Psykisk helse hos flyktningar. 19. april 2015 Rolf Vårdal, RVTS-Vest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykisk helse hos flyktningar. 19. april 2015 Rolf Vårdal, RVTS-Vest"

Transkript

1 Psykisk helse hos flyktningar 19. april 2015 Rolf Vårdal, RVTS-Vest

2 TABU

3 Psykisk helse en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

4 Psykisk sjukdom/plage/liding Felles for alle psykiske plager og lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Psykiske plager er symptomer og tilfredstiller ikke nødvendigvis kravene til en medisinsk diagnose. Psykiske lidelser eller sykdommer er definert ved medisinske diagnoser fra internasjonale klassifikasjonssystemer, som for eksempel den Internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) fra WHO/Statens helsetilsyn eller Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) som er utarbeidet av den amerikanske psykiatriforeningen.

5 Kor mange? En tredjedel av den norske befolkningen vil ha en eller annen psykisk lidelse i løpet av et år og halvparten vil rammes i løpet av livet. Angst og depresjon er vanligst. Økt dødelighet, sykemeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Betydelig flere enn tidligere får et behandlingstilbud. Forekomsten har ikke økt de siste årene.

6 Arv og miljø Til tross for høy arvelighet ved de fleste psykiske lidelser, er utviklingen av lidelsene avhengig av miljøfaktorer. Sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser øker i takt med antall risikofaktorer den utsettes for. Noen viktige risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser er: Omsorgsvikt, fysiske og seksuelle overgrep spesielt i barndommen, dårligere sosioøkonomisk posisjon, samlivsproblemer og samlivsbrudd, ensomhet, sosial isolasjon og manglende sosial støtte.

7 Arv og miljø, 2 Blant de viktigste faktorer som øker motstandsdyktigheten, er sosial støtte og utviklet mestringsevne i ulike situasjoner. Forebyggende tiltak som øker dette, kan derfor forventes å ha god effekt. Et eksempel er spesielle kurs i mestring av depresjon. Av de forebyggende faktorene er det særlig deltakelse i arbeidslivet, positivt for den psykiske helsen. Dersom arbeidsledigheten og andelen uføretrygdede øker, kan det føre til hyppigere forekomst av psykiske lidelser.

8 asylvedtak i UDI (første instans) etter statsborgarskap og utfall Statsborgarskap Asyl Anna flyktningstatus Eritrea Syria Somalia Statslause Etiopia Afghanistan Humanitær grunn

9 Overføringsflyktningar etter statsborgarskap, innvilgingar og ankomstar, 2014 Statsborgarskap Innvilga Ankomst Syria Afghanistan Dem. Rep. Kongo Somalia Sudan Eritrea Total

10 AI report 2004 statistics

11 Førekomst av ekstreme påkjenningar hos flyktningar Lie, Lavik & Laake, 2001, N=462 busette flyktningar, ikkje-klinisk utval: 72 % har opplevd krig 78 % har opplevd å vere i livsfare 63 % har levd i skjul 14 % har vore fengsla 18 % har vore i konsentrasjonsleir 41 % har vore vitne til tortur 14,5 % har sjølv vore torturert 30,7 % har sett andre bli drepne

12 Erfaringar hos busette i mottak Psykisk helse i mottak. Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere. Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E. E., & Skogøy, E. (2007) Mangel på mat; 63,5 % Sjukdom utan å få hjelp; 64,7 % Mangel på husly; 64,7 % Fengsling; 36,5 % Alvorleg fysisk skade; 56,5 % Militære kampsituasjonar; 68,2 % Hjernevask; 30,6 % Valdtekt; 35,4 % (21,5 % direkte erfart)

13 Erfaringar hos busette i mottak, II Isolasjon; 48,2 % Nær drepen; 76,5 % Påtvinga skild frå familie; 54,1 % Drap på familie og vener; 67,1 % Unaturleg død, familie og vener; 64,7 % Drap på framande; 43,5 % Sakna eller kidnappa; 49,4 % Tortur; 65,8 % (57,3 % direkte erfart) Hendingane er anten erfarte sjølv eller at personen har vore direkte vitne til slike hendingar. Dette gjeld alle kategoriar. I tillegg er direkte erfaring med valdtekt og tortur angitt spesielt.

14 Former for psykisk tortur Isolasjon Vitne til tortur av andre Skinnhenrettelsar Seksuell audmjuking Deprivasjon: mangel på mat, vatn, søvn, sanseinntrykk Dignity, 2014

15 Fysiske torturmetodar Slag mot fotsolane (falanga) Seksuell tortur Elektrisk tortur Kvelningstortur Vasstortur Forbrenning Opphenging Farmakologisk tortur Lemlestelsar Fysisk utmatting Dignity 2014

16 Oppleving av tap: Familie Vener Heim Heimland: eigen kultur, språk og meir! Utdanning og status Kontroll over livet!

17 Triple burden (B.Lie) Før flukt: Uro, frykt, traume? Økonomiske vanskar, mistar status På flukt: Utryggheit i høve framtid, redsle, sorg, lever i naud, ingen nettverk, nye traume? I eksil: Usikkerheit om ein kan bli verande, møtt med skepsis, tap av familie, kultur, rammer, språk, status

18

19 Flyktningar og psykisk helse Høgare forekomst av psykiske lidingar hos flyktningar enn i vanleg befolkning (auka risiko) Vanlege psykiske lidingar hos flyktningar: Posttraumatisk stressliding (PTSD) Angst Depresjon Somatisering Stressutløyste psykiske lidingar; normale reaksjonar på unormale hendingar?

20 Asylsøkarar og psykisk helse Laban et al, 2004 og 2005: Undersøking av til saman 294 irakiske asylsøkarar i Nederland Forekomst psykiske lidingar - 54,4% Forekomst PTSD 36,7% Forekomst depressive lidingar 34,7% Forekomst angstlidingar 22,4% Forekomst somatoforme lidingar 9,2%

21 Flyktningbarn og psykisk helse Studier viser høgare forekomst av emosjonelle vanskar og åtferdsforstyrrelsar hos flyktningbarn. Mest vanleg er PTSD, angstlidingar med søvnvanskar og depresjon (Fazel & Stein, 2002) E. Montgomery (2000), N=311 asylsøkarbarn frå Midtøsten, 3-15 år: 67 % oppfyller kriteria for angstliding 34 % framstår som triste og nedstemte 53 % blir lett opphissa og sinte 20 % viser regressiv åtferd Angel, Hjern & Ingleby (2001), N=99 bosniske flyktningbarn, 6-16 år: 36 % viser symptom på PTSD

22 Legars erfaring med flyktningar/asylsøkarar Hovedbudskap Flyktningers helseplager er sammensatte, med både psykiske og somatiske komponenter, og disse pasientene trenger integrert innsats. De fleste leger mente de hadde middels kompetanse i håndtering av pasientgruppen og 28 % av fastlegene vurderte sin kompetanse som lav. Psykisk helsevern yter ikke tilstrekkelig hjelp til denne pasientgruppen. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:

23 Brotne livsløp Menneske søker mot ein samanhengande historie om livet sitt Viktig for identitet (sjølv-narrativ) Flukt til nytt samfunn skaper diskontinuitet og tap av tidlegare identitetsmarkørar Traumatisering skaper hol i livshistorien og vanskeleggjer ei integrert identitetsforståing Nye narrativar kan bli dominerande hos flyktningar: traumatisert/offer, utlending, sosialklient, osv.

24 Familieperspektiv Viktigaste målsettinga i arbeidet med flyktningbarn er å styrke foreldra i foreldrerolla, og bidra til restituering av normalt familieliv. Familie og nettverk er ein viktig basis for kulturtilhøyrigheit og identitetsutvikling, og sikrar kontinuitet i flyktningbarnets liv Individualistisk vs kollektivistisk verdisystem; identiteten er i større grad knytt til familie og nettverk

25 Kollektivisme vs. individualisme Identitet knytt til gruppetilhøyrigheit Gruppas behov går før individets Avhengigheit og innordning Identitet er personleg og individuell Personlege behov viktigast Uavhengigheit og sjølvstende Pakistan Afrika Arabia Iran Tyrkia Noreg USA

26 Våre kulturelle referansar.. Kva vi seier og gjer er ikkje kulturelt uavhengig. Våre kulturelle normer og tankesett spelar ei viktig rolle.

27

28 3 tilnærmingsmåtar til arbeid i tverrkulturelle kontekstar 1. Kultur er irrelevant norsk idealfamilie som målestokk. Barns behov er universelle; anten klarer ein foreldrerolla eller så gjer ein det ikkje (etnosentrisme) 2. Tek omsyn til kultur, men behandlar kultur som eit stabilt fenomen og eit alt-forklarande omgrep. Generell kunnskap om kultur går føre individuelle faktorar (kulturrelativisme) 3. Tek omsyn til både kultur og individ i samspel. Merksemda rettast mot familien, og generell kunnskap erstattar ikkje den innsikta ein får gjennom kontakten med enkeltmenneske (kultursensitivitet)

29 Tigray, Etiopia TIGRAY

30 Smerteuttrykk Hovudpine Verker i auga Verker i knea Smerter i ryggrada Brenn inni heile kroppen Vondt i heile kroppen

31 Meistringsstrategiar Forget the sorrow! Do not cry!

32 Premissleverandørar Sorrow brings sorrow

33 Konsekvensar av å sørgje Spirituell død Forstyrrar den døde Fornærmar Gud Spolerer evig liv Fysisk død Øydelegg auga Gjer knea svake Bøyer ryggrada

34 Årsaks-/verknadsantakelsar Sorg og gråt kan føre til ei indre dehydrering tap av vital kropps- og leddvæske. Ledd og auge tørkar ut

35 Logisk i sin kontekst? Fattigdom Manuelt landbruk Marginalt klima Svolt og tørke Høg sjukelegheit Krig og forfølging

36 Akkulturasjonsstress Def; tilpasning til ein ny, dominant kultur Læring av språk og kulturelle spelereglar Læring av system og samfunnsstruktur Medfører ofte oppleving av nederlag og manglande meistring, samt ei kjensle av å vere mindreverdig og annleis Kan også medføre sinne/frustrasjon og avmakt

37 Avmakt Oppstår når en person opplever å ikke ha innflytelse over viktige betingelser i sitt eget liv Det å kunne påvirke viktige betingelsar i eige liv er grunnleggande for god psykisk helse. Kvinner handterer oftare avmakt gjennom å bli depressive Menn handterer oftare avmakt gjennom å bli sinte, og tyr oftare til valdsbruk for å få makt over dei som er maktpersonar

38 Avmaktskapande situasjonar i møte med system i Norge Å ikkje kunne forstå og gjere seg forstått p.g.a. Språkproblem. Uforutseiberrheit i saksbehandling vedrørande tid og utfall (asylsøkarar, familiesameining). Lite tilbakemeldingar på saksgang, tid, grunnlag for avgjerder. Arbeidsløyse, vanskar med å få godkjent utdanningar frå heimland. Å forstå det norske byråkratiet og kva mandat ulike instansar har - å bli kasteball mellom instansar. Diskriminering å bli betrakta som ei gruppe og ikkje som eit individ.

39 For å redusere avmaktskapande situasjonar kan system spørje: Er det noko som kan gjerast for å skape: meir tryggheit? meir forutseiberrheit? fleire handlingsalternativ? meining i ting som skjer? meir koordinering av tiltak?

40 Kva treng traumatiserte flyktningar? Oppnå symptomreduksjon. Gjenvinne verdigheit og sjølvrespekt. Bli tryggere i forhold til andre menneske, omgivelsar, samfunn og seg sjølve. Gjenvinne innflytelse og kontroll over eige liv, meistre dagleglivet. Gjenvinne meining og samanheng i tilværelsen. Solveig Dahl

41 Mange opplever traume ikkje alle får posttraumatiske plager Resiliens er eit gruppefenomen som er karakterisert av positivt utfall trass i alvorlege trugsmål mot tilpassing og utvikling Masten, 2001 Evna til å godt å tilpasse seg uforutsette endringar og hendingar

42 Resiliensfaktorar Familie: stabil omsorg, struktur i dagleglivet, felles verdiar, aksept av ekstern hjelp Individ.: temperament, intelligens, meistring, kjensle av eigenverdi og sjølvstende, oppleving av samanheng og meining, kreativitet, interesser, emosjonell regulering Sosialt nettverk: minst ein betydningsfull person, prososiale vennenettverk, inkluderande miljø

43

44

45 Viktig med eit nyansert bilete av opplevingar og noverande og tidlegare situasjon Refleksjon Nysgjerrigheit Respekt

46 ICDP "ICDP is based on the idea that human beings are by nature social, and that also means that we, as human beings, are particularly vulnerable in our social relationships because that is the domain of our suffering and our happiness. So when we are deprived of normal human contact, there is suffering and loss, as we can see in institutionalized children. This is where ICDP comes in to restore and revive normal human caring interaction. And this does not only apply to care for babies and young children, it applies at all levels of life from babies to youth, adults and elderly - we are all living in relationships with each other, and the quality of these relationships decides how we feel, cope and develop. Therefore ICDP is in principle applicable at all these levels..." Professor Karsten Hundeide

47 Takk for meg! Rolf Vårdal RVTS-Vest Tlf Mobil

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest. Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks 1 5021 Bergen

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest. Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks 1 5021 Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks 1 5021 Bergen Tlf: 55 97 66 95 Faks: 55 97 66 90 Epost: hnau@helse-bergen.no

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Nettverksamling for psykososiale kriseteam. Molde 24 september 2014 Ingrid Olavsdotter Nesland

Nettverksamling for psykososiale kriseteam. Molde 24 september 2014 Ingrid Olavsdotter Nesland Nettverksamling for psykososiale kriseteam Molde 24 september 2014 Ingrid Olavsdotter Nesland Mitt utgangspunkt Det er i kommunen folk bur Det er i kommunen folk lever sine liv, har sine relasjonar eller

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012 Oversikt Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Konferansen Barn på flukt, Oslo 4.5.12 overlege, Ph.D. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sandnes, Stavanger Universitetssykehus Hva er psykisk

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Kurs i migrasjon og helse

Kurs i migrasjon og helse Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013 Oversikt Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv Seminar 4.9.13 RVTS- Midt Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Barns behov

Detaljer

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse November 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Solveig Gravråkmo Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Samhandling med spesialisthelsetjenesten Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge Molde 17.10.2011 Flyktninger og asylsøkere i Norge Hvilke minoritetsgrupper har vi i n Asylsøkere n Flyktninger n FN-kvoteflyktninger Norge n Kvinner/menn utsatt for tvangsekteskap n Transnasjonale ekteskap

Detaljer

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Utviklingstrekk Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet

Detaljer

Kurs i migrasjon og helse

Kurs i migrasjon og helse Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

Tidleg rusdebut livslang risiko?

Tidleg rusdebut livslang risiko? Tidleg rusdebut livslang risiko? 1 Tidleg rusdebut livslang risiko? Bakgrunn, kvifor bry seg med ungdomsrus? Rusmønstret i Noreg og Vest- Europa Samband mellom rus og helse Epidemilogi HUNT- undersøkinga

Detaljer

Bearbeiding av vonde livserfaringar. 2.juni 2016 Ingen skal bære alene

Bearbeiding av vonde livserfaringar. 2.juni 2016 Ingen skal bære alene Bearbeiding av vonde livserfaringar 2.juni 2016 Ingen skal bære alene Oddfrid.Skorpe.Tennfjord@stolav.no Traumehendingar rystar mennesket, skakar opplevinga av kontroll, samanheng og meining (J.Herman,

Detaljer

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard Når pasienten er død Legevakt og kommunale kriseteam Inger Skretting Opstad Kommuneoverlege og fastlege Spesialist i allmenmedisin og samfunnsmedisin Hå kommune Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Migrasjon og psykisk helse

Migrasjon og psykisk helse Migrasjon og psykisk helse 14. mars 2016 NAKMI Emine Kale rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no www.nakmi.no 1 OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Generelt om psykisk helse Spesifikke forhold

Detaljer

Psykisk helse hos barn og ungdom

Psykisk helse hos barn og ungdom Psykisk helse hos barn og ungdom Arnold Goksøyr - psykologspesialist Sogndal BUP Tlf. 57 62 75 00 arnold.goksoyr@helse-forde.no 10.2007 Fysisk helse Psykisk helse Gjeld sjukdom kvar som helst i kroppen

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Selvbevisshet Reflektere over seg selv/tenke Velge verdier/etisk refleksjon Søke mening Etablere relasjoner Mennesker Guddom Humor 2 Mening Håp Tilknytning

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Oversikt. Asylbarn som pårørende. Barn som pårørende. Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Barns Beste Sammendrag - Lovbestemmelsene

Oversikt. Asylbarn som pårørende. Barn som pårørende. Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Barns Beste Sammendrag - Lovbestemmelsene Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Hjelperes utfordring i arbeidet med asylsøkerfamilier. Barn som pårørende i minoritetsfamilier Kristiansand 22.5.12 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne-og

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Særskilde utfordringar for kommunane Demensomsorga Grethe Fosse, kommuneoverlege og sjukeheimslege, Radøy kommune Er vi klare for samhandling? Samhandler vi på eigen

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Helsepedagogikk og -didaktikk

Helsepedagogikk og -didaktikk Helsepedagogikk og -didaktikk Behandling, eller helsepedagogikk? Læring Meistring Helsepedagogikk som: - funksjon og praksis -synsmåte, perspektiv - relasjonar og prosessar Didaktikk - didaktisk refleksjon

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Å bo på asylmottak Helsefremmende- og forebyggendearbeid Helsefremmende

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Å ruste barn. Derfor driftar Voksne for Barn skuleprogrammet Zippys venner i Noreg. 2 Zippys venner. Utdrag frå Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor driftar Voksne for Barn skuleprogrammet Zippys venner i Noreg. 2 Zippys venner. Utdrag frå Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre og gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere

Detaljer

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Line Ø. Angeloff Master of Public Health, Nordisk Högskola för Folkhälsovetenskap

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer