Halvårsrapport. September

Transkript

1 Halvårsrapport September

2 Burundi En beskyttet vannkilde i Ruyigi-distriktet er nylig blitt ferdigstilt. il tross for at den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Burundi forverret seg i månedene før valget i juli 2015, jobbet Burundi Røde Kors som normalt med Vann for Livetprosjektene. Røde Kors fokuserer nå på å få full dekning av såkalte «sanplats» (sanitærplater) til et gitt antall landsbyer. Sju lokalsamfunn har i det første halvåret av 2015 dratt nytte av dette. Dette gjelder lokalsamfunn i Ruyigi-distriktet og kommunene i Iteka, Nyakirunga, Bitambwe og Nyabitare, samt Cibitoke-distriktet og kommunene i Nyamitanga, Rukana og Musenyi. Røde Kors jobber med å videreutvikle en sanitær strategi i Burundi, i tillegg til å inkludere komposteringsteknologi. Vi regner med at strategien er ferdig innen rimelig kort tid. På grunn av den spente situasjonen i Burundi har det vært liten progresjon med prosjektet «gravity flow system», som er planlagt for Cibitoke-distriktet. Dette systemet vil bli identisk med det som allerede er på plass i Ruyuigi og som ble omtalt i forrige Vann for Livet-rapport. Systemet vil dekke et område som ofte opplever kolerautbrudd. I Ruyigi-distriktet har Røde Kors-teamet fortsatt med å beskytte vannkilder i kommunene Butezi, Bweru og Ruyigi. I Butezi har åtte vannkilder blitt beskyttet. Disse dekker 615 husholdninger. I Bweru har seks vannkilder blitt fullstendig beskyttet, og disse dekker 439 husholdninger. I Ruyigi har 11 vannkilder blitt beskyttet. Disse dekker 800 husholdninger. 2

3 Kenya Vann for Livet i Kenya støttet fram til slutten av fjoråret ulike prosjekter i Kajiado-distriktet. Vann for Livet støtter nå også programmer i Garissa, et regnfattig område øst i landet der de fleste lever av landbruksdrift og dyrehold. Et slikt levebrød gjør at tilgangen til vann er av vesentlig betydning, ikke bare for menneskene, men også for dyrene. Det meste av vannet i disse områdene er tilgjengelig gjennom dype borehull der vannet blir pumpet opp til overflaten ved hjelp av dieselgeneratorer. Dette gjør at vannet blir dyrt. Tilgangen til vann er i tillegg ustabil fordi tilførselen av diesel varierer og generatorene kan havarere. I perioder med lite regn har vannmangelen katastrofale følger for lokalsamfunnene og deres livsgrunnlag. Kenya Røde Kors har som mål å overhale flere av disse borehullene og installere vannpumper som er drevet av solenergi. I de siste årene har slik teknologi utviklet seg raskt. Installasjon av soldrevne vannpumper resulterer i rimeligere vann for befolkningen, og gir en mer stabil tilgang uten behov for diesel. Bruk av soldrevne pumper er i tillegg en miljøvennlig løsning. Kenya Røde Kors har i første halvdel av 2015 inspisert en rekke av borehullene for å sikre at både vannkvaliteten og brønnstrukturen er bra nok til at det er lønnsomt å installere soldrevne pumper. Hittil er det kun funnet tre borehull som på grunn av problemer med vannkvalitet og korrosjon ikke vil bli rehabilitert Ett borehull har fått klarsignal og ytterligere to ser ut å bli rehabilitert i neste periode. 3

4 Lesotho Poloko (12), Simon (10) og Mofota (4) Makhemeng foran deres nye latrine i Thaba Bosiu. Lesotho Røde Kors har fortsatt å støtte skoler og hjem med foreldreløse og utsatte barn (OVC homes) med å installere systemer som kan samle regnvann. Disse systemene ble beskrevet i forrige Vann for Livet-rapport. Så langt har ti hjem med foreldreløse og utsatte barn og fem skoler fått støtte. Disse har nå direkte tilgang til vann store deler av året, noe som har redusert tiden de bruker på å samle vann. To andre skoler har i også fått tilgang til vann fra borehull med håndpumper som er blitt montert av Lesotho Røde Kors. Ved en av disse skolene måtte det graves et nytt borehull fordi det forrige hadde blitt forurenset av en nærliggende latrine. Et nytt borehull ble også boret i nærheten av et helsesenter i Thaba Bosiu. Dette helsesenteret opplevde vannmangel og hadde derfor ikke muligheten til å utnytte kapasiteten maksimalt. Som en følge av boringen av den nye brønnen fikk senteret tilgang til vann, noe som muliggjør hjelp til mennesker. Denne vanntilgangen kan i framtiden også brukes til å forsyne nabolandsbyen Majakaneng. 14 VIP-latriner (se bilde) er blitt bygd i Thaba Bosiu-området. Disse sikrer bedre forhold for husholdningene med foreldreløse og utsatte barn og har blant annet gitt en bestefar og hans fem barnebarn direkte tilgang til trygge sanitærforhold. 4

5 Lesotho Røde Kors er inne i en prosess for å endre sin sanitærstrategi. Man ønsker å fokusere på en «Community Led Total Sanitation», noe som innebærer å øke bevisstheten rundt hygiene og hygieneopplæring. Et mål er at befolkningen i lokalsamfunnene skal bruke toaletter i stedet for å gjøre sitt fornødne i naturen. Man ønsker at lokalsamfunnene skal bli en «Open Defecation Free» sone. Lesotho Røde Kors har så langt i år jobbet med denne nye strategien i de tre lokalsamfunnene Ha Konote, Ha Tjoobe og Ha Ramakha. I løpet av kort tid har innbyggerne forstått helseeffektene ved å bruke toaletter og støtter nå opp om tiltak for å få til endringer. Lesotho Røde Kors har et mål om å redusere veiledningen til enkelthusholdninger, for i stedet å konsentrere innsatsen om å støtte og veilede et større antall husholdninger. «Community Led Total Sanitation»-strategien legger stor vekt på informasjon og opplysningsvirksomhet knyttet til viktigheten av god hygiene. Lesotho Røde kors har derfor rettet mye av sitt arbeid mot å rekruttere og trene opp flere mennesker som kan promotere ulike hygienetiltak. Lesotho Røde Kors har også videreført arbeidet med å promotere hygiene i lokalsamfunn og på skoler. I første halvdel av 2015 har man nådd ut til 1342 studenter. 5

6 Nyttig studie Undersøkelsen Look Back Studies ble gjennomført i Kenya, Lesotho og Rwanda i 2014 og Resultatet av studien har bidratt til en større forståelse av arbeidet som blir støttet av Røde Kors. Rapporten viser for eksempel at mye av infrastrukturen er på plass, noe som blant annet sikrer tilgang til rent vann for lokalsamfunnene. Gode vei- og transportforbindelser påvirker også livssituasjonen positivt på andre måter. Undersøkelsen avdekker at det fortsatt gjenstår noen utfordringer. Det er blant annet et stort behov for å tenke helhetlig når man er i oppstartsfasen av et prosjekt. Det er viktig å ha god oversikt når man eksempelvis avgjør hvilke type arbeider som skal gjennomføres og hvordan man prioriterer ulike oppgaver. Røde Kors innser at man i større grad enn tidligere må ta hensyn til rollen som lokale myndigheter spiller. Det er også viktig å være klar over hva som finnes av tilgjengelig energi og eventuelle endringer i bosettingsmønstre, slik vi i noen tilfeller opplever i Kenya. Studien avdekker et behov for å styrke lokalsamfunnenes evne til selv å ta ansvar for vannressursene. Røde Kors ser det som viktig å sikre god informasjon og opplæring slik at alle skjønner hvor viktig det er med tilgang til rent vann. 6

7 Somalia Vann for Livet støtter prosjektet «Disaster Risk Reduction» (DRR) i Somalia. Røde Kors i Norge støtter dette i samarbeid med Tysk og Kanadisk Røde Kors. DRR-prosjektet blir innført i Somaliland, et område som er utsatt for tørke og flom og som er svært påvirket av klimaendringer. Vann er essensielt for lokalsamfunnet med tanke på mat og jordbruk. Grunnvannsituasjonen og kostnadene med borehull gjør at hovedkilden til vann for befolkingen i dette området er å samle regnvann og lagre dette. I Lesotho samler man regnvann fra takene, eller overvann fra bakken som blir ledet inn i store lagringstanker, kalt «berked». Det lagrede vannet blir brukt til å forsyne lokalsamfunnet når det er tørkeperioder. Siden lokalsamfunnene er svært avhengig av overflatevann fra bakken, er det viktig at dette ikke blir forurenset. Røde Kors jobber med opplysningsvirksomhet rundt dette temaet, der målet er å sikre gode sanitærforhold. Verktøy for dette er blitt utdelt. «Berked»-tankene er tradisjonelt rektangulære. Lokalsamfunnene blir nå oppmuntret til å bygge dem sirkulære, siden disse vanligvis er sterkere og tåler mer. Finansiering fra Vann for Livet har støttet byggingen av en ny «berked» i området Elafwein, samt sørget for rehabilitering av en «berked» i Awrbogays. Flere rehabiliteringer og bygging av nye er i gang. 7

8 Madagaskar Bygging av en forhøyet plattform på en håndboret brønn. Madagaskar Røde Kors ønsker i likhet med Lesotho Røde Kors, at Vann for Livet-prosjektene skal komme hele landsbyer til gode. Det betyr at enkeltfamilier får redusert sin direkte støtte, til fordel for støtte til hele landsbyer. For å skape aksept for dette, er det viktig at befolkningen forstår helserisikoen som dårlige sanitærforhold medfører. En viktig del av Madagaskar Røde Kors sitt arbeid har derfor vært opplysningsarbeid. I løpet av første halvår av 2015 har 225 kampanjer vært gjennomført i 45 landsbyer. Latrinene som er blitt fullfinansiert av Madagaskar Røde Kors, er gitt til de mest utsatte i hver landsby og til dem med innflytelse i lokalsamfunnet. Sistnevnte gruppe er som oftest best egnet til å promotere bruk av latrinene overfor resten av befolkningen. I dag mottar hver husholdning en «sanplat» og to poser med sement, dersom det er nødvendig å dekke til hullet. I første halvdel av året ble 200 «sanplats» produsert, 50 latriner er blitt bygd av husholdninger og 85 andre er under bygging. Det er ekstra oppmuntrende å se at ytterligere 50 latriner er blitt bygd uavhengig av og uten støtte fra Vann for Livet-prosjektet. Kombinasjonen av bevisstgjøring omkring helseeffektene av latrinebruk, byggetrening og modell-latriner som er overlevert til lokalsamfunnene, ser ut til å ha gitt positive ringvirkninger. Medlemmer av lokalsamfunnene tar også ansvar for vannpunktene ved å danne komiteer som får opplæring i reparering og styring. Tolv komiteer har som del av Vann for Livet-prosjektet fått opplæring dette året. Ved fullført opplæring har de mottatt reparasjonsverktøy til pumpene. Fem nye vannpunker er blitt ferdigstilt første halvår av Fire av disse ble boret manuelt, det siste ble gravd for hånd og belagt med betongringer. Hvert vannpunkt blir bygd med en forhøyet plattform og håndpumpe. 8

9 Vietnam Vann for Livet-prosjektet har som mål å redusere de negative helseeffektene av dårlig hygiene, bidra til å forbedre menneskers levestandard og redusere helseutgiftene i samfunnet. Fra januar til juni 2015 har ulike Vann for livet-prosjekter nådd 6900 mennesker i ti forskjellige kommuner i de fire provinsene Hung Yen, Thai Binh, Quang Ninh og Thanh Hoa. Et tyfon-krisesenter er blitt bygd i en kystlandsby i kommunen Ngu Loc i Thanh Hoa. Senteret fungerer som et sikkert bosted for mer enn 100 mennesker hvis og når en stor tyfon treffer denne landsbyen, som er svært utsatt for naturkatastrofer og spesielt tyfoner. Vann for Livet har også bidratt til bygging av to nye vanntanker á 2000 liter og en latrine. I Thai Binh-provinsen er en maskin for vannfiltrering gitt til en barnehage der grunnvannet ofte var forurenset. Mer enn 200 barn har etter dette tilgang til rent drikkevann. I kommunen Lien Vi i Quang Ninh er mangel på rent vann et kronisk problem. I tørkesesongen ligger vannkildene langt fra landsbyen, og i flomsesongen er vannkildene ofte forurenset. 35 fattige familier er blitt gitt vanntanker med et volum på mellom 500 og 1500 liter, avhengig av husholdningens størrelse og behov, slik at de kan lagre vann til kritiske tider. Tre utvalgte landsbyer i områdene Hung Yen, Quang Ninh og Thaibinh besto av mange fattige familier som enten ikke hadde råd til å bygge toaletter, eller som hadde helt enkle og åpne jordtoaletter. Familiene var utsatt for en stor helserisiko på grunn av eksponeringen for menneskelig avfall som dyr og fluer brakte med seg. Vann for Livet-prosjektet har bidratt med latriner til 45 av disse familiene. Røde Kors og frivillige i fire provinser har i tillegg organisert landsbymøter og besøkt familier i prosjektområdene for å dele ut informasjonsmateriell og kommunisere budskapet om gode hygienevaner. 9

10 Et «water lifting system» som leder opp til Kolma Baraha Chaur i Nepal har hindret fraflytning og forbedret levekårene til innbyggerne i landsbyen. Nepal Landsbyen Kolam Barahachaur i Syangja-distriktet ligger på en fjelltopp 1700 meter over havet. Tidligere besto landsbyen av cirka 500 husholdninger og 3000 beboere. 75 prosent av disse tilhørte minoritetsgruppen Gurung, mens de resterende tilhørtee Dalit-kasten, også kalt de urørlige. På grunn av landsbyens beliggenhet har tilgangen til drikkevannskilder vært dårlig. Dette har ført til et stort problem med vannmangel. Nærmeste drikkevannskilde lå to kilometer fra landsbyen i bratt terreng, og befolkningen måtte gå denne avstanden for å hente vann. Det å bære vann opp de lange, bratte bakkene var såpass krevende at foreldrene ikke ønsket at døtrene sine skulle gifte seg og bli boende i landsbyen. Dette førte til at velstående familier gradvis flyttet. En folketelling i 2011 viste at innbyggertallet hadde sunket til 350 husholdninger og 2000 innbyggere. I mer enn 20 år hadde innbyggerne i Kolam Barahachaur bedt de lokale myndighetene om hjelp til å finne en løsning på vannmangelen, uten resultat. Med støtte fra Røde Kors i Norge bestemte Nepal Røde Kors seg for å ta tak i problemet. Etter en grundig undersøkelse ble det funnet en vannkilde 600 meter fra landsbyen. Et team som besto av eksperter på vann- og sanitærforhold fra Nepal Røde Kors designet et såkalt «water lifting system», som er en løsning som muliggjør å transportere vann i bratt terreng. 10

11 Prosjektet ble estimert til å koste i overkant av 1,5 millioner kroner. For å finansiere prosjektet ble det inngått en avtale med lokalbefolkningen om at de selv skulle samle inn 92 prosent av kostnadene, mens Nepal Røde Kors skulle dekke det resterende. Nepal Røde Kors ga lokalbefolkningen opplæring i innsamlingsstrategier, noe som viste seg å være svært suksessfullt. Pengene til prosjektet ble samlet inn ved hjelp av forskjellige kulturarrangementer, individuell givervilje og støtte fra nepalsk diaspora. Lokalbefolkningen startet også en rekke andre inntektsskapende aktiviteter, som eksempelvis etableringer av kjøkkenhager og utleie av rom for besøkende. 11

12 Filippinene Filippinene er et av de mest katastrofeutsatte landene i verden og blir årlig truffet av mer enn 20 tyfoner. I 2015 har antall tyfoner økt i forhold til tidligere. Tyfonen Haiyan rammet Filippinene i november 2013 og ødeleggelsene var enorme. Etter dette har Røde Kors gjennomført ulike gjenoppbyggingsprosjekter i et av de fattigste områdene i landet. Vann- og sanitærforholdene var prekære og siden april 2014 har Røde Kors sammen med Filippinsk Røde Kors bygd latriner. Pr. dags dato er det totalt bygd 3003 latriner. Mange av disse latrinene er satt opp i fjerntliggende fjellområder uten veiforbindelser. Dette gjør det vanskelig og krevende med transport til og fra. Det er ekstremt viktig å bygge latriner i disse områdene fordi befolkningsgruppen er ekstremt sårbar og ofte blir uteglemt. For å sikre bærekraftighet er det blitt holdt kurs og opplæring i latrine-vedlikehold. Kurs som omhandler forebygging av sykdommer relatert til vann og sanitær (PHAST Participatory Hygiene and Sanitation Transformation) er også en viktig del av Vann for Livet-prosjektet. Målet for Vann for Livet er å redusere risikoen for smittsomme vann- og hygienerelaterte sykdommer gjennom å sørge for riktige og mest hensiktsmessige sanitærløsninger og sikker hygiene for lokalbefolkningen. Filippinsk Røde Kors er en veldig synlig og viktig humanitær aktør i Filippinene. De har et nettverk av frivillige som dekker hele landet, og som raskt reagerer når det oppstår natur- og menneskeskapte katastrofer. 12

13 Skilt med teksten «You are now entering a zero open defecation (ZOD) community.» Så langt har 6298 familier fått trening i latrine-vedlikehold. 13

14