10 Kjønnslemlestelse: En baby kan ikke sladre

Transkript

1 10 Kjønnslemlestelse: En baby kan ikke sladre 10.1 Bakgrunn I de land og områder der kjønnslemlestelse er utbredt, praktiseres også arrangert ekteskap. Arrangert ekteskap og kjønnslemlestelse går hånd i hånd hva gjelder å kontrollere jenter og kvinners seksualitet. Slik sett er kjønnslemlestelse et tema relatert til tvangsekteskap: Uten praksisen med arrangert ekteskap, vil praksisen med kjønnslemlestelse langt på vei bli utryddet. Kjønnslemlestelse av jentebarn i Norge ble for alvor satt på den politiske dagsordenen høsten 2000, da TV2 dokumenterte faktiske tilfeller av lemlestelse: Jenter bosatt i Norge av somalisk og gambisk opprinnelseslandet var i de senere år sendt til utlandet for lemlesting. De yngste var seks måneder gamle gambiske tvillinger. De to eldste var unge somalisk kvinner som hadde blitt sendt til henholdsvis Somalia og Djibouti og lemlestet. Det ble også referert til at jenter i Norge var blitt lemlestet i europeiske land, først og fremst England. Det oppsiktsvekkende med programmet var at det for første gang i Norge ble dokumentert at denne praksisen videreføres ved migrasjon. Inntil da var det fra tid til annen spekulasjoner om barn bosatt i Norge ble utsatt for dette overgrepet. Hovedfokuset både i offentlig debatt og internt i byråkrati og institusjoner var imidlertid skadevirkningene av kjønnslemlestelse, særlig knyttet til kvinnenes smerter og traumer ved svangerskap og barnefødsel Lovverk På midten av 1990-tallet ble det innført en særlov mot kjønnslemlestelse. Loven sier: 1 Den som forsettelig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over to uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme og helbred. Medvirkning straffes på samme måte. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd. 1

2 Samtykke fritar ikke for straff. 1 Den nye loven betydde derimot ikke at kjønnslemlestelse av jenter var lovlig før denne tid. Omskjæring av jenter ville da blitt påtalt etter bestemmelser i straffeloven som er nærmest likelydende (forskjellen mellom gammel og ny lov var i all hovedsak selve betegnelsen kjønnslemlestelse). Den nye loven ble innført dels for å avklare enkelte tvilsspørsmål rundt selve overgrepet og dels et politisk ønske om å sende klare signaler til nyankomne grupper om norsk holdning til denne tradisjonen altså skulle loven ha en forebyggende effekt Politiske tiltak Avsløringen i TV2 utløste sterke tverrpolitiske reaksjoner. Daværende barne- og familieminister, Karita Bekkemellem Orheim (Ap), tok initiativ til en handlingsplan for å forebygge lemlesting og hjelpe de som var utsatt for denne ødeleggende praksisen. Det ble opprettet et statlig prosjekt (OK-prosjekt) som fikk 15 millioner kroner fordelt over tre år for å lede an i forebyggende og informativt arbeid. 2 Daværende opposisjonspolitiker og nå justisminister, Odd-Einar Dørum (V), tok til ordet for helseundersøkelser av jentebarn for å forebygge lemlesting. Ved ulike anledninger har også Fremskrittspartiet fremmet forslag (nasjonalt og lokalt i Oslo), om at aktuelle grupper skal helseundersøkes for å avdekke eventuell lemlesting. HRS har også ved flere anledninger foreslått helseundersøkelser men uten å sile ut risikogrupper Én anmeldelse Per dags dato er det ikke innført helseundersøkelser, og ingen foreldre eller omskjærer har noensinne vært siktet eller dømt for kjønnslemlestelse. Så langt vi kjenner til, har norsk politi kun mottatt én anmeldelse som ledet til etterforskning og konstatering av lemlesting. Saken ble omtalt i Dagbladet, 8.januar : 1 Lov av 15.desember 1995, nr. 74. Av lovteksten går det frem at det er vel så straffbart å sørge for at kjønnslemlestelse utføres, som å utføre selve inngrepet. Det er like straffbart å ta barnet ut av Norge og gjennomføre inngrepet i et annet land som å utføre kjønnslemlestelse her. At samtykke ikke fritar for straff betyr eksempelvis at en forelder som ikke uttrykker motstand mot at inngrepet utføres, omfattes av loven. Eventuelt samtykke fra barnet/den unge fritar ikke initiativtakerne eller omskjæreren fra straffeforfølgelse. Jenta eller kvinnen selv kan ikke straffes Oslo bystyre , og kommunalkomiteen på Stortinget , jf. 4 Reportasjen ble skrevet av daværende frilansjournalist Storhaug, nå informasjonsleder i HRS. 2

3 Døtrene ble omskåret: mor anmelder far En gambisk kvinne har sendt sjokkbølger inn i det afrikanske miljøet i Norge ved å anmelde ektemannen for medvirkning til kjønnslemlestelse av døtrene. Nå lever kvinnen i skjul med sine fire barn. - Jeg tryglet ektemannen min om ikke å forlate meg og barna alene med hans familie i Gambia. Jeg sa: Ikke reis, uten din beskyttelse kommer jentene til å bli omskåret! Men han brydde seg ikke, forteller kvinnen. Kort tid etter ble døtrene kjønnslemlestet. Kvinnen er mor til fire barn. Via sin oppnevnte tolk forteller hun at gambiere i Norge vet at det er hun som står bak den historiske anmeldelsen. - De vet at jeg nylig klarte å rømme fra Gambia og tilbake til Norge sammen med barna, og at jeg nå lever i skjul. Folk tenker at det ikke kan være andre enn meg som har våget å anmelde ektemannen min. Jeg har ingenting å tape på å fortelle, sier hun. Isolert liv Kvinnen er den første innvandrermoren med afrikansk bakgrunn som forteller om de ulovlige forholdene. Etter at hun kom til Norge i 1991 gjennom ekteskap med fetteren sin, har hun levd et isolert og fattigslig liv. Hun forteller at hun aldri har hatt egne penger i hånda. Hun har aldri tatt buss eller trikk alene. Hun har ikke fått lov til å lære seg norsk, og hun har vært avskåret fra kontakt med gambiere og nordmenn. Hun har aldri fått mulighet til å søke norsk statsborgerskap. Mannen er norsk statsborger. - Ektemannen min sa: «Hvis du lærer det norske samfunnet å kjenne, kommer du til å gå fra meg,» forteller hun. Lemlestet i Gambia Etter at kvinnen fødte et jentebarn, har hun svært motvillig blitt med ektemannen på besøk til Gambia. Første gang var i Hun gikk til det offentlige med bønn om å stanse ektemannen i å ta dem til Gambia. Argumentet hennes var at det eldste barnet, som er autist, ikke burde tas ut av behandling. Hun fortalte ikke at hun også fryktet at jentene kunne bli omskåret. - Omskjæring snakker man ikke med fremmede om. Og ville de forstått meg? spør hun. Hun fikk ikke støtte. Begrunnelsen var at man ikke kan nekte en far å ta med seg barna ut av Norge. Hele familien dro til det indre Gambia, til et lite sted som ligger cirka 45 mil fra hovedstaden Banjul. - Vi bodde hos familien til ektemannen min. En dag fortalte han at han skulle til Banjul. Jeg ble sint, og sa at han ikke måtte reise fordi jentene kom til å bli lemlestet uten hans beskyttelse, sier kvinnen. - Som mor og kvinne har jeg ikke makt til å forhindre svigerfamilien min å gjøre som de vil. Men han brydde seg ikke, og dro, forteller hun. - En natt mens jeg sov, skjedde det. Jeg våknet om morgenen, og begge jentene mine var borte. Jeg løp rundt i huset og lette etter dem. Til slutt fant jeg dem. Begge 3

4 gråt, begge var lemlestet. Jeg gråt også, mens svigerfamilien min lo. Jeg husker godt at jentenes bestefar sa: «Hold kjeft, du er også omskåret!» forteller hun. De samme ordene skal ektemannen ha brukt da hun konfronterte ham med hva som hadde skjedd. Det tok en hel uke før blødningene, forårsaket av lemlestingen, stanset. Dumpet i Gambia I februar i fjor ville ektemannen at familien igjen skulle til Gambia på et seks ukers besøk. Hun ante ugler i mosen, og tok kontakt med en kvinne i hjelpeapparatet som kjente familien godt, og fortalte om sin frykt. - Jeg sa at jeg trodde planen hans var å dumpe meg i Gambia, ta fra meg passet mitt, gifte seg med en ny kvinne, og nekte meg tilbakereise til Norge. Med bruk av mitt pass, skulle den nye kona komme til Norge. Men ingen kunne hjelpe meg, selv om de etter min anmodning tok bilde av meg før jeg dro. Mine protester mot å dra ble møtt med vold fra min mann. Til slutt ga jeg opp og ble med, sier hun. I mai i fjor kom den første telefonen fra henne til en gambisk venn i Oslo. Hennes frykt hadde vært begrunnet, fortalte hun, og ba om hjelp til å kunne reise tilbake til Norge med barna. Hun hadde ikke nok penger til mat, hun og barna sultet og var syke. Dagbladet har lydopptak av disse samtalene. Ble reddet Den gambiske vennen gikk en flere måneder lang kanossagang i det norske systemet, og opplevde at Barneombudet ikke en gang svarte på henvendelsen. Til slutt endte hjelperen hennes opp hos Senter mot etnisk diskriminering (SMED), som tok saken på alvor. Men også SMED møtte veggen: Barnevernet kunne ikke hjelpe til tross for at alle barna er norske statsborgere. Sosialkontoret kunne ikke betale flybilletter for moren og barna. Utenriksminister Torbjørn Jagland og barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim hadde heller ikke penger på sine budsjetter. Da prøvde SMED siste mulighet; det ble skrevet nødbrev til norske millionærer. Pengene kom straks på bordet, og søndag 3. desember 2000 landet moren og barna i all hemmelighet på Gardermoen, iført sommerklær og sandaler. Det som skulle ha vært et seks ukers besøk i Gambia var blitt til ti måneder, og de ankom fire måneder etter at ektemannen reiste tilbake til Oslo. Under trygge forhold på en institusjon jobbet kvinnen og advokat Eva Næsheim fram en anmeldelse mot ektemannen som omfatter blant annet frihetsberøvelse, vold mot moren og barna, og medvirkning til kjønnslemlestelse. Hun krever også skilsmisse. Dersom saken ender opp for domstolen, skaper den presedens. Det sterke fokuset på kjønnslemlestelse denne høsten er en av årsakene til at kvinnen anmeldte ektemannen. - Nå vet jeg at det også er straffbart å gjøre det utenfor Norge. Og nå vet jeg at jeg får hjelp til å klare meg alene med barna. Derfor våger jeg å anmelde dette, sier kvinnen, som håper andre kvinner forstår at det er mulig å få hjelp. 4

5 Trakk anmeldelsen Politiet etterforsket saken. Jentebarna ble undersøkt ved Ullevål sykehus (og videofilmet). Det ble konstatert at både klitoris og indre kjønnslepper var skåret bort. Det ble også dokumentert omfattende vold mot både mor og barn (blant annet merker etter piskeslag på ryggen). Etter over et halvt års rehabilitering og svært tett oppfølging av både barna og kvinnen, snudde hun. Hun ble hyppigere og hyppigere kontaktet på telefon av ektemannen og hans nærmeste. Hun trakk anmeldelsene (etter press og trusler, slik vi er fortalt av kvinens nære venner). Anmeldelsene handlet både om medvirkning til kjønnslemlestelse, vold og frihetsberøvelse. Statsadvokaten henla saken på grunn av bevisets stilling. Med barnevernets velsignelse flyttet kvinnen og barna sammen med mannen igjen. De bor sammen per i dag og fikk i fjor et nytt jentebarn år og kjønnslemlestet Kjønnslemlestelse har aldri vært rettslig prøvd i Norge, men lemlesting har vært et rettslig tema. I Oslo byrett i 1997 fremkom det under en rettssak om tvangsekteskap (oppløsning av ekteskapet) at saksøker, en 17 år gammel somalisk jente, var blitt tvangsgiftet og lemlestet under et besøk i Etiopia. Ifølge domsavgjørelsen skjedde følgende: I 1996 ble jenta tatt med til Etiopia av familiemedlemmer her i Norge. Hun var lovet at hun skulle få besøke sin mor som hun ikke hadde sett på seks år. Hun ble derfor frivillig med på reisen. Familien tok henne til et grisgrendt område mellom Etiopia og Somalia. Der ble hun tvangsgiftet til en ukjent mann, og hadde ingen mulighet for å unnslippe. Det fantes ingen offentlig kommunikasjon, og hun kunne ikke rømme til fots ettersom hun ikke kjente området og var redd for slanger og rovdyr. På bryllupsnatten forstod ektemannen at jenta ikke var omskåret. Dagen etter vielsen ble hun lemlestet med tvang. Ekteskapet ble i byretten annullert, det vil si at det ble kjent ugyldig. Selv om både lemlesting og frihetsberøvelse kom frem under rettssaken, ble ikke disse rettslig fulgt opp av påtalemakten Fakta om kjønnslemlestelse Ulike former Med kjønnslemlestelse av jenter menes alle former for inngrep der større eller mindre deler av de kvinnelige kjønnsorganene skades eller fjernes av kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker. 5

6 Kjønnslemlestelse av jenter er en samlebetegnelse på ulike former for inngrep på de kvinnelige kjønnsorganer. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver fire typer av kjønnslemlestelse av jenter 5 : Type 1: Forhuden på klitoris fjernes. Vanligvis fjernes hele eller deler av klitoris også. Denne typen går ofte under betegnelsen Sunna-omskjæring. Type 2: Forhuden og klitoris fjernes. I tillegg fjernes de indre kjønnsleppene helt eller delvis. Også definert som eksisjon. Denne typen kan dessuten omfattes av begrepet Sunna-omskjæring. Type 3: Klitoris, indre og ytre kjønnslepper fjernes helt eller delvis. Deretter syes vaginalåpningen igjen til åpningen er på størrelse med et knappenålshode. I et ukjent antall tilfeller avskjæres ikke klitoris, men gjemmes bort under hud når vaginalåpningen syes igjen. Denne typen kalles infibulering, eller benevnes som "gjensydd" eller "lukket". Den kan også ha andre betegnelser, slik som for eksempel faranoisk omskjæring eller sudanesisk omskjæring. Type 4: Denne kategorien omfatter alle andre typer kjønnslemlestelse av jenter som ikke er klassifisert under de tre andre kategoriene. Dette er for eksempel: stikking, gjennomhulling eller oppsnitting av klitoris og/eller kjønnsleppene, brenning av klitoris og omkringliggende vev, bortskraping av vev rundt vaginalåpningen eller oppsnitting av vagina, innføring av etsende stoffer eller urter i vagina for å forårsake blødning eller for å stramme eller innsnevre den. Som vist brukes mange betegnelser på de ulike typer omskjæringer. Noen av disse betegnelsene indikerer (kanskje) en slags kulturell/religiøs/geografisk opprinnelse. For eksempel betyr sunna "muslimsk tradisjon", som igjen innebærer det som den islamske profeten Muhammed skal ha anbefalt, ifølge hadith-litteratur. Slik sett kan det tolkes dit hen at Sunna-omskjæring har noe 5 Verdens helseorganisasjon (WHO) ble opprettet i 1948 som en spesialorganisasjon under De Forente nasjoner (FN). WHO skal fungere som en veiledende og koordinerende instans i internasjonale helsespørsmål og saker hva angår folkehelsa. Den foreliggende tekst er utarbeidet med referanse til Female Genital Mutilation, Report of a Technical Working Group, Geneva, July 1995, og hentet fra: Female Genital Mutilation fact sheets, august Denne informasjon finner du på WHOs nettsted, som oppdateres jevnlig. 6

7 med islam å gjøre. 6 De mest praktiserte formene for kjønnslemlestelse av jenter er å finne blant type 1 og 2. De utgjør mer enn 80 %. Type 3 er den mest ekstreme varianten og utgjør om lag 15 % av all kjønnslemlestelse av jenter (ifølge statistikk fra 1995, WHO) Alder Alder for når jenter kjønnslemlestes, kan variere fra land til land og fra stamme til stamme. Som regel skjer inngrepet på jentene i god tid før de kommer i puberteten. Ifølge WHO er det mest vanlig å lemleste i alderen 4 og 10 år. Men noen kjønnslemlestes allerede som spedbarn (for eksempel i deler av Gambia, Senegal, Mauritania og Mali). I Somalia er det vanligst å utføre inngrepet på jentene i alderen 5 til 8 år. Et gjennomgående mønster er at type 2 ofte utføres helt ned i spedbarnsalderen, mens type 3 utføres på litt eldre jentebarn. Ved migrasjon til Vesten har dette aldersbildet endret seg. Alderen er forskjøvet i begge retninger. Dette betyr eksempelvis at et gambisk jentebarn, som ifølge stammens tradisjon skulle vært omskåret ved 2-3-årsalderen, kan risikere å bli omskåret allerede som spedbarn (jf. ovennevnte gambiske tvillingjenter). Og somaliske jenter kan risikere å bli omskåret før de er 5 år gamle. I Norge er det også eksempler på at somaliske jenter i alderen år har blitt omskåret (jf. blant annet ovennevnte rettssak i Oslo byrett). Denne endringen i alder skyldes flere forhold. Tre hovedmoment peker seg ut: 1. Å lemleste spedbarn er risikofritt med tanke på at barnet selv skulle fortelle om overgrepet. Når jenta vokser opp vet hun ofte ikke selv at hun er lemlestet På grunn av flyktningsituasjon er ikke jenta av praktiske årsaker kjønnslemlestet før hun kom til Norge. Når hun eksempelvis nærmer seg puberteten, kan foreldre frykte at de ikke har seksuell kontroll på jenta og derfor lemleste henne. En annen årsak kan være press i omgivelsene ( alle er omskjært, men ikke datteren din ) HRS kjenner konkret til at unge jenter selv, uten åpenbar bruk av tvang, har akseptert å bli med til utlandet for lemlestelse (type 1 eller 2, såkalt Sunna-omskjæring eller eksisjon). Dette fordi de a) har latt seg overbevise at det er religiøst og kulturelt korrekt, b) at de har følt seg utenfor 6 Begreps- og opprinnelsesproblematikken var for øvrig også en av grunnene til at WHO fant det formålstjenlig å lage en kategorisering der man delte inn i type 1, type 2 osv. 7 Jamfør kap om forhold i Frankrike. 8 Det sies ofte fra ulike personer i de aktuelle miljøene, at kjønnslemlestelse ikke snakkes om. I så fall er det påfallende, slik HRS erfarer det, hvor god oversikt miljøene har over hvem som er lemlestet og hvem som ikke er lemlestet, jf. blant annet mobbing/utestenging av jenter som ikke er lemlestet og baksnakking av foreldre som ikke fortsetter praksisen her. 7

8 venninnegjengen, som da består av jenter som er omskåret. Dermed er det lettere for foreldre å overbevise datteren at hun bør bli omskåret. I praksis medfører disse aldersforskyvningene at alle jenter i alderen fra 0 år til de gifter seg, og som har bakgrunn fra land og grupper som praktiserer omskjæring, kan risikere å bli utsatt/være utsatt for et slikt overgrep Jenter i risikosonen Kjønnslemlestelse av jenter praktiseres i hovedsak som et belte over midtre deler av Afrika. Type 3 er vanligst i Øst-Afrika, mens type 1 og 2 er vanligst i Vest-Afrika. Likevel er det så mange unntak at dette vanskelig kan gjengis som noen hovedregel. I eksempelvis deler av Mauritania, Senegal, Egypt, Chad, Gambia og Mali, praktiseres også type 3. Også på deler av den arabiske halvøya praktiseres omskjæring av jenter, samt blant muslimske grupper på Java i Indonesia og i Malaysia. Per 1.januar 2002 bodde det i Norge om lag jenter (i alderen 0 19 år) som opprinnelig kommer fra land som praktiserer kjønnslemlestelse, jf. tabell 36. Den største gruppen er fra Somalia, med over jenter. Dette er også en gruppe i sterk vekst, jf. kap I Norge: Omskjærings Landbakgrunn 0-9 år år totalt % Årstall Benin % 1993 Burkina Faso % 1998/99 Chad % 1991 Demo.rep Kongo % (anekdotiske data) Djibouti % (anekdotiske data) Egypt % 1995 Elfenbenskysten % 1994/95 Eritrea % 1995 Etiopia % 1985;1990 Gambia % 1985 Ghana % 1986;1987(i) Guinea % 1999 Guinea Bissau % (anekdotiske data) Kamerun % (anekdotiske data) Kenya % 1998 Liberia % 1984 Mali % 1995/96 Mauritania % (anekdotiske data) (ii) Niger % 1998 Nigeria % 1999 Senegal %

9 Sentralafr. rep % 1994/95 Sierra Leone % 1987 Somalia % Sudan % 1989/90 Tanzania % 1996 Togo % 1996 Uganda % (anekdotiske data) Yemen % 1997 Saudi-Arabia se fotnote 9 Oman se fotnote 290 Forente emirater se fotnote 290 Til sammen Tabell 36: Antall jenter bosatt i Norge per med bakgrunn fra aktuelle land. Fordelt på aldersgrupper og forekomst av kjønnslemlestelse. Kilde: SSB 2002 (statistikkbanken, egne utregninger), og Nahid Toubia, I tillegg er følgende kilder benyttet (i): refererer til to nasjonale studier, i 1985 og 1995, utført av National Demographic and Health Surveys, DHS. (ii): refererer til nasjonal studie i 1985 utført av DHS. Prosenten utbredelse er anerkjent av blant andre WHO og Amnesty International. Hva gjelder utbredelse i det enkelte land er det ytterligere to moment som må nevnes: 1. Prosentvis utbredelse kan for enkelte land være misvisende. Dette skyldes blant annet mangelfull innsikt i ulike grupper/stammers praksis. Kjønnslemlestelse har aldri vært et internasjonalt prioritert forskningsområde. 2. Statistikken sier ikke noe om hvilke etniske grupper eller stammer i det enkelte landet som praktiserer eller ikke praktiserer kjønnslemlestelse. I samtale med HRS, sier den fremtredende franske sosiologen Isabelle Gillette Faye i GAMS, 10 at mauritaniere synes å praktisere kjønnslemlestelse i langt større grad enn hva WHO rapporterer (WHO rapporterer kun om en utbredelse på 20 %). Hennes inntrykk er basert på erfaring fra både Mauritania og blant mauritaniere i Frankrike. I forhold til utbredelse i det enkelte land og konsekvenser for forebyggende arbeid i Frankrike, sier Faye videre: Jeg er ikke interessert i å vite hvor mange 9 Hva gjelder Saudi-Arabia, Oman og Forente Emirater, fins det ikke statistikk over utbredelse. En rekke anerkjente internasjonale kilder hevder at kjønnslemlestelse ikke forekommer i Saudi-Arabia. Ifølge den franske sosiologen Isabelle Gillette, stemmer ikke dette. For å være på den sikre siden, velger HRS å ikke utelukke at også jenter med bakgrunn fra Saudi-Arabia kan utsettes for kjønnlemlestelse. 10 Group pour l Abolition des Mutilations Sexuelles et autres pratiques affectant la santé des femmes et des enfants. 9

10 fra Gambia eller Senegal som bor i Frankrike. Jeg vil vite hvilken stamme de tilhører. Da vet jeg hvilken praksis de etter all sannsynlighet har medbrakt. Hun refererer her blant annet til de ulike stammene i Gambia og Senegal. Wolof-stammen lemlester ikke jentebarn (i så fall ytterst sjeldent), mens blant mandinkaene, diolaene, fulaniene, og serahuliene er kjønnslemlestelse utbredt. Type 2 er mest utbredt, men også type 3 praktiseres. Dette får igjen betydning for alderstidspunktet for lemlesting Hvor mange er lemlestet i Norge? Hvor mange jenter som er født i Norge og deretter lemlestet, eller hvor mange som er lemlestet etter at de bosatte seg her, finnes det ingen data på. 11 En undersøkelse fra England viser at ca. 50 prosent av barn fra risikoland som kom til England før de var omskåret, eller som er født i England, blir utsatt for denne tradisjonen. 12 Norges situasjon kan være sammenlignbar med Englands. I så fall betyr dette at vi kan forvente at om lag halvparten av somaliske jenter i Norge som er født her eller kom før de var omskåret, blir kjønnslemlestet Skader ved kjønnslemlestelse/omskjæring Ettersom kjønnslemlestelse har vært et lite prioritert helseområde internasjonalt og i aktuelle land, er det forsket lite på skadevirkninger ved kjønnslemlestelse av jenter. Ifølge blant andre WHO, er det derimot ingen tvil om at omskjæringen medfører både voldsomme smerter når inngrepet utføres, ofte varige smerter, og uopprettelige fysiske, psykiske og seksuelle skader. Skader som kan oppstå når kjønnslemlestelsen utføres: smertesjokk blødninger som kan være livstruende infeksjoner blodforgiftning eller stivkrampe psykisk sjokk 11 Det finnes heller ingen nasjonale data om dette i andre europeiske land, så langt vi har klart å undersøke dette. 12 Female Circumcision, a colloborative project between the London Black Women s Health Action Project and the London School of Hygiene and Tropical Medicine, mars Argument mot denne sammenlikningen er befolkningsmengde og bosettingsstruktur. I England bor det betydelig større aktuelle afrikanske grupper. Det har også dannet seg ghettoer. Ghettoer og folkemengde impliserer at kulturell praksis lettere slår rot. I tillegg er det avdekket at lemlesting foregår i England (Channel Four, 1997, og TV2, 2000). Omskjærere er altså etter all sannsynlighet langt lettere tilgjengelig i England enn i Norge. 10

11 Langsiktige skader kan være: smerter ved menstruasjon, særlig dersom jenta/kvinnen er gjensydd. Dersom menstruasjonsblodet ikke flyter ut, kan dette føre til infeksjoner som kan gjøre henne ufruktbar. store vanskeligheter med å urinere underlivssmerter generelt smerter i skrittet på grunn av mye arrvev infeksjoner i urinveien kroniske infeksjoner i urinveien som kan gjøre kvinnen ufruktbar depresjoner smerter ved samleie seksuelle problemer komplikasjoner ved svangerskap og fødsel Tegn på kjønnslemlestelse/omskjæring Ei jente som nylig er omskåret kan vise disse tegnene: endrer atferdsmønster; hun blir innadvendt/virker deprimert eller sjenert bruker lang tid på å urinere (for eksempel rekker hun det ikke i løpet av et friminutt fordi hun er gjensydd) endrer sitt bevegelsesmønster; har problemer med fysisk aktivitet fordi hun er gjensydd og/eller at arrdannelser etter kjønnslemlestelse hemmer ulike bevegelser klager generelt på mye magesmerter (ofte spesielt knyttet til menstruasjonsfasen) har store smerter ved menstruasjon, eventuelt mye fravær fra skolen grunnet smertene. Jenter som nylig er omskåret vil vise en eller annen form for endring av adferd Bakgrunn for skikken; mytene og misforståelsene Kvinnelig kjønnslemlestelse skal ha blitt utført allerede da faraoene hersket i Egypt (4000 år før Kristus). Beviset for dette har man ved funn av kvinnelig mumie som var omskåret. Fra Egypt skal skikken ha spredt seg langs 14 Når det gjelder de helsemessige konsekvensene av kjønnslemlestelse/omskjæring av jenter, viser vi spesielt til del 2 i veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring, utarbeidet av Statens helsetilsyn (5-2000, s.15 ff). 11

12 handelsruter og folkevandringer til arabiske og afrikanske land sør for Sahara, samt Malaysia og Indonesia. Ifølge WHO er rundt 140 millioner kvinner utsatt for kjønnslemlestelse. Det er stipulert at det daglig omskjæres ca jentebarn. Det er i hovedsak muslimer som holder fast ved skikken, men i enkelte land utsettes også kristne, katolske, koptiske og andre jentebarn for kjønnslemlestelse. At kjønnslemlestelse oppstod før både islam og kristendommen, betyr at dens opphav ikke kan knyttes til religion. Verken Bibelen eller Koranen sier noe om omskjæring av jenter. Likevel hevder eksempelvis mange muslimer fra aktuelle land at omskjæring er påbudt i Koranen, og derfor henter de støtte i Koranen for videreføring av tradisjonen. Bakgrunnen synes blant annet å handle om at Koranen sier en skal respektere tradisjoner og sine foreldres vilje. I tillegg siteres hadith der muslimenes profet Muhammed skal ha anbefalt og/eller pålagt kjønnslemlestelse. To islamske lovskoler henholdsvis påbyr og anbefaler omskjæring av jenter. 15 Imidlertid kan tekster i Koranen også tolkes dit hen at omskjæring av jenter er i strid med islam, for eksempel forbyr islam å endre på det som Gud har skapt, og det er forbudt å skade seg selv. Det er også et faktum at analfabetisme er utbredt i mange land der omskjæring er en tradisjon, noe som fører til at mange selv ikke kan kontrollere hva som faktisk står i Koranen. Ifølge WHO med flere er bakgrunnen for kjønnslemlestelse av jenter i all hovedsak seksuell kontroll av jenter og kvinner. Gjennom en reduksjon av kvinnens seksuelle lyst forventes hun å være enklere å kontrollere både før og i ekteskapet. Når jenta/ kvinnen syes igjen, er det et fysisk hinder for samleie og i tillegg har den kommende ektemannen mulighet til å sjekke om hun har hatt samleie før ekteskapet inngås. Men blant enkelte grupper (eksempelvis i Etiopia) forklares omskjæring med at kvinnen blir lettere å penetrere dersom deler av hennes kjønnsorgan er skåret bort. Med andre ord opprettholdes tradisjonen først og fremst for å gjøre kvinnen seksuell utilgjengelig, andre ganger derimot for å gjøre henne (mer) seksuell tilgjengelig. Forskjellige folkegrupper bruker altså både like og ulike, noen ganger motstridende, forklaringer på hvorfor kjønnslemlestelse/omskjæring praktiseres. Mytene og misforståelsene er mange. 16 Her gjengis noen av dem: 15 Shafi-skolen omtaler kjønnslemlestelse som en plikt, og Hanbali-skolen anbefaler kjønnslemlestelse. 16 Jf. også Sunhedsbestyrelsen, Danmark 1999, sin veiledning om "Forebyggelse af omskæring af piger" 12

13 - Omskjæring er nødvendig for at jenta skal bli en kvinne med seksuell moral. - Jenters kjønnsorgan er urene (i religiøs forstand), derfor må de fjernes. - Ingen mann vil gifte seg med en kvinne som ikke er omskåret, for da kan han ikke vite om hun er jomfru. - Omskjæring er en tradisjon som vår slekt har fulgt i generasjoner. Derfor bør vi fortsette tradisjonen. - Omskjæring hindrer jenter i å ha sex før ekteskapet. - Kvinner som ikke er omskåret har for sterke seksuelle følelser og mister kontroll over sine egne handlinger. - En omskåret jente forsterker mannens seksualitet. - Omskjæring er nødvendig for at ikke klitoris skal vokse og bli så stor at mannen ikke kan trenge inn i henne. - En kvinne som ikke er omskåret kan ikke bli gravid. Flere av de ovennevnte forklaringene, er formidlet av voksne og unge kvinner i Norge som opprinnelig kommer fra land der kjønnslemlestelse praktiseres. Andre forklaringer som er med på å opprettholde skikken er: - I Somalia er det er skjønnhetsideal at kvinner er helt glatte i skrittet. Samtidig anses dette for å være renslig. - I land der omskjæring praktiseres, vet mange ikke hvordan en kvinnes kjønnslepper ser ut når hun ikke er omskåret. Myten er at dersom ikke kjønnsleppene fjernes, vil de fortsette å vokse. Man frykter at også at klitoris vil fortsette å vokse til den blir på størrelse med en penis. - I vestafrikanske land tror mange at barnet kan dø under fødselen dersom det berører klitoris. Blant disse gruppene er det derfor vanlig å fjerne klitoris på jentene når de er i gifteklar alder eller like før de giftes bort. - I land der kjønnslemlestelse praktiseres, kan seremonien rundt inngrepet sammenliknes med vår konfirmasjon innvielse til voksenlivet. - Gutter og menn læres opp til å ikke gifte seg med en kvinne som ikke er omskåret. Sosialt og materielt har en ugift kvinne ingen fremtid. Mødre og bestemødre tar ikke sjansen på at datteren eller datterdatteren ikke blir giftet bort. - Brudeprisen reduseres kraftig eller bortfaller dersom kvinnen ikke er omskåret. - En kvinne som ikke er omskåret, betraktes som religiøst uren. Hun risikerer å ikke få lov til å be eller gå i moskeen. Særlig eldre kvinner holder fast ved skikken. Det gir dem status å foreta omskjæring, samtidig som omskjæring kan være en viktig inntektskilde. 13

14 10.3 Kjønnslemlestelse i Europa Danmark og Sverige Sverige og Danmark har betydelig større grupper fra land og områder som praktiserer kjønnslemlestelse enn vi har. Særlig somaliere utpeker seg som en høyrisikogruppe. Dette handler først og fremst om og det forholdsmessig høye antallet somaliere sammenliknet med andre aktuelle grupper, andelen jenter/kvinner som lemlestes i Somalia som er på opp mot 100 prosent, kombinert med årlig høy tilstrømning av nyankomne flyktninger. 17 Sverige var det første landet i Europa som innførte en særlov mot kjønnslemlestelse (1982). Danmark har ikke særlov, men bruker straffeloven knyttet til legemsangreb af særlig rå, brutal eller farlig karakter og mishandling ( 245, stk.1 og stk.2). 18 Heller ikke Danmark og Sverige har hatt en eneste rettssak om kjønnslemlestelse. Så langt HRS har klart å søke informasjon, har det heller ikke vært ført etterforskning som har ført til at kjønnslemlestelse er avdekket og det er tatt ut tiltale. I Danmark har debatten om kjønnslemlestelse rast i media ved flere anledninger siste året. Først ved at imamer offentlig støttet kjønnslemlestelse: Imamer anbefaler omskæring De religiøse somaliske ledere, imamerne, opfordrer forældre til at lade deres døtre omskære. Også selv om det er forbudt ifølge dansk lov. Det skriver Information. En af de imamer, der går ind for omskæring, er Mustafa Abdullahi Aden fra Ålborg, som siger til avisen, at han anbefaler den såkaldte sunna-omskæring, hvor 'kun' klitoris fjernes. "Det er godt for pigerne at blive omskåret. Det er et tegn på, at man er rettroende muslim," siger imamen til Information. Til gengæld fraråder han den såkaldte infibulation, hvor både klitoris og skamlæber syes sammen på nær et lille hul. Det typiske er, siger han, at pigerne bliver omskåret i Holland, Tyrkiet eller Afrika, fordi stemningen i Danmark gør det vanskeligt at udføre operationen. Abduallahi Aden møder opbakning fra flere af de øvrige imamer i Danmark. 19 Senest i mars (2003) truet syv somaliske organisasjoner i Århus med å ta barna ut av skole og barnehage hvis myndighetene undersøkte somaliske jenter for 17 For statistikk over innvandrerbefolkningen i Sverige og Danmark se hhv. kap.3 og Det danske lovverket er nesten identisk med straffeparagrafene som ville kommet til anvendelse i Norge før vi fikk en særlov om kjønnslemlestelse

15 kjønnslemlestelse. Foranledningen var at det ble kjent at ei lita jente ble helseundersøkt ut fra mistanke om lemlesting. I pressemeldingen fra foreningene heter det: Sagen drejer sig om en tre-fire årig somalisk pige, som kort før jul blev undersøgt. Det skete, fordi personalet i børnehaven fik mistanke om, at hun var blevet omskåret. Pigen fik hevet bukserne ned og blev undersøgt af kommunens børne- og ungelæge. og undersøgelsen viste da også, at pigen ikke var omskåret. Flere somaliske foreninger i byen er rasende over, at kommunen foretager den slags undersøgelser, som man finder krænkende... De somaliske foreninger i Århus tager kraftigt afstand fra tvangsundersøgelsen af uskyldige somaliske børn. Der gøres opmærksom på, at somaliere i generationer har bekæmpet omskæring, samt at skikken er imod islam. Efter deres mening handler debatten om omskæring i Denmark ikke om selve problematikken omkring omskæring, men om hetz og forfølgelse mod somalierne i Denmark... Ligeledes mangler den ekspertise og fagligt input. Kort sagt hænger debatten sammen med at regeringen og Dansk Folkeparti vil gøre alt, hvad de kan for at dæmonisere og demoralisere indvandrere og flygtninge - heriblandt somalierne. Det vil ikke lykkedes for dem. For somalierne har selv kæmpet mod omskæring i generationer, forsøger at være en del af det danske samfund og integrere sig med humanitære og åbensindede nationale og internationale foranstaltninger, der beskytter børns rettigheder, demokratiet og sameksistensen. I første omgang mener de somaliske foreninger, at dialogen, gensidig, respekt, orientering og løbende konsultation er vejen frem. Hvis hemmelige undersøgelser og mistænkeliggørelse forsætter i Århus eller andre steder i Denmark, vil de somaliske foreninger tage følgende foranstaltninger: Somaliere vil holde deres børn hjemme og ikke sende dem til danske institutioner fordi: De ikke kan garantere for deres sikkerhed og velvære. De kan ikke være helt sikre på at andre ondskabsfulde mennesker som pædofile udnytter mistænkeliggørelsen og undersøgelsen, og derfor kommer tættere på børnene. Somaliere kan heller ikke leve med at disse undersøgelser påvirker deres børn socialt og psykisk. Somaliere vil kontakte og inddrage ombudsmanden og den retslige ekspertise i forhold til problematikken. Udover at fremlægge sagerne overfor de danske myndigheder, vil somaliere kontakte den europæiske menneskerettighedsdomstol. Efter de somaliske organisationers konklusion, handler sagerne ikke om omskæring men er en politisk manipulation og forfølgelse af en minoritetsgruppe. Derfor vil 15

16 somaliere mobilisere deres organisationer, netværk, politiske kontakter og de danske borgere som ikke vil finde sig i sådanne undertrykkende tendenser. 20 Liknende utspill har vi ikke registrert i andre nærliggende land. Som tidligere nevnt fremkom det i samtale med integreringsminister Bertel Haarder at Danmark vurderer å innføre såkalt dobbel straffbarhet, som betyr at man kan straffes for en kriminell handling begått i utlandet selv om handlingen ikke er forbudt i det aktuelle landet. 21 Sverige og Norge har allerede en slik bestemmelse. Arbeidet i Sverige og Danmark er preget av samme tiltak som Norge: dialog, informasjon til aktuelle miljø og institusjoner, og kanalisering av midler til aktuelle organisasjoner som skal jobbe med å endre holdninger innad i miljøene. Etter HRS erfaring fins det lite dokumentasjon på hvorvidt disse tilakene har fungert etter intensjonen Europa Situasjonen generelt i Europa synes å sammenfalle med Skandinavia (med ett unntak; et fylke i Frankrike). I England, som fikk en særlov mot kjønnslemlestelse i 1985, og hvor det er avdekket at kjønnslemlestelse pågår, har det heller ikke vært ført en eneste rettssak. British Medical Association anslår at rundt jenter i England lemlestes årlig. 23 Mens den eldste organisasjonen, Forward, tror at rundt jenter i England er i risikosonen årlig. 24 HRS har ikke funnet noe systematisert informasjon om kjønnslemlestelse og forekomst i Europa. Flere kilder hevder at lemlesting er omfattende i Nederland og at også barn i Skandinavia sendes dit til omskjærere Frankrike Bakgrunn Etter vår erfaring er Frankrike det eneste landet i Europa som aktivt straffeforfølger kjønnslemlestelse. 25 Den første saken kom for retten så tidlig 20 Trusselen om å gå til menneskerettighetsdomstolen ble for øvrig realisert. 21 Samtalen fant sted i Danmark den , jf. også kap Det samme gjelder for øvrig for Norge. Men både Sverige og Danmark har lengre erfaring i forebyggende arbeid, særlig Sverige ibid. Forward ble stiftet i 1984 og var en sterk pådriver for særloven i Bekreftes av en rekke franske eksperter. 16

17 som i Bakgrunnen var et dødsfall: Et spedbarn i Paris blødde i hjel etter lemlestelse. Den kvinnelige senegalesiske omskjæreren ble dømt til ett års betinget fengsel. På dette tidspunktet var kjønnslemlestelse nærmest et ikketema i Frankrike. Dette skyldes blant annet at hovedtyngden av de etniske gruppene som praktiserer kjønnslemlestelse, innvandret til Frankrike på tallet (først og fremst fra land i Vest-Afrika, det vil si Mali, Mauritania, Senegal, Elfenbenkysten og Gambia). Fenomenet var altså forholdsvis nytt. Under rettssaken var selve kjønnslemlestelsen den kulturelle praksisen - ikke et tema. Fokuset var at barnet hadde dødd uten at dette var intensjonen bak handlingen. Rettssaken fikk lite offentlig oppmerksomhet, men den skal ha vakt oppsikt i de aktuelle etniske gruppene. Neste dødsfall i 1982 vakte imidlertid bred debatt og handling, og er en milepæl i fransk samtidshistorie hva gjelder kjønnslemlestelse: Ei 3 ½ måned gammel jente ved navnet Bobo blødde i hjel etter lemlesting i Paris. Lemlestelsen skjedde i hjemmet til barnet. Omskjæreren forstod at hun hadde kuttet feil og at barnet risikerte å blø i hjel, men faren, av malisk herkomst, nektet å tilkalle hjelp. Han visste lemlesting var forbudt. Bobo døde. Men hva skulle de gjøre med det døde spedbarnet? De hadde få valg ettersom Bobo var født i Frankrike og, som alle barn i Frankrike, ble fulgt tett opp med spedbarnskontroller. Barneliket ble tatt på bleie, pakket inn i et teppe, og brakt av faren til sykehuset. Medisinsk personell fant ikke umiddelbart dødsårsaken: alle indre organer var inntakt. De tok av bleien. Den var full av blod. Obduksjonen viste at det ikke var én eneste bloddråpe igjen i babyen. 26 De to påfølgende årene skjedde to nye tragedier også disse handlet om spedbarn som blødde i hjel. Dødsfallene ga startskuddet til forebyggende og oppsøkende arbeid, samt rettssaker. Franske og afrikanske kvinner organiserte seg, og det ble utviklet informasjonsmateriell, først og fremst knyttet til helsestasjonene. 27 Den mest sentrale pådriveren i rettssystemet fra 1982 og frem til dags dato er advokaten Linda Weil-Curiel, som også er leder av CAMS. Hun har vært involvert i over 30 straffesaker, sist nå i mars 2003, og hun har vunnet samtlige saker. HRS fulgte rettssaken i mars i år, og i den anledning fikk vi innsyn i utviklingen innen den franske domstolen og rettssystemet i forhold til å straffeforfølge kjønnslemlestelse. 28 Linda Weil-Curiel forteller: 26 I hovedsak er ovenstående opplysninger basert på artikler i franske aviser fra aktuell periode. 27 Eksempelvis GAMS, Group pour l abolition des Mutilations Sexuelles, og CAMS, Commission pour l abolition des mutilations sexuelles. 28 Rettssaken er referert i kap

18 _Etter at Bobo døde i 1982, blusset det opp en debatt om hvorvidt vi trengte en særlov mot kjønnslemlestelse. Jeg var i mot. Vi kan ikke ha egne lover for folk av utenlandsk opprinnelse, dette fordi den franske grunnideen er assimilering: i Frankrike skal alle være underlagt samme lovverk, følge grunnleggende demokratiske verdier, og behandles som franskmenn. Dessuten hadde vi lovverk som dekket mutilering. Problemet den gang var at kjønnslemlestelse ble behandlet i feil domstol (Tribunal Correctionelle, forhørsretten). Forhørsretten behandlet saker som omhandlet vold mot barn under 15 år og som medførte sykeleie eller skader av en varighet på minimum 10 dager. Problemet den gang var at folk generelt ikke kjente til fenomenet kjønnslemlestelse og overgrepets alvorlige karakter, da særlig at kjønnslemlestelse medfører livsvarige skader. Mutilering, enten det er en arm, et øre eller andre kroppsdeler som ødelegges, ble behandlet i en høyere rettsinstans, nemlig lagmannsretten (Cour d Assises), med langt høyere strafferammer. Min klare oppfatning den gang var at kjønnslemlestelse er mutilering og derfor måtte behandles i lagmannsretten. I Frankrike kan eksempelvis en NGO representere offer for kjønnslemlestelse i den juridiske og rettslige prosessen hvis statuttene til organisasjonen dekker temaet. 29 Weil-Curiel begynte derfor å representere ofrene gjennom CAMS. Når hun fikk kjenneskap til at en sak om kjønnslemlestelse skulle behandles i forhørsretten, møtte hun opp og argumenterte for at forhørsretten ikke var den rette instansen til å behandle saken. Hun dokumenterte blant annet billedmessig at kjønnslemlestelse er mutilering og derfor skulle behandles i lagmannsretten. Dette er barn som er ofre for en åpenbar mutilering. De skal ha samme rettigheter som et hvitt barn som mutileres. Hun klarte å overbevise retten. Med unntak av et par rettssaker utenfor Paris, har Weil-Curiel bistått ofrene i alle rettssaker om kjønnslemlestelse. _Vi har klart å forebygge kjønnslemlestelse gjennom kombinasjonen informasjon (til aktuelle etniske grupper, helsepersonell og politi), rettssaker og medieomtale. At vi straffeforfølger kjønnslemlestelse, er også en håndsrekning til de foreldrene som ikke ønsker å kjønnslemleste barna sine men som føler seg presset av miljø og familie. De kan argumentere slik: Nei, vi vil ikke lemleste barna våre, fordi vi ikke vil i fengsel. Lovverket Høsten 1983 fastslo høyesterett at kjønnslemlestelse er et overgrep på linje med annen form for mutilering og dermed faller inn under det strengeste leddet i straffelovens paragraf 312. (De to andre leddene omhandler mishandling generelt og slike saker behandles av de laveste rettsinstansene.) Denne 29 Non Governmental Organisation. 18

19 kjennelsen innebar at kjønnslemlestelse fra og med da ble behandlet i lagmannsretten, samme rettsinstans som blant annet behandler mord og voldtekt. I 1993 ble den franske straffeloven revidert. Straffelovens artikkel 312, ble erstattet av to artikler, 222 9, og Ingen av artiklene er særlover mot kjønnslemlestelse, men omhandler mutilering generelt. Etter artikkel kan den som mutilerer en person straffes i inntil 10 år og idømmes bot på inntil 1 million franc (om lag 1,4 millioner norske kroner). Etter artikkel kan den som mutilerer et barn under 15 år som den står i et nært familiært forhold til, eller som vedkommende har autoritet over, straffes med inntil 20 års fengsel. Dette betyr altså at foreldre kan straffes strengere enn en omskjærer. Sentrale dommer I 1991 fikk for første gang en omskjærer ubetinget domfellelse. Den maliske kvinnen ble dømt til fengsel i fem år for lemlesting av seks jenter i samme familie i perioden 1982 til Foreldrene fikk fem års betinget fengsel (cour d assises i Paris mars). Den samme omskjæreren ble to år senere dømt for ytterligere 17 lemlestelser foretatt i juni i Ett av barna på tre måneder blødde i hjel (Bobigny, mars). I 1993 ble for første gang en forelder dømt til ubetinget fengsel. Den gambiske kvinnen på 34 år ble dømt til fem års fengsel, derav fire år betinget og ett år ubetinget for å ha lemlestet sine to jentebarn i Det ene barnet var ett år, det andre to år. Faren hadde bodd i Frankrike i over 30 år. Samme år ble også to fedre dømt til ubetinget fengsel. Den ene fikk en måneds ubetinget fengsel, den andre, som var ektemannen til en omskjærer, ble dømt til seks måneders ubetinget fengsel. De fleste rettssakene har endt med betingede straffer. Weil-Curiel mener dette handler om at forsvarerne vinner frem med denne argumentasjonen: Intensjonen bak lemlestingen var ikke å skade barnet eller påføre det smerte. Weil-Curiel er ikke enig i resonnementet. - Intensjonen er jo å ødelegge den seksuelle lysten til den fremtidige hustruen. Ofte forklarer fedrene at lemlestingen gjøres for å sikre at jenta oppfører seg sømmelig. Noen sier rett ut at lemlestingen sørger for at kvinnen roer seg ned seksuelt. Slik kan hun klare seg uten sex hvis ektemannen er borte i en periode. Ektemannen slipper å være bekymret for at hustruen vil være utro. Andre 19

20 forklarer at en kvinne som ikke er lemlestet vil være for seksuelt krevende for mannen. Altså er meningen å ødelegge kjønnsorganet, mener Weil-Curel. I tillegg hevder ofte foreldrene at de ikke kjente til det franske lovforbudet. - De hevder at hadde de kjent til loven, ville de ikke lemlestet barnet, sier Weil- Curiel, som mener dette er en bortforklaring blant annet på grunn av informasjonsarbeidet og offentlig fokus gjennom straffesaker. Rettssakene har omhandlet lemlestelse utført i både Frankrike og i opprinnelseslandet, men først og fremst i Frankrike. 48 lemlestelser og åtte års fengsel I februar 1999 falt dommen i den mest omfattende rettsaken om kjønnslemlestelse i fransk rettshistorie. En malisk kvinne på 53 år, Mama Greou, ble dømt til åtte års ubetinget fengsel for å ha lemlestet 48 jenter i Paris. En mor ble også dømt til ubetinget fengsel i to år, mens 26 andre foreldre fikk betingede dommer fra tre til fem år. Rettssaken betegnes som en milepæl: For første gang stod et offer bak anmeldelsen. Mariatou Koita, da 23 år gammel, anmeldte både sin egen mor og Mama Greou. Mariatou ble lemlestet av Mama Greou da hun var åtte år gammel. Under rettssaken var hun aktoratets kronvitne: Mariatou ble født i Paris i 1975, og var det første barnet til det maliske ekteparet Koita. Året etter ble Sira født, og året etter der igjen kom tredje jente til verden, Koudjeta. 10 måneder senere fødte Koita tvillinger (jente og gutt). De ble født for tidlig, og tvillingjenta Maimouna, Mariatou og Koudjeta ble plassert midlertidig i franske forsterhjem i samme landsby. Fem år senere, i 1983, ble jentene flyttet tilbake til foreldrene. Like etter hjemkomsten tok moren alle fire jentene med til Mama Greou. De ble fortalt at de skulle vaksineres. Da Mama Greou startet å skjære i Mariatou, hadde hun skreket: Hvorfor gjør du dette mot meg? Etter at jentene var lemlestet, måtte de gå hjem igjen. Noen dager etterpå prøvde Mariatou å fortelle en sosialarbeider om det som hadde skjedd, men ble stoppet av foreldrene. Søstrene trodde etter hvert at alle jenter måtte gjennomgå lemlesting. Først i tenårene forstod Mariatou hva som hadde skjedd med henne den gang hun var åtte år: Under seksualundervisning på skolen fortalte læreren om kjønnslemlestelse. Hun prøvde å snakke med foreldrene, men ble avvist. I samme tidsrom føder moren nok et jentebarn (1990). Mariatou 20

21 prøvde desperat å overtale foreldrene til å spare henne for lemlesting. Forgjeves. Jenta ble lemlestet ett år gammel av samme Mama Greou. Moren stilte nå sitt eget soverom til disposisjon for Mama Greou. Den ene babyen etter den andre ble lemlestet med barberblad, til Mariatous store fortvilelse. To år senere og 18 år gammel rømte Mariatou hjemmefra. Hun holdt ikke ut å leve i huset og vitne moren og Mama Greous lemlestinger. På dette tidspunktet var allerede Mama Greou dømt til betinget fengsel for lemlesting hun visste altså at det er forbudt. 30 Det tok Mariatou flere måneder før hun våget å gå til politiet. Etterforskningen avdekket at Mama Greou hadde lemlestet barn i alderen nyfødte til 10 år. Som betaling tok hun kroner per jentebarn hun lemlestet. Hun hadde sannsynligvis utført flere hundre lemlestinger i Paris og forstedene til Paris. 48 lemlestinger lot seg påvise. Under rettssaken vitnet Mariatous søster Sira i favør av moren. De andre jentene fortalte sannheten. Da dommen falt spurte advokat Linda Weil-Curiel om den da jusstuderende Mariatou kunne tenke seg å bli advokat. Nei, jeg vil sitte der oppe, svarte hun og pekte på dommerne. Stoppet flere hundre lemlestelser Frankrike har et unikt helsetilbud til barn. Det første leveåret undersøkes spedbarnet hver måned, altså til sammen tolv ganger, på helsestasjonen (PMI Protection Maternell Infantile). Det andre leveåret undersøkes barnet hver tredje måned. Fra barnet er tre år til det begynner på skolen seks år gammelt, undersøkes det to ganger i året. Dette er et tilbud, undersøkelsene er altså ikke obligatoriske. Emanuelle Piet er fylkeslege i Seine-Saint-Dénis. Hun er en av de mest profilerte franske medisinerne i kampen mot kjønnslemlestelse. Hun er også leder for en landsdekkende organisasjon som arbeider mot seksualisert vold (Collectif feministe contre le viol). Fylket Seine-Saint-Dénis, som ligger nordøst for Paris, har 1,4 millioner innbyggere. Rundt kommer fra Vest-Afrika. Piet forteller at hun har pålagt alle helsestasjoner i fylket å undersøke barnas kjønnsorgan, samt anus. _Både jente- og guttebarns kjønnsorgan undersøkes hver eneste gang, akkurat som vi ser på øynene, ørene og så videre. Vi ser også på anus. Vi ser etter både kjønnslemlestelse og seksuelle overgrep. Alle barn undersøkes, uansett etnisk bakgrunn. Og vi forklarer mødrene hvorfor vi gjør slike undersøkelser, sier Piet. 30 Dette forholdet var også sterkt medvirkende til den høye straffen på åtte års ubetinget fengsel, ifølge dommen. 21