Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ C03 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Kulturkomiteen i Drammen Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ C03 DRAMMEN DRAMMEN SOM EUROPEISK KULTURHOVEDSTAD, SAMARBEID MED OSLO Viser til tidligere notat forelagt komiteen i møte og drøfting i komiteen på dette møtet. Vedtak i komiteen: "Drammen som europeisk kulturhovedstad Notat ble drøftet. Saken drøftes videre i neste møte. Administrasjonen avklarer status vedr.oslo's evt. søknad og komsept." Dette notatet skal gi grunnlag for å kunne vurdere om Drammen skal sende en offisiell henvendelse til Oslo om at byene bør kunne samarbeide om en søknad om å få status som Europeisk kulturhovedstad i For Drammen ville kulturbystatus i 2011 sammen med Oslo passe godt siden vi alt lenge har planlagt å ruste opp byen til 200 års jubileet i Vedlagt dette notatet følger byrådssaken som er vedtatt i bysstyret i Oslo. Denne gir en utfyllende beskrivelse av Oslo sine intensjoner med å søke og en del bakgrunnstoff fra andre byer som har hatt status som kulturhovedstad. Oslo er i ferd med å utarbeide en kulturplan som søknaden skal sees i lys av. I denne planen vil også organisering av søknadsprosessen og gjennomføringen drøftes. Det er derfor ikke arbeidet videre med søknaden etter bystyrets vedtak. Kulturplanen skal være ferdig til behandling på nyåret Rådmannens vurdering: Det regionale samarbeidet er omtalt, men ikke i vesentlig grad vektlagt i byrådssaken. Dersom Drammen skal samarbeide med Oslo i denne forbindelse er det vesentlig at dette perspektivet justeres.. I Stavanger var det Stavanger og Sandnes som søkte sammen. Her kan det være Osloregionen eller Oslo og Drammen som søker. Rådmannen foreslår at Drammen kommune sender en offisiell henvendelse til Oslo kommune med forespørsel om et møte for å drøfte muligheten for å samarbeide om en søknad. Det er viktig at dette møtet kommer i stand før kulturplanen for Oslo er ferdig til behandling slik at vi kan påvirke organiseringen av planlegging og gjennomføring av kulturhovedstadsprosjektet.

2 Vedlegg 1. Byrådssak senere vedtatt i bystyret i Oslo. Byrådssak 118/03 OSLO - EUROPEISK KULTURHOVEDSTAD 2011 Sammendrag: Byrådet foreslår for bystyret at Oslo skal søke om å få status som europeisk kulturhovedstad i Fra og med 2005 åpnes det for at to europeiske byer kan få tildelt status som kulturby. En by fra et medlemsland og en by utenfor unionen. I 2011 har Universitetet i Oslo 200 års jubileum. Universitetet har planlagt åpning av et nytt kulturhistorisk museum på Sørenga i forbindelse med jubileet. I tillegg vil en rekke kulturinstitusjoner være på plass i tråd med realiseringen av Fjordbyen. Byrådet vil, forutsatt bystyrets godkjenning, komme tilbake til finansiering og organisering av prosjektet i henholdsvis økonomiplanen for , budsjettet for 2004 og kulturplanen. Saksfremstilling: Bakgrunn Arrangementet Europas kulturby kom i gang etter initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri som i 1984 foreslo for ministerrådet at det hvert år skulle utpekes en by som på bakgrunn av et tema av europeisk dimensjon, skulle få en mulighet til å være samlingssted for tusenvis av mennesker involvert i kultur fra den europeiske unionen og stimulere til samarbeid. Ideen var å la statusen gå på omgang mellom medlemslandene i EU. I 1992 ble det imidlertid åpnet for at også land utenfor unionen skulle ha anledning til å søke. I 1993 ble Stockholm tildelt status som europeisk kulturby for 1998 som den første by utenfor unionen. Fra og med 2005 åpnes det for at to europeiske byer skal få tildelt status. En by fra et medlemsland og en by utenfor unionen. Formålet med arrangementet er å bringe medlemsstatenes befolkning nærmere hverandre, ved å vise at de har en felles kulturarv og medvirke til å gi europeiske borgere større kjennskap til hverandre. Dette er viktig for å styrke den lokale og regionale identitet og for den europeiske integrasjon. Oslo som kulturby 2011 Byrådet vil med denne saken foreslå for bystyret at Oslo søker om kulturbystatus i Universitetet i Oslo feirer 200 års jubileum i I forbindelse med feiringen planlegger Universitetet åpningen av et nytt kulturhistorisk museum på Sørenga i tilknytning til Middelalderparken. Året kan benyttes til å feire vitenskapens og kunnskapsarbeidets rolle i Norge gjennom de siste 200 år. I 2011 vil en rekke viktige kulturinstitusjoner være på plass i tråd med realiseringen av Fjordbyen: Operaen i Bjørvika, Kulturbygget på Vestbanen med bl. a. nytt hovedbibliotek, Stenersenmuseet og Fredsprismuseet, samt et nytt museum for moderne kunst på Tjuvholmen. Forhåpentlig har man også innen da fått til en ny lokalisering av Museet for samtidskunst og oppgradert Nasjonalmuseet.

3 Etter byrådets mening vil Oslo i 2011 ha et godt utgangspunkt for å være en av Europas kulturbyer blant annet fordi byen har investert i kunst- og kulturbygg både for å verne om fortidsminner, byens kulturarv og samtidens kunst og kultur. Samarbeidspartnere Det er regjeringen som sender søknad på vegne av en norsk søkerby. Oslo er avhengig av at staten er nær samarbeidspartner både økonomisk og praktisk. Byrådet ønsker et tett samarbeide med Universitetet og med andre kunnskapsinstitusjoner om arrangementet for å sette fokus på kunnskapsarbeid som en del av kulturlivet. Videre er det viktig med et nært samarbeid med kulturog kunstinstitusjoner, lokale kunstnere, lokale kulturinstitusjoner og ulike frie kulturgrupper. Byrådet vil legge til rette for å trekke kunstnere og alle andre kulturarbeidere aktivt med i forberedelsene til og gjennomføringen av arrangementet. Næringslivet vil være en viktig samarbeidspartner. For næringslivet betyr kulturåret en viktig mulighet til å markedsføre Oslos næringsliv internasjonalt, samtidig som Oslos attraktivitet for investeringer vil kunne styrkes. Oslo har gode erfaringer å bygge på når det gjelder samarbeidet med næringslivet fra feiringen av byens 1000-års jubileum i år I tillegg vil det fremtidige Brussel-kontoret kunne bli en viktig samarbeidspartner. For byrådet er det dessuten ønskelig at kulturåret og forberedelsene skal involvere flest mulig av Oslos innbyggere gjennom et bredt spekter av ulike kulturaktiviteter og prosjekter. Også her har Oslo gode erfaringer å bygge på fra 1000-års jubileet. I tillegg er det viktig å samarbeide med omegnskommunene for å styrke konsolideringen av Oslo-regionen og gjøre den kjent i Europa. Søknaden Arrangementet Den europeiske Kulturby skal være uttrykk for en kultur som i sin historiske opprinnelse og nåtidige utvikling er karakterisert ved at den på en gang har felles elementer og en rikdom, som skyldes ulikhetene. Arrangementet skal gjøre særlige aspekter ved kulturen i byen, regionen eller landet tilgjengelig for det europeiske publikum. Samtidig skal denne statusen bidra til å være skueplass for en rekke kulturelle bidrag fra andre medlemsland. Søkaden skal inneholde en beskrivelse av kulturprosjekt av europeisk dimensjon og presisere hvilket omfang søkerbyen akter å ha. Det forutsettes at følgende elementer vil bli vektlagt i en eventuell søknad: fremheve de felles europeiske kulturstrømningene som søkerbyen har gitt eller ytt et vesentlig bidrag til, og presentere personer og begivenheter som har preget den gjeldende bys historie og kultur tilrettelegge for kunst- og kulturarrangementer (musikk, dans, teater, bildende kunst, film m.m. og forbedre presentasjonen og forvaltningen av kunst og kultur tilrettelegge for initiativer til forbedring av adgangen og kjennskapet til historiske bygninger og kulturgjenstander samt kunst- og kulturarrangement som er særlig karakteristisk for den aktuelle by oppfordre til mobilitet for kulturarbeidere i EU/EØS-området gjennom arrangementer som involverer disse og som kan legge grunnlag for et varig internasjonalt kultursamarbeid

4 støtte og utvikle skapende kunst, som er et vesentlig element i enhver kulturpolitikk tilrettelegge for særlige aktiviteter for å stimulere til kunstnerisk og kulturell fornyelse og frembringelse av nye former for kulturell aksjon og dialog gjennomføre særlige kulturprosjekter som fremmer de unges adgang til kulturen gjennomføre særlige kulturprosjekter som styrker den sosiale samhørigheten sikre at brede befolkningslag mobiliseres og deltar i prosjekter slik at arrangementet har en sosial virkning og rekker ut over det år hvor arrangementet foregår arbeide for størst mulig profilering og bekjentgjøring, i Europa og ellers, av de planlagte arrangementer, gjennom media og andre former for presentasjoner fremme dialogen mellom europeiske kulturer og kulturer i andre deler av verden, og i den ånd legge vekt på forståelse av andre, noe som er grunnleggende kulturelle verdier sette fokus på verdier av den historiske arv og byarkitektur og livskvaliteten i byen bidra til utvikling av den økonomiske aktiviteten, herunder turisme sikre en bærekraftig forvaltning av kulturarven, der lokalbefolkningens ønsker tas hensyn til samtidig som en ny kulturturisme utvikles tilrettelegge prosjekter som skal stimulere til å skape sammenheng mellom arkitekturarv og nye byutviklingsstrategier EU har bestemt at utvelgelsen av kulturby skal skje på omgang mellom medlemslandene. Tildeling av kulturbystatus fra et land utenfor unionen skal foretas av Europarådet. Kulturbyene utpekes i god tid, slik at byene har minst 4 år til forberedelse. Det er tre tidligere kulturbyer i Norden som det i særlig grad kan dras veksler på. Det er København, Stockholm og Bergen. Stavanger arbeider for tiden med en søknad om å være kulturby i Oslo støtter Stavanger sin søknad. Det forventes for øvrig at denne søknaden vil bli behandlet og avgjort før Oslo sender sin søknad. Bergen startet i 1992 og leverte sin første søknad i I 1995 ble det i konkurranse med Oslo og Trondheim bestemt av kulturminister Åse Kleveland at Bergen skulle være norsk søkerby. Økonomi Finansiering av kulturbyprosjektet er de fleste steder tredelt mellom stat, sponsorer og kulturbyregionen. I Bologna gikk staten inn med 50% av budsjettet, i Bergen 30% og i Stockholm 20%. Sponsorbidraget utgjør rundt 20% hos de fleste kulturbyene. EU har en avsetning på 2 millioner EURO som for tiden utgjør ca 14 millioner kroner. Det resterende av kulturbybudsjettet må finansieres av søkerby, omkringliggende kommuner og fylket. I Bergen gikk kommunen inn med 27 millioner kroner og fylket med 5 millioner kroner. I Stockholm gikk kommunen inn med 300 millioner kroner.

5 I tillegg til finansieringen av selve kulturbyarrangementet, er det vanlig med et enda større bygge- og investeringsbudsjett. I Bergen lå dette i overkant av 500 mill. kroner. Innbakt i dette ligger naturligvis en rekke prosjekter av kulturell og politisk interesse, som nye scener og kulturbygg av forskjellig art. Bergen presenterte i sin søknad et budsjettoverslag på i underkant 100 millioner, som senere ble oppjustert til 110 millioner. Dette var et rent kulturbudsjett. I tillegg kom et bygge- og investeringsbudsjett i forkant av arrangementet. De andre kulturbyene i år 2000 budsjetterte fra 500 millioner til 2000 millioner. Stockholm hadde i 1998 et budsjett på 460 millioner SEK og endte opp i overkant av 500 millioner. København, som var kulturby i 1996, fikk tilført 500 millioner DKK. Totalt var budsjettet på 750 millioner DKK. Forutsatt bystyrets tilslutning i saken vil byrådet komme tilbake til finansieringen i økonomiplanen for og i budsjettet for Det er byrådets forutsetning at gjennomføringen av kulturåret ikke skal gå på bekostning av den tradisjonelle kulturaktiviteten i byen. Organisering Når det gjelder organisering av en kulturby, er det forskjellige måter å gjøre det på. Kulturby Bergen er en stiftelse, mens Kulturby Stockholm 1998 ble organisert som et heleid kommunalt aksjeselskap. Her ble mange frivillige engasjert. Stockholm hadde en database med 2000 navn. Størrelsen har sammenheng med hva byene vil gjøre ut av en slik status. Byrådet vil komme tilbake til organisering av arbeidet med å søke kulturbystatus i kulturplanen, forutsatt bystyrets tilslutning. Byrådets vurdering: Byrådet mener at muligheten til å få status som europeisk kulturhovedstad gir Oslo en enestående sjanse til å vise så vel byens egen befolkning som resten av landet og det internasjonale samfunn at Oslo er en by med helt spesielle kvaliteter. Et kulturbyprosjekt vil vi oss muligheten til å fremheve, styrke og videreutvikle dette. Vi må bygge på det som tradisjonelt er positivt ved byen, samtidig som det legges opp til stor grad av nyskaping. Evalueringer som er foretatt av kulturbyprosjektene siden 1985 viser at de har en positiv virkning hva angår medieomtale, kulturell utvikling, utvikling av turisme og ikke minst innbyggernes erkjennelse av hvor viktig kulturen er. Det er imidlertid ikke en selvfølge at arrangementet vil få varige resultater. Det fokuseres derfor sterkt fra EU sin side på at det er nødvendig å integrere kulturprosjektet i en dynamisk prosess på lengre sikt. For byrådet er det viktig å understreke at å få kulturbystatus ikke er en happening som er over etter ett år. Det forplikter til videre arbeid for å ha glede av den vitaliseringen og gevinsten et slikt arrangement kan gi. Som kulturarrangement er det ikke tvil om at kulturbyprosjektet fører til nyskaping og tilfører det etablerte kulturliv i regionene nye impulser. Erfaringene er også at arrangementet har en positiv effekt når det gjelder å synliggjøre hva kultur betyr overfor innbyggerne i kulturbyen og regionen. Samtidig som det har en positiv effekt både for og på næringslivet. Reiselivsnæringen i Bergen hadde frem til mai i år en omsetningsøkning på 600 mill. kroner. Byrådet mener at kultur, og samspillet mellom kultur, næringsliv og kunnskapsbasert virksomhet er et viktig vekstområde for Oslo i årene som kommer. Oslo vil gjennomgå en prosess der kulturens

6 rolle bør være en sentral faktor, både i byens fysiske utforming og gjennom utviklingen av Oslos identitet som en mangfoldig, livskraftig og spennende by. Prosessen frem mot kulturbyåret vil markere Oslo som en by med tette bånd til resten av Europa og som en by som er bevisst vår felles europeiske kulturarv. Samtidig vil kulturbyåret gi Oslo en mulighet til styrket markedsføring internasjonalt. Dette er i overensstemmelse med hovedmålet i bystyresmelding 4/2002 Strategi for Oslo kommunes internasjonale samarbeid: "Oslo kommune skal ta aktivt del i internasjonalt samarbeid som bidrar til at kommunen bedre kan løse sine oppgaver og som utvikler byen kulturelt og næringsmessig". Etter byrådets mening har Oslo mye å tjene på å være synlig på den internasjonale arenaen. Å få kulturbystatus vil bidra til utviklingen av Oslos identitet som en spennende og livskraftig by hvor kulturens rolle vil være en sentral faktor. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Oslo kommune søker om å bli europeisk kulturhovedstad i Byrådet, den Erling Lae Kjell Veivåg Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen