin kan behandles blandet eller separeres i toalettet og behandles hver for seg. Behandlingen (for eksempel kompostering) dreper bakterier og virus og gjør at massen kan brukes som trygg gjødsel. På denne måten spares vann (et vanlig vannklosett kan gjerne bruke opptil 10 liter vann per spyling), man unngår at ubehandlet avløpsvann foruren- 12

13 ser drikkevannskilder som grunnvann og gjør folk syke, samtidig som menneskelige ekskrementer kan brukes til noe nyttig. Ikke lenger avfall, men ressurs! Ecosan i Bangalore, India Vishwanath Srikantaiah er en vannaktivist som bor i Bangalore i Sør-India. Han har i mange år vært opptatt av hvordan ecosan kan bli lettere tilgjengelig slik at flere kan ta det i bruk. Mange møter konseptet med ecosan med skepsis, da menneskelig avfall er noe de fleste ikke vil ha noe med å gjøre. Vishwanath inviterer derfor folk hjem til huset sitt, som er bygget på prinsipper om miljøvennlig arkitektur, og viser hvordan ecosan kan fungere i praksis. Han bruker gjødsel som kommer fra familiens ecosan-toalett til å gjødsle risåkeren som han har laget på taket. Vannet han bruker for å vanne åkeren kommer fra resirkulert vann fra dusjen. Vishwanath er et godt forbilde i et India som står overfor stor vannmangel! Vann fra dusj og kjøkken (gråvann) renses før gjenbruk til vanning. Foto: Rainwater Club 13

14 Veien videre for vann og sanitær Det kreves uten tvil økt bevissthet rundt viktigheten av tilgang på trygt vann og passende sanitær for å nå både internasjonale og nasjonale målsetninger om god utvikling. Det er med anerkjennelsen av vann og sanitær som menneskeretter gjort viktige skritt i riktig retning, og vi mener at videre arbeid rundt vann og sanitær som grunnleggende behov bør baseres i disse rettighetene. Bevissthet blant statsledere og sentrale beslutningstakere er viktig, men det praktiske arbeidet vil alltid foregå på bakken blant innbyggere i landsbyer, bydeler og slummer. Tekniske løsninger og framgangsmåter vil nødvendigvis måtte variere fra et sted til et annet, kanskje til og med mellom bydeler. Behov og forutsetninger vil alltid være forskjellige. 14 Kvinne krysser elv i Bolivia. Foto: Cecilie Hirsch

15 15

16 16

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann Hva om du plutselig ikke kunne tappe en dråpe? VANN SOM KNAPP RESSURS Kjetil Furuberg, Avfall Innlandet 2012 Dagens tekst Vann en menneskerett

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn. BLI MED PÅ VANNDAGEN Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ LEK MED VANN LÆR OM VANN FN-sambandet Et informasjonskontor om FN blir det supert å være barn i Tromsø sentrum!

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Øyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge. Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS

Øyvind Elseth (42) NEDO ambassadør  i Norge. Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS RENT DRIKKEVANN VÅRT FELLES ANSVAR Øyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS Livet uten vann Konsekvensene Fakta om Kambodsja NEDO Enkle løsninger Vann prosjektet

Detaljer

Vann i lokalt og globalt perspektiv.

Vann i lokalt og globalt perspektiv. Vann i lokalt og globalt perspektiv. Hvordan er vannforbruket og ressursene våre lokalt, i forhold til resten av verden, da spesielt i u-land? Vi er en skoleklasse på 17 elever fra Bolsøya skole. Bolsøya

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Raufoss Rotaryklubb planlegger Global Grant prosjekt i Kenya

Raufoss Rotaryklubb planlegger Global Grant prosjekt i Kenya Raufoss Rotaryklubb planlegger Global Grant prosjekt i Kenya Bakgrunn for prosjekt i Kenya Rotarymedlem på reise i Kenya høsten 2010 etablerte kontakt med en nordmann, Tor Steinar Rafoss. Jobber med utvikling

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Hva betyr rent vann og sanitærforhold for mennesket?

Hva betyr rent vann og sanitærforhold for mennesket? Hva betyr rent vann og sanitærforhold for mennesket? Susanne Hyllestad, tidligere feltarbeider, nå Folkehelseinstituttet MSF, Abdurafi, Etiopia, 2009 Alternativ karriereveg for ein VAingeniør? Avdelingsingeniør,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Livsviktig vann. Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark. rolf.olaf.larsen@hydro.com

Livsviktig vann. Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark. rolf.olaf.larsen@hydro.com Livsviktig vann Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark rolf.olaf.larsen@hydro.com 1 Water chemistry in the big picture 2 Vannets kjemiske struktur Ikke-lineært, molekyl med tre atomer Polarisert molekyl

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Aktiviteter under forberedelse til det internasjonale året for ferskvann, 2003 Generalsekretærens rapport

Aktiviteter under forberedelse til det internasjonale året for ferskvann, 2003 Generalsekretærens rapport Det var Tadsjikistan som tok initiativet til å utrope 2003 til et internasjonalt år for ferskvann. Med resolusjon 55/196 vedtok FNs generalforsamling forslaget den 20. desember 2000. Omtrent en tredjedel

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Vann og energi i et verdensperspektiv

Vann og energi i et verdensperspektiv Vann og energi i et verdensperspektiv Av Pernille L. Hoel Pernille L. Hoel er adferdsøkolog og rådgiver i energi og naturmangfold hos WWF-Norge. Innlegg på Verdens vanndag 20. mars 2014. WWF jobber med

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Vannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås

Vannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås Åshild Kolås Vannmangel i Bangladesh: Samarbeid og konflikter i grenseoverskridende vassdrag Kampen omvannet Samarbeid eller konflikt? Verdens Vanndag Tirsdag 19. mars 2013 CIENS Peace Research Institute

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen!

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen! Foto Flemming Larsen GVD Sommerseminar, velkommen! Dagens program: Kl Tema Ansvarlig 11.00- LUNSJ 11.45 11.45 Velkommen - Status i GVD-programmet Fruene Haugestad Arild Eek og Ragnhild Leirset 12.00 Fordeler

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

FNs GLOBAL COMPACT - en plattform for samfunnsansvar

FNs GLOBAL COMPACT - en plattform for samfunnsansvar Bedrifter, politikere, myndigheter, frivillige organisasjoner, fagforeninger, kunder og medier over hele verden er opptatt av hvordan selskaper forholder seg til sitt samfunnsansvar. Dette heftet introduserer

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Verdens ferskvannsressurser og den globale krise - en felles utfordring.

Verdens ferskvannsressurser og den globale krise - en felles utfordring. År: 18.11.2008 Verdens ferskvannsressurser og den globale krise - en felles utfordring. Bruk og forbruk, trusler og konflikter John. B Mpongo Ntachombwene Masteroppgave i natur-, helse og miljøvern, 60sp

Detaljer