NYHETSBREV FRA HAUGALAND MOTTAK

Transkript

1 NYHETSBREV FRA HAUGALAND MOTTAK Årgang 5 Nummer 2 Juni 2012 I denne utgaven: Beboere deltar i Turorientering og turer med Turistforeningen Sommeraktiviteter Aktiviteter for barn Foreldreveiledning Kurs i sunn mat for kvinner Siste nytt om staben Nyheter fra Hero Norge Bildet er fra toppen av Galdhøpiggen og ble tatt fredag 1. juni, da vi deltok på arrangementet Til Topps for fjerde gang. Denne gangen var det 5 kvinner og 3 menn som var med. Se mer side 3 Mottaket har halvårlige samarbeidsmøter med Politiet og med Breidablik Læringssenter. Dette er nyttige møter der vi utveksler informasjon og erfaringer. Se side 8 Statistikken 1. juni Palestinere 24 personer 15,58 % Somalia 18 personer 11,69 % Eritrea 14 personer 9,09 % Irak 14 personer 9,09 % Afghanistan 13 personer 8,44 % Sudan 13 personer 8,44 % Syria 13 personer 8,44 % Russland 11 personer 7,14 % Etiopia 9 personer 5,84 % Iran 8 personer 5,19 % Libanon 5 personer 3.25 % Andre 12 personer 7,79 % Den 1. juni hadde vi 154 beboere. 19 av dem kom til Norge i år, mens 5 har vært over 9 år. Gjennomsnitt er 2 år 11 mnd og 23 dg i Norge. I denne utgaven av nyhetsbrevet vil du også finne en del statistikk utarbeidet av Region og mottaksavdelingen i UDI. Se side 6-7 Litt mer informasjon om barna på vårt mottak. Av barna som bor (med en eller flere foreldre) på mottaket er 23 under 6 år, mens 14 er mellom 6 og 18. Mange av barna er faktisk født her i Haugesund. Alle mellom 4 og 6 år går i barnehage (noen under 4, også). Alle i skolealder går i grunnskole eller videregående. De følger vanlig vaksinasjonsprogram og helsekontroller, mens foreldrene er ansvarlig for omsorgen. Mottaket tilbyr en del aktiviteter, delvis i samarbeid med lag og organisasjoner i Haugesund.

2 Samarbeidsrådet er en gruppe representanter fra beboerne som har faste møter med mottaksleder og/eller andre ansatte. De er primært ansvarlig for å planlegge og gjennomføre aktiviteter og arrangement, men har også mulighet til å drøfte ting i forhold til driften. De fleste har vært med lenge, men vi har fått rekruttert noen nye i år. I disse ukene er det planlegging av aktiviteter og turer i sommerferien som har høyest prioritering. Haugesund Turistforening foreslo i fjor et samarbeid med mottaket og i år ble det satt ut i live. Når turene startet i april stilte mottakslederen og 6 beboere opp. Vi har deltatt på onsdagsturene og har fått mange flotte opplevelser i distriktet. De andre turdeltakerne har vært svært hyggelige og imøtekommende, så mange av beboerne føler at de har fått mange nye venner her i Haugesund. Det er jo gjerne sånn at vi her i landet kanskje ikke hilser så mye på fremmede når vi treffer dem på gata, men når vi treffer noen på en sti eller en fjelltopp, er det en helt annen sak! Uansett, disse turene har vært en veldig positiv opplevelse for beboerne og nå som vi har skaffet dem støvler trenger de ikke bli så våte på beina, heller. Orienteringsgruppa i HIL har sponset oss med 15 turorienteringsmapper og mottaket har organisert noen felles turer for å finne poster plassert rundt omkring. Noen ligger nær sentrum, men de fleste er plassert ute i heiene i Haugesund og i Sveio. Beboerne går ellers turer på egenhånd. 2

3 I utgangspunktet var det 15 påmeldte til årets tur til Galdhøpiggen og Til Topps-arrangementet, men det var noen som trakk seg like før avreise. Dermed var det 5 kvinner og tre menn som ble med mottaksleder på turen til Sogn. Vi kjørte fra Haugesund klokka torsdag 31. mai og var framme ved hyttene i Bøverdalen omtrent halv elleve på kvelden. Fredagen måtte vi stå tidlig opp, for vi måtte registrere oss på Juvasshytta klokka og være klar til å gå klokka åtte. Det ble vanskelig, for vi måtte i likhet med flere andre parkere bilen ved siden av veien på vei opp til Juvasshytta på grunn av nysnø, is og glatte veier. Der sto vi til det kom en buss vi kunne haike med til toppen. Noe forsinket kom vi oss avgårde, godt kledde og skodde i fullt vintervær. Halvveis opp var det innføring i brevandring. Vi hadde seler som ble festet til tau med 2,5 meters avstand. På hvert taulag var det plass til ca 20 personer. Når vi var kommet nesten over, var det to av damene våre som måtte snu og en av de mannlige deltakerne, Spartak, tok ansvar for å følge dem tilbake til Juvasshytta. Resten slet seg opp til toppen og ned igjen. Det var ekstra utfordrende i år, for det var kaldt og dårlig vær og nysnøen gjorde steinene glatte. Fredag kveld var vi med på festen nede i Lom der vi fikk god mat og mye god musikk fra artistene på scenen. Vi måtte dra før programmet var over, for vi skulle kjøre over fjellet til Skjolden, der vi hadde leid oss tre hytter. Tradisjonen tro stanset vi på Optun og tok et gruppebilde ved gården. Vi krysser Sognefjorden torsdag kveld. Vi har kommet et lite stykke på veien mot toppen lørdag morgen. Juvasshytta skimtes i bakgrunnen. Lørdag morgen kjørte vi til Bergen, via Lærdalstunellen og Voss. Vi hadde 10 minutts pause på Voss som ellers var preget av målgang for de som deltok i sykkelrittet Bergen-Voss. I Bergen hadde vi to timer, så beboerne fikk bli litt kjent med Hansabyen i det fine været. Det siste stykket mot Haugesund var begivenhetsløst og vi var framme i åtte-tida om kvelden, slitne, men fornøyde! Her er det rett før det begynner å snø... Alle på plass utenfor Juvasshytta etter turen. 3 Fra kulturfesten i parken i Lom fredag

4 Hero Norge har en egen side på internett der de legger ut informasjon. I mai lagde de en artikkel om brannsikkerhet, der de brukte Haugaland mottak som et eksempel. Her har vi gjengitt artikkelen som ble publisert på Lærer av egne branner Brannsikkerhet står høyt hos Heros mottak. Det har den siste tiden vist seg å komme godt med for beboerne som har opplevd å stå oppi det når det skjer. Flere ansatte og beboere ved Heros asylmottak har den siste tiden opplevd å befinne seg i et bygg som brenner. I mars brøt det ut brann på Heimly og Haslemoen mottakssentre, og i april opplevde Lødingen mottakssenter et nokså alvorlig branntilløp. Heldigvis har flesteparten fått brannopplæring. - Det er livsviktig med kurs i brannsikkerhet på mottakene, det viser seg, sier administrerende direktør i Hero, Ahmed Bozgil. - Det å forebygge brann er kritisk for beboere og ansatte, og Hero er veldig opptatt av at alle skal få denne opplæringen. Tar lærdom av tidligere brannforløp Alle Heros mottak får kursing i brannsikkerhet flere ganger i året. I tillegg er det implementert et internkontrollsystem som systematisk følger opp boliger og mottak med tiltak, opplæring og kvalitetssikring. - Vi har og kommer alltid til å bruke mye ressurser på å sikre trygghet for beboerne. Vi har lært mye av den siste tidens brannforekomster, da vi kontinuerlig evaluerer situasjonenes oppløp og håndtering. Disse brannene viser samtidig hvor viktig tiltakene vi har gjort knyttet til brannsikkerhet har vært for å forhindre at mennesker kommer til skade, sier Bozgil. - Viktig å bli kjent På Haugaland mottakssenter har ansatte og beboere nylig utført et kurs i brannsikkerhet i samarbeid med Haugesund brannvesen. Mottaket er i gang med utformingen av en skriftlig samarbeidsavtale med brannvesenet, og skal holde flere kurs fremover, ifølge mottaksleder Kjetil Optun. - Det er veldig viktig at de som oppholder seg på mottaket gjennomgår selve brannkurset, men det er også svært viktig at de har kurset sammen, slik at de blir godt kjent. Dermed kan de stole på hverandre dersom en faktisk brann skulle oppstå, sier Optun. Kursdeltakerne fikk en gjennomgang i brannteori, i tillegg til demonstrasjoner av ulike brannfarer i konkrete former. De ble kastet ut i situasjoner hvor de selv måtte håndtere situasjonen med slukkeutstyr som brannslange, -apparat og -teppe. - Det virket som om flere av dem ikke hadde tenkt over viktigheten av kurset på forhånd, men innså etter hvert hvilke situasjoner de selv kunne havne i, sier Optun. Haugaland mottakssenter opplevde selv en brann i et rom i 2005, hvor det ved et uhell tok fyr i gardinet. Beboeren som forsøkte å slukke brannen gjorde dessverre alt feil i henhold til slukning, og huset ble totalskadd. 4

5 DROF ber om tilbakemelding Informasjon hetet fra hjemmesidene til Hero Driftsoperatørforum (DROF), som er en interesseorganisasjon for driftsoperatører for statlige mottak, har sendt en henvendelse til Justisdepartementet. Bakgrunnen for henvendelsen er at DROF og flere driftsoperatører, deriblant Hero, sendte egne uttalelser vedrørende regjeringens oppfølging av NOU 2011:10, I velferdsstatens venterom. Utredningen er, slik DROF oppfatter den, en svært grundig redegjørelse og analyse av det norske mottaksapparatet. Driftsoperatørene av mottak har kommet med en rekke innspill, både underveis i mottaksutvalgets arbeid og i etterkant i form av høringsuttalelser. Det er knyttet stor spenning til hvordan regjeringen vil følge anbefalingene til mottaksutvalget og høringsuttalelsene. -Da vi ennå ikke har fått noen signaler om dette, har vi anmodet Justisdepartementet om å gi osss en kort orientering i forhold til den politiske behandlingen av NOU 2011:10, forteller Ahmed Bozgil. -Som det fremkommer i vår høringsuttalelse støtter vi mange av anbefalingene i utredningen, men det er også noen anbefalinger hvor driftsoperatørene har ulike standpunkter. Vi har derfor signalisert at vi vil sette stor pris på om Justisdepartementet kan angi prosessen videre, hvor langt de er kommet i behandlingen av utredningen og om mulig signalisere hvilke endringer som kan komme i mottakssystemet, avslutter Bozgil. Barnehageplass for barn som bor på asylmottak Hero Norge sendte 9. mai et brev til Kunnskapsdepartementet ved statsråd Kristin Halvorsen, vedrørende barnehageplass for barn som bor i asylmottak. Den rødgrønne regjeringen sin målsetting er at alle barn i Norge skal få barnehageplass, men dessverre gjelder ikke dette for barn som bor på asylmottak i aldersgruppen 0-3 år. Til tross for at individuell rett til barnehageplass ble innført i 2009, er det ikke etter finansiering av plasser til nevnte gruppe, noe som Hero mener er er svært uheldig. Situasjonen ble komplisert da finansieringsordningen for barnehage ble endret fra Rammeoverføringen til kommunene inkluderer ikke barn i asylmottak da disse ikke er bosatt og folkeregistrert i kommunen. Ved endringen av finansieringsordningen ble det overført midler til UDI for å kunne finansiere plasser til barn som bor på asylmottak i alderen 4-6 år. -Vertskommuner for asylmottak får refundert driftsutgifter og foreldrebetaling til barn i alderen 4-6 år etterskuddsvis. Det eksisterer dessverre ikke finansiering av barnehageplasser for barn som bor i asylmottak i aldersgruppen 0-3 år. Vi vet at problemstillingen har skapt mange dilemmaer i flere kommuner, sier Ahmed Bozgil. -Driftsoperatørforum for asylmottaksdriftere (DROF) som er et forum som representerer alle operatører i Norge så vel som kommuner, frivillige organisasjoner, stiftelser og private selskap, har også sendt et brev til departementet vedrørende dette viktige temaet, fortsetter Ahmed. -Barnehageplass til alle har vært et viktig mål for regjeringen. Begrunnelsen har blant annet vært at barnehager er en viktig arena i barnas liv, der de får språklig og sosial stimulering og kompetanse. Og fokuset har vært særlig rettet mot barn av innvandrere og flyktninger hvor barnehage er å anse som en viktig arena for opplæring i norsk og forberedelse til skolegang. Barn som bor på asylmottak i aldersgruppen 0-3 år befinner seg i en sårbar situasjon, og har i høyeste grad behov for et barnehagetilbud, hevder Ahmed. -At barn som bor på asylmottak i aldersgruppen 0-3 år ikke får barnehageplass, oppfyller verken de forventningene som ble skapt av regjeringen, eller intensjonen om individuell rett til barnehageplass. Hvorfor skal denne gruppen barn behandles annerledes enn andre barn i Norge, spør Ahmed? -Vi ber nå regjeringen om å rette opp denne åpenbare forskjellsbehandlingen av barn i forbindelse med forslaget til revidert nasjonalbudsjett, avslutter Ahmed. 5

6 Ankomster av asylsøkere til Norge fra januar 2009 til og med april i år På UDI sine sider finner du statistikk, tall og tekster relatert til noen av våre viktigste arbeidsområder. Der kan du også finne flere lenker til relevante forskningsrapporter og utredninger. Adressen er enkel nok: Der kan du velge Statistikk og analyse på hurtigmenyen eller lese deg opp på nyheter eller artikler. Asylsøkere fra Eritrea mer enn halvert. Fram til 1. juni har antallet eritreere som søker om asyl i Norge blitt redusert fra 623 de fem første månedene i fjor til 266 i år, viser tall fra Utlendingsdirektoratet. Totalt antall asylsøkere har gått ned med 7,2 prosent, fra i fjor til i år. I mai kom det 662 personer som søkte om beskyttelse i Norge. Mens antallet asylsøkere synker fra noen land, øker antallet somaliere som søker tilflukt i Norge med 3,9 prosent i årets første fem måneder fra 845 til 884 personer. Generelt har Norge fått relativt mange asylsøkere fra Somalia og Eritrea de siste par årene. I 2011 mottok Norge om lag tre prosent av alle asylsøkere i Europa, men vi fikk rundt 20 prosent av asylsøkerne fra Somalia og Eritrea, sier konstituert direktør Frode Forfang i UDI. UDIs oversikt over antall mindreårige flyktninger viser samme trend med nedgang for Eritrea på 27 prosent til 47 ungdommer i første tertial og en økning for Somalia på 27 prosent til 47 personer. Statsborgerskap Jan Feb Mar Apr Mai Totalt 2012 Endring fra 2011 Tilsv. periode 2011 Somalia ,9% 845 Afghanistan ,5 % 372 Eritrea ,3 % 623 Iran ,9 % 140 Nigeria ,1 % 105 Russland ,8 % 125 Hviterussland ,2 % 11 Sudan ,7 % 92 Statsløse ,2 % 95 Irak ,4 % 157 Andre land ,7 % 1121 Totalt ,2 %

7 Statsborgerskap Konven sjonsflyktning (Asyl) Humani -tære grunner Annen flyktningstatus 15- månedersregelen 7 Avslag Dublin II-forord -ningen Avslag annen grunn EMA begrenset Trukket / henlagt Totalt Afghanistan Aserbajdsjan Burundi Egypt Eritrea Etiopia Irak Iran Jemen Libanon Nigeria Russland Sierra Leone Somalia Statsløs Sudan Syria Tyrkia Usbekistan Vietnam Andre land Totalt Aktiviteter for barn UDI inviterte alle mottak til å sende inn søknad om støtte til aktiviteter for barn, siden dette er et av satsningsområdene i Vår søknad innehold flere tiltak, men vi fikk tildelt støtte til følgende tiltak: Barnas Turgruppe (i samarbeid med Haugesund Turistforening) Sirkusskole (barn får en kurs i akrobatikk og sirkuskunster, arrangeres av Sirkus Sibylla) Deltakelse på Kulturskolen (barn meldes opp til et av kursene på Kulturskolen) Ferieopphold til familier i regi av Norges Røde Kors (dekning av egenandel) Teaterforestilling med Deoran (teatergruppe som oppsøker mottaket og har forestilling) Aktiviteter for alle i sommer Samarbeidsrådet har planlagt aktiviteter i sommer og de inkluderer blant annet: Aktiviteter og piknik i Sandbekken Besøk på Åkrasanden Turer i distriktet Fisketurer Turorientering Miljødugnad

8 Mona har hatt sin siste arbeidsdag hos oss og Birgitte har overtatt alle økonomifunksjonene. Vi har også hatt avslutning for Reem, som har hatt språkpraksisplass på mottaket i et halvt år. Ellers deltok alle på en samling i Stavanger 11. mai. Der hadde vi et kurs holdt av Øyvind Dahl, professor eme- ritus i kulturkunnskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Det var svært givende. Vi hadde god mat og litt underholdning etterpå, i Heros lokaler. Flere av oss ansatte har også deltatt på kurs og samlinger arrangert av Hero, UDI eller andre. Vi har også ekstern veiledning. Samarbeidsmøter med Politiet og Breidablik Læringssenter Vi har et godt samarbeid med flere organisasjoner og kontorer i Haugesund og har mange slags møter i løpet av året. For det meste dreier det seg om praktiske ting som vi drøfter over telefon eller i uformelle møter. Når det gjelder Politiet og voksenopplæringen har vi faste, halvårlige møter og mottaket arrangerte møte med skolen 16. mai og med politiet 29. mai. Det blir skrevet referat fra møtene som ellers blir gjennomført på en ganske uformell og dialogpreget måte. En lignende ordning er på trappene i forhold til brannvesenet. Bildet er fra møtet med politiet 29. mai i år. Kurs Bra mat for bedre helse Kurset Bra Mat for bedre helse er et inspirasjonskurs som skal motivere, hjelpe og støtte deltakerne til å gjøre positive forandringer i kostholdet sitt, basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning. Kurset har fokus på, at sunn mat skal bli en del av livsstilen. Det legges vekt på å hjelpe nyankomne flyktninger/asylsøkere til å finne rimelig og sunn mat blant utvalget i butikkene. Vi ser at deltagerne er engasjerte og viser stor interesse for kurset. Kurset Bra mat for bedre helse startet for 11 somaliske kvinner på Haugaland mottak i mai. Kurset blir holdt av 2 helsesøstre fra kommunen tilknyttet Mottaket. Kurset går over 5 kvelder, ca. 3 timers samlinger med tolk. Hver samling har forskjellig tema, med teori og praktisk matlaging og/eller smaksprøver. Bildet er fra en kurskveld i mai. Foreldreveiledning Haugaland Mottakssenter tilbyr dialogbasert foreldreveiledning til foreldre ved mottaket i form av et kurs over 3 dager. Kurset heter «Foreldre i Norge» og er laget av kjente pedagoger og psykologer på oppdrag av UDI. Alle asylmottak i Norge tilbyr kurset til sine beboere. UDI dekker tolkemidler til foreldrekurset. Foreldrekurset inneholder 7 ulike moduler som omhandler alt fra barneoppdragelse, synet på barn i Norge, vold og traumer. Haugaland Mottakssenter har kurs hvert år for alle nye barnefamilier og enslige menn og kvinner med barn i hjemlandet. Kurset har vært brukt siden 2009 og det er svært populært og anses som viktig for foreldrene. I juni i år hadde de ansvarlige ved hvert mottak en erfaringssamling for foreldreveiledningen hos UDIs regionkontor i Bergen. Barnepsykolog Magne Raundalen er en sentral person i utformingen av foreldrekurset og han holdt et foredrag og ga veiledning til de mottaksansatte. Erfaringene er at kurset er viktig og nødvendig. Særlig har foreldrene spørsmål om norsk barneoppdragelse og grensesetting og at nordmenn snakker om alt med barna sine. Noen av modulene er svært sterke og handler om seksualitet, vold og overgrep og traumer. Informasjonen I disse modulene kan gi sterke reaksjoner, men det er viktig å gi denne informasjonen likevel og det blir tatt høyde for at slike reaksjoner kan komme og at det finnes hjelp å få. Utfordringen er barnepass til foreldre med små barn uten barnehageplass og for mange mottak er det utfordrende å få fatt i tolker. Men både foreldre og ansatte i mottak forteller at det er viktige kurs og at de er glad for å få denne informasjonen Relevante nettsteder: