ØKONOMIPLAN Årsbudsjett 2006

Transkript

1 ØKONOMIPLAN Årsbudsjett 2006

2 Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65 Telefon sentralbord: Telefaks: E-post: Internett: Økonomiplanen er utgitt av: Fylkesrådmannen i Vest-Agder, 11. november 2005 Redigering, tekst, innbinding og trykk: Økonomiseksjonen Omslagsdesign: Birkeland Trykkeri AS

3 Økonomiplan INNHOLD Fylkesrådmannens forord Side 3 Økonomiplan Investeringer 5 Budsjettert balanse og kontantstrøm 6 Sammendrag 7 Økonomiplandelen Bakgrunn for økonomiplanen 8 Oppbygging av dokumentet 8 Bakgrunn 8 Strategier og prioriteringer for arbeidet med økonomiplanen 8 Revidert økonomiplan Regional utvikling perspektiver i Vest-Agder 11 Utviklingstrekk i Vest-Agder 11 Fylkesplanen 19 Brukerperspektiv og samfunnskontakt 20 Medarbeiderperspektivet 20 Viktige satsingsområder for Vest-Agder fylkeskommune som arbeidsgiver 20 Likestilling 21 Interne forbedringer 22 Styrt tilsetting 22 Interne administrative forbedringer 22 Finansielt perspektiv 23 Nasjonaløkonomisk utvikling 23 Hovedtrekk i den avgåtte regjeringens forslag til statsbudsjettet Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder Fylkeskommune 24 Forventet rammeøkning fra regjeringen Stoltenberg 25 Økonomisk utvikling i Vest-Agder Fylkeskommune i Finans 26 Likviditetsutvikling 27 Langtidsbudsjettet 29 Hovedtrekk 29 Inntekter 29 Driftsutgifter 30 Investeringer 30 Driftsområdene 34 Regional utvikling 34 Utdanning 35 Næring, samferdsel og kultur 39 Tannhelse 42 Administrative enheter og fellesfunksjoner 44 Byggforvaltning 44 Årsbudsjettet 2006 Forutsetninger for budsjettet 45 Talldel økonomiplan 46 Talldel årsbudsjett 47 Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 53 Regional utvikling 55 Vest-Agder fylkeskommune 1

4 Økonomiplan Utdanning 56 Tilpasning til budsjettrammen 56 Aktivitet i sektoren 57 Årsbudsjett fordelt etter ansvar og tjenesteområder 57 Næring, samferdsel og kultur 63 Tilpasning til budsjettrammen 63 Aktivitet i sektoren inkl. årsbudsjett fordelt etter ansvar og tjenesteområder 64 Tannhelse 74 Sentraladministrasjonen og fellesområder 76 Plan- og utviklingsavdelingen 76 Administrasjons- og serviceavdelingen 77 Utdanningsavdelingen 78 Næring, samferdsel og kultur 78 Fellestjenester 79 Byggforvaltning 80 Vedlegg 82 Elevprognoser åringer i perioden Utviklingsmålene for økonomiplanperioden , aktiviteter i perioden Vest-Agder fylkeskommune 2

5 Økonomiplan Fylkesrådmannens forord Verdiskaping og velferd er to sider av samme sak. I likhet med resten av landet, så går det bra på Sørlandet for tiden. Store deler av næringslivet sitter med gode ordrereserver. Det skal vi glede oss over, men det skal også spore oss til videre innsats. Næringslivet i vårt fylke er svært internasjonalt orientert. Bedriftene våre konkurrerer ikke bare med hverandre, men mot bedrifter over hele verden som på mange områder har bedre rammebetingelser. Det offentlige har ansvaret for mange av disse rammetingelsene. Vest-Agder fylkeskommune skal medvirke til at vi leverer våre tjenester på en slik måte at vi bidrar til videre utvikling. Kompetanse er nøkkelen for videre utvikling av næringslivet. Vest-Agder fylkeskommune har ansvaret for at 6700 elever får god videregående opplæring og at vi fremdeles har Norges mest omfattende fagopplæring i bedrift. Gode utdanningstilbud og kulturtilbud er viktig for å tiltrekke og beholde god kompetanse til arbeidslivet i fylket. Befolkningen i Vest-Agder skal fremdeles få et godt og rimelig kollektivtilbud sammenlignet med andre fylker. Det offentlige tannhelsetilbudet skal ha god kvalitet. Fylkeskommunene er gitt et ansvar som regionalutviklingsaktør. Skal dette lykkes, så må det skje i nært samarbeid med kommunene, regional stat, utdannings- og forskningsinstitusjoner, det regionale næringslivet og andre aktører som vil landsdelsutvikling. De regionene som får dette samspillet til å fungere på en god måte, har gode forutsetninger for vekst og utvikling. I regjeringserklæringen står følgende Det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå skal etableres. Regionnivået skal være den sentrale aktør for regional utvikling. Videre står det Regjeringen tar sikte på at dette arbeidet skal være fullført og framlagt Stortinget slik at reformen kan iverksettes senest 1. januar Fylkeskommunene på Agder vil neste år starte arbeidet med en felles fylkesplan for Agder. Dette vil være et viktig arbeid i forberedelsen frem mot år Økonomiplanen viser fylkeskommunens strategier og prioriteringer for kommende periode. Utbygging av Tangen videregående skole er det høyest prioriterte nye byggeprosjektet i økonomiplanperioden. For landsdelens utvikling innen kultur, vil Teater- og konserthuset i Kristiansand ha stor betydning. Vest-Agder fylkeskommune skal ta vår andel av investeringene. I budsjettforslaget er følgende vektlagt: Skape rom for full utbygging på Tangen. Skape rom for støtte til Teater- og konserthus i Kristiansand. Økonomisk handlingsrom i den regionale funksjonen. Høy fokus på vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse Sikring av vegkapitalen. Tilfredsstillende rammebetingelser innen driftsområdene. Gjennom disse prioriteringene tar Vest-Agder fylkeskommune vår del av ansvaret for utvikling av både tjenestetilbud og regionale byggeprosjekter i landsdelen. 11. november 2005 Tine Sundtoft Fylkesrådmann Bente Urdal Plan- og utviklingssjef Vest-Agder fylkeskommune 3

6 Økonomiplan Økonomiplan Mill. kr 2005* Felles inntekter Frie inntekter , , , , ,3 Frie inntekter, Stoltenbeg regjeringen -10,0-10,0-10,0-10,0 Gammel mva-ordning -11,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Konsesjonskraftinntekter -12,0-12,0-12,0-12,0-12,0 Momskompensasjon investering -2,5-21,9-44,9-50,3-6,2 Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg -2,7-3,0-3,0-3,0-3,0 Fordelte kapitalkostnader -63,9-66,8-79,6-100,2-113,3 Sum fellesinntekter , , , , ,8 Utgifter Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 14,4 14,0 16,0 14,0 16,0 Sentraladministrasjonen 68,9 75,9 76,5 76,1 74,8 Fellestjenester 38,5 33,2 33,2 33,2 33,2 Utdanning 632,4 660,8 675,2 685,8 679,3 Tannhelse 47,6 52,6 54,0 54,3 53,1 Næring, samferdsel og kultur 243,9 255,7 252,7 249,0 246,2 Regional utvikling 6,6 12,6 12,6 12,6 12,6 Byggforvaltning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum utgifter 1 052, , , , ,3 Brutto driftsresultat -64,2-98,7-118,1-138,0-116,5 Finansutgifter/-inntekter 61,8 63,8 76,6 97,2 110,3 Netto driftsresultat -2,3-34,8-41,4-40,8-6,2 Bruk av disposisjonsfond -1,5-3,5-9,5 Finansiering av investeringer 21,9 44,9 50,3 6,2 Avsetning disposisjonsfond 12,9 Udisponert 3,8 ** Balanse 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 * Opprinnelig budsjett 2005 ** Herav benyttes 3 mill. kr til finansiering av Sørlandsbadet. Vest-Agder fylkeskommune 4

7 Økonomiplan Investeringer Sum 2005 * Renteforutsetning 4,0 4,0 4,5 5,0 5,5 Fellesinvesteringer Frie investeringsmidler 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 IKT 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Ny intra-/internettportal 1,0 Sum fellesinvesteringer 4,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Utdanning Kvadraturen vgs/ insm.avtale 318,1 2,0 Tangen vgs (1) 553,0 17,0 86,0 220,0 245,0 15,0 Skolestruktur i Kristiansand 10,0 5,0 5,0 Miljøtiltak skolebygg 10,0 10,0 10,0 10,0 Offentlige pålegg/krav 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum utdanning 22,0 108,0 237,0 262,0 27,0 Tannhelse Utstyr, ombygging leide lokaler 1,0 1,0 1,4 1,3 1,3 Digitalrøntgen 1,0 0,5 Sum tannhelse 2,0 1,5 1,4 1,3 1,3 NSK Kultur/friluft 5,1 2,8 2,6 3,8 0,5 Sørlandsbadet (dekkes av driftsmidler) Spangereidkananalen 7,5 0,0 0,0 5,0 2,5 Kulturhus Kr.sand 87,4 0,2 0,2 10,0 10,0 10,0 ATP 5,0 3,3 4,1 Veg 7,2 5,5 5,0 3,5 3,5 Sum NSK 17,5 11,8 21,7 22,3 16,5 Sum fylkeskommunen 45,5 124,3 263,1 288,6 47,8 Akkumulerte innlån (2) 45,5 102,4 320,6 558,9 600,4 * 2005 budsjett er justert i forhold til ny fremdriftsplan. (1) Tangen vgs: 553 mill. kr er bruttoinvestering eksklusive salgsinntekt 2010, jf. alternativ 1b FT-sak 42/2005. (2) Fom er akkumulert innlån nedjustert for momskompensasjon investeringer. Vest-Agder fylkeskommune 5

8 Økonomiplan Budsjettert balanse og kontantstrøm UB UB UB UB UB (Utgående balanse UB) Eiendeler Faste eiendommer og anlegg 1 115, , , , ,0 Øvrig AM, utlån, aksjer, pensjonsmidler 865,4 865,4 865,4 865,4 865,4 Omløpsmidler 253,3 266,2 262,8 253,3 253,2 Sum eiendeler 2 234, , , , ,7 Gjeld og egenkapital Egenkapital 232,3 267,1 308,6 349,4 355,6 Langsiktig lånegjeld 720,7 786,4 964, , ,7 Annen langsiktig gjeld 1 085, , , , ,0 Kortsiktig gjeld 196,4 196,4 196,4 196,4 196,4 Sum gjeld og egenkapital 2 234, , , , ,7 1) Gjelder estimat pensjonsforpliktelser pr samt formidlingslån LIBO Kontantstrøm Brutto driftsresultat 64,2 98,7 118,1 138,0 116,5 Netto finansutgifter -27,1-27,1-36,5-49,7-55,3 A Kontantstrøm fra drift 37,1 71,6 81,6 88,3 61,2 Investeringer -45,5-124,3-263,1-288,5-47,8 Eksterne finanstransaksjoner *) 14,0 Tilgang/avgang av anleggsmidler B Kontantstrøm fra investeringer -31,5-124,3-263,1-288,5-47,8 Nye lån 45,5 102,4 218,2 238,2 41,6 Avdrag på lån -34,7-36,7-40,1-47,5-55,0 Ekstaordinære avdrag/innfrielser 1*) -100,0 C Kontantstrøm fra finansiering -89,2 65,7 178,0 190,7-13,5 Andre ut-/innbetalinger ført mot EK Endring i arbeidskapital -83,7 13,0-3,5-9,5 0,0 1*) Gjelder formidlingslån til Lister bompenges. midlertidig 0-stilt i 2005 Vest-Agder fylkeskommune 6

9 Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan , Revidert økonomiplan fra junitinget 2005, vedtak ifm. ny videregående skole på Tangen, statsbudsjettet og signaler fra Regjeringen Stoltenberg. I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Skape rom for full utbygging på Tangen. Skape rom for støtte til Teater- og konserthus i Kristiansand. Økonomisk handlingsrom i den regionale funksjonen. Høy fokus på vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Sikring av vegkapitalen. Tilfredsstillende rammebetingelser innen driftsområdene. Utbygging av Tangen videregående skole er det høyest prioriterte nye byggeprosjektet i økonomiplanperioden. Det ble foretatt ny vurdering av ulike tomtealternativer høsten Etter dette er skolen vedtatt plassert på Tangen. Fylkeskommunen har kjøpt grunn av Slettebøe for å få plass til skolen. Størrelsen på bygget og elevtall fastsettes i fylkestingets møte i desember. I økonomiplanen er det valgt å legge inn Tangen videregående skole med alternativet full utbygging. Det innebærer en brutto investeringsramme på 553 mill. kr, hvorav 108 mill. kr i mva-kompensasjon. Fylkesrådmannen har tatt høyde for støtte til nytt Teater- og konserthus i Kristiansand. I økonomiplanperioden er det innarbeidet 10 mill. kr årlig fom Fra Regjeringens side legges det opp til et nytt regionalt nivå fom Fylkeskommunen vil være i kontinuerlig omstilling frem mot det nye regionale nivået. Forslaget til økonomiplan er basert på Statsbudsjettets inntektsrammer. Regjeringen Stoltenberg vil legge frem sitt budsjettforslag 10. november. På bakgrunn av signalene fra den nye regjeringen om en styrking av kommuneøkonomien er det lagt til grunn en økning av frie inntekter med 10 mill. kr årlig i perioden ut over statsbudsjettets rammer. Revidert økonomiplan ble fremlagt i junitinget Denne ble utarbeidet før Kommuneproposisjonen for 2006 forelå. Som følge av bl.a. økte bevilgninger til kommunesektoren, vil de fleste av tiltakene som ble signalisert i revidert økonomiplan ikke bli gjennomført. Kollektivtilbudet i Vest-Agder er godt og rimelig sammenlignet med andre fylker. Det legges opp til en takstøkning. Prisen på bussbilletten har vært uendret i to år til tross for prisvekst. Takstjustering er nødvendig for å opprettholde rutetilbudet. Fylkeskommunens langsiktige gjeld vil øke i løpet av perioden fra 720 mill. kr til mill. kr. Da er mva-kompensasjon gjeldende investeringer benyttet til avkorting av låneopptak. Dette gir en gjeldsgrad på pst. For å få balanse i 2008 og 2009 har det vært nødvendig å legge inn et generelt krav til omstilling på 1,7 pst. i 2008, tilsvarende 15,9 mill. kr, og på 3,6 pst. i 2009, tilsvarende 33,5 mill. kr. Driftsrammene i 2006 innebærer følgende endringer ift. nivået i 2005: Regionalutvikling. Området er styrket med 6 mill. kr til 12,6 mill. kr. Utdanning viderefører rammen på 2005 nivå. Næring, samferdsel og kultur. Sektoren har fått en styrking på 1,7 mill. kr ift Tannhelse har fått en styrking på 2 mill. kr ift Sentraladministrasjonen og fellesområdene er redusert med 3,7 mill. kr grunnet bortfall av sentral lønns- og prisreserve, noe nedjustering av pensjonsavsetninger, samt noe økte lønnsutgifter. Byggforvaltningens rammer er økt med 1,7 mill. kr grunnet økte avsetninger til forsikringer og alarmer samt økte lønnsutgifter. Politisk område er styrket med 0,7 mill. kr som følge av tilpasning av budsjett til aktivitetsnivået. Vest-Agder fylkeskommune 7

10 Økonomiplan Bakgrunn for økonomiplanen Oppbygging av dokumentet Økonomiplanen og årsbudsjettet inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for det videre arbeid i fylkeskommunen. Dette dokumentet er delt i to: Økonomiplan. Årsbudsjett. I tillegg kommer vedlegg. Økonomiplan Første del av dokumentet, økonomiplanen, omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden samt overordnede utviklingstrekk i Vest- Agder. Perspektiver som er gjennomgripende for hele organisasjonen presenteres først. Det gjelder: Perspektiver på utviklingen i Vest-Agder. Brukerperspektiv og samfunnskontakt. Medarbeiderperspektivet. Interne forbedringer. Finansielt perspektiv. Deretter følger langtidsbudsjettet, dvs. budsjett for perioden Først presenteres langtidsbudsjett inklusive investeringer for fylkeskommunen samlet sett. Deretter presenteres sektorenes langtidsbudsjett og strategier for kommende fireårsperiode. Dette gjelder: Regional utvikling. Utdanning. Næring, samferdsel og kultur. Tannhelse. Sentraladministrasjonen, fellesområder og byggforvaltning. Årsbudsjett Annen del av dokumentet omhandler årsbudsjettet for Tilpasning til den økonomiske rammen for 2006 er i hovedsak beskrevet under årsbudsjettet. Videre inneholder årsbudsjettet en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i Vedlegg - utviklingsmål I vedlegget er elevprognoser og utviklingsmål for driftsenheter og avdelinger presentert. Bakgrunn I de siste års reformarbeid vedrørende fylkeskommunenes rolle og oppgaver har fylkeskommunen fått en forsterket rolle innen regional utvikling. Også tidligere har fylkeskommunen hatt en sterk regional rolle, både gjennom overordnede planer og gjennom regionalt fokus i driftsaktiviteter innenfor utdanning, samferdsel, næringsutvikling, kultur og helse. Statens signaler overfor fylkeskommunene har vært å innta en sentral plass som regional utviklingsaktør med bygging av nettverk, og hvor utvikling av samhandling i forpliktende partnerskap skal vektlegges. Koblingen mot det folkevalgte lederskapet med regional forankring er også vesentlig for dette arbeidet. Partnerskapsbegrepet innebærer bl.a. å lage samarbeidsordninger som forplikter aktørene til å samkjøre sine ressurser mot felles mål. Et viktig redskap her er dynamikken i fylkesplanleggingen med god kopling mellom overordnede mål, strategiske prosesser og praktiske, operative handlingsprogrammer og prosjekt. Det er nå flertall på Stortinget for et regionalt folkevalgt nivå. Den nye regjeringen legger opp til at de nye regionene skal være klar i Strategier og prioriteringer for arbeidet med økonomiplanen Fylkeskommunens tjenesteområder skal ivaretas på en god måte, samtidig som nytenking og utvikling skal vektlegges. I den kommende periode representerer elevveksten en særlig utfordring. Økonomiplanen skal basere seg på en helhetstenkning i tråd med prinsippene i balansert styringsmodell. Nedenstående figur oppsummerer dette, og ligger som basis for arbeidet. Vest-Agder fylkeskommune 8

11 Økonomiplan Figur: Fylkeskommunen skal fokusere på sine eksterne målsettinger, synliggjøring, handlekraft og likestilling Finansielt perspektiv Utnytte økonomisk handlekraft - unngå å bli Internt satt under administrasjon. Stram økonomisk styring i drift og investering. Brukerperspektiv og samfunnskontakt Ekstern informasjon. Bruker/borgerdialog. Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Medarbeiderperspektiv Omstilling. Likestilling. Regional utvikling - innovasjon og gjennomføringsevne Eksternt Identifisere prosjekter av regional betydning. Etablering av partnerskapsprosjekt. Interne forbedringer Utviklingsmål for hver driftsenhet/avdeling. Konkrete prosjekter for frigjøring av ressurser. Revidert økonomiplan I vedtatt økonomiplan ble elevveksten beskrevet som en særlig utfordring i perioden. Fylkesrådmannen fremholdt at denne utfordringen ikke var løst samt at det var behov for økte midler både til drift og investering. Dette må bl.a. sees i sammenheng med fylkeskommunens økonomiske situasjon og behovet for utbygging av Tangen videregående skole. Økonomiplanen for ble derfor vedtatt revidert våren Revideringen av økonomiplanen erstattet strategisaken som vanligvis legges frem for politisk behandling i junitinget. Parallelt med denne saken, ble også sak vedrørende ny videregående skole på Tangen behandlet. Vedtakene fra junitinget følger nedenfor: Revidert økonomiplan: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for , jf oppsummeringen av økonomiplanen på side 4 og Fylkestingets vedtak ifm FT-sak 55/2004 Økonomiplan , årsbudsjett 2005, vedrørende årsbudsjettet for 2005 gjelder fortsatt. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å iverksette tiltak som fremgår av revidert økonomiplan i løpet av 2005, slik at en kunne få helårs effekt av tiltakene i Vedlagt rapport om Oppdatert prognose for elevveksten i Vest-Agder, og oversikt over tiltak for å kunne ta imot elevveksten ved egne skoler tas til orientering 5. Konsekvensene av evt. endret vedtak om Tangen vgs. innarbeides i økonomiplanen når de er kjent. 6. Omleggingen vedr. transporttjenesten for funksjonshemmede settes ikke i Vest-Agder fylkeskommune 9

12 Økonomiplan verk fra dersom budsjettsituasjonen bedres. Ny videregående skole på Tangen: 1. Fylkestinget ønsker å få fremlagt totale kostnadsoverslag på de tre nye tomtealternativene for ny videregående skole i Kristiansand. 2. Fylkestinget ønsker vurdert kostnadene ved full utbygging og eventuell flytting av enkeltfag til andre skoler. 3. Fylkestinget forutsetter at konsekvensene av godkjente friskoleplasser tas med i vurderingen. 4. Saken legges fram for fylkestinget senest i oktober Som følge av Fylkestingets vedtak ifm ny skole på Tangen, ble det umiddelbart igangsatt en prosess for å avklare vedtakene over. Arbeidet ble ledet av en politisk styringsgruppe nedsatt av fylkestinget. Gruppen la frem en delt innstilling til fylkestinget i oktober. Svein Bringsjord (H), Åse Tønnessen Sæbø (Krf) og Jon Grindland (Sp) fremmet følgende forslag: Styringsgruppen anbefaler at fylkeskommunen arbeider videre med alternativ 2 utbygging Tangen, utbygging Lumber samt tilpasninger Søgne og Vennesla. Beregnede tilleggskostnader for 105 elever i friskole tas ut av rapporten for både alt. 2 og 3. Videre søkes det å redusere kostnadene med opprusting/nybygg på Lumber. Styringsgruppen anbefaler at rapporten kvalitetssikres så langt som mulig av interne instanser Stian Storbukås (Frp) fremmet slikt forslag: Styringsgruppa anbefaler at Gimlealternativet utredes nærmere (alternativ 3). Ved votering fikk forslaget fra Svein Bringsjord, Åse Tønnessen Sæbø og Jon Grindland 3 stemmer. Vivian Solås Klok og Stian Storbukås forslag fikk 1 stemme hver. I fylkestingets møte i oktober ble følgende saker vedtatt: Sak 49/2005: Fylkestinget godkjenner avtale mellom Vest- Agder fylkeskommune og T.O.Slettebøe AS om kjøp av del av eiendommen gnr. 150, bnr på Tangen, Kristiansand. Sak 42/2005: Plassering av ny videregående skole legges til revurderte tomter på Tangen (egen og Slettebøes tomt). Størrelsen på bygget og elevtall fastsettes i fylkestingets møte i desember. I forbindelse med forarbeidet til saksframlegg for fylkestingets møte i desember bes følgende punkter belyst: Fortsatt bruk av Lumber til byggfag. Byggmessige konsekvenser ved utvidet elevtall på Vennesla og Søgne VGS. Mulighet for å benytte elevplasser ved Møglestu VGS. Konsekvenser ved ny skolereform. Elevtallet ved ny VGS på Tangen ses i lyset av justert prognose for elevvekst i Kristiansandsregionen. Vivian Solås Klok (SV) fremmet slikt forslag: På bakgrunn av styringsgruppas mandat anbefales alternativ 1 b Full utbygging på Tangen vgs. for 1000 elever. Vest-Agder fylkeskommune 10

13 Økonomiplan Regional utvikling - Perspektiver i Vest-Agder Utviklingstrekk i Vest-Agder Utviklingen i Vest-Agder påvirkes av mange aktører og drivkrefter i samfunnet. Vest-Agder fylkeskommune har roller og ansvar på en rekke områder som er viktig for utviklingen. Fylkeskommunen ønsker å bidra til å utvikle Vest-Agder til et godt bo- og leveområde med god livskvalitet for innbyggerne. Derfor har Vest-Agder fylkeskommune følgende visjon for sin virksomhet: - en drivkraft for utvikling. I dette kapitlet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2005 hadde Vest- Agder innbyggere. I perioden var det gjennomsnittlig en årlig økning på 0,8 pst., mot 0,6 pst. for landet. I denne perioden økte folketallet i fylket med gjennomsnittlig personer per år. Av dette utgjør fødselsoverskudd 582 personer, og netto innflytting 607 personer (jf. figur 1). I 2004 økte folketallet i Vest-Agder med 0,71 pst., mot 0,62 pst. for landet. Dette ga Vest- Agder en 7. plass blant fylkene i Norge, hvor Oslo (1,44 pst.), Akershus (1,17 pst.) og Rogaland (1,09 pst.) hadde størst vekst. Befolkningsveksten i Vest-Agder fordeler seg ikke jevnt over hele fylket. Det er Kristiansand og kommunene rundt Kristiansand som har den sterkeste befolkningsveksten. Kristiansand kommune har under halvparten av innbyggerne i Vest-Agder, men har i tiårsperioden hatt 63 pst. av den samlede befolkningsveksten i fylket. Resultatet er at en stadig større andel av befolkningen i Vest-Agder bor i Kristiansand og kommunene omkring Kristiansand. Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten blant kommunene i Vest-Agder i tiårsperioden har Søgne, som fra 1994 til 2004 har hatt 18 pst. befolkningsvekst. Kommunene i Vest-Agder opprettholder folketallet bra. Det er ingen kommuner i Vest- Agder hvor det kan sies at bosettingen er truet. Tettstedskommuner som Mandal og Lyngdal har en god befolkningsutvikling for tiårsperioden sett under ett. Enkelte utkantkommuner som Marnardal, Audnedal og Kvinesdal har en liten befolkningsnedgang i perioden. Utkantkommuner som Sirdal og Åseral har en viss befolkningsvekst. Alderssammensetning Vest-Agder har en relativt ung befolkning i forhold til landsgjennomsnittet (jf. figur 2). Fylket har en høyere andel i alle aldersgrupper til og med 19 åringer. For aldersgruppene over 19 år har Vest-Agder en lavere andel. Forskjellen er særlig stor for de i aldersgruppen år. Figur 1. Befolkningsutvikling i Vest-Agder % endring 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Nettoflytting Fødte-døde Vest-Agder fylkeskommune 11

14 Økonomiplan Figur 2: Aldersfordeling, 1. januar V-Agder Norge 0-5 år 6-12 år år år år år år 80 og over Flytting I 2004 hadde Vest-Agder en nettoinnflytting på 613 personer. Av dette hadde Vest-Agder en nettoinnflytting fra utlandet på 640 personer og en nettoutflytting til resten av landet på 27 personer. Hele 12 fylker hadde i 2004 netto utflytting til resten av landet, mens flyttevinnerne var Østfold, Akershus og Oslo med en nettoinnflytting i forhold til resten av landet på til sammen personer, samt Rogaland med en nettoinnflytting på Tabell 1 viser flytting i 2003 og 2004 fordelt på de ulike aldersgrupper. Størst flyttebevegelse finner vi blant de som er mellom 20 og 30 år gamle, og her er det en netto utflytting. I denne gruppen er det sannsynligvis et stort antall studenter. Stor netto innflytting finner vi blant de som er mellom 30 og 40 år gamle. Mange av disse flytter med barn og det fører til en høy nettoinnflytting for barn og unge. En viktig årsak til flytting er arbeidsmarkedet. Vest- Agder har hatt en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet de siste to til tre årene enn landsgjennomsnittet. Det er relativt mange i alderen og til dels som flytter til Vest-Agder, det vil si innbyggere i sin mest arbeidsdyktige alder. For personer over 60 år er flyttebalansen tilnærmet null. Tabell 1: Flytting etter aldersgrupper i 2003/2004 Alder år Innflytting 2003 Innflytting 2004 Utflytting 2003 Utflytting 2004 Nettoinnflytting 2003 Nettoinnflytting Over Sum Kilde: SSB Vest-Agder fylkeskommune 12

15 Økonomiplan Befolkningen i Vest-Agder er blitt mer flerkulturell Tabell 2. Innvandrerbefolkning i Vest-Agder 1995 og Folkemengde i alt Innv. bef. i alt Norden Vest- Europa Øst- Europa Afrika Asia m/ Nord- Amerika Sør- og Mellom- Amerika Oseania Tyrkia Befolkningen i Vest-Agder har per i dag bakgrunn fra om lag 130 land. I 1995 utgjorde innvandrerbefolkningen (personer med to utenlandskfødte foreldre) 5,2 pst. av Vest- Agders befolkning (7 861 personer). I 2005 har andelen steget til 7,6 pst. ( personer) er barn og ungdommer under 25 år. Av disse har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Arbeidsmarked og sysselsetting I oppgangskonjunkturen fra 1993 til 1999 økte sysselsettingen fra til i Vest- Agder, en økning på nye arbeidsplasser som tilsvarer 19 pst. økning (Norge 15 pst.). Den største økning fant sted innen forretningsmessig tjenesteyting, bygg/anlegg og varehandel. Svekket konkurranseevne, kostnadstilpasning og reduserte offentlige budsjetter førte til liten sysselsettingsvekst fra 1999 til Etter 2003 har det vært vekst i sysselsettingen og i 2004 økte antall sysselsatte med arbeidssted i Vest-Agder med 2,1 pst., eller For landet sett under ett var det en økning på 0,6 pst., eller sysselsatt. Figur 3: Utvikling av arbeidsstyrken (sysselsatte, helt ledige og tiltak) i Vest-Agder T ilt a k L e d ig e S ys s e ls e t t in g Kilde: Aetat Vest-Agder fylkeskommune 13

16 Økonomiplan Næringsstrukturen i Vest-Agder Tabell 3: Næringsstruktur i Vest-Agder og Norge, 2004 Vest-Agder Norge Næring Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Jordbruk, skogbruk og fiske ,3 % ,4 % Industri, bergv., olje- og gassutv ,4 % ,7 % Kraft- og vannforsyning 467 0,6 % ,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % ,7 % Varehandel, hotell- og rest ,4 % ,6 % Transport og kommunikasjon ,6 % ,8 % Finans og forretn.m. tjenesteyting ,1 % ,4 % Offentlig og priv. tjenesteyting ,7 % ,7 % I alt ,0 % ,0 % Næringsstrukturen i fylket avviker noe fra landsgjennomsnittet. Dette dreier seg i første rekke om en høyere industriandel og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring enn landet for øvrig. Industrien har vært og er fortsatt av stor betydning for den totale sysselsetting i fylket. Ved utgangen av 2004 utgjorde andel industrisysselsatte 15,4 pst. av den totale sysselsetting mot 12,7 pst. i gjennomsnitt for landet. Industrien sørger for at regionen har landets største eksport per innbygger. Industrien kjennetegnes ved at den er energi- og råvarebasert, lav foredlingsgrad og at verksteddelen står sterkt. I tillegg er elektronikk og ingeniørbasert industri vokst frem de siste årene. Det er også viktig å merke seg at det er mye som tyder på at omstillingen de siste årene innen industrien har foregått smidigere (har begrenset omfanget av tapte arbeidsplasser) enn andre steder i landet. Reiseliv Sysselsettingen innen reiseliv har økt betydelig de siste årene og utgjør en stadig større andel av verdiskapningen i fylket. På mange måter er dette en av morgendagens næringer som kommer opp i takt med at tradisjonelle næringer svekkes. For å belyse kort hva denne næring omfatter har en nedenunder tatt med oversikter som viser overnattingsbedrifter med tilhørende kapasitet og utnyttelsesgrad. Tabell 4. Hotell og andre overnattingsbedrifter i Vest-Agder År Bedrifter Senger Rom Kilde: SSB Vest-Agder fylkeskommune 14

17 Økonomiplan Figur 4: Hotell og andre overnattingsbedrifter, kapasitetsutnyttelse pr. rom i Vest- Agder Arbeidsledige Ved å ta utgangspunkt i antall helt arbeidsledige registrert ved Aetat vil en få en god indikator på arbeidsmarkedssituasjonen. Etter lengre perioder med forskjell i ledighetsnivå i Vest-Agder og Norge er dette utlignet i Den nærliggende forklaring på dette er en mer positiv utvikling i næringsliv og sysselsetting for Vest-Agder enn gjennomgående for resten av landet i de to siste årene. Mye tyder på at man i Vest-Agder har klart omstillingen innen industrisektoren bedre enn andre steder i landet samtidig som ny virksomhet og fortsatt utbygging av tjenestesektor har funnet sted. Innen skipsbygging har en klart å karre seg fast i markedet, selv med høyere kostnader enn Figur 5. Utviklingen i antall ledige i prosent av arbeidsstyrken. andre land, samt at den ingeniørbaserte del av oljerelatert industri er blitt mer internasjonal og har fått flere ben å stå på. På det oljerelaterte området har økte oljeinvesteringer og en høyere oljepris gitt verdifull drahjelp. I en periode med relativ sterk nedgang i antall ledige er det ledige med industribakgrunn og dem med teknisk bakgrunn som er gått mest tilbake. Innen offentlig sektor finner vi at antall ledige med helse- og omsorgsbakgrunn og dem med bakgrunn i undervisning ikke er blitt redusert, men har hatt en svak økning. Dette indikerer at vi er i ferd med å få et skift i utvikling med tilhørende strukturelle endringer i den forstand at når arbeidsmarkedet bedrer seg, er det ikke nødvendigvis i form av stillinger innen det offentlige. 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % Norge V-Agder 0,00 % Kilde: Aetat Vest-Agder fylkeskommune 15

18 Økonomiplan Yrkesdeltakelse for kvinner Figur 6. Yrkesdeltagelse for kvinner V-Agder Norge I perioden fant det sted en sterkere økning i yrkesdeltagelsen for kvinner enn gjennomgående for landet i samme periode. Mye av den relativt store forskjell som har vært i yrkesdeltagelse Vest-Agder/Norge ble innhentet i denne del av oppgangskonjunkturen. Dette bildet har imidlertid endret seg da arbeidsmarkedet gikk inn i en ny fase fra 1999/2000. Ved utgangen av 2003 var forskjellen i yrkesdeltagelse mellom Vest-Agder og resten av landet den samme som i Forklaringsfaktorer på dette vil være flere og det er tale om et sammensatt bilde. Det faktum at kommunene har hatt stram økonomi har ført til nedskjæringer innen helse/omsorg og undervisning, som normalt er kvinnedominert. Vi ser også høyere uføretakt i Vest-Agder på sektorer som er kvinnedominert. Utvikling i 2003 og spesielt 2004 viser nytt utviklingstrekk, nemlig at den kvinnelige yrkesdeltagelsen er på vei opp i fylket. Dette innebærer at den positive utvikling de siste 2 årene ser ut til å ha kommet vel så mye kvinner til gode som menn, og faktisk i større grad enn ellers i landet. Likestillingsstatus SSB har siden 1999 laget årlige likestillingsindekser for kommunene i Norge. Agder-fylkene har alle disse årene scoret veldig lavt på denne indeksen. Dette innebærer at likestillingens kår i regionen, ut fra score på et antall variabler, klassifiseres som dårlige. I 2004 lå Vest-Agder helt sist på rangeringen av landets fylker etter likestillingsindeksen. Tabell 5 viser Vest-Agders score på de ulike variablene. Tabell 5: Likestillingsindeks 2004 Samlet indeks Barnehage dekning % kvinner i kommune styrene Kvinner per 100 menn år % kvinner med høyere utdanning % kvinner i arbeids styrken Inntekt menn/ Kvinner Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Vest-Agder 1,8 1,7 2,0 2,4 2,1 1,4 1,4 Merknad: Indeksen beregnes i hovedsak ved at kommunene rangeres for de enkelte variabler. Den ¼- delen av kommunene som har lavest score får indeks 1, de to neste ¼-delene får henholdsvis score 2 og 3 og ¼-delen med høyest score får 4. Samlet indeks er et uveid gjennomsnitt for de 6 variablene. Indeksene for Vest-Agder er et uveid gjennomsnitt for scoren til de enkelte kommunene i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune 16

19 Økonomiplan Bortsett fra variabelen kvinneandel (kvinner per 100 menn), er scorene jevnt over lave. Vest-Agder har relativt lav barnehagedekning, få kvinner i kommunestyrene og få kvinner med høyere utdanning. Allikevel er de aller største utfordringene knyttet til kvinners yrkesdeltakelse og inntekt. Det er flere hjemmearbeidende kvinner på Agder enn andre steder i landet. Regionens største likestillingsproblem er muligens en relativt stor andel deltidsarbeidende kvinner. Undersøkelser har også vist at det er færre kvinner i lederstillinger på Agder enn det som gjelder for landet for øvrig. Agder-kvinners svake tilknytning til arbeidslivet er sannsynligvis en faktor som ligger bak regionens lave score på mange av de andre variablene i indeksen. Folkehelse De følgende indikatorene viser noen utfordringer for folkehelsearbeidet i Vest- Agder: Agder-fylkene har den absolutt høyeste forekomsten av kreft i landet. Det er særlig høy forekomst av lungekreft og ondartet føflekkreft. Denne utviklingen rammer særlig kvinner. Vest-Agder hadde i perioden , 34 pst. menn og 32 pst. kvinner mellom år som røykte daglig. Forbruket av vanedannende legemidler er blant de høyeste i landet. Andelen uføretrygdede og andel under attføring er fortsatt høy. Utdanningsnivå Utdanningsnivået i Vest-Agder er lavere sammenlignet med landet når vi tar utgangspunkt i dem med høyere utdanning. Ser man på sammensetningen ellers er det et faktum at færre har bare grunnskole og en høyere andel har videregående skole. Når en tolker disse dataene må en ta i betraktning at landsgjennomsnittet for andel med høyere utdanning trekkes opp med en høy andel i Oslo sammen med universitetsfylkene Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. Sett i forhold til de resterende fylker ligger Vest- Agder høyt. FoU Tabellene 7 og 8 viser FoU (Forskning og utdanning) utgifter i 1999 og 2001 (Nyere tall finnes ikke da det tar relativt lang tid å innhente og bearbeide dataene). Det er store forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder. Både i forhold til utvikling over tid og utgiftene. I 1999 brukte Vest-Agder kroner per innbygger på FoU. I 2001 var dette redusert til kroner per innbygger, en reduksjon på 543 kroner. I samme periode økte FoU utgiftene i Aust-Agder fra til kroner per innbygger. Vest-Agder lå begge årene betydelig lavere enn landsgjennomsnittet mens Aust-Agder lå litt over landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet økte med 856 kroner per innbygger i denne perioden slik at avstanden i Vest-Agder fra landsgjennomsnittet, økte betraktelig. Det er i næringslivet at reduksjonen finner sted. I Vest-Agder falt FoU utgiftene med 80 mill. kr i næringslivet mens den økte med 21,78 mill. kr i Universitets- og høgskolesektoren. I Aust-Agder var det næringslivet som stod for økningen på 100 mill. kr. Det er grunn til å tro at denne økningen er sterkt redusert i senere periode hovedsaklig som følge av at Ericsson flyttet produksjonen og nedskalerte sin virksomhet i Aust-Agder. Fallet i næringslivet kan skyldes at nedgangstiden med rasjonalisering og effektivisering hadde begynt. Tabell 6: Utdanningsnivå personer over 16 år med høyeste fullførte utdanning (2004) Utdanningsnivå Norge Vest-Agder Vest-Agder Befolkning Befolkning Sysselsatte Grunnskole 19,5 % 17,3 % 9,0 % Videregående skole 56,5 % 61,0 % 64,7 % Høgskole 18,6 % 18,0 % 21,7 % Universitet 5,4 % 3,7 % 4,6 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kilde: SSB Vest-Agder fylkeskommune 17

20 Økonomiplan Tabell 7. Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 501,4 500, Vest-Agder 310,2 224,8 29,6 55, Norge , , , , Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2001 Tabell 8. Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 605, ,1 4, Vest-Agder 230,7 122, , Norge , , , , Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2003 Verdiskaping Figur 7 viser brutto regionalprodukt (BNPR). Dette er nasjonalproduktet som er fordelt på fylker og er et mål på verdiskapingen. Vest- Agder har et lavere gjennomsnitt enn landet som helhet og er omtrent på nivå med Aust- Agder. Vest-Agder har noe høyere BNPR målt i forhold til antall innbyggere enn Aust-Agder, men er noe lavere målt i forhold til antall sysselsatte. Vest-Agder har den niende største verdiskapingen per innbygger av alle fylker i Norge, og per sysselsatt ligger Vest-Agder på 10. plass sammen med Aust-Agder, Telemark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er i første rekke Oslo, men også Akershus, Rogaland og Hordaland som trekker opp landsgjennomsnittet. Figur 7: Brutto regionalprodukt BNPR per innbygger og per sysselsatt i kroner, Hele landet Vest-Agder Aust-Agder BNPR per innbygger BNPR per sysselsatt Kilde: SSB Vest-Agder fylkeskommune 18

21 Økonomiplan Fylkesplanen Utviklingstrekkene skisserer noen viktige utfordringer for Vest-Agder, som eksempelvis verdiskaping, næringsutvikling og likestilling. Videre er befolkningens alderssammensetning dimensjoneringsgrunnlaget for tjenestetilbudet. Gjennom fylkesplanarbeidet har en hatt en bred prosess for å identifisere og prioritere de viktigste utfordringene for Vest-Agder. Fylkesplanen, vedtatt av fylkestinget høsten 2002, omhandler overordnede mål for utviklingen i Vest-Agder. Planen er et regionalpolitisk handlingsprogram for Vest- Agder. 12 planområder er prioritert. Innen planområdene er det definert overordnede mål, strategier og til dels tiltak. Fylkesplanens overordnede mål for utvikling av Vest-Agder: Innovativt og nyskapende næringsliv skal gi økt verdiskapning. Bærekraftig utvikling. Livskvalitet. Folkehelse, helsefremming og sykdomsforebygging. Kommunikasjon, kompetanse og kultur - felles mål for Agder. Fylkesplanens 12 planområder eller utfordringer for regional utvikling omfatter: Barn og unge. Mangfold og likeverd. Arealforvaltning og bærekraftig utvikling i kyst- og heiområdene. Senterstruktur og stedsutvikling. Verdiskapning og næringsutvikling. Kommunikasjon. Kultur. Kompetanse og utdanning. Helsepolitiske utfordringer. Helsefremmende arbeid. Regionalt samarbeid og utvikling. Fylkesstrukturen på Agder. Fylkeskommunen er en av mange aktører som bidrar til å påvirke samfunnsutviklingen i Vest- Agder. Gjennom politisk forankrede beslutninger, et godt tjenestetilbud til befolkningen innen fylkeskommunens ansvarsområder samt utviklingsprosjekter bidrar fylkeskommunen til Agders utvikling. Økonomiplanen viser fylkeskommunens strategier og prioriteringer for kommende periode. Vest-Agder fylkeskommune 19

22 Økonomiplan Brukerperspektiv og samfunnskontakt Fylkestinget vedtok i 2004 en Kommunikasjonsplattform for styrking av ekstern kommunikasjon, med en tilhørende tiltaksplan. Kommunikasjonsplattformen tar utgangspunkt i følgende visjon for Vest-Agder fylkeskommune: - en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap, kvalitet, trygghet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft, resultater. I tiltaksplanen er det konkretisert 25 tiltak. De fleste av disse er blitt gjennomført. Det gjenstår noen få tiltak som det vil bli arbeidet videre med i Dersom gjennomføring av enkelttiltak krever dekning av kostnader som ikke er lagt inn i årsbudsjettet, vil det bli utarbeidet egne saker om dette. Medarbeiderperspektivet I 2005 har Vest-Agder fylkeskommune arbeidsgiveransvar for om lag ansatte, noe som i norsk målestokk tilsvarer en stor bedrift. Fylkeskommunen er avhengig av å ha kompetente og motiverte medarbeidere Det betyr at fylkeskommunen særlig må vektlegge kompetanseutvikling, produktivitet og måloppnåelse. I tillegg har Vest-Agder fylkeskommune, som en av de største arbeidsgivere på Sørlandet, samfunnsansvar for å tilrettelegge for utsatte grupper i arbeidslivet. Ved å erkjenne at medarbeiderne utgjør den viktigste ressursen skal dette komme til uttrykk i organisasjonen. I løpet av neste planperiode skal dette nedfelles i et overordnet dokument, som vil være retningsgivende for arbeidsgiverog personalrettet arbeid. Nytt IKT system for lønn og personal er et hjelpemiddel som skal bidra til at Vest-Agder fylkeskommune som organisasjon er i stand til å fokusere på visjoner, overordnede mål og strategier fremover. Innføringen av dette systemet vil være et viktig ledelsesverktøy for Vest-Agder fylkeskommune. I første omgang vil det kreve stor innsats fra medarbeiderne, men på sikt vil det bidra til at kvaliteten og effektiviteten på arbeidsgiver- og personalpolitikken øker. Viktige satsingsområder for Vest-Agder fylkeskommune som arbeidsgiver Lønnspolitikk Målet med lønnspolitikken i Vest-Agder fylkeskommune er å bidra til å rekruttere, motivere, utvikle og beholde kvalifisert personell, slik at innbyggerne i Vest-Agder kan tilbys tjenester med rett kvalitet til rett tid. For alle medarbeidere består lønnen av grunnlønn, mens noen også har personlige tillegg eller tilleggsytelser. I Vest-Agder fylkeskommune er det et mål at den enkelte ansatte skal kunne påvirke sin egen lønn gjennom innsats og resultater. Vest-Agder fylkeskommune 20

23 Økonomiplan Omstilling/endring I de siste årene har omstilling og omorganisering preget store deler av fylkeskommunens virksomhet. Dette er en utvikling som vil fortsette fremover. Fylkesrådmannen tar ikke stilling til hvilke endringer som kan skje, men velger å fokusere på hvordan beholde, ivareta og utvikle medarbeidere med denne typen rammebetingelser. Kompetanseutvikling hos ledere En viktig forutsetning for å kunne forvalte medarbeiderresursene på en god måte, er dyktige ledere. E-lederutviklingsprogrammet er et tiltak for å øke ledernes kompetanse. Programmet som startet våren 2005 er utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune, kommunene i Knutepunkt Sørlandet og Mandal kommune. Fylkesrådmannen har sett behovet for å styrke kompetansen til lederteamene som et gruppeutviklingsprogram. Ved de fylkeskommunale driftsenhetene er det derfor iverksatt et langsiktig program for å bevisstgjøre og myndiggjøre ledergruppene i forhold til lederansvar og lederatferd. Hele utdanningssektoren står nå overfor en organisatorisk og pedagogisk omstillingsprosess i forbindelse med reformen Kunnskapsløftet. Dette er en nasjonal satsing beskrevet i Stortingsmelding nr. 30 ( ), og som stiller store krav til ledergruppene ved den enkelte skole. I denne forbindelse har utdanningssektoren utarbeidet en kompetanseplan for perioden som blant annet omfatter kompetanseutvikling hos skoleledere. Likestilling Ulike studier viser at Sørlandet har en særlig utfordring når det gjelder likestilling mellom kjønn, også i arbeidslivet. Det er imidlertid ikke valgfritt for arbeidsgiver å drive med likestillingstiltak. Revidert likestillingslov pålegger virksomheten en rapporterings- og aktivitetsplikt i forhold til likestillingsarbeid i egen virksomhet. Det ble i fjorårets økonomiplan redegjort for at kvinnelige og mannlige arbeidstakeres vilkår i Vest-Agder fylkeskommune skulle kartlegges ved hjelp av statistikk og analyse. Dette arbeidet er nå sluttført, og det er utarbeidet en likestillingsrapport der det også skisseres opp forslag til tiltak. Vest-Agder fylkeskommune har som personalpolitisk mål å få bedre balanse mellom kvinner og menn på alle nivåer, redusere deltidsstillinger, øke kvinneandelen i høyere lønnede og ledende stillinger, samt sikre at begge kjønn avlønnes etter samme prinsipper. Likestilling er mer enn likestilling mellom kjønn. Arbeidsmiljøloven omfatter et generelt forbud mot direkte og indirekte diskriminering fra arbeidsgivers side, blant annet når det gjelder etnisk bakgrunn. Det er et mål å rekruttere medarbeidere med ulik etnisk bakgrunn, slik at de gjenspeiler den flerkulturelle befolkningen i fylket. Vest-Agder fylkeskommune har gjennom Match prosjektet tilegnet seg god kompetanse på denne delen av likestillingsarbeidet. Et tiltak for å bedre flerkulturelles muligheter på arbeidsmarkedet er å tilrettelegge for praksisplasser i fylkeskommunen. Inkluderende arbeidsliv (IA) Vest-Agder fylkeskommune har IA-avtale med trygdeetaten. IA-avtalen består av tre elementer, hvor det første er å arbeide aktivt med å redusere antall sykemeldte, det andre om å tilbakeføre trygdede med redusert funksjonsevne til arbeidet og det tredje er å tilrettelegge for eldre arbeidstakere. Vest- Agder fylkeskommune har til nå satset mest på å redusere antall sykemeldte. Målet fremover vil bli å utrede og implementere tiltak knyttet til livsfase- og seniorpolitikk. Vest-Agder fylkeskommune 21

24 Økonomiplan Interne forbedringer Vest-Agder fylkeskommune har følgende hovedmålsettinger for interne forbedringer: Det skal identifiseres prosjekter som kan frigjøre ressurser i fylkeskommunens drift. Eksterne målsettinger skal prioriteres på bekostning av interne forhold. Flere av prosjektene er knyttet opp mot mulighetene for effektivisering gjennom bedre utnyttelse av allerede eksisterende IKTløsninger. Fylkeskommunen har mål om forbedringer ved: Å frigjøre årsverk gjennom egne prosesser knyttet opp mot de administrative områdene. Bedre kvalitet for rapportering, styring og kontroll. Å utføre samme oppgaver med færre ledd, raskere saksbehandling og bedre oversikt. Fylkesrådmannen vil vurdere følgende områder: Styrt tilsetting. Interne administrative forbedringer. Styrt tilsetting Fylkeskommunen viderefører styrt tilsetting inn i 2006 med bakgrunn i fylkeskommunens økonomiske situasjon. Styrt tilsetting betyr at det ikke kan tilsettes personer i stillinger eller i lengre vikariater uten godkjenning fra fylkesrådmannen. Interne administrative forbedringer Vitalisering av intranett, nytt lønns- og personalsystem, innkjøp og forsyning samt elektronisk behandling av fakturaer er alle områder hvor IKT-messig integrasjon kan gi interne forbedringer knyttet til forbedret kvalitet for styring, rapportering og kontroll samt utføre oppgaver med færre ledd, raskere saksbehandling og bedre oversikt. Vitalisering av Intra/Internett - Portal 2005 Internett delen av Portal 2005 er innført høsten Portal 2005 har også en intranettdel beregnet for egne ansatte. Intranettet skal være et nyttig redskap i det daglige arbeid ved at den er logisk oppbygd, søkbar, lett å finne fram på og alltid oppdatert. I tillegg skal den interne portalen være interaktiv og fungere som debattorgan hvor utredninger, prosjekter og ulike forslag kan legges ut på høring/drøfting. Via den interne portalen skal en kunne koble seg opp mot f.eks. sak-/arkivsystem eller lønn/personal for å få flere medarbeidere til å ta i bruk saksbehandlingsverktøy, foreta påmelding på kurs/konferanser, melde fravær, fylle ut reiseregninger, overtidsskjema etc. Arbeidet vil fortsette i HRM-system (lønn- og personal) I fase to av innføringen av fylkeskommunens nye lønns- og personal system skal HRMsystemets personaldel innføres. Den inneholder web moduler for selvbetjening knyttet til bruk av elektroniske skjema og egenregistrering av personal- og fraværsdata. Innkjøp og forsyning Fylkeskommunen har et e-handelsbasert innkjøpssystem mot avtaleleverandører. Innkjøpssystemet mot fylkeskommunens avtaleleverandører er eksternt koblet mot den offentlige markedsplassen og internt helt integrert mot økonomisystemet. På markedsplassen ligger avtaleleverandørenes varekataloger. Målet fremover er å få flere avtaler tilgjengelig på markedsplassen. Elektronisk behandling av innkomne fakturaer Store deler av sentraladministrasjonen, samt en ytre enhet har tatt i bruk skanning av innkomne fakturaer som distribueres elektronisk for videre behandling. Det vurderes tilsvarende bruk på ytre enheter. Vurderingen må sees i sammenheng med resurssituasjonen. Vest-Agder fylkeskommune 22