om LEGER UTEN GRENSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "om LEGER UTEN GRENSER"

Transkript

1 om LEGER UTEN GRENSER

2 Der nøden er størst Nigeria, Biafrakrigen raser og en humanitær katastrofe rammer titusener av mennesker. Selv om mange sulter og har dødelige sykdommer, blir hjelpearbeidere nektet adgang til Biafra-regionen og humanitær bistand blir manipulert uten at det kommer ut i offentligheten. Frankrike, I kjølvannet av Biafrakrigen oppretter frustrerte franske leger, sammen med en gruppe journalister, den medisinske humanitære organisasjonen Leger Uten Grenser. En organisasjon som både skal yte medisinsk hjelp og varsle verden om overgrep.

3 Redder liv I dag er Leger Uten Grenser en av verdens største uavhengige humanitære organisasjoner. Tusener av internasjonale feltarbeidere jobber side om side med titusener av lokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt. Leger Uten Grenser redder liv og lindrer nød. Fremdeles varsler organisasjonens feltarbeidere om overgrep og utilstrekkelig humanitær respons som de er vitne til. Dermed kan organisasjonen få de ansvarlige til å gjøre noe med situasjonen. Medisinske behov bestemmer For Leger Uten Grenser er det kun ett spørsmål som stilles når organisasjonen må prioritere hvem den skal hjelpe: Hvem trenger medisinsk hjelp mest? Leger Uten Grenser retter sin innsats dit nøden er størst og hjelper alle, uansett etnisk, religiøs eller politisk tilhørighet. For å kunne bistå der behovene er størst, er Leger Uten Grenser en nøytral organisasjon som ikke tar stilling i krig og konflikt. Bare slik kan organisasjonens feltarbeidere nå fram til de menneskene som lider mest, uansett på hvilken side av frontlinjen de lider. Uavhengig av andre Leger Uten Grenser arbeider for mennesker i nød, uten å være et instrument for regjeringer eller andre politiske eller økonomiske aktører. For å sikre at organisasjonens hjelp rettes dit det virkelig er størst behov, er politisk og økonomisk uavhengighet et av Leger Uten Grensers viktigste prinsipper. Ingen andre interesser skal påvirke hvor Leger Uten Grenser prioriterer å jobbe, den eneste rettesnoren er menneskers medisinske behov. Utviklingen av nye medisiner for sykdommer som først og fremst rammer den fattige delen av verden, er svært begrenset. Vi må ofte behandle disse glemte sykdommene med gamle medisiner som er langt fra optimale, og som kan ha alvorlige bivirkninger. Leger Uten Grenser jobber for å påvirke myndighetene og legemiddelindustrien, for å øke tilgangen på medisiner til glemte sykdommer gjennom forskning og utvikling, og for å få ned prisene på eksisterende medisiner. Blant annet har vi bidratt til å få ned prisene på aidsmedisiner. styrt av medlemmene Leger Uten Grenser i Norge ble stiftet i Den norske seksjonen er medeier i og styrer det operasjonelle senteret i Brussel sammen med 6 andre seksjoner. Totalt finnes det 5 operasjonelle sentre og til sammen 19 seksjoner i Leger Uten Grenser. Medlemmene i Leger Uten Grenser er hovedsakelig mennesker som har arbeidet i felt med organisasjonen. Dermed er det som oftest tidligere feltarbeidere som har styreverv. I denne brosjyren kan du lese om hva Leger Uten Grenser gjør i kampen for å redde liv og lindre nød verden over, og finne ut hva du kan bidra med. 3

4 Foto: Per-Anders Pettersson, Den demokratiske republikken Kongo 2005

5 Leger Uten Grensers arbeid Leger Uten Grenser retter sin medisinske innsats mot mennesker på flukt, undertrykte etniske minoriteter, mennesker i land som forsøker å reise seg etter borgerkrig, barn og kvinner som lever i krig og kriser samt mennesker rammet av naturkatastrofer. Menneskene vi hjelper lever ofte i områder som resten av verden har glemt. Vi jobber med ulike grupper av mennesker i nød, i vidt forskjellige deler av verden. Men de har alle en ting til felles: De mangler tilgang til livsviktig medisinsk hjelp. I landene der Leger Uten Grenser jobber, har vi ett eller flere prosjekter, avhengig av befolkningens behov. Prosjektene kan være drevet av alt fra en til flere titalls internasjonale feltarbeidere og opptil flere hundre lokale kolleger. De internasjonale teamene består som regel av leger, sykepleiere, logistikere og administratorer. Psykologer, bioingeniører, vann- og sanitæreksperter er også ofte en del av teamet. Mange lever i land som har blitt herjet av krig i årtier. De er ofte fordrevet fra hus og hjem, har gjerne mistet familiemedlemmer og alt de eier. Det er alltid sivilbefolkningen det går ut over, og de mest sårbare rammes hardest. Foto: Karsten Bidstrup, Sierra Leone

6 Våre medisinske aktiviteter Foto: Remco Bohle, Nigeria 2001 Hvor og hvordan det medisinske arbeidet utføres, avhenger av ressurser og behov i det landet vi jobber i. Mange områder mangler infrastruktur, og et helsetilbud er ikke-eksisterende. I disse områdene oppretter Leger Uten Grenser egne klinikker i telt, hytter eller i forlatte bygninger. For mange mennesker som bor på avsidesliggende steder, kan det være vanskelig å nå fram til et helsesenter. Mange steder har vi mobile klinikker nettopp for å nå frem til mennesker som ellers ikke ville fått den medisinske hjelpen de trenger. I andre kriseområder hvor sykehus og helsesentre eksisterer, men ikke fungerer, er det å styrke lokale ressurser, drive opplæring og sørge for tilgang på medisiner og medisinsk utstyr vår oppgave. Det medisinske arbeidet blir alltid tilpasset behovene til menneskene vi jobber for. For å respondere raskt har vi standardisert materiell som sendes ut sammen med feltarbeiderne. Foto: Alexandre Dupeyron, Tsjad 2006 Foto: Roger Job, Liberia 1996 Foto: Mike Goldwater, Colombia 1999 Vi arbeider i et område til vi ser at de medisinske behovene skapt av den humanitære krisen er dekket. Noen ganger betyr det måneder, andre ganger er vi i et land i årevis. Når vi trekker oss ut sørger vi for at det nasjonale helsedepartementet, internasjonale eller lokale organisasjoner overtar prosjektet. 6

7 Grunnleggende medisinsk behandling: De fleste av våre prosjekter retter seg mot å dekke behovet for behandling av de vanligste sykdommene i området, for eksempel malaria, luftveissykdommer, diarésykdommer og infeksjoner. I mange kriser gis det også et kirurgisk tilbud for blant annet skuddskader og keisersnitt. Vaksinering: Epidemier oppstår ofte i akutte nødssituasjoner, hvor mennesker lever tett sammen under elendige sanitære forhold. Vaksinering er en integrert del av Leger Uten Grensers prosjekter. Vi prioriterer vaksinering spesielt høyt før eventuelle epidemier oppstår, og setter da i gang vaksinasjonskampanjer mot blant annet meslinger og hjernehinnebetennelse. Behandling av underernærte: Leger Uten Grenser overvåker matsituasjonen i de utsatte områdene vi jobber i. Når vi ser underernæring i et område oppretter vi ernæringssentre eller sørger for tilgang på høyenergimat der folk er. Alvorlig underernærte barn kan bli lagt inn på sentre hvor vi behandler dem for sykdommer og gir dem terapeutisk mat. Andre personer som ikke er så hardt rammet, får en rasjon med mat og vitaminer én gang i uka til seg og sin familie. Katastrofeberedskap: Alle våre prosjekter opprettholder også beredskap til å respondere raskt på epidemier, sykdomsutbrudd, ernæringskriser eller andre kritiske og omfattende situasjoner som måtte oppstå. I flyktningsituasjoner og etter naturkatastrofer deler Leger Uten Grenser i mange tilfeller ut grunnleggende husholdningsutstyr, vannbeholdere, telt og pledd. Spesifikt sykdomsfokus: I flere av Leger Uten Grensers prosjekter spesialiserer vi oss på én sykdom som er spesielt utbredt i et gitt område. Tuberkulose, hiv/aids, sovesyke og kala azar er blant sykdommene vi behandler. Psykososial behandling: Å oppleve vold, sult, tørst eller kulde, og å være vitne til massakrer er noen av de traumatiske opplevelsene som kan føre til alvorlige psykiske problemer. Menneskene Leger Uten Grenser arbeider for har ofte flyktet fra alt de eide. Mange har opplevd at nære familiemedlemmer er blitt drept. Vi møter ofte mennesker som har vært gjennom traumatiske opplevelser, for eksempel er kvinner og barn ofte utsatt for seksuelle overgrep. Leger Uten Grenser har derfor integrert psykiske helsetjenester i mange av våre prosjekter, hvor psykologer utfører individuelle samtaler og gruppeterapi sammen med lokale kolleger. Vann- og sanitæraktiviteter: Rent drikkevann og gode sanitære forhold er avgjørende for å forebygge epidemier. Leger Uten Grensers vann- og sanitæreksperter gjør nytte av allerede eksisterende vannressurser, graver brønner, legger rør, setter opp vanntanker, transporterer vann med tankbiler og lager latriner. Dette er en integrert del av våre prosjekter hvor tilgangen på rent vann er mangelvare. Forhindre smitte (vektorkontroll): Malaria, sovesyke og kala azar er sykdommer som smitter via insektsbitt. Leger Uten Grenser jobber for å redusere slik smitterisiko, blant annet gjennom utdeling av myggnett, spraying med insektmiddel og opplæring. Utdanning, opplæring og informasjon: Lokalt helsepersonell er svært viktige for tilgangen på medisinsk hjelp. I konfliktområder og krisesituasjoner er det som oftest stor mangel på kvalifisert personell som leger og sykepleiere. Leger Uten Grenser gir opplæring på ulike områder som diagnostisering, medisinsk behandling og psykososial bistand. Vi gir også veiledning og sprer informasjon i lokalmiljøet, blant annet om hygiene, forebygging av malaria og hiv/aids og behandling av aids med livsforlengende medisiner. 7

8 8

9 9

10 Foto: H.J. Burkard, Angola 1999

11 Varsler om overgrep De siste årene har sivile i stadig større grad blitt ofre for krigføring. I dag er det ikke uvanlig at stridende parter driver mennesker på flukt som en del av sine krigsstrategier. Sivilbefolkningen blitt utsatt for voldtekt, plyndring, drap, tvangsrekruttering og tortur. Å tilby medisinsk hjelp kan avhjelpe konsekvensene av slike overgrep, men kan ikke få en slutt på dem. Gjennom slike rapporter, medieutspill, pressemeldinger, foredrag og personlige samtaler varsler vi omverdenen om uakseptable forhold vi ser at mennesker er tvunget til å leve under. Målet er ikke å lufte vår egen frustrasjon som er reell nok men å framprovosere en positiv endring for de vi forsøker å hjelpe. Derfor varsler Leger Uten Grenser om overgrep vi er vitne til. En sentral del av vår oppgave er å skape oppmerksomhet rundt grusomheter som ellers ville ha fortsatt i det stille. Under kampene mellom FN-styrker og ulike bevæpnede grupperinger i Haitis hovedstad Port-au-Prince i januar 2006 behandlet Leger Uten Grenser et uforholdsmessig høyt antall sivile med skuddskader. Vi organiserte derfor pressekonferanser og sendte ut en pressemelding med et klart budskap: Det er uakseptabelt at så mange sivile er ofre for denne voldsbølgen. Etter utspillet gikk det gjennomsnittlige antallet pasienter med skuddskader på Leger Uten Grensers sykehus ned fra 4,7 til 1,2 per dag. Ved siden av å kreve stans i overgrep, varsler vi også det internasjonale samfunn når vi ser at responsen på en krise ikke holder mål. Vi kan ikke takle denne katastrofen alene. Internasjonale givere, regjeringen i Niger og andre organisasjoner må komme på banen, var et av Leger Uten Grensers viktigste budskap under sultkrisen i Niger i Foto: Roger Job, Mosambik 1997 I april 2004 lanserte Leger Uten Grenser rapporten I have no joy, no peace of mind. Ved hjelp av våre egne medisinske data og våre pasienters vitneskildringer beskrev vi de grusomme medisinske, psykososiale og sosioøkonomiske konsekvensene av det enorme antallet voldtekter i det østlige Kongo. Så lenge overgriperne fremdeles nyter straffefrihet, blir det ingen slutt på voldtektene, var et av de sentrale budskapene i rapporten. 11

12 Å jobbe i felt med Leger Uten Grenser Ønsker du å bruke yrket ditt til å jobbe for mennesker i nød? Leger Uten Grenser trenger flere profesjonelle og engasjerte feltarbeidere. Vi kan ikke love deg høy lønn og komfortable omgivelser. Men vi kan love deg meningsfulle, givende og lærerike opplevelser. Selv om Leger Uten Grenser er en medisinsk humanitær organisasjon, trenger du ikke ha medisinsk bakgrunn for å jobbe for oss. Vi trenger også feltarbeidere med annen relevant bakgrunn til å ta seg av det logistiske og administrative arbeidet i prosjektene. Opplæring og veiledning av lokale kolleger samt tverrfaglig samarbeid inngår alltid i arbeidet. På finner du mer informasjon om det å arbeide i felt. Du kan også ta kontakt med oss på telefon eller rekruttering@legerutengrenser.no Som feltarbeider for Leger Uten Grenser vil du jobbe med andre utfordringer under andre forhold enn her hjemme. Du vil ha færre hjelpemidler til rådighet og du må stole på dine ferdigheter, din kreativitet og din evne til å finne nye løsninger. Du må være fleksibel og tilpasningsdyktig. 12

13 Generelle krav: Relevant yrkesutdannelse Minst 2 års relevant arbeidserfaring Språkkunnskaper å beherske engelsk muntlig og skriftlig, fransk, portugisisk, spansk eller arabisk er en fordel God fysisk og psykisk helse Tilgjengelig for oppdrag av 12 måneders varighet Reiser i utviklingsland og/eller studier i utlandet er en fordel På finner du også yrkesspesifikke krav Slik søker du: Les om Leger Uten Grenser og arbeidet i felt på Kom på informasjonskveld. Sted og tid finner du på hjemmesiden vår Send motivasjonsbrev og detaljert CV på engelsk om hvorfor du vil jobbe for Leger Uten Grenser og hva du kan bidra med til rekruttering@legerutengrenser.no Kvalifiserte kandidater blir invitert til intervju Vi rekrutterer feltarbeidere fortløpende Foto: Per-Anders Pettersson, Den demokratiske republikken Kongo 2005 Foto: Francesco Zizola, Indonesia 2005 Disse trenger vi: Leger Kirurger, anestesileger og gynekologer Sykepleiere og jordmødre Logistikere (ingeniører, håndverkere, mekanikere m.fl.) Vann- og sanitæreksperter Administratorer/økonomer Bioingeniører Psykologer Farmasøyter Foto: Dieter Telemans, Haiti

14 Slik kan du hjelpe der nøden er størst Støtter du Leger Uten Grenser, kan du være sikker på at pengene dine kommer til nytte for de menneskene som trenger det aller mest. Støtte fra våre private givere gir Leger Uten Grenser mulighet til å arbeide uavhengig og å handle raskt. Dermed kan vi prioritere å jobbe der behovene er størst uavhengig av myndigheters politiske og økonomiske interesser. Hva betyr uavhengighet og hvorfor er det så viktig? Mer enn 80 prosent av Leger Uten Grensers inntekter internasjonalt kommer fra private givere. Vi ber om støtte til enkelte prosjekter fra blant annet Utenriksdepartementet og Norad, men støtten fra statlige givere legger ingen føringer på våre prosjekter. Hvis en humanitær organisasjon er avhengig av statlige midler for å drive sine prosjekter, er det en risiko for at statens utenrikspolitiske prioriteringer legger føringer på hvor og hvordan organisasjonen velger å jobbe. Foto: Marita Honerud/Leger Uten Grenser, Burundi 2004 For Leger Uten Grenser er dette uakseptabelt og uavhengighet er en forutsetning for å hjelpe menneskene som trenger det mest. Dette sikrer vi ved at størsteparten av våre inntekter kommer fra private givere. Pengene kommer fram! Pengene du gir, er under Leger Uten Grensers kontroll helt til de er omsatt i faktisk medisinsk hjelp der nøden er størst. På finner du mer informasjon om hvordan pengene blir brukt til å behandle mennesker i nød. 14

15 Foto: Gilles Saussier, Angola 1993 Bli - støtt månedlig med AvtaleGiro. Våre leger, sykepleiere og andre feltarbeidere sender deg feltrapporter om deres arbeid og opplevelser i felt. Gi en gave: Bruk konto Du kan også gi minnegaver, testamentariske gaver og gaver i forbindelse med bryllup og fødselsdager. Ta kontakt med oss på telefon Se for å finne ut mer. Fyll ut skjemaet på send en e-post til giverservice@legerutengrenser.no eller ring

16 Fortellinger fra felt Foto: Gry A Haaheim/Leger Uten Grenser, Elfenbeskysten Den siste måneden jeg var i Elfenbenskysten jobbet jeg i et medisisk team som reiste rundt til landsbyene i regionen. Befolkningen i disse landsbyene var avskåret fra sykehuset på grunn av alle kontrollpostene med soldater de måtte gjennom for å komme dit. Mest inntrykk på meg gjorde barnesoldatene som bar våpen større enn dem selv. En dag fikk vi høre om en gravid kvinne i fødsel. Fødselen hadde vart i fire dager, og barnet hadde ikke kommet ut. Vi dro hjem til kvinnen for å undersøke henne. Hun hadde tidligere født tre friske barn. Nå lå hun i sengen i sjokktilstand, med sterke smerter og hun følte at noe var galt. Da jeg undersøkte henne kunne jeg ikke høre noen fosterlyd. Barnet var allerede dødt. Det sentrale nå var å redde kvinnen. Uten operasjon ville også hun dø. På de humpete og dårlige veiene fraktet vi henne til sykehuset forbi alle kontrollpostene. Hun ble operert umiddelbart og overlevde. Lege Kristian Tonby Elfenbenskysten, 17. juni til 17. desember 2003

17 Foto: Leger Uten Grenser, Somalia 2004 Det er noe fantastisk ved å være sykepleier her i Huddur i Somalia. Her kan vi hjelpe mennesker, og se at det nytter. Jeg blir overveldet over å se hvilken styrke folk har, selv om det meste går i mot dem: brutal krig, lite eller ingen mat, tørke og oversvømmelse. Mange lever på kanten av det en skulle tro var mulig. Men i all fortvilelsen finnes det også en form for håp. Sofyia er på helsesenteret hos oss for andre gang for å få den lange behandlingen mot parasittsykdommen kala azar. Symptomene på sykdommen kom tilbake: feber, stor milt, avmagring og hoste. Det er bare én dag igjen med behandling av parasittsykdommen nå. Faren steller rundt sin lille. Det er rørende å se båndet mellom de to. Sofyia er tapper. De gode nyhetene kommer med legevisitten: det er klare tegn på at sykdommen er på vei tilbake. Nå er det bare å vente. Sofyia må nok være på sykehuset en god stund for å komme til hektene, men nå går det riktig vei. Sykepleier Dina Hovland Somalia, 7. september 2006 til 22. januar

18 Nobels fredspris Leger Uten Grensers arbeid fikk en viktig anerkjennelse da vi fikk Nobels fredspris i Dette ga oss internasjonal oppmerksomhet, en enda større synlighet og en sterkere stemme. Den Norske Nobelkomité begrunnet tildelingen slik: Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 1999 skal tildeles Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières) for organisasjonens banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter. Leger Uten Grenser har siden opprettelsen tidlig på 1970-tallet hatt som grunnprinsipp at alle ofre for natur- og menneskeskapte katastrofer har krav på profesjonell hjelp så raskt og effektivt som mulig. Nasjonale grenser og politiske forhold eller sympatier må ikke influere på hvem som får humanitær hjelp. Ved høy grad av uavhengighet har organisasjonen gjort det mulig å leve opp til disse idealer. Ved rask intervensjon har Leger Uten Grenser kunnet vekke offentlighetens oppmerksomhet om humanitære katastrofer, og ved å påpeke katastrofens årsaker har organisasjonen bidratt til å skape en opinion mot maktmisbruk og overgrep. I krisesituasjoner preget av vold og brutalitet kan Leger Uten Grenser, gjennom sitt humanitære arbeid, åpne for kontakt mellom de stridende parter. Samtidig vil den selvoppofrende og fryktesløse hjelpearbeider være et menneskelig ansikt overfor det enkelte offer, representere respekt for dets verdighet og gi håp om fred og forsoning. 18 Oslo, 15. oktober 1999

19 Foto: Patrick Robert/Corbis Sygma, Oslo 1999 Leger Uten Grenser brukte Nobelprisutdelingen til å få fokus på den russiske bombingen av Grosny i Tsjetsjenia som rammet svært mange sivile. Midlene fra Nobelprisen gikk til å opprette organisasjonens kampanje for tilgang til livsviktige medisiner. Foto: Roger Job, Albania 1999

20 Forsidefoto: Espen Rasmussen, Somalia 2004 Kontakt oss Leger Uten Grenser: Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Youngstorget 1, 0181 Oslo Tlf: Faks: Kontonummer:

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Radioprosjektet Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet:

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn.

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn. Årsrapport 2011 2011 Året 2011 ble nok et godt år for My African Aid Organisation. Vi startet året med et håp om å kunne utvide vårt arbeide i Sierra Leone. Det skulle vise seg at vi fikk gjennomført.

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Fra hjerte til hjerte

Fra hjerte til hjerte ÅRSRAPPORT 2014 Fra hjerte til hjerte Dina Stiftelsen bidrar til økt trygghet, motvirkning av ensomhet og ekskludering, og forebygging av vold og konflikter. Helt siden starten har hovedfokuset vært på

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål» Handlingsprogram for Vestfold Røde Kors med distriktsråd 2016-2017 «Mot Felles Mål» 35 Hovedprogrammets langsiktige mål og innsatsområder Røde Kors løser sitt oppdrag gjennom tre strategiske langtidsmål:

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Medieanalyse: Glemte kriser

Medieanalyse: Glemte kriser Medieanalyse: Glemte kriser Innhold Innledning Side 3 Viktigste funn Side 4 Ti glemte kriser Side 5 Medieomtale av de ti glemte krisene Side 6 Spørreundersøkelse Side 8 Haiti og Den sentralafrikanske republikk

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2006 & 2007. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2006 & 2007. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser Vedlegg 1 Rapportering til innsamlingsrådet i NRK Periode: 2006 & 2007 Sammendrag TV-aksjonen Leger Uten Grenser Dato: 29. august 2008 Innhold 1 INTRODUKSJON... 1 1.1 DENNE RAPPORTEN... 1 2 TV-AKSJONEN

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

I Mars, når jeg først hørte om ebola epidemien, ringte jeg min kontaktperson i

I Mars, når jeg først hørte om ebola epidemien, ringte jeg min kontaktperson i EBOLA ERFARINGER FRA FELTET av Gunnhildur Arnadottir I Mars, når jeg først hørte om ebola epidemien, ringte jeg min kontaktperson i Leger uten grenser og sa at jeg kunne reise ned i april! Hun sa straks

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2008. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2008. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser Vedlegg 1 Rapportering til innsamlingsrådet i NRK Periode: 2008 Sammendrag TV-aksjonen Leger Uten Grenser Dato: 31. august 2009 Innhold 1 INTRODUKSJON... 1 1.1 DENNE RAPPORTEN... 1 2 FELTPROSJEKTRAPPORTER

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Prop. 10 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Hjelp til flomofre i Pakistan

Prop. 10 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Hjelp til flomofre i Pakistan Prop. 10 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding fra Utenriksdepartementet av 5. november 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg (II) 1 Sammendrag

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN 1 FAKTA Afganistan 4 099 452 Palestina 5 473 478 Sudan 3 856 158 Syria Colombia 6 617 581 11 718 429 MANGE PÅ FLUKT Aldri har det vært så mange mennesker på flukt i verden

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

43 millioner barn rammet av væpnet konflikt får ikke gå på skole. ABC redder barna

43 millioner barn rammet av væpnet konflikt får ikke gå på skole. ABC redder barna 43 millioner barn rammet av væpnet konflikt får ikke gå på skole ABC redder barna Felicia Webb Da jeg var yngre var det mye kamper. Mens krigen pågikk fikk jeg ikke lov å gå på skolen på grunn av faren

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter.

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter. Rapport fra helseteam til India oktober 2012 Av Elisabeth Aukrust Dette er ikke bare informasjon, men en invitasjon for leger og sykepleiere til å delta på helseteam i oktober 2015. Jeg er fastlege i Bærum,

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET 1. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. 2. Ingen barn klarer seg alene. Likevel

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE Bli med og skape en bedre FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE DET NYTTER Å HJELPE Sinyati fra Tanzania har fått en ny start i livet SINYATI MISTET begge foreldrene da hun var ganske liten. Etter at foreldrene

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Vennebrev - januar 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia

Vennebrev - januar 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia Kjære venner Vennebrev - januar 2007 Vi har nå vært en måneds tid i Jinka og begynt på arbeidet her nede. Etter en begivenhetsrik tur inkludert overnatting i bilen ved et gjørmehull, kom vi vel frem til

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer