om LEGER UTEN GRENSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "om LEGER UTEN GRENSER"

Transkript

1 om LEGER UTEN GRENSER

2 Der nøden er størst Nigeria, Biafrakrigen raser og en humanitær katastrofe rammer titusener av mennesker. Selv om mange sulter og har dødelige sykdommer, blir hjelpearbeidere nektet adgang til Biafra-regionen og humanitær bistand blir manipulert uten at det kommer ut i offentligheten. Frankrike, I kjølvannet av Biafrakrigen oppretter frustrerte franske leger, sammen med en gruppe journalister, den medisinske humanitære organisasjonen Leger Uten Grenser. En organisasjon som både skal yte medisinsk hjelp og varsle verden om overgrep.

3 Redder liv I dag er Leger Uten Grenser en av verdens største uavhengige humanitære organisasjoner. Tusener av internasjonale feltarbeidere jobber side om side med titusener av lokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt. Leger Uten Grenser redder liv og lindrer nød. Fremdeles varsler organisasjonens feltarbeidere om overgrep og utilstrekkelig humanitær respons som de er vitne til. Dermed kan organisasjonen få de ansvarlige til å gjøre noe med situasjonen. Medisinske behov bestemmer For Leger Uten Grenser er det kun ett spørsmål som stilles når organisasjonen må prioritere hvem den skal hjelpe: Hvem trenger medisinsk hjelp mest? Leger Uten Grenser retter sin innsats dit nøden er størst og hjelper alle, uansett etnisk, religiøs eller politisk tilhørighet. For å kunne bistå der behovene er størst, er Leger Uten Grenser en nøytral organisasjon som ikke tar stilling i krig og konflikt. Bare slik kan organisasjonens feltarbeidere nå fram til de menneskene som lider mest, uansett på hvilken side av frontlinjen de lider. Uavhengig av andre Leger Uten Grenser arbeider for mennesker i nød, uten å være et instrument for regjeringer eller andre politiske eller økonomiske aktører. For å sikre at organisasjonens hjelp rettes dit det virkelig er størst behov, er politisk og økonomisk uavhengighet et av Leger Uten Grensers viktigste prinsipper. Ingen andre interesser skal påvirke hvor Leger Uten Grenser prioriterer å jobbe, den eneste rettesnoren er menneskers medisinske behov. Utviklingen av nye medisiner for sykdommer som først og fremst rammer den fattige delen av verden, er svært begrenset. Vi må ofte behandle disse glemte sykdommene med gamle medisiner som er langt fra optimale, og som kan ha alvorlige bivirkninger. Leger Uten Grenser jobber for å påvirke myndighetene og legemiddelindustrien, for å øke tilgangen på medisiner til glemte sykdommer gjennom forskning og utvikling, og for å få ned prisene på eksisterende medisiner. Blant annet har vi bidratt til å få ned prisene på aidsmedisiner. styrt av medlemmene Leger Uten Grenser i Norge ble stiftet i Den norske seksjonen er medeier i og styrer det operasjonelle senteret i Brussel sammen med 6 andre seksjoner. Totalt finnes det 5 operasjonelle sentre og til sammen 19 seksjoner i Leger Uten Grenser. Medlemmene i Leger Uten Grenser er hovedsakelig mennesker som har arbeidet i felt med organisasjonen. Dermed er det som oftest tidligere feltarbeidere som har styreverv. I denne brosjyren kan du lese om hva Leger Uten Grenser gjør i kampen for å redde liv og lindre nød verden over, og finne ut hva du kan bidra med. 3

4 Foto: Per-Anders Pettersson, Den demokratiske republikken Kongo 2005

5 Leger Uten Grensers arbeid Leger Uten Grenser retter sin medisinske innsats mot mennesker på flukt, undertrykte etniske minoriteter, mennesker i land som forsøker å reise seg etter borgerkrig, barn og kvinner som lever i krig og kriser samt mennesker rammet av naturkatastrofer. Menneskene vi hjelper lever ofte i områder som resten av verden har glemt. Vi jobber med ulike grupper av mennesker i nød, i vidt forskjellige deler av verden. Men de har alle en ting til felles: De mangler tilgang til livsviktig medisinsk hjelp. I landene der Leger Uten Grenser jobber, har vi ett eller flere prosjekter, avhengig av befolkningens behov. Prosjektene kan være drevet av alt fra en til flere titalls internasjonale feltarbeidere og opptil flere hundre lokale kolleger. De internasjonale teamene består som regel av leger, sykepleiere, logistikere og administratorer. Psykologer, bioingeniører, vann- og sanitæreksperter er også ofte en del av teamet. Mange lever i land som har blitt herjet av krig i årtier. De er ofte fordrevet fra hus og hjem, har gjerne mistet familiemedlemmer og alt de eier. Det er alltid sivilbefolkningen det går ut over, og de mest sårbare rammes hardest. Foto: Karsten Bidstrup, Sierra Leone

6 Våre medisinske aktiviteter Foto: Remco Bohle, Nigeria 2001 Hvor og hvordan det medisinske arbeidet utføres, avhenger av ressurser og behov i det landet vi jobber i. Mange områder mangler infrastruktur, og et helsetilbud er ikke-eksisterende. I disse områdene oppretter Leger Uten Grenser egne klinikker i telt, hytter eller i forlatte bygninger. For mange mennesker som bor på avsidesliggende steder, kan det være vanskelig å nå fram til et helsesenter. Mange steder har vi mobile klinikker nettopp for å nå frem til mennesker som ellers ikke ville fått den medisinske hjelpen de trenger. I andre kriseområder hvor sykehus og helsesentre eksisterer, men ikke fungerer, er det å styrke lokale ressurser, drive opplæring og sørge for tilgang på medisiner og medisinsk utstyr vår oppgave. Det medisinske arbeidet blir alltid tilpasset behovene til menneskene vi jobber for. For å respondere raskt har vi standardisert materiell som sendes ut sammen med feltarbeiderne. Foto: Alexandre Dupeyron, Tsjad 2006 Foto: Roger Job, Liberia 1996 Foto: Mike Goldwater, Colombia 1999 Vi arbeider i et område til vi ser at de medisinske behovene skapt av den humanitære krisen er dekket. Noen ganger betyr det måneder, andre ganger er vi i et land i årevis. Når vi trekker oss ut sørger vi for at det nasjonale helsedepartementet, internasjonale eller lokale organisasjoner overtar prosjektet. 6

7 Grunnleggende medisinsk behandling: De fleste av våre prosjekter retter seg mot å dekke behovet for behandling av de vanligste sykdommene i området, for eksempel malaria, luftveissykdommer, diarésykdommer og infeksjoner. I mange kriser gis det også et kirurgisk tilbud for blant annet skuddskader og keisersnitt. Vaksinering: Epidemier oppstår ofte i akutte nødssituasjoner, hvor mennesker lever tett sammen under elendige sanitære forhold. Vaksinering er en integrert del av Leger Uten Grensers prosjekter. Vi prioriterer vaksinering spesielt høyt før eventuelle epidemier oppstår, og setter da i gang vaksinasjonskampanjer mot blant annet meslinger og hjernehinnebetennelse. Behandling av underernærte: Leger Uten Grenser overvåker matsituasjonen i de utsatte områdene vi jobber i. Når vi ser underernæring i et område oppretter vi ernæringssentre eller sørger for tilgang på høyenergimat der folk er. Alvorlig underernærte barn kan bli lagt inn på sentre hvor vi behandler dem for sykdommer og gir dem terapeutisk mat. Andre personer som ikke er så hardt rammet, får en rasjon med mat og vitaminer én gang i uka til seg og sin familie. Katastrofeberedskap: Alle våre prosjekter opprettholder også beredskap til å respondere raskt på epidemier, sykdomsutbrudd, ernæringskriser eller andre kritiske og omfattende situasjoner som måtte oppstå. I flyktningsituasjoner og etter naturkatastrofer deler Leger Uten Grenser i mange tilfeller ut grunnleggende husholdningsutstyr, vannbeholdere, telt og pledd. Spesifikt sykdomsfokus: I flere av Leger Uten Grensers prosjekter spesialiserer vi oss på én sykdom som er spesielt utbredt i et gitt område. Tuberkulose, hiv/aids, sovesyke og kala azar er blant sykdommene vi behandler. Psykososial behandling: Å oppleve vold, sult, tørst eller kulde, og å være vitne til massakrer er noen av de traumatiske opplevelsene som kan føre til alvorlige psykiske problemer. Menneskene Leger Uten Grenser arbeider for har ofte flyktet fra alt de eide. Mange har opplevd at nære familiemedlemmer er blitt drept. Vi møter ofte mennesker som har vært gjennom traumatiske opplevelser, for eksempel er kvinner og barn ofte utsatt for seksuelle overgrep. Leger Uten Grenser har derfor integrert psykiske helsetjenester i mange av våre prosjekter, hvor psykologer utfører individuelle samtaler og gruppeterapi sammen med lokale kolleger. Vann- og sanitæraktiviteter: Rent drikkevann og gode sanitære forhold er avgjørende for å forebygge epidemier. Leger Uten Grensers vann- og sanitæreksperter gjør nytte av allerede eksisterende vannressurser, graver brønner, legger rør, setter opp vanntanker, transporterer vann med tankbiler og lager latriner. Dette er en integrert del av våre prosjekter hvor tilgangen på rent vann er mangelvare. Forhindre smitte (vektorkontroll): Malaria, sovesyke og kala azar er sykdommer som smitter via insektsbitt. Leger Uten Grenser jobber for å redusere slik smitterisiko, blant annet gjennom utdeling av myggnett, spraying med insektmiddel og opplæring. Utdanning, opplæring og informasjon: Lokalt helsepersonell er svært viktige for tilgangen på medisinsk hjelp. I konfliktområder og krisesituasjoner er det som oftest stor mangel på kvalifisert personell som leger og sykepleiere. Leger Uten Grenser gir opplæring på ulike områder som diagnostisering, medisinsk behandling og psykososial bistand. Vi gir også veiledning og sprer informasjon i lokalmiljøet, blant annet om hygiene, forebygging av malaria og hiv/aids og behandling av aids med livsforlengende medisiner. 7

8 8

9 9

10 Foto: H.J. Burkard, Angola 1999

11 Varsler om overgrep De siste årene har sivile i stadig større grad blitt ofre for krigføring. I dag er det ikke uvanlig at stridende parter driver mennesker på flukt som en del av sine krigsstrategier. Sivilbefolkningen blitt utsatt for voldtekt, plyndring, drap, tvangsrekruttering og tortur. Å tilby medisinsk hjelp kan avhjelpe konsekvensene av slike overgrep, men kan ikke få en slutt på dem. Gjennom slike rapporter, medieutspill, pressemeldinger, foredrag og personlige samtaler varsler vi omverdenen om uakseptable forhold vi ser at mennesker er tvunget til å leve under. Målet er ikke å lufte vår egen frustrasjon som er reell nok men å framprovosere en positiv endring for de vi forsøker å hjelpe. Derfor varsler Leger Uten Grenser om overgrep vi er vitne til. En sentral del av vår oppgave er å skape oppmerksomhet rundt grusomheter som ellers ville ha fortsatt i det stille. Under kampene mellom FN-styrker og ulike bevæpnede grupperinger i Haitis hovedstad Port-au-Prince i januar 2006 behandlet Leger Uten Grenser et uforholdsmessig høyt antall sivile med skuddskader. Vi organiserte derfor pressekonferanser og sendte ut en pressemelding med et klart budskap: Det er uakseptabelt at så mange sivile er ofre for denne voldsbølgen. Etter utspillet gikk det gjennomsnittlige antallet pasienter med skuddskader på Leger Uten Grensers sykehus ned fra 4,7 til 1,2 per dag. Ved siden av å kreve stans i overgrep, varsler vi også det internasjonale samfunn når vi ser at responsen på en krise ikke holder mål. Vi kan ikke takle denne katastrofen alene. Internasjonale givere, regjeringen i Niger og andre organisasjoner må komme på banen, var et av Leger Uten Grensers viktigste budskap under sultkrisen i Niger i Foto: Roger Job, Mosambik 1997 I april 2004 lanserte Leger Uten Grenser rapporten I have no joy, no peace of mind. Ved hjelp av våre egne medisinske data og våre pasienters vitneskildringer beskrev vi de grusomme medisinske, psykososiale og sosioøkonomiske konsekvensene av det enorme antallet voldtekter i det østlige Kongo. Så lenge overgriperne fremdeles nyter straffefrihet, blir det ingen slutt på voldtektene, var et av de sentrale budskapene i rapporten. 11

12 Å jobbe i felt med Leger Uten Grenser Ønsker du å bruke yrket ditt til å jobbe for mennesker i nød? Leger Uten Grenser trenger flere profesjonelle og engasjerte feltarbeidere. Vi kan ikke love deg høy lønn og komfortable omgivelser. Men vi kan love deg meningsfulle, givende og lærerike opplevelser. Selv om Leger Uten Grenser er en medisinsk humanitær organisasjon, trenger du ikke ha medisinsk bakgrunn for å jobbe for oss. Vi trenger også feltarbeidere med annen relevant bakgrunn til å ta seg av det logistiske og administrative arbeidet i prosjektene. Opplæring og veiledning av lokale kolleger samt tverrfaglig samarbeid inngår alltid i arbeidet. På finner du mer informasjon om det å arbeide i felt. Du kan også ta kontakt med oss på telefon eller Som feltarbeider for Leger Uten Grenser vil du jobbe med andre utfordringer under andre forhold enn her hjemme. Du vil ha færre hjelpemidler til rådighet og du må stole på dine ferdigheter, din kreativitet og din evne til å finne nye løsninger. Du må være fleksibel og tilpasningsdyktig. 12

13 Generelle krav: Relevant yrkesutdannelse Minst 2 års relevant arbeidserfaring Språkkunnskaper å beherske engelsk muntlig og skriftlig, fransk, portugisisk, spansk eller arabisk er en fordel God fysisk og psykisk helse Tilgjengelig for oppdrag av 12 måneders varighet Reiser i utviklingsland og/eller studier i utlandet er en fordel På finner du også yrkesspesifikke krav Slik søker du: Les om Leger Uten Grenser og arbeidet i felt på Kom på informasjonskveld. Sted og tid finner du på hjemmesiden vår Send motivasjonsbrev og detaljert CV på engelsk om hvorfor du vil jobbe for Leger Uten Grenser og hva du kan bidra med til Kvalifiserte kandidater blir invitert til intervju Vi rekrutterer feltarbeidere fortløpende Foto: Per-Anders Pettersson, Den demokratiske republikken Kongo 2005 Foto: Francesco Zizola, Indonesia 2005 Disse trenger vi: Leger Kirurger, anestesileger og gynekologer Sykepleiere og jordmødre Logistikere (ingeniører, håndverkere, mekanikere m.fl.) Vann- og sanitæreksperter Administratorer/økonomer Bioingeniører Psykologer Farmasøyter Foto: Dieter Telemans, Haiti

14 Slik kan du hjelpe der nøden er størst Støtter du Leger Uten Grenser, kan du være sikker på at pengene dine kommer til nytte for de menneskene som trenger det aller mest. Støtte fra våre private givere gir Leger Uten Grenser mulighet til å arbeide uavhengig og å handle raskt. Dermed kan vi prioritere å jobbe der behovene er størst uavhengig av myndigheters politiske og økonomiske interesser. Hva betyr uavhengighet og hvorfor er det så viktig? Mer enn 80 prosent av Leger Uten Grensers inntekter internasjonalt kommer fra private givere. Vi ber om støtte til enkelte prosjekter fra blant annet Utenriksdepartementet og Norad, men støtten fra statlige givere legger ingen føringer på våre prosjekter. Hvis en humanitær organisasjon er avhengig av statlige midler for å drive sine prosjekter, er det en risiko for at statens utenrikspolitiske prioriteringer legger føringer på hvor og hvordan organisasjonen velger å jobbe. Foto: Marita Honerud/Leger Uten Grenser, Burundi 2004 For Leger Uten Grenser er dette uakseptabelt og uavhengighet er en forutsetning for å hjelpe menneskene som trenger det mest. Dette sikrer vi ved at størsteparten av våre inntekter kommer fra private givere. Pengene kommer fram! Pengene du gir, er under Leger Uten Grensers kontroll helt til de er omsatt i faktisk medisinsk hjelp der nøden er størst. På finner du mer informasjon om hvordan pengene blir brukt til å behandle mennesker i nød. 14

15 Foto: Gilles Saussier, Angola 1993 Bli - støtt månedlig med AvtaleGiro. Våre leger, sykepleiere og andre feltarbeidere sender deg feltrapporter om deres arbeid og opplevelser i felt. Gi en gave: Bruk konto Du kan også gi minnegaver, testamentariske gaver og gaver i forbindelse med bryllup og fødselsdager. Ta kontakt med oss på telefon Se for å finne ut mer. Fyll ut skjemaet på send en e-post til eller ring

16 Fortellinger fra felt Foto: Gry A Haaheim/Leger Uten Grenser, Elfenbeskysten Den siste måneden jeg var i Elfenbenskysten jobbet jeg i et medisisk team som reiste rundt til landsbyene i regionen. Befolkningen i disse landsbyene var avskåret fra sykehuset på grunn av alle kontrollpostene med soldater de måtte gjennom for å komme dit. Mest inntrykk på meg gjorde barnesoldatene som bar våpen større enn dem selv. En dag fikk vi høre om en gravid kvinne i fødsel. Fødselen hadde vart i fire dager, og barnet hadde ikke kommet ut. Vi dro hjem til kvinnen for å undersøke henne. Hun hadde tidligere født tre friske barn. Nå lå hun i sengen i sjokktilstand, med sterke smerter og hun følte at noe var galt. Da jeg undersøkte henne kunne jeg ikke høre noen fosterlyd. Barnet var allerede dødt. Det sentrale nå var å redde kvinnen. Uten operasjon ville også hun dø. På de humpete og dårlige veiene fraktet vi henne til sykehuset forbi alle kontrollpostene. Hun ble operert umiddelbart og overlevde. Lege Kristian Tonby Elfenbenskysten, 17. juni til 17. desember 2003

17 Foto: Leger Uten Grenser, Somalia 2004 Det er noe fantastisk ved å være sykepleier her i Huddur i Somalia. Her kan vi hjelpe mennesker, og se at det nytter. Jeg blir overveldet over å se hvilken styrke folk har, selv om det meste går i mot dem: brutal krig, lite eller ingen mat, tørke og oversvømmelse. Mange lever på kanten av det en skulle tro var mulig. Men i all fortvilelsen finnes det også en form for håp. Sofyia er på helsesenteret hos oss for andre gang for å få den lange behandlingen mot parasittsykdommen kala azar. Symptomene på sykdommen kom tilbake: feber, stor milt, avmagring og hoste. Det er bare én dag igjen med behandling av parasittsykdommen nå. Faren steller rundt sin lille. Det er rørende å se båndet mellom de to. Sofyia er tapper. De gode nyhetene kommer med legevisitten: det er klare tegn på at sykdommen er på vei tilbake. Nå er det bare å vente. Sofyia må nok være på sykehuset en god stund for å komme til hektene, men nå går det riktig vei. Sykepleier Dina Hovland Somalia, 7. september 2006 til 22. januar

18 Nobels fredspris Leger Uten Grensers arbeid fikk en viktig anerkjennelse da vi fikk Nobels fredspris i Dette ga oss internasjonal oppmerksomhet, en enda større synlighet og en sterkere stemme. Den Norske Nobelkomité begrunnet tildelingen slik: Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 1999 skal tildeles Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières) for organisasjonens banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter. Leger Uten Grenser har siden opprettelsen tidlig på 1970-tallet hatt som grunnprinsipp at alle ofre for natur- og menneskeskapte katastrofer har krav på profesjonell hjelp så raskt og effektivt som mulig. Nasjonale grenser og politiske forhold eller sympatier må ikke influere på hvem som får humanitær hjelp. Ved høy grad av uavhengighet har organisasjonen gjort det mulig å leve opp til disse idealer. Ved rask intervensjon har Leger Uten Grenser kunnet vekke offentlighetens oppmerksomhet om humanitære katastrofer, og ved å påpeke katastrofens årsaker har organisasjonen bidratt til å skape en opinion mot maktmisbruk og overgrep. I krisesituasjoner preget av vold og brutalitet kan Leger Uten Grenser, gjennom sitt humanitære arbeid, åpne for kontakt mellom de stridende parter. Samtidig vil den selvoppofrende og fryktesløse hjelpearbeider være et menneskelig ansikt overfor det enkelte offer, representere respekt for dets verdighet og gi håp om fred og forsoning. 18 Oslo, 15. oktober 1999

19 Foto: Patrick Robert/Corbis Sygma, Oslo 1999 Leger Uten Grenser brukte Nobelprisutdelingen til å få fokus på den russiske bombingen av Grosny i Tsjetsjenia som rammet svært mange sivile. Midlene fra Nobelprisen gikk til å opprette organisasjonens kampanje for tilgang til livsviktige medisiner. Foto: Roger Job, Albania 1999

20 Forsidefoto: Espen Rasmussen, Somalia 2004 Kontakt oss Leger Uten Grenser: Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Youngstorget 1, 0181 Oslo Tlf: Faks: Kontonummer:

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål» Handlingsprogram for Vestfold Røde Kors med distriktsråd 2016-2017 «Mot Felles Mål» 35 Hovedprogrammets langsiktige mål og innsatsområder Røde Kors løser sitt oppdrag gjennom tre strategiske langtidsmål:

Detaljer

Fra hjerte til hjerte

Fra hjerte til hjerte ÅRSRAPPORT 2014 Fra hjerte til hjerte Dina Stiftelsen bidrar til økt trygghet, motvirkning av ensomhet og ekskludering, og forebygging av vold og konflikter. Helt siden starten har hovedfokuset vært på

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Medieanalyse: Glemte kriser

Medieanalyse: Glemte kriser Medieanalyse: Glemte kriser Innhold Innledning Side 3 Viktigste funn Side 4 Ti glemte kriser Side 5 Medieomtale av de ti glemte krisene Side 6 Spørreundersøkelse Side 8 Haiti og Den sentralafrikanske republikk

Detaljer

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2006 & 2007. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2006 & 2007. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser Vedlegg 1 Rapportering til innsamlingsrådet i NRK Periode: 2006 & 2007 Sammendrag TV-aksjonen Leger Uten Grenser Dato: 29. august 2008 Innhold 1 INTRODUKSJON... 1 1.1 DENNE RAPPORTEN... 1 2 TV-AKSJONEN

Detaljer

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn.

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn. Årsrapport 2011 2011 Året 2011 ble nok et godt år for My African Aid Organisation. Vi startet året med et håp om å kunne utvide vårt arbeide i Sierra Leone. Det skulle vise seg at vi fikk gjennomført.

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Radioprosjektet Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet:

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

I Mars, når jeg først hørte om ebola epidemien, ringte jeg min kontaktperson i

I Mars, når jeg først hørte om ebola epidemien, ringte jeg min kontaktperson i EBOLA ERFARINGER FRA FELTET av Gunnhildur Arnadottir I Mars, når jeg først hørte om ebola epidemien, ringte jeg min kontaktperson i Leger uten grenser og sa at jeg kunne reise ned i april! Hun sa straks

Detaljer

43 millioner barn rammet av væpnet konflikt får ikke gå på skole. ABC redder barna

43 millioner barn rammet av væpnet konflikt får ikke gå på skole. ABC redder barna 43 millioner barn rammet av væpnet konflikt får ikke gå på skole ABC redder barna Felicia Webb Da jeg var yngre var det mye kamper. Mens krigen pågikk fikk jeg ikke lov å gå på skolen på grunn av faren

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET 1. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. 2. Ingen barn klarer seg alene. Likevel

Detaljer

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN 1 FAKTA Afganistan 4 099 452 Palestina 5 473 478 Sudan 3 856 158 Syria Colombia 6 617 581 11 718 429 MANGE PÅ FLUKT Aldri har det vært så mange mennesker på flukt i verden

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2008. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser

Vedlegg 1. Rapportering til innsamlingsrådet i NRK. Periode: 2008. Sammendrag. TV-aksjonen Leger Uten Grenser Vedlegg 1 Rapportering til innsamlingsrådet i NRK Periode: 2008 Sammendrag TV-aksjonen Leger Uten Grenser Dato: 31. august 2009 Innhold 1 INTRODUKSJON... 1 1.1 DENNE RAPPORTEN... 1 2 FELTPROSJEKTRAPPORTER

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Manus til presentasjon av TV-aksjonen NRK 2016 for Røde Kors.

Manus til presentasjon av TV-aksjonen NRK 2016 for Røde Kors. Manus til presentasjon av TV-aksjonen NRK 2016 for Røde Kors. Denne presentasjonen gir en innføring i TV-aksjonen 2016 som går til Røde Kors og deres arbeid med å gi livsviktig hjelp til sivile ofre for

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen Innhold Foto: Leger Uten Grenser, DRC, 2007 4 Forslag på medieprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Kriser 16 Praktisk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2004. Médecins Sans Frontières Norway. Leger Uten Grenser Norge. Styrets Årsberetning. Årsoppgjør, m/ noter. Revisjonsberetning.

ÅRSRAPPORT 2004. Médecins Sans Frontières Norway. Leger Uten Grenser Norge. Styrets Årsberetning. Årsoppgjør, m/ noter. Revisjonsberetning. ÅRSRAPPORT 2004 Médecins Sans Frontières Norway Leger Uten Grenser Norge Styrets Årsberetning Årsoppgjør, m/ noter Revisjonsberetning Vedlegg Årsberetning 2004 Médecins Sans Frontières Norway Leger Uten

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. 17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.

Detaljer

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Vestfold Politidistrikt Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Vestfold Kommunehelsetjenesten

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Grunnleggende helsefag Hovedområdet handler om kroppens oppbygning og funksjon og pasienters fysiske

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Redd Barnas strategi Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009

Redd Barnas strategi Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009 Redd Barnas strategi 2010-2013 Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009 Innhold Bakgrunnsinformasjon for Redd Barnas strategi 2010-2013... 1 Vi er... 1 Vår visjon... 1 Vårt mandat... 1 Våre felles verdier...

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Foto: Olivier Bonnet. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Foto: Olivier Bonnet. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Foto: Olivier Bonnet glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen innhold 3: Brev til lærer 4: Forslag til medieprosjekt 8: Kompetansemål 9: Glemte kriser 2014 10: Tre glemte kriser 13: Praktisk info

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter.

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter. Rapport fra helseteam til India oktober 2012 Av Elisabeth Aukrust Dette er ikke bare informasjon, men en invitasjon for leger og sykepleiere til å delta på helseteam i oktober 2015. Jeg er fastlege i Bærum,

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer