Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna mandag 10. mars kl. 09:30 til 13:30 på møterom A-123 i A-byggets 1. etg. på Nesna.

Transkript

1 Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Høgskolen i Nesna, rom A-123 i A-byggets 1. etg. Dato: Tidspunkt: 09:30 13:30 Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna mandag 10. mars kl. 09:30 til 13:30 på møterom A-123 i A-byggets 1. etg. på Nesna. Møtet blir ledet av styreleder Aslaug Mikkelsen på video fra Universitetet i Stavanger. Det er satt opp lunsj fra kl. 11:30 til kl. 12:15. Eventuelle forfall kan meldes sekretæren på telefon / , e-post: svenef@hinesna.no Vel møtt til årets første styremøte! Med hilsen Aslaug Mikkelsen Styreleder Sven Erik Forfang Sekretær Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 1/14 SAK 2/14 SAK 3/14 SAK 4/14 SAK 5/14 SAK 6/14 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte Utlysning av stilling som professor/ dosent i naturfagsdidaktikk Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg Utvidelse av grunnstudium i pedagogikk til 60 stp. Kvalitetshåndbok SAK 7/14 Avlagt årsregnskap for 2013 SAK 8/14 Rapport og planer SAK 9/14 Møtedatoer for høgskolestyret 2014 RS 1/14 RS 2/14 Referatsaker Referat fra IDF Referat fra kvalitetsutvalget RS 3/14 Møteprotokoll TUF RS 4/14 Møteprotokoll - Råd for høgre utdanning RS 5/14 Negativt vedtak - master i profesjonsrettet pedagogikk Side2

3 Beslutningssaker Side3

4 Beslutningssaker Side4

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/116-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 1/ Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte Saksopplysninger: Innkalling og dagsorden framgår av første og andre side i utsendt møtedokument. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 10. mars Side5

6 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/116-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 2/ Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte Saksopplysninger: Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 4. desember 2013 for godkjennelse. Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 4. desember 2013 godkjennes. Side6

7 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Campus Helgeland Dato: Tidspunkt: 11:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Medlem Tor Helge Allern Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Magnar Solbakk Nestleder Barbro Fossland Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Inger Aksberg Johansen Medlem Bjørn Audun Risøy Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kristian Sivertsen MEDL Silje Knutsen MEDL Siv Almendingen John Harald S. Bustnes MEDL VARA Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Svein Halvard Jørgensen Siv Almendingen Odd Rune Kolåsæter Kristian Sivertsen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sven E. Forfang Rektor Finn O. Helleberg Direktør Hanne Davidsen Instituttleder Magne Elstad Økonomi- og personalsjef Alf-Magne Jacobsen Studiesjef Øyvind Steinslett Rådgiver Side7

8 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 52/13 SAK 53/13 SAK 54/13 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styrets møte Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg SAK 55/13 Saksfremlegg - Kvalitetsrapport SAK 56/13 Forslag til Strategisk plan SAK 57/13 Budsjett 2014 SAK 58/13 Avlagt årsregnskap 2013 Bemyndigelse SAK 59/13 Møteplan for høgskolestyret - våren 2014 Referatsaker RS 37/13 Referat fra IDF-møte Møte nr. 10 RS 38/13 Møteprotokoll TUF RS 39/13 Møteprotokoll AMU RS 40/13 Møteprotokoll LMU Side8

9 Beslutningssaker SAK 52/13 Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 4. desember Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 53/13 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styrets møte Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 31. oktober 2013 godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 54/13 Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av opprykk til professor i samfunnsfag. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. Side9

10 SAK 55/13 Saksfremlegg - Kvalitetsrapport Forslag til vedtak: Kvalitetsrapporten tas til orientering med de synspunkter som framkom på møtet. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag: Styret ber om at selve kvalitetsrapporten blir bedre strukturert, inneholder konkrete vurderinger av status, dokumentasjon av tiltak og framdrift i arbeidet med forbedringer. Styret ber om at rapporten holdes innenfor 20 sider. Vedtak Enstemmig som foreslått av Mikkelsen. SAK 56/13 Forslag til Strategisk plan Forslag til vedtak: 1. Det fremlagte forslag til Strategisk plan for vedtas. 2. Målstrukturen for Høgskolen i Nesna endres iht. Strategisk plan Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende tilleggsforslag: Ut fra tall som foreligger på gjennomstrømming, antall søkere, antall frammøtte studenter, små og sårbare fagmiljøer og lav forskningsaktivitet, inkludert lav ekstern finansiering, så mener styret at det bør innledes samtaler om sammenslåing med UiN og evt. HiN. Styret mener at en sammenslått institusjon vil styrke utdanningstilbudet og tilgangen på kompetanse i landsdelen. Styret forutsetter at slike samtaler innledes tidlige på nyåret Det ble først stemt over administrasjonens innstilling. Den ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det stemt over Mikkelsens tilleggsforslag. Det fikk 2 stemmer og falt. Vedtak Enstemmig som innstilt. Side10

11 SAK 57/13 Budsjett 2014 Forslag til vedtak: Tildelte bevilgning i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og høgskoler fra kunnskapsdepartementet, kroner, samt 8 mill kroner i stipulert avsatte midler pr fordels slik på budsjettområdene (i kroner): Budsjettenhet Fra avsetninger Drift og lønn Sum fordeling inkl avsetning 1* Styret * IFI * IFS * IFL Fellesutgifter * Adm./rektor Sum Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til direktør, instituttledere og administrative mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de rammebetingelser som gjelder. Styret imøteser langtidsbudsjett våren Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende tilleggsforslag: Med bakgrunn i den situasjon at bare Institutt for lærerutdanning har positivt driftsresultat, forutsetter styret at organisasjonen forberedes på omstilling og avvikling av tilbud, dersom dette ikke endres i løpet av Det ble først stemt over administrasjonens innstilling. Den ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det stemt over Mikkelsens tilleggsforslag. Det fikk 3 stemmer og falt. Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 58/13 Avlagt årsregnskap 2013 Bemyndigelse Forslag til vedtak: Høgskolestyret bemyndiger rektor til å undertegne ledelseskommentaren til avlagt regnskap Side11

12 Saksprotokoll i Høgskolestyret Administrasjonen fremmet nytt forslag til vedtak i møtet: Høgskolestyret bemyndiger styrets leder til å godkjenne regnskapet og rektor til å undertegne ledelseskommentarene. Vedtak Endret innstilling enstemmig vedtatt. SAK 59/13 Møteplan for høgskolestyret - våren 2014 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte forslag til møteplan for våren Saksprotokoll i Høgskolestyret Administrasjonen foreslo at styremøtet i april ble flyttet til 24. og 25. april. Vedtak Endret innstilling enstemmig vedtatt. Referatsakene nr. 37/ 13 40/ 13 ble tatt til etterretning. Ingen saker under eventuelt. Side12

13 Side13

14 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/147-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 3/ Utlysning av stilling som professor/ dosent i naturfag/ naturfagdidaktikk Saksopplysninger Det foreslås ny utlysning av ledig hjemmel som dosent i naturfagdidaktikk. Stillingen ble utlyst i 2012, men det ble ikke foretatt ansettelse da ingen av søkerne ble kjent professorkompetente i naturfagdidaktikk og den som var dosentkompetent ikke var interessert i en stilling som dosent. Stillingen foreslås nå utlyst som professor/ dosent i naturfag/ naturfagdidaktikk. Styret må ta stilling til vedlagte utlysningstekst. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til utlysningstekst for utlysning av stilling som professor/ dosent i naturfag/ naturfagdidaktikk. Side14

15 Professor-/dosentstilling i naturfag/ naturfagdidaktikk Ved Høgskolen i Nesna er det frå 1. august 2014 ledig stilling som professor/dosent i naturfag/naturfagdidaktikk. Om høgskolen Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette. Høgskolen tilbyr grunnskolelærarutdanning, barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanning i tillegg til bachelorutdanning og masterutdanning, blant anna i profesjonsretta naturfag og musikkvitskap. Høgskulen har hovudsete på Nesna, og har i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Seksjon for naturfag har 7 fast tilsette og 1 stipendiat, og tilbyr i tillegg til mastergrad i profesjonsretta naturfag, årsstudium, samt etter- og vidareutdanning i naturfag. Ansvars- og arbeidsområde Stillinga vil i hovudsak omfatte arbeidsoppgåver knytte til undervisning og forsking, samt forskings- og undervisningsleiing knytt til høgskolens master i profesjonsretta naturfag/naturfagdidaktikk, men og andre undervisningsoppgåver og ekstern kursverksemd. Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som professor/dosent krev vi doktorgrad eller tilsvarande i ett av naturfaga fysikk, biologi, kjemi eller innan naturfagdidaktikk, i tillegg til vitskapleg kompetanse i samsvar med etablerte standardar. Den som vert tilsett må ha røynsle med forsking innan naturfagdidaktikk og ha kjennskap til norsk og/eller skandinavisk naturfagundervisning. Ved tilsetjing vil fagleg kompetanse bli vurdert mot naturfagseksjonens samla faglege behov. Det vert lagd vekt på pedagogiske kvalifikasjonar og samarbeidsevne. Undervisningsspråket er norsk eller skandinavisk. Løns- og tilsetjiingsvilkår Den som vert tilsett har rettar og pliktar etter dei føresegner som til ei kvar tid gjeld for stillinga. Tilsetjing vert gjort av styret for Høgskolen i Nesna. Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ, lønnsplan kode 1013 professor eller kode 1532 dosent. Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtalar og instruksar som til ei kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval. Søknaden skal derfor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, kan sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar. Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Arbeid som er under fullføring når søknadsfristens går ut, kan bli levert inntil éin månad etter søknadsfristen når søkjar har gjeve melding om dette. Søkjar vil bli vurdert etter innsendt materiale. All dokumentasjon må være på eit skandinavisk språk eller på engelsk. Jobbtype: Fast Heiltid/deltid: Heltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Hjemmeside: Side15

16 Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, personalsjef Magne Elstad, tlf: Side16

17 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/220-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 4/ Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg Saksopplysninger: Institutt for lærerutdanning (IFL) ber om at styret delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for professoropprykk. Førsteamanuensis Mohamed El Ghami søker i brev av 19. februar 2014 om opprykk til professor, jf. vedlegg. Arbeidet med å få oppnevnt sakkyndig utvalg er så vidt begynt, og for ikke å tape tid, ber instituttet om at styret gir rektor fullmakt til å oppnevne sakkyndig utvalg etter forslag fra IFL. Styret har gitt slik fullmakt tidligere. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av opprykk til professor i matematikk. Side17

18 Rektor: Sven Erik Forfang University college of Nesna, 8700 Nesna, Norway. Nesna, February 19, 2014 Subject: Application for promotion to Professor of applied mathematics and informatics at University college of Nesna. Dear Sven Erik, Recently (May 2012) I applied for professor position in mathematics science at The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim. The Dean of the Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering has appointed the following national and international expert committee for the above mentioned position: Professor Michael Günther Bergische Universität Wuppertal, Fachbereich C, Gauss Strasse 20, D Wuppertal, Germany. Professor Mariana Haragus Laboratoire de Mathématiques, UFR des Sciences et Techniques, Université de Franche-Comté,16 route de Gray, Besançon cedex, France. Professor Michael Hinze University of Hamburg, Department of Mathematics, Bundesstrasse 55, D Hamburg, Germany. Professor Christian Rohde Department of Mathematics, Institut für Angewandte Analysis und Numerische Simulation, Pfaffenwaldring 57, D-70569Stuttgart,Germany Professor Espen R. Jacobsen, Department of Mathematical Sciences, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), NO Trondheim, Norway, was appointed administrator of the committee. The above mentioned specialists have confirmed and find that do to: Deep expertise and experience in my field of research (Applied mathematics: Optimization). My research area close to the top at international level. Solid publication output within the last 10 years (after my PhD thesis) some of the papers published in high-ranked (top) optimization journals. Solid teaching experience and supervising students experience. That I satisfies the requirements for a full professorship. (See attached report of the scientific committee). Currently I m working as Associate Professor at Nesna University College. During my work in this institute, I was teaching Mathematic 1 GLU 5-10, Mathematic 2 GLU 5-10 and Mathematic 2 for GLU 1-7 of education and didactic: Basic mathematics and didactic (functions, derivatives and integral, differential equations, geometry, probability and statistic ). I base my teaching on constantly finding better ways to first motivate my students, and to invite them into active participation in the learning process, e.g. through discussions and communications of their results in the classroom, thereby helping them to Side18

19 better understand the subject and to gradually build their self-reliance and judgment in the subject. I come prepared in the class when I am lecturing, and I use exercises as well as classroom discussions as means to monitor the progress of my students. Once their strengths and weaknesses are identified, I try to adjust my teaching accordingly in order to maximize their learning. I often consult with more experienced teachers and ask them for their advice on different matters regarding teaching and organizing courses. I always share my opinion on teaching in meetings with other colleagues. In addition I had continued to publish in international journals and proceedings namely: One journal paper in 2012, one conference paper in 2013 and two research papers submitted to journals in 2013 (See attached copy of my C.V). Theses make my teaching experience stronger and research at high national and international levels. My research interest is manly in computational science: Optimization, algorithms and applications. Theory: Interior point methods (IPMs) for linear optimization, semidefinite optimization, linear complementarity optimization problems and general nonlinear optimization problems. Applications: in industrial applications like oil refining and pipeline gas transportation. Use the new developments and results in IPMs to develop an efficient algorithm for solving the image registration problem that can be approximated and reformulated as an linear problem. My future research work will be combinations between the mathematics education research and computational science both theoretical analysis of new algorithms and applications. In the mathematics education research: The focus will be research in the teaching and learning of mathematics and informatics across basis and secondary schools levels. From November 2010 until July 2012 I was a guest as an Associate Professor at the Department of Informatics University of Bergen. I worked as an Associate Professor at the same department (July 2010 until October 2010). From June 2006 until May 2010 I worked at the same department as a post.doc. I was member of the Optimization group in the Department of Informatics. During my work in this department, I was teaching INF270 (Bachelor level) and responsible for full course with exam: Linear Optimization (Simplex methods, duality, Interior-point methods, Game theory and Network-type problems), and Introduction to Integer programming. And INF379: (master and Phd levels) Selected Topics in Optimization (Responsible for full course with exam): Topic1: Interior-point methods for linear optimization, semidefnite optimization, second order cone optimization, and general nonlinear optimization. Topic2: LMI relaxation for pooling problems and GloptiPoly solver. On October 25, 2005, I got my PhD degree at Technical University Delft, The Netherlands. During my work at the University of Bergen and Nesna University College I made one book in Applied Mathematics and several publications in International Journals and Proceedings. Other papers are in reviewing process. More detailed overview of my personal experience and scientific output (i.e., education, and research interest...) in the attached copy of my CV. Herewith I send you also copy of the report of the scientific committee for professor position in mathematics science at NTNU. I'm looking forward to hear from you. Side19

20 Best regards, Dr. Mohamed El Ghami Nesna University college Mathematics section 8700 Nesna Norway. Side20

21 Arkiv: 52 Arkivsaksnr: 2011/375-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 5/ Utvidelse av grunnstudium i pedagogikk til 60 stp. Saksopplysninger Institutt for lærerutdanning (IFL) ber om å få utvide nåværende grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk fra 30 til 60 stp. IFL opplever stor etterspørsel fra tidligere studenter og fra studiesentra rundt omkring i Norge etter studietilbud innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk på nett. Pr i dag har Høgskolen i Nesna gitt tilbud om Rådgivning 1 og 2 (30+30), Grunnstudiet i pedagogikk (30) og Flerkulturell forståelse (30) nettbasert gjennom Studiesenteret.no Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk, 30 studiepoeng, som er et tilbud på nett har god søkning. Vi kan etterkomme etterspørslene etter pedagogikk/ spesialpedagogikk ved å utvide Grunnstudiet i pedagogikk til 60 studiepoeng. Det er også faglige grunner for det, da det i dag er mange tema som tas opp i de første 30 studiepoengene og som en med fordel kan bruke mer tid på. Grunnstudiet i pedagogikk (30) søkes utvidet til 60 studiepoeng med en organisering i en del 1 på 30 stp og del 2 på 30 stp. Grunnstudiet i pedagogikk del 2 søkes startet opp fra høsten Det gjenstår noe arbeid med emneplan og avklaringer av grenseoppgang mot spesialpedagogikk. Et forslag til inndeling i temaområder for grunnstudiet del 1 og del 2 kan være: Del 1. Grunnleggende emner 30 stp 1. Pedagogisk grunnlagsforståelse 2. Lærings- og utviklingsteorier 3. Barns utvikling utviklingsområder 4. Det nevrale grunnlaget for læring og utvikling 5. Didaktikk, læreplaner og tilpasset opplæring 6. Yrkesetikk, likeverd og inkludering, lover og forskrifter 7. Praksis: Observasjonspraksis. Barnet i barnehagen og i skolen. 8. Fagoppgave sider. Side21

22 Del 2. Sosialpedagogikk og spesialpedagogikk 30 stp 1. Sosialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin 2. Sosialisering 3. Gruppepsykologi 4. Spesialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin 5. Funksjonsvansker, lærevansker og utviklingshemming 6. Foreldre til funksjonshemmede barn 7. Praksis: Observasjonspraksis. Rådgivning og spesialundervisning i barnehage og skole 8. Fagoppgave sider Endeling emneplan vil følge vanlig saksgang med kvalitetssikring og godkjenning av læringsutbytte, forskningsbasert undervisning, krav til studentenes arbeidsinnsats og arbeidskrav, eksamen og pensum. Vedlagt ligger gjeldende emneplan for Grunnstudiet i pedagogikk (30). Utvidelsen kan skje innen rammen av IFL s budsjett. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner at Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk utvides fra 30 til 60 stp. innenfor IFLs økonomiske ramme. Side22

23 PED100SS - GRUNNSTUDIUM I PEDAGOGIKK MED FORDYPNING I SOSIAL- OG SPESIALPEDAGOGIKK Omfang 30 studiepoeng Studienivå Syklus 1 Undervisningsspråk Organisasjonstilhørighet Emneansvarlig Forkunnskapskrav Norsk IFL Duarte Nuno Farbu Pinto og Inger Lise Valstad Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieplan for Grunnstudium i pedagogikk. Anbefalte forkunnskaper Emnet er inndelt i følgende delemner/hovedtemaer: Delemne 1: Pedagogisk grunnlagsforståelse Delemne 2: Lærings- og utviklingsteorier. Barns utvikling Delemne 3: Kommunikasjon og gruppeprosesser Delemne 4: Sosialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin Emneinnhold Delemne 5: Sosialisering Delemne 6: Spesialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin Delemne 7: Funksjonsvansker, lærevansker og utviklingshemming Delemne 8: Didaktikk, læreplaner og tilpasset opplæring Delemne 9: Yrkesetikk, likeverd og inkludering Forventet læringsutbytte Kunnskaper Etter gjennomført studium skal studenten ha; Kunnskap om pedagogikkens historie, idegrunnlag og plass i samfunnet, og om sosialpedagogikk og spesialpedagogikk som fagdisipliner og virksomhetsområder Grunnleggende kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger og metoder innenfor fagområdene sosialpedagogikk og spesialpedagogikk Kjennskap til hvordan en kan oppdatere seg faglig innen sosialpedagogikk og spesialpedagogikk Kunnskap om lovverk og rammebetingelser som gjelder for undervisningsarbeid Ferdigheter Etter gjennomført studium skal studenten kunne; Anvende fagkunnskaper og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til praktiske og teoretiske problemstillinger innen sosial- og spesialpedagogikk, og treffe faglig begrunnede valg Planlegge og evaluere sosialpedagogisk og spesialpedagogisk arbeid på individ-, gruppe- og Side23

24 systemnivå Planlegge og gjennomføre sosial- og spesialpedagogiske arbeidsoppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer Formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom relevante uttrykksformer Generell kompetanse Etter gjennomført studium skal studenten; Ha innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til egen arbeidspraksis Kunne reflektere over egen faglige utøvelse, og kunne justere denne under veiledning Kunne finne fram til, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser aktuelle problemstillinger innen det sosialpedagogiske og spesialpedagogiske arbeidsfeltet Ha forståelse for samspillet individ gruppe samfunn, og kunne se pedagogisk arbeid i et systemperspektiv Emnet er samlingsbasert og nettstøttet. Undervisningen organiseres i 6 studiesamlinger à 4 dager. Arbeidsformer: Forelesninger, gruppearbeid, casedrøftinger, studentframlegg, øvelser, refleksjonsoppgaver oa. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Ved studiestart deles studentene inn i seminargrupper som skal samarbeide om oppgaver og være faglige fora gjennom studiet. Det kreves at studentene har tilgang på Internett. Obligatoriske oppgaver leveres elektronisk via klasserom på nett. Det gis opplæring i bruk av denne læringsplattformen under første studiesamling. Forventet arbeidsinnsats Aktivitet Varighet Kommentar Forelesninger 110 timer Praktiske oppgaver 40 Øvelser, seminarer og annen undervisning Praktiske oppgaver 10 Studentledede seminar Skriftlige oppgaver 130 Arbeidskrav Praktiske oppgaver 70 Praksis 2 uker Eksamen Pensum 70 timer 350 timer Sum timer 800 SUPPLERENDE OPPLYSNINGER Emnet krever 2 uker obligatorisk observasjonspraksis, som gjennomføres ved institusjoner som driver pedagogisk virksomhet. Den enkelte student leverer praksisønske i henhold til fastsatt frist. Praksissted skal godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen. Etter gjennomføring leveres et individuelt praksisnotat. MATERIALAVGIFT INGEN OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV Side24

25 Arbeidskrav Antall Godkjent antall Oppmøte til undervisning Obligatorisk tilstedeværelse Kommentar til arbeidskrav: Tilstedeværelse på 80% knyttes til den enkelte samlingsuke. Innlevering 1 1 Kommentar til arbeidskrav: Individuelt refleksjonsnotat, delemne 1, omfang 3-4 s. Notatet skal knyttes til Pedagogikkens idegrunnlag. Det skal inneholde både kunnskapsstoff og refleksjon, og vise studentens faglige forståelse. Vurderes bestått/ikke bestått. Arbeidskravene utføres til fastsatte frister og gis vurderingen bestått/ikke bestått Innlevering 1 1 Kommentar til arbeidskrav: Gruppebasert refleksjonsnotat, delemne 2, omfang 4-5 s. Notatet skal vise at studentene har innsikt i viktige lærings- og utviklingsteorier og har kunnskap om barns læring og utvikling. Vurderes bestått/ikke bestått. Muntlig fremlegg 1 1 Kommentar til arbeidskrav: Gruppebasert muntlig framlegg, delemne 5. Framlegget skal vise innsikt i begrepet sosialisering samt forståelse for samspillet individ gruppe - samfunn og de prosessene som gjør oss til samfunnsindivider. Alle må delta både ved forberedelse og framføring. Vurderes bestått/ikke bestått. VURDERINGER Vurderingsform Inndeling Dato Varighet Karakterskala Andel Justerende muntlig Fagoppgave Individuell A-F 50 % Nei I oppgaven skal studenten vise innsikt i det valgte temaet/arbeidsfeltet vise evne til refleksjon over sosialpedagogiske og/eller spesialpedagogiske problemstillinger vise evne til å anvende tilegnet teoretisk kunnskap i møte med praksisutfordringer vise etiske holdninger i tråd med det som kreves på det aktuelle arbeidsfeltet Kommentar til vurdering: Oppgaven skal ha tema fra det faglige innholdet i studiet inneholde refleksjoner omkring en case eller andre problemstillinger relatert til praksis ha en teoretisk overbygging være på A4-sider Det vil bli gjennomført oppgaveseminar, samt veiledning ved oppstart og underveis i arbeidet. Tillatte hjelpemidler: Hjemmeeksamen Individuell 3 dager A-F 50 % Nei Kommentar til vurdering: Tillatte hjelpemidler: NY / UTSATT EKSAMEN Side25

26 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/139-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 6/ Kvalitetshåndbok Saksopplysninger: Kvalitetssikringssystemet ved HiNe består av tre deler: Del 1 - kvalitetshåndboken Del 2 beskrivelse av prosesser og rutiner Del 3 - en oversikt som viser når på året ulike prosesser ved høgskolen pågår Kvalitetshåndboken gir en beskrivelse av hvordan høgskolen arbeider med kvalitetssikring av studietilbudene, og hvem som har ansvar for hvilke deler av kvalitetssikringsarbeidet. Med bakgrunn i en totalgjennomgang av del 2 prosesser og rutiner, samt ny organisering ved HiNe, er det foretatt en revisjon av del 1 Kvalitetshåndboken. Den reviderte Kvalitetshåndboken er tilpasset dagens organisasjonsmodell og de nye web-baserte prosess- og rutinebeskrivelsene. Revisjonen av Kvalitetshåndboken er foretatt gjennom flere møter i Kvalitetsutvalget. I Kvalitetsutvalgets møte 20. februar 2014, sak 5/14 vedtok Kvalitetsutvalget å sende Kvalitetshåndboken til høgskolestyret for endelig godkjenning. Med bakgrunn i dette legges revidert Kvalitetshåndbok frem for godkjenning av styret. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner kvalitetshåndboken. Det delegeres til rektor å godkjenne fremtidige justeringer/revisjoner av kvalitetshåndboken Side26

27 Side27

28 Kvalitetshåndbok Side28

29 INNHOLD 1. Om kvalitetssikringssystemet Grunnleggende prinsipper Mål for arbeidet med kvalitet Revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsområder Interne styringsdokumenter Intern planstruktur Rapport og planer Kvalitetsrapport Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet Rektor Direktør Instituttledere Mellomledere (instituttledere, studiesjef, økonomi- og personalsjef, hovedbibliotekar) Programansvarlig Emneansvarlig/Faglærer Den enkelte ansatte Kvalitetskoordinator Studentene Kvalitetsutvalg Evalueringer Underveisevaluering emne Sluttevaluering emne Studieprogramevaluering Underveisevaluering praksis Sluttevaluering praksis Erfaringsseminar Oppstartsundersøkelse Læringsmiljøundersøkelse Arbeidsmiljøundersøkelse Vedlikehold og revisjon av kvalitetssikringssystemet Forbedringsforslag og avviksmeldinger Årlig gjennomgang av prosesser og rutiner Internrevisjon Ros og ris Side29

30 1. Om kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Nesna (HiNe) er forankret i høgskolens strategiske plan og overordnede mål, og er en integrert del av ledelses- og styringssystemet ved høgskolen. Kvalitetssikringssystemet omfatter alle prosesser som har innvirkning på kvaliteten i studietilbudene høgskolen leverer. Kvalitetssikringssystemet skal: bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring, være utviklende og dynamisk. omfatte alle studieprogram og emner som høgskolen er faglig ansvarlig for bidra til å skape klarhet m.h.t. ansvar for ulike oppgaver og til god prioritering og styring av ressurser (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) Kvalitetssikringssystemet ved HiNe består av tre deler. Del 1 er en web-basert kvalitetshåndbok, som gir en beskrivelse av arbeidet med kvalitetssikring ved Høgskolen i Nesna. Del 2 er web-basert system som beskriver prosesser og rutiner som høgskolen jobber i henhold til for å kvalitetssikre høgskolens studietilbud. Eventuelle skjema, maler og sjekklister som benyttes i arbeidet med kvalitetssikring, er lenket opp fra dette systemet. Del 3 er en oversikt som viser når på året ulike prosesser ved høgskolen pågår. Denne oversikten er lenket opp mot beskrivelsen av de ulike prosessene Grunnleggende prinsipper Høgskolen i Nesna har lagt følgende grunnleggende prinsipper til grunn for kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen: Målstyring Systematisk kvalitetsforbedring skjer gjennom å formulere mål og tilhørende styringsparametere, evaluere måloppnåelse og definere eventuelle tiltak. Ledelsens forpliktende engasjement Ledere skal legge til rette, støtte, motivere og være pådrivere i arbeidet med kvalitet. Brukerfokus og brukermedvirkning Ansatte og studenter skal sikres deltakelse og eierskap til arbeidet med kvalitet. Enkelhet Informasjon i kvalitetssikringssystemet skal være oversiktlig, oppdatert og lett tilgjengelig for brukerne. God informasjonsflyt i hele organisasjonen, rasjonell bruk av ressurser, klare ansvarsforhold og gjennomføring av tiltak på alle nivå. God praksis God praksis skal bli gjort til felles praksis gjennom overføring av erfaring og kunnskapsdeling. Dokumentasjon Arbeidet skal dokumenteres systematisk på alle nivå i organisasjonen. 3 Side30

31 1.2. Mål for arbeidet med kvalitet Høgskolen i Nesna har god studiekvalitet når utdanningene tilfredsstiller anerkjente faglige mål, utdanningene er samfunnsmessige relevante i vid forstand, studentene gir gode tilbakemeldinger gjennom de ulike evalueringene Revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemet skal til enhver tid gjenspeile de mest hensiktsmessige prosesser og rutiner med hensyn til å kvalitetssikre høgskolens studietilbud. Dette innebærer at kvalitetssikringssystemet ikke er statisk, men at prosesser og rutiner fortløpende justeres etter hvert som det identifiseres forbedringsmuligheter i prosess- og rutinebeskrivelsene. Den som identifiserer avvik eller forbedringsmuligheter i prosess- eller rutinebeskrivelser, registrerer dette direkte inn i kvalitetssikringssystemet på den aktuelle prosessen. Meldingen om avvik/forbedringsmulighet går da direkte til den personen som er definert som eier av den aktuelle prosessen rutinen inngår i, for videre behandling. I kvalitetssikringssystemet kan den enkelte til en hver tid se hvilke avvik/forbedringsmeldinger som er registrert, og status på behandlingen av disse. 2. Kvalitetsområder Høgskolen i Nesna har definert åtte kvalitetsdimensjoner som har betydning for den samlede utdanningskvaliteten ved høgskolen. For hver av disse kvalitetsdimensjonene er det fastsatt delmål. Grad av måloppnåelse sier noe om kvalitetsnivået innen hver kvalitetsdimensjon og for utdanningene som helhet. Grad av måloppnåelse vurderes gjennom høgskolens kvalitetsrapporter. Inntakskvalitet Definisjon: Mål Inntakskvalitet omhandler egenskaper ved opptatte studenter, slik som søkernes forkunnskaper og forutsetninger for å starte på høgere utdanning. Karaktergjennomsnitt på oppmøtte studenter på nivå med landsgjennomsnittet Programkvalitet (egenskaper ved studieprogrammene) Definisjon: Egenskaper ved studieprogrammene: relevans, organisering, struktur, kompetanse. Mål Studieprogrammene skal være relevante i forhold til det de kvalifiserer for. Studieprogrammene skal ha hensiktsmessig organisering Det skal være god kvalitet på høgskolens fag-/studieplaner (program-/emneplaner) Høgskolen skal ha høy og relevant kompetanse innen alle studieprogram 4 Side31

32 Høgskolen skal ha kompetente praksislærere og kontaktsykepleiere Studieprogrammene skal tilrettelegges for internasjonalisering tilpasset studienes målgruppe Undervisnings-/læringskvalitet Definisjon: Mål Undervisningskvalitet omfatter kvalitet på selve læringsarbeidet, ledelse av læringsprosesser, og studentenes arbeidsinnsats og involvering i studiene. HiNe skal ha god kunnskaps- og studiekultur i alle program og emner Undervisningsformene skal være tilpasset forventet læringsutbytte og undervisningen skal ha høy kvalitet HiNe skal ha lærere som bidrar til gode læreprosesser HiNe skal ha god oppfølging av studentene Undervisningen skal være forskningsbasert Resultatkvalitet Definisjon: Mål Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Våre studenter skal gå ut med et karakternivå på gjennomsnittet for statlige høgskoler Våre studenter skal ligge på landsgjennomsnittet mht. gjennomføring på normert tid FoU Definisjon: FoU skal styrke undervisningskvaliteten og bidra til forskningsbasert undervisning. Mål Vitenskapelig publisering på nivå med sammenlignbare institusjoner FoU skal støtte opp under høgskolens utdanninger og strategiske satsninger Studentene skal involveres i forskningen ved institusjonen. Rammekvalitet (infrastruktur, service, tilgjengelighet, utstyr) Definisjon: Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser, strukturer slik som tekniske, fysiske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. 5 Side32

33 Mål Høgskolen skal ha gode og hensiktsmessige lokaler og nødvendig undervisningsutstyr Høgskolen skal ha brukervennlige administrative tjenester systemer for studentene Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelige for studenter og ansatte, og tjenestene skal være i samsvar med studienes faglige innhold og nivå Styringskvalitet Definisjon: Mål Styringskvalitet er institusjonens evne til å styre, organiseres og administrere kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. HiNe skal ha tydelige mål- og planstruktur som gir nødvendige styringssignaler. Den skal være kjent, forstått og vise sammenheng mellom nivåene i organisasjonen HiNe skal ha gode evalueringsrutiner for sin virksomhet Et effektivt avviks- og forbedringssystem som sikrer en kontinuerlig kvalitetsutvikling. HiNe skal ha et kvalitetssikringssystem som er lett forståelig, forankret i institusjonen og til hjelp i det daglige arbeidet Rekruttering Definisjon: Mål Rekruttering omfatter institusjonens evne til å rekruttere studenter i forhold til strategiske satsninger, og følge opp søkere frem mot opptak. Øke rekrutteringen fra regionen HiNe skal fylle måltallene for opptak HiNe skal ha god og tett oppfølging av søkerne frem til oppstart av studiene 3. Interne styringsdokumenter Høgskolens arbeid med kvalitetssikring bygger på, og er forankret i Lov om universitet og høgskoler, Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utdanning og fagskoleutdanning, Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I tillegg har høgskolen utarbeidet følgende interne styringsdokumenter som legger føringer for, og rapporterer om, arbeidet med kvalitet i utdanningene: Strategisk plan Forskrift om studier ved Høgskolen i Nesna Kvalitetshåndboken (dette dokumentet) Kvalitetsrapport 6 Side33

34 Rapport og planer 3.1. Intern planstruktur Modellen under viser hvordan plan- og målstrukturen ved institusjonen er oppbygd. Strategisk plan (SP) er oppbygd på grunnlag av sektormålene fra Kunnskapsdepartementet (KD) slik de framstår i de årlige tildelingsbrevene til institusjonen, samt høgskolens egne virksomhetsmål under sektormålene. Under hvert virksomhetsmål listes det opp strategiske tiltak/virkemidler høgskolen ønsker å fokusere på for å nå egne virksomhetsmål og derigjennom sektormålene fra KD. For hvert hovedområde i Strategisk plan finnes det egne flerårige handlingsplaner som sier noe om hvordan høgskolen i løpet av planperioden (for Strategisk plan) arbeider med de strategiske tiltakene som fremkommer i Strategisk plan. Dette arbeidet konkretiseres videre i de årlige virksomhetsplanene for hver organisatorisk enhet ved høgskolen. De årlige virksomhetsplanene tilpasses budsjettet til den enkelte enhet. PLANLEGGING Strategisk plan Hovedområde n Flerårige planer for hvert hovedområde Årlige virksomhetsplaner IFS IFI IFL Stud. Øk. Biblio- IT-drift Dir. adm pers tek stab Strat. Satsing 1 Strat. tiltak 1 Strat. tiltak n Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Strat. Satsing n Strat. tiltak 1 Tiltak Tiltak Strat. tiltak n Tiltak Tiltak RAPPORTERING 3.2. Rapport og planer Rapport og planer er et årlig strategisk dokument til KD. Rapport og planer inneholder styrets overordnede vurdering av tilstanden ved høgskolen og av ønsker om fremtidig utvikling. Dokumentet sier noe om hva høgskolen har lyktes med, hva som er sentrale utfordringer og hvordan disse skal møtes. Rapport og planer er samtidig et viktig dokument i forhold til egen resultatoppfølging og planlegging Kvalitetsrapport Kvalitetsrapporten er institusjonens rapportering av utdanningskvaliteten til høgskolestyret. Gjennom kvalitetsrapporten rapporterer instituttene og de administrative enhetene hvordan det er jobbet med, hva som er status og hvilke tiltak som er satt for neste studieår med hensyn til de ulike sidene ved utdanningskvaliteten ved høgskolen. I kvalitetsrapporten gis en sammenfatning og 7 Side34

35 vurdering av de ulike evalueringene som er gjennomført og hvordan resultatene fra evalueringene er tenkt fulgt opp. 4. Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet Arbeidet med kvalitetssikring er integrert i alle nivå i organisasjonen. Både ledelsen og den enkelte ansattes innsats er helt avgjørende for å sikre en positiv kvalitetsutvikling. Høgskolen ledelsen på alle nivå har et særskilt ansvar for kvalitetsutviklingen, og for å motivere og legge til rette for at ansatte og studenter deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av alle aktiviteter som bidrar til økt kvaliteten i utdanningene Rektor Rektor har det øverste ansvaret for at kvalitetssystemet tilfredsstiller interne og eksterne krav. Utvikle høgskolens strategiske, administrative og faglige rammebetingelser og sørge for at prioriteringer og rammebetingelser blir kjent i organisasjonen. Definere virksomhetens nedslagsfelt, kjenne brukeres og samarbeidspartneres krav og forventninger og sørge for at utviklingen av høgskolens tilbud og kvalitet skjer i tråd med samfunnets behov innenfor de rammer som gjelder. Se til at høgskolen driver sin virksomhet i tråd med gjeldene lover, regler og etiske retningslinjer i samfunnet generelt, og utdannings- og forskningsfeltet spesielt Direktør Direktøren har det operative ansvaret for utvikling, drift og vedlikehold av kvalitetssystemet. Sørge for at høgskolen er organisert på en tjenlig måte, og har et tilpasset administrativt system og funksjonelle hjelpemidler Instituttledere Ha hovedansvar for at kvalitetssystemet til enhver tid er operativt i instituttene. Sørge for at instituttenes studietilbud kvalitetssikres iht. til kvalitetssikringssystemet. Ha ansvar for kvalitetssikringen av FoU-virksomheten ved instituttene. Sikre at studentene får faglærere med høy formell kompetanse og at faglærere får mulighet til å oppnå førstekompetanse. Sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister. Sikre at ny og internasjonal forskning presenteres innenfor avdelingens aktuelle fagområder Mellomledere (instituttledere, studiesjef, økonomi- og personalsjef, hovedbibliotekar) Sørge for at virksomheten innenfor deres ansvarsområde er organisert på best mulig måte og at tilstrekkelig kompetanse er til stede for å løse eksisterende og nye oppgaver på en god måte. Delta aktivt i og ta initiativ til kvalitetsforbedring ved å etablere kvalitetsmål for eget ansvarsområde og etterprøve om de blir oppfylt samt sørge for at avviksbehandling og korrigerende tiltak blir iverksatt når feil oppstår. 8 Side35

36 Informere medarbeidere om betydningen av, og hensikten med systemet, og sette av tid og ressurser til kvalitetsarbeid i tråd beskrevne prosesser og rutiner. Rapporterer om arbeidet med kvaliteten innenfor deres ansvarsområde i institusjonens årlige rapport og plandokument Stimulere til og legge til rette for regelmessig kvalitetsforbedring ved at prosesser og rutiner følges og resultater fra evalueringer følges opp med kvalitetsforbedrende tiltak Programansvarlig Sikre helhet, sammenheng og relevans i studieprogrammene. Ved praksis: kvalitetssikre studentpraksis, herunder progresjon mellom praksisstudier og fagstudier. Sørge for at det blir gjort evaluering av studieprogrammene i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Kvalitetssikre studieløpet, fra planlegging og utvikling av fag- og studieplaner, midtveisevalueringer, sluttevalueringer til evaluering av det daglige arbeidet gjennom året Emneansvarlig/Faglærer Kvalitetssikre emnene og emnenes relevans for de studieprogrammene de inngår i. Kvalitetssikre og forbedre emnene i tråd med prinsippene i kvalitetssystemet. Gjennomføre midtveisevaluering av emnene. Drøfte resultatene fra emneevalueringene og forbedringstiltak med klassen, og med bakgrunn i drøftingen utarbeide sluttrapport for emneevalueringene Den enkelte ansatte Kjenne og følge høgskolens strategiske, administrative og faglige rammebetingelser, høgskolens prioritering, høgskolens nedslagsfelt generelt og eget fagområde spesielt. Ta ansvar for kvaliteten i eget arbeid, arbeide kontinuerlig med egen kvalitetsforbedring og bidra til et motiverende og stimulerende arbeidsmiljø. Gjøre seg kjent med kvalitetssystemet, og utføre sitt arbeid i samsvar med retningslinjer, regler, krav og forventninger. Ta initiativ til avviksbehandling og korrigerende tiltak innenfor kvalitetssystemets rammer når det oppstår feil. Fremme forslag til kvalitetsforbedringer og samarbeid med andre i planlegging og forbedring Kvalitetskoordinator Koordinering, gjennomføring og rapportering av elektroniske evalueringer. Bidra til utarbeidelse av kvalitetsrapporten. Koordinere den kontinuerlige oppdateringen av kvalitetssystemet. Opplæring av ansatte i bruk av kvalitetssikringssystemet. 9 Side36

37 4.9. Studentene Studenter deltar i underveis-, emne- og programevalueringer, oppstarts- og læringsmiljøundersøkelser. Studentrepresentanter har en sentral rolle i arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø i høgskolens i styrer, råd og utvalg. Videre er studentene representert i blant flere råd og utvalg som har innvirkning på forhold som omhandler utdanningskvaliteten ved høgskolen, herunder: Høgskolestyret Kvalitetsutvalget Læringsmiljøutvalget Internasjonalt utvalg I tillegg nedsettes det for hvert emne et fagutvalg. Fagutvalget fungerer som et bindeledd mellom faglærere og klassen. Fagutvalget har et spesielt ansvar i forhold til løpende og avsluttende evaluering av emnene, og kan ta opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i undervisningen, fagplaner, semesterplaner o.l Kvalitetsutvalg Kvalitetsutvalget er et rådgivende organ i forhold til kvalitetssikringen av høgskolens virksomhet. Utvalget er høringsinstans for prosesser, rutiner og retningslinjer som berører mer enn én organisatorisk enhet. Utvalget skal fremme tiltak for motivering, skolering og veiledning av ansattes arbeid med å utvikle studiekvalitet. Utvalget skal bidra til å styrke samarbeid om studiekvalitet internt og eksternt. Utvalget kan påpeke områder som ikke er tilfredsstillende kvalitetssikret i systemet, og foreslå hvordan arbeidet med å rette opp dette kan organiseres eksempelvis ved å nedsette arbeidsgrupper. Utvalget kan fremme forslag til videreutvikling av høgskolens mål-, plan- og rapporteringsstruktur. Kvalitetsutvalget ledes av rektor, og består forøvrig av representanter fra instituttledelsen, fagtilsatte, administrasjon og studentene. 5. Evalueringer 5.1. Underveisevaluering emne Det skal for alle emner ved Høgskolen i Nesna foretas underveisevaluering. Underveisevaluering skal gjennomføres minimum en gang i løpet av hver gjennomføring av emnet. Underveisevalueringen skal sikre en fortløpende dialog mellom studenter og faglærer(e) vedrørende studiekvalitet. Gjennom underveisevalueringen skal studentene gi faglærer(ne) en direkte tilbakemelding om hvordan studentene vurderer det faglige opplegget, pensum, gjennomføring av undervisning og studentenes motivasjon og egeninnsats i den enkelte emnet. Evalueringen skal gi muligheter både for studenter 10 Side37

38 og faglærer(e) til en bevisstgjøring omkring forhold som fremmer eller hemmer kvalitet i det aktuelle emnet, slik at nødvendige korrigeringer som kan føre til økt studiekvalitet iverksettes underveis. Gjennomføring Emneansvarlig har ansvar for å timeplanfeste underveisevalueringen og for at det utarbeides et notat som legges på klassens Moodle side. Den enkelte faglærer står fritt til å velge metode for underveisevaluering, så lenge metoden er egnet til å få frem en dialog mellom student og faglærer om erfaring, videreutvikling og forbedring av emnegjennomføringen. Aktuelle metoder kan være: Muntlig evaluering som en dialog mellom faglærer(e) og studentene. Spørreskjema, med muntlig oppfølging Det er viktig at studentene er informert om hensikten med evalueringen og at de får vite hva som er realistisk å endre på. Oppfølging Underveisevalueringen er primært et forhold mellom faglærer(ne) og studentene på emnene. Instituttleder og utdanningsledere kan ved behov hente rapportene fra underveisevalueringene på Moodle sidene Sluttevaluering emne Sluttevaluering av emne omfatter læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer, vurdering og veiledning, pensum og relevansvurderinger av hvert enkelt emne. Evalueringen gjennomføres ved slutten av hver enkelt emnegjennomføring for alle emner ved høgskolen. Gjennomføring Sluttevaluering av emne gjennomføres i tre trinn: 1. Web-basert spørreskjema hver enkelt student. 2. Drøfting i den enkelte klasse av resultatene fra spørreskjema. 3. Rapportering fra emneansvarlig. Det web-baserte spørreskjemaet sendes ut av administrasjonen. Det settes av tid i timeplanen, som hovedregel siste undervisningsuke, til drøfting av resultatene i klassen. Utfylling av spørreskjema gjøres primært samlet i datarom i forkant av drøftingen. Dette for å øke svarprosenten. Etter drøfting av resultatene i klassen, utarbeider emneansvarlig, sammen med fagutvalg/klassetillitsvalg, en sluttrapport for emneevalueringen. I sluttrapporten skal det fremkomme hva som har fungert bra, hva som har fungert mindre bra, og hvilke tiltak som er planlagt for å forbedre emnet. Oppfølging Faglærer er ansvarlig for å planlegge og iverksette tiltak knyttet til faglig innhold og gjennomføring av emnet. 11 Side38

39 Programansvarlig er ansvarlig for å følge opp forhold som går på emnenes innhold og organisering i forhold til det/de studieprogrammene de inngår i. Instituttleder er ansvarlig for å: Følge opp rapport om emneevaluering dersom svakheter er identifisert, men tiltak for forbedring ikke fastsatt. Å avholde møter med fagseksjon dersom generelle svakheter knyttet til fagseksjonenes emner. Følge opp enkeltlærere der det er rapportert graverende svakheter Studieprogramevaluering Med studieprogramevaluering menes en helhetlig evaluering av hele studieprogram som omhandler undervisning, helhet og sammenheng, relevans for arbeidslivet og eventuell praksis. Hensikten med programevaluering er å foreta en grundigere og mer helhetlig gjennomgang av studieprogrammet enn den som gjøres ved årlig evaluering og revisjon av emneplaner. Det skal gjennomføres programevaluering hvert år i følgende syklus: År 1: År 2: År 3: Gjennomføring Bachelor i informasjonssystemer Master i musikkvitenskap Bachelor i idrett Master i profesjonsretta naturfag Bachelor i sykepleie Grunnskolelærerutdanning Barnehagelærerutdanning Studieprogramevalueringen gjennomføres i to trinn: 1. evaluering av et oppnevnt evalueringspanel 2. egenevaluering fra programansvarlig Evalueringspanelet oppnevnes av Kvalitetsutvalget og skal bestå av følgende representanter: to vitenskapelige ansatte (ikke institutt-/utdanningsleder eller den som har ansvar for egenevalueringen) to studenter, hvor minst én fra det aktuelle studieprogrammet minst to eksterne ressurspersoner, hvor minst én er vitenskapelig ansatt ved universitet/høgskole og én er representant fra aktuelt arbeids- eller næringsliv der dette er relevant Instituttene stiller sekretær til disposisjon for evalueringspanelet, og har ansvar for å legge til rette for at panelet møtes og får tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon. 12 Side39

40 Departementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling og NOKUTs tilsynsforskrift legges til grunn for programevalueringen. Sjekkliste for innhold i programevalueringen fastsettes av Kvalitetsutvalget. Ansvarlig instituttleder kan eventuelt supplere sjekklisten med tilleggsspørsmål. Evalueringspanelet gjør en vurdering av hvert enkelt punkt i mal for studieprogramevaluering så langt det er relevant og mulig. Egenevalueringen gjennomføres av programansvarlig. I egenevalueringen skal programansvarlig sammen med faglærerne i studieprogrammet, kommentere evalueringsrapportens konklusjoner. Videre skal programansvarlig og faglærerne fastsette hvilke tiltak som de innenfor sitt ansvarsområde vil iverksette for å heve kvaliteten, samt foreslå kvalitetshevende tiltak som ligger utenfor deres myndighetsområde. Kommentarer og tiltak føres inn i evalueringsrapporten under hvert enkelt punkt. Oppfølging 1. Evalueringsrapport legges frem for Kvalitetsutvalget til orientering etter endt egenevaluering fra programansvarlig. Etter behandling sendes rapportene til høgskolestyret som orienteringssak. 2. Instituttleder er ansvarlig for å følge opp eventuelle forhold som ligger utenfor faglærernes og programansvarliges myndighet, herunder personalmessige forhold. 3. Eventuelle revisjoner av emnebeskrivelser, studieplan og/eller studiemodell gjøres i henhold til egen beskrivelse i høgskolens kvalitetssikringssystem, og legges deretter fram for instituttleder til godkjenning Underveisevaluering praksis Underveisevalueringen skal sikre en fortløpende dialog mellom student og praksislærer(e) vedrørende praksisinnhold og -kvalitet. Gjennom underveisevalueringen skal praksislærer(ne) gi studentene en direkte tilbakemelding på 2 punkter: 1) områder studenten behersker godt 2) råd med tanke på videre utvikling Evalueringen skal gi muligheter både for studenter og praksislærer(e) til en bevisstgjøring omkring forhold som fremmer eller hemmer kvalitet i praksisopplæringen, slik at nødvendige korrigeringer som kan føre til økt praksiskvalitet iverksettes underveis. Gjennomføring Praksislærer gjør en evaluering av hver student etter halvgått praksis. I GLU-utdanningen sendes underveisevalueringen ikke inn, men skal gjennomføres av praksislærer og student ved halvgått praksis. I DEFU- og BLU-utdanningene sendes underveisvurdering inn til Høgskolen etter halvgått praksisløp. Evalueringen arkiveres og utskrift av underveisevalueringen gis til praksisveileder. Oppfølging Oppfølging på grunnlag av innsendt underveisvurdering gjøres av kullets praksisveileder. 13 Side40

41 5.5. Sluttevaluering praksis Sluttevaluering av praksis omfatter praksislærers/praksislærerenes vurdering av hver students gjennomføring av hver praksisperiode. Evalueringen gjennomføres ved slutten av hver praksisperiode for alle studenter. Studentens kompetanse vurderes av praksislærer på 6 punkter: Faglig Didaktisk Sosial Yrkesetisk Endring og utvikling Skikkethet Summen av dette vurderes av praksislærer til bestått eller ikke bestått praksis. I tillegg gis det råd med tanke på videre utvikling. Gjennomføring Praksislærer(e) er gitt/tilsendt mal for sluttevaluering sammen med andre praksispapirer. Praksislærer(ne) gjør en sluttevaluering av den enkelte students praksis. Student og praksislærer(e) gjennomgår evalueringen sammen og begge signerer evalueringen før den sendes til Høgskolen, hvor den arkiveres. Praksiskoordinator skriver ut et eksemplar, registrerer resultat (bestått/ikke bestått) i FS og legger utskrift til praksisveileder. Praksiskoordinator gir melding om evt. avvik til utdanningsleder, eksamenskontor og praksisveileder. Oppfølging Oppfølging på grunnlag av innsendt sluttvurdering gjøres av kullets praksisveileder Erfaringsseminar Erfaringsseminaret skal sikre profesjonsretting i lærerutdanningene gjennom tilbakemelding og drøfting av nyutdannede læreres erfaring fra barnehage og skole. Gjennomføring Seminaret avholdes en gang pr. år. Målgruppen for seminaret er studenter ved lærerutdanningene og nyutdannede lærere i barnehage og skole. Oppfølging Utdanningslederne oppsummerer seminaret mht. de utdanningene de har ansvaret for, og trekker erfaringene med seg inn i arbeid med videreutvikling av emne- og studiebeskrivelser for lærerutdanningene Oppstartsundersøkelse Oppstartsundersøkelsen innhenter nye studenters vurdering av markedsføring, søknads- og opptaksprosess og oppstart ved høgskolen. Målet med undersøkelsen er å sikre effektiv rekruttering 14 Side41

42 gjennom å kartlegge hva som er de viktigste informasjonskanalene, kvaliteten i eget informasjonsarbeid og hvorfor studenter velger Høgskolen i Nesna. Gjennomføring Markedsføringsansvarlig er ansvarlig for at undersøkelsen sendes ut elektronisk til alle nye studenter i perioden august til september hvert år. Oppfølging Markedsføringsansvarlig oppsummerer og presenterer undersøkelsen overfor kommunikasjonsrådet. Evalueringen inngår i høgskolens arbeid med å forbedre høgskolens markedsarbeid Læringsmiljøundersøkelse Ved slutten av hvert studieår gjennomføres det en læringsmiljøundersøkelse (LMU-undersøkelse). Undersøkelsen fokuserer blant annet på studentenes trivsel, sikkerhet og velferd. LMU-undersøkelsene danner grunnlag for videreutvikling av studentenes opplevde læringsmiljø ved de ulike studiestedene høgskolen benytter. Gjennomføring Det sendes ut elektronisk spørreskjema til alle registrerte studenter ved Høgskolen i Nesna. Spørsmålene svar ved hjelp av 5-punkts likert-skala. Dersom studentene svarer på ett av de to mest «negative» svaralternativene, får de mulighet til å utdype svaret med fritekst. Resultatene fra LMU-undersøkelsen behandles av læringsmiljøutvalget, som foreslår tiltak/tiltaksområder for forbedring av studentenes læringsmiljø. Oppfølging Den enkelte leder som er ansvarlig for de tiltak/tiltaksområder læringsmiljøet foreslår er ansvarlig for å følge disse opp Arbeidsmiljøundersøkelse Høgskolen i Nesna ønsker å ha et utfordrende, trygt og trivelig arbeidsmiljø. Høgskolen vil arbeide for at alle ansatte opplever at det stilles store forventninger til dem, at de har påvirkningsmuligheter og mulighet til utvikling i sin arbeidssituasjon og at de er med i et sosialt fellesskap som arbeider mot felles mål. Høgskolen ønsker å verne det ytre miljøet mot forurensning. For å undersøke hvor godt høgskolen lykkes med disse forholdene, gjennomføres det annet hvert år en arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte ved høgskolen. Gjennomføring Arbeidsmiljøundersøkelsene gjennomføres av Helse & Sikkerhet BA, som er høgskolens bedriftshelsetjeneste. Etter gjennomført undersøkelse utarbeider Helse & Sikkerhet BA en rapport, som de gjennomgår med ledelsen ved avlevering. Oppfølging Den enkelte leder som er ansvarlig for de tiltak/tiltaksområder læringsmiljøet foreslår, er ansvarlig for å følge disse opp. 15 Side42

43 6. Vedlikehold og revisjon av kvalitetssikringssystemet 6.1. Forbedringsforslag og avviksmeldinger Forbedringsmeldinger kan være meldinger/forslag om hvordan den aktuelle prosess eller rutine kan forbedres. Avvik er ved høgskolen definert som mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (f.eks. lov, forskrift), interne krav (f.eks. prosedyrer og rutiner), samt forhold som hindrer oppfyllelse av de mål som er definert i kvalitetssystemet. Formålet med forbedrings-/avvikssystemet er å sikre best mulig praksis, og at uønskede hendelser/forhold blir forsvarlig registrert og behandlet. Registrering For alle prosess- og rutiner er det mulig å registrere forbedrings- og avviksmeldinger. Den som melder inn et forbedringsforslag eller en avviksmelding vil der bli bedt om å beskrive sitt forslag, eventuelt det observerte avviket. I tillegg skal det beskrives på hvilken måte den foreslåtte endringen vil heve kvaliteten, eventuelt hva som er iverksatt som umiddelbare tiltak i forhold til det observerte avviket. Oppfølging Etter at meldingen er registrert, vil det gå en beskjed til den personen som er ansvarlig for aktuelle prosess/rutine. Samtidig vil meldingen logges i QualiWare, slik at meldingsskriver og andre kan følge behandlingen av meldingen. Den som er ansvarlig for den enkelte prosess/rutiner har ansvar for å følge opp innmeldte forslag/avvik. I tillegg gjennomgår ledelsen registrerte avvik- og forbedringsmeldinger på ledermøtene. Når den enkelte sak er ferdigbehandlet, registreres dette i QualiWare, og melder får beskjed om at saken er ferdigbehandlet. I forbindelse med årlig kvalitetsrapportering oppsummeres en statistikk over avvik for de ulike enhetene. Denne statistikken drøftes og vurderes, og utgjør en del av grunnlaget for høgskolens virksomhetsplaner Årlig gjennomgang av prosesser og rutiner I tillegg til den løpende revisjonen som skjer som følge av avviks- og forbedringsmeldinger, skal den en gang hvert år foretas det en systematisk gjennomgang av alle prosesser og rutiner. Gjennomføring Prosessen med gjennomgang av prosesser og rutiner starter på ledermøtet iht. årsplan. Den enkelte prosesseier gjennomgår prosessen med involverte parter, og den enkelte som er involvert i prosessen har ansvar for å kvalitetssikre egen rutinebeskrivelse i forhold til egen rolle i prosessen. 16 Side43

44 Oppfølging Kvalitetskoordinator, eller annen modellør, deltar på møtene hvor prosesser og rutiner gjennomgår, og foretar nødvendig revisjon direkte i QualiWare Internrevisjon Det foretas årlig interne revisjoner av utvalgte prosesser. Gjennomføring Kvalitetsutvalget utpeker hvilke prosesser som skal revideres. Revisjonen foregår ved at en intern revisjonsgruppe intervjuer personer som er involvert i aktuelle prosesser, og sammenfatter intervjuene med prosess-, rutinebeskrivelser og annen relevant informasjon. Basert på dette utarbeider revisjonsgruppen er revisjonsrapport, hvor funn og forslag til forbedringer fremkommer. Oppfølging Revisjonsrapporten behandles av Kvalitetsutvalget, som kommer med anbefalinger om kvalitetshevende tiltak til aktuelle prosesseiere. Den enkelte prosesseier er ansvarlig for å ta stilling til anbefalte tiltak, og eventuelt iverksette disse Ros og ris Forbedrings- og avviksmeldinger, gjennomgang av prosesser og rutiner og internrevisjon fokuserer i stor grad på beskrevne prosesser og rutiner for ansatte. For tilbakemeldinger fra studentene er det er det en «Ros/ris-knapp» på høgskolens internettsider. Dette kan være tilbakemeldinger om f.eks.: Service og administrative forhold Fysiske forhold, lokaliteter Elektroniske fasiliteter Tilbakemeldinger fra studentene som direkte gjelder undervisningen skal gå etablerte linjer for dette: faglærer, utdanningsleder, fagutvalg etc. Registrering Her kan studentene gi tilbakemeldinger på forhold de ikke er fornøyd med, komme med gode ideer eller gi tilbakemelding på forhold som de mener høgskolen fortjener skryt for. Oppfølging Innkomne meldinger behandles av den internt ved høgskolen som er ansvarlig for det forholdet som er innrapportert. Den ansvarlige gir tilbakemelding til studentene om hvordan meldingen er/blir behandlet. 17 Side44

45 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/116-0 Saksbehandler: Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 7/ Avlagt årsregnskap for 2013 Forslag til vedtak: Avlagt årsregnskap for 2013 godkjennes Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har i brev av gitt føringer for avleggelse av årsregnskapet for 2013, der de blant annet skriver: «..Årsregnskapet for 2013 skal stilles opp i henhold til de prinsipper som er fastsatt i de statlige regnskapsstandardene og presenteres i samsvar med oppstillingsplanene som er fastsatt for universitets- og høyskolesektoren» «..Vi understreker betydningen av at institusjonene planlegger og gjennomfører årsavslutningen slik at fristen overholdes og at regnskapsmaterialet foreligger i sin endelige versjon når det sendes Riksrevisjonen og DBH. Det vil ikke bli gitt utsettelser. Det avlagte årsregnskapet for 2013 skal være godkjent av institusjonens styre og skal bestå av: - prinsippnote - resultatregnskap - balanseoppstilling - kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen - statsregnskapsrapportering - standardiserte nøkkeltall (tabellene 1-4) - øvrige noter - saldobalanse i henhold til standard kontoplan - periodisert resultatbudsjett for utfylt kontrollark - ledelseskommentarer Ledelseskommentarene skal være undertegnet av styrets leder eller den styret bemyndiger og inneholde styrets vurdering av institusjonens drift i regnskapsåret og inneholde følgende elementer: - en kortfattet beskrivelse av institusjonens formål, - en bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik, - omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere årsregnskap, Side45

46 - omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap, og beskrivelse av hvordan slike avvik vil bli fulgt opp og lukket, - gjennomføringen av budsjettet for 2013 med vekt på prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet for Utviklingen i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet skal omtales, - gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder, og - ressursutfordringer som framkommer i institusjonens arbeid med flerårsbudsjett/langtidsplan Ledelseskommentarene skal ta utgangspunkt i institusjonens regnskapstall, og begrenses til forhold som er av vesentlig betydning for å kunne vurdere institusjonens regnskapsavlegg og økonomiske stilling.» «..For å forenkle regnskapsrapporteringen skal innleveringen av revidert årsregnskap (tidligere kalt endelig årsregnskap) avvikles fra og med avlagt regnskap for Avlagt årsregnskap er institusjonenes endelige årsregnskap. Eventuelle korrigeringer, for eksempel som følge av revisjon, skal gjøres i påfølgende regnskapsår, med mindre departementet i samråd med Riksrevisjonen i særskilte tilfeller gir annen instruks» Kunnskapsdepartementet har akseptert at styreleder godkjenner regnskapet, men at styrebehandling skal skje i første styremøte etter innleveringsfristen (se vedlegg). Avlagt årsregnskap for 2013 er lagt inn i DBH og sendt til riksrevisjonen. LEDELSESKOMMENTARER REGNSKAP PR Institusjonens formål Høgskolen i Nesna skal som statlig høgskole tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomheten er særskilt konsentrert om utdanning og forskning for barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Vår visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland. 2. Bekreftelse på at regnskapet er avlagt iht. SRS Vi bekrefter at tertialrapporten etter beste evne er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene som gjelder for statlig periodisert regnskap, og presentert i samsvar med standard rapporteringspakke fra Kunnskapsdepartementet. Det er opplyst om eventuelle avvik. 3. Vesentlige endringer i resultat og balanseposter i forhold til tidligere år. Inntekter: Ingen vesentlige endringer i tilskudd fra kommunale og fylkeskommunale etater og stiftelser til bidragsfinansiert aktivitet. Kostnader: Økning med 10,4 % på lønn og 5,6 % på andre driftskostnader. Økning antall ansatte med 8,8 faglige- og 1,2 adm stillinger. Balansen: Ingen vesentlige endringer i balansen som skyldes annet enn naturlige og normale variasjoner. Nedgang i verdi på anleggsmidler fordi vi har større avskrivninger enn nyinvesteringer. 4. Vesentlige avvik mellom regnskap og periodisert resultatbudsjett Ingen vesentlige avvik mellom regnskap og periodisert resultatbudsjett. Inntektsføringen av KD s bevilgning er gjort iht HiNes egen kostnadsprofil for året. 5. Gjennomføringen av budsjett inkl. utvikling i avsetninger Høgskolen i Nesna har gjennomført sine aktiviteter som planlagt og forutsatt i tildelingsbrev for 2013 og i tråd med høgskolens prioriteringer. Avsetningene i note 15 del 1 øker med 0,5 mill kroner. Ca 3 mill er avsatt til svingninger i studiepoengproduksjon, mens ca 6,5 mill er avsetninger ved styret blant annet utsatt aktivitet, strategiske midler og oppdateringstid faglige ledere. Utsatt aktivitet Side46

47 gjelder bl.a. investeringer, se pkt. 6. En viss økning i antall ansatte vil sannsynligvis redusere muligheten for ytterligere økning i avsetninger framover. 6. Gjennomførte og planlagte investeringer Arbeidet med å utstyre undervisningsrom med teknologisk utstyr for nettbasert undervisning og fjernundervisning er igangsatt. Foreløpig aktivering er stort sett ordinær utskifting av utstyr/it/inventar, mens det planlegges opprustninger når det gjelde annet utstyr og inventar. Målsettingen er at investeringene skal være på tilnærmet samme nivå som avskrivningene, for å opprettholde tilstrekkelig god standard på utstyret. Pr. dags dato er avskrivningene høyere enn investeringene. 7. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Det forutses ingen vesentlige ressursutfordringer i arbeidet med flerårsbudsjett/langtidsplan så lenge vi opprettholder nivået på studentrekrutteringen og studiepoengproduksjon. Prognosen for studiepoengproduksjon i 2013 er positiv. Nesna, 10. februar 2014 Sven Erik Forfang Rektor (bemyndiget av høgskolestyret) Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Riksrevisjonen Deres ref.: Vår ref.: 2013/118 / ME Dato: Avlagt årsregnskap. Styreleders godkjenning Kunnskapsdepartementet ved seniorrådgiver Gustav Birkeland har besvart forespørsel og akseptert at styreleder ved Høgskolen i Nesna kan godkjenne avlagt årsregnskap 2013 og at høgskolestyret behandler regnskapet i første påfølgende møte etter regnskapsavleggelse (se vedlagt epostkorrespondanse nedenfor). I høgskolestyret sak 58/13 Avlagt årsregnskap 2013 Bemyndigelse, ble det fattet følgende enstemmige vedtak: «Saksprotokoll i Høgskolestyret Forslag til vedtak: Høgskolestyret bemyndiger rektor til å undertegne ledelseskommentaren til avlagt regnskap Administrasjonen fremmet nytt forslag til vedtak i møtet: Høgskolestyret bemyndiger styrets leder til å godkjenne regnskapet og rektor til å undertegne ledelseskommentarene. Vedtak Endret innstilling enstemmig vedtatt.» Med bakgrunn i styrevedtaket og aksept fra kunnskapsdepartementet godkjennes avlagt regnskap for Regnskapet vil bli framlagt for høgskolestyret i møte 10. mars Med vennlig hilsen Høgskolen i Nesna Aslaug Mikkelsen styreleder Vedlegg: Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks Side91

92 Vedlegg Fra: Birkeland Gustav Sendt: 20. desember :18 Til: Magne Elstad Kopi: Nybo Joar Emne: SV: Regnskap 2013 styregodkjenning Formuleringen skal ikke forstås slik dere foreslår. Slik vi ser det er godkjenning av regnskapet en av styrets viktige oppgaver, og det er også viktig at hele styret behandler regnskapet. Det er imidlertid riktig som du skriver at vi tidligere har skrevet at I spesielle tilfeller vil departementet kunne akseptere at styreleder får fullmakt til å godkjenne og signere regnskapet på vegne av styret. Vi forstår din henvendelse som en forespørsel om dette og aksepterer ut i fra begrunnelsen at styrets leder godkjenner regnskapet. Vi forutsetter at styret behandler regnskapet i første påfølgende styremøte etter regnskapsavlegg. I forbindelse med endrede bestemmelser om økonomistyring i staten og nytt opplegg for årsrapport vil vi gjennomgå rutinene for behandling, godkjenning og signering av årsregnskapet og vil informere om dette i eget brev. Vennlig hilsen, Gustav Birkeland seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen gustav.birkeland@kd.dep.no t / Fra: Magne Elstad [mailto:magnee@hinesna.no] Sendt: 19. desember :20 Til: Birkeland Gustav Emne: Regnskap 2013 styregodkjenning Gustad Birkeland I mottatte «desemberbrev» datert (Deres ref. 13/5210-) står det nederst på side 5; «Det avlagte årsregnskapet for 2013 skal være godkjent av styre og skal..» Ettersom det ikke står styret selv», er det da slik å forstå at styret kan delegere (bemyndige) til styrets leder å godkjenne regnskapet? Grunnen til at jeg spør er at styret ved HiNe ikke har planlagt møte slik at avlagt regnskap kan behandles innen fristen 15. februar. Til orientering så fattet styret ved HiNe følgende vedtak i møte 4. desember: «Høgskolestyret bemyndiger styrets leder til å godkjenne regnskapet og rektor til å undertegne ledelseskommentarene» (vi har da enhetlig ledelse med ekstern styreleder). Dette vedtaket ble gjort med utgangspunkt i den formuleringen som sto i fjorårets desemberbrev: «..I spesielle tilfeller vil departementet kunne akseptere at styreleder får Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks Side92

93 fullmakt til å godkjenne og signere regnskapet på vegne av styret. Ledelseskommentarene skal være undertegnet av styrets leder eller den styret bemyndiger og inneholde styrets vurdering av institusjonens drift i regnskapsåret» Vennlig hilsen Magne Elstad Økonomi- og personalsjef Tlf / Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks Side93

94 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/133-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 8/ Rapport og planer Saksopplysninger: Det vises til tildelingsbrev fra KD hvor høgskolen innen 15. mars 2014 må sende inn Rapport og planer som høgskolens årsmelding for 2013 og årsplan for Dokumentet er ferdigstilt så langt som administrasjonen har maktet før styremøtet, men administrasjonen tar sikte på å ferdigstille det endelige dokument etter styremøtet, men før fristen 15. mars. Det innebærer at styret har gode muligheter til å påvirke dokumentet før innsendelse til KD. Første del av dokumentet årsmeldingen viser at 2013 har vært et jevnt, godt år for høgskolen. Studiepoengproduksjonen har økt noe og andelen studenter som har gjennomført på normert tid har gått opp. Studentene presterer fortsatt bra når det gjelder karakterer og strykprosenten er lav. Den vitenskapelige publiseringen er ikke helt klar ennå, men foreløpige tall viser en rimelig stabil utvikling. Sykefraværet går noe opp, men er fortsatt lavt. Andelen førstestillinger er fortsatt for lav. Andre del av dokumentet årsplanen har virksomhetsmål hentet fra den nye strategiske planen. Den reflekterer også styringssignalene fra KD i tildelingsbrev og tilbakemeldinger fra etatsstyringsmøtet. Plandelen er bygd opp med sektormål fra KD, lokale virksomhetsmål, vurdering av risiko, ambisjoner og til slutt tiltak for å realisere mål og redusere risiko. Vi har i plandelen lagt vekt på å optimalisere organisasjonen. Medarbeiderskap er stikkordet, og det betyr tydeliggjøring av krav og rammer, sikring av robusthet, effektiv utnyttelse av ressurser (økonomi, personale og kompetanse) og kvalitet i alle ledd. Rekruttering av studenter er fortsatt jobb nr.1. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslaget til Rapport og planer med de synspunkter som framkom på møtet. Side94

95 Side95

96 Rapport og planer Side96

97 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Dokumentets innretning og oppbygning Styrets arbeid og overordnet status for 2013, herunder prioriteringer for Resultatrapportering for Rapportering av mål Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonalt og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Annen rapportering Oppfølging av etatsstyringsmøtet Aktivitetskrav til helseutdanningene og opptak til lærerutdanningene SAK Barnehagelærerutdanning Universell tilrettelegging Studentkapasitet Midler tildelt over kap Likestilling Større investeringsprosjekter Eierskap i aksjeselskap Samfunnssikkerhet og beredskap Planer for plan for virksomheten Hovedområde 1 - utdanning Hovedområde 2 Forskning og utvikling Hovedområde 3 - Samfunnskontakt Hovedområde 4 - Organisasjon Plan for tildelt bevilgning Side 2 av 63 Side97

98 1 INNLEDNING 1.1 DOKUMENTETS INNRETNING OG OPPBYGNING Høgskolen i Nesna har startet et arbeid for å optimalisere organisasjonen, herunder har man valgt å ha et særlig fokus på å styrke ledelse og kommunikasjon. Langsiktige prioriteringer og målrettet arbeid for å realisere institusjonens strategi for perioden er en viktig del av dette arbeidet. Rapport og planer for skal som del av arbeidet nyttes som et internt styringsdokument dvs. en årsplan. Høgskolen i Nesna har derfor vurdert oppsettet nøye, og valgt å gjøre endringer i plan-delen fra forrige år. Disse endringene er nærmere beskrevet i innledningen til dokumentets del 3, Planer for Rapporteringsdelen av dokumentet følger samme innretning som tidligere. 1.2 STYRETS ARBEID OG OVERORDNET STATUS FOR 2013, HERUNDER PRIORITERINGER FOR 2014 STYREMØTER Styret for Høgskolen i Nesna har i 2013 hatt 6 møter og behandlet 59 saker. Et av møtene har vært over 2 dager. Blant de viktigste sakene kan nevnes: - Rapport og planer Kvalitetsrapport Rapport fra læringsmiljøutvalget Studieprogram Plan for etter- og videreutdanning Budsjett Budsjettforslag Revidert årsregnskap Strategisk plan Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna - Revisjon av instruks for daglig ledelse - Retningslinjer for behandling av utestående krav - Programplan for barnehagelærerutdanning - Omstillings- og utviklingsprosjekt Styrets 3-årige omstillings- og utviklingsprosjekt ( ) ble i 2013 sluttført for følgende områder; strategisk plan, FoU-plan/ strategi, revisjon av studieporteføljen, etter- og videreutdanning, digital kompetanse, organisasjonsstruktur, rekruttering og markedsføring, økonomimodell og GLU-estetisk. Prosjektet er videreført når det gjelder lærerutdanning, sykepleierutdanning, kvalitetssystem, helhetlig kommunikasjonsstrategi, oppfølging av FoUsystem. Side 3 av 63 Side98

99 STRATEGISK PLAN Styret vedtok ny strategisk plan på siste møte i Planen gjelder for perioden Planen har vært til høring i tre regionråd, fire regionale kompetansekontorer og hos fagforeningene internt. I planen slår styret fast at Høgskolen i Nesna skal være en selvstendig høgskole i planperioden, men at høgskolen skal søke samarbeid med andre der det er naturlig og tjenlig. Det heter videre i planen at høgskolen skal se sin virksomhet i et nord-norsk perspektiv og særlig bidra til utvikling og bosetting i distriktene gjennom å tilby relevante studier og forskning. Høgskolen skal fortsette arbeidet med å ta i bruk moderne teknologi for å utvikle fleksible og distribuerte utdanningstilbud. Denne satsingen skal ikke stå i motsetning til arbeidet med å få flere heltidsstudenter som bor på studiestedene. Det skal satser mer på å utvikle engelskspråklige studietilbud og til mer utenlandsopphold for studentene. Nærhet til studentene skal fortsatt være et kjennemerke ved Høgskolen i Nesna. Studentene skal bli sett og inkludert, og studentaktive arbeidsformer skal benyttes slik at studentene er delaktige i sin egen læring og oppnår personlig vekst og danning. Høgskolen skal også bli mer synlig i regionen gjennom å søke aktiv dialog, samarbeid og partnerskap med andre aktører innen samfunns- og arbeidsliv. Forskning er viet stor plass i strategiplanen. Høgskolen skal ta et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, og det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning. Det skal bli økt satsing på forskningsledelse og forskningsveiledning. Forskningen skal organiseres i forskningsprogrammer og forskningsgrupper. Høgskolen i Nesna er en for godt bevart hemmelighet for mange, og det skal satses mer på rekruttering av studenter og markedsføring av institusjonen. FOU-PLAN/ STRATEGI I forrige Rapport og planer ble det orientert om ny FoU-plan ( ). Det har nå vært en søknadsrunde av FoU-ressurs etter den nye planstrategien. Planen oppfattes av de ansatte som innsnevrende i forhold til tidligere praksis for ressurstildeling. Det vil nok ta noe tid før styrets prioriteringer får fullt gjennomslag i organisasjonen, men det er en bevegelse i den retning som styret har angitt. 40 fagpersoner har fått FoU-ressurs ut over grunnressurs. Det er fordelt timer (20,4 %). Stipendiatstillinger er holdt utenom. Ved institutt for lærerutdanning er det to større prosjekter; «det utvidede læringsrommet» som gjennomføres i og av pedagogikkseksjonen og «sounding Side 4 av 63 Side99

100 the high north» som gjennomføres i og av musikkseksjonen. Ved institutt for IKT er det ett felles prosjekt «communication and collaboration in virtual teams». Ved institutt for sykepleierutdanning er det kun individuelle prosjekter. Det er utarbeidet kompetanseplan/ førstelektorprogram ved alle institutter og arbeidet med kompetanseheving er i gang. På nest siste møte i 2013 ba styret om en ekstern gjennomgang av FoU-struktur, fordeling og bruk av FoU-ressursen og benchmarking med andre institusjoner. Dette arbeid vil bli gjennomført i mars 2014 av NIFU. STUDIETILBUDET Styret har fastsatt en bærekraftig studieportefølje ved høgskolen. Med bakgrunn i denne er det vedtatt et studieprogram for og en etter- og videreutdanningsplan for Det er lagt vekt på at studieprogrammene skal være bærekraftige, ikke bare for studieåret, men på sikt. Profesjonsutdanningene er prioritert. Det samme gjelder utdanninger som gir grunnlag for samarbeid med andre. Utenlandsstudiene er opprettholdt på nåværende nivå, både fordi disse finansierer deler av studietilbudet i Nordland, men ikke minst fordi de i større grad er viktige for rekruttering til campus på Nesna, særlig innen idrett. Det arbeides med å integrere utenlandsstudiene mer med øvrige studier og med å få til samarbeid med læresteder i land hvor vi har utenlandsstudier. Dette vil på sikt kunne føre til økt internasjonalisering av studenter og lærekrefter. Alle studier er kostnadsberegnet. Noen studier som ikke er bærekraftige innenfor instituttets budsjettramme er opprettholdt med støtte fra styret, fordi de har økonomisk potensiale på sikt, eller er strategisk viktige. Prosjektet «GLU-estetisk» som tok sikte på å legge økt vekt på kreative og estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanningen, er integrert i den ordinære lærerutdanningen i GLU 1-7. Dialog med Høgskolen Stord Haugesund og Høgskolen i Telemark om estetiske perspektiver i lærerutdanningen er opprettholdt. Behov for framtidige utdanningstilbud i Nordland er en del av samarbeidsprosjektet «Nordlandsløftet» hvor HiNe bidrar sammen med UiN og HiN. DIGITAL KOMPETANSE Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har bidratt til kartlegging av behov for IKTinfrastruktur, utarbeidelse av innkjøpsplan og plan for opplæring. Prosjektet har brakt høgskolen et godt stykke videre når det gjelder bruk av moderne teknologi i undervisningen. Utstyrssituasjonen er forbedret og kompetansen er økt. Flere studier er blitt nettstøttede. De nye Side 5 av 63 Side100

101 lokalene i Mo i Rana, Campus Helgeland, har fått det beste hva gjelder IKT-infrastruktur og kompatibilitet, bl.a. gjennom prosjektet «E-campus nord». ORGANISASJONSSTRUKTUR Fra 1. august 2013 fikk høgskolen igjen tilsatt direktør etter at nestlederfunksjonen har vært ivaretatt av prorektor siden 1. august Det har gitt økt trykk på oppfølging av de administrative funksjonene. Det er opprettet en ny funksjon som nestleder ved institutt for lærerutdanning som vil bli besatt tidlig på nyåret Instituttet er stort sammenliknet med den andre to instituttene, og det er derfor behov for større ledelseskapasitet. Det vil også bli tilsatt en rådgiver for oppfølging av instituttets deltakelse i ungdomsskolesatsingen. Det er opprettet en ny funksjon som IT-leder på mellomledernivå for å lede og koordinere IT-satsingen, nevnt ovenfor. ØKONOMIMODELL Det ble ikke noe av SAK-prosjektet «Økonomimodell for samarbeid». Verken Universitetet i Nordland eller Høgskolen i Narvik så behov for det. Økonomiske forhold mellom institusjonene blir regulert gjennom egne avtaler for hvert prosjekt. Det er bl.a. inngått en egen driftsavtale for Campus Helgeland. Høgskolens interne budsjettmodell er revidert, og det er lagt opp til at institutt for sykepleie og institutt for IKT blir tilført større andel av basisbevilgningen enn studiepoengproduksjonen skulle tilsi for å bygge opp økonomisk bærekraft på sikt. REKRUTTERING OG MARKEDSFØRING Rekruttering av studenter er jobb nr. 1 ved Høgskolen i Nesna. Det er utarbeidet en helhetlig plan for rekruttering og markedsføring. Arbeidet koordineres av et eget kommunikasjonsorgan hvor alle institutter er representert og som ledes av direktøren. Rekrutteringsmedarbeider og informasjonskonsulent/ webredaktør er samlet i samme enhet. Profilhåndbok er utarbeidet. Arbeidet med en helhetlig kommunikasjonsstrategi er igangsatt. Anbud på nye nettsider er innhentet og arbeidet er igangsatt og vil bli fullført primo Rekruttering av studenter er også en del av prosjektet «Nordlandsløftet» hvor HiNe samarbeider med UiN og HiN. Side 6 av 63 Side101

102 LÆRERUTDANNING Det har vært arbeidet målbevisst med profilen i lærerutdanningene og med forankring i regionen. Alle utdanningene har fått en stedsbasert profil. Barnehagelærerutdanningen har «lek og kultur under polarsirkelen» som profil, GLU 1-7 har stedsbasert/regionbasert læring og GLU 5-10 har det utvidede læringsrom som profil. Det er inngått en rekke samarbeidsavtaler med skole- og barnehageeierne i regionen om praksis og tiltak som bygger opp rundt profilene. Høgskolen har tatt steg for å bli en mer aktiv part i dette partnerskapsarbeidet. Det har vært avholdt møter med både kommunenivået og skole og barnehagenivået i regionen. Høgskolen er aktiv inne i ungdomsskolesatsingen i samarbeid med UiN. Kompetanse til de ansatte er forsøkt hevet gjennom igangsatt førstelektorprogram. Det arbeides med å øke forskningsinnsatsen inn mot skole- og barnehagerettet forskning på Helgeland. SYKEPLEIERUTDANNING Det har vært arbeidet med å tydeliggjøre profil, egenart, tankegrunnlag, ståsted og arbeidsmetoder i sykepleierutdanningen. Utdanningen er opptatt av det relasjonelle møtet mellom sykepleier, pasient og pårørende. Gjennom hele studiet oppfordres studentene til å reflektere rundt sin egen livserfaring i dannelsen til sykepleier. Det har vært et aktivt samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland. Utdanningen har vært involvert i prosjekter både om ernæring og åndelige behov for eldre. Kompetansen er styrket med tilsetting i to professor II-stillinger. Den ene av dem ivaretar funksjon som FoU-leder mens den andre har ansvar for utvikling av førstelektorprogram. Sykepleierutdanningen bidrar inn i UINs master i klinisk sykepleie. I egen regi har det vært gjennomført videreutdanning innen seksualitetsrelaterte problemstillinger. Lokalene til sykepleierutdanningen er lite tilfredsstillende (dårlig luft, støy og spredt på flere etasjer), men det arbeides med nye lokaler fra det tidspunkt nåværende leieavtale går ut. IKT-UTDANNING IKT-utdanningen fikk i 2013 nye lokaler i Campus Helgeland på Mo i Rana. Et nytt årsstudium i digital medieproduksjon ble startet opp på campus og årsstudiet i informasjonssystemer ble for første gang tilbudt via studiesentre over hele landet. Søkningen til bachelor i informasjonssystemer er fortsatt en utfordring, men vi kom i gang med en ny Side 7 av 63 Side102

103 førsteklasse. Vi håper «studiesentermodellen» skal bidra til bedre rekruttering og at samlokaliseringen i Campus Helgeland kan bidra til at utdanningen blir bedre kjent. Kompetansen blant de ansatte har økt, og det er under etablering et førstelektorprogram. Det er lyst ut to stipendiatstillinger i informasjonssystemer. KVALITET Gjennom SAK-samarbeidet i Nordland har høgskolen investert i det elektroniske kvalitetssystemet QualiWare. Ledelsesprosesser, kjerneprosesser og støtteprosesser er identifisert og fastsatt. Det samme gjelder kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer. Arbeidet med å legge inn hovedprosesser og rutiner er i gang. Det samme gjelder evaluerings- og rapporteringsstruktur. Det er gjennomført opplæring for nøkkelpersoner. Kvalitetsrapport ble lagt fram for styret i siste møte i Rapporten viste god oppfølging av tiltak i forrige rapport når det gjelder kvalitet i utdanningene, bl.a. er det utviklet relevante parametere for bærekraftige studier og bedre analyser av samfunnsbehov. Høgskolen er også er blitt en mer synlig kompetanseaktør med et økende antall samarbeidsprosjekter med praksisfeltet og næringslivet. Den vitenskapelige publiseringen har økt og det er flere førstekompetente ved institusjonen. Arbeidet med forskerteam har startet opp. Andel studenter som gjennomfører på normert tid har igjen økt etter en liten nedgang i Høgskolen vil fortsette innsatsen med bevisstgjøring av studentene om at utdanning er hardt arbeid. Forventet studentinnsats er beskrevet i emneplanene. Den digitale kompetansen blant fagpersonalet er forbedret. Når det gjelder programvurderingen av flerårige utdanninger, kommer barnehagelærerutdanningen godt ut. Studentene gir meget gode tilbakemeldinger med unntak av for matematikkfaget. Grunnskolelærerutdanningen får ros for desentral struktur og dyktige faglærere, men stadig skifte av praksislærere fører til manglende kontinuitet. Nettklasserommet fungerer godt, men studentene vil ha flere diskusjoner på sosiale læringsarenaer. Stedsbaserte læringsformer oppleves som berikende og gir stor overføringsverdi til skolen. Sykepleierutdanningen opplever økt søkning fra andre deler av landet, men det gir samtid økt forventinger om praksis utenom Helgeland, noe som er vanskelig å etterkomme av faglige og økonomiske årsaker. Avgangsstudentene melder at de føler seg godt forberedt til sykepleiergjerningen og at de er stolte over egen utdanning. Rekruttering til IKT-utdanningen har tatt seg opp. Det samme har inntakskvaliteten. Årsstudiet tilbys nå desentralisert via lokale studiesentre. Side 8 av 63 Side103

104 Master i profesjonsrettet naturfag har god søkning, bl.a. fra GLU-studenter som vil ta en 5-årig masterutdanning. Studentene er fornøyde med studiets organisering og innhold. Master i musikkvitenskap har vært gjennomført i Levanger i samarbeid med HiNT de siste årene, men nå gjennomføres den på Nesna og i Bodø i samarbeid med UiN. Studiet er profilert mot musikk i nordområdene. Studentene gir tilbakemeldinger på dyktige lærere og god samlingsorganisering, men sammenhengen mellom håndverkslære og teorifag kan bli bedre. Når det gjelder kvalitet i støttefunksjonene, så er trådløsnettet forbedret ved innføring av Eduroam, alle studieplaner er samlet i det elektroniske emneplansystemet EmWeb og studenten har fått en førstelinje å henvende seg ved at servicetorg, opptakskontor og eksamenskontor er blitt samlokalisert. LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN 2013 Læringsmiljøundersøkelsen viste at 95 % av studentene er fornøyd med sitt studiested. Minst fornøyd er studentene med lokalene ved sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Det er nå innhentet tilbud på nye lokaler. Studenten er godt fornøyd med faglige forhold, undervisning og eksamen. Nettsidene får også god score, men læringsplattformen Moodle blir omtalt som noe uoversiktlig. Studentene opplever den personlige sikkerheten godt ivaretatt. Det er lite konflikter blant studentene. PRIORITERINGER FOR 2014 HiNe finner det naturlig å beskrive overordnet ambisjonsnivå for 2014 som del av innledningen. De enkelte deler beskrives i detalj i dokumentets del 3. Spesielt for 2014 er at det foreligger en ny strategi for perioden 2014 til Som grunnlag for denne ble det gjennomført en omfattende prosess som bl.a. inneholdt en grundig analyse av interne og eksterne forhold. Organisasjonen fikk gjennom dette arbeidet ny innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør bedres. Ved utarbeidelsen av planer har HiNe tatt utgangspunkt i den nye strategien. Virksomhetsmålene er hentet rett ut derfra. Ambisjonsnivået for 2014 er et resultat av en vurdering av nå-situasjonen, gjeldende rammefaktorer, og ikke minst øvrige signaler fra KD og styret. HiNe har i tillegg til strategien særlig lagt merke til styrets behandling av kvalitetsrapport for Fra departementet er det særlig lagt vekt på tildelingsbrevet, styringsdialogen, ministerens 7 tiltak, og ikke minst kvalitet og ledelse/styring. Til sammen legger disse elementene grunnlaget for ambisjonsnivå og prioriteter i Prioriteter for 2014 kan overordnet deles inn som følger: Side 9 av 63 Side104

105 OPTIMALISERING AV ORGANISASJONEN Strategiens del 4, Organisasjon, danner premisset for leveranser innenfor øvrige deler av strategien. Kunnskap fra grunnlagsdokumentet og sterke signaler om å bedre styring og ledelse i sektoren fra KD, gjør det naturlig at HiNe i starten av langtidsperioden retter oppmerksomheten mot å optimalisere organisasjonen. HiNe vil i 2014 prioritere organisasjonsutvikling, sentralt i dette er konseptet Medarbeiderskap og fokus på ledelse og styring. Tydeliggjøring av krav og rammer, samt bygging av robusthet i organisasjonen er også viktige elementer. RESSURSUTNYTTELSE En sentral del av organisasjonens virke, og et grunnleggende premiss for god kvalitet i forskning og utdanning er riktig utnyttelse av ressursene. Dette er også understreket fra KD. HiNe har derfor fra inngangen til 2014 ytterligere prioritert de menneskelige ressursene i organisasjonen og satt personalforvaltning og kompetansestyring øverst på dagsorden. HiNe vil i 2014 søke å øke forutsigbarheten ved å se vår viktigste ressurs i et mer langsiktig perspektiv. HiNe vil også øke langsiktigheten i økonomiforvaltningen og vil ha et langtidsbudsjett for perioden klart i løpet av KVALITET I UTDANNING, FORSKNING OG ADMINISTRASJON. Strategien for gir retning utdanning og forskning. Studieportefølje og program ble vedtatt av styret før strategien var på plass. Det vil derfor være naturlig at HiNe i løpet av 2014 kritisk gjennomgår både hvilke studier som tilbys, hvilken forskning som gjennomføres og samtidig kontinuerlig vurderer kvaliteten. Hensikten er å sørge for at virksomheten er bærekraftig over tid. Sentrale elementer i dette arbeidet er innføring av nytt kvalitetssystem, reakkreditering fra NOKUT, langtidsbudsjett, og bench-marking av HiNe sin fordeling av faglige ansattes ressursbruk i forhold til resten av sektoren. Det er samtidig viktig at HiNe ser fremover og søker samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt på de områder hvor det ikke finnes tilstrekkelige interne ressurser eller vi har potensiale til å levere ut over egen region. Prioriteten vil i 2014 være å konsolidere profesjonsutdanningene, herunder starte arbeidet med en 5-årig lærerutdanning. SAMFUNNSKONTAKT OG REKRUTTERING HiNe er en regional høgskole og er godt forankret på Helgeland. Kunnskap fremkommet i arbeid med strategien viser imidlertid at HiNes virksomhet er mindre kjent enn ønskelig. HiNe vil derfor i 2014 styrke arbeidet med samfunnskontakt. Grunnlaget for dette legges i arbeid med- og ferdigstillelse av en egen kommunikasjonsstrategi våren Viktige elementer vil være vedlikehold og utvikling av kanaler og arenaer for kommunikasjon. Omdømmebygging og rekruttering er jobb nummer 1. Side 10 av 63 Side105

106 STYRETS SAMMENSETNING VURDERING AV EGET ARBEID Styret for Høgskolen i Nesna har følgende sammensetning: Aslaug Mikkelsen, styreleder Magnar Solbakk, nestleder Inger Aksberg Johansen, eksternt medlem Bjørn Audun Risøy, eksternt medlem Barbro Fossland, internt medlem, UF Hallstein Hegerholm, internt medlem, UF Tor-Helge Allern, internt medlem, UF Siv F. Almendingen, internt medlem, UF Hanne Maren Reistad, internt medlem, Adm. Silje Knutsen, studentmedlem Kristian Sivertsen, studentmedlem Styrearbeidet har i 2013 vært preget av strategiske drøftelser. Samarbeidsklimaet i styret har vært godt til tross for at det har vært ulike synspunkter og vurderinger av hva som vil være til beste for institusjon og region. Det har imidlertid ikke vært vanskelig å etablere et styringsdyktig flertall. Styrearbeidet har vært preget av åpenhjertighet, romslighet, raushet, godt humør og konstruktive drøftelser. Styret har landet store saker som bærekraftig studieportefølje, strategisk plan, FoU-plan og plan for økt digital infrastruktur og kompetanse mv. I det som gjenstår av styreperioden vil fokus ligge på langtidsplanlegging, mer målrettet forskning, ytterligere kvalitetsforbedringer, mer internasjonalisering, fortsatt økt rekruttering og utvikling av faglig og administrativ robusthet i samarbeid med de andre UH-institusjonene i Nordland. Styret har behandlet og godkjent Rapport og planer ( ) på møte 10. mars Side 11 av 63 Side106

107 2 RESULTATRAPPORTERING FOR RAPPORTERING AV MÅL Del 2, Resultatrapportering for 2013, er delt inn i to hoveddeler. Først rapporteres resultater med utgangspunkt i sektormålene. Deretter samles øvrige krav om rapportering, herunder saker fra etatsstyringsmøtet, SAK etc., under overskriften Annen rapportering. SEKTORMÅL 1: UNIVERSITETER OG HØYSKOLER SKAL GI UTDANNING AV HØY INTERNASJONAL KVALITET I SAMSVAR MED SAMFUNNETS BEHOV. VIRKSOMHETSMÅL 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Gjennom sine fleksible utdanningstilbud kan høgskolen bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov. Ambisjoner 2013 Eksterne sensorrapporter skal bidra til å forbedre kvaliteten. Eksterne sensorrapportene skal tas systematisk i bruk ved flere fag/utdanningsområder innenfor hele bredden (nivå, omfang, målgruppe) av studieporteføljen ved HiNe. Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn skal utlyses og tilbys i flere regioner. Høgskolen har samtidig en ambisjon om å få flere studenter til å bosette seg nær campus. Høgskolens kandidater skal være etterspurte på arbeidsmarkedet. 90 % av utdannede fra profesjonsutdanningene skal være i relevant arbeid innen 2 år etter endt utdanning. Høgskolen skal dekke Helgelandsamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT slik at tilbydere av tjenester kan tilby god kvalitet i tjenestene og skape verdier. Kvalitative styringsparametere: Eksterne sensorrapporter om kvaliteten i studietilbudene Side 12 av 63 Side107

108 Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Primærsøker per utlyst studieplass 0,82 0,83 1,16 0,94 0,87 1,2 GLU GLU BLU (FU) Sykepleie Årsstudium Informasjonssystemer Bachelor informasjonssystemer Produksjon Antall registrerte studenter (høst) Studiepoengproduksjon Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 1.1 Antall studenter og studiepoengproduksjon har økt i 2013 og vi har nådd ambisjonsnivået. Det er stor etterspørsel etter våre lærerstudenter. Det utdannes for få grunnskolelærere og barnehagelærere i forhold til behovet. Flere kommuner på Helgeland har ikke kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger. Det er en god del pedagogiske ledere i barnehagene i fylket som ikke har godkjent barnehagelærerutdanning og som går på dispensasjon. Opptakstallene for Grunnskolelærerutdanning for trinn og barnehagelærerutdanning har økt noe fra 2012 til 2013, mens Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn har gått litt ned. Ambisjonen for primærsøker pr studieplass er ikke nådd. Karaktersnittet for opptak til grunnskolelærerutdanningen ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Studentenes karakternivå i grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning ligger litt over landsgjennomsnittet, og det er lite stryk. Tilbakemeldinger fra eksterne sensorer viser at studiene holder god kvalitet. Det har vært arbeidet med profil, regionalisering, nettbasering, samt ny studie- og praksismodell for grunnskolelærerutdanning. Grunnskolelærerutdanning er utvidet med samlinger i flere regioner i Ny region er Lurøy/Træna. Fokus har vært på samarbeid med kommuner, regionale kompetansekontor og markedsføring av lærerutdanningene for å sikre rekrutteringen. Sykepleierutdanningen har bidratt til måloppnåelse gjennom å tilby samlingsbasert deltids bachelor sykepleierutdanning, og en samlingsbasert deltids videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk. Denne videreutdanningen er et resultat av en samarbeidsavtale mellom høgskolen og SMISO (Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep) inngått i I studieåret 2013/ 2014 fullføres 2.studiår på denne utdanningen. Det ble ikke nytt opptak i 2013 da kun 7 søkere bekreftet studieplassen. Side 13 av 63 Side108

109 Sykepleierutdanningen praktiserer en høyere grad av ekstern sensur enn rullering hvert 3. år. På noen sentrale emner både i bachelorutdanningen og i videreutdanningen har vi årlig ekstern sensur. Tilbakemeldingen viser at i noen emner presterer studentene over forventet snitt, i andre emner under forventet snitt. Det siste gjelder særlig naturvitenskaplige fagområder. Bachelorstudiet i informasjonssystemer har vært preget av lave inntakstall siden 2010, og høgskolen har uteksaminert 6 studenter med bachelorgrad i Alle disse er i dag i jobb i IKT-bransjen på Helgeland, så HiNe bidrar med Bachelor-studiet til å dekke kompetansebehovet i regionen på dette området. Vi ser imidlertid at behovet for IKTkompetanse er større enn det vi greier å dekke med uteksamineringen fra Bachelorstudiet, samtidig som vi sliter med rekruttering til studiet. Det ble i 2013 startet et eget årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier. Ambisjonen her er å bygge opp et bærekraftig studium over tid som primært skal rekruttere fra medielinjer i videregående skoler, men studiet er også rettet mot næringslivet med utgangspunkt i at det kan tas enkeltemner i studiemodellen. Målet er at vi her skal rekruttere inn 20 studenter hvert år framover. Det er i 2013 utviklet en egen leveransemodell for årsstudiet i Informasjonssystemer i samarbeid med Studiesenter.no. Årsstudiet tilbys nå på 8 ulike steder i landet i en samlingsbasert modell der samlingene foregår over videokonferanse. Mellom samlingene jobber studentene i en nettbasert løsning. Målgruppen her er personer som i dag jobber med IKT i bedrifter, men som ikke har formell kompetanse på området. Dette tiltaket vil bidra til at de får muligheten til å formalisere kompetansen. Ambisjonen her er å bygge dette opp til en fullverdig Bachelor i Informasjonssystemer etter hvert, og målet er å rekruttere inn 35 studenter hvert år framover. Denne blandingsmodellen vil vi for øvrig utvikle videre sammen med studiesenter.no, og etter hvert tilby flere emner og studier. VIRKSOMHETSMÅL 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom arbeidsdeling med partnerne i initiativet Nordlandsløftet bidra til å dekke kompetansebehov i regionen gjennom nåværende og nye studietilbud. Høgskolens studietilbud skal så langt det er mulig være fleksible, praksisnære, relasjonelle, stedsbaserte og virtuelle. Ambisjoner 2013 Høgskolen i Nesna skal kjenne helgelandssamfunnets utfordringer innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. De ulike samfunnsaktører skal kjenne til høgskolens utdanninger, kompetanse og forskningsaktiviteter. Høgskolen skal arbeide i nær kontakt med arbeids- og næringslivet i utvikling av studier. Både når det gjelder innhold og organisering, herunder praksis. Lærekrefter utenfra skal også brukes aktivt inn i studiene som timelærere eller gjesteforelesere for å sikre best mulig aktualitet og relevans på det fagstoff som formidles. Side 14 av 63 Side109

110 Det er et mål at flere av høgskolens studier skal kunne gjennomføres via lokalt studiesenter. Møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland gjennom samarbeid og koordinering med partene i Nordlandsløftet. Å utarbeide felles strategi og handlingsplan for satsingen. Høgskolen i Nesna vil gjennom Nordlandsløftet bidra på de områder det er naturlig, ikke minst med å styrke kunnskapsallmenningen og sikre regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling. Kvalitative styringsparametere: Medvirkning fra samfunnsaktører i utvikling og gjennomføring av studietilbud Beskrive framdrift i Nordlandsløftet. Hva er avdekket av kompetansebehov og hvilke planer er lagt for å dekke det. Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 1.2 Høgskolen har god kontakt med barnehager og skoler gjennom partneravtaler og faste møter med regionale kompetansekontor, skole- og barnehagesjefer i kommunene i første rekke om kompetansebehov, forskning/utviklingsbehov og skolers og barnehagers deltakelse i gjennomføring av utdanningene. Det er utviklet flere studier som vil bli tilbudt via lokale studiesenter (veiledningspedagogikk og grunnstudiet i pedagogikk med vekt på sosialpedagogikk og spesialpedagogikk). Nordlandsløftet har bidratt til å kartlegge kompetansebehovet i Nordland. Det er også utforma felles tiltak og strategier for å nå målene om dekke framtidas kompetansebehov. Det arbeides nå i regionale grupper for å gjøre fokusområdene (ungdommens valg av yrker, rekruttering til høgere utdanning, infrastruktur og organisering av kompetanse og studieprogram/utdanningstilbud) operative. Gjennom sykepleierutdanningen har høgskolen deltatt i helsesamarbeidet i regionen, praksisråd og samarbeidsrelasjoner med Helse Nord. Det har vært et utstrakt samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland gjennom flere prosjekter. Med Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nordland har vi hatt kontakt, men ikke på prosjektbasis. Sluttkompetansebeskrivelsen for sykepleierutdanningen utarbeidet av SUFAL våren 2013 (sykepleierutdanningenes faglige ledere), er allerede implementert i vårt vitnemål for bachelorutdanningen. IKT-utdanningen har hatt god kontakt og samhandling med IKT-bransjen lokalt og regionalt. Vi har en del praksisemner i studiemodellen og det er enkelt for studentene å få innpass hos bedrifter. Videre har samtlige Bacheloroppgaver vært gjennomført i samarbeid eller etter oppdrag fra bedrifter. IKT-utdanningen har brukt fagpersonell fra bransjen som timelærere i enkeltemner, eller som veiledere i forhold til arbeidskrav innenfor ulike emner. Side 15 av 63 Side110

111 VIRKSOMHETSMÅL 1.3: Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene gjennom god oppfølging får utviklet sitt fulle potensial, lykkes og har en god gjennomstrømming. Ambisjoner 2013 Høgskolens ambisjon er at studentene skal lykkes; trives under studiet og få en god og relevant utdanning på en mest mulig effektiv måte. Høgskolen har fortsatt som mål å ha studenter med karakterer over gjennomsnittet for sektoren. Opprettholde bruk av eksterne sensorer for å sikre kvaliteten. Kvalitativt styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (KD). Kvantitativt styringsparameter: Resultat Ambisjon Gjennomføring av studium på normert tid (KD) 52,7 52,2 84,9 82,6 85,2 85 % Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 1.3 Høgskolen har nådd målet om gjennomføring på normert tid i Studie- og emneevalueringene viser at studentene opplever grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanningen som helhetlige og integrerte. Det er et godt læringsmiljø, og studentene opplever medvirkning i studiene. Organiseringen av utdanningene får gode tilbakemeldinger, bl.a. veksling mellom videoforelesninger, didaktisk arbeid, praksis og campussamlinger. Det er arbeidet med profil for grunnskolelærerutdanningene (i med arbeid på tvers av fag bl.a. gjennom emne «Didaktikk for barnetrinnet» der de estetiske og praktiske fagene er lagt inn sammen med PEL, norsk og matematikk fra første år og i med stedsbasert læring og utvida læringsrom). Gjennomføring på normert tid innen lærerutdanningene ligger litt under gjennomsnittet i sektoren. Noe som bl.a. skyldes en litt eldre studentmasse, og flere som tar permisjon under studiet. Det brukes ekstern sensor i alle emner og utdanningsprogram med praktisk og muntlig eksamen. Ellers hvert tredje år. Eksterne konsulenter kvalitetssikrer eksamensoppgavene. Bruk av ekstern sensor er viktig for kvalitetssikring av karaktersetting. Sykepleierutdanningen har hatt en forholdsvis lav andel studenter som har fullført studiet de siste tre kull (2009, 2010 og 2011). Frafallet fra studiet har vært størst i de 2 første studieårene. Side 16 av 63 Side111

112 Det arbeides med en bedre og tydeligere struktur for å holde studentene aktive mellom samlingene og hjelpe studenten til et bedre eksamensgrunnlag, samt tydeliggjøre forventet studieinnsats. Studentene gir positive tilbakemeldinger på dette. Kull 2012 og 2013 viser så langt en bedre gjennomføringsgrad. Studenter som lykkes gir oss gode tilbakemeldinger, oppnår gode karakterer samt er stolte av utdanningsinstitusjonen de har utdanningen sin fra. Når det gjelder bachelorstudentene i informasjonssystemer har 4 av de 6 uteksaminerte bachelorstudentene i 2013 brukt mer enn normert tid på sin bachelorgrad. Flere av disse studentene har vært i hel- eller deltidsjobb parallelt med studiet, og noe av årsaken ligger sannsynligvis her. Vi har i 2013 hatt ekstern sensur i 50 % av emnene innen IKT-utdanningene. VIRKSOMHETSMÅL 1.4: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Ambisjoner 2013 HiNe skal videreutvikle nåværende avtaler og sørge for at disse er aktive. Det skal inngås avtale med minst et universitet i det landet vi har utenlandsstudier (Indonesia, Australia, Sveits eller andre) HiNe skal opprettholde nåværende aktivitet i utlandet. HiNe skal ha utreisende studenter som deltar i emner/praksis over 3-6 måneder. Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Antall internasjonale samarbeids- /utvekslingsavtaler Antall utreisende studenter Antall innreisende studenter Antall utreisende lærere Antall studier i utlandet Antall utenlandsstudenter på International Culture Studies/ICS, nytt tilbud fra høsten 2013) Antall engelskspråklige emner Antall engelskspråklige studieprogram Side 17 av 63 Side112

113 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 1.4 Høgskolen har et økende antall innreisende studenter. Antall inn/utreisende lærere er på nivå med ambisjonen. Antall utenlandsstudier er på nivå med 2012 og antall studenter omtrent det samme. Det er inngått avtale med et universitet i Sydney og avtale med universitet i Bali er under utarbeiding i tilknytning til utlandsstudiene i idrett og flerkulturell forståelse. Det er lagt planer for utvidelse av et engelskspråklig studieprogram, høsten Sykepleierutdanningen har tilgjengelig praksisplasser i CrossRoad Children`s Home i Matatiele, Sør Afrika. Kun 1 student ønsket slik praksis i 2013/ 2014, noe vi ikke kunne imøtekomme p.g.a. faglig forsvarlighet og veiledningskostnader. Det er søkt samarbeid med UiT om praksisgjennomføring innenfor rammen på 3 mnd., men dette strandet da UiT avtale med Universitetet i Durban var uklar og under revisjon. Vårt eget tilbud står ved lag og er lyst ut for studentene for neste studieår. IKT-utdanningene har ingen utenlandsstudier, men internasjonalt engasjement i et FoUprosjekt mellom HiNe, UiN og Universitetet i Umeå BitStream prosjektet. Innen studiet IKT og læring fins et engelskspråklig emne der vi har hatt noen internasjonale studenter i Det arbeides med å utvide antall engelskspråklige emner, og å etablere samarbeid med utenlandske institusjoner for å rekruttere studenter til disse emnene. Studieprogrammet for Bachelor i Informasjonssystemer er tilrettelagt for at studentene kan ta 4. semester i utlandet. På grunn av at det ikke ble tatt opp studenter i 2011, har vi ikke hatt studenter i 4. semester i Side 18 av 63 Side113

114 SEKTORMÅL 2: UNIVERSITETER OG HØGSKOLER SKAL I TRÅD MED SIN EGENART UTFØRE FORSKNING, KUNSTNERISK OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID AV HØY INTERNASJONAL KVALITET. VIRKSOMHETSMÅL 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet. Prioriterte områder for FoU skal være: kvalitet i barnehagen, læringsprosesser og læringsutbytte innen skole og IKT, relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter innen sykepleie og samfunnsfag, naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene og offentlig forvaltning og næringsliv i regionen. Denne FoU-satsing skal understøtte profilene i studietilbudene. Ambisjoner 2013 Realisere ny FoU-plan som målretter FoU-virksomheten innenfor de utdanninger som høgskolen gir og innen prioriterte områder innenfor hvert utdanningsområde. Økt konsentrasjon av FoU-virksomheten om prioriterte områder og større vekt på F-en enn U-en innen FoU. Høgskolen har som mål å heve den vitenskapelige publiseringen opp til gjennomsnittet for statlige høgskoler. Sikre synlig sammenheng mellom forskning og utdanning. Mer bruk av egen forskning i undervisningen. Mer involvering av studenter i forskningsprosjekter. Økt synliggjøring av studentarbeider. Utvikle FoU-plan for hvert institutt i løpet av I budsjett 2013 er det satt av 25 %. Systemet er imidlertid søknadsbasert og tildelingen skal skje i henhold til bestemmelser i FoU-plan. Spesifikt søknadsskjema skal benyttes og søknaden må være innenfor prioriterte områder. Forskergrupper vil bli prioritert. Kvalitative styringsparametere fra: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD). Samspill mellom forskning og utdanning (KD). Resultatet av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjenspeile seg i pensumlitteraturen. Side 19 av 63 Side114

115 Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Fagseksjoner med egne artikler på pensum Andel FoU-ressurser til prioriterte områder i FoU-planen Antall søknader med støtte fra NFR eller regionalt forskningsfond 80 % 80 % 0 Min. 1 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 2.1 Det er en positiv bevegelse mot mer praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid i tråd med FoU-planen. Så godt som alle FoU prosjekter og publiseringer befinner seg innenfor høgskolens vedtatte satsingsområder. Det har vært et økt fokus på sammenhengen mellom forskning og utdanning. Studenter deltar i FoU arbeid i grunnskolelærerutdanningene bl.a. innenfor stedsbasert læring der for eksempel studenter og lærer ble invitert av University of Alaska Anchorage til å undervise og presentere sine tverrfaglige FoU prosjekter. Resultatet av forsknings- og utviklingsarbeid brukes som pensum i flere av fagseksjonene. Lærerutdanningen har i sin plan prioritert arbeidet med å definere forskningsområder, organisere forskningsteam og søke samarbeidspartnere, i tillegg til kompetanseheving og publisering for å nå målene i FoU plan. Sykepleierutdanningen har bidratt til måloppnåelse gjennom å utarbeide individuelle kompetanseplaner og egen FOU-plan for førstekompetanse. Det er tilsatt to professorer i 20 % stillinger. Dette har vært et vesentlig bidrag til økt innsats for et samlet kompetanseløft. All tildelt FOU-tid innen sykepleierutdanningen er innenfor relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter, men med ulike fokusområder. Egne og andres forskning blir synliggjort i undervisningen. Publiserte fagartikler blir vurdert inn som pensum i sykepleierutdanningen. IKT-utdanningen har bidratt til den samlede FoU innsatsen ved HiNe med tre prosjekter, hvorav det ene resulterte i en konferansepresentasjon i juni, og en publisering i De øvrige to prosjektene vil ha publiseringer først i Ett av prosjektene Communication and Collaboration in Virtual Teams (CaCiVT)- har vært et internt prosjekt der formålet er intern kompetanseheving på en ny leveransemodell basert på Blended Learning og samlinger over videokonferanse. Prosjektet ble tildelt FoU-midler, og ble gjennomført våren Fokuset i prosjektet har vært på å etablere en ny modell for leveranse Side 20 av 63 Side115

116 av Årsstudium i Informasjonssystemer basert på samlinger over videokonferanse og jobbing over nett mellom samlingene. Det er videre etablert et felles FoU-prosjekt sammen med UiN og Universitetet i Umeå der en tar sikte på å utvikle en felles nordisk leveransemodell for studier, basert på en Blended learning modell med fysiske samlinger. Arbeidet er finansiert gjennom Botnia Atlantica programmet og med tilskudd fra Nordland Fylkeskommune. Prosjektet skal gå ut 2014, og det er planlagt 2 publiseringer fra dette prosjektet. Begge disse prosjektene har fokus på kompetansebygging og modellbygging i forhold til digitale læringsplattformer. Innenfor Informasjonssystemer har ikke instituttet hatt tilsatte med førstekompetanse før høsten 2013, og har derfor ikke hatt noen forskningsprosjekt knyttet til dette studietilbudet. Det er lyst ut to stipendiatstillinger som skal besettes i 2014, og det er forventet at dette vil gi ytterligere momentum til FoU-aktiviteten tilknyttet Bachelorstudiet i Informasjonssystemer. VIRKSOMHETSMÅL 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Ambisjoner 2013 Øke den vitenskaplige publiseringen slik at den ligger på gjennomsnittet for statlige høgskoler. For 2013 er ambisjonen å oppnå 23 publikasjonspoeng. Å komme opp på gjennomsnittet for statlige høgskoler i publiseringspoeng per UF-stillling, senest Å øke publiseringen i 2013 slik at en oppnår mist 0,30 publikasjonspoeng per UF-stilling. Side 21 av 63 Side116

117 Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon * 2013 Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 0,20 0,24 0,14 0,30 Antall publikasjonspoeng samlet 14,9 17,9 10,8 22,8 Andel førstestillinger og toppstillinger som publiserer vitenskapelig 0,41 0,35 0,26 0,41 * Fristen for rapportering av vitenskapelig publisering til DBH er 1. april og tallene for 2013 er derfor enda ikke klare. Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 2.2 Høgskolens vitenskapelige publisering har gått litt ned, men ikke så mye som en kunne frykte. Endelig tall er ikke klare, men det ser ut som høgskolen for første gang har greit å holde en rimelig høy produksjon to år på rad. VIRKSOMHETSMÅL 2.3: Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Ambisjoner 2013 Høgskolen har som ambisjon å opprettholde samme nivå som fjoråret. All produksjon skal registreres i Cristin. Kvantitative styringsparametere: Kunstnerisk produksjon (verk, framføringer og utstillinger) Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 2.3 Kunstneriske produksjoner er på nivå med Ikke alle kunstneriske produksjoner blir registrert i Cristin. Det arbeides med å registrere og synliggjøre den kunstneriske produksjonen. Nye nettsider er et planlagt tiltak i så måte. Side 22 av 63 Side117

118 SEKTORMÅL 3: UNIVERSITETER OG HØGSKOLER SKAL VÆRE TYDELIGE SAMFUNNSAKTØRER OG BIDRA TIL FORMIDLING, INTERNASJONAL, NASJONALT OG REGIONAL UTVIKLING, INNOVASJON OG VERDISKAPING. VIRKSOMHETSMÅL 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Ambisjoner 2013 Utvide antall kommuner / studiesentre som inngår i samarbeidet om GLU 1-7 distriktsmodell, og prioritere fortsatt godt samarbeid med skoleeier i kommunene og RKK. Større fokus på samarbeidet med samfunns- og næringsliv om å legge til rette for utdanningstilbud som regionen etterspør. Vi har ambisjoner om å oppnå minimum 5 mill. kroner i BOA-inntekter for 2013 gjennom et enda bedre samarbeid med våre nettverk både i offentlig og privat sektor. Kvalitativt styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning (KD). Kvantitativt styringsparameter: Resultat Ambisjon Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (KD) 5,5 4,6 2,9 4,6 5,04 5 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 3.1 De har vært et aktivt samarbeid med regionen om utvikling av profilen på alle flerårige utdanninger. Barnehagelærerutdanningen har fått profilen «lek og kultur under polarsirkelen» og grunnskolelærerutdanningen har stedsbasert læring med vekt på det utvidede læringsrommet. Antall oppdrag og bidragsfinansierte studier og prosjekter har økt i tråd med ambisjon. Særlig er det etterspørselen etter pedagogiske studier. Side 23 av 63 Side118

119 Sykepleierutdanningen har særlig gjennom samarbeidet med Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland bidratt til fagutvikling i regionen gjennom deltakelse i arbeidsutvalg, fag- og samarbeidsråd og deltakelse i flere fagutviklingsprosjekter. Sammen med Utviklingssenteret er det sendt en felles søknad til Sparebanken 1 Nord-Norge om delfinansiering av en stipendiatstilling med fokus på sykepleierollen i små fagmiljø på kysten. IKT-utdanningen har i 2013 særlig deltatt i samarbeid og fagutvikling opp mot Studiesenteret.no og lokale studiesentra for å legge til rette for nettbaserte studietilbud for folk som bor i distriktene. VIRKSOMHETSMÅL 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forsknings- og utviklingsarbeid. Ambisjoner 2013 Høgskolen har ambisjon om å opprettholde nivået på antall skoler og barnehager som får besøk gjennom Lån en forsker også for Andel forskere / fagmiljø som bidrar innenfor denne rammen bør økes. Antall arrangement rettet mot egne studenter må økes. Det må legges til rette for at studenter (masterstudenter) også bidrar med formidling fra egne prosjekt /samarbeidsprosjekt. Øke antall deltagere på egne arrangement og på arrangement i samarbeid med andre institusjoner under Forskningsdagene Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Antall utgivelser (bok/rapport/avhandling, del av bok/rapport/avhandling) Antall arrangementer/foredrag under forskningsdagene Antall mediebidrag Antall foredrag Antall artikler Antall kunstnerisk produksjon Andel av høgskolelektorer som publiserer/ 54% 60% 48% 65% 60% 28 Side 24 av 63 Side119

120 formidler Antall registreringer per undervisnings- og formidlingsårsverk 2,0 2,2 1,9 2,8 3,4 3 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 3.2 Høgskolen har nådd målet om å opprettholde antall skoler og barnehager som fikk besøk gjennom ordningen «lån en forsker» under Forskningsdagene 2013, og øke andel forskere / fagmiljø som bidrar. I 2011 deltok 10 skoler og 9 forskere. I 2012, 6 skoler, 2 barnehage (med til sammen ca. 80 barn/elever) og 7 forskere. I 2013 har 10 skoler og 7 barnehager hatt besøk av til sammen 11 forskere. Tiltak et er populært og godt mottatt. Nytt tiltak i 2013 har vært forskningsstaffeten hvor idrettsseksjonen bidro. Tema var «fysisk aktivitet, helse og friluftsliv i skole og barnehage». Dette er et tiltak rette mot egne studenter, og med god oppslutning. Det ble også avholdt et kveldsseminar om skolehistorie på Nesna. Sykepleierutdanningen bidro med egen fagdag om sykepleie under Forskningsdagene, og har også med andre tiltak i praksisfeltet, bl.a. flere konferanseinnlegg. En av de ansatte ved sykepleierutdanningen har fått svært gode tilbakemeldinger på forskningsinnlegg om pårørendes opplevelser omkring flytting fra hjem til institusjon. IKT-utdanningen deltok på seminar under Forskningsdagene med tema «overnasjonal digital læringsplattform». Det ble også avholdt «nysgjerringperdag» på Mo i Rana. VIRKSOMHETSMÅL 3.3: Høgskolen i Nesna skal tilby en geografisk distribuert utdanning med fleksible utdanningsformer til områder med spredt bosetting. Ambisjoner 2013 Høgskolen ønsker å tilby flere fleksible utdanninger, minst ett nytt utdanningstilbud i Følge opp samarbeids- og partnerskapsavtaler (Jfr Virksomhetsmål 3.1). Øke andel nettbaserte studietilbud. God brukerstøtte og teknologiske løsninger som kvalitetssikrer nettstøttede studietilbud. Øke søkningen til nettbaserte studier med 5 %. Økt fokus på oppfølging og veiledning av studenter på studier med mye frafall. Øke fagpersonalets kompetanse mht. nettdidaktikk. Kvalitative styringsparametere: Fleksibel utdanning (KD). Samarbeidspartnere på og utenom Helgeland. Side 25 av 63 Side120

121 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 3.3 Det er ingen nye fleksible tilbud i 2013, men nye kull innenfor bl.a. grunnskolelærerutdanningen, rådgivning og flerkulturell forståelse er fleksibelt organisert bl.a. med nettundervisning. Det gis brukerstøtte og opplæring innenfor teknologiske løsninger for å sike god kvalitet i de nettstøtta tilbudene. Det er inngått samarbeids- og partnerskapsavtaler med kommuner på Helgeland og med Nordland fylkeskommune. Samarbeidspartner utenom Helgeland er Universitetet i Nordland innenfor master i musikkvitenskap og Ungdomstrinn i utvikling. Studentene følges bl.a. opp gjennom ekstra veiledning og undervisning i matematikk i grunnskolelærerutdanning for å forhindre frafall. Høgskolen har ikke nettbaserte emner i sykepleierutdanning. Digital læringsplattform brukes, og det arbeides med bruk av nettløsninger for bedre oppfølging av studenter mellom samlinger og praksisdager. IKT-utdanningen har i 2013 tatt opp studenter på to ulike nettbaserte tilbud. EVU tilbudet innenfor IKT og Læring er et helt nettbasert tilbud der vi har hatt mellom 30 og 100 studenter på de ulike emnene. Videre ble det i 2013 lansert et nytt nettstøttet årsstudium i Informasjonssystemer, som er basert på samlinger over videokonferanse og jobbing over HiNes digitale læringsplattform mellom samlingene. Her ble det tatt opp 35 studenter i 2013, noe som gir en økning på ca. 30 % i antallet nettstudenter. Som nevnt under pkt. 2.1 gjennomførte vi et internprosjekt ved IKT-utdanningen i 2013 for å heve kompetansen på ulike områder innenfor digitale læringsformer, og nettdidaktikk var en vesentlig del av dette prosjektet. Side 26 av 63 Side121

122 SEKTORMÅL 4: UNIVERSITETER OG HØGSKOLER SKAL HA EN EFFEKTIV FORVALTNING AV VIRKSOMHETEN, KOMPETANSEN OG RESSURSENE I SAMSVAR MED SIN SAMFUNNSROLLE. VIRKSOMHETSMÅL 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Ambisjoner 2013 Sikre minst 20 studenter på hvert studietilbud. Opprettholde god kvalitet på saker som fremmes for styret. Opprettholde kvaliteten på bygningsmassen gjennom god planlegging og vedlikehold. Opprettholde et nivå på avsetninger som kan tåle svingninger i STP, samt midler til frikjøp av faglige ledere i oppdateringstid og en buffer for å møte uforutsette hendelser. Inngåtte leiekontrakter danner rammen for disponering av lokaler. Kvalitativt styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging (KD). Kvalitet på bygningsmassen. Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng (mill. kr.) Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig gjeld) Avregninger (gjennomføring av budsjett i regnskapsåret) Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger 7,2 6,4 11,7 6,0 1,05 1,14 1,39 1,35 1,36 Ca. 1, ,02 2,28 2,50 2,46 2,17 < 2,6 Side 27 av 63 Side122

123 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 4.1 God forvaltning av personale og kompetanse har høyeste prioritet ved institusjonen, allikevel kan dette alltid bli bedre. Høgskolen har i 2013 startet et arbeid med for å bedre langsiktigheten i kompetanseutvikling og styring for å være i forkant av utviklingen. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2014, og henger nøye sammen med utvikling av studieportefølje og økonomiforvaltning. Balansen mellom faglig- og administrativt ansatte synes å være god. Høgskolen i Nesna har meget kompetente og seriøse medarbeidere i administrasjonen. Dette sammen med effektiv utnyttelse av digitale systemer for forvaltning av økonomi og studier gjør at institusjonen har meget god kontroll på økonomien. Jevnlig kontroll av forbruket i de ulike budsjettenhetene gjør samtidig at den enkelte med attestasjon og anvisningsmyndighet har god forståelse av hva ting koster. Økonomiplanlegging skjer nøye koordinert med planlegging av studietilbud for å sikre bærekraft over tid. Det har vært en økning i driftsutgifter pr avlagt heltidsekvivalent. Dette skyldes hovedsakelig en økning i antall faglige ansatte høsten 2013, og at økte inntekter i 2013 er benyttet til etablering i Campus Helgeland og til å dekke etterslep i investeringer. Økt tildeling som følge av endring i kategori for GLU bidrar også til noe større ressursbruk pr ekvivalent. Økningen i antall faglige ansatte skal gjøre institusjonen i stand til å levere planlagte studier i og styrke forskningskompetansen, dette skal medvirke til økt produktivitet og dermed en forbedret ressursutnyttelse i strategiperioden. Økonomien ved høgskolen anses å være god og avsetningene økte med 0,5 mill NOK i Administrasjonen har i 2013 startet arbeidet med å utarbeide et langtidsbudsjett. På grunn av at man ville sørge for at dette var i samsvar med strategien for perioden , har ferdigstilling av dette blitt utsatt til Forslag til langtidsbudsjett vil bli fremlagt styret i april Høgskolen har ikke nådd målet med å ha 20 studenter på alle studietilbud. Samtidig er det slik at det er en positiv utvikling, særlig hva gjelder opptak til lærerutdanningen. Målsettingen om 20 studenter på alle studietilbud må forvaltes med omhu. Ved å fjerne studietilbud som ikke når måltallet ville man stå i fare for å fjerne studietilbud som gir netto inntjening. Dette gjelder f.eks. etter og videreutdanningstilbud som også inngår som del av lærerutdanningen. Høgskolen har valgt å holde på tre studiesteder for å møte regionens behov, bedre tilgangen på studenter, sikre nærhet til fagmiljøer og bedre mulighetene for effektivt samarbeid med øvrige utdanningsinstitusjoner på Helgeland. Dette gjør at institusjonen har et høyere antall kvadratmeter pr student enn gjennomsnittet i sektoren. Kvaliteten på bygningsmassen er meget god, med unntak av lokalene i Sandnessjøen og B-bygget på Nesna. Kontakten i Sandnessjøen går ut i 2016, og det er iverksatt et arbeid for å skaffe nye lokaler. På Nesna har institusjonen i samarbeid med Statsbygg gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere en best mulig utnyttelse av bygningsmassen, herunder en oppgradering av B-bygget. Lokalene på Mo i Rana er helt nye i Side 28 av 63 Side123

124 VIRKSOMHETSMÅL 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Ambisjoner 2013 Utvikle sterkere fagmiljøer (størrelse, kompetanse, publisering, veiledning). Årlige medarbeidersamtaler for alle ansatte Høgskolen har ambisjon om å øke andelen første- og toppstillinger, både gjennom tiltak for interne kompetanseopprykk, men også ved utlysning av ledige stillinger. Rekruttere slik at det underrepresenterte kjønn i stillingskategorien blir foretrukket. Stille ressurser til rådighet internt for kvinner som har potensiale for å oppnå kompetanseopprykk. Tilrettelegge rekrutteringsprosesser slik at flere kvinner søker. Lyse ut og ansette i fast stilling når det ikke er godt begrunnet reell midlertidighet. Andel midlertidig ansatte bør ikke overstige 10 %. Opprettholde relevant og godt kompetansenivå på administrative stillinger. Kvalitativt styringsparameter: Robuste fagmiljø (KD). Medarbeidersamtaler med alle ansatte og ajourført utviklingsplan. Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker og formidlingsstillinger 0,30 0,35 0,31 0,35 0,35 Andel kvinner, totalt 0,54 0,41 0,38 0,58 0,56 Andel kvinner, etter stillingskategori - Professor (KD) - Dosent (KD) - førsteamanuensis - førstelektor - høgskolelektor - høgskolelærer 0 0 0,35 0,29 0,47 0, ,47 0,18 0,45 0, ,58 0,10 0,55 0,50 0 0,32 0,34 0,26 0,57 0,50 0,042 Andel midlertidige ansatte (KD) 0,09 0,06 0,13 0,10 < 10 % 0,48 0,38 0,29 0,60 Andel ansatte i adm. med bachelorgrad 0,50 0 Side 29 av 63 Side124

125 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 4.2 Høgskolen har arbeidet målrettet i retning av mer robuste og kompetente fagmiljøer i På faglig side er det etablert førstelektorprogram som begynner å gi resultater. Det er i tillegg ansatt flere professor 2 for å styrke veiledning og publisering. Instituttene har økt sitt tverrinstitusjonelle og internasjonale fokus og det arbeides for å etablere mer tverrfaglige forskergrupper. Dette arbeidet vil måtte fortsette i På administrativ side oppleves kompetansen å være god. Samtidig er det lagt til rette for at ansatte skal kunne ta etter og videreutdanning, og flere har valgt å benytte seg av dette. I tillegg søker administrasjonen å bli mer robust ved at kompetanse deles mellom de ansatte på en slik måte at flere kan løse hverandres primæroppgave. Høgskolen opplever å ha en positiv utvikling både hva gjelder kompetanseutvikling generelt og kvinneandel i førstestillinger spesielt. Det er gjennomført medarbeidersamtaler med tilnærmet alle ansatte. Høgskolen har nådd måltallet for midlertidige ansettelser og fortsetter arbeidet med å begrense dette. I 2013 var alle midlertidige i vikariatstillinger. VIRKSOMHETSMÅL 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Ambisjoner 2013 Vårt ambisjonsnivå er å jobbe videre med det som er bra i organisasjonen og sette fokus på det som ikke fungerer fullt så bra. Hver leder i enhetene har hatt møter og kommet med rapporter for hvordan man skal jobbe videre. I disse rapportene er det tatt med tiltak for videre arbeid. Vi vil i samarbeid med Hesi å kjøre denne MTM-undersøkelsen jevnlig (hvert andre år) slik at vi hele tiden har mulighet til å følge opp og se om tiltakene fungerer. Ansatte skal trives og få utnyttet sitt potensial. Den interne kulturen skal være preget av dialog og samarbeid. Kvantitativt styringsparameter: Trivsel i organisasjonen (MTM-undersøkelse) Kvantitativt styringsparameter: Resultat Ambisjon Sykefravær (prosent) 3,8 % 5,2 % 3,7 % 4,4 % 3,0 % Side 30 av 63 Side125

126 Vurdering av måloppnåelse virksomhetsmål 4.3 Arbeidet med ledelse og kultur er et arbeid som aldri blir ferdigstilt. Arbeidet med og prosessen frem mot ny strategi som ble besluttet i styret i desember 2013 har vært omfattende og har gitt ny innsikt i hvordan organisasjonen fungerer. Organiseringen med institutter er relativt ny og det er fortsatt nødvendig å gjøre justeringer hva gjelder interne prosesser i institusjoner, herunder klargjøring av roller og myndighet. IFL har vist seg vanskelig å lede effektiv som følge av sin størrelse, det er derfor besluttet i styret å ansette en assisterende instituttleder. Det er samtidig en erkjennelse av at styringen av institusjonen med fordel kan få et mer langsiktig perspektiv. Det er i 2013 gjort forberedelser og etablert verktøy for å få til dette. Tiltakene ble avstemt mot kvalitetssystemet og strategien i desember 2013 og blir iverksatt fra januar Arbeidet med å optimalisere organisasjonen vil måtte fortsette i Det ikke gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i Høgskolen opplever at de ansatte trives godt og har høy motivasjon i arbeidet. Samtidig ligger det et uforløst potensiale i å styrke kommunikasjon og bedre ressursutnyttelsen i organisasjonen for ytterligere å bidra til engasjement og samle innsatsen mot felles mål. Sykefraværet er noe høyere enn i 2012, noe som i hovedsak skyldes et lite antall langtidssykemeldte. 2.2 ANNEN RAPPORTERING OPPFØLGING AV ETATSSTYRINGSMØTET PROFIL, AMBISJONER OG UTFORDRINGER Faglig og strategisk begrunnelse for studietilbud organisert i utlandet. Studietilbud i utlandet bidrar til å holde oppe aktivitet på Helgeland. Studietilbud som vi ellers ikke hadde hatt økonomi til å opprettholde, lar seg nå gjennomføre til beste for regionen. De bidrar også til internasjonalisering og til økt rekruttering. Ved årsskiftet 2012/2013 kom 37 studenter fra Bali/ Sydney til Nesna for å ta idrett 2 og ved årsskiftet 2013/2014 kom 42 studenter. Dette viser at utenlandsstudiene bidrar til lokale rekruttering. Det arbeides nå med å inngå avtaler med lokale universiteter der hvor høgskolen har utenlandsstudenter for å få til et internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning. Når det gjelder våre ex.phil. og ex. fac.- studenter i utlandet, så går disse over til andre høgre utdanningssteder i Norge for å fortsette sin utdanning. I ny strategisk plan ( ) er det tatt inn et nytt virksomhetsmål som sier: «Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet.» Videre under strategiske tiltak heter det bl.a. at høgskolen skal tilby studier i inn- og utland, ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogram i utlandet og søke samarbeid med lokale høgskoler/ på steder Side 31 av 63 Side126

127 hvor høgskolen har studietilbud i utlandet. På sikt er det høgskolens strategi å bli mindre økonomisk avhengig av utenlandsstudiene. Muligheter for nærmere institusjonelt samarbeid Nordlandsutredningen ble avvist av universitets- og høgskolestyrene i Nordland. Det har ikke oppstått noen ny situasjon som gir grunnlag for å ta saken om frivillig fusjon opp igjen. Men samarbeidet er godt, og det nye Campus Helgeland gir grunnlag for nærmere kontakt og samarbeid. Det er nært samarbeid mellom HiNe og UiN om lærerutdanning. Vi bidrar inn i lærerutdanningen i Bodø med faglærere og vi får hjelp fra UiN med ungdomsskolesatsingen på Helgeland. Det er samlinger både i Bodø og på Nesna når det gjelder vår master i musikkvitenskap, og UiN bidrar også med lærekrefter. UiN bidrar også med lærere inn i vår sykepleierutdanning og vi bidrar med lærekrefter inn i UiNs master i klinisk sykepleie. Det er et aktivt samarbeid i det såkalte Nordlandsløftet for kompetanseutvikling i fylket. Alle tre høgre utdanningsinstitusjonene i Nordland har sammen inngått en samarbeidsavtale med videregående skoler i fylket. På sikt kan det gode samarbeidsklimaet bidra til et nærmere institusjonelt samarbeid. Analyse av positive effekter av et tettere samarbeid, jf. Nordlandsutredningen I forbindelse med arbeidet med ny strategisk plan ( ), ble det foretatt en såkalt SWOT-analyse på alle hovedområder. Tilbakemeldingen fra etatsstyringsmøtet i 2013 med oppfordring til analyse av positive effekter av tettere samarbeid mv. ble også behandlet. Styret konkluderte med at høgskolen skal være en selvstendig høgskole i perioden SEKTORMÅL 1 Rekruttering I 2013 har vi fortsatt arbeidet med å lage nytt og oppdatert markedsmateriell, så som nye brosjyrer, messevegger osv. i henhold til ny profilhåndbok. I dette arbeidet har det også vært et bevisst arbeid med etablering av ny bildedatabase. Her ble påbegynt et prosjekt vinter 2013 i samarbeid med fotograf, som endte i 4 nye konseptuelle bilder samt 25 dokumentariske bilder til bruk på nettsider og i kampanjer. Fra januar til og med mars har vi deltatt med stand på både nasjonale og regionale messer, og i tillegg deltatt med representanter på «nordlandsturneen» hvor alle videregående skoler i Nordland ble besøkt. I mars ble det arrangert «åpen uke» hvor videregående skoler i regionen blir invitert på besøk til høgskolen, med omvisning, workshop og presentasjoner av våre studietilbud. Det har vært annonsekampanjer både i forkant av ordinær søknadsfrist samt i forkant av restetorget. Vi har også i år deltatt på Træna-festivalen representert med ansatte og studenter, hvor vi har flere aktiviteter rettet mot barn og ungdom. I juni og juli ble det gjennomført ringerunder til søkere. Side 32 av 63 Side127

128 Vi har «ansatt» 17 faste studentambassadører som får en felles opplæring i presentasjonsteknikk og markedsføring av våre studietilbud og som vil bli engasjert i våre rekrutteringskampanjer i Det har gjennom hele året vært arbeidet med nye nettsider for høgskolen. Til dette arbeid har vi hatt bistand fra Ramsalt Lab i Tromsø som vant anbudskonkurransen. Nettsidene er planlagt lansert i slutten av januar Kvalitetsutvikling i grunnskolelærerutdanningen Økonomisk styrking av grunnskolelærerutdanningen er brukt til økt antall undervisningstimer i matematikk, men også i naturfag og kunst og håndverk i tråd med utdanningenes profil ved HiNe. Det er også gitt økte ressurser til pedagogikk for en styrking av sammenhengen mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene i grunnskolelærerutdanningen og praksis i tråd med reformen. Ekstra innsats i matematikk har gitt ønska resultert i form av mer læring, relativt lav strykprosent og bedre karakterer. Utenlandsstudienes forankring i øvrig studieportefølje og regionale profil Høgskolen har vedtatt en ny Strategisk plan for Virksomhetsideen er at: «Høgskolen i Nesna har sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene Rana og Sandnessjøen. På Helgeland skal høgskolen tilby studier i regionsentrene Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen, avhengig av behov og finansiering. Høgskolen tilbyr studier i inn- og utland der dette støtter opp under høgskolens aktivitet på Helgeland». Utenlandsstudiene gis innenfor fag og utdanninger som allerede er en del av høgskolens studieportefølje. Utenlandsstudiene i idrett inngår i HiNes bachelorgrad i idrett. Utenlandsstudiene bidrar til rekruttering til videre idrettsstudier og til grunnskolelærerutdanningen ved campus Nesna og er med på å sikre Helgeland fagkompetanse og utdanna arbeidskraft. Grunnskolelærerutdanningen har en satsing på helsefremmende skole og utenlandsstudiene er med på å støtte opp under en slik profil. Flerkulturell forståelse som gis fra Nesna nettbasert og i utlandet er et valgemne i grunnskolelærerutdanning (siste år). Det er etablert samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtaler med lokale universiteter om bl.a. utveksling av studenter. Spissing av studieporteføljen Styret fastsatt i 2012 en bærekraftig studieportefølje for høgskolen etter en grundig saksbehandling. Studieprogrammene for og som er vedtatt deretter, er bygd på den fastsatte porteføljen. Flere studier er avviklet eller ikke lyst ut, og det er innført krav om minst 20 studenter for oppstart på flere studier. Dersom det ikke blir oppstart av et studietilbud på grunn av lave søkertall, eller at et studietilbud ikke produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad, skal det utgå fra studieporteføljen. Det er også stilt krav om at alle studietilbud skal være kostnadsberegnet. Side 33 av 63 Side128

129 SEKTORMÅL 2 Forskningssamarbeid og forskergrupper Antall forskningsprosjekter i samarbeid med forskere ved andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt har økt, og det har bidratt til flere publikasjoner Flere lærere og forskere knyttet til pedagogikk har deltatt i nettverk med de andre institusjonene som gir grunnskolelærerutdanning i region 6 og det har resultert i 2 publikasjoner innenfor tema danning og profesjonsutvikling i læreryrket. En forsker er knyttet til nettverket i region 6, ledet av Universitetet i Tromsø, innenfor Udirs satsning mangfold. Det har resultert i 2 publikasjoner. Det er et tett og godt samarbeid med Universitetet i Nordland når det gjelder Ungdomstrinnet i utvikling. Det har resultert i felles møter mellom flere forskere fra Högskolan i Jönkjöping i Sverige, UiN og HiNe, og en søknad til Norges forskningsråd program FINNUT der HiNe er med. En professor leder et flerårig forsknings- og utviklingsprosjekt innen Kommunikasjonstrening for helseansatte der Helgelandssykehuset, en forsker ved Medical School University of St Andrews, UK, ved Universitetet i Bergen, Universitetssykehuset i Tromsø og ved Institutt for sykepleierutdanning/hine er med. Prosjekt har flere publikasjoner og formidlinger. En førsteamanuensis har vært prosjektleder for det flerårige forskningsprosjektet KING - Kulturarvet i Nordskandinaviska gammelskogar, der Skogstyrelsen i Sverige, Sametinget og Helgeland museum deltar med flere forskere, finansiert bl.a. av Interreg midler. Prosjektet har flere publikasjoner. En førsteamanuensis ved matematikk er prosjektleder for et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Bergen og University of Shanghai i innenfor Application and Theory of the new Interior-point Methods. En forsker deltar i et flerårig utviklingsprosjekt - Fleksibel RLE - i samarbeid med flere forskere fra Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø finansiert bl.a. av Norgesuniversitetet. En forsker deltar i et internasjonalt forskernettverk med forskere fra flere land innen ICT in Education, Process, Materials, Resources. Det har resultert i flere publikasjoner. En professor har ledet et flerårig veiledningsprosjekt i drama for lærere i grunnskolen i samarbeid med Fellesrådet for kunstfag i skolen og Landslaget drama i grunnskolen. Tre forskere og flere studenter ved Høgskolen i Nesna deltar i et forsknings- og utviklingsprosjekt innenfor steds- og erfaringsbasert læring i samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd, University of Anchorage og flere kommuner på Helgeland. Fire forskere deltar i et forsknings- og utviklingsprosjekt om Helsefremmende skole i samarbeid med en forsker ved Høgskolen i Hedmark, Polarsirkelen friluftsråd og flere kommuner på Helgeland. En professor har flere forskningsprosjekter i samarbeid med forskere ved flere av våre samarbeidsinstitusjoner i bl.a. Japan og Polen. Det har resultert i flere publikasjoner og en Side 34 av 63 Side129

130 søknad til Norges forsknings program FINNUT. Det arbeides med en få til en felles søknad i 2015 sammen med forskere ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Nesna. I forbindelse med BitStream-prosjektet (jfr. 2.1) er det i 2013 etablert et forskningssamarbeid mellom HiNe, UiN og Universitetet i Umeå. Instituttet samarbeider lite med forskningsgrupper fra andre deler av HiNe, og instituttet har foreløpig ikke etablert egne forskningsgrupper. Det vil imidlertid bli tatt initiativer i forhold til dette som en oppfølging av instituttets FoU-strategi. Konsentrasjon av forskningsinnsatsen og forskningens støtte til den faglige profilen. Flere forskere innen lærerutdanningen deltar i felles forskningsprosjekter i samarbeid med forskere ved andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt (se over) innenfor høgskolens satsingsområder. Særlig har samarbeid i region 6 innenfor profesjonsutvikling og læreryrket, med Universitetet i Nordland innenfor ungdomstrinnet i utvikling, stedsbasert læring og estetiske læreprosesser i tilknytning til grunnskolelæreutdanningen i samarbeid med Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Stord-Haugesund, Universitetet i Tromsø og Senter for kunst og kultur i opplæring prioritet framover. Sykepleierutdanningen arbeider målbevisst for å styrke forskning innenfor sykepleiens grunnlagstenkning og grunnlagsfenomener knyttet både til pasientomsorg, læreprosesser og levd liv. Det er et mål å fremme forståelse for og betydningen av de gjensidig relasjonelle forhold mennesket er skapt inn i. Dette gjelder både forholdet til andre mennesker, dyr, naturen og kulturene, og innsikt om hvordan disse forhold kan virke inn kroppslig. Kroppens tilstedeværelse i verden og dens uttrykk gjennom samspill og samhandling er en vesentlig innretning i utdanningens fagplan. IKT-utdanningen er ikke en del av profesjonsutdanningen, men deler av virksomheten støtter klart opp om den faglige profilen for høgskolen. Dette gjelder spesielt for IKT og Læring, og de FoU-prosjektene som er gjennomført på dette området. Det samme gjelder kunnskap og kompetanse på fleksibel utdanning, nettbasert- og nettstøttet læring. Publiseringen som er gjort i 2013 er innenfor dette området, og er med på å styrke HiNes samlede kompetanse. Kvalifisering av egne ansatte Høgskolen har intensivert arbeidet med kompetanseheving og satt i verk tiltak som 1.lektorprogram, veiledning for høgskolelektorer, forskningsteam, utlysning og tilsetting i stipendiatstillinger, deltakelse i NAFOL, opprykk til dosent og professor. Det er utarbeidet FoU-plan og egen kompetansehevingsplan for hvert institutt. Ved lærerutdanningen er det utlyst og tilsatt en assisterende instituttleder med forskerkompetanse og med et særlig ansvar for FoU ledelse, etablering av forskerteam, samarbeid og søkning av eksterne forskningsmidler. Sykepleierutdanningen har tilsatt to professorer i II-stillinger som bidrar til kompetanseheving blant de ansatte. Det er planer om utlysning av en II-stilling ved IKT-utdanningen. Side 35 av 63 Side130

131 SEKTORMÅL 3 Formidling gjennom deltakelse i den offentlige debatt Antall formidlinger har økt og det er økt aktivitet i forbindelse med bl.a. Forskningsdagene. Det er iverksatt flere tiltak som kronikk-kurs og deltakelse på eksterne kurs og kompetanseheving. Utvikling i omfanget av BOA-aktivitet Høgskolen har også i 2013 en økning i eksterne inntekter. Dette selv om våre fagfelt og kompetanse i stor grad er knyttet mot offentlig virksomhet, som i meget begrenset grad har midler til rådighet for denne typen oppdrag/samarbeid. Det arbeides derfor systematisk for å utnytte de mulighetsrom som finnes. Høgskolen har bl.a. gjort et arbeid med å strukturere ekstern virksomhet på en bedre måte, og sette det på dagsorden hos lederne. Det er således økt satsing på eksterne oppdrag og bidragsfinansiert aktivitet. En satsing som har ført til oppstart av flere prosjekter og studier og som forutsettes gi noe økt inntekt også i Det er særlig innfor pedagogikk det er størst etterspørsel etter studier, bistand og veiledning. Koblingen mellom FoU, utdanning og innovasjon For høgskolen er det innovasjon innenfor undervisning som i første rekke er aktuelt. Det satses på å ta i bruke kunnskap for å gjøre undervisningen i skole og barnehage mer variert og helsefremmende. Flere fagmiljøer ved høgskolen deltar i dette innovasjonsarbeidet bl.a. idrett, pedagogikk, kunst og håndverk, naturfag, norsk, engelsk og matematikk. Arbeidet skjer i samarbeid med flere eksterne aktører nasjonalt, og noe internasjonalt. Sykepleierutdanningen har en særskilt satsing på fagutvikling gjennom Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, relatert til kommunehelsetjenesten. Etableringen av Campus Helgeland (CH) har skapt en arena for kontakt mellom HiNe og næringslivet i regionen. HiNe deltar nå i en rekke sammenhenger der samarbeid og samhandling mellom akademia og næringsliv er tema, men det har så langt ikke resultert i konkrete prosjekter. Dette vil imidlertid få et sterkere fokus etterhvert som samarbeidsstrukturene i CH blir mer robuste, og vi vil ha et sterkere fokus på konkrete prosjekter. SEKTORMÅL 4 Langsiktig økonomisk planlegging Langtidsbudsjett/rammebudsjett for perioden legges frem for styret i april Se virksomhetsmål 4.1. Rapporterings- og internkontrollrutiner Høgskolen i Nesna har arbeidet målrettet for å bedre forvaltningen og unngå feil i rapportering. Sentralt her har vært gjennomgang av rutiner, innføring og opplæring i systemene FS og Emweb. Høgskolen mener å ha meget god kontroll ved utgangen av Allikevel er det planlagt et arbeid for å gjøre administrasjonen mer robust ved å sørge for at flere kan løse hverandres primære oppgaver i større grad enn nå. Side 36 av 63 Side131

132 ØVRIGE TILBAKEMELDINGER FRA ETATSSTYRINGSMØTE 2013 Midlertidighet Se virksomhetsmål 4.3, måltallet på 10 % er nådd. Arbeidstid og bierverv Høgskolen har gjort et arbeid for å holde fokus på etiske og administrative retningslinjer for bistillinger og bi erverv, da særlig i forhold til studier i utlandet. Det føres også kontroll av timelister mv. av ledere og i administrasjonen. Det er så langt ikke avdekket forhold som gjør at institusjonen finner det nødvendig å etablere egne retningslinjer og oversikter. Hovedsakelig fordi disse forholdene er meget gjennomsiktige i en liten institusjon som Nesna. Behovet vil allikevel vurderes fortløpende. Likestilling Høgskolen har hatt en positiv utvikling på dette området ved at kvinneandelen på førstestillingsnivå har økt. Se virksomhetsmål 4.2 kvinneandelen øker. Lærlinger Høgskolen i Nesna har valgt å vente med å opprette lærlingeplasser til ny organisasjon med institutter og endringer i administrasjonen har fått tid til å sette seg. Arbeid med rolleavklaringer mv har gjort det vanskelig å etablere en god ordning for oppfølging av lærlinger. Det er ikke realistisk at høgskolen er klar til å ta imot lærlinger før sommeren AKTIVITETSKRAV TIL HELSEUTDANNINGENE OG OPPTAK TIL LÆRERUTDANNINGENE Aktivitetskrav fra KD er nytt for Høgskolen prioriterer arbeidet med rekruttering til lærerutdanningen og sykepleierutdanningen. Vi tydeliggjør nå forventninger til studieinnsats for å nå kunnskapskrav og læringsutbytte og styrker studentoppfølgingen mellom samlinger og praksisdager for å hindre frafall. SAK Nordlandsprossen ble tildelt 4. mill. kr. i Restsaldo ved årsskiftet utgjør om lag kr. Det er ikke tildelt SAK-midler etter Følgende prosjekter som Høgskolen i Nesna har vært med i er avsluttet: - SAK Økonomiadministrasjon - SAK Personaladministrasjon - SAK Studieadministrasjon - SAK Kunnskapssenter Mo i Rana (Campus Helgeland) Side 37 av 63 Side132

133 - Nettbaserte og fleksible studier - Informatikkutdanning - Nordlands matnettverk Følgende prosjekter er ikke avsluttet ved årsskiftet: - SAK Felles bibliotektjeneste desentraliserte studiesteder - Lærerutdanning - Sykepleierutdanning SAK-samarbeidet innen administrasjon og infrastruktur har vært svært vellykket. SAK Økonomiadministrasjon har gitt kompetanseheving knyttet til Excel og BOA, gitt bidrag til arbeidet med ny kontoplan og konkret samarbeid om anskaffelser. SAK Personaladministrasjon har bidratt til ny HR-portal med personalhåndbok, lederhåndbok og HMS-håndbok med felles struktur. SAK Studieadministrasjon har gitt ny elektronisk kvalitetshåndbok og kvalitetssikring innen FS, herunder opplæring av internrevisorer. SAK Kunnskapssenter Mo i Rana har bidratt til planlegging og koordinering av aktiviteten i bygget. Bygget er nå tatt i bruk, alle aktører er på plass og driften fungerer godt. Campus Helgeland framstår både som et «fyrtårn» og «utstillingsvindu» for samarbeidet mellom UH-aktørene i Nordland og som et eksempel på godt samarbeid mellom høgre utdanning og næringslivet i regionen. Nettbaserte og fleksible studier har lagt grunnlaget for god infrastruktur, særlig i Campus Helgeland. Det er avholdt workshop om opptak og produksjon av forelesninger ved hjelp av Camtasia Relay og Adobe Connect. Det er etablert kontrollrom og mulighet for fjernstyring av opptak i auditorium og det er invertert i MediaSite opptaksutstyr. Det er arrangert studietur til Umeå universitet for å se på fleksibel læring. Prosjektet har bidratt til økt fleksibilisering av lærestedenes studieportefølje. Prosjektet Informatikkutdanning ga et fagnettverk innen IT som vurderte muligheter for samarbeid om undervisning og forskning samt så på mulighet for et sammenslått informatikkmiljø. Prosjektet har ikke nådd sin målsetting. Prosjektet Nordlands matnettverk ga et fagnettverk og et visst samarbeid om matstudier, men har ikke nådd sin målsetting. SAK Felles bibliotektjenester har gitt et samlet bibliotektilbud i Campus Helgeland. Studenter og ansatte ved UiN, HiNe og HiN er primærbrukere av fag- og forskningsbiblioteket. Dette biblioteket er samlokalisert med folkebiblioteket og fylkesbiblioteket i Rana. De fysiske samlingene er tilgjengelige for alle brukergrupper mens elektroniske forsknings- og læringsressurser i varierende grad er tilgjengelig for alle brukergrupper. Det arbeides med et komplett utlåns- og alarmsystem i biblioteket. Prosjekt Lærerutdanning har bidratt til bedre samarbeid om grunnskolelærerutdanningen i fylket. Det ble etablert et GLU-tilbud for studenter fra Narvik i regi av UiN. Det har vært samarbeid om rekruttering til lærerutdanning, bl.a. felles besøk på videregående skoler og utdanningsmesser. Det er videre åpnet for at fordypning i spesialpedagogikk fra HiNe kan innpasses i master i tilpasset opplæring ved UiN. HiNes master i musikkvitenskap gjennomføres i Bodø og på Nesna gjennom et samarbeid med UiN fra og med studieåret Det er et utstrakt samarbeid om ungdomsskolesatsingen i fylket og veiledning av Side 38 av 63 Side133

134 nyutdannede lærere. Det foregår en felles samordning av lærerressurser, organisering av undervisning på nett og fagplaner innfor RLE-faget mellom UiN, UiT og HINe. Naturfaglærere fra HiNe bidrar inn i lærerutdanningen ved UiN. Det er samarbeid i region 6 om ny barnehagelærerutdanning. Det er etablert nettverksgrupper innen flere områder så som undervisning, praksis, FoU og internasjonalisering. Prosjekt Sykepleierutdanning har bidratt til bedre samarbeid innen sykepleierutdanningen i fylket. Det avholdes felles møter med praksisfeltet og man underviser og sensorer hos hverandre. Emner i fagplanene er samordnet. Alle lærestedene bidrar inn i master i klinisk sykepleie i regi av UiN. SAK-midlene fra 2010 har bidratt til at institusjonene i Nordland har fått til mer sammen enn de ellers ville ha kunnet få til hver for seg og samlet uten disse midler. Kontakt og kjennskap mellom institusjonene er blitt bedre på alle nivåer. Midlene har særlig gitt personell på midlere og lavere nivå mulighet til å møtes, bygge nettverk og delta i fagutvikling innenfor eget arbeidsområde. Midlene har gitt oppdatert kvalitetshåndbok og HR-portal og bedre kompetanse innen BOA og anskaffelser. Campus Helgeland har blitt et synlig bevis på at institusjonene kan samarbeid seg imellom og med omgivelsene. Prosjektene innenfor lærerutdanning og sykepleierutdanning har lagt et godt grunnlag for samarbeid i årene som kommer. Det er et betydelig potensiale for bedre ressursutnyttelse gjennom felles utnyttelse av den samlede kompetanse. Der hvor en har lykkes minst er prosjekter hvor det har vært skifte av prosjektleder underveis enten på grunn av at noen har sluttet i sin stilling, blitt syke eller fått andre oppgaver. Prosjektlederfunksjonen har vært en kritisk faktor. Der den har fungert godt, har resultatene blitt best. BARNEHAGELÆRERUTDANNING Styret vedtok Handlingsplan for førskolelærerutdanningen , 7. desember Barnehagelærerutdanning gis mer oppmerksomhet av ledelsen ved HiNe enn tidligere. I forbindelse med formidling i det offentlige blir barnehagelærerutdanningen synliggjort på linje med andre utdanninger. Det er bl.a. stor etterspørsel fra barnehagene i regionen etter «Lån en forsker» under Forskningsdagene. Markedsføring av utdanningen har vært viktig. Søkningen varierer fra år til år avhengig av hvor mange klasser/tilbud som lyses ut, men det er en jevn god søkning til utdanningen. Inntakskvalitet er relativt god. Målet om 45 prosent UF tilsatte med førstestillingskompetanse er ikke nådd. Andelen er pr dd 25 prosent. Det er tilsatt en stipendiat og det er iverksatt tiltak for å øke de tilsattes kompetansen, bl.a. gjennom førstelektorprogram, forskerteam, veiledning, skrivekurs, samarbeid med andre institusjoner og deltakelse i NAFOL. Målet om å øke FoU aktiviteten og antall publisering er nådd. Side 39 av 63 Side134

135 Studentenes arbeidsinnsats er fastsatt i ny programplan og emneplaner. Studenter og praksisfelt rapporter om at utdanningen er relevant og at det er god sammenheng mellom teori og praksis. Ledelse har i tråd med planen vært prioritert som fordypning. Praksis som læringsarena og praksislæreren som lærerutdannere er understreket i den nye utdanningen. Det er kommunisert til praksisfeltet som har tatt det inn over seg. Barnehagene på Helgeland har god kvalitet og det er etablert møtepunkter mellom praksisfeltet, HiNes lærere og ledelse, samt studenter. UNIVERSELL TILRETTELEGGING Høgskolen har i flere år arbeidet målbevisst for å få til en best mulig universell utforming. Status på området er svært god. Høgskolen har brukt rullestolbrukere blant ansatte og studenter i dette arbeid. Det er satt inn heis i A-bygget fra 1921 og det er montert heis i G-bygget fra 2006 som også kan brukes ved overgang til B-bygget fra Alle heisdører har automatisk åpning. Det er i 2013 montert ny informasjonstavler i alle bygg. Mellom G- og B-bygget er adkomsten forbedret i 2013 med montering av ny dør og heving av gulv. Evakueringsordningene for hørselshemmede er gjennomgått etter at vi fikk en døv student i Det er gjennomført en læringsmiljøundersøkelse i 2013 som også omfattet universell tilnærming. Det samme gjorde medarbeiderundersøkelsen i Høgskolens fremste behov på campus Nesna er egen heis i B- bygget. Ved campus Sandnessjøen må det gjøres en del med dørstokker og døråpnere. Ved campus Helgeland (Mo i Rana) er alt nytt og funksjonelt. Handlingsplanen for funksjonshemmede studenter er oppdatert. STUDENTKAPASITET Se vedlegg. MIDLER TILDELT OVER KAP. 281 Midlene er brukt til Mentorutdanning, 15 studiepoeng. 11 studenter har deltatt. I tillegg deltar HiNe i veiledningsordninger for nyutdanna lærere og førskolelærere i regionen. Side 40 av 63 Side135

136 LIKESTILLING Høgskolen i Nesna (HiNe) skal fremme full likestilling mellom kjønnene og gi like utviklings-, lærings- og karrieremuligheter. Likestilling skal omfatte både ansatte og studenter. Arbeidet for likestilling skal både i teori og praksis være en integrert del av virksomheten. Fullstendig rapportering for 2013, med tiltak fra Handlingsplan for likestilling , ligger vedlagt. Rapporteringen følger anbefaling og veiledning fra Universitet- og høgskolerådet. Grunnet høgskolens størrelse rapporteres det kun på institusjonsnivå. Som vedlagte rapport viser har vi omtrent de samme tallene i 2013 som i STØRRE INVESTERINGSPROSJEKTER Det er i samarbeid med Statsbygg planlagt oppgradering av B-bygget (kunst og håndtverk) på Nesna. Behovet og utnyttelse av bygningsmassen er kvalitetssikret ved gjennomgang av eksternt arkitektfirma. Statsbygg ser ut til å ha fått midler til å starte prosjektering i For øvrig vil høgskolens innvesteringer de nærmeste årene være knyttet til digitalisering og erstatning for avskrivning. EIERSKAP I AKSJESELSKAP Høgskolen i Nesna eier 25 aksjer i Kunnskapsparken Helgeland. Det utgjør 0,3 % av aksjekapitalen. Eierskapet er kun av faglig interesse. Formålet er å bidra til kunnskapsutvikling og innovasjon i regionen. Resultatmål for eierskapet er: - Arena for dialog med arbeids- og næringslivet - Synliggjøre høgskolens kompetanse og ressurser - Kartlegging, utvikling, finansiering og gjennomføring av utdanningstilbud i regionen Eierskapet har bidratt til god dialog med ulike bransjer på Helgeland om kompetansebehov, til utvikling av nye studietilbud og til at høgskolens tilbud og ressurs har blitt bedre kjent. Kunnskapsparken har bidratt aktivt til at samfunns- og næringslivsaktører har flyttet inn i Campus Helgeland (C-blokka, 4. etg., vekstmiljøet). Det er med på å gi UH-aktørene i bygget nær kontakt med næringslivet. Kunnskapsparken er sekretariat for Rana kommunale studentråd. Det er styrets klare vurdering at eierskapet i Kunnskapsparken Helgeland har vært og er nyttig og tjenlig for høgskolen. Side 41 av 63 Side136

137 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Høgskolen har i 2013 revidert sine ROS analyser, både på overordnet nivå og i forbindelse med f.eks bruk av kjemilab. Videre er kriseplan gjennomgått og det er utarbeidet en ny generisk handlingsplan for krise/ulykke. Contingency plans for alle studiesteder i utlandet er revidert. Den generiske handlingsplanen og varslingsrutiner er øvd i desember 2013 og det er gjennomført en større kriseøvelse med alle nødetater på Campus Helgeland (ikke i regi av HiNe). Det er gjennomført brannøvelser ved alle studiesteder. Institusjonen har rutiner for informasjonssikkerhet, men er i en prosess for å revidere disse og dette arbeidet er ikke ferdigstilt. ISO er anbefalt forvaltningsstandard for styringssystem for informasjonssikkerhet. Høgskolen vurderer i denne sammenheng å benytte rammeavtalen Difi har inngått med Standard Online. Riksrevisjonen har høsten 2011 spesielt undersøkt samfunnssikkerhet og beredskap ved HiNe. I dette arbeidet har HiNe fått innsikt som gjør det naturlig å gjøre et arbeid for å forenkle og strukturere planverket og gjøre det lettere tilgjengelig. Dette arbeidet er koordinert med innføring av nye nettsider i Høgskolen vurderer å benytte rammeavtalen med One Voice AS om kjøp av lisenser og vedlikehold av krisestøtteverktøyet CIM. Side 42 av 63 Side137

138 3 PLANER FOR PLAN FOR VIRKSOMHETEN Ved utarbeidelsen av planer har HiNe tatt utgangspunkt i virksomhetens strategi for perioden Virksomhetsmålene er hentet rett ut derfra. Ambisjonsnivået for 2014 er et resultat av en vurdering av nå-situasjonen, gjeldende rammefaktorer, og ikke minst øvrige signaler fra KD og styret. HiNe har i tillegg til strategien særlig lagt merke til styrets behandling av kvalitetsrapport for Fra departementet er det særlig lagt vekt på tildelingsbrevet, styringsdialogen, ministerens 7 tiltak, og ikke minst kvalitet og ledelse/styring. Til sammen legger disse elementene grunnlaget for ambisjonsnivå og prioriteter i Som beskrevet i innledningen til dokumentet, har HiNe startet et arbeid for å optimalisere organisasjonen og ledelse/styring av denne ved inngangen til langtidsperioden. Grunnen til dette ligger i erkjennelsen at en velfungerende organisasjon og god ledelse er premisset for å levere best mulig både hva gjelder utdanning og forskning. Gode prosesser og avgjørelser skal bidra til at vi kan fortsette å forbedre institusjonens leveranser og øke kvaliteten. Innovasjon og endring skal skje fordi vi vil, ikke fordi vi må. HiNe har som del av arbeidet med ledelse og styring valgt å øke betydningen av Rapport og planer sin som internt styringsdokument, og har for å legge til rette for det valgt å endre på disposisjonen. Dokumentet er bygd opp slik at det først tar for seg Sektor- og Virksomhetsmål. Deretter vurderes risikoen ved disse. Dette danner så grunnlag for ambisjonsnivå og tiltak for På den måten mener vi kravene fra KD er ivaretatt, samtidig som dokumentet lettere vil fylle sin funksjon som internt styringsdokument. Det er gjennomført en mer omfattende risikovurdering enn hva som gjengis i dokumentet. Det er her kun tatt med de mest sentrale risikofaktorene i forhold til definerte mål. Side 43 av 63 Side138

139 HOVEDOMRÅDE 1 - UTDANNING VIRKSOMHETSMÅL 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høyere utdanning av høy kvalitet som er relevant, bærekraftig og i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur/idrett og IKT. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Utvikle, videreutvikle og markedsføre høgskolens studieportefølje sammen med nasjonale og regionale aktører. Ta initiativ til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, og inngå samarbeidsavtaler om arbeidsdeling eller fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Prioritere ressursene mot de langsiktige kompetansebehovene i regionen. Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert. Kvalitative styringsparametere: Eksterne sensorrapporter om kvaliteten i studietilbudene Medvirkning fra samfunnsaktører i utvikling og gjennomføring av studietilbud Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Primærsøker per utlyst studieplass 0,82 0,83 1,16 0,94 0,87 1 Opptak: GLU Opptak: GLU Opptak: BLU (FU) Opptak: Sykepleie Opptak: Årsstudium Informasjonssystemer Opptak: Bachelor informasjonssystemer Antall registrerte studenter (høst) Studiepoengsproduksjon Side 44 av 63 Side139

140 Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet Vurdering av konsekvens Risikoverdi [1(svært liten) [1(svært liten) 5(svært stor)] 5(svært alvorlig)] [Sanns. * konsekv.] Når ikke kandidatmåltallet for utdanningene Nedgang i søkning og opptatte studenter profesjonsutdanningene Kvaliteten på studiene ikke god nok Vi greier ikke å levere vår del i samarbeid med andre Manglende kunnskap om kompetansebehovene på Helgeland Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolens fremste mål er å sikre rekruttering til og faglig kvalitet i master- bachelor-, og videreutdanningene, i tråd med regionens behov. Det er fortsatt stort behov for lærere, barnehagelærere, sykepleiere og annen fagkompetanse i regionen, jf. Nordlandsutredningen. Høgskolen skal kjenne til helgelandssamfunnets utfordringer innenfor de utdanninger som høgskolen gir og studiene skal utvikles i nær kontakt med arbeids- og næringsliv. HiNe vil samarbeide med Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø om undervisning og forskning innen grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning, mastergraden i musikkvitenskap og i forhold til videreutdanning for lærere gjennom kompetanse for kvalitet. Høgskolen vil ha fokus på kompetanseheving for å kunne tilby masterutdanning for lærere og øke forskningsaktiviteten knyttet til barnehagelærerutdanningen. Høgskolen ønsker å tilby videreutdanning innen sykepleie til akutt kritisk og kronisk syke i kommunehelsetjenesten. Høgskolen vil fortsatt støtte opp om UiN sitt tilbud om master i klinisk sykepleie samt master i spesialsykepleie. Høgskolen vil arbeide videre med å få fram felles studietilbud innen IT med Universitet i Stockholm. Konkret å levere enkeltemner innenfor IKT-prosjektledelse fra 2014 og realisere en felles master innenfor IKT-prosjektledelse fra Høgskolens kandidater skal være etterspurt på arbeidsmarkedet. Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Fokus på realisering av ny kvalitetshandbok, herunder regelmessige evalueringer for å sikre kvalitet og relevans Aktiv rekruttering med gode markedsundersøkelser og kampanjeplaner, økt fokus mot Namdalen Side 45 av 63 Side140

141 Tettere oppfølging av søkere Større målrettet satsing på omdømmebygging i henhold til egen plan Revisjon av bærekraftig studieportefølje i henhold til styres vedtak Revidere handlingsplaner for GLU og BLU Videreutvikle søknad om master i profesjonsrettet pedagogikk Videreutvikle utdanningstilbud innen kultur og næring Følge opp tiltak i Nordlandsløftet Være tydelig på studiekriterier, synliggjøre studieinnsats, tettere eksamensperioder og tydeligere progresjonsgrunnlag. Utvikle tilstrekkelig kompetent personell for å kunne levere vår del i en felles grad Etablerer gode rutiner for samarbeid med andre høgre utdanningsinstitusjoner Starte utvikling av 5-årig lærerutdanning. VIRKSOMHETSMÅL 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible og distribuerte utdanningstilbud bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Videreutvikle og tilby flere fleksible og distribuerte utdanningsløsninger/modeller. Tilby flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud. Høgskolen skal være oppdatert på, og utnytte mulighetene som ligger i bruk av moderne teknologi for distribusjon og formidling av undervisning. Kvalitative styringsparametere: Fleksibel utdanning (KD) Samarbeidspartnere på og utenom Helgeland Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet konsekvens verdi Vurdering av Risiko- [1(svært liten) [1(svært liten) [Sanns. * 5(svært stor)] 5(svært alvorlig)] konsekv.] Manglende infrastruktur hos mottaker for nettbasert undervisning Mangel på rom for distribusjon av undervisning Dårlig søking til nettstøttede studietilbud Side 46 av 63 Side141

142 Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolen ønsker å tilby flere studier på nett og utvide bruken av digital teknologi for å øke læringsutbytte, bl.a. økt bruk av omvendt undervisning (flipped classroom). Det vil bli lagt opp til tettere oppfølging av den enkelte student mellom samlingene og evt. praksisdager, gjerne ved bruk av elektroniske medier. Årsstudiet i informasjonssystemer som tilbys via Studiesenteret.no vil bli forsøkt utvidet til en fullverdig bachelor basert på Blended Learning og samlinger over videokonferanse. Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Systematisk oppfølging og dialog med studiesentra og kommuner om tilrettelegging for nettbasert undervisning i sann tid Utforme motivasjons- og rekrutteringsopplegg for studiesentrene for rekruttering av studenter Omdisponering av rom, evt. leie, for å kunne drifte flere nettbaserte studier med synkron undervisning samtidig Kvalitetssikre alle leveranser av fag i de nettstøttede studietilbudene Arbeider for å fornye praksisavtaler med samtlige 18 kommuner på Helgeland for å trygge tilgangen på praksisplasser innen sykepleie Bidra til fagutvikling innen sykepleie ved å lyse ut tilgjengelige samarbeidsmidler Vurdere alternativ praksisgjennomføring i vanskelige praksisområder som forebyggende/ helsefremmende sykepleie og psykisk helsearbeid. VIRKSOMHETSMÅL 1.3: Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene lykkes og fullfører på normert tid. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Gi studentene god individuell oppfølging, og videreutvikle en mestringskultur hvor studentene deltar aktivt i egen læring. Ha et effektivt kvalitetssystem som bidrar til forbedring av utdanning og læringsmiljø. Videreutvikle studentvelferden i samarbeid med studentrådet, studentsamfunnet og studentsamskipnaden. Ha en tydelig og kjent profil på alle bachelor- og masterutdanninger. Side 47 av 63 Side142

143 Ha en studieportefølje som sikrer en nødvendig basis med heltids campusstudenter for et godt studiemiljø på campus. Kvalitativt styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (KD). Kvantitativt styringsparameter: Resultat Ambisjon Andel studenter med karakteren A og B 44,4 46,2 43,5 40,5 37,9 40 Gjennomføring av studium på normert tid (KD) 52,7 52,2 84,9 82,6 85,2 87 Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet Vurdering av konsekvens Risikoverdi [1(svært liten) [1(svært liten) [Sanns. * 5(svært stor)] 5(svært alvorlig)] konsekv.] Manglende studentdeltakelse i kvalitetssikringen av studietilbudene Studentene deltar ikke på fellesarrangementer med andre studenter Studentvelferden har liten fokus på studenter utenfor høgskolens faste campus Studentene gjennomfører ikke på normert tid Færre studenter på campus Nesna bidrar til svekket studiemiljø Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolens ambisjon er at studentene skal lykkes. Det innebærer at de gjennomfører studiene på den tid som er fastsatt i utdanningsplanen og med tilfredsstillende resultat. Gjennomføringsgraden skal være på linje med landsgjennomsnittet. Det skal oppfordres til en yte- og mestringskultur. Forventinger til studentene skal uttrykkes klart. Det skal arbeides for større variasjon i undervisningsformer for å bedre læringsutbyttet. Studentmiljøet på Nesna skal styrkes med flere studenter som bor på campus. Studentvelferden skal videreutvikles i samarbeid med Studentsamskipnaden i Nesna og Studentsamskipnaden i Nordland (for Campus Helgeland). Side 48 av 63 Side143

144 Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Opprette minst ett nytt campusbasert heltids studietilbud på campus Nesna Tilby kurs i høgskolepedagogikk for eget personale fokus på varierte undervisningsformer og økt studentmedvirkning Systematisk kartlegging av årsaker til at studenter ikke gjennomfører Bedre oppfølging ved 1.gang stryk Tettere eksamensperioder Mer integrert praksis i teorisamlingene og mer teori mellom samlingene Arbeide for en anerkjennende studiekultur løfte fram eksempler på god studentinnsats Årlig læringsmiljøundersøkelse ulike temaer Utarbeide velferdsplaner sammen med samskipnadene VIRKSOMHETSMÅL 1.4: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Tilby studier i inn- og utland. Ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogrammene i utlandet. Søke samarbeid med lokale høgskoler/universiteter på steder hvor høgskolen har studietilbud i utlandet. Tilby studentene i alle flerårige studieprogram et utenlandsopphold som del av studiet ved høgskolen. Ha en studieportefølje med engelskspråklige studietilbud på Helgeland for å rekruttere utenlandske studenter til høgskolen. Vurdere å søke om kvotestudenter. Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Antall internasjonale samarbeids- /utvekslingsavtaler Antall utreisende studenter Side 49 av 63 Side144

145 Antall innreisende studenter Antall utreisende ansatte Antall studier i utlandet Antall engelskspråklige emner Antall engelskspråklige studieprogram Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet [1(svært liten) 5(svært stor)] Vurdering av konsekvens [1(svært liten) 5(svært alvorlig)] Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Mangler søkere til utvekslingsopphold Utilstrekkelig søking på engelskspråklige tilbud Få engelskspråklige tilbud Faglige og praktiske hinder for samarbeid med institusjoner i land med utenlandsstudier Manglende forståelse for viktigheten av internasjonalisering Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolen vil legge til rette for at deler av norsk utdanning kan tas i utlandet, og for at utenlandske studenter kan ta engelskspråklige tilbud ved HiNe. Ambisjon 2014 er å styrke arbeidet med internasjonalisering, herunder systematisere innsatsen med hovedvekt på Norden og Polen. Det blir viktig å utnytte Erasmus programmet 1 halvår, og å kompensere for bortfall av Erasmus i 2 halvår ved bruk av andre programmer. Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Tilsette en koordinator med ansvar for engelskspråklige studier og studenter Styrke de faglige og administrative nettverkene med institusjoner og organisasjoner i land med utenlandsstudier inngå konkrete avtaler Være tydelig på økonomiske rammer for praksisstudiene i utlandet og oppfordre aktuelle studenter til å søke slik praksis. Tilbud om Erasmus- utveksling/ program. Tilbud om 6/8 uker praksis i sykepleie i Matatiele, Sør Afrika Direkte rekruttering hos våre partnerinstitusjoner i Polen og Spania. Utvikle flere engelskspråklige tilbud Invitere til internasjonaliseringskonferanse med samarbeidspartnere Revidere og tydeliggjøre satsningsområder Arbeid med rekruttering. Nytt rekrutteringsmateriell/internett Integrere arbeid med internasjonalisering og utenlandsstudier gjennom internasjonalt utvalg. Side 50 av 63 Side145

146 HOVEDOMRÅDE 2 FORSKNING OG UTVIKLING VIRKSOMHETSMÅL 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for praksisrettet forskning, faglig utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. Det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning, og FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studieporteføljen. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Ha økt satsing på FoU. Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Etablere, eller delta i tverrinstitusjonelle forskningsgrupper-/ programmer som samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene. Prioritere ressursene til forsknings- og utviklingsarbeid i forskningsgrupper enten interne, tverrinstitusjonelle eller internasjonale. Årlig avsettes en FoU-ressurs på 25 % av fagansattes årsverk. Kvalitative styringsparametere fra: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD). Samspill mellom forskning og utdanning (KD). Resultatet av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjenspeile seg i pensumlitteraturen. Kvantitative styringsparametere: Fagseksjoner med enge artikler på pensum Andel FoU-ressurser til prioriterte områder i FoU-planen Antall søknader med støtte fra NFR eller regionalt forskningsfond Resultat Ambisjon % 80 % 2 Side 51 av 63 Side146

147 Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet Vurdering av konsekvens [1(svært liten) [1(svært liten) 5(svært stor)] 5(svært alvorlig)] For liten tildelt FoU ressurs til enkeltprosjekt Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Lite engasjement for etablering av forskergrupper For lite fokus på samarbeid med andre UHinstitusjoner Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolens ambisjon er å få flere ansatte som forsker og at det blir en større sammenheng mellom utdanning og forskning. Høgskolen vil arbeide for å få flere forskningsprosjekter som gjelder praksisfeltet på Helgeland. Høgskolens vil etablere forskergrupper som forsker på egne utdanninger og oppfordre og tilrettelegge for deltakelse i eksterne forskningsprosjekter. Det er et mål å øke den vitenskapelige publiseringen i forhold til Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Intensivere arbeidet med kompetanseheving, bl.a. vurder opprettelse av et nytt førstelektorprogram og sørge for bedre forskningsveiledning og konsentrerte arbeidsperioder for fordypning i skrivearbeid Tilsetting av assisterende instituttleder ved IFL med ansvar for forskning. Økt FoU-tildeling til forskergrupper som forsker på egen utdanning/ praksisfeltet Intern kvalitetssikring av artikler før de sendes til peer-review. Kvalitetssikre FoU-søknader i forhold til tid avsatt til produksjon av artikler og papers. Ekstern evaluering av forskningsarbeidet ved HiNe (benchmarking) og evt. endring i organisering og ledelse, samt tildelingssystem for FoU VIRKSOMHETSMÅL 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Tilrettelegge for forskning gjennom forskningsveiledning, forskningsledelse og forskningsgrupper. Ha en FoU-plan og et førstelektorprogram innenfor hvert institutt for å ivareta målene om vitenskapelig publisering. Ha incentivordning for vitenskapelig publisering. Side 52 av 63 Side147

148 Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon * 2014 Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 0,20 0,24 0,14 0,3 0,25 Antall publikasjonspoeng samlet 14,9 17,5 9,7 22,8 20 * Fristen for rapportering av vitenskapelig publisering til DBH er 1. april og tallene for 2013 er derfor enda ikke klare. Risikovurdering Risiko (hva) Noen forskere publiserer, flertallet publiserer ikke og produksjonen blir dermed ujevn fra år til år Manglende innsats for å publisere fra den enkelte i kollegiet Ikke tilstrekkelig ressurser til publisering og formidling i prosjektene Kvaliteten på artikler som søkes publisert ikke god nok Sannsynlighet [1(svært liten) 5(svært stor)] Vurdering av konsekvens [1(svært liten) 5(svært alvorlig)] Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolen har som ambisjon å øke den vitenskapelige publiseringen i forhold til Det er et mål at den vitenskapelige publiseringen ved HiNe skal komme opp på gjennomsnittet for statlige høgskoler innen utløpet av Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Følge opp NIFU- utredning om høgskolens FoU-system Aktive førstelektorprogram ved alle institutter Forskningsledelse ved alle institutter Vitenskapelig publisering som tema på alle medarbeidersamtaler for UF-personale Prioritere deltakelse på Ph.d. kurs og NAFOLs førstelektorsamling for tilsatte i kvalifiseringsløp som deltar i forskerteam eller samarbeider med andre institusjoner Gi forskningsressurser til «ungdomstrinn i utvikling» og andre nasjonale satsinger Deltakelse i forskningsprosjekt om kommunikasjon med Helgelandssykehuset Stram styring av FoU-ressursene for å realisere mål i FoU-plan Side 53 av 63 Side148

149 HOVEDOMRÅDE 3 - SAMFUNNSKONTAKT VIRKSOMHETSMÅL 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en foretrukket samarbeidspartner for utvikling og verdiskaping på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Styrke utdanningenes relevans i forhold til samfunnets behov. Ha jevnlig dialog om kompetansebehov i regionen med representanter for samfunns- og arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.). Styrke det faglige samarbeidet med videregående skole og lokalt næringsliv. Være en pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen nødvendig kompetanse. Kvalitativt styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning (KD). Kvantitativt styringsparameter: Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (KD) Resultat Ambisjon ,5 4,6 2,9 4,6 5,04 5,5 Risikovurdering Risiko (hva) Tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og innovasjonskraft til å etterkomme etterspørselen etter videreutdanning, kurs, oppdrag Sannsynlighet [1(svært liten) 5(svært stor)] Vurdering av konsekvens [1(svært liten) 5(svært alvorlig)] Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Lav betalingsvillighet i kommunene Manglende fasilitering i regionen Side 54 av 63 Side149

150 Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolen skal delta i faglige nettverk sammen med barnehager, grunnskoler, videregående skoler og helseinstitusjoner og næringsliv i regionen for å kartlegge behov, utnytte ressurser, bygge kompetanse og bidra til relevans i utdanningene og innovasjon og utvikling i samfunnsog arbeidsliv. Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Fastsette og følge opp samarbeidsavtale med de fire regionale kompetansekontorene på Helgeland Realisere samarbeidsavtale med videregående skoler på Helgeland Faste møter med kommuneansvarlige for barnehage og skole i regionen Faste møter med rektorer og styrere der hvor vi har partnerskapsavtale Arrangere konferansen «Den gode lærer» for 5.te gang Avholde erfaringsseminar for studentene Tilby aktuelle kurs for helsesektoren Delta aktivt i RSA-samarbeidet i Nordland Delta aktivt i oppfølging av samfunnskontrakten til Råd for høgre utdanning i Nord- Norge VIRKSOMHETSMÅL 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av forsknings- og utviklingsarbeid. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Motivere til formidling av FoU-aktivitet gjennom media: aviser, sosiale medier, radio, TV og egne nettsider. Prioritere å formidle FoU-aktiviteten på høgskolens internettsider. Styrke og videreutvikle Forskningsdagene som arena for synliggjøring og formidling av FoU-arbeid. Kvantitative styringsparametere: Antall arrangementer/foredrag under forskningsdagene Resultat Ambisjon Side 55 av 63 Side150

151 Antall mediebidrag Antall registreringer per undervisnings- og formidlingsårsverk 2,0 2,2 1,9 2,8 3,4 3,5 Risikovurdering Risiko (hva) Prosjektene er ikke mulig å presentere på Forskningsdagene HiNe greier ikke å profilere seg under Forskningsdagene Sannsynlighet [1(svært liten) 5(svært stor)] Vurdering av konsekvens [1(svært liten) 5(svært alvorlig)] Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Ansatte formidler ikke gjennom media Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjøres bedre kjent på nettsider og i media. Nyhetssaker skal prioriteres i større grad enn tidligere. Forskningsdagene skal være en arena hvor FoU-virksomheten gjøres kjent. Tiltak for å nå mål og redusere risiko Arrangere kronikk-kurs for ansatte Utarbeide plan for helhetlig kommunikasjonsstrategi Videreføre Forskningsavisen i Nordland Sikre aktuelle mediebidrag i lokalavisene under Forskningsdagene Videreføre ordningen med «lån en forsker» - utvidelse til videregående skole Videreføre ordningen med forskningsstafett under Forskningsdagene Opprettholde deltakelse på realfaglige arrangement for barn og unge Delta på Nordlandskonferansen og Helgelandskonferansen Side 56 av 63 Side151

152 HOVEDOMRÅDE 4 - ORGANISASJON VIRKSOMHETSMÅL 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Ha høy kvalitet på forvaltning av menneskelige, materielle og økonomiske ressurser. Avsette midler for å tåle uforutsette hendelser og svingninger i studiepoengsproduksjonen. Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav. Kvalitativt styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging (KD). Kvalitet på bygningsmassen. Kvantitative styringsparametere: Resultat Ambisjon Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng (mill. kr.) Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig gjeld) Avregninger (gjennomføring av budsjett i regnskapsåret) Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger 7,2 6,4 11,7 6,0 7, ,05 1,14 1,39 1,35 1,36 Ca 1, ,02 2,28 2,50 2,46 2,17 >2,3 Side 57 av 63 Side152

153 Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet [1(svært liten) 5(svært stor)] Vurdering av konsekvens [1(svært liten) 5(svært alvorlig)] Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Mangelfull kompetansestyring/utvikling Mangelfull økonomistyring Mangelfull forvaltning av infrastruktur Mangelfull rapportering (internt og eksternt) Rutiner og kontrolltiltak blir ikke fulgt Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolen har, basert på kunnskap fra strategiprosessen, startet et arbeid for å optimalisere organisasjonen og de prosesser som foregår. Innenfor forvalting av ressurser er ambisjonen overordnet å strukturere arbeidet bedre og derigjennom få et mer langsiktig perspektiv. En del av dette arbeidet vil være tydeliggjøring av prioriteter og krav. Høgskolen vil også videreføre arbeidet med digitalisering. Tiltak for å nå mål og redusere risiko Organisasjons- og lederutvikling. Innføring av nytt kvalitetssystem. Revisjon av møteplan, herunder form og innhold på møter. Bl.a. for å få bedre kobling til årsplan og kvalitetssystem. Innføring av nye elektroniske støtteverktøy, herunder Public 360, økt funksjonalitet i Outlook, Time-edit mv. Tilpasning av dokumenter, planer og oversikter til å bli bedre styringsverktøy Etablering av langtidsbudsjett Revisjon av intern budsjettfordelingsmodell. Se etter mulige innsparinger Motivere for å øke Nynorsk-andelen i det daglige. Se etter muligheter for utvikling av administrativt samarbeid med øvrige institusjoner i Nordland. Starte revisjon og opprydding av struktur og innhold på Intranettet Nye lokaler til institutt for sykepleie Rehabilitering av B-bygget på Nesna Revisjon av beredskapsplaner og tydeliggjøring av disse. Herunder vurdere behov for innkjøp av digitalt støttesystem. Side 58 av 63 Side153

154 VIRKSOMHETSMÅL 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Ha konkurransedyktige betingelser for sine ansatte. Ha robuste fagmiljø, bl.a. gjennom vitenskapelig kvalifisering og nettverkssamarbeid. Tilstrebe en god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier. Ha kompetanseplaner for fagstab og administrasjon. Kvalitativt styringsparameter: Robuste fagmiljø (KD). Medarbeidersamtaler med alle ansatte og ajourført utviklingsplan. Kvantitative styringsparametere: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker og formidlingsstillinger Resultat Ambisjon ,30 0,35 0,31 0,35 0,35 0,40 Andel kvinner, totalt 0,54 0,41 0,38 0,58 0,56 0,5 Andel kvinner, etter stillingskategori - Professor (KD) - Dosent (KD) - førsteamanuensis - førstelektor - høgskolelektor - høgskolelærer 0 0 0,35 0,29 0,47 0, ,47 0,18 0,45 0, ,58 0,10 0,55 0,50 0 0,32 0,34 0,26 0,57 0,50 0,04 0,48 0,38 0,29 0,60 0 Andel midlertidige ansatte (KD) 0,09 0,06 0,13 0,10 <0,10 Andel ansatte i administrasjonen med bachelorgrad 0,5 0,50 0,5 Side 59 av 63 Side154

155 Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet [1(svært liten) 5(svært stor)] Vurdering av konsekvens [1(svært liten) 5(svært alvorlig)] Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Endring i økonomisk situasjon (f.eks. finansiering) Rutiner og krav blir ikke fulgt opp Manglende søknad fra underrepresentert kjønn Manglende endringsvilje Manglende vilje/evne til tverrinstitusjonelt samarbeid Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak Høgskolen vil i 2014 fortsette arbeidet med å kvalifisere eget personale og med å etablere nettverksamarbeid internt og eksternt, nasjonalt og internasjonalt. Slik skal både faglige og administrative miljøer bli mer robuste. Det vil bli gjennomført bench-marking av ressurstildeling til faglige ansatte opp mot sammenliknbare institusjoner for å sikre riktig tildeling. Ledelsen og organisasjonene har satt ned en arbeidsgruppe for å gjennomgå alle forhold rundt arbeidstid for å kvalitetssikre disse. Samtidig ønsker vi å bygge robusthet ved økt samarbeid og ved å gjøre ansatte i stand til løse hverandres primæroppgaver. Tiltak for å nå mål og redusere risiko Organisasjons- og lederutvikling. Bench-marking av ressursfordeling til faglige ansatte. Gjennomgang av arbeidstidsordninger i samarbeid med organisasjonene. Revidere kompetanse- og utviklingsplaner. Førstelektorprogram. Etablere tverrfaglige forskningsteam internt og eksternt. Stimulere til videreutdanning og kompetanseheving. Fortsatt arbeid mot et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Minimere antall midlertidig ansatte. Intern opplæring og arbeidsdeling for å øke robustheten innenfor administrasjonen. Søke samarbeid med andre institusjoner om administrative oppgaver. Side 60 av 63 Side155

156 VIRKSOMHETSMÅL 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha et godt arbeidsmiljø preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Strategiske tiltak ( ): Høgskolen i Nesna skal: Ha en tilstedeværende og tydelig ledelse på alle nivåer. Ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i ledelsen og i organisasjonen for øvrig. Sikre god informasjonsflyt og kanaler for medvirkning. Ha fokus på intern kulturbygging og legge til rette for sosiale arrangement for de ansatte. Kvalitativt styringsparameter: Trivsel og engasjement i organisasjonen (MTM-undersøkelse) Kvantitativt styringsparameter: Resultat Ambisjon Sykefravær (prosent) 4 % 3,8 % 5,2 % 3,7 % 4,4 % 3,5 % Risikovurdering Risiko (hva) Sannsynlighet [1(svært liten) 5(svært stor)] Vurdering av konsekvens [1(svært liten) 5(svært alvorlig)] Risikoverdi [Sanns. * konsekv.] Feilprioritering i tidsbruk Manglende struktur/rutiner og forutseenhet Manglende kompetanse på ledelse Mangelfull kommunikasjon Vanskelig rekruttering av ledere Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014 Høgskolen har invitert arbeidstakerorganisasjonene og de ansatte til et samarbeid for å optimalisere organisasjonen med utgangspunkt i ideen Medarbeiderskap. Hensikten er å bygge en samarbeidskultur hvor man gjør de riktige tingene riktig og stimulerer til frihet under ansvar og engasjement i arbeidssituasjonen. Sentrale elementer vil være klargjøring av prosesser, bedret kommunikasjon og tydeliggjøring av roller og krav. Side 61 av 63 Side156

157 Tiltak for å nå mål og redusere risiko: Arbeide med lederutvikling og ledelse med utgangspunkt i rolle- og forventningsavklaring. Kultur-bygging og organisasjonsutvikling i samarbeid med ansatte og organisasjonene. Tydeliggjøre ansvar, myndighet og krav. Strukturering av møter og informasjonsflyt Ferdigstille ny kommunikasjonsstrategi som omfatter både intern og ekstern kommunikasjon. Søke etter og motivere kandidater for lederstillinger. Utarbeide og følge opp HMS og IA planer. Gjennomføre MTM undersøkelse. Side 62 av 63 Side157

158 3.2 PLAN FOR TILDELT BEVILGNING Høgskolestyret behandlet budsjett 2014 i møte 4. desember Tildelte bevilgning i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og høgskoler fra kunnskapsdepartementet, kroner, samt 8 mill kroner i stipulert avsatte midler pr fordels slik på budsjettområdene (i kroner): Budsjettenhet Fra avsetninger Drift og lønn 1* Styret * IFI * IFS * IFL Fellesutgifter * Adm./rektor Sum fordeling inkl. avsetning Sum Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til direktør, instituttledere og administrative mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de rammebetingelser som gjelder. Budsjettet er tildelt med bakgrunn i gjeldende interne budsjettfordelingsmodell for HiNe. Høgskolestyret disponerer alle avsetninger og har for 2014 fordelt slike midler til underenheter (budsjettenheter): Avsetningene til instituttene er begrunnet med svingninger i studiepoengsproduksjon. Intensjonen er at IFI og IFS over en toårs-periode skal ha økning i antallet avlagte heltidsekvivalenter, slik at ytterligere tilførsel av avsetningsmidler unngås. Avsetningene ved styret inneholder ellers midler til strategiske satsninger, svingninger i studiepoengsproduksjon, investeringer og til uforutsette hendelser. Rektor/direktør disponerer 1,5 mill av disse avsetningene. Side 63 av 63 Side158

159 RAPPORTERING PÅ LIKESTILLING Innledning Likestillingsarbeidet baserer seg på Likestillingsloven. Formålet er å fremme likestilling mellom kjønnene, og tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling (Likestillingsloven 1 og 1a). I tillegg er Diskrimineringslovens formål å fremme likestilling, sikre muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelsen, avstemning, hudfarge, språk, religion og livssyn (Diskrimineringsloven 1 og 3a). Til slutt er Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål å fremme likestilling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven 1 og 3). Hovedmål for likestilling ved Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nesna (HiNe) skal fremme full likestilling mellom kjønnene og gi like utviklings-, lærings- og karrieremuligheter. Likestilling skal omfatte både ansatte og studenter. Arbeidet for likestilling skal både i teori og praksis være en integrert del av virksomheten. Personal- og lønnsstatistikk og arbeidsforhold på virksomhetsnivå Vi har for rapporteringen i 2013 på likestilling fått anbefaling og veiledning fra Universitetog høgskolerådet. Det er et innspill på hvordan vi skal oppfylle likestillingslovens aktivitetsog redegjørelsesplikt. På totalen for HiNe i personal- og lønnsstatistikken ser vi at vi har omtrent de samme tallene som i fjor, og vi klarer også ved hjelp av andre tabeller å se hvor vi trenger og sette inn tiltak. Når det gjelder organisatorisk inndeling ved Høgskolen i Nesna, er det i dag en fellesadministrasjon og tre institutt. Institutt for lærerutdanning, institutt for IKT og institutt for sykepleie. Totalt er allikevel høgskolen liten, og vi velger å se på hele organisasjonen som en helhet, når det gjelder likestillingsrapportering og splitter ikke opp på instituttnivå. Høgskolen i Nesna har en handlingsplan for likestilling for perioden De tiltak som er beskrevet her i likestillingsrapporten, er tatt fra vår handlingsplan for likestilling. Side159

160 Personal- og lønnsstatistikk og arbeidsforhold på virksomhetsnivå Tekst År Kjønnsbalanse Lønn (gjennomsnittslønn pr ) Midlertidig stillinger Deltidsstillinger Kvinners Totalt antall andel av menns lønn Total gjennomsnittslønn Totalt antall midl % Menn % kvinner årsverk Menn Kvinner (%) % menn % kvinner stillinger % menn % kvinner Totalt antall deltidsstilli nger Totalt i virksomheten I år 44 % 56 % 122, , ,00 114,89 % ,00 45,00 % 55,00 % 12,3 26,00 % 74,00 % 23 I fjor 43 % 58 % 113, , ,00 117,42 % ,50 50,00 % 50,00 % 14 19,00 % 81,00 % 22 Administrative stillinger totalt I år 31 % 69 % , ,00 192,23 % ,25 50,00 % 50,00 % 2 10,00 % 90,00 % 10 I fjor 30 % 70 % , ,00 269,48 % ,00 0,00 % 100,00 % 1 0,00 % 100,00 % 9 Lederstillinger I år 100 % 0 % ,00 0,00 0,00 % 0,00 100,00 % 0,00 % 1 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 50 % 50 % , ,00 78,92 % ,50 100,00 % 0,00 % 1 100,00 % 0,00 % 1 Mellomlederstillinger I år 50 % 50 % , ,00 101,45 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 50 % 50 % , ,00 92,80 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 Saksbehandler/ utrederstillinger I år 23 % 77 % , ,00 267,60 % ,50 0,00 % 100,00 % 1 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 23 % 77 % , ,00 302,43 % ,00 0,00 % 100,00 % 1 0,00 % 0,00 % 0 Undervisnings- og forskningsstillinger totalt I år 51 % 49 % 79, , ,00 97,00 % ,00 50,00 % 50,00 % 11,8 39,00 % 61,00 % 13 I fjor 55 % 45 % 66, , ,00 79,58 % ,00 46,00 % 54,00 % 10 30,00 % 70,00 % 12 Førstestillinger og professor/dosent I år 70 % 30 % , ,00 50,64 % ,00 50,00 % 50,00 % 2 60,00 % 40,00 % 5 I fjor 74 % 26 % 23, , ,00 33,99 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 Rekrutterings stillinger totalt I år 0 % 100 % 5 0, ,00 100,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 25 % 75 % , ,00 349,94 % ,00 100,00 % 0,00 % 1 0,00 % 0,00 % 0 Professor II I år 66,0 % 34 % 0, , ,00 51,81 % ,50 0,20 % 0,00 % 0,2 0,20 % 0,00 % 0,2 I fjor 0 % 0 % 0, ,00 0,00 0,00 % ,00 0,20 % 0,00 % 0,2 0,20 % 0,00 % 0, Høgskolelærer I år 100 % 0 % 2, ,00 0,00 0,00 % 0,00 100,00 % 0,00 % 1,5 100,00 % 0,00 % 1 I fjor 50 % 50 % , ,00 94,73 % ,00 0,00 % 100,00 % 1 0,00 % 0,00 % Høgskolelektor I år 42 % 58 % 42, , ,00 130,67 % ,50 38,00 % 62,00 % 7,8 20,00 % 80,00 % 5 I fjor 43 % 57 % 41, , ,00 129,81 % ,00 45,00 % 55,00 % 9 12,00 % 88,00 % Førstesekretær I år 0 % 100 % 1,3 0, ,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 100,00 % 2 I fjor 0 % 100 % 1,3 0, ,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 100,00 % Konsulent I år 0 % 100 % 8 0, ,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 0 % 100 % 8 0, ,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % Renholder I år 14 % 86 % 5, , ,00 777,67 % ,50 0,00 % 0,00 % 0 12,00 % 88,00 % 9 I fjor 0 % 100 % 5,4 0, ,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 100,00 % Renholdsleder I år 0 % 100 % 0,8 0, ,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 100,00 % 1 I fjor 0 % 100 % 0,6 0, ,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 100,00 % Driftstekniker I år 100 % 0 % ,00 0,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 100 % 0 % ,00 0,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % Fagarbeider m/fagbrev I år 0 % 0 % 0 0,00 0,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 0 % 100 % 0,6 0, ,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 100,00 % Seniorkonsulent I år 34 % 66 % , ,00 191,28 % ,00 0,00 % 100,00 % 1 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 28 % 72 % , ,00 234,47 % ,00 0,00 % 100,00 % 1 0,00 % 0,00 % Førstekonsulent I år 45 % 55 % , ,00 129,74 % ,50 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 42 % 58 % , ,00 139,84 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % Bibliotekar I år 0 % 100 % 1 0, ,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 0 % 100 % 1 0, ,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % Rådgiver I år 100 % 0 % ,00 0,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 100 % 0 % ,00 0,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % Spesialbibliotekar I år 0 % 100 % 2 0, ,00 0,00 % 0,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 I fjor 0 % 100 % 2 0, ,00 0,00 % ,00 0,00 % 0,00 % 0 0,00 % 0,00 % 0 Handlingsmål: - Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk fremme kvinners utvikling og muligheter for å oppnå reell likestilling mellom kjønnene. - Representasjonen av kvinner og menn i ledende stillinger og verv skal være i tråd med gjeldende lov og regler i forhold til representasjon. Tiltak: - Likestilling på dagsorden på ledermøter og i lederopplæring - Informasjon og opplæring for ledere og tillitsvalgte - Nytilsatte informeres Uttak av foreldrepermisjoner, fravær pga av syke barn og eget sykefravær Ved Høgskolen i Nesna har vi vært år en sykefraværsanalyse som viser hvor det er nødvendig å sette inn tiltak. Når vi ser på statistikken for 2013 så har vi i flere år hatt ganske lav sykefraværsprosent, for 2013 er prosenten 4,39 totalt for alle ansatte ved Høgskolen i Nesna. Men vi ser også områder der vi må sette inn tiltak. Vi har ansatt renholdere og dette er en gruppe som har en del belastningsskader og som medfører en del sykefravær. Dette er en liten gruppe, og sykefraværsprosenten vil være høy dersom bare noen få tilfeller er borte. Vi prøver allikevel å se på tiltak som kan forebygge videre sykemeldinger spesielt hos denne gruppe, men også tiltak som kan forebygge sykemeldinger i hele organisasjonen. Side160

161 Tabell 2: Fraværsprosent (egenmeldt og sykemeldt) fordelt på områder År Drift Felles Vitenskapelig personale (drift og renhold) administrasjonen Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner ,80 % 9,37 % 1,91 % 5,28 % 2,20 % 5,36 % ,68% 18,71% 1,58% 1,75% 1,67% 4,57% ,0 % 11,18% 3,67 % 2,27 % 4,04 % 7,55 % ,0 % 15,46 % 1,46 % 3,14% 2,01 % 5,05 % ,0 % 20,34 % 4,84 % 2,89 % 2,33 % 3,58 % Tabell 2 viser fraværet fordelt på fagområdene, drift, fellesadministrasjon og vitenskapelig personal. Tiltak (tatt fra sykefraværsanalysen): - Vi følger vi opp sykmeldte ut fra rammefaktorene for offentlig institusjoner. Høgskolen i Nesna er en IA-bedrift. - For ansatte som er sykmeldte prøver vi å legge til rette på arbeidsplassen både fysisk og med arbeidsoppgaver. I tilfelle den ansatte ikke kan fortsette i sin stilling prøver vi å finne andre arbeidsoppgaver, men dette er vanskelig i vår institusjon med høyt utdannet og spesialisert personal. - Vi kurser lederne i HMS, avtaleverk og rutiner vi har utarbeidet. - Vi prøver å legge til rette for åpen dialog mellom ansatt og leder. - Motiverer til fysisk aktivitet blant de ansatte. Dette bl.a. ved å gi gratis adgang til svømmehall og treningshall og subsidiering av treningsavgift på treningssenter. Vi gir mulighet til trening i arbeidstiden, 1 time i uken. Tilsatte fra idrettsseksjonen kan gi råd og veiledning - Vi prøver å ha sosiale aktiviteter, i tillegg til felles velferdstiltak (som sommeravslutning og juleavslutning). - Vi kjøper frukt til de ansatte. - Ergometrisk utstyr som rollermouse, tilpassede stoler, skrivebord med mulighet for å heise opp og ned. - Oppfølgingen av sykmeldte fortsetter som tidligere, med det mål å få de helt eller delvis tilbake i arbeid så snart som mulig. - Vi bør få fokus på de ansattes nærværsfaktorer, stiller spørsmålet hva mellomledere/administrasjonen kan gjøre for å øke disse. Vurdere mellomleder sin situasjon i forhold til å være til stede i avdelingen/institutt og bidra til å bygge opp de ansattes motivasjon, samhold og trivsel. - Vi bør se nærmere på den seksjonen med det største fravær, renholdspersonalet. - Vi bruker bedriftshelsetjenesten aktiv, de hjelper oss med arbeidet med HMS og sykefravær. Side161

162 Karriereutvikling og tilsetting i høyere stillinger, primært teknisk administrativt personale Det har vært totalt sett vært 2 opprykk i løpet av året Av disse tilfellene er 2 kvinner. 100 % av de faglige/andre opprykk har gått til kvinner. Nå er dette også naturlig da det er en større andel kvinner i administrasjonen. Tabell 3: Mann Kvinne Totalt Mann Kvinne Totalt Faglig opprykk 0, opprykk opprykk opprykk Sentrale justerings forhandlinger Faglig opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Når det gjelder undervisnings- og forskerpersonale har vi totalt 9 tilfeller av opprykk, derav 5 kvinner. Det vil si en 56 % andel av opprykkene går til kvinnene. Når det gjelder antallet så får kvinnene i henhold til den totale andel kvinneandelen (kvinneandelen ligger på 56 %). Tabell 4: Mann Kvinne Totalt Mann Kvinne Totalt Faglig opprykk opprykk opprykk opprykk Sentral justerings forhandlinger Handlingsmål: Ved Høgskolen i Nesna skal kvinner og menn gis like muligheter til igangsetting og gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid. Det bør også være jevn fordeling mellom kjønnene på førstestillingsnivå. Tiltak: - Kvinner oppfordres spesielt å søke kompetansegivende arbeidsoppgaver som teller ved stillingsopprykk - Gi kvinner fortrinn ved tildeling av forskningspermisjoner, vikarstipend, reisestøtte og lignende. - Motivere kvinner til å starte FoU-arbeid - Ta hensyn til omsorgsansvar - Kvinner med forskningsstipend får utsettelse på stipendet i forbindelse med svangerskapspermisjon Side162

163 Rekruttering og kjønnsfordeling blant nytilsatte Ved tilsetting går vi i utgangspunktet etter de som er best kvalifisert. Dersom det er to søkere som stiller likt, ser vi på fordelingen ved HiNe og deretter på seksjonen på hvilke kjønn som er underrepresentert. Det vil være viktig i en rekrutteringsprosess starter allerede i annonseprosessen. Vi prøver å gjøre våre annonser/utlysningstekster så gode og informative som mulig, i tillegg til at den skal være interessant for den gruppen vi er ute etter. Utlysningsteksten kan med også styres med tanke på hvilke kjønn man er interessert i. Tabell 5: Kjønnsfordeling blant nyansatte Utlyst stilling Antall søkere totalt Antall kvinnelige søkere Ansatt Kvinne Mann Stipendiat naturfagdidaktikk Religion og livssyn Renhold Pedagogikk vår Pedagogikk høst Mediaproduksjon Førstekonsulent, markedsføring Førstekonsulent, økonomi Kunst og håndverk Konsulent IT Informatikk Informasjonssystem Idrett Drama Engelsk Direktør Tiltak: - utforme stillingsannonser og betenkninger uten og favoriserer det ene kjønn ved utlysning å oppfordre det kjønn som er klart underrepresentert på fag-, seksjons eller ledernivå til å søke - bruk moderat kjønnskvotering ved tilsettinger Tabell 6: Kjønnsfordeling blant de høyeste og lavest lønnede Forsker- og undervisningspersonale Administrativt personale St. kode St.navn Antall totalt Gj.sn ltr Gj.ltr kvinner St. kode St.navn Antall totalt Gj.sn ltr Gj.ltr kvinner 1004 Rektor/direktør 2 85, Førstesekretær 1,3 35,0 35, Første 15, , Konsulent 8 46,0 46,0 amanuensis 1013 Professor 4,6 73, / Renholder/leder 6,8 33,9 34,6 Side163

164 Førstelektor 4,2 67,4 66, Driftstekn. 1 44,0 0, Instituttleder Dosent 3,2 73,5 76,0 Totalt 32,8 73,3 59,5 Totalt 17,1 39,7 28,9 Når det gjelder kjønnsfordeling blant de høyest og lavest lønnede, følger dette en normal kurve i forhold til stillingsfordeling. De høyeste lønnede er blant undervisningspersonalet, og de lavest lønnede ligger hos renholds- og kontorpersonale. Tiltak: - kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale lønnsforhandlinger - oppfordre kvinner til å søke lønnsopprykk ved lokale forhandlinger Ledelse og styring Tabell 7: Organ Antall Antall % Antall % Merknad medl menn menn kvinner kvinner Styret I år % 7 63 % I fjor % 7 63 % Toppledelsen I år % 2 40 % Regnet med institutt ledere (faglig ledelse) I fjor % 3 60 % Tilsettingsutvalg tekn/adm I år % 1 20 % Tilsettingsutvalg undervisning I fjor % 1 20 % I år % 1 25 % I fjor % 4 67 % Kvalitetsutvalg I år % 5 63 % I fjor % 6 75 % FoU-utvalg I år % 2 50 % I fjor % 3 60 % Vi har i dag litt forskjellig andel av kvinner i våre utvalg. Høgskolestyret og kvalitetsutvalget gjenspeiler situasjonen ved institusjonen, at det er en større kvinneandel. Ved resten av utvalgene er det færre eller lik kvinnerepresentasjon. Tiltak: - Stille krav til lik representasjon av begge kjønn ved sammensetning av arbeidsgrupper og prosjektgrupper ved høgskolen - Motivere kvinner til å stille til kandidater ved ledervern ved høgskolen - Nominere like mange kvinner som menn ved valg Side164

165 Utdanningsinstitusjon: HiNe - IFI Overordnede spørsmål, jf. plandelen av Rapport og planer ( ). Spørsmålene besvares kort. 1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med høsten 2014, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og Svar spørsmål 1: Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)? Svar spørsmål 2: Areal 3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? Svar spørsmål 3: Grunnskolelærerutdanning, Barnehagelærerutdanning, Sykepleierutdanning og Bachelor i Informasjonssystemer. 4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Svar spørsmål 4: Nei Utdanningsområder Utdanninger Opptak høst 2013 (antall studieplasser) Planlagt opptak høst 2014 (antall studieplasser) Muligheter for økning i opptakskapasitet høst 2014? Antall Antall Ca. antall Helse- og sosialfag Samlet Sykepleier Lærerutdanning Samlet Grunnskolelærer - steg Grunnskolelærer - steg Barnehagelærerutdanning Andre fag Samlet hvorav: Bachelor Informasjonssystemer Årskurs informasjonssystemer Digital medieproduksjon IKT og læring Side165

166 Veiledning til utfylling ige rammebetingelser og infrastruktur? Departementet ønsker en kartlegging av potensialet for vekst i antall studieplasser innenfor dagens studietilbud ved institusjonen i årene framover. Eventuelle planer om å tilby nye studietilbud skal i utgangspunktet ikke inkluderes i denne kartleggingen. Innenfor de prioriterte utdanningsområdene helse- og sosialfag, lærerutdanning og realfag/tekniske fag ber vi om opplysninger knyttet til det enkelte studietilbudet. Andre utdanningsområder spesifiseres under kategorien Andre fag. Vi ber om en presisering på hvorvidt studietilbudene er desentraliserte/fleksible. Innenfor alle fagområdene er det mulig for institusjonene å legge til linjer i Excel-skjemaet for å spesifisere studietilbud. Side166

167 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/116-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 9/ Møtedatoer for høgskolestyret 2014 Saksopplysninger: Styret for Høgskolen i Nesna fastsatte møtedatoer for våren 2014 på møte Etter denne tid har endringer vært kommunisert på e-post. Møtet i april er flyttet til 29. april (Sandnessjøen) og blir kun på en dag og møtet i juni blir på to dager, 2. og 3. juni (Sør-Helgeland). Det bør også fastsettes møtedager for høsten Styreleder har undervisningsfri på fredager og foreslår: Fredag 12. september Fredag 24. oktober Fredag 5. desember, evt. torsdag 4. desember Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna fastsetter følgende møteplan for resten av 2014: Tirsdag 29. april (Sandnessjøen) Mandag 2. juni og tirsdag 3. juni (Sør-Helgeland) Fredag 12. september (Mo i Rana) Fredag 24. oktober (Mosjøen) Fredag 5. desember, evt. torsdag 4. desember (Nesna) Side167

168 Referatsaker Side168

169 Referatsaker Side169

170 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/2-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 1/ Referat fra IDF informasjon, drøfting og forhandling med fagforeningene Saksopplysninger: Vedlagt følger referat fra følgende fra IDF-møter: - Nr Nr Nr Nr Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side170

171 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 11. Til stede: Hallstein Hegerholm, UdF, Hanne Maren Reistad, Parat, Erik Bratland, FF, Trude Gystad, NTL, Per Ulrik Arntsen, SL, Magne Elstad, led., Sven Erik Forfang, led., Finn Ola Helleberg, led. Sak 51/13 Informasjonsaker - UdF ønsker redegjørelse for hvilke føringer og praksis HiNe følger når faglige ansatte pålegges overtid eller merarbeid ut over oppfylt arbeidsplan (Se sak 48/13). Svar vil bli gitt innen fredag 29. nov. - Styresaker til møtet 4. desember på Campus Helgeland. Oppnevning av sakkyndig utvalg i forbindelse med søknad om professoropprykk. Foreslås delegert til rektor Kvalitetsrapport Strategisk plan Budsjett 2014 Bemyndigelse til å signere årsregnskapet Sakene ble gjennomgått og kommentert. Ingen vesentlige innvendinger. Sak 52/13 Utvidelse av adm stilling ved IFL (ref idf sak 09/13 og 48/13). Saken ble drøftet. Det er enighet om at Ingun Høgseth får økt stillingsprosent fra 50 til 100 som en permanent løsning med umiddelbar virkning. NTL ønsket følgende kommentar referatført: Til sak 52/13 NTL ser positivt på at ansatte får utvidet stilling til 100% der det er behov for dette. Når det gjelder saken om oppjustering av administrativ stilling ved IFI stilte NTL spørsmål om det er større behov for 100% stilling i Mo i Rana enn i Sandnessjøen. Hva slags nye oppgaver er det som gjør at stillingsstørrelsen må oppjusteres? Er det naturlig at disse arbeidsoppgavene plasseres hos administrativ ansatt eller hos leder for instituttet? I notatet som er sendt til IDF i februar framgår det at deler av stillingen blir finansiert gjennom salg av tjenester til HiN. Hvor mye av denne stillingen har HiNe hittil fått finansiert gjennom HiN? Hvor mye blir finansiert av HiN i framtiden? Side 1 av 2 Side171

172 Sak 53/13 Organisering av IKT-drift Det vises til sak 48/13. Adm.ledelse anbefaler at IKT-drift utskilles fra seksjon økonomi/personal, og at det utarbeides en lederinstruks for stillingen som innehas av Halvor Hestmark, der ansvar, oppgaver og fullmakter klargjøres. UdF er i utgangspunktet innstilt på at ledelsesfunksjonen skal lyses ut internt, men aksepterer anbefalingen fra adm.ledelse. Det framkom ingen andre innspill av betydning for saken. Sak 54/13 Opplæring/erfaringsutveksling for ledere og tillitsvalgte Alle tillitsvalgte og ledere innkalles til neste IDF-møte der roller, opplæring, profesjonalitet og evaluering er tema. Nesna, Magne Elstad referent Side 2 av 2 Side172

173 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 12. Til stede: Oddbjørn Knutsen, UdF, Torill Myrbostad, Parat, Morten Mediå, FF, Trude Gystad, NTL, Magne Elstad, led., Instituttlederne var innkalt og møtte i forbindelse med vedtaket i sak 54/13: Alle tillitsvalgte og ledere innkalles til neste IDF-møte der roller, opplæring, profesjonalitet og evaluering er tema. På grunn av frafall blant tillitsvalgte og ledelsen, ble det bestemt at denne saken utsettes til over nyttår. Det bør settes av en hel dag der evaluering og opplæring av ledere og tillitsvalgte er tema. Torill Myrbostad kontakter aktuell kursholder fra Parat. Sak 55/13 Forhandling ihht HTA punkt nr 1 Det er framsatt krav om lønnsforhandling på vegne av et medlem i Parat. Det føres egen protokoll fra forhandlingen. Sak 56/13 Ting forsvinner fra personalrommet Ledelsen og de tillitsvalgte ser med bekymring på at det utenom åpningstid forsvinner mat og drikke som oppbevares i kjøleskap og fryser på personalrommet i A-bygget. Kun ansatte har tilgang dit med nøkkelkort. Nesna, Magne Elstad referent Side 1 av 1 Side173

174 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 01. Til stede: Lisbeth Flatraaker, UdF, Torill Myrbostad, Parat, Gary Hoffman MF, Trude Gystad, NTL, Finn Ola Helleberg, led, Sven Erik Forfang, led, Magne Elstad, led., Sak 01/14 Arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering Ledelsen ønsker å nedsette en arbeidsgruppe for å klargjøre forståelsen/praktiseringen av arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering. Udf slutter seg til dette forlaget, men presiserer at arbeidsgruppas mandat må være både å sikre en felles forståelse for normavtalens funksjon som førende for arbeidsplanen i tillegg til å sikre en enhetlig praksis i forhold til arbeidstid/merarbeid/overtid og avspasering/utbetaling av lønn for dette som er i tråd med eksisterende lover og gjeldende avtaleverk. Direktøren lager et utkast til mandat for arbeidsgruppa. Tillitsvalgte tenker gjennom sammensetning og aktuelle medlemmer til gruppa. Mandat og sammensetning fastsettes i neste idf-møte. Sak 02/14 Opplæring, profesjonalitet og evaluering Det vises til referat fra idf-møte : Instituttlederne var innkalt og møtte i forbindelse med vedtaket i sak 54/13: Alle tillitsvalgte og ledere innkalles til neste IDF-møte der roller, opplæring, profesjonalitet og evaluering er tema. På grunn av frafall blant tillitsvalgte og ledelsen, ble det bestemt at denne saken utsettes til over nyttår. Det bør settes av en hel dag der evaluering og opplæring av ledere og tillitsvalgte er tema. Torill Myrbostad kontakter aktuell kursholder fra Parat. Torill Myrbostad har kontaktet kursholder, som foreslår onsdag 5. februar som «kursdag». IDF-møtet ber om tilbakemelding på om denne datoen passer, eventuelt kan det være aktuelt 12. eller 14. februar. Frist for tilbakemelding i løpet av fredag 10. januar til torillm@hinesna.no. Nesna, Magne Elstad referent Side 1 av 1 Side174

175 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 02. Til stede: Lisbeth Flatraaker, UdF, Hanne Reistad, Parat, Per Ulrik Arntsen, SL, Trude Gystad, NTL, Erik Bratland, FF, Finn Ola Helleberg, led, Sven Erik Forfang, led, Magne Elstad, led., Sak 03/14 Informasjonsaker: - Rektor informerte fra møte mellom kunnskapsminister, HiNe, HiN og UiN, der tema var framtidens UH-struktur. Saken kommer til å være tema både i ledermøter, personalmøter og i andre fora framover. Ledelsen informerte videre: - Kort status på viktige områder for HiNe o Kommunikasjon/rekruttering o Internasjonalisering o Studier/undervisning o Kvalitetsarbeid o FoU, herunder benchmarking, der NIFU er valgt til å gjennomføre undersøkelsen o BoA o Personale o Økonomi o Eiendom/anlegg o Administrasjon - Styresaker til møte den 10 mars o Regnskap, med økning i avsetning fra 9 til 9,5 mill kroner o Rapport og planer. Vil sendes til idf mandag 3. mars. o Utlysningstekst professor/dosent naturfag. o Kvalitetshåndbok o Godkjenning av nytt studie: Grunnstudie 2. UdF og Parat er ikke fornøyd med prosessen i forkant av styrebehandlingen. o Bedømmelseskomitè for professoropprykk. Søknad fra ansatt i matematikk. o Møteplan Sak 04/14 IT-drift ressurs til faglige ansatte CH på Mo SL har bedt om drøfting av IKT-driftsressurs ved instituttet på Mo. Saken ble diskutert. Det er enighet om behovet for å ferdigstille en tjenestekatalog. IKT-drift har ansvar for dette i dialog med brukerne ved CH. Ledelsen vil følge opp saken. Sak 05/14 Mandat Arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering Det vises til sak 01/14: Ledelsen ønsker å nedsette en arbeidsgruppe for å klargjøre forståelsen/praktiseringen av arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering. Udf slutter seg til dette forlaget, men presiserer at arbeidsgruppas mandat må være både å sikre en felles forståelse for normavtalens funksjon som førende for arbeidsplanen i tillegg til å sikre en enhetlig praksis i forhold til Side 1 av 2 Side175

176 arbeidstid/merarbeid/overtid og avspasering/utbetaling av lønn for dette som er i tråd med eksisterende lover og gjeldende avtaleverk. Direktøren lager et utkast til mandat for arbeidsgruppa. Tillitsvalgte tenker gjennom sammensetning og aktuelle medlemmer til gruppa. Mandat og sammensetning fastsettes i neste idf-møte. UdF og FF har gitt innspill til utsendte forslag til mandat. De anbefaler også at direktøren blir medlem av arbeidsgruppa. UdF og FF må melde navn på hver sin representant til direktøren. Det er enighet om følgende mandat: Mandat for arbeidsgruppe «Arbeidstid» Mandat 1. Arbeidsgruppen skal avdekke forhold rundt normavtale/arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering hvor det er uenighet, ulik tolkning, ulik praktisering eller andre uklarheter. 2. Arbeidsgruppen skal komme med forslag, i henhold til gjeldende lover og avtaleverk, til definisjoner, forståelse, og ordninger som kan rette opp i disse forholdene. 3. Arbeidsgruppen skal finne en ordning som gjør det mulig å utbetale overtid forløpende for ansatte. 4. Tiltak og endringer skal søkes innført snarest og senest med virkning fra høsten Sammensetning Fra Administrasjonen: Direktør og 1 medarbeider fra P og Ø. Det gis mulighet til å trekke inn flere for å jobbe med problemstillinger. Fra Fagforeningene: 1 representant fra UDF og 1 representant fra FF. Konstituering Arbeidsgruppen konstituerer seg selv i første møte. Direktøren organiserer første møte. Rapportering Arbeidsgruppen rapporterer til IDF-møtet Nesna, Magne Elstad referent Side 2 av 2 Side176

177 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/118-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 2/ Referat fra kvalitetsutvalget Saksopplysninger: Vedlagt følger referat fra følgende møter i kvalitetsutvalget: januar februar 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side177

178 Referat fra møte i Kvalitetsutvalget Dato: 20. januar 2014 Sted: Møterommet i A-bygget Tilstede: Sven Erik Forfang, Hanne Davidsen, Ma Li, Ingun Valan, Alf-Magne Jacobsen, Øyvind Steinslett Forfall: Runa Storheil, Elsa Løfsnæs Referent: Øyvind Sak 01/14 Ledelsesprosesser i QualiWare i forhold til Compendia Vedtak: Følgende ledelsesprosesser beskrives i QualiWare: - Strategisk plan - Flerårige handlingsplaner - Rapport og planer - Årlige virksomhetsplaner og budsjett - Kvalitetsrapport Sak 02/14 Gjennomgang av utkast til Kvalitetshåndbok Vedtak: - Foreslått syklus for programevaluering ble justert. Bachelor i informasjonssystemer og Master i musikkvitenskap evalueres våren Instituttlederne bes utarbeide forslag til evalueringspanel. Evalueringspanel oppnevnes formelt av Kvalitetsutvalget i møte 20. februar Sjekkliste for evaluering av studieprogram utarbeides - I kapittel om kvalitetssikring av studietilbud bør følgende legges inn: o Instituttleders faglige kvalitetssikring av studie- og emneplaner o Bruk av ekstern sensor o Ekstern deltakelse ved evaluering av studieprogram o Bruk av ekstern høring ved utvikling av nye flerårige studieprogram - Endelig forslag til Kvalitetshåndbok legges frem for Kvalitetsutvalget 20. februar for behandling. - Endeling forslag til Kvalitetshåndbok sendes til Høgskolestyret for godkjenning 10. mars. Sak 03/14 Oppbygging/innhold i skjema for avviks-/forbedringsmeldinger Vedtak: Side178

179 Følgende revisjon av skjema i QualiWare ønskes: - Kun to typer registrering: Avvik og Forbedring. - Avvik og forbedringsforslag skal kunne meldes på tre forhold: Prosess, rutine og annet. Sak 04/14 Møteplan Vedtak: 20. Februar, kl. 08:30 Saker 5/14 Godkjenning KS-håndbok 6/14 Retningslinjer for obligatorisk fremmøte 7/14 Plagiatkontroll og Retningslinjer for maks antall sider kopi i eksamensbesvarelser 8/14 Internrevisjon /14 Oppnevning av evalueringspanel - studieprogramevaluering Orientering Status - QualiWare 18. Mars, kl. 08:30 Saker 10/14 Bruk av ekstern sensor 11/14 Emneevalueringer våren 2014 Orientering Status - QualiWare 23. April, kl. 08:30 Saker 12/14 Revisjon av kvalitetsdimensjoner, -mål og -indikatorer Orientering Status - QualiWare 21. Mai, kl. 12:15 Saker 13/14 Kvalitetsprisen Orientering Status - QualiWare Side179

180 Referat fra møte i Kvalitetsutvalget Dato: 20. februar 2014 Sted: Møterommet i A-bygget Tilstede: Sven Erik Forfang, Hanne Davidsen, Ma Li, Ingun Valan, Alf-Magne Jacobsen, Runa Storheil, Øyvind Steinslett Forfall:, Elsa Løfsnæs Referent: Øyvind Sak 5/14 Kvalitetshåndbok Behandling under møtet Under møtet ble det foretatt enkelte justeringer av innholdet. Vedtak Kvalitetshåndboken godkjennes av Kvalitetsutvalget. Kvalitetshåndbok sendes til Høgskolestyret for endelig godkjenning 10. mars. Kvalitetshåndboken merkes med godkjentdato etter behandling i Høgskolestyret. Eventuelle revisjoner etter 10. mars sendes som enkeltsaker til Høgskolestyret for godkjenning. Sak 6/14 Vedtak Retningslinjer for obligatorisk fremmøte Forslag til nye retningslinjer sendes på høring internt og til studentrådet, og tas opp til ny behandling i Kvalitetsutvalget. Sak 7/14 Internrevisjon våren 2014 Vedtak I løpet av mars og april 2014 foretas det internrevisjon av prosessene: - Utarbeidelse av nytt studietilbud - Emneevaluering Sak 8/14 Mal for rapportering av intern revisjon Vedtak Fremlagte mal brukes ved vårens internrevisjon Side180

181 Sak 9/14 Vedtak Oppnevning av internrevisorer Internrevisjonsgruppen våren 2014 består av Alf-Magne Jacobsen, Torill Myrbostad og Øyvind Steinslett. Sak 10/14 Behandling under møtet Oppnevning av evalueringspanel - studieprogramevaluering Forslag til evalueringspanel for evaluering av Bachelor i Informasjonssystemer var ikke klart til møtet, og kunne derfor ikke behandles. Vedtak Følgende evalueringspanel for evaluering av Master i Musikkvitenskap oppnevnes: Professor Bodvar Moe, HiNe Professor Svein-Halvard Jørgensen, HiNe Professor Tor Dybo, UiA Professor Alf Arvidsson, Umeå Universitet Sigrid Randers-Pehrson, Tidligere masterstudent Ellen Marie Bråthen Steen, masterstudent 1. studieår Forslag til evalueringspanel for evaluering av Bachelor i Informasjonssystemer sendes til Kvalitetsutvalget for behandling pr. e-post så snart forslag fra instituttleder foreligger. Sak 11/14 Rapportmal for studieprogramevaluering Vedtak Forslag til rapportmal for studieprogramevaluering godkjennes. Side181

182 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Møtested: A-bygget, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sven Erik Forfang LEDER Audun Toft MEDL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Atle Ivar Olsen MEDL Lisbeth Flatraaker MEDL Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Studentrepresentanter Ikke oppnevnt Stud.råd Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Anne-Lise Wie Lisbeth Flatraaker Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Magne Elstad Utvalgssekretær Hanne Davidsen Instituttleder Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 1/14 Innstilling stipendiat pedagogikk Side182

183 SAK 2/14 SAK 3/14 SAK 4/14 SAK 5/14 SAK 6/14 SAK 7/14 SAK 8/14 SAK 9/14 Tilsetting nestleder Institutt for Lærerutdanning Jorunn Hov Søknad om utvidet stipendiatperiode Stilling idrett Stilling norsk Vikariat religion og filosofi Utlysing av stilling pedagogikk Forlenget tilsetting Yvonne Langfors Forlenget tilsetting Torill Sæterstad SAK 1/14 Innstilling stipendiat pedagogikk Forslag til vedtak: Agnieszka Jarvoll tilsettes i stipendiatstilling i pedagogikk med tiltredelse fra 1.august Opptak i doktorgradsprogram er en betingelse for tiltredelse i stillingen. Hvis hun ikke tar i mot stillingen, er følgende reserve: 1. Duarte Nuno Pinto 2. Eirin Furre Moan Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Agnieszka Jarvoll tilsettes i stipendiatstilling i pedagogikk med tiltredelse fra 1.august Opptak i doktorgradsprogram er en betingelse for tiltredelse i stillingen. Hvis hun ikke tar i mot stillingen, er følgende reserve: 1. Duarte Nuno Pinto 2. Eirin Furre Moan SAK 2/14 Tilsetting nestleder Institutt for Lærerutdanning Forslag til vedtak: Dag Anders Lindstrøm tilsettes som nestleder (ass. instituttleder) ved Institutt for lærerutdanning for 4 år (åremål), med tiltredelse etter avtale. Hvis han ikke tar i mot stillingen, tilbys stillingen til Dag Ofstad. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Anne-Lise Wie la fram følgende forslag til vedtak: Side183

184 Jon Anders Lindstrøm tilsettes som nestleder (ass. Instituttleder) ved institutt for lærerutdanning for 4 år (åremål), med tiltredelse etter avtale. Vedtak Jon Anders Lindstrøm tilsettes som nestleder (ass. instituttleder) ved Institutt for lærerutdanning for 4 år (åremål), med tiltredelse etter avtale. -enst- SAK 3/14 Jorunn Hov Søknad om utvidet stipendiatperiode Forslag til vedtak: Instituttleder er positiv til en forlenging fram til 1. august 2014 Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Stipendiatperioden for Jorunn Hov forlenges for perioden enst- SAK 4/14 Stilling idrett Forslag til vedtak: Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/ høgskolelektor i idrett Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studenter og ca. 120 tilsatte, og tilbyr grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning, sykepleierutdanning, etter- og videreutdanninger samt bachelorutdanninger og masterutdanninger. Høgskolen har hovedsete på Nesna og i tillegg permanent virksomhet i Mo i Rana og i Sandnessjøen. I tillegg har høgskolen et samarbeid med GOstudy om idrettsutdanning i Bali, Indonesia og i Sydney, Australia. Idrettsseksjonen ved Høgskolen i Nesna har som oppgave å drive undervisning, forsking og utviklingsarbeid innenfor emnene praktiske idretter og friluftsliv, anatomi/fysiologi, idrettspedagogikk/psykologi og trenings- og bevegelseslære. I tillegg driver seksjonen undervisning, forskning og utviklingsarbeid innenfor kroppsøving i grunnskolelærerutdanningen og fysisk fostring i barnehagelærerutdanningen. Side184

185 Ansvars- og arbeidsområde: Den som ansettes må kunne undervise innenfor de emnene som høgskolen tilbyr i idrett, kroppsøving og fysisk fostring. Den må kunne delta i etter- og videreutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knyttet til faget. Erfaring fra undervisning og forskning innenfor idrettspedagogikk/psykologi eller idrettsfysiologi, anatomi og treningslære vil bli vektlagt. Søkeren bør også kunne vise til eget arbeid innenfor disse emnene. Arbeidsoppgavene vil være forskning, undervisning, veiledning, og evaluering av studentoppgaver. Den som tilsettes vil også bli tildelt undervisningsoppgaver ved våre utdanninger på Bali, Sydney og/eller andre destinasjoner. Kvalifikasjonskrav: For tilsetting som førsteamanuensis kreves norsk doktorgrad eller tilsvarende innenfor idrettsfaglige emner, og da først og fremst innenfor idrettspedagogikk/psykologi eller idrettsfysiologi, anatomi, trenings- og bevegelseslære. For tilsetting som førstelektor kreves embetseksamen, hovedfag eller mastergrad innenfor tilsvarende emner, samt dokumentert omfattende forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad. Videre kreves relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning. For tilsetting som høgskolelektor kreves embetseksamen, hovedfag eller mastergrad innenfor idrettsfaglige emner. Videre kreves forskingskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning innenfor de faglige emnene skissert ovenfor. Lønnsvilkår: Stillingen er lønnet etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Fra lønnen blir det trukket lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Den som tilsettes må rette seg etter de lover, avtaler og instrukser som til en hver tid gjelder for tilsatte i staten og personale ved statlige høyskoler. Undervisningspersonalet må også delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. I forbindelse med desentraliserte studium kan en regne med en del reisevirksomhet. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovedavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad speile befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Arbeids- og ansvarsområde kan endres som følge av omstilling ved høgskolen. Søknaden vurderes av sakkyndig utvalg. CV og rettkjente kopier av vitnemål og attester må leveres i 4 eksemplarer, samt 3 eksemplar av vitenskapelige arbeider som det skal bli tatt hensyn til ved vurdering. Jobbtype: Fast Heiltid/deltid: Heltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltredelse: Arbeidssted: Nesna Side185

186 Referansenummer: Administrasjonsspråk: Språklig nøytral Kontakt: Instituttleder Hanne Davidsen, Personalsjef Magne Elstad, Tlf.: Hjemmeside: Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Instituttleder redegjorde for stillingsbehovet i idrettsseksjonen og konkluderte med at det må lyses ut inntil 2 stillinger. Vedtak Ved Høgskolen i Nesna er det ledig inntil 2 stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/ høgskolelektor i idrett Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studenter og ca. 120 tilsatte, og tilbyr grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning, sykepleierutdanning, etter- og videreutdanninger samt bachelorutdanninger og masterutdanninger. Høgskolen har hovedsete på Nesna og i tillegg permanent virksomhet i Mo i Rana og i Sandnessjøen. I tillegg har høgskolen et samarbeid med GOstudy om idrettsutdanning i Bali, Indonesia og i Sydney, Australia. Idrettsseksjonen ved Høgskolen i Nesna har som oppgave å drive undervisning, forsking og utviklingsarbeid innenfor emnene praktiske idretter og friluftsliv, anatomi/fysiologi, idrettspedagogikk/psykologi og trenings- og bevegelseslære. I tillegg driver seksjonen undervisning, forskning og utviklingsarbeid innenfor kroppsøving i grunnskolelærerutdanningen og fysisk fostring i barnehagelærerutdanningen. Ansvars- og arbeidsområde: Den som ansettes må kunne undervise innenfor de emnene som høgskolen tilbyr i idrett, kroppsøving og fysisk fostring. Den må kunne delta i etter- og videreutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knyttet til faget. Erfaring fra undervisning og forskning innenfor idrettspedagogikk/psykologi eller idrettsfysiologi, anatomi og treningslære vil bli vektlagt. Søkeren bør også kunne vise til eget arbeid innenfor disse emnene. Arbeidsoppgavene vil være forskning, undervisning, veiledning, og evaluering av studentoppgaver. Den som tilsettes vil også bli tildelt undervisningsoppgaver ved våre utdanninger på Bali, Sydney og/eller andre destinasjoner. Kvalifikasjonskrav: For tilsetting som førsteamanuensis kreves norsk doktorgrad eller tilsvarende innenfor idrettsfaglige emner, og da først og fremst innenfor idrettspedagogikk/psykologi eller idrettsfysiologi, anatomi, trenings- og bevegelseslære. For tilsetting som førstelektor kreves embetseksamen, hovedfag eller mastergrad innenfor tilsvarende emner, samt dokumentert omfattende forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad. Videre kreves relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning. For tilsetting som høgskolelektor kreves embetseksamen, hovedfag eller mastergrad innenfor idrettsfaglige emner. Videre kreves forskingskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning innenfor de faglige emnene skissert ovenfor. Lønnsvilkår: Stillingen er lønnet etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, Side186

187 lønnstrinn Fra lønnen blir det trukket lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Den som tilsettes må rette seg etter de lover, avtaler og instrukser som til en hver tid gjelder for tilsatte i staten og personale ved statlige høyskoler. Undervisningspersonalet må også delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. I forbindelse med desentraliserte studium kan en regne med en del reisevirksomhet. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovedavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad speile befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Arbeids- og ansvarsområde kan endres som følge av omstilling ved høgskolen. Søknad med CV sendes elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne siden. Vi ber om at du oppgir referanser i søknaden. Søkers kvalifikasjoner vil bli vurdert av et sakkyndig utvalg. Søknaden skal derfor gi en fullstendig oversikt over utdanning og tidligere praksis og ha en liste over vitenskapelige arbeid. Vitenskapelige arbeider og rettkjente kopier av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplarer, sendes til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapirene blir sendt videre til sakkyndig vurdering slik de foreligger fra søker. Vi ber om at søknadspapirene blir merket Stilling idrett og at det vises til elektronisk søknad. Jobbtype: Fast Heiltid/deltid: Heltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltredelse: Arbeidssted: Nesna Referansenummer: Administrasjonsspråk: Språklig nøytral Kontakt: Instituttleder Hanne Davidsen, hanneda@hinesna.no Personalsjef Magne Elstad, magnee@hinesna.no, Tlf.: Hjemmeside: SAK 5/14 Stilling norsk Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Det ble framlagt en redigert tekst i møtet Vedtak Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk Om høgskolen Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar, barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Samla er det behov for kompetanse innan norskfaget både i grunnskole- og i barnehagelærarutdanninga, samt Side187

188 norsk språk og kultur for utanlandske studentar. Den som blir tilsett, må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget. Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi doktorgrad eller tilsvarande i nordisk. Vidare krev vi dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing. For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i nordisk frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarar arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krev vi relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Særlege kvalifikasjonar innafor undervisning eller annen pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt. For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i nordisk frå universitet eller høgskole. Vidare krev vi forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Erfaring frå skole og barnehage blir vektlagt. Lønns- og tilsettingsvilkår Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Undervisningspersonale må òg delta i aktivitetar som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssamansetjing og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida. Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval. Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar. Vi ber søkjar merke søknadspapira med Norskstilling og vise til elektronisk søknad. Jobbtype: fast Heiltid/deltid: heiltid Arbeidstid: dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Heimeside: Kontaktpersonar: Instituttleder Hanne Davidsen hanneda@hinesna.no eller personalsjef Magne Elstad, magnee@hinesna.no, tlf: Side188

189 SAK 6/14 Vikariat religion og filosofi Forslag til vedtak: Ved Høgskolen i Nesna er det ledig vikariat som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i religion, livssyn og etikk for perioden Om høgskolen Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar, førskolelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar (blant anna med vekt på spesialpedagogikk) og masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Den tilsette må kunne undervise i religion, livssyn og etikk i førskolelærer- og grunnskolelærerutdanninga. Samla sett er det og behov for kompetanse i flerkulturell forståelse. Erfaring frå undervisning og kjennskap til skole og barnehage, vil bli tillagt vekt. Den som blir tilsett må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget. Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande. Vidare krevjast det dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og vegleiing. For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krevjast det relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole. Vidare krevjast det forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Lønns- og tilsettingsvilkår Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til: Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna Søkarar vil bli vurdert av et sakkunnig utval, og må legge ved 4 eksemplar av CV og rettkjente kopiar av vitnemål og attestar, samt 3 eksemplar av vitskaplege arbeid som ein ønskjer det skal bli tatt omsyn til ved vurderinga. Jobbtype: Vikariat Heiltid/deltid: Heiltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Heimeside: Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, hanneda@hinesna.no, personalsjef Magne Elstad, magnee@hinesna.no, tlf: Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Side189

190 Vedtak Ved Høgskolen i Nesna er det ledig vikariat som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i religion, livssyn og etikk for perioden Om høgskolen Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar, barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Den tilsette må kunne undervise i religion, livssyn og etikk i barnehagelærar- og grunnskolelærarutdanninga. Samla sett er det og behov for kompetanse i fleirkulturell forståing. Erfaring frå undervisning og kjennskap til skole og barnehage, vil bli tillagt vekt. Den som blir tilsett må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget. Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande. Vidare krev vi dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing. For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krev vi relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole. Vidare krev vi forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktiskpedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Lønns- og tilsettingsvilkår Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida. Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval. Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar. Vi ber søkjar merke søknadspapira med Vikariat RLE og vise til elektronisk søknad. Jobbtype: Vikariat Heiltid/deltid: Heiltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Heimeside: Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, hanneda@hinesna.no, personalsjef Magne Elstad, magnee@hinesna.no, tlf: Side190

191 SAK 7/14 Utlysing av stilling pedagogikk Forslag til vedtak: Ved Høgskulen i Nesna er det ledig vikariat i 4 år som førsteamanuensis/førstelektor / høgskolelektor i pedagogikk Om høgskulen Høgskulen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanning, barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og masterutdanningar. Høgskulen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Det er først og fremst behov innan spesialpedagogikk. Samla sett er det og behov for kompetanse i pedagogikk retta mot barnehage, grunnskole og anna opplæring. Erfaring frå spesialpedagogisk arbeid og leiing av spesialpedagogiske tenester, undervisning og pedagogisk leiing i barnehage og skule vil bli tillagt vekt. Den som blir tilsett, må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget. Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande i pedagogikk. Vidare krevjast det dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og vegleiing. For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk eller tilsvarande frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krevjast det relevant yrkespraksis og praktiskpedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Spesielle kvalifikasjonar innafor undervisning eller annen pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt. For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk frå universitet eller høgskole. Vidare krevjast det forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Erfaring frå barnehage og skole blir vektlagt. Lønns- og tilsettingsvilkår Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til: Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna Søkarar vil bli vurdert av et sakkunnig utval, og må legge ved 4 eksemplar av CV og rettkjente kopiar av vitnemål og attestar, samt 3 eksemplar av vitskaplege arbeid som ein ønskjer det skal bli tatt omsyn til ved vurderinga. Jobbtype: Vikariat Heiltid/deltid: Heiltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Heimeside: Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, hanneda@hinesna.no, personalsjef Magne Elstad, magnee@hinesna.no, tlf: Side191

192 Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Det er enighet mellom instituttleder og tilsettingsutvalg at stillinga bør lyses ut som fast Vedtak Ved Høgskulen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor / høgskolelektor i pedagogikk Om høgskulen Høgskulen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanning, barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og masterutdanningar. Høgskulen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Det er først og fremst behov innan spesialpedagogikk. Samla sett er det og behov for kompetanse i pedagogikk retta mot barnehage, grunnskole og anna opplæring. Erfaring frå spesialpedagogisk arbeid og leiing av spesialpedagogiske tenester, undervisning og pedagogisk leiing i barnehage og skule vil bli tillagt vekt. Den som blir tilsett, må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget. Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande i pedagogikk. Vidare krev vi dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing. For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk eller tilsvarande frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krev vi relevant yrkespraksis og praktiskpedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Særlege kvalifikasjonar innafor undervisning eller annen pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt. For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk frå universitet eller høgskole. Vidare krev vi forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Erfaring frå barnehage og skole blir vektlagt. Lønns- og tilsettingsvilkår Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida. Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval. Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar. Vi ber søkjar merke søknadspapira med Stilling pedagogikk og vise til elektronisk søknad. Side192

193 Jobbtype: Vikariat Heiltid/deltid: Heiltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Heimeside: Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, personalsjef Magne Elstad, tlf: SAK 8/14 Forlenget tilsetting Yvonne Langfors Forslag til vedtak: Yvonne Langfors får forlenget tilsetting i vikariat som høgskolelektor i pedagogikk for perioden Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Yvonne Langfors får forlenget tilsetting i vikariat som høgskolelektor i pedagogikk for perioden SAK 9/14 Forlenget tilsetting Torill Sæterstad Forslag til vedtak: Torill Sæterstad får forlenget tilsetting (vikariat) som høgskolelektor i pedagogikk for perioden Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Torill Sæterstad får forlenget tilsetting (vikariat) som høgskolelektor i pedagogikk for perioden Side193

194 Side194

195 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/117-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 4/ Møteprotokoll - Råd for høgre utdanning Saksopplysninger: Vedlagt følger som referatsak møteprotokoll fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge den 31. januar Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge tas til etterretning. Side195

196 Møtereferat Møte nr. 1 / 2014 Møtedato/ tid: 31. Januar 2014 Sted: Møteleder: Tilstede: Tromsø Bodil Olsvik, leder RHU Anne Husebekk, Rektor UiT Britt Elin Steinveg, ass.direktør UiT Lasse Lønnum, direktør UiT Bodil Olsvik, rektor HiH Pål Pedersen, rektor UiN Arne Erik Holdø, rektor HiN Bjørnar Storeng, direktør HiN Sven Erik Forfang, rektor HiNe Finn Ola Helleberg, direktør HiNe Jelena Porsanger, rektor Samisk HS Studentrepresentanter: Marianne Haukland, UiT Forfall: Kjetil Kvalsvik, sekretariatet Maaren Palisma, direktør SamiskHS Karl Erik Arnesen, direktør HiH Bjørn-Åge Nilsen, Student UiN Stig Fossum, direktør UiN 1 Side196