Psykisk helse hos flyktningar. 19. april 2015 Rolf Vårdal, RVTS-Vest
|
|
- Thea Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykisk helse hos flyktningar 19. april 2015 Rolf Vårdal, RVTS-Vest
2 TABU
3 Psykisk helse en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
4 Psykisk sjukdom/plage/liding Felles for alle psykiske plager og lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Psykiske plager er symptomer og tilfredstiller ikke nødvendigvis kravene til en medisinsk diagnose. Psykiske lidelser eller sykdommer er definert ved medisinske diagnoser fra internasjonale klassifikasjonssystemer, som for eksempel den Internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) fra WHO/Statens helsetilsyn eller Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) som er utarbeidet av den amerikanske psykiatriforeningen.
5 Kor mange? En tredjedel av den norske befolkningen vil ha en eller annen psykisk lidelse i løpet av et år og halvparten vil rammes i løpet av livet. Angst og depresjon er vanligst. Økt dødelighet, sykemeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Betydelig flere enn tidligere får et behandlingstilbud. Forekomsten har ikke økt de siste årene.
6 Arv og miljø Til tross for høy arvelighet ved de fleste psykiske lidelser, er utviklingen av lidelsene avhengig av miljøfaktorer. Sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser øker i takt med antall risikofaktorer den utsettes for. Noen viktige risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser er: Omsorgsvikt, fysiske og seksuelle overgrep spesielt i barndommen, dårligere sosioøkonomisk posisjon, samlivsproblemer og samlivsbrudd, ensomhet, sosial isolasjon og manglende sosial støtte.
7 Arv og miljø, 2 Blant de viktigste faktorer som øker motstandsdyktigheten, er sosial støtte og utviklet mestringsevne i ulike situasjoner. Forebyggende tiltak som øker dette, kan derfor forventes å ha god effekt. Et eksempel er spesielle kurs i mestring av depresjon. Av de forebyggende faktorene er det særlig deltakelse i arbeidslivet, positivt for den psykiske helsen. Dersom arbeidsledigheten og andelen uføretrygdede øker, kan det føre til hyppigere forekomst av psykiske lidelser.
8 asylvedtak i UDI (første instans) etter statsborgarskap og utfall Statsborgarskap Asyl Anna flyktningstatus Eritrea Syria Somalia Statslause Etiopia Afghanistan Humanitær grunn
9 Overføringsflyktningar etter statsborgarskap, innvilgingar og ankomstar, 2014 Statsborgarskap Innvilga Ankomst Syria Afghanistan Dem. Rep. Kongo Somalia Sudan Eritrea Total
10 AI report 2004 statistics
11 Førekomst av ekstreme påkjenningar hos flyktningar Lie, Lavik & Laake, 2001, N=462 busette flyktningar, ikkje-klinisk utval: 72 % har opplevd krig 78 % har opplevd å vere i livsfare 63 % har levd i skjul 14 % har vore fengsla 18 % har vore i konsentrasjonsleir 41 % har vore vitne til tortur 14,5 % har sjølv vore torturert 30,7 % har sett andre bli drepne
12 Erfaringar hos busette i mottak Psykisk helse i mottak. Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere. Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E. E., & Skogøy, E. (2007) Mangel på mat; 63,5 % Sjukdom utan å få hjelp; 64,7 % Mangel på husly; 64,7 % Fengsling; 36,5 % Alvorleg fysisk skade; 56,5 % Militære kampsituasjonar; 68,2 % Hjernevask; 30,6 % Valdtekt; 35,4 % (21,5 % direkte erfart)
13 Erfaringar hos busette i mottak, II Isolasjon; 48,2 % Nær drepen; 76,5 % Påtvinga skild frå familie; 54,1 % Drap på familie og vener; 67,1 % Unaturleg død, familie og vener; 64,7 % Drap på framande; 43,5 % Sakna eller kidnappa; 49,4 % Tortur; 65,8 % (57,3 % direkte erfart) Hendingane er anten erfarte sjølv eller at personen har vore direkte vitne til slike hendingar. Dette gjeld alle kategoriar. I tillegg er direkte erfaring med valdtekt og tortur angitt spesielt.
14 Former for psykisk tortur Isolasjon Vitne til tortur av andre Skinnhenrettelsar Seksuell audmjuking Deprivasjon: mangel på mat, vatn, søvn, sanseinntrykk Dignity, 2014
15 Fysiske torturmetodar Slag mot fotsolane (falanga) Seksuell tortur Elektrisk tortur Kvelningstortur Vasstortur Forbrenning Opphenging Farmakologisk tortur Lemlestelsar Fysisk utmatting Dignity 2014
16 Oppleving av tap: Familie Vener Heim Heimland: eigen kultur, språk og meir! Utdanning og status Kontroll over livet!
17 Triple burden (B.Lie) Før flukt: Uro, frykt, traume? Økonomiske vanskar, mistar status På flukt: Utryggheit i høve framtid, redsle, sorg, lever i naud, ingen nettverk, nye traume? I eksil: Usikkerheit om ein kan bli verande, møtt med skepsis, tap av familie, kultur, rammer, språk, status
18
19 Flyktningar og psykisk helse Høgare forekomst av psykiske lidingar hos flyktningar enn i vanleg befolkning (auka risiko) Vanlege psykiske lidingar hos flyktningar: Posttraumatisk stressliding (PTSD) Angst Depresjon Somatisering Stressutløyste psykiske lidingar; normale reaksjonar på unormale hendingar?
20 Asylsøkarar og psykisk helse Laban et al, 2004 og 2005: Undersøking av til saman 294 irakiske asylsøkarar i Nederland Forekomst psykiske lidingar - 54,4% Forekomst PTSD 36,7% Forekomst depressive lidingar 34,7% Forekomst angstlidingar 22,4% Forekomst somatoforme lidingar 9,2%
21 Flyktningbarn og psykisk helse Studier viser høgare forekomst av emosjonelle vanskar og åtferdsforstyrrelsar hos flyktningbarn. Mest vanleg er PTSD, angstlidingar med søvnvanskar og depresjon (Fazel & Stein, 2002) E. Montgomery (2000), N=311 asylsøkarbarn frå Midtøsten, 3-15 år: 67 % oppfyller kriteria for angstliding 34 % framstår som triste og nedstemte 53 % blir lett opphissa og sinte 20 % viser regressiv åtferd Angel, Hjern & Ingleby (2001), N=99 bosniske flyktningbarn, 6-16 år: 36 % viser symptom på PTSD
22 Legars erfaring med flyktningar/asylsøkarar Hovedbudskap Flyktningers helseplager er sammensatte, med både psykiske og somatiske komponenter, og disse pasientene trenger integrert innsats. De fleste leger mente de hadde middels kompetanse i håndtering av pasientgruppen og 28 % av fastlegene vurderte sin kompetanse som lav. Psykisk helsevern yter ikke tilstrekkelig hjelp til denne pasientgruppen. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:
23 Brotne livsløp Menneske søker mot ein samanhengande historie om livet sitt Viktig for identitet (sjølv-narrativ) Flukt til nytt samfunn skaper diskontinuitet og tap av tidlegare identitetsmarkørar Traumatisering skaper hol i livshistorien og vanskeleggjer ei integrert identitetsforståing Nye narrativar kan bli dominerande hos flyktningar: traumatisert/offer, utlending, sosialklient, osv.
24 Familieperspektiv Viktigaste målsettinga i arbeidet med flyktningbarn er å styrke foreldra i foreldrerolla, og bidra til restituering av normalt familieliv. Familie og nettverk er ein viktig basis for kulturtilhøyrigheit og identitetsutvikling, og sikrar kontinuitet i flyktningbarnets liv Individualistisk vs kollektivistisk verdisystem; identiteten er i større grad knytt til familie og nettverk
25 Kollektivisme vs. individualisme Identitet knytt til gruppetilhøyrigheit Gruppas behov går før individets Avhengigheit og innordning Identitet er personleg og individuell Personlege behov viktigast Uavhengigheit og sjølvstende Pakistan Afrika Arabia Iran Tyrkia Noreg USA
26 Våre kulturelle referansar.. Kva vi seier og gjer er ikkje kulturelt uavhengig. Våre kulturelle normer og tankesett spelar ei viktig rolle.
27
28 3 tilnærmingsmåtar til arbeid i tverrkulturelle kontekstar 1. Kultur er irrelevant norsk idealfamilie som målestokk. Barns behov er universelle; anten klarer ein foreldrerolla eller så gjer ein det ikkje (etnosentrisme) 2. Tek omsyn til kultur, men behandlar kultur som eit stabilt fenomen og eit alt-forklarande omgrep. Generell kunnskap om kultur går føre individuelle faktorar (kulturrelativisme) 3. Tek omsyn til både kultur og individ i samspel. Merksemda rettast mot familien, og generell kunnskap erstattar ikkje den innsikta ein får gjennom kontakten med enkeltmenneske (kultursensitivitet)
29 Tigray, Etiopia TIGRAY
30 Smerteuttrykk Hovudpine Verker i auga Verker i knea Smerter i ryggrada Brenn inni heile kroppen Vondt i heile kroppen
31 Meistringsstrategiar Forget the sorrow! Do not cry!
32 Premissleverandørar Sorrow brings sorrow
33 Konsekvensar av å sørgje Spirituell død Forstyrrar den døde Fornærmar Gud Spolerer evig liv Fysisk død Øydelegg auga Gjer knea svake Bøyer ryggrada
34 Årsaks-/verknadsantakelsar Sorg og gråt kan føre til ei indre dehydrering tap av vital kropps- og leddvæske. Ledd og auge tørkar ut
35 Logisk i sin kontekst? Fattigdom Manuelt landbruk Marginalt klima Svolt og tørke Høg sjukelegheit Krig og forfølging
36 Akkulturasjonsstress Def; tilpasning til ein ny, dominant kultur Læring av språk og kulturelle spelereglar Læring av system og samfunnsstruktur Medfører ofte oppleving av nederlag og manglande meistring, samt ei kjensle av å vere mindreverdig og annleis Kan også medføre sinne/frustrasjon og avmakt
37 Avmakt Oppstår når en person opplever å ikke ha innflytelse over viktige betingelser i sitt eget liv Det å kunne påvirke viktige betingelsar i eige liv er grunnleggande for god psykisk helse. Kvinner handterer oftare avmakt gjennom å bli depressive Menn handterer oftare avmakt gjennom å bli sinte, og tyr oftare til valdsbruk for å få makt over dei som er maktpersonar
38 Avmaktskapande situasjonar i møte med system i Norge Å ikkje kunne forstå og gjere seg forstått p.g.a. Språkproblem. Uforutseiberrheit i saksbehandling vedrørande tid og utfall (asylsøkarar, familiesameining). Lite tilbakemeldingar på saksgang, tid, grunnlag for avgjerder. Arbeidsløyse, vanskar med å få godkjent utdanningar frå heimland. Å forstå det norske byråkratiet og kva mandat ulike instansar har - å bli kasteball mellom instansar. Diskriminering å bli betrakta som ei gruppe og ikkje som eit individ.
39 For å redusere avmaktskapande situasjonar kan system spørje: Er det noko som kan gjerast for å skape: meir tryggheit? meir forutseiberrheit? fleire handlingsalternativ? meining i ting som skjer? meir koordinering av tiltak?
40 Kva treng traumatiserte flyktningar? Oppnå symptomreduksjon. Gjenvinne verdigheit og sjølvrespekt. Bli tryggere i forhold til andre menneske, omgivelsar, samfunn og seg sjølve. Gjenvinne innflytelse og kontroll over eige liv, meistre dagleglivet. Gjenvinne meining og samanheng i tilværelsen. Solveig Dahl
41 Mange opplever traume ikkje alle får posttraumatiske plager Resiliens er eit gruppefenomen som er karakterisert av positivt utfall trass i alvorlege trugsmål mot tilpassing og utvikling Masten, 2001 Evna til å godt å tilpasse seg uforutsette endringar og hendingar
42 Resiliensfaktorar Familie: stabil omsorg, struktur i dagleglivet, felles verdiar, aksept av ekstern hjelp Individ.: temperament, intelligens, meistring, kjensle av eigenverdi og sjølvstende, oppleving av samanheng og meining, kreativitet, interesser, emosjonell regulering Sosialt nettverk: minst ein betydningsfull person, prososiale vennenettverk, inkluderande miljø
43
44
45 Viktig med eit nyansert bilete av opplevingar og noverande og tidlegare situasjon Refleksjon Nysgjerrigheit Respekt
46 ICDP "ICDP is based on the idea that human beings are by nature social, and that also means that we, as human beings, are particularly vulnerable in our social relationships because that is the domain of our suffering and our happiness. So when we are deprived of normal human contact, there is suffering and loss, as we can see in institutionalized children. This is where ICDP comes in to restore and revive normal human caring interaction. And this does not only apply to care for babies and young children, it applies at all levels of life from babies to youth, adults and elderly - we are all living in relationships with each other, and the quality of these relationships decides how we feel, cope and develop. Therefore ICDP is in principle applicable at all these levels..." Professor Karsten Hundeide
47 Takk for meg! Rolf Vårdal RVTS-Vest Tlf Mobil
Migrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta
Migrasjon og helse Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta Fagsamling i Molde 9.-10. februar 2016 Anne Kristine Kalvatsvik DPS Volda, psyk.pol. Om meg sjølv - Sosionom
DetaljerMøte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker
Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerSogn Regionråd, 19. mars 2014
Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerNettverksamling for psykososiale kriseteam. Molde 24 september 2014 Ingrid Olavsdotter Nesland
Nettverksamling for psykososiale kriseteam Molde 24 september 2014 Ingrid Olavsdotter Nesland Mitt utgangspunkt Det er i kommunen folk bur Det er i kommunen folk lever sine liv, har sine relasjonar eller
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerRessurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest. Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks 1 5021 Bergen
Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks 1 5021 Bergen Tlf: 55 97 66 95 Faks: 55 97 66 90 Epost: hnau@helse-bergen.no
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
Detaljer2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerKapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31
Innhold 5 Forord.... 9 Del I Flukt Kapittel 1 Hva nå, flyktning?... 13 Helse- og sosialarbeiderens møte med asylsøkere og flyktninger... 17 Eksil og utvikling... 19 Kulturmøtet... 22 Vår hjelpeløshet...
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerKartlegging av asylsøkere Utprøving av instrumenter. Marianne Jakobsen Psykiater/forsker
Kartlegging av asylsøkere Utprøving av instrumenter Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Forekomst og varighet av PTSD Traume- eksponering, et utbredt problem i alle samfunn PTSD er mindre utbredt enn traumer
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerDOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når
DetaljerReflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden
Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden
DetaljerOversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012
Oversikt Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Konferansen Barn på flukt, Oslo 4.5.12 overlege, Ph.D. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sandnes, Stavanger Universitetssykehus Hva er psykisk
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerFlyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune
Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både
DetaljerBearbeiding av vonde livserfaringar. 2.juni 2016 Ingen skal bære alene
Bearbeiding av vonde livserfaringar 2.juni 2016 Ingen skal bære alene Oddfrid.Skorpe.Tennfjord@stolav.no Traumehendingar rystar mennesket, skakar opplevinga av kontroll, samanheng og meining (J.Herman,
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerDemens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda
Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap
DetaljerFlyktning = tap = sorg
Hva er det med Jamal? Om barn med innvandrerbakgrunn Schizofrenidagene 2016, Småbarnsdagen 7.11.16 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Transkulturelt senter aina@sus.no Omsorg for Traumatiserte Barn (OTB)
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerKurs i migrasjon og helse
Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk
DetaljerMolde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge
Molde 17.10.2011 Flyktninger og asylsøkere i Norge Hvilke minoritetsgrupper har vi i n Asylsøkere n Flyktninger n FN-kvoteflyktninger Norge n Kvinner/menn utsatt for tvangsekteskap n Transnasjonale ekteskap
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerOversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013
Oversikt Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv Seminar 4.9.13 RVTS- Midt Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Barns behov
DetaljerKurs i migrasjon og helse
Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk
DetaljerMigrasjon og psykisk helse
Migrasjon og psykisk helse 14. mars 2016 NAKMI Emine Kale rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no www.nakmi.no 1 OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Generelt om psykisk helse Spesifikke forhold
DetaljerMOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Utviklingstrekk Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet
DetaljerSamhandling med spesialisthelsetjenesten
Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerTidleg rusdebut livslang risiko?
Tidleg rusdebut livslang risiko? 1 Tidleg rusdebut livslang risiko? Bakgrunn, kvifor bry seg med ungdomsrus? Rusmønstret i Noreg og Vest- Europa Samband mellom rus og helse Epidemilogi HUNT- undersøkinga
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerHå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard
Når pasienten er død Legevakt og kommunale kriseteam Inger Skretting Opstad Kommuneoverlege og fastlege Spesialist i allmenmedisin og samfunnsmedisin Hå kommune Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar
DetaljerFASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO
FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden
DetaljerInnføringskurs i migrasjon og psykisk helse
Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse November 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Solveig Gravråkmo Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerOm vestibularisnevritt
svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli
DetaljerPresentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga
Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular
DetaljerSykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus
Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Selvbevisshet Reflektere over seg selv/tenke Velge verdier/etisk refleksjon Søke mening Etablere relasjoner Mennesker Guddom Humor 2 Mening Håp Tilknytning
DetaljerFATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerPulsen på Noreg. Jon Atle Rise Leiar av Sogn og Fjordane Røde Kors Ungdom
Pulsen på Noreg Jon Atle Rise Leiar av Sogn og Fjordane Røde Kors Ungdom Røde Kors er til for å avdekkje, hindre og lindre menneskeleg naud og liding Vårt mandat Røde Kors er til for å avdekkje, hindre
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre? 1 Folkehelsearbeidets utvikling 03.01.2019 2 Sosial ulikhet i helse Årsaker til årsakene Materialistisk forklaring Helseatferd
DetaljerPsykisk sjukdom i eldre år med fokus på depresjon.
Psykisk sjukdom i eldre år med fokus på depresjon.. www.ushtsognogfjordane.no WHO definerer «eldre» som mennesker mellom 60 74 år og «gamle» som mennesker som er 75 år og eldre Men også: Yngre-eldre (65-74
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerHistorie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.
Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerHELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?
HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
Detaljer19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?
Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet
DetaljerBjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?
Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Eksempel frå eigen praksis Mor sin behandler har visst om at ho var utsett
DetaljerNasjonal oppvekstkonferanse 2014
Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerPsykisk helse og muskelsykdommer
Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung
DetaljerTannhelse del av ein heilskap (lite om tenner, men meir fugleperspektiv)
Tannhelse del av ein heilskap (lite om tenner, men meir fugleperspektiv) Samfunnsodontologisk forum 5.- 6. juni 2018 Hotel Alexandra Hans Johan Breidablik Paradoks sett frå ein samfunnsmedisinar Ein har
DetaljerHelseutfordringer hos papirløse
Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,
DetaljerSPED utsatt eksamen vår 2016
- utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerRus og minoritetspasienten:
Rus og minoritetspasienten: Funksjon, forskjeller og kommunikasjon Mehdi Farshbaf, psykolog & Dr. gradsstipendiat Espen Freng, sosialantropolog Norsk sykehus og helsetjenesteforening 13.10.2014 Oslo kommune,
DetaljerFagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI
Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerElevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.
Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerSkjebne eller patologi
Skjebne eller patologi Introduksjon til kryss-kulturell forhold ved traumereaksjoner Akiah Ottesen Berg, NORMENT & Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS Psykolog, PhD a.o.berg@medisin.uio.no Verden er i rask
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerVelkomen til Røde Kors!
Bli med! Vi ønskjer fleire born, unge og vaksne med i Røde Kors. I denne brosjyren kan du lese meir om kva Røde Kors er, kva du kan vere med på, og korleis du blir medlem. Velkomen til Røde Kors! Røde
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerKonsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon
Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.
DetaljerTvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge
Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerRegional Satsting Psykisk Helse
Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk
DetaljerBarnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt. Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki
Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki Barnekonvensjonen barna si grunnlov Barnekonvensjonen regulerer barna sine menneskerettar Norsk lov
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerSamhandlingskonferanse 17. januar 2011
Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Særskilde utfordringar for kommunane Demensomsorga Grethe Fosse, kommuneoverlege og sjukeheimslege, Radøy kommune Er vi klare for samhandling? Samhandler vi på eigen
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
Detaljer