Språk og læring i en flerkulturell barnehage. Identitetsdanning. Hvorfor:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språk og læring i en flerkulturell barnehage. Identitetsdanning. Hvorfor:"

Transkript

1 Språk og læring i en flerkulturell barnehage Identitetsdanning Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder (Kunnskapsdepartementet:2006:29) Hvorfor: Vår identitet kan forstås som vårt selvbilde, vår selvoppfatning og selvfølelse. Identiteten forteller hvem jeg er. For å forstå hvem jeg er og kan være, er jeg avhengig av å være i relasjon med andre mennesker. Både barn og voksne danner sin identitet i samhandling med andre. Gjennom å se andres reaksjon på seg selv blir barnet bevisst hvem det er og hva det kan 1. Berger og Luckman(2000 i Kunnskapsdepartementet:2006) peker på at mennesket har både en subjektiv og sosialt tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv. Barnet påvirkes av hva slags bekreftelse det får av andre barn og voksne. Om vi for eksempel skryter av at så fint det ble når du ryddet opp etter deg! vil barnet kanskje fortsette å rydde for å oppleve positiv tilbakemelding. Nei nå har du rota igjen! gir en annen respons. Identitet kan også være forventninger eller meninger som vi eller barnet har definert ut i fra faktorer som kjønn, kultur, sosial status, hudfarge eller lignende. Du som er jente må da ikke rope og skrike sånn! Han er jo gutt, gutter gjør sånn de, eller uttalelser som Det er typisk for disse innvandrerne. 2 Dette er sosialt tilskrevne identiteter. Samtidig er det viktig å vite at barnet selv har en definisjon på sin identitet. Denne er kanskje en annen enn vi selv har gitt barnet. Jeg hadde besøk av en kollega fra Somalia og hennes datter. Jeg definerte begge to som somaliere, selv om jeg visste at jenta var født i Norge og derfor var like mye norsk. Jeg spurte datteren hvordan hun syns det var å komme tilbake til Somalia på ferie. Hva mener du? sier jenta. Hvordan det er å besøke Somalia? Jeg forsto at jenta identifiserte seg som norsk. Hun kom ikke tilbake til Somalia, hun dro dit på ferie. 1 Speilingssteorien:Mead 2 Kunnskapsdepartementet 2006:24 1

2 Jeg er fra Somalia sier en annen jente. Også hun er født i Norge av somaliske foreldre. Begge disse jentene hadde sin egen definisjon om sin identitet og tilhørighet. Den ene kjente seg norsk og somalisk, den andre kjente seg somalisk og norsk. Men denne definisjonen av identitet kan endre seg etter som hvor man er, og hvem man snakker med. Kanskje definerer begge jentene seg som norske når de snakker med besteforeldre i hjemlandet, eller kanskje er det slik at sammen med etnisk norske venninner er de somaliske. Det er viktig at barnehagepersonalet anerkjenner bruken av ulike språk og kommunikasjonsmåter. Det skal oppleves som meningsfullt for hver enkelt å uttrykke seg på sitt språk.(st meld 23:25) Vi vil her ta for oss temaene: Identitetsdanning Morsmålet Barns språktilegnelse Tospråklighet - morsmålet som støtte Læring av 2.språket- en lang prosess Linker/ litteraturliste 2

3 Morsmålet - en ressurs for styrking av identitet og opprettholding av familiebånd Hvorfor: Kjennskap til mange språk og kulturer er en døråpner i dagens samfunn. Det å prate mange språk ses på som en ressurs, og mye kommunikasjonen skjer på tvers av landegrenser og verdensdeler, kultur og fag. I tillegg til å være en berikelse for samfunnet er språket også viktig på det personlige plan. Det er språket som gjør deg til den du er. Språket fører med seg dine foreldres verdier og normer, din fortid og din fremtid. Morsmålet har stor betydning for samhandling med familien i opprinnelseslandet. Det er bindeleddet mellom barnet og familien deres. Språket er med på å opprettholde kultur og tradisjoner, og det forener på tvers av landegrenser. Noen foreldre tror barnet blir bedre på norsk om det bruker det norske språket mer. De snakker til og med norsk med barnet selv. Dette ser vi veldig ofte i hente og bringesituasjoner. Mor henvender seg til barnet på norsk, i stedet for på et språk hun behersker. Foreldre gjør dette i god tro om at barnet lærer seg lettere norsk om det bare brukes ett språk, og at blanding av språk gjør barnet språklig forvirret. Dette stemmer ikke. Barn er kapable til å lære seg to språk samtidig. Kanskje er det av respekt for barnehagen at foreldrene velger å bruke 2. språket sitt med barnet. Kanskje tror de at barnehagen foretrekker bruk av det norske språket. Om foreldre velger norsk som kommunikasjonsspråk med barna, vennene snakker norsk, og barnehage og skolen er norskspråklige, kan barnet oppleve at norsk er statusspråk og at morsmålet ikke er det. Hver gang vi skammer oss over vårt språk, skammer vi oss egentlig over hvordan vi blir oppfattet av andre (Loona i Kunnskapsdepartementet:2006:28) 3

4 Dette kan gi barnet en negativ etnisk identitet eller en hverken - eller identitet 3. Dette vi si at de ikke kjenner noen tilknytning til foreldrenes kultur, tradisjon eller språk, men heller kjenner seg nærmere den norske kulturen. I andre tilfeller kan barnet kjenne at det ikke hører til noen steder. Ikke eier barnet sine foreldres tilhørighet til hjemlandet, og ikke har barnet tilhørighet til Norge. Språk gir mulighet til å kommunisere og gir identitet og tilhørighet i et samfunn. Det er avgjørende for barnets utvikling, både intellektuelt sosialt og emosjonelt.(st,meld.23:17) Hvordan: Vi har barn som er stolte av hvem de er og hvor de kommer fra. Vi støtter foreldrene og barna i å bruke morsmålet sitt og derfor har vi barn som tør å bruke morsmålet i samtale i barnehagen. Vi synliggjør for foreldrene at alle språk hos oss er en del av barnehagens kultur. Derfor har vi alfabeter hengende på veggene våre, vi ønsker foreldre velkommen på sitt språk, vi synliggjør flagg og kart inne i barnehagen. På denne måten får foreldrene den vissheten om at språket deres er bra for barnet sitt, og viktig for oss. At det er greit og viktig å prate morsmålet sitt. 3 Engen og Kulbrandstad :2004:193 4

5 Barns språktilegnelse Hvorfor: Språket binder identitet, kultur og følelser sammen. (Kunnskapsdepartementet:2006:26) Allerede mens barnet er i mors mage lærer det språk. Godord og stemmeleie gir de første språklige inntrykkene. Barns første babling utvikler seg til ord når barnet får feedback fra de voksne rundt seg. Barnet lærer at språk har betydning. Gjennom interesse og gjentakelse fra voksne omsorgspersoner vil barnet etter hvert begynne å forstå at ordene representer ting og hendelser. Etter hvert vil språket brukes som redskap for egne tanker og følelser. Barns språkutvikling er et resultat av barnets iboende forutsetninger og omgivelsenes påvirkning. Barns oppvekstmiljø, språk, kultur, normer og oppdragelse i tillegg til den trygghet, kjærlighet og aksept barnet har blitt omgitt av, danner grunnlaget for barnets språkutvikling(espenakk.m.fl:2007: 49) Grenene representerer barnets evne til å uttrykke seg. Utvikling av ordforråd strukturer og grammatikk Stammen representerer barnets språkforståelse Fritt etter Law(2000) Røttene er forutsetningene for å tilegne seg språket. Genetiske faktorer, motivasjon, samspill, hukommelse og oppmerksomhet Ved å sammenligne barns språklæring som et tre, ser man at alle elementene henger sammen. Til sammen danner dette en helhet av språkkunnskap. Når barn utvikler et språk er dette først og fremst fordi de er sosiale mennesker med ønske om å kommunisere med omverdenen. Barn som er omgitt av språk og blir snakket mye med har gunstige betingelser for å utvikle språket. Dette forutsetter at barnet vokser opp i et språkrikt miljø som stimulerer og fremmer 5

6 utviklingen. Det er derimot viktig å ta hensyn til at barn kommer fra forskjellig oppvekstmiljø, og derfor vil ha ulike forutsetninger og muligheter til å danning av språk. Hvordan: I samtaler med foreldre, enten det er i gangen ved hentetid, eller på foreldresamtale opplyser vi om viktigheten av å bruke morsmålet som støtte til norskinnlæringen. Vi forklarer foreldre at den beste jobben de kan gjøre for barnet sitt er å snakke morsmål til barnet, så vil vi ta oss av det norske språket. Vi tilbyr også foreldrene bøker til hjemlån. Dette er bøker på morsmålet som vi har kjøpt via Deichmanske bibliotek, eller lånt gjennom det lokale biblioteket. Bøker vi eier og låner brukes også av de flerspråklige voksne i vår barnehage, i samtaler med barna. 6

7 Tospråklighet- morsmålet som støtte Hvorfor: I noen familier lærer barn to språk samtidig. Dette er om foreldrene har forskjellig språk og benytter hvert sitt språk ovenfor barnet. Barnet lærer språkene simultant eller samtidig. Denne modellen framstiller den tospråklige utviklingen som et isfjell,l hvor toppene av isfjellet symboliserer den delen av språket en kan høre, og det som ligger under vann er barnets språklige fundament eller basis om man vil. Fundamentet omfatter mestring av uttale, lytteferdigheter, det grammatiske systemet og det sentrale ordforrådet. Jfr. språktreets røtter 4 og stamme. Den viser at selv om barnet lærer seg to språk som er forskjellige fra hverandre, vil oppbygging, forståelse, begreper i det ene språket, være en støtte for det andre og vice versa. morsmålet Andrespråket, Dual isfjellsmodellen: (Cummins, J:1984) Felles fundament for tospråklighet Andre barn blir tospråklige fordi de lever i et samfunn som snakker et annet språk enn de selv gjør. Da lærer barnet seg først morsmålet sitt, og siden majoritetsspråket, eller det offisielle språket. 5 (Espenakk m.fl.2007: 101)Denne måten å tilegne seg tospråklighet på kalles suksessiv språklæring. 4 Law(2000) i Espenakk, m.fl.( 2007)Språkveilederen, Bredtvedt kompetansesenter 5 Noen afrikanske land har engelsk eller fransk som offisielt språk, slik tyrkisk er det blant de tyrkiske kurderne. Frankrike har to likestilte språk i fransk og engelsk. Der lærer ungene begge språk på skolen. I Norge er det norsk som er majoritetsspråket. 7

8 Mennesker bruker kunnskap de allerede har for å forme, farge og prege inntrykkene slik at de skaper mening. Piaget Ubevisst bearbeider barna språket og dets regler, ved å aktivisere tilsvarende regler i det medfødte regelsettet. Chomsky Det både Chomsky og Piaget sier, er at alle de erfaringene vi gjør oss med et språk, gir oss en basis til å lettere tolke og forstå andre språk. Det er barnets tidligere erfaringer og kjennskap til begreper på morsmålet og 2.språket som gir nye ord mening og forståelse. Morsmål og 2.språk blir til gjensidig støtte for hverandre. Dette danner fundamentet i språket. Bråten sier: Det er det innhold i den kultur som barnet lever seg inn i, som gir nøkler til å kunne tolke inntrykk som meningsfulle uttrykk 6. Om fundamentet er solid, vil barnet kunne bygge ny kunnskap på den kunnskapen det allerede har, og språkene vil dermed være gjensidig støtte for hverandre. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Kunnskapsdepartementet:2006:35) Beskrivelse av en tospråklig gutt: Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdanning, et større mangfold av mentale evner. (Peal/ Wallace 1962) 6 Bråten S(2004)Kommunikasjon og samspill- fra fødsel til alderdom, Oslo:Universitetsforlaget 8

9 Hvordan: Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud(rammeplanen:15) Benevning: En god relasjon legger grunnlaget for språktilegnelsen. Om barnet kjenner seg trygg på i gruppen, ligger forholdene til rette for læring av språk. Barn lærer gjennom konkret erfaring med miljøet rundt seg. Ved å være en tilstedeværende voksen og sette ord på det barnet erfarer, vil man kunne hjelpe barnet til en forståelse av ordenes betydning. Å kunne et språk betyr ikke bare å forstå ordet, men hvordan ordet brukes i en sammenheng, og dette krever at vi forklarer og viser barnet. Skal vi lage vafler en dag, benevner vi ingrediensene, vispen, øsa og bollen, samtidig som vi viser hva vi mener. Om barnet kan hjelpe til får det førstehåndserfaring med redskapene og ingrediensene, og slik vil læringen være tilstede. Vaffeljernet settes i og vi smører det med smør, før vi øser røre i jernet. I en slik læringsprosess er det viktig å være tilstede, la barnet erfare, og smake. Det er jo slik vi jobber med små barn, både egne barn og de som begynner i barnhagen som ett og to åringer, men også minoritetsspråklige barn, uansett alder trenger denne konkrete måten å erfare språket på. Gjennom sansing og konkret erfaring med språket vil barnet lære seg det norske språket lettere. Meningen i de første ordene tilegnes gjennom enkle assosiasjoner ved at barn har direkte førstehåndserfaring med gjenstander og hendelser( )Får å få gode stabile begreper bør barn få mulighet til å gjøre flest mulig førstehåndserfaringer.(espenakk m.fl:2007:14) Tilstedeværende voksne: I arbeid med små barn, og minoritetsspråklige barn med kort fartstid i det norske språk er det viktig å benevne det vi gjør. Vi må, hele tiden, være tilstede for å forklare hva ordne betyr, hva redskaper brukes til og hvordan man bruker dem. I sandkassen når vi lager garasje til bilen for eksempel. Barnet kan få mye erfaring og læring i sandkassen. Det er ikke en 9

10 selvfølge at alle vet hva en garasje er, hva brukes den til, hvordan ser den ut. En tur i skogen bør legges opp på samme måte. Jeg var på tur med 4 års gruppa en dag i vår. Vi gikk på en skogsvei og fant mange spor. Blant annet spor etter en hestesko. En ansatt fra Tyskland stoppet opp da hun hørte ordet hestesko. Hadde jeg visst at det het hestesko kunne jeg hjulpet datteren min med leksen her om dagen sier hun. De hadde i spørsmål hvilket dyr sover med skoene på? og jeg visste ikke svaret, sier hun. I Tyskland kaller vi det ikke hestesko men hufeisen (hovjern) Dette viser hvor kulturelt betinget ord er. For oss er det en selvfølge at det heter hestesko, på samme måte som det heter halsbånd, hanske og skojern. Men uten å få konkret erfaring med ordene og uten at det er en voksen tilstede for å forklare, vil ikke ordene bli forstått. I dette eksempelet var det en voksen som fikk svar, og hun kunne sette ord på hva hun tenkte på. Barna sier ikke nødvendigvis hva de syns er vanskelig med språket, så vi må sørge for at de får med seg og erfarer nye ord på et nytt språk. Det er vårt ansvar. Bruk av konkreter: Å bruke konkreter i samlingsstund er alfa og omega for språklæring. Høytlesing fra en bok vil fenge alle, om man har med seg en gjenstand eller to som støtte til historien. Om man tenker seg eventyret om Prinsessen som ingen kunne målbinde for eksempel. Med alle de gjenstandene Askeladden fant på veien, hvordan skal man forstå hva han fant uten bruk av konkreter. Det er til og med vanskelig for voksne å fatte hva vidjespenning eller skålbrott er, om dette ikke blir forklart. Eller om man tar eventyret om Prinsessen på erten Hva er egentlig en prinsesse, og hvordan kan hun kjenne en ert under så mange madrasser? Det er mange uskrevne regler i eventyr som trengs å læres, og som kan gjøre innholdet uforståelig, om alle begrepene er ukjente og nye. Eventyrbokser blir flittig brukt i vår barnehage. På samlingstunder eller i smågrupper hvor tema er eventyr, benytter vi oss av disse eventyrboksene. Boksene inneholder figurene i eventyrene samt andre gjenstander som er relevant for eventyret. Noen av figurene våre er fra kjøpte pakker som snakkepakken, men mange har vi også laget selv, enten som hånddukke, utkledningsklær og masker, som skyggeteaterfigurer, eller som flanellograf. På samme måte som eventyr, har vi også visualisert og konkretisert sanger. 10

11 Bæ bæ lille lam, Hjulene på bussen, Hokus og pokus og Se min kjole er noen av sangene som har blitt samlet i bokser eller visualisert. Sangkort er en annen vei å gå som også fungerer. Det er mye lettere for alle barn, og minoritetsspråklige voksen å forstå innholdet i sanger, eventyr, bøker, om man har noe konkret å forholde seg til. Om barnegruppen er flerkulturell kreves det at de voksne som jobber i barnehage og på skolen, er bevisste voksne som vet å legge til rette for inkludering av alle barna på en slik måte at det er forståelig for alle. 11

12 Læring av 2.språket- en lang prosess Hvorfor: Selv om barna begynner i barnehage tidligere enn før, og barnehage er vist seg å ha en positiv effekt på språket (st meld 41:42:67,91), er det viktig å ha fokus på kvaliteten av språkarbeidet og ikke bare tiden barna oppholder seg der. Det tar mellom 3-7 år å lære seg et språk så bra at man kan bruke det språket som støtte til undervisning. Det situasjonsavhengige språket, som er det konkrete og nære språket tar det mellom 2-5 år å lære seg, mens det situasjonsuavhengige språk, som er det abstrakte språket, vil det ta 6-7 år å lære seg. 7 Vi kan noen ganger bli lurt til å tro at barnas norsk er bra, fordi barnet snakker klart og riktig, og er god på det pragmatiske. De vet hvordan man bøyer ord riktig og plasserer ordene riktig i setningen. Vi hører at ordene er der, men oppdager kanskje ikke at forståelsen ikke er det. Slik vil barna kanskje ikke få den støtte og hjelp som er nødvendig for å klare seg i skolen. Læring dreier seg ikke bare om å tilegne seg informasjon, ferdigheter og forståelse, men også å vite når denne kunnskapen skal brukes, og det er her det er viktig å skille mellom ord og begreper, sier Engen og Kulbrandstad. Ord hører til i vårt språksystem, begreper hører til i vårt tankesystem. (2004:187) Dette krever en helt annen kompetanse. Mange minoritetselever klarer seg rimelig bra de første årene på skolen, men får problemer med å følge med i undervisningen på mellomtrinnet. Dette er ofte elever med god dagligdags norsk ved skolestart, og har god fonologisk bevissthet. De knekker lesekoden på ord relativt fort, og klarer å følge med i undervisningen så lenge oppgaven er lære å lese. De får imidlertid større problemer når utfordringen er å lese for å lære. (Engen og Kulbrandstad:2004:185) Det er viktig å styrke den norsk-språklige kompetansen til barna, slik at de lettere og raskere kan lære seg det norske språket, også på et abstrakt nivå. Om grunnlaget er bra, og morsmålet er solid, må vi hjelpe barnet til å overføre begrepene det allerede har til norsk. 7 st.meld:23:23 12

13 Man kan sammenligne dette med å arkivere informasjon. Når barn lærer ord, plasseres disse ordene i forhold til annen kjent kunnskap og i forhold til andre ord. Når barnet lærer ordet eple har de allerede smakt eple, de vet hvordan et eple smaker. Derfor er det mat. De lærer at eple passer inn i gruppa frukt, de vet også at eplet kan være gult, rødt, grønt. Dette lærer barna på morsmålet sitt. Når de skal lære seg eple på norsk, vet de fra før av hva et eple er og trenger derfor ikke lage en ny boks til ordet. Begrepet er på plass. Det er bare ordet eple de trenger å lære seg. Det er dette som er overføring. Når barnet har kunnskapen og forståelsen av ord på morsmålet, er det ikke noe problem å lære ordet på norsk. Det er når kunnskapen om ordet mangler, det kreves litt mer arbeid. eple Tufaax Læring av ord med konkret erfaring, eller bruk av konkreter grønn = begrepet er lett å lære rød Om man for eksempel tenker seg et barn som har vokst opp i en ørken i Afrika og hører om snø, eller om julenissen for første gang. Barnet har aldri hatt kjennskap til verken julenissen eller til snø, og har derfor ikke en boks for disse ordene. Betydningen av ordet er ikke tilstede, da barnet ikke har erfart verken snø eller julenisse i hjemlandet. Da er det viktig å forklare, vise, erfare og snakke om hva disse nye ordene er. På denne måten vil etter hvert ordene og begrepene om snø, og julenisse være på plass. 13

14 kaldt vått Læring av ord uten konkret erfaring eller bruk av konkreter snø = begrepet vil være vanskeligere å lære Vanlig på vinteren Kommer fra himmelen. Hvordan: Når det gjelder barn som har norsk som 2.språk vurderer vi språket mildere enn når vi observerer etnisk norske barn. Hun prater jo bra norsk, sier vi, og sammenligner med andre barn fra samme landet. Eller vi sier: hun bruker jo språket i lek med andre, så da er det vel bra? Minoritetsspråklige barn som bor i Norge skal gå på skole her, og vil få samme pensum som etnisk norske barn, de vil stilles like store krav til som sine etnisk norske venner. Da er det viktig at vi bedømmer språkferdighetene deres på riktig grunnlag. At vi ikke sammenligner med andre minoritetsbarn, men med etnisk norske barn på samme alder. Det er vår oppgave å legge til rette så alle barn får et tilpasset opplæring slik at de kan beherske norsk på lik linje som vennene sine. Noen ganger kan det til og med være lurt å ta stikkprøver av språket for å finne ut hvor barnet står. En mamma kom til meg å spurte om jeg syns gutten hennes var klar for å begynne på skolen et år før tida. Han er så flink til å lese og regne, sier hun. Jeg forklarer henne hvilke krav vi stiller til det norske språket, og viser til viktigheten av å forstå språket. Jeg tar fram en screeningstest som heter Språk Testens formål er å finne ut om elevens språklige ferdigheter er adekvate for hans/hennes alder. (Bredtvedt kompetansesenter 2005) 14

15 Denne Screeningtesten tar for seg temaer som setningsminne, ordspenn, motsetninger, ordkunnskap. Motsetningsoppgavene er slik: Er jakken pen eller er den?(stygg) Er gulvet vått eller er det?(tørt) Et av spørsmålene i denne kartleggingen som handler om ordkunnskap er: Hva bruker du en paraply til? Et annet spørsmål er. Hva er en spiker? Gutten kunne ikke svare på spørsmålene. Jeg forstår hva du mener sier mor. Vi venter. Observasjon og daglig oppfølging På hjemmebesøk, besøksdag, ved tilvenning og i hente- og bringesituasjonen, har vi god mulighet til å bli kjent med barnet og foreldrene. Dette er også en fin anledning til å observere hvordan barnet bruker språket sitt i samtale med foreldre eller søsken. Selv om vi ikke forstår ordene barnet sier, kan vi oppfatte om dialogen en bra mellom dem. Om de har felles fokus og om det er turtaking. Vi kan se hvordan barnet takler konflikter og uenigheter, eller hvordan det samhandler med foreldrene sine. Dette er også muligheten til å høre hva barnet interesserer seg for, hva det liker, og hva det helst leker. Informasjon fra foreldre: Vi benytter en foreldreundersøkelse som tar for seg foreldrenes inntrykk av barnets språk og sosiale utvikling. Den er tilpasset til vår barnehage etter inspirasjon fra kartlegginger utarbeidet i Kristiansand kommune og Bærum kommune. Kartleggingen blir gjort av foreldrene i barnehagen vår i samarbeid med pedagogisk leder på den første pedagogsamtalen, eller i de første ukene i barnehagen. 15

16 Vi hjelper foreldrene med å fylle inn der det er nødvendig. Denne kartleggingen gir oss en oversikt over hvordan foreldrene opplever barnets språk på morsmål, sammenlignet med barn på samme alder, fra samme land, eller sammenlignet med barn fra Norge. Den kartlegger også hvordan barnet bruker språket sitt for å sette ord på følelser eller ønsker. (Den ligger som vedlegg under mottak av nye barn og foreldre) Språkgrupper: Vi er en flerkulturell barnehage, og all vår praksis gjelder alle barn hos oss. Vi tilbyr språkgrupper for alle 4 og 5 åringene våre. Alle har godt av å lære ekstra språk, og for oss så er det viktig å ikke avgrense språkfokuset til bare å gjelde noen utvalgte. I språkgrupper er hovedfokuset å ha det gøy..gruppene blir lagt opp ut i fra nivå, og ikke alder. På denne måten er forutsetningen tilstede for utvikling av språk. Det er mulig for alle å strekke seg etter ny kunnskap, om man kan knytte den opp mot noe som er allerede kjent. (Vygotsky sin proximale utviklingssone) Det er ikke så viktig om man svarer riktig eller galt. Ppå gruppene er det prosessen som skaper læring. Gjennom samtaler, fundering, og undring lærer barna å sette ord på språket og begrepene får mening. Noen av målene for gruppene er å sette fokus på likheter og ulikheter, hva som passer sammen, og hva som ikke gjør det. Det betyr blant annet at vi snakker om at bil er et kjøretøy på lik linje med tog, buss og fly, og at eple er frukt, akkurat som banan, pære, druer og kiwi. I tillegg jobbes det med rim, rekkefølge, mengde og antall. 16

17 Når ungene er klare for det, er det også fokus på bokstaver. Å finne framlyden i ord, eller siste lyden i ordet er en viktig del av dette. Å lytte til hvordan bokstaven lages med stemmen vår, hvordan vi former den med tungen, og hvordan den ser ut når vi skriver bokstaven på tavla hjelper til med å få bevisstheten for symbolene i alfabetet vårt og i navnet vårt. Når det gjelder rim, leker vi mye med disse. Vi tuller oss fram til hva som rimer på navnet vårt, før vi avanserer til mus-hus, mann-tann, mann-brann osv. Rimene blir skrevet opp på tavla. Slik kan vi se at de slutter på de samme bokstavene. Derfor er det rim, ser ungene. Her kommer også oppmerksomheten om bokstaverne fram, men det er ikke hovedfokuset på språkgruppene, det er en bonus. Fokuset er å øke bevisstheten om språket. Å få kunnskap om språket, om begrepene i språket vårt og å lære nye begreper. 17

18 I språkgruppene er det aldri mer enn 5 barn med hver gang. Slik er det mulig å observere om noen sliter mer enn andre. Noen ganger er det nok å jobbe litt ekstra med et spesielt tema på språkgruppene, andre ganger trenger foreldrene og avdelingen å dras inn i læringen. Foreldre blir hele tiden informert om hvordan det går på språkgruppe. Er det noe vi trenger å jobbe mer med, blir foreldrene informert om dette, og de tilbys redskaper til å få dette til. Bøker vi lager selv er effektive hjelpemiddel og spesialtilpasset hvert enkelt barn sitt fokusområde. Vi følger opp arbeidet med boka og hvordan det har gått. Avdelingene jobber på samme måten med ekstra fokus på enkelte tema, om noen barn trenger det. De vil også få en kopi av boka som foreldrene har fått, slik at arbeidet blir systematisk. Noen ganger er det behov for å kartlegge mer: Det er viktig å skille mellom barn som har bra morsmål, men som trenger å overføre kunnskapen sin til norsk, og barn som trenger spesialpedagogisk hjelp. Ikke alle som har lite og dårlig norskspråk trenger ekstraressurser. De trenger bare tett oppfølging og systematisk arbeid fra barnehagen og familien til hjelp og støtte slik at overføring av begrepene skjer på best mulig måte. Noen barn trenger derimot spesialpedagogisk hjelp eller logoped. Hos oss er det i hovedsak helheten av alle samtaler, observasjoner, vår kunnskap og foreldrenes innspill som danner utgangspunkt for videre henvisning, ikke et kartleggingsresultat. Noen ganger kreves det likevel at vi bruker kartlegging for å finne ut hva barnets styrker og svakheter er, og på hvilket område barnet sliter. 18

19 Ikke alle kartleggingsverktøy er like bra for å kartlegge minoritetsspråkliges språk, da de alle er laget på norsk, og ikke på barnets morsmål. Ved å besøke andre kommuners hjemmeside eller dra på studieturer eller å spørre andre om praksis, har vi funnet mange gode verktøy, som vi enten bruker i sin helhet, eller tilpasser til vårt behov. Mange kommuner og barnehager jobber svært bra og har lang erfaring i arbeid med minoritetsspråklige barn og familier, og dette drar vi god nytte av. Jeg syns Askeladden 8 er et et bra verktøy for kartlegging av minoritetsspråklige barns språkforståelse. Denne fungerer fint om hovedfokuset hos den som kartlegger er å finne ut om barnet forstår og vet bruken av gjenstandene, og om barnet oppfatter beskjedene som gis. Vi har også laget en kortvariant av denne kartlegging som vi bruker til våre barn. Dette er om vi vet at barnet ikke har tålmodigheten til å fullføre hele kartleggingen, eller der hvor barnet sliter så mye med språk at forutsetningene for å få til hele Askeladden ikke er tilstede. Denne tar for seg elementene i Askeladden, som vil si det auditive, det visuelle det taktile. Ved å kartlegge slik vet vi hvilken læringsmetode som fungerer best for barnet vi kartlegger, og kan jobbe med språk på barnets premisser uten å vente på ressurser utenfra. En kartlegging fra Saupstad skole og barnehager er akkurat tatt i bruk hos oss. Den heter Kartlegging for flerspråklige elever. Den er utarbeidet for å kartlegge minoritetsspråklige elevers språkferdigheter i norsk ved skolestart, og tar for seg tale/kommunikasjon, skrive, lese, og lytteferdighetene. 9 Den er ikke prøvd mange ganger hos oss, men så langt ser den ut til å fungere fint for å kartlegge hva vi trenger å fokusere litt ekstra på ved innlæring av barnets norskspråk. 8 Askeladden (Næss og Sveen 1994) 9 19

20 Linker : Informasjon og inspirasjon-flerkulturelt arbeid i Norge, og prosjekter/filmer Materialer: ntid=24006 Kartlegging https://www.baerum.kommune.no/pagefiles/51377/barnets%20språkhistorie.pdf Flerspråklig litteratur 20

21 Litteraturliste: Berggren H og Tenfjord K, Andrespråkslæring, 2005, Gyldendal akademisk,ooslo Bråten S,Kommunikasjon og samspill- fra fødsel til alderdom, 2004 Oslo:Universitetsforlaget Engen, Thor Ola(red),Minoritetselever og språkopplæring,1996, Oplandske bokforlag, Oslo Engen, T O og Kulbrandstad L A, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, 2004, AIT Otta Hauge, An-Magrit, Den felleskulturelle skolen, 2004, Universitetsforlaget, AIT Otta Kibsgaard S og Husby O, Norsk som andrespråk i barnehage og skole, 2002, Universitetsforlaget, Oslo Kunnskapsdepartementet, Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, 2006, Oslo Kunnskapsdepartementet, Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, 2009 Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold, 2006, Oslo Stortingsmelding 23, Språk bygger broer ( ) Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen, ( ) Lillemyr, O F, Lek opplevelse og læring i barnhage og skole, 2004,Univeritetsforlaget, AIT Otta 21

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Språk er viktig gjør det riktig!

Språk er viktig gjør det riktig! OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden

Detaljer

Mottak nye barn og familier

Mottak nye barn og familier Mottak nye barn og familier Barnehageloven sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek. (Barnehageloven 1) Vi ønsker å ha foreldre som er deltakende

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter KARTLEGGING Utfordringer og muligheter Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 MITT FAGLIGE UTGANGSPUNKT Vurdering for utvikling og læring To og flerspråklighetsfenomenets kompleksitet Faglig og etisk dømmekraft

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post: ÅRSPLAN 2010-2011 SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt. 1 3060 Svelvik Telefon 33772332 e-post: svelvik.barnehage@svelvik.kommune.no VISJON For virksomheten Tømmerås skole og Svelvik barnehage: SAMMEN FOR GOD

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 Da er det nye barnehageåret kommet godt i gang og vi har hatt mange spennende aktiviteter på avdeling Lek. Mye av tiden i august har vi brukt på å snakke

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Årsplan for gul og grønn gruppe

Årsplan for gul og grønn gruppe Årsplan for gul og grønn gruppe 7 barn på grønn gruppe. 2 jenter og 5 gutter 3 barn på gul gruppe. 1 jente og 2 gutter. Hverdagen vår vil bestå av fast dagsrytme og rutiner. Mandager er temadag. For at

Detaljer

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1 Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 1 Velkommen til et nytt barnehageår i Dynamitten barnehage. Vi gleder oss til et fint og lekende år! På Lunta har vi vi barna: Albert, Liana, Tiril, Magnus, Max Emil, Isabelle,

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER 5. APRIL 2016, 14.00-15.00 PROGRAM 14.00-15.00 Oppbygging av UDIRs Kartleggingsmateriell:

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 Syng og sans med kort! Det startet med at William på to år kom hjem fra barnehagen og sang «Bæ, bæ, lille lam» til et illustrert sangkort. En genial idé, tenkte

Detaljer

Handlingsplan 2015-2016

Handlingsplan 2015-2016 Handlingsplan 2015-2016 «Små barn i mulighetenes verden» BARN PÅ TROLLSTUA: Sofie Linnea Andrine Mikkel Matheo Leon Evelyn Mahmoud Julie Adele Ronia Oliver Luna PERSONALET PÅ TROLLSTUA: Inger Kari Eriksen

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013 Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Halvårsplan. For. Tyrihans

Halvårsplan. For. Tyrihans Halvårsplan For Tyrihans Vinter - Våren 2010 Evaluering av Høst 2009. Oppstarten, og det å bli kjent med omgivelsene og de andre barna, både for liten og stor, synes vi har gått fint. Vi har brukt uteområdet

Detaljer