Mat nok til alle? sosialistisk framtid. Reindrift på Finnmarksvidda / Kristne i Midtøsten Glemte humanitære kriser / Sosialisme og demokrati

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat nok til alle? sosialistisk framtid. Reindrift på Finnmarksvidda / Kristne i Midtøsten Glemte humanitære kriser / Sosialisme og demokrati"

Transkript

1 sosialistisk framtid 1 / LØSSALG KR. 30,- Mat nok til alle? Reindrift på Finnmarksvidda / Kristne i Midtøsten Glemte humanitære kriser / Sosialisme og demokrati

2 Løsarbeiderpartiet Ingen skal lenger måtte stå med lua i handa skal visstnok ha vært Einar Gerhardsens oppsummering av eget politisk virke. Det er nesten så en må begynne å lure Har Jens og Jonas med venner investert i en gigantisk luefabrikk og sliter med omsetningen, eller er det manglende bånd til den klassen statsministerens parti en gang tok på seg å representere som er forklaringen? Et sted må en forklaring i alle tilfelle finnes når Arbeiderpartiets toppledelse og stortingsgruppe velger å gå til frontalangrep på både regjeringspartnere, en samlet fagbevegelse (LO, Unio og YS) og flerfoldige og store lokallag i AP for å gjøre EUs vikarbyrådirektiv til norsk lov. Vikarbyrådirektivet, eller mer korrekt bemanningsbyrådirektivet, er ikke noe annet et dårlig fordekt angrep på arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste ansettelser som hovedregelen i norsk arbeidsliv, og et angrep på bærebjelken i fagbevegelsens maktgrunnlag de kollektive tariffavtalene. Målet med vikarbyrådirektivet er å fjerne alle restriksjoner i lov- og avtaleverk for bemanningsselskap og vikarbyråer. Inntil 2000 var bruk av vikarbyråer forbudt i Norge unntatt i enkelte bransjer (kontor-, regnskaps-, sekretær-, butikk-, kantinearbeid og lagerarbeid i tilknytning til varehandelen). Det året ble det generelle forbudet fjernet, men med noen begrensninger for innleie fra vikarbyråer og for bruk av midlertidige ansettelser som ble tatt inn i Arbeidsmiljølovens paragraf 14.9 og I 2005 startet Bondevik II-regjeringen arbeidet for å fjerne disse begrensningene. Med fagbevegelsens støtte vant den rød-grønne koalisjonen valget i september 2005, og det ble satt en stopper for det borgerlige angrepet på arbeidsfolks rettigheter. Lykkes APledelsen i samarbeid med Høyre i å gjøre bemanningsbyrådirektivet til norsk lov, innføres de liberaliseringene som den rød-grønne regjeringen den gang satte en stopper for. Siden 1990-tallet har bruken av vikarbyråer eksplodert i Norge. Mens det i 1993 fantes 140 utleieselskap med en samlet omsetning på 1,3 milliarder kroner, var det i 2007 hele 1207 utleieselskap med 21,3 milliarder i samlet omsetning. For å sukre den bitre pillen garanterer AP-ledelsen at Arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke skal endres, i tillegg vil de ha oss til å tro at dette direktivet er helt nødvendig for å sikre innleid arbeidskraft like vilkår som de fast ansatte i en bedrift. En slik garanti har dessverre ikke lengre gyldighet enn den tiden det tar for NHO, Spekter og Virke å klage norsk arbeidsmiljølov inn for EU-domstolen. En diskusjon rundt hva EU-domstolen eventuelt vil beslutte kan selvsagt ha akademisk interesse, men historisk sett har klasselojaliteten til EU-domstolen gått i sterk disfavør av arbeiderklassen. Dersom AP-ledelsen er oppriktig opptatt av vikarers og midlertidig ansattes arbeidsvilkår regner jeg med at det fortsatt ligger i regjeringens makt å komme med et lovendringsforslag med sikte på å sikre likebehandling. Så da er vi tilbake til Jens og Jonas sin luefabrikk og et spørsmål om norske arbeidstakere igjen skal bli nødt til å stå med lua i hånda. Fleksible arbeidstakere betyr egentlig ikke annet enn at arbeidsfolk ikke skal ha krav på å vite hva morgendagen måtte bringe hverken av lønn eller arbeid. Men det kan nok gi fart på omsetning og avkastning både for luefabrikken og for andre arbeidskraftskjøpere. Når det gjelder Arbeiderpartiet bør de snarest vurdere enten å bytte navn eller å bytte ledelse. Når alt kommer til alt handler det i bunn og grunn om tre ting klasse, klassebevissthet og klassekamp. Marcos Amano INNHOLD Er det mulig å fø ni milliarder mennesker? av Andrew Kroglund s. 4 Finnmark - villmark eller Klondyke? av Svein Lund s. 6 En spiselig fremtid av Kim Runar Gjelstenli s. 10 Konsesjoner i nord - verdier i sør? av Ingalill Olsen s. 16 Kalkulert massemord av Jan Herdal s. 17 Svart jul i Midtøsten av Eirik Vold s. 18 Glemte humanitære kriser av Tonje Dahlbak s. 21 Korfor vart India delt i 1947? av Edvard Mogstad s. 23 Om sosialisme og demokrati av Oscar Dybedahl s. 26 Den norske fredskomités historie av Gunnar E. Kristiansen s. 28 Film: V for Vendetta av Oscar Dybedahl s. 33 Trippel overdose av a.karina s. 34 Sosialistisk framtid, Boks 131, N-5804 Bergen. ISSN Opplag: 700 Trykk: A2G Grafisk AS. Sosialistisk framtid Utgiver: Bevegelsen for Sosialisme, Marxistisk forum og Forlaget Marxist A/S. Signerte artikler står for forfatters regning og representerer ikke nødvendigvis utgiverorganisasjonenes synspunkter. Redaksjon: Marcos Amano, Even Sandvik Underlid og Aslak Storaker Redaktør: Aslak Storaker Layout: Henrik Carlsen og Aslak Storaker Forside: Marcos Amano Baksidefoto: Charlie Cravero Der kilde ikke er oppgitt er bildene hentet fra Wikimedia Commons eller Flickr Creative Commons. Redaksjonen avsluttet: 19. februar 2012 Abonnement på Sosialistisk framtid (fire nummer): Kr Støtteabonnement: Kr Medlemskontingent BfS: Kr. 290 (SF inkludert i prisen). Skoleelever/dårlig råd: Kr Kontonummer for innbetaling av abonnement/ kontingent: NB: Ved betaling av kontingent og abonnement vennligst påfør navn og adresse og abonnement eller medlemsskap i merknadsfeltet. Utgis med støtte fra 2 Sosialistisk framtid nr

3 GLIMT FRÅ VERDA - Når Noreg først skal returnere folk til eit slikt land som notorisk bryt grunnleggjande menneskerettar, burde dei i det minste ha bedt Etiopia om å garantere at dei som vender tilbake ikkje vert utsette for represaliar når Noreg ikkje stiller spesifikke krav, overlet dei samstundes skjønet og fortolkinga til eit land som er kjend for å bryte menneskerettane, drive med vilkårleg fengsling og forfølgjing av opposisjonelle. Advokat Kjell Brygfjeld om returavtalen Noreg gjorde med Etiopia 26. januar i år. Foto: Wikipedia. Fangar torturert til døde i Libya I følgje Raudekrossen sin internasjonale komité har Libya nett no personar i forvaring, skulda for å vere lojale mot den avsette regjeringa til Muammar Gaddafi. Amnesty International har hevda at organisasjonen har prov på at fleire fangar har døydd som følgje av tortur. I følgje Human Rights Watch døydde den tidlegare libyske ambassadøren i Frankrike, Omar Brebesh, av tortur ein dag etter at han vart teken til fange av ei militæreining frå Zintan. Legar utan grenser (MSF) har innstilt arbeidet sitt i interneringsleirar i den libyske byen Misrata avdi den medisinske staben vart bedt om å lappe saman fangar som var under tortur, slik at dei seinare kunne torturerast meir. Leiaren for MSF, Christopher Stokes, uttalte at dei hadde reist spørsmålet andsynes styresmakter i Misrata og med den nasjonale hæren. Ingenting vart gjort, sa Stokes Reuters Auka samarbeid mellom Kina og Afrika I Gaddafi si regjeringstid tilførte Libya 15 prosent av Den Afrikanske Unionen (AU) sine medlemsskapsinntekter, og landet overførte store pengebeløp til mange mindre og fattigare afrikanske nasjonar. Libya brukte også milliardar av dollar på infrastrukturprogram og andre investeringar kring om i Afrika. No vender AU seg i staden til sin rike nye allierte, Kina. Kina vil tilføre 95 millionar dollar i fond til AU over dei neste tre åra - ein organisasjon med eit årleg budsjett på om lag 270 millionar dollar. Afrikanske leiarar var snare med å rose Kina som ein modell for kontinentet deira. Globe and Mail - Demokratiet i Tunisia er framleis i fare Sekulære tunisiarar skuldar Qatar for å blande seg inn i Tunisia sine indre tilhøve. Emiren i Qatar, Hamad bin Khalifa al-thani, vert sett på som ein sentral støttespelar for islamistiske rørsler, ikkje berre det islamistiske partiet Ennahda i Tunisia, men også Hamas og Det muslimske Brorskapet i Egypt. I følgje kjelder i Tunisia finansierte Qatar heile valkampanjen til Ennahda, som vann fleirtalet i det tunisiske oktobervalet. Ha aretz Sverige etterforskar Nobelkomitéen Länsstyrelsen i Stockholm, som fører tilsyn med nobelprisen, har innleidd gransking av Den norske Nobelkomité, som av somme vert kritisert for ikkje å etterleve Alfred Nobel sitt testamente. Nobelkomitéen i Noreg vert mellom anna klandra å vere altfor NATOvenleg i vala sine av fredsprisvinnarar. Fredsprisen til Barack Obama i 2009 har mellom anna hausta skarp kritikk. Dagbladet Den late grekar er ei myte I ein ny rapport, utabreidd av Manifest Analyse, går det fram at grekarane jobbar mest i Europa og at dei på ingen måte vert skjemt bort av overdådige velferdsordningar. Arbeidspresset på grekarane er det høgste i Europa. I 2009 jobba kvar gresk sysselsett til saman over 2100 timar. Det er nesten 500 timar meir enn den gjennomsnittlege sysselsette i eurosona. Klassekampen Veik fagrørsle gjev låg løn Ein amerikansk studie viser at veikare fagforeiningar er éi av hovudårsakene til dei store lønsskilnadene som har utvikla seg i privat sektor i USA sidan 1970-talet. I 1973 var kvar tredje mannleg tilsett i privat sektor i USA fagorganisert. I 2010 var berre sju prosent av alle tilsette i private bedrifter medlem av ei fagforeining, og fagforeiningane sin innverknad var tilsvarande redusert. I perioden 1973 til 2007 auka lønsskilnadene med 40 prosent i USA. USA ligg i dag nær toppen på globale oversyn over inntektsskilnader. Nordlys Tyske kommunar tek tilbake tenestene Tyske kommunar opplever ikkje lengre at private er best og billegast, og vil ha tilbake offentlege tenester. Sidan 2007 er det oppretta meir enn 50 nye komunale selskap, helst innan energisektoren. Totalt har selskapa overteke meir enn 100 el-konsesjonar frå dei private selskapa. Påstanden om at privat drift er betre, meir effektivt og billegare har ikkje lengre gjennomslagskraft, seier Erhard Ott, medlem av toppleiinga i fagforbundet Verdi. Arbeidsmanden Frankrike innfører finansskatt Frankrike kjem til å innføre ein skatt på 0,1 prosent på alle finanstransaksjonar frå 1. august i år. President Nicholas Sarkozy seier at han vonar at skatten vil gje staten inntekter på éin milliard euro, og medverke til å redusere budsjettunderskotet. Samstundes vonar han at fleire europeiske land vil følgje etter, eller at EU vil innføre ein liknande skatt. NRK Sosialistisk framtid nr

4 KRONIKK Er det mulig å fø 9 milliarder mennesker? Nylig markerte verdenssamfunnet fødselen til jordboer nr 7 milliard. Pessimistene ser det som en ulykke, mens optimistene velger å se på dette som 7 milliarder muligheter. Men et presserende spørsmål melder seg: hvordan skal vi klare å brødfø oss selv når det allerede er vedvarende sult i verden? Og hva med i 2050? Da blir vi 9 milliarder. Mange av de 2 milliarder nye jordboerne blir født inn i sult som sin hverdag. Sult betyr at kvinner og menn er for svake til å arbeide. Sult betyr barn som aldri vil utvikle full mental kapasitet fordi mødrene deres var underernært og ikke kunne gi riktig ernæring til spedbarna sine. Sult er den stille død. Antall sultne øker Summen av slike individuelle historier er den utrolige globale dimensjonen av sult. Hver dag dør ca barn av underernæring og sult-relaterte sykdommer. I 2009 var antallet mennesker som sultet for første gang i menneskehetens historie over en milliard. I 2010 gikk tallet ned til ca 925 millioner, men i 2011 økte antallet igjen. Å utrydde sult handler om mye mer enn å sørge for at mat er tilgjengelig og oppnåelig for alle. Å utrydde sult begynner med å bevare og skape levedyktige lokalsamfunn der folk har kontroll over egne liv og levekår. Dernest handler det om å produsere mat - nok mat, sunn mat og kulturelt akseptabel mat. Omtrent halvparten av dem som sulter er småskala bønder og deres familier. Ytterligere 20 prosent er familier på landsbygda uten jord. 10 prosent lever i samfunn hvor livsgrunnlaget er avhengig av beiting, fiske eller skogressurser. De øvrige prosentene er fattige mennesker som bor i byer. Det er nok mat i dag av Andrew Kroglund, informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet Paradokset er da at om vi legger sammen tallene for dagens globale matproduksjon, forteller de en positiv historie: det produseres nok til å gi hver person på jorda mer enn nok mat. Tilgjengelig mat per person økte nesten 18,6 prosent mellom midten av 1960 og 2007 til 2796 kcal per dag per person. Det er nok til å dekke matbehovene til en gjennomsnittlig voksen mann. Produksjonen er imidlertid ennå mye høyere enn den maten som er tilgjengelig. Det produseres i gjennomsnitt mat tilsvarende 4600 kcal per person per dag. Det er nok til at dobbelt så mange mennesker som det er på kloden i dag kunne fått nok mat. Men det er ingen automatisk sammenheng mellom økt tilgjengelighet av mat og reduksjon av sult. Mellom økte antallet mennesker som lider av sult med om lag 150 millioner. Det var en dramatisk økning som ikke var knyttet til noen nedgang i matproduksjonen, men til en bratt økning i verdens matvarepriser, hovedsakelig forårsaket av økte oljepriser, spekulasjon og konkurranse mellom avlinger til mat og drivstoff. FN opererer med et tall på 70 prosent når de anslår hvor mye matproduksjonen må øke i de neste 40 årene. Det er en økning på 100 prosent i utviklingslandene og 50 prosent i de industrialiserte landene. Men andre, for eksempel den norske regjeringen, har anslått at det er behov for å doble matproduksjonen innen 2050 for å møte befolkningens krav (Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010). Disse beregningene er basert på prognoser bygd på trender i forbruk og en befolkningsvekst som er forventet å bli på om lag 32 prosent fra nå til Men anslagene vurderer i hovedsak økt inntak av kalorier, inkludert økt forbruk av kjøtt, men det er langt flere faktorer som bør vurderes. Avlingstap etter høsting. Ifølge FAO varierer avlingstapene etter innhøsting i utviklingsland fra 15 til så høyt som 50 prosent av det som produseres. Dette tapet kan reduseres drastisk med, for eksempel, bedre lagring og bearbeiding av mat tørking, speking, fysing, laging av syltetøy, juice og andre former for bearbeiding av mat. Hva vi spiser teller. Det er både riktig og feil å si at det blir produsert nok mat i dag for å fø alle i verden. Det avhenger av hva vi spiser. For eksempel er kjøttforbruket i USA om lag 120 kg per år per person, mens gjennomsnittet i verden er ca 42 kg, og i India er det 5 kg. Mye av kjøttproduksjonen i USA er avhengig av korn til fôr. Det er en viktig årsak til at forbruket av korn i USA er 800 kg per person per år, mens det i India er 200 kg. Det betyr at dagens kornproduksjon gir nok for 2,5 milliarder mennesker med en diett som i USA, eller til 10 milliarder mennesker med et indisk kosthold (FAOSTAT, november 2008). 4 Sosialistisk framtid nr

5 KRONIKK Mye av kjøttproduksjonen er avhengig av korn til fôr. Det betyr at dagens kornproduksjon gir nok for 2,5 milliarder mennesker med en diett som i USA, eller til 10 milliarder mennesker med et indisk kosthold. Matavfall. Industrialiserte land kaster enorme mengder mat. Tristam Stuart, forfatter av boken Avfall, har beregnet at det som kastes av britiske forbrukere og restauranter, forhandlere og husholdninger i USA er nok til å fø 1,5 milliarder mennesker.i sin publikasjon Hvem vil fø oss?, skriver organisasjonen ETC-group at i USA økte andelen av mat som kastes fra 28 prosent i 1974 til 40 prosent i gjennomsnittlig 1400 kcal om dagen per innbygger - mer enn halvparten av kaloriene som trengs for en voksen person per dag. Hvor mye mer mat som vil være nødvendig for å møte behovene til en befolkning som vil være 32 prosent større i 2050, avhenger av faktorene ovenfor. Hvis de industrialiserte landene reduserer sitt kjøttforbruk og kasting av mat, og avlingstapene etter innhøsting i utviklingsland reduseres, så vil det ikke være behov for prosent økning i matproduksjonen slik det er anslått. Med mer bærekraftig matproduksjon og forbruk, kan prosent økning absolutt være tilstrekkelig. Fra mateksportører til matimportører Flertallet av de 50 minst utviklede land, og flertallet av alle utviklingsland var netto mateksportører inntil 1980-tallet. Fra da av har flertallet vært netto importører av mat. Det er klare politiske grunner til det. Utviklingsland ble tvunget av Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), andre finansinstitusjoner og rike land til å åpne opp for import av sterkt subsidiert mat fra rike land, hovedsakelig USA og EU, og til å produsere avlinger for eksport, for eksempel kaffe, te og blomster. Gjennom strukturtilpasningsprogrammene (SAP) ble de av Verdensbanken og IMF også tvunget til å kutte ned offentlige utgifter, veiledningstjenester for bønder, slutte med prisgarantier for bønder og forbrukere, nedlegging av offentlige matlagre, samt å kutte ned på offentlige utgifter til utdanning og helsetjenester. Småskala landbruk kan fø verden FNs spesialrapportør for retten til mat la i mars 2011 fram en rapport om landbruk og retten til mat for FNs menneskerettighetsråd (A/ HRC/16/49). I sin rapport understreker han at: Agroøkologiske metoder kan bidra til å en slutt på de sykliske matkrisene. De forbedrer jordproduktivitet og beskytter avlingene mot skadedyr ved å bruke det naturlige miljøet som trær, planter, dyr og insekter og bidrar i kampen mot klimaendringer. Agroøkologiske prosjekter og andre former for bærekraftig småskala landbruk har vist en gjennomsnittlig avlingsøkning på 80 % i 57 utviklingsland, med en gjennomsnittlig økning på 116 % for alle afrikanske prosjekter. Nye prosjekter utført i 20 afrikanske land viste en dobling av avlinger over en periode på 3-10 år. Det finnes altså håp og gode eksempler. Forbedret tilgang til produktive ressurser og investeringer i landsbygdsutvikling er essensielt for å bekjempe sult og fattigdom. En ny strategi og handlingsplan for norsk landbruksbistand kan også synliggjøre hvordan Norge kan bidra til at flere får sin rett til mat realisert. Mange av de som går sultne til sengs er småbønder; mer målrettet satsing på landbruket i utviklingsland vil derfor kunne gi store effekter; både med og uten kunstgjødsel. Men er du fattig vil økologiske og andre bærekraftige lav-input metoder ha mye for seg, både økonomisk og miljømessig. Til syvende og sist er vi alle avhengige av god rapportering fra felten og fra god forskning, som viser oss hva som fungerer og ikke fungerer. Men vi vet at småskala bønder produserer maten til ca 70 prosent av befolkningen i verden i dag og har et enormt potensial for å øke denne produksjonen enda mer. Studier viser potensialet til en femdoblet produksjon. Hans Herren, en av de to lederne av verdens største landbruksstudie fra 2009, IAASTD, sier meget klart at det ikke er noen tvil om at et lavintensivt landbruk kan fø verden: Bevisene til støtte for et landbruk med lite bruk av innsatsvarer, økologiske eller bevaringsjordbruk ubestridelig, fra IAASTD, til Union of Concerned Scientists, til en fersk UNCTAD-rapport som sier at økologisk landbruk kan i større grad bidra til matsikkerhet i Afrika enn de fleste konvensjonelle produksjonssystemer, og det er mer sannsynlig at de vil være bærekraftig på lang sikt. Det er nå grundig dokumentert at bærekraftig, økologisk baserte landbruk kan gi ernæring og inntekter til den mer enn en milliard fattige og sultne i dag, og to milliarder nykommerne i Slike konklusjoner viser at det er et håp, både for verdens sultne, men også for en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Dette, og mer til, blir viktige tema på dagsorden, når verden samles til et nytt toppmøte i Rio de Janeiro, i juni Da feires det at det er 20 år siden verden fikk begrepet bærekraftitg utvikling og Rio-deklarasjonen. Samtidig vil begrepet grønn økonomi settes under lupen. Sosialistisk framtid nr

6 Finnmark: Vår siste villmark eller vårt Kva er det med Finnmark? - Finnmark er det største fylket i Noreg målt i areal, men det minste i folketal. - Finnmark er kjent som fylket som ligg dårligast på alle statistikkar, lågast utdanningsnivå, lågast levealder, dårligast helse osv. - På oversikta over inngrepsfrie område i Noreg er Finnmark på topp, men fylket har samtidig nokre av dei største og styggaste og mest unødvendige naturøydeleggingane i landet. - Frå gamalt er Finnmark det mest fleirkulturelle og fleirspråklige fylket i Noreg, og det fylket der statsstyresmaktene har gjort mest for å avskaffe alle dei ikkje-norske kulturane og språka. - Finnmark er det store satsingsområdet til regjeringa sin nordområdepolitikk, men det er svært delte meiningar i fylket om kor mye ein ønsker av denne satsinga. - Finnmark er det fylket som har flest rein, flest reindriftssamar og kanskje flest reindriftsmotstandarar. - Finnmark er eit fylke der grunnleggande usemje om regionale spørsmål kløyver ALLE politiske parti og dei fleste organisasjonar. - Finnmark er fylket som ein knapt kan seie ei heil setning om utan at det kjem protestar, for nokre er det ein provokasjon bare å seie høgt kva fylkesnamnet betyr. Det er skrive mange bøker om Finnmark på godt og vondt. Likevel er det dårlig med samla analyse av dei store motsetningane som rir fylket i dag. Kamp om naturressursar Kampen om Finnmark har historisk hatt mange element: Territoriell kontroll, religion, kultur, språk, men først og fremst har det vore ein kamp om naturressursar, frå vikingehøvdingane sin finneskatt til Statoil, Røkke og Finnmarkskommisjonen anno Grovt sett kan vi snakke om tre grupper som har utnytta naturressursene i fylket: A. Den opprinnelige befolkninga, som hovudsakelig har brukt nærområdet sitt, med faste bruksområde. B. Innflyttarar/innvandrarar. Tidligare kom dei nettopp pga. naturressursane og slo seg ned som fiskarar eller bønder. Delar av denne innvandringa har vore bevisst statlig organisert og finansiert. C. Investorane. Folk og selskap som bare kjem for å utnytte naturressursane, interessene deira er reint økonomiske, anten investeringane deira i Finnmark er fiskeindustri, trålarar, oppdrettsanlegg, vindmøller, oljeplattformer eller turistanlegg. Ofte bur dei sjølve utafor Finnmark, eller dei har ein postboks og ei formell adresse i fylket av taktiske og økonomiske årsakar. Kamp om ressursane ser vi både innafor kvar av desse gruppene og mellom dei. I tillegg er er det mange eksempel på at personar som hører til ei av gruppene av forskjellige grunnar heller tar standpunkt for ei av dei andre. Kampen om naturressursane er både ein kamp om kven som skal utvinne dei, og om vilkåra dette skal skje på og om kva naturressursar som skal vernast mot utvinning. Naturbruk med eller utan vern? Av den tradisjonelle naturbruken i Finnmark er det reindrifta som er lettast å sjå. Men naturbruken omfattar langt meir. For den fastbuande befolkninga på vidda og i fjordane har ferskvassfiske, jakt, bærplukking, vedhogst m.m. vore ein sentral del av livsgrunnlaget, og er det i stor grad enno, sjølv om resultatet ofte ikkje omsettast i pengar. Sidan Finnmark fra de ældste Tider [har] været behandlet som en Colonie 1, har denne naturbruken ikkje hatt det lovvernet han har hatt etter dei reglane om alders tids bruk som blei brukt elles i landet. Dette er noko av bakgrunnen for at det no er oppnemnd ein Finnmarkskommisjon som skal kartlegge kva bruks- og eigedomsrettar som finst til utmarka i fylket. Frå ein del politikarar og debattantar er det hevda at reindrifta no har alle rettar til å stoppe inngrep og utvikling. Det er ikkje tilfelle. Reindrifta sin rettstilstand har endra 1 Uttalt av Finansdepartementet, 1848.

7 AKTUELT nye Klondyke? Tekst og Foto: Svein Lund, Gouvdageidnu seg mye fram og tilbake gjennom historia. Frå 1960-talet har lovar og domstolar anerkjent at reindrifta har krav på erstatning ved inngrep. Ved utbyggingsplanar i beiteområde har reindrifta rett å bli varsla og få komme med innvendingar, men ingen rett til å nekte inngrep. Dersom statlege styresmakter vil gjennomføre ei utbygging, kan ikkje reindrifta gjøre anna enn å krevje erstatning. Gjennom tidene har det skjedd ei rekke inngrep i område som har vore brukt av reindrifta. Eksempel er vasskraft- og vindkraftutbygging, vegar, militære øvingsfelt, boligfelt, hytteområde og turistanlegg. Desse inngrepa har ført til at ein del reineigarar har måtta gi opp drifta eller flytte til heilt andre område. Andre har klora seg fast, men har vore nøydde å legge om driftsmønsteret eller redusere flokkane. For ein del reinbeitedistrikt er inngrepa så store at dei bare med eit nødrop kan fortsette drifta, og ytterligare inngrep vil føre til at dei må gi opp. I 2012 er trugsmåla mot reindrifta i Finnmark større enn nokon gong før. Det er ikkje gjort noko samla oversikt over dei planane som eksisterer og dei verknadane dei vil kunne ha for reindrifta. Einskilde planar blir behandla kvar for seg, ofte etter forskjellige lovar og i forskjellige organ, slik at når reindriftsfamiliar må gi opp næringa er ingen ansvarlig. Alta og andre vasskraftverk Den mest kjente konflikten mellom reindrift og utbyggingsinteresser er kampen om Alta- Guovdageaidnu-vassdraget, ein kamp som jo også hadde mange andre sider. For første gang blei ei konkret sak som gjaldt utbygging i reindriftsområde diskutert i Stortinget, og saka avslørte der den totale kunnskapsmangelen om reindriftsspørsmål hos sentrale politikarar. Under stortingsdebatten sa daverande olje-og energiminister Bjartmar Gjerde: «det handler om høstbeite for 21 rein. Det er alt.» Den enkle tankegangen er at ein kan bare berekne kor stor del av det samla reinbeiteområdet som blir direkte berørt. Så reknar ein ut ein tilsvarande del av reintalet i området. Denne tilsynelatande logikken syner ein total mangel på kunnskap om det kompliserte systemet som reindrifta I 2012 er trugsmåla mot reindrifta i Finnmark større enn nokon gong før. er. Under Altakampen blei det gjort mye for å dokumentere skadeverknadar av utbygginga, men vi saknar ei klar oppsummering i ettertid av kva verknadar utbygginga har fått. De første vasskraftverka i Finnmark blei bygd ut allereie på slutten av 1800-talet, og i dag er det 15 vasskraftverk i drift. Alle har dei ført til større og mindre landskapsendringar, men det verkar ikkje som det er gjort noko samanfattande undersøking av verknadane av desse utbyggingane. Det har og vore ei rekke planar som ikkje er gjennomført, blant anna etter protestar frå reindrifta. Altautbygginga var opprinnelig planlagt langt større, ein plan hadde neddemming av Máze, ein annan regulering av Joatkkajávrrit og Iešjávri, med verknadar også for Tanavassdraget. På 1970-talet var det planlagt utbygging bl.a. av Kvalsundvassdraget. At denne planen blei lagt på is skuldast nok både protester frå reindrifta og striden om Altaelva. Men i dag kjem det ikkje bare ein, men ei rekke utbyggingsplanar. No er det planar om heile 20 nye vasskraftverk i fylket. Dei kallast no for småkraftverk, men dei samla naturinngrepa vil bli alt anna enn små. Vindkraftverk Vindkraft er framstilt som ei miljøvennlig energikjelde, og i mange år har det vore eit ønske frå miljørørsla om å satse på vind- og solenergi. Men også vindkraft fører til store naturinngrep, til skade bl.a. for fuglelivet, reindrifta og turistnæringa. I Finnmark er det i dag bare to vindmølle- parkar i drift, ved Havøysund og Kjøllefjord. Men planane er store. Finnmark Kraft har planar om 5 større anlegg, men også andre aktørar er på banen, bl.a. Fred Olsen Renewables. Begge desse selskapa vil bygge vindmøller i Kvalsund. I lag med dei planlagte koppargruvene der, vil ei slik utbygging trulig føre til at eit heilt reinbeitedistrikt vil måtte legge ned drifta. Kraftlinjer Det er planlagt ei ny stor kraftlinje frå Balsfjord i Troms til Hammerfest og vidare til Varanger. I tillegg kjem det nokre mindre linjer ut frå denne. Som vanlig ved utbygging av kraftverk og kraftlinjer blir dette marknadsført med behovet for strøm til vanlige husholdningar og industri i Finnmark. I røynda er det to andre behov som ligg bak. Det eine er elektrifisering av gass- og oljenæringa. Først har Statoil fått bygge eit ureinska gasskraftverk til å drive gassanlegget på Melkøya, så brukar ein miljøargument for at ein skal elektrifisere dette, slik at ein i staden kan sende meir gass til utlandet og forureine der i staden. Det andre er planane om gigantiske vindmølle parkar etter heile kysten. Sidan desse skal produsere straum det ikkje er behov for lokalt, treng ein linjer for å føre straumen ut av fylket til betalingsdyktige marknadar. Kraftlinjene vil gi store inngrep i landskapet, dels i område som tidligare har vore forskåna for inngrep. For reindrifta vil det bli både beitetap og forstyrring i anleggsperioden og seinare. Reindrifta har til no blitt ståande nokså aleine i protesten mot desse planane. Naturvernforbundet har i fleire tilfelle protestert mot nye linjer, men dessverre har andre delar av miljørørsla gått god for linjebygginga. Gruvedrift Frå 1800-talet har gruver ført til store endringar for fleire lokalsamfunn i Finnmark. Koppargruvene i Kåfjord i Alta, som på 1800-talet blei drive av engelsk kapital, førte ikkje bare til fylkets største arbeidsplass, men til det mest folkerike lokalsamfunnet i fylket. Gjennom mesteparten av 1900-talet var den største arbeidsplassen i fylket A/S Sydvaranger, som med oppbygginga av jerngruvene endra Sør-Varanger kommune frå eit samisk- og finsk-dominert til eit fullstendig norskdominert samfunn. Gruver og bergverk har også vore i drift i kortare eller lengre til bl.a. koppargruvene i Kvalsund og Guovdageaidnu, skiferdrift i Alta og Lebesby, kvartsittutvinning i Tana og nefelingruvene på Stjernøya i Altafjorden. Gruvedrifta har gitt arbeidsplassar, men også miljøproblem. På eine sida gjør dei fysiske inngrepa i landskapet at større eller mindre område blir øydelagte for all eller overskodelig framtid, både for plante- og dyreliv og for menneska som lever i naturen, bl.a. i reindrifta. På andre sida fører giftige utslipp frå utvinning Sosialistisk framtid nr

8 AKTUELT og produksjon til skadar, særlig der det blir sluppe avfall ut i vassdrag og fjordar. Etter ein periode med forholdsvis liten gruveaktivitet i Finnmark, er no både gamle og nye gruver i ferd med å starte opp. Sydvaranger Gruve har starta opp igjen med stor strid om utslipp av giftblanda avfall til Bøkfjorden. I Kvalsund vil ein starte koppargruver med tilsvarande utslipp av avfall til Repparfjorden. Den tredje gruva som er planlagt gjenoppstarta er Biedjovággi i Guovdageaidnu, der driftsområdet er planlagt kraftig utvida, med store skadeverknadar for reindrifta. Nefelingruva på Stjernøya har vore i samanhengande drift, men her er det planar om ei større utviding av området, noko som vil gjøre forholda for reindrifta på øya enno vanskeligare. Av tiltak som er nye i seinare år er utvinning av grønn masikvartsitt i Guovdageaidnu, der allereie eit selskap har gått konkurs på drifta, og kommunen har gått inn med investeringar som gir dei meir utgifter enn inntekter. Mens reineigarar, naturvernarar, fjord- og elvefiskarar er opptatt av å hindre eller avgrense ny gruveforureining og naturrasering, har sentrale styresmakter eit heilt anna syn på saka. Der er ein bare opptatt av å bygge ut mineralnæringa i fylket, og lite opptatt av skadene. Staten har no gitt 100 millionar til kartlegging av mineralar i Finnmark, og tanken er sjølvsagt at dei minerala som blir funne drivverdige, dei skal utvinnast. Frå før er det gjort ei rekke undersøkingar, bl.a. etter gull, som ein særlig i Karasjok-området ventar seg mye av. Også ei rekke andre mineral er registrert, felles for dei fleste av dei er at ein må ta ut enorme mengder med stein eller sand for å få ut dei stoffa som ein kan tjene pengar på. Turistnæringa Når reindrifta føler seg pressa, reagerer nokre med å stille krav om eigedomsrett, slik dei har gjort på Stjernøya. Dette fører igjen til motreaksjonar mot den kravstore reindrifta og frontane blir enno meir skjerpa. Vi kjenner alle postkortbildet av den koftekledde samen med rein foran midnattsola på Nordkapp. Turistbildet av reindrifta og Finnmark har i mange år vore marknadsført til glede for turistnæringa i fylket. Denne er for ein stor del drive av SAS, Rica, Thon og liknande hotellkjeder, men også ein del lokalt eigde og drevne mindre bedrifter lever av turistane som kjem til fylket for å oppleve det eksotiske fylket med rein og midnattsol. Også samar driv turistnæring, ofte i kombinasjon med reindrift. Det kan vere tilbod om kjøring med rein og slede eller servering av reinkjøtt i lavvo. Eller salg av reinprodukt og suvenirer etter vegane i turistsesongen. Nokre firma tar langvegsfarande jegarar og sportsfiskarar med innover vidda. Dei gjør seg da avhengige av at turistane får lov å fiske, jakte, kjøre skuter og ATV og slik kan denne turistnæringa komme i konflikt både med ønsket om å verne om ressursane og med lokalbefolkninga sin tradisjonelle naturbruk. Når vi samanliknar med gigantiske turistanlegg i fjellområda mange stadar i Sør-Noreg, har det enno ikkje kome så langt i Finnmark. Men trulig er det bare eit tidsspørsmål før investorane for fullt kastar seg inn her og dersom dei får lov. Politisk motvilje mot reindrifta Det er kanskje ikkje heilt tilfeldig at det samtidig med dei nemnde utbyggingsplanane kjem ei politisk kampanje mot reindrifta. Denne er blant anna ført av politikarar i Hammerfest, som hevdar at kommunen har rett til å forby reindrift på Kvaløya. Når reindrifta føler seg pressa, reagerer nokre med å stille krav om eigedomsrett, slik dei har gjort på Stjernøya. Dette fører igjen til motreaksjonar mot den kravstore reindrifta og frontane blir enno meir skjerpa. Er reindrifta miljøvennlig? Så langt har vi bare skrive om reindrifta som ei tradisjonell næring som blir truga av andre næringar. Men kva så med reindrifta sjølv, blir ho framleis drive på ein tradisjonell og miljøvennlig måte? Fram til 1960-talet blei reindrifta langt på veg drive på same vis som gjennom hundrevis av år, der framkomstmidla var ski og rein med slede eller pulk. Da gjorde snøskuteren sitt inntog, og på 1980-talet kom så endringa også på sommarføre, med innføringa av terrengkjøretøy, som snart blei like uunnværlige. Bruken av motorkjøretøy har ført til både fordeler og ulemper for næringsutøvarane. På eine sida har desse gjort det mulig for reineigarane å komme raskt mellom heimen og flokken og bu større del av året i hus i lag med familien og delta i andre aktiviteter i samfunnet. Det har ført til mindre behov for arbeidskraft, noe som er ein fordel for dei som blir igjen i næringa, men ei ulempe for dei det ikkje blir plass til. På andre sida har motorkjøretøya blitt ein stor utgiftspost, som gjør det nødvendig med større flokkar for å få tilstrekkelig inntekt. Bruken av motorkjøretøy har også hatt negativ verknad på helsa til utøvarane, ved at dei får mindre mosjon og ofte belastningsskader. Men viktigast er at motorferdsel i utmark, særlig på sommerføre, fører til stor belastning på naturen. Det er derfor av fleire grunnar behov for tiltak som kan redusere bruken av 8 Sosialistisk framtid nr

9 AKTUELT motorkjøretøy. Reindrift og gjerde Helt tilbake til villreinfangsten si tid har det vore brukt gjerde for å leie reinen. I vår tid blir det brukt forskjellige typer av gjerde; arbeidsgjerde for skiljing, merking og slakting og leiegjerde som skiljer mellom forskjellige reinbeitedistrikt og hindrar samanblanding av flokkar. Gjerde har ofte fleire negative verknadar. Rein kan bli gåande langs eit gjerde og tråkke/spise ned vegetasjonen, slik at det knapt blir vegetasjon igjen. Ofte blir ryper og andre fuglar drept når de flyr i gjerde. Til ein viss grad er det nødvendig å bruke gjerde, men bruken av gjerde i reindrifta har no tatt overhånd. Ved å stimulere til redusert reintall og auka gjeting bør det vere mulig å fjerne ein god del av gjerda. Det er også mange gjerde som står til nedfalls og ikkje har nokon driftsmessig funksjon i reindrifta, men som utgjør trugsmål mot dyrelivet og hindringar for friluftslivet. Kombinasjonen av auka reintall og innsnevring av bruksområdet har ført til ei overbeiting i mange område, noko som igjen har ført til magre rein og auka behov for foring. Utan foring ville det i mange distrikt ikkje vore mulig å opprettholde dagens reintall. Ei nyttig og viktig næring Reindrifta har gitt levebrød til ein stor del av den samiske befolkninga. Ho har gitt sunt og godt kjøtt og grunnlag for ei rekke matretter. Reinskinn har blitt brukt til alt frå klede og liggeunderlag til vesker og Om vi skal ha reindrift også i framtida, kan vi ikkje samtidig bygge ut vegar, kraftlinjer og kraftverk på kryss og tvers i reinen sitt beiteområde og flytteleier eller endevende naturen for å ta ut ein promille med verdifulle mineral og la resten ligge forgifta tilbake. kunstverk og horn og bein har blitt brukt i ei rekke husflidsprodukt. Reindrifta har i fleire hundre år vore ein av bærebjelkane i den samiske kulturen. Samisk språk har blitt bevart betre i reindrifta enn i andre næringar, og i tilknyting til reindrifta er det utvikla eit svært rikhaldig språk omkring rein, beiteforhold og naturfenomen. Reindriftssamar har utvikla stor kunnskap om naturen og bruken av han. Alt dette er argument for å ta vare på reindrifta også i framtida. Gjennom hundrevis av år har reindrifta påverka naturen, men på ein måte som ikke har øydelagt livsgrunnlaget for planter og dyr, ikkje øydelagt landskapet eller forgifta naturen. Dei kulturminna reindrifta har etterlatt går så inn i landskapet at ein ofte må vere anten arkeolog eller reineigar for å sjå dei. Reindrifta har ikkje vore til hinder for at også andre har kunna benytte naturen f.eks. til jakt, fiske, bærplukking og vedhogst eller til reine naturopplevingar. Reinen og reindrifta har fascinert folk langveisfrå og dannar mye av grunnlaget for turismen i store delar av Noreg. Reindrifta treng vern Det er i dag grunn til å bekymre seg både for utviklinga av reindrifta sjølv og for presset på reinbeiteområda frå andre interesser. Om vi skal ha reindrift også i framtida, kan vi ikkje samtidig bygge ut vegar, kraftlinjer og kraftverk på kryss og tvers i reinen sitt beiteområde og flytteleier eller endevende naturen for å ta ut ein promille med verdifulle mineral og la resten ligge forgifta tilbake. Her har reineigarar, naturvernarar og friluftsliv felles interesser. Samtidig må det skje endringar innafor reindrifta. Reguleringar og støttesystem må leggast om slik at det premierer redusering av reintalet, redusert bruk av motorkjøretøy og gjerde. Villmark eller Klondyke? Turistnæringa forsøker seg stadig med å reklamere med Finnmark som vår siste villmark. Det er sant at fylket enno har mye verneverdig natur, men villmark er det ikkje. For heile fylket er brukt, i tusenvis av år, og bruken har i større eller mindre grad sett preg på landskapet. I dag er dette landskapet truga på mange vis. Klimaendring rammar her kraftigare enn dei fleste andre stader, da temperaturauken er langt større enn for jorda som heilskap. Men det største trugsmålet mot naturen og dei naturbaserte næringane i dag er nok regjeringa si nordområdesatsing, som har sett som mål å utvinne så mye som mogleg av både dei fornybare og ikkje-fornybare ressursane i Finnmark så raskt som råd, utan synlige motforestillingar om omsyn til natur og tradisjonelt næringsliv. Artikkelforfattaren er leiar av Naturvernforbundet sitt lokallag i Guovdageaidnu og medlem av fylkesstyret i Finnmark. Sosialistisk framtid nr

10 En Muligheter og Av Kim Runar Gjelstenli Foto: Aslak Storaker Våren 2010 tok ei en del av venstresida i Oslo og Akershus SV et initiativ til å komme med innspill til SVs programkommite for det nye prinsipprogrammet til SV som skulle vedtas på partiets landsmøte året etter. Det blei satt ned fleire kommiteer som skulle ta for seg forskjellige temaer, før de skulle diskuteres i plenum og sendes til programmkomiteen. Den minste kommiteen besto av Kim Runar Gjelstenli og Hernan Rojas og skulle ta seg av innspill om fiskeri- og havbruksnæringa. Av forskjellige grunner blei det Gjelstenli som skreiv mesteparten av innspillet, men med mange innspill og konstruktive endringer fra spesielt Torgeir Salih Holgersen og Aslak Storaker. Denne teksten tar utgangspunkt i de uredigerte forslagene fra Gjelstenli med innarbeidede forslag fra resten av de som deltok i arbeidet. Det som er utelatt fordi teksta blei for lang, for teknisk og for sarkastisk er tatt med her. Overskrift og mellomoverskrifter er også satt inn i ettertid. I ettertid kan vi ikke se at dette innspillet er tatt med i det ferdige programmet, men arbeidet med dette forslaget fikk nok oppmerksomhet til å bli kraftig angrepet på VGs lederplass sommeren SFs lesere bør likevel få innsikt i hvilke ideer som blei vurdert og kritisert. Retten til mat er den mest fundamentale rettigheten menneskene har behov for og samtidig en av de mest neglisjerte. Vi lever i en verden der det allerede produseres nok mat til at alle kan spise seg mette, men der rundt en milliard mennesker går sultne til sengs. Dette må det gjøres noe med. Hvert land har rett og plikt til å strebe etter å produsere nok mat av ernæringsmessig god kvalitet til å mette egen befolkning, på en miljømessig bærekraftig måte og deretter eksportere et eventuelt overskudd. Veien framover er et samarbeid mellom bondeorganisasjonene, fiskerne, samvirkebevegelsen, miljøbevegelsen, bistands-organisasjoner og fagorganisasjoner for å utvikle denne politikken i samarbeid med krefter i de etablerte politiske partiene. Eksportsubsidier underminerer og utkonkurrerer lokalt landbruk i andre deler av verden. I steder må stater med konkurranseutsatt matproduksjon ha rett til å bygge importvern for å beskytte egen matproduksjon. Det er grunnleggende uetisk at internasjonale aktører skal presse land til å importere subsidiert mat som konkurrerer ut lokal matproduksjon eller tvinger land som kan brødfø seg selv til å eksportere mat imens deres egen befolkning sulter. Internasjonale aktører må forholde seg solidariske med folk i de land de opererer i. Stater må få muligheten til å presse matprodusenter til å selge lokalt eller nasjonalt dersom matsituasjonen skulle bli kritisk. Internasjonale konsern kan ikke spekulere i sult ved å holde igjen livsnødvendige varer som mat, medisiner eller såkorn innenfor et lands grenser for å øke sin egen profitt. Jordbruk En stadig økende del av kjøttproduksjonen blir basert på importert kraftfôr i stedet for lokale beiteressurser. I andre land blir også genmodifisering av kjøtt og fôr langt vanligere. Økologisk og trygg mat er et satsningsområde som Norge kan markedsføre Retten til mat er den mest fundamentale rettigheten menneskene har behov for og samtidig en av de mest neglisjerte. seg på dersom myndighetene satser på lokale initiativ og legger til rette for dette. Vi lever i et lite land med en liten jordbrukssektor. Eksport av mat bør derfor med letthet plasseres i denne nisjen, da den allerede ligger nært landets internasjonale image og vil møte et fremtidsretta marked med økende skepsis for hva matprodusenter i andre land tilsetter varene i butikkhyllene. Småbruk er ikke bare et hjem og en arbeidsplass. Det også en viktig del av vårt kulturlandskap. En ide kan være å fjerne bunnfradraget på småbruk for å hindre nedlegging av drifta. Det må også sikres at små bruk ikke blir diskriminert når det gjelder tildeling av midler fra offentlige organisasjoner som Innovasjon Norge. Det er nødvendig å øke tilskuddene til dyrka jord og beitemark, spesielt i de delene av landet som har opplevd størst brakklegging de seinere åra. Driveplikta må håndheves strengt. 40 prosent av de truede artene i Norge befinner seg i kulturlandskap. Mange av disse artene er truet av ikke-bruk. For å verne om disse artene må støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtsel styrkes kraftig i årene framover. Et årsverk i landbruket er viktig og må bli belønnet på lik linje med et årsverk i resten av arbeidslivet. Vi må sikre både bønder og utenlandske sesongarbeideres rettigheter til anstendige lønns-, bo og arbeidsforhold. Matproduksjon kan gå i to retninger: En kvantitativ forbedring og en kvalitativ forbedring. Den kvantitative forbedringa skal ikke gå på bekostning av kvaliteten. Derfor må vi ta en grundig gjennomgang av 10 Sosialistisk framtid nr

11 ANALYSE spiselig fremtid begrensninger for matproduksjonen hvilke stoffer som tilføres gjennom fôring og medisinering. Dersom det lokale næringslivet blir stimulert til det, kan lokale spesialiteter på matfronten bli ei ny vekstnæring som kan sette norske utkantregioner på kartet. Det er nødvendig å arbeide for å legge om større deler av den norske matproduksjonen til økologisk drift og se på mulighetene for skrittvise skjerpelser i kravene til miljøhensyn og dyrevelferd. Særlig bør kravene til konvensjonelt hold av svin og fjørfe samt havbruk skjerpes. I den grad dette vil medføre urimelige omleggingsutgifter for bøndene og oppdretterne må staten være villig til å subsidiere en omlegging til mer dyrevennlig drift. Det bør oppmuntres til å danne flere mobile, omreisende slakterier som slakter dyrene hjemme på gården og dermed fjerner behovet for stressende dyretransport. Enkelte typer landbruk som vanskelig kan kombineres med etisk dyrehold, som for eksempel pelsdyroppdrett, bør fases ut. Den økende kjøttproduksjonen i verden legger beslag på altfor mye av verdens matressurser. De offentlige kantinene må gå i bresjen for å servere økologisk, kortreist og vegetarisk mat. Staten bør fjerne momsen på frukt og grønnsaker. Det må innføres holdningskampanjer retta mot forbrukerne for å kaste mindre mat. Det må legges til rette for at avfall fra næringsmiddelindustrien, matvarebutikker og storkjøkken i størst mulig grad benyttes som dyrefôr eller komposteres til gjødsel. Fiskeri, oppdrett og bosetting Norge er et land med en lang kyst. For å sikre framtida for folk og miljø langs kysten er vi avhengige av at folk har flere økonomiske bein å stå på. Primærnæringene, som fiske og jordbruk ser likevel ut til å være ei av de viktigste næringsveiene, særlig i små bygder og øysamfunn i nært overskuelig framtid. Fiske og fangst er kanskje verdens eldste næring. Alt på 1100-tallet bekreftes det fra kongelige gavebrev at fisken i havet er en allmenningeressurs som enhver norsk statsborger hadde medfødt rett til å høste av. Også i dag er dette viktige næringsveier for norsk og internasjonal økonomi. Fiskeri og oppdrett er landets nest største eksportnæring. Derfor er det viktig å forvalte havet fornuftig med tanke på arbeidsplasser og bosettingsmønsteret langs kysten i dag og for framtidige generasjoner. Det er viktig å bevare bosetingsmønsteret for folk, mangfoldet i havet og sjøfuglbestanden. Fiskeriog oppdrettsnæringer har ei god framtid framfor seg dersom vi klarer å forvalte havet langsiktig. Det er derfor viktig å ta et tidlig tak dersom det oppstår ei utvikling som kan true kysten og næringsveiene der. Det skal bo folk i langs kysten. For å få til dette må vi stimulere til bærekraftig aktivitet og sysselsetting som ikke står i strid med miljøet langs hele kysten. Produksjon av sunne og gode delikatesser fra havet går langs to linjer: En kvantitativ forbedring og en kvalitativ forbedring. Den kvantitative forbedringa skal ikke gå på bekostning av den kvaliteten som til slutt skal Dagens forvaltning av ressursene i havet har både tradisjonelle og nye utfordringer som følge av krav om økt effektivitet og lønnsomhet. Vi kan ikke tillate at enkelte produsenter ødelegger det gode ryktet som Norsk fisk har gjort seg fortjent til. på matbordet. Derfor må vi ta en grundig gjennomgang av hvilke stoffer som tilføres spesielt oppdrettsfisk gjennom fôring og medisinering. Vi har også tro på at lokale spesialiteter som ennå ikke har blitt oppdaga av det breie lag av konsumenter kan treffe flere ganer dersom disse blir bedre markedsført. Dersom det lokale næringslivet blir stimulert til det, kan dette bli ei ny vekstnæring som kan sette norske utkantregioner på kartet. Det er det viktig at fiskeri og havbruk ikke kommer i konflikt med hverandre eller med det miljøet som begge næringene er avhengige av og som det er vår rett til å nyte. Derfor er det viktig at vi tenker langsiktig på hvordan denne næringa kan blomstre lokalt og nasjonalt og gi oss forbrukerne sunn og trygg mat. Det er derfor vi tar på alvor de signalene som har kommet den siste tiden om at enkelte aktører er pådrivere i å ødelegge for næringa på lang sikt ved å drive rovdrift på norsk natur for å høste kortsiktig profitt. Denne kortsiktige tenkinga tvinger også de delene av næringa som tenker miljøvennlig til å drive på en ikke bærekraftig måte. Dette er ikke bare et miljøspørsmål, men også et helsespørsmål, da dette påvirker hvilke sporstoffer vi vil finne av medisiner, hormoner, fosfat, matsminke og andre stoffer i matfatet. Dagens forvaltning av ressursene i havet har både tradisjonelle og nye utfordringer som følge av krav om økt effektivitet og lønnsomhet. Vi kan ikke tillate at enkelte produsenter Sosialistisk framtid nr

12 Rolf Groven: Vestlandsjente (1977) ødelegger det gode ryktet som norsk fisk har gjort seg fortjent til. Vi kan ikke tillate at kvaliteten på en så viktig eksportartikkel senkes til under et minimumskrav. Dersom kvaliteten synker, vil bransjen bli straffet av forbrukerne. Næringen kan ikke leve uten forbrukerne, som etter hvert har blitt svært kravstore når det kommer til hva de spiser og hvordan maten blir produsert. Derfor må det være et krav om langsiktig næringsmiljø- og samfunnsansvar fra næringen i sin helhet. Kortsiktig tenking vil føre til skadelig konsekvenser som ikke er utredet. Det er viktig å ha effektive kontrollorganismer og våkne aktører i bransjene og en miljøbevegelse som kan si ifra dersom bransjen eller kontrollorganene svikter i sitt samfunnsansvar. En må ha et internasjonalt perspektiv på fiskeri- og havbrukspolitikken. Ca. 35 millioner personer er direkte sysselsatt i fiskeri- og havbruksnæringa på full- eller heltid. Dette tilsvarer 2,6% av verdens arbeidsaktive befolkning. 45% av all fisk som kommer fra havet havner i dag på det internasjonale markedet ved at den krysser ei statsgrense etter å ha havnet på land. Vi ser at det er nødvendig å se på havet som en internasjonal arena der vi må ta et økologisk og solidarisk ansvar for en global forvaltning av havet og dets ressurser. Dersom dagens matforbruk opprettholdes de neste 20 årene må man øke jordens samlende matvareproduksjon med 75% i følge en rapport fra FAO. Store deler av det maritime proteinet som går med i havbruksnæringa kommer fra villfiskens beitemarker og havfiskeriene. Her har naturen satt begrensninger. For første gang i menneskehetens historie har vi opplevd at produksjonen fra naturens side har stagnert eller er på tilbakegang på globalt nivå. Siden 1989 har fangsten stabilisert seg på mellom millioner tonn på verdensbasis. Det er ingen grunn til å tro at naturen vil øke produksjonen av seg selv. 27% av verdenshavets fiskebestander er overfisket og 47% er fullt utnyttet. Dette krever at vi må rasjonalisere matvareproduksjonen og se på hvor mye ressurser som trengs for naturen og havbruksnæringen for å produsere matfisk. Dette krever et internasjonalt samarbeid mellom kyststater. Fiskeri og miljø Dagens forvaltning av Norges fiskeressurser er på mange områder i samsvar med miljømessig langsiktig bærekraftig forvaltning. Vi må ha en flåte som er moderne, variert og lønnsom. Måten å holde på dette fortrinnet er ved å satse på line- og garnfiske som lønnsomme og driveverdige høstingsmetoder med kvoter som fastsettes etter hvilke mengder som det er forsvarlig å hente. Derfor bør man ha en hurtig gradvis utfasing av bunntråleflåten som opererer i norske farvann og forby produksjon og import av bunntrålere. En bør modernisere de eksisterende bunntrålerne til linebåter, garnbåter eller moderne pelagiske trålere som kan skille ut mindre fisk og som ikke rører havbunnen. Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev. Korallrevene er havområdenes parallell til landjordas regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystemfunksjoner og annen nytteverdi. Mangfoldet av forskjellige arter som lever på og ved korallene er stort. Korallrev kan gi skjul og mat til svært mange forskjellige skapninger. Mange typer fiskeyngel vokser opp i hulrom og sprekker som naturlig finnes på et korallrev. Forsvinner korallrevene, blir larver og egg lettere spist av rovfisk. Revene vokser ganske sakte, fra et par millimeter til et par centimeter i året. De eldste korallrevene i norskekysten er 8500 år gamle. 12 Sosialistisk framtid nr

13 ANALYSE For første gang i menneskehetens historie har vi opplevd at produksjonen fra naturens side har stagnert eller er på tilbakegang på globalt nivå... 27% av verdenshavets fiskebestander er overfisket og 47% er fullt utnyttet. Dette krever at vi må rasjonalisere matvareproduksjonen og se på hvor mye ressurser som trengs for naturen og havbruksnæringen for å produsere matfisk. Det tar lang tid for et korallrev å fullstendig erstatte ødelagte rev. Bunntråling svært skadelig siden trålen som dras langs bunnen, harver opp både korallrev og tangvekster. Den feier også med seg mye fisk av alle slag, og tar med seg mindre fisk som burde bli høstet på et seinere tidspunkt. Dessuten virvles det opp betydelige mengder sand som dreper mange organismer lengre nede på næringskjeden. Tråling etter sjøkreps er enda mindre effektivt enn tråling etter fisk og må erstattes av bærekraftige måter å høste kreps på, som gjennom teiner og garn. Selv om antall fartøy er redusert har den tekniske fangstkapasiteten økt. Dagens system med omsettelige kvoter fungerer dårlig og må endres. Dagens system premierer store og kapitalsterke rederier som kan kjøpe omsettelige kvoter fra små og mellomstore fiskebåteiere. Under dagens ordning er der ikke uvanlig for en båt eller et rederi å kjøpe flere små kvoter fra mindre båter for å overføre disse til en større båt, eventuelt la denne gå fra båt til båt til en fanger opp denne kvoten. Dagens system for å rekruttere nye fiskere ved en todeling av kvotesystemet der den ene delen er et lukket system med omsettelige kvoter og et separat system der man har ei felles kvote med ei maksimalkvote per båt over 11 meter har ikke fungert som planlagt. Summen av disse felleskvotene pr. båt er mindre enn den samlede felleskvota. Dette har økt presset på fiskerne i disse båtene og har gjort at enkelte som har slitt med å få nok Vi må ha etiske og miljømessig forsvarlige standarder i internasjonale mellomstatlige organer for å sikre gode arbeidsvilkår for fiskere, havet og det maritime miljøet rundt alle land som driver med fiskeri- og havbruk. fisk tidlig på sesongen har måttet avslutte fisket etter liten fangst, med det resultatet at drifta ikke har lønna seg. Den første perioden med kvoter hadde en varighet på 23 år. Dette har vært et lite vellykka eksperiment som absolutt bør avsluttes når denne perioden avsluttes i Løsningen på dette er en overgang til gratis ikkeomsettelige kvoter. Dette vil gi et bedre insentiv til mindre lokale aktører til å holde på fisket. Dette vil også senke hindrene for nye fiskere til å starte for seg selv. Offentlighet rundt beslutningsprosesser er i seg selv en viktig verdi i et fungerende demokrati. Det er i dag lite åpenhet rundt innsyn i protokoller og referater for hvordan kvotesystemet fastsettes i Norge og i andre kystland. Det trengs en kraftig styrking av den globale reguleringa av maritime ressurser. Spesielt de som er beregnet for menneske- og dyrefôr. Det har siden 70-tallet vært problemer med overfiske i mange havområder. Norske bedrifter har vært med på å tømme havet gjennom overfiske med store båter i direkte konkurranse med lokale fiskere som har hatt dårlig beskytelse fra sine myndigheter. Et eksempel er norske bedrifters medvirkning til overfiske av småfisk langs kysten av Chile som har gått videre til foredling til fiskeolje, fiskemel og fôr til dyr og oppdrettsfisk. Den chilenske kysten er et område som har blitt stadig viktigere de siste 15 årene for fiskeriog havbruksnæringa, da denne er en viktig råstoffleverandør til produsenter av karnivor fiskefôr. Dette har tatt bort livsgrunnlaget for den større fisken som de lokale fiskerne lever av. I dette tilfellet har dette direkte ført til tapte arbeidsplasser langs den Chilenske kysten. En lignende utvikling opplever man også i andre deler av verden. I de siste årenes utvikling i WTO etter Doha- erklæringen av 2001 har lokal ressursforvaltning og allmenningeretten blir truet av en frihandels- og privat eierskapstenking. Store selskapers rett til frihandel går foran hensyn til miljø, arbeidsplasser, rettferdig ressursfordeling, nasjonal og lokal styringsrett. Rettigheter som har blitt brukt for å garantere matvaresikkerhet og bærekraftig ressursforvaltning for landets egen befolkning. Vi må ha etiske og miljømessig forsvarlige standarder i internasjonale mellomstatlige organer for å sikre gode arbeidsvilkår for fiskere, havet og det maritime miljøet rundt alle land som driver med fiskeri og havbruk. Retten til medbestemmelse og faglig arbeid i disse næringene er en ukrenkelig rettighet. Forfølgelse av faglig tillitsvalgte og småfiskere begått av myndigheter eller næringslivet uten at de forfulgte får beskyttelse fra sine myndigheter er overgrep mot demokratiet og retten til eget liv. Problemet med dagens havbruk Oppdrettsnæringa har fra den spede starten på overgangen fra 60-tallet til 70-tallet vært en verdifull næringsvei langs kysten. Denne har skapt arbeidsplasser, optimisme og framtidsmot i mange bygder og tettsteder der tradisjonelle næringsveier eller industri har slitt. Dette er ei næring som har opplevd stor vekst og har gitt mange lokalsamfunn en solid Sosialistisk framtid nr

14 ANALYSE Oppdrettsanlegg. Foto: Norsk Havbrukssenter. økonomisk ryggrad. Med dagens nasjonale og internasjonale forvaltning ser det ut som denne næringa nå ser ut som å ha nå sitt toppunkt sett i forhold til ressurstilgang og økologisk og etisk forsvarlig drift. Det er nasjonalt viktig næringspolitikk å opprettholde tilliten til at den maten som produseres i Norge er trygg og sunn. Dette er et viktig spørsmål om tillit mellom produsent og forbruker. Det er på vei til å bli allment kjent at det kan stilles spørsmålstegn ved at deler av norsk oppdrettsfisk ikke holder forsvarlig helsemessig kvalitet for verken for fisk eller forbruker. Det kan ta lang tid før innenlandske og utenlandske forbrukere vil få tilbake tilliten til den norske oppdrettsnæringa dersom man ikke rydder opp i situasjonen. Av Norges 450 tradisjonelle villaksbestander er 45 utryddet og 150 i fare for utryddelse. I løpet av det siste tiåret har over 20 millioner oppdrettslaks rømt mens det i løpet av samme periode har kommet om lag 4 millioner villaks tilbake fra oppvekstområdene i Nord- Atlanteren. For hver villaks som kommer inn til kysten om sommeren står det ca oppdrettslaks i merdene. FAO anslår at ca. 30% av all matfisk som produseres i verden kommer fra oppdrettsanlegg. Av dette kommer 17,5 millioner tonn fra herbivorer (planteetende fisk) og 2,1 millioner tonn fra karnivore (kjøttetende) fiskearter. Førstnevnte har blitt oppdrettet i flere tusen år og lever hovedsakelig av avfall fra landbruk og spillvann fra slike oppdrettsanlegg brukes ofte til irrigasjon og gjødning. Sistnevnte er avhengig av fiskemel og fiskeolje i fôret. Norsk oppdrettsfisk er hovedsakelig karnivore fiskearter. For å produsere fiskefôr for karnivore fisker fiskes det opp store mengder fisk som ellers kunne blitt brukt til menneskeføde. Ca. halvparten av fisken som fanges for å bli dyrefôr er vanlig matfisk i Norge. Det kreves mellom 3 til 5,5 kg. villfisk for å produsere 1 kg. oppdrettsfisk. Dette relativt lave svinnet kommer av at store deler av fiskefôret (opptil 2/3) er vegetabilsk. Det er naturstridig og ikke sunt for rovfisk å ha i seg så store deler vegetabilsk fôr. Dette fører til en rekke sykdommer i fisken som bl.a. tarmkreft. Vegetabilsk fôr hindrer også fiskens produksjon av omega3 fettsyrer og en overstimulans av produksjon av omega6. Dette er ikke en heldig kombinasjon for oss som konsumenter med tanke på dagens norske kosthold. En annen grunn til den relative effektiviteten er bruken av avskjær fra filetering og sløying i fôret. Problemet er ikke nødvendigvis kannibalismen i denne praksisen, men at det er i innvoller og fett at giftstoffer lagres. Dette betyr igjen at de stoffene som fisken får fra andre kilder (for eksempel vaksinering og medisinering) tilføres fisken fra flere kilder. Allerede er det funnet fisk på vei til forbrukerne som har hatt skadelige mengder diflubenzuron, teflubenzeron, emamectin benzoate, kadmium, bly, dioksiner og PCB. Nasjonalt Institutt For Ernæring og Sjømatforskning (NIFES) svarer på dette ved å be om å øke de tillatte grenseverdiene for arsen, kadmium og kikksølv. Når bransjen bryter loven så skal man øke kroppens tåleevne for skadelige stoffer gjennom et vedtak i det offentlige byråkratiet. Her har man kanskje funnet en oppskrift på å løse alle verdens problemer. Det har også blitt en femdobling av bruken av vaksine mot lakselus i løpet av få år. Et stort antibiotikaforbruk for å unngå sykdom i oppdrettsfisk kan føre til antibiotikaresistens hos fisken. Denne resistensen kan spre seg til de som senere spiser fiskens kjøtt, med det resultat at også mennesker kan få større antibiotikaresistens. Havbruk har ei framtid Gjennom lukkede anlegg kan man gå fra dagens system med monokulturer til kunstige kulturer i oppdrett som gjenskaper et kunstig økosystem der flere arter kan oppdrettes sammen. Dette kan løses ved overgang fra dagens metoder til å gå over til lukkede anlegg enten på land eller flytende anlegg som henter vann fra minst 50 meters dyp og som renser vannet som slippes ut av anleggene. Dette vil også effektivt stoppe utslippene av ufordøyd fiskefôr som samler seg under merdene og som er store lokale forrurensningskilder. Lukkede anlegg vil også være en løsning på problemene med rømming av oppdrettsfisk og de problemene det kan innebære for villfiskbestandene. Dette gjelder både med hensyn til konkurranse om villfiskens naturlige beitemarker og spredning av parasitter og sykdommer som lettere sprer seg i små lukkede områder, som merder, og som igjen kan spre seg videre med rømt fisk. Den rømte fisken er også i seg selv en trussel mot det biologiske mangfoldet både med sin blotte tilstedeværelse og ved den genetiske innblandingen disse kunstig innavlede oppdrettsfiskene vil føre videre til neste generasjon. Gjennom lukkede anlegg kan man gå fra 14 Sosialistisk framtid nr

15 Hvert land har rett og plikt til å strebe etter å produsere nok mat av ernæringsmessig god kvalitet til å mette egen befolkning, på en miljømessig bærekraftig måte og deretter eksportere et eventuelt overskudd. Veien framover er et samarbeid mellom bondeorganisasjonene, fiskerne, samvirkebevegelsen, miljøbevegelsen, bistands-organisasjoner og fagorganisasjoner for å utvikle denne politikken Marxistisk Forum Marxistisk Forum er en partipolitisk uavhengig organisasjon og medlemsskap i andre politiske organisasjoner står enhver fritt. Forumet bygger på marxistisk teori og har som formål å spre opplysning om marxismen. Det vil også etter evne bidra til marxismens fornyelse og videreutvikling. dagens system med monokulturer til kunstige kulturer i oppdrett som gjenskaper et kunstig økosystem der flere arter kan oppdrettes sammen. Dette har alt blitt gjennomført i flere tusen år i tradisjonelle oppdrettsanlegg. For å styrke oppdrettsnæringas fremtid må man tenke heilhetlig og se på biprodukter som en ressurs. Biprodukter og forurensning er fosfatholdige stoffer som kan videreforedles til gjødsel som kan brukes i landbruket fremfor at disse ressursene blir liggende på havbunnen og fungerer som yngleplass for alger. Store algeoppblomstringer i nærheten av anlegg kan fort utvikle seg til en fare for både oppdrettsfisk og migrerende villfisk. De siste årene har kommet klare signaler fra vitenskaplig hold på at oppdrettsnæringa beveger seg på ytterkanten av hva som er forsvarlig med hensyn til dagens teknologi og investeringsevne og investeringsvilje. Det må nedsettes en uavhengig kommisjon for å granske norsk og internasjonal oppdrettsnæring for å få klarhet i hvordan denne næringa best kan utvikle seg videre med hensyn til rømming og missdannelser hos oppdrettsfisken og trusselen mot kyststammene og omdømmet til den tradisjonelle fiskerinæringa. Livet i havet kjenner ikke nasjonale grenser, og fiskerimarkedet på land er internasjonalt. Derfor må vi tenke på kloden som et felles økologisk samspill der vi mennesker er en naturlig del. Global økologi og internasjonal solidaritet er viktige komponenter for en framtidsretta og bærekraftig fiskeri- og havbrukspolitikk. Med dette som bakgrunn er det klart at vi står ovenfor store, men ikke uoverkommelige utfordringer for framtidas matproduksjon. Den første kneika vi må over er at vi må innse at mennesket er en del av naturen og at det er naturen selv som legger premissene for hva, hvor mye og hvordan vi klarer å forvalte de mulighetene vi har. Den andre kneika er at vi klarer å løfte blikket fra de nasjonale grensene. Kapitalen har alltid vært internasjonal og har bare blitt mere internasjonal med årene. Det å se på Norge isolert fra resten av planetens økosystem er et blindspor som ikke er økologisk holdbart. Den tredje kneika er å innse at arbeidsfolk i heile verden har felles interesser i å bedre sin egen hverdag. Det er kun gjennom internasjonalt samarbeid at vi klarer å samle oss om retten til tilgang på trygg mat for alle i heile verden på naturens og menneskenes premisser. Den fjerde kneika er å kvitte seg med tanken på at kjemisk og genetisk modifisert mat er framtida. Det er ingen vitenskaplige holdepunkter for at det er sunt å stikke ting i munnen som ikke er beregnet til det. Det er i alle fall ikke sunt å svelge slike ting. Så snart disse fire fundamentale tankesprangene er utført har vi muligheter til å trygge matressursene på en planet som begynner å bli overbefolket. Her har Norge en mulighet til å bli et sette et eksempel og har allerede et internasjonalt omdømme til å markedsføre seg for et foregangsland. Men for å få til dette må vi rydde grundig opp i eget hus uten å kaste søpla over gjerdet til naboen. Forumet anerkjenner ingen dogmer i marxismen. Det er naturlig at det finnes og oppstår ulike meninger om marxistiske teorier, metoder og handlingsmønstre. Slike divergenser må finne sine naturlige løsninger gjennom diskusjon, forskning og erfaringer. Vi anser alle mennesker som likeverdige, og går inn for at alle skal gis like muligheter. Derfor går vi imot meningsundertrykkelse, det være seg religiøs og etnisk undertrykkelse, eller undertrykkelse på grunnlag av kjønn. Vi vil virke for at det enkelte menneske skal ha størst mulig innflytelse på sitt eget liv og utvikling allerede i vårt nåværende samfunn. Det enkelte menneskets frihet er en forutsetning for alles frihet (Karl Marx). Marxistisk Forum verdsetter dialog med folk som tenker annerledes, og er positiv til samarbeid med andre om oppgaver av felles interesse. Marxistisk Forum ble grunnlagt i Forumet samarbeider i Norge med Bevegelsen for sosialisme og Marxist Forlag. marxistisk-forum.no Sosialistisk framtid nr

16 INNSPILL Konsesjoner i nord - verdien i sør? av Ingalill Olsen, Fylkespartileder Finnmark AP 6 trålere med 17 kvoter, av totalt 20, alle med leveringsbetingelser i Finnmark har de 3 siste år levert minst 50 % av fangsten sin utenfor Finnmark. Dette var meldingen i NRK Troms og Finnmark i begynnelsen av desember i fjor.. Hvordan er dette mulig? Hvordan kan norske fiskerimyndigheter se på at dette skjer? Tildeling av trålkonsesjoner med leveringsforpliktelser til enkelt anlegg eller regioner var begrunnet politisk i at de skulle skaffe råstoff til landindustrien og holde aktiviteten og sysselsettingen i gang. Den politiske begrunnelsen var IKKE at Aker skulle trade på frossenfiskmarkedet. En konsesjon er en stor verdi. Samfunnet ville aldri ha gitt dispensasjoner og tillatelser uten at det medførte samfunnsansvar for de som fikk disse lukrative konsesjonene. En kort generalforsamling i Aker Seafood AS 5.november 2011 skilte trålerne og landanleggene i selskapet. Dette, sammen med det faktum at svært mange av de ansatte i fiskeindustrien i Finnmark går permittert måned etter måned, har gitt vind i seilene i debatten knyttet til leveringsbetingelsene til Aker Seafood og konsesjonsvilkårene knyttet til tildeling av trålkonsesjoner. Alle vet hvor verdien ligger når man sammenholder landanlegg og trålere med konsesjon. Verdien er knyttet til trålerne. Siden konsesjonene er attraktive ble de i 2001 gitt med klare bindinger til landanleggene. Det var faktisk på grunn av landanleggene Røkke og Norway Seafood fikk dispensasjon for å erverve så mange konsesjoner som de har fått. Har noe skjedd som svekker de krystallklare Det var faktisk på grunn av landanleggene Røkke og Norway Seafood fikk dispensasjon for å erverve så mange konsesjoner som de har fått. betingelsene som ble gitt i januar 2001? Jo, noe er det. Fiskeriminister Svein Ludvigsen fra Høyre endret leveringsbetingelser til tilbudsplikt for alle trålere med leveringsbetingelser. Etter dette frislippet ble det fullt mulig å tilby fisken til ett landanlegg, muligens på en slik måte at landanlegget ikke var i stand til å ta i mot fisken, for så å seile mot nærmeste frysehotell og levere. Finnmark Arbeiderparti hørte til de som synes at det var et riktig trekk i 2001 å gi dispensasjon og tillate at Norway Seafood og Røkke fikk konsesjon på 9,61 kvotefaktorer. Grunnen vår var åpenbar. Vi ville redde arbeidsplasser på land og skape aktivitet langs Finnmarkskysten. De fleste i Finnmark synes nå at nok er nok når det gjelder trålere og manglende leveringer. Hvis dagens forskrifter ikke støtter opp om regjeringens politikk, så må forskriftene endres. Når fiskeriminister Ludvigsen kunne uthule leveringsplikten via forskriftene, så kan fiskeriminister Berg- Hansen reversere de samme forskriftene. Flere har spurt meg om jeg tror det er mulig å ta kvotene fra Norway Seafood. Jeg har ingen illusjoner om at det er lett, men Finnmark Arbeiderparti hadde aldri tatt til ordet for inndragning hvis vi ikke trodde at det var mulig. Vårt oppdrag er å kjempe for Finnmark og en rettferdig forvaltning av den fisken som skal tilkomme fylket. Vi kommer aldri til å godta det som skjer! Nye bøker fra Professor Regi Th. Enerstvedt drøfter i sin nye bok - «Spiller Gud terning likevel?» - grunnleggende begreper i dialektikken. Boken går rett inn i en internasjonal filosofisk diskusjon. Han kommer bl.a. med en fundamental kritikk av Richard Dawkins gen- og kulturteorier. 325 sider Pris kr 270, To nye hefter i Søkelys-serien Ørnulf Godager: «Demokrati og kontrahegemoni. Kan vi skape et nytt og annerledes samfunn gjennom å utvikle et mothegemoni?» 40 sider kr 50, Eystein Kleven: «22. juli-terroren. Angrepet på arbeiderbevegelsen». 42 sider kr 60, I kommisjon hos Marxist Forlag Festskriftet «Perler for svin» av professor Arnulf Kolstad. Ti bind 2300 sider. Pris hvert bind kr 180, samlet kr 1500, Bestill hos: eller Kan også bestilles hos Tronsmo: tlf Sosialistisk framtid nr

17 Kalkulert massemord Kalkulert KOMMENTAR av Jan Herdal, oljekrisa.no Av Jan Herdal. oljekrisa.no I sin nye bok med tittelen Destruction massive på fransk viser Jean Ziegler hvordan biodrivstoffindustri og agrobusiness truer med å påføre verden massesult i et hittil ukjent omfang. Utviklingen er ingen tilfeldighet, men et kalkulert resultat av mektige regjeringers politikk. Den økende sulten i verden kan med andre ord kalles et planlagt mord, ifølge Ziegler. Det grønne gull er i flere år blitt betraktet som et magisk og profitabelt tilskudd til det svarte gull. De store matvaretrustene som dominerer biodrivstoffindustrien argumenterer med at biodrivstoff er et ledd i kampen mot klimaendringene. De har lykkes med å overbevise verdensopinionen og praktisk talt alle vestlige regjeringer. Det ble produsert over 100 mrd. liter bioetanol og biodiesel i Dette la beslag på 100 millioner hektar landbruksjord. Produksjonen av biodrivstoff er doblet på fem år, fra 2006 til Men de transnasjonale landbruksgigantenes argument er en løgn. De ser helt bort fra biodrivstoffets miljømessige kostnader, som bl.a. omfatter både vann og energi. Rent vann er i ferd med å bli mangelvare over store deler av planeten. Ett av tre mennesker i verden er henvist til å drikke forurenset vann. Hver dag dør barn under 10 år av slikt vann. Det kreves 4000 liter vann for å produsere 1 liter bioetanol. De største biodrivstoffprodusentene, enkelte av dem tilhører verdens mektigste multinasjonale konglomerater, har sine hovedkvarter i USA. Årlig mottar de milliarder av dollar i statsstøtte. Ifølge president Obama handler biodrivstoff om USAs nasjonale sikkerhet. Ved hjelp av en statsstøtte på ca. 35 mrd. kroner la biodrivstoffprodusentene i 2011 beslag på over 38 prosent av USAs totale maisavling, opp fra 30 prosent i I løpet av denne tida har prisene på mais økt med 48 prosent på verdensmarkedet. For USAs presidenter er landets store avhengighet av importert olje en kilde til bekymring. Det var Obamas forgjenger George W. Bush som initierte biodrivstoffprogrammet. I januar 2007 lanserte han som mål i løpet av 10 år å redusere forbruket av fossilt drivstoff med 20 prosent og å gange biodrivstoffproduksjonen med sju. Å brenne millioner av tonn med matvarer på en planet hvor et barn dør av sult hvert femte sekund burde være en åpenbar skandale. En vanlig bil har en drivstofftank på 50 liter. Det kreves 358 kilo mais for å fylle en slik tank. Det er nok til å fø et menneske i ett år i land hvor mais er basismaten, f. eks. i land som Mexico eller Zambia. Biodrivstoffet legger beslag på hundrevis av millioner tonn mais, hvete og andre matvarer hvert år, og slipper ut millioner av tonn klimagasser. I tillegg forårsaker det sosiale katastrofer i land der de multinasjonale selskapene får overtaket. Ta området engenho Trapiche i Brasil som eksempel. Her var store statlige landområder delt ut til en mengde småbønder. De var fattige, men greidde seg ved å dyrke bønner og grønsaker. Med lobbyvirksomhet mot sentralregjeringen i Brasilia lyktes det mektige finansinteresser å få privatisert jorda. De fleste småbøndene endte opp i Recifes slum. De få som ble igjen, høster nå sukkerrør for trustene på rene slavebetingelser. Også i Brasil har produksjon av biodrivstoff høy prioritet, med sukkerrør som velegnet råvare. I 2009 produserte Brasil 18 milliarder liter biodrivstoff. Av dette gikk 4 milliarder til eksport. Myndighetenes mål er å øke eksporten til 200 milliarder liter årlig. Det vil kreve at landbruksarealet som benyttes til sukkerrør økes til 26 millioner hektar. Utviklingen har ført til rask konsentrasjon av land på få hender, i hovedsak multinasjonale selskaper samt innenlandske landbruksbaroner. Monopoliseringen øker forskjellene og fører til fattigdom både på landet og i byene. Småbøndene jages inn til en trøstesløs tilværelese i byenes slumområder. Det truer Brasils matvaresikkerhet, da disse bøndene står for mye av matproduksjonen i landet. Sukkerbaronenes inntekter øker, på bekostning av småbønder og leilendinger. Blant profitørene finner vi også multinasjonale giganter som Louis Dreyfus, Bunge, Noble Group, Archer Daniels Midlands, finansselskapene til folk som Bill Gates og George Soros - og kinesisk fondskapital. Utviklinga påtvinger Brasil en økende grad av matvareimport, noe som igjen fører til økte priser på verdensmarkedet. Matvareusikkerhet og høye priser rammer en stor del av landets befolkning. Et økende antall småbønder og landarbeidere må kjøpe mat fordi de ikke har nok jord til å fø familiene sine. Dersom verden skal reddes fra nykolonialismens grep, fra grådigheten til verdens nye herrer, må vi handle nå. Vi må se klart hvordan disse rovdyra bruker menneskene som gisler i sine absurde forsøk på å øke egen profitt og dominere planeten. Vi må komme sammen og arbeide utrettelig, ikke miste håpet eller målet av syne. Vi må ikke la oss overvelde av de øredøvende propagandamaskinene. Vi må stå fast og sammen. Det kan ennå være en vei ut av infernoet. Sosialistisk framtid nr

18 UTENRIKS Svart jul i Midtøsten Av Eirik Vold En ny bølge av krig og terror truer med å utrydde Midt-Østens kristne. Det kommer ikke til å handle om røkelse og myrra, men om krig, terror og geopolitikk når julen 2011 skal oppsummeres av Midt- Østens kristne. Den dystre fortellingen kan godt begynne i Irak. Iraks kristne var i sin tid blant de aller første til å slutte seg til Jesus under hans vandringer, og er blant de få som fortsatt snakker arameisk, språket som Jesus og hans disipler skal ha snakket i sin tid. Få steder feires jul med større historisk sus enn her. Men det ble ingen jul i Bagdad i år. Vi har fortalt alle at det ikke må være noen offentlige festligheter eller store samlinger og at folk må lage sin egen feiring hjemme, fortalte den irakiske kirkeleder Ra ad Emmanuel til avisa The Australian julaften. Avlyse julen Grunnen til at verdens kanskje eldste kristne kultur måtte avlyse denne julen er like enkel som den er grusom: I november i fjor gikk en kommando fra en al-qaida-alliert islamistisk milits til angrep på Vår frelsers kirke i Bagdad med automatvåpen, granater og sprengstoff. 58 mennesker ble drept, deriblant to prester. Gruppen som tok ansvar for angrepet uttalte at de kristne er nå legitime mål for mujaheddin [hellige krigere]. Uken etter ble et kristent nabolag utsatt for et bombeangrep. Men det har ikke alltid vært slik for Iraks kristne. Ifølge kirkeleder Ra ad hadde de kristne religionsfrihet og ble ikke forfulgt under Saddam Husseins regime. Men USAs invasjon i 2003 endret alt. Ifølge Human Rights Watch har tallet på kristne som lenge lå stabilt på rundt 1,5 millioner, falt med hele 70 prosent i løpet av årene med krig og okkupasjon. For de rundt gjenværende kristne, handlet denne julen om å forsøke å overleve ved å avlyse feiringen i frykt for islamistisk terror, og i manges tilfelle flykte til andre deler av landet. Fra Irak til Libya Fra Irak leder blodsporene etter de internasjonale jihadistene til Libya. Det var nemlig i Libya den største kontingenten av Iraks al-qaida-terrorister ble rekruttert, skal vi tro offisiell amerikansk etterretning. Den mest ettersøkte av dem, Abdelhakim Belhadj, allierte seg med al-qaida allerede under krigen mot Sovjet i Afghanistan og ble siden leder for beryktede Libyan Islamic fighting group i Irak. Helt til borgerkrigen i Libya eksploderte tidligere i år, da Belhadj tok med seg sitt al-qaida-allierte militsnettverk tilbake til Libya for å styrte Gaddafi. Da den libyske kirkelederen Giovanni Innocenzo Martinelli tryglet Vestens ledere om å stanse bombingen av Libya, en bønn som vår Rød-grønne regjering besvarte med flere bomber, hadde allerede en koptisk kirke i Tripoli blitt truffet i et NATOangrep. Men kanskje var det ikke bare bombene Martinelli var redd for, da han framførte sin bønn. For mannen som surfet til makten i Tripoli i kjølvannet av NATOs bombeangrep var ingen ringere enn den tidligere ettersøkte al-qaida-allierte militslederen, Belhadj. Mange kristne libyere og gjestearbeidere måtte flykte da Tripolis forsvarsverker ble bombet i stykker fra luften. Men vestlige og norske reportere i Libya, som så ivrig og ukritisk hyllet de nye makthaverne, tok seg ikke bryet med å undersøke skjebnen til Tripolis kirkesamfunn etter at Belhadj og hans hellige krigere, som hadde ført blodig jihad mot deres trosfrender i Irak, fikk den militære kontrollen over byen. Fra Libya til Syria? Det er noe dobbelt tragisk over måten skjebnen nå ser ut til å innhente de mange hundre tusen kristne irakerne som flyktet til Syria. For dersom Assadregimet faller og de voldelige islamistmilitsene får fritt spillerom til å drive sin religiøse utrenskning i Syria også, hvor skal de da flykte? Mens de internasjonale jihadistene fra Libya og andre muslimske land har terrorisert kristne i Irak og Libya, har en konstant strøm av flyktninger, vår tids største kristne eksodus, krysset grensen fra Irak til Syria, hjemlandet til Midt-Østens nest største kristne befolkning. Under det politisk autoritære, men religiøst tolerante regimet til Syrias president, Bashar al-assad, har de irakiske kristne funnet den beskyttelsen som USAs okkupasjonshær aldri gav dem i Irak. Men tragedien tar ikke slutt her. Ifølge britiske Daily Telegraph har den nevnte Belhadj lovet å sende libyske jihadister fra sin al-qaida-allierte islamistgruppe til Syria for å bistå den syriske opprørsmilitsen Free Syrian Army i den væpnede kampen mot Assad-regimet. Belhadj skal allerede ha reist til grenseområdet mot Syria i NATO-landet Tyrkia for å organisere hjelpen. Mye tyder på at han har begynt å overholde løftet allerede. 18 Sosialistisk framtid nr

19 UTENRIKS Progressiv allianse vokser St. Georgkatedralen i Aleppo Syria. Foto: Wikipedia. De karibiske statene Haiti, Surinam og Santa Lucia vil søke medlemskap i Det bolivarianske alternativet for Amerika (ALBA), en allianse basert på komplementaritet, samarbeid og solidaritet mellom nasjonene. Opplysningene ble bekreftet under ALBAs 11. toppmøte, avholdt i Venezuelas hovedstad Caracas februar. I byen Homs, sentrum for det sunnimuslimske opprøret, skal minst 80 kristne allerede være drept den siste tiden, framgår det i en artikkel fra nyhetsbyrået AFP. Homs 16 kirker kommer antakelig til å stå tomme ettersom byens kristne nå enten flykter eller holder seg innendørs. I Damaskus begynte julen med det doble selvmordsangrepet som tok livet av nærmere 50 mennesker. Det er noe dobbelt tragisk over måten skjebnen nå ser ut til å innhente de mange hundre tusen kristne irakerne som flyktet til Syria. For dersom Assad-regimet faller og de voldelige islamistmilitsene får fritt spillerom til å drive sin religiøse utrenskning i Syria også, hvor skal de da flykte? Syrias kirkeledere ber for fred Syrias kirkeledere ber nå for fred. De trygler vestlige ledere, ikke om hjelp eller beskyttelse, men om at de skal la være å intervenere politisk og militært. De vet at de islamistiske militsene som har terrorisert, myrdet og jaget deres trosfrender på flukt i både Irak og Libya, vil utnytte kaoset som oppstår, om NATO går til angrep. Og løfter om amerikansk beskyttelse i et eventuelt nytt Syria har de liten grunn til å tro på. For mens amerikanerne skryter over hvordan de har klart å beskytte vestlige oljeselskapers installasjoner i Irak, har verken kristen retorikk fra Det hvite hus eller hundretusener av amerikanske soldater på bakken forhindret den historisk rekordraske utraderingen av irakiske kirkesamfunn under okkupasjonen. Men kanskje ber Syrias kristne forgjeves. I Libya ble liknende oppfordringer tiet ihjel av mediene, og besvart med bomber av Norge Midt-Østens kristne vil se tilbake på julen 2011 som en av de dystreste i deres mer enn 2000 år lange historie og NATO-landene. Og om Syria fortsetter vestlige medier sin svart-hvittfortelling, der Assad-regimets motstandere utelukkende er uskyldige desertører og menneskerettighetsaktivister. Al-qaida-allierte islamistmilitser fra Libya som åpent har annonsert sin inntreden i krigen mot Assad-regimet nevnes ikke med et ord. Midt-Østens kristne vil se tilbake på julen 2011, som en av de dystreste i deres mer enn 2000 år lange historie, og mye tyder på at 2012 kan bli verre. Fremtiden er uviss, men en ting er sikkert: Dersom tragedien som nå utfolder seg er siste kapitlet for det kristne Midt-Østen, så vil historen felle en hard dom over Vestens betydning for utfallet. Gjennom hele sirkelen, fra Irak, via Libya og nå sist til Syria, har våre regjeringer, medier og militære hovedsaklig stått på samme side som voldelige islamister i deres kamp mot de vantro regimene som har beskyttet kristne minoriteter. Ikke fordi vi deler islamistenes ideologi eller ønsker de kristne noe vondt. Men fordi en presset religiøs minoritet, selv om den er aldri så mye bærer av vår egen sivilisasjons historie, tydeligvis kan ofres når NATO skal bombe for demokrati og menneskerettigheter eller oljeressurser og geopolitiske interesser, avhengig av hvordan man ser det. ALBA ble opprettet av Cuba og Venezuela i 2004, og har åtte medlemsstater i tillegg til de tre som nå vil slutte seg til. Ved siden av disse landene har et høyere antall stater blitt medlemmer av det venezuelansk-ledede oljesamarbeidet Petrocaribe, som blant annet garanterer olje til sterkt redusert pris, med gunstige betalingsordninger, til medlemmene. Tilhengere av Uribe vil ta tilbake makten Den colombianske eks-presidenten Alvaro Uribe ( ), kjent som USAs lydigste president i Latin-Amerika og for sin harde linje mot geriljagruppene FARC og ELN, er misfornøyd med landets nye president Juan Manuel Santos. Den konservative Santos var blant annet forsvarsminister under Uribe og var regnet som hans håndplukkede etterfølger. Men den nye presidenten, som i likhet med sin forgjenger har bakgrunn fra det colombianske oligarkiet, har på noen områder endret kursen. Særlig har Santos gjort seg bemerket for å gå gjenopprette fulle forbindelser og å inngå samarbeidsavtaler med nabolandet Venezuela, som nå skal bygge en gassrørledning gjennom Colombia til Stillehavskysten. Han har innført en mindre jordreform og synes å gjøre landet gradvis mindre uavhengig av USA ved å styrke handelsforbindelser til Kina og å delta aktivt i den søramerikanske alliansen UNASUR. Uribes tidligere fredskommisjonær Luis Carlos Restrepo, som har forlatt landet etter at han er under etterforskning for våpensmugling å ha fabrikkert en historie om avmobilisering av en ikke-eksisterende FARC-front, sier nå at Uribes tilhengere har mistet makten og må forberede seg til å vinne valget i 2014 og å gjennomføre en grunnlovsgivende forsamling. Sosialistisk framtid nr

20 AKTUELT Færre dør når flere vet Glemte humanitære kriser Av Tonje Dahlbak, prosjektleder for Glemte kriser i Leger uten grenser Verden over utspiller det seg alvorlige humanitære kriser som rammer millioner av mennesker, men som likevel er usynlige i norske medier. Leger Uten Grenser jobber i noen av de verste katastrofeområdene i verden. Det er et tilbakevendende problem at norske medier nesten ikke skriver om mange av disse humanitære krisene. Pressedekning og politiske interesser påvirker hverandre og går ofte hånd i hånd. De sakene mediene dekker, prioriteres når utviklingsminister Erik Solheim skal sette opp bistandsbudsjettene. På samme måte rapporterer mediene om de sakene der Norge er involvert. Er det massivt med medieoppmerksomhet kommer alle hjelpeorganisasjoner til og befolkningen får mye hjelp Det glemte landet En av disse glemte krisene utspiller seg i Den sentralafrikanske republikk. Siden 2005 har landet vært rammet av væpnet konflikt, og Den sentralafrikanske republikk er i dag ett av verdens fattigste land. Folk lever i frykt, landsbyer er rasert og mennesker er på flukt. Mange skjuler seg i skogen i redsel for sine liv, familier lever under fryktelige forhold i jungelen, i skur som knapt tilbyr noe beskyttelse mot de kalde nettene i tørkeperioden. Som en av få hjelpeorganisasjoner i landet, er Leger Uten Grenser vitne til at mennesker dør av sykdommer som enkelt kunne ha vært behandlet. I norske medier hører vi sjelden om Den sentralafrikanske republikk. Landet er en typisk glemt krise. I en ny spørreundersøkelse sier 93 % av de spurte at de vet lite eller ingenting om den alvorlige konflikten som herjer i landet. Flyktninger for livet En milliard mennesker er rammet av underernæring i verden hver syvende verdensborger. I Colombia blir hvert år mennesker tvunget på flukt i sitt eget land. De flykter fra drap, seksuell vold, tortur og bortføring på landsbygda til en utrygg tilværelse i byene. Ofte er situasjonen i byen like ille som den de flyktet fra, men få har mulighet til å reise hjem igjen. Flyktningene havner ofte i overbefolkede slumområder hvor leveforholdene er elendige. Luftveisinfeksjoner, diaré og andre sykdommer er vanlige. Mange er papirløse, og mister dermed grunnleggende rettigheter som helsehjelp og skole. De fleste har levd slik i årevis og kaller seg flyktninger for livet. Krisen i Colombia er en kombinasjon av væpnet konflikt, sykdom og manglende helsetjenester. I tillegg er ikke internflyktninger, som er flyktninger i eget land, automatisk beskyttet av FNs Flyktningkonvensjon, som stiller krav til hvordan flyktninger skal behandles når de kommer til et annet land. Hvis vi kan øke oppmerksomheten om internflyktninger i Colombia kan vi kanskje øke viljen til å bedre deres situasjon. Verdens mest glemte mennesker Over mennesker fra Rohingya-folket lever uten papirer i Bangladesh. De har flyktet fra forfølgelse i hjemlandet Myanmar, men får ingen beskyttelse i Bangladesh. Mange av flyktningene er underernærte, har liten eller ingen tilgang på rent vann, og har ingen tilgang til helsetjenester. Rohingya-folket er en muslimsk minoritet fra delstaten Rakhine vest i Myanmar. I 1982 ble Rohingya-folket fratatt sitt statsborgerskap etter mange tiår med forfølgelse. I de voldelige aksjonene som fulgte ble Rohingya-folket drevet på flukt og fratatt jord og hjem. I dag lever over en million rohingyaer i eksil utenfor Myanmar. De Rohingya-flyktningene i Bangladesh faller utenfor FN-systemet for flyktninger. Ved å fokusere på denne glemte krisen, kan vi alle bidra til at de glemte Rohingya-flyktningene kommer frem i lyset. Den skjulte sultkrisen 195 millioner barn lider av underernæring. Den langvarige og usynlige krisen bidrar til 2,6 millioner dødsfall blant barn under fem år hvert år. En milliard mennesker er rammet av underernæring i verden hver syvende verdensborger. Underernæring er ikke hovedsakelig et resultat av mangel på mat, men av mangel på riktig ernæring. Resultatet er at generasjoner av mennesker får alvorlige livslange komplikasjoner som hemmer vekst og mental utvikling, de blir mer utsatt for infeksjoner, smittsomme sykdommer, kroniske lidelser og får lavere forventet levetid. Underernæring er en viktig grunn til at så mange barn dør av vanlige sykdommer som forkjølelse, influensa eller diaré. Dette er et medisinsk problem som krever en medisinsk respons utover tradisjonell matvarehjelp. Underernærte mennesker trenger medisinsk behandling og hjelp, både for å få bedre ernæring og for å behandle sykdommer som er et resultat av svekket immunforsvar. Økt oppmerksomhet kan føre til mer kunnskap og engasjement. Leger Uten Grenser jobber også for å forbedre måten internasjonal matvarehjelp blir gitt på, fordi man i alt for stor grad leverer kornsorter og en blanding av mais og soya til underernærte. Dette er billige og mettende matvarer som hindrer at folk går 20 Sosialistisk framtid nr

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukarar i vår del av verda blir meir og meir bevisste på kva dei et og drikk. Dei veit kva næringsstoff dei treng, og ønskjer enkelt og raskt å få nødvendig informasjon anten

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Biedjovággi. før, nå og i framtida Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Vekstimpulsar i Finnmark handlar om vekst blant veldig få personar - 1.2007 om 36 470 personar

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer