Gårdssatsing i Indre Namdal

Transkript

1 Gårdssatsing i Indre Namdal Sluttmelding Leif Gunnar Aunsmo Gunnar Nossum Asbjørn Okstad Liv Tømmermo Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002

2 Tittel Forfattere NTF-notat : 2002:9 Prosjektnummer : 1100 : GÅRDSSATSING I INDRE NAMDAL : Leif Gunnar Aunsmo Gunnar Nossum Asbjørn Okstad Liv Tømmermo Jon Olav Veie ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeidere Layout/redigering : Gårdssatsing i Indre Namdal : Indre Namdal Regionråd : Leif Gunnar Aunsmo : Monika Skoglund Luktvasslimo : Anders Sønstebø Dato : Oktober 2002 Antall sider : 64 Pris : 75, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Indre Namdal ble av Kommunal- og regionaldepartementet utpekt til pilotregion i arbeidet med å snu flyttestrømmen fra distriktene i Dette var startskuddet for pilotprosjektet SNU flyttestrømmen fra Indre Namdal, også kalt Pilot'n. Pilot'n har representert en stor offentlig satsing for å snu flyttestrømmen, gjennom å prøve ut ulike tiltak som skal bidra til å stimulere bolyst og legge til rette for eksisterende næringsliv og nyetableringer i regionen. Nord-Trøndelagsforskning har hatt ansvaret for satsingen rettet mot primærnæringene. Denne satsingen er gjennomført i prosjektet Gårdssatsing i Indre Namdal, og har pågått i perioden Det ble nedsatt en styringsgruppe for Gårdssatsingsprosjektet som har bestått av: Lars Otto Okstad, leder, Otto Sjelmo, Erik Revdal (til februar 2001), Knut Einar Steinsli (fra februar 2001) Elisabeth Vollmo, Grete Omli. Regionrådet hadde viktige stikkord som ble lagt til grunn for prosjektet; Bedre lønnsomhet, Mer samarbeid, og Bedre rekruttering til gårdsbruk. Ambisjonene i Pilot'n, om å snu flyttestrømmen, må ha et langsiktig perspektiv. I løpet av en prosjektperiode på 3 år er mange tiltak igangsatt og gjennomført, men effekten av alle tiltakene kan vanskelig måles på kort sikt. Vi mener at sammensetningen av delprosjektene har vært markedsorientert og tidsaktuelle, og at Gårdssatsingsprosjektet har påvirket utviklinga av landbruket i Indre Namdal i tråd med de overordna målsettingene satt av Regionrådet. Dette notatet er på ingen måte en forskningsrapport og tar ikke mål av seg til å vise hvilke effekter tiltakene har hatt i forhold til hovedmålene i Pilot'n. Notatet presenterer en kort oppsummering av hvilke tiltak som er gjennomført i løpet av Gårdssatsingsprosjektet. 1 Steinkjer, oktober 2002 Leif Gunnar Aunsmo prosjektleder

4

5 3 INNHOLD FORORD 1 INNHOLD 3 FIGURLISTE 5 TABELLER 5 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Landbruket regionens hjørnesteinsbedrift Situasjonsanalyse ved prosjektstart Handlingsrom for inntektsdannelse Kort om landbruket i Indre Namdal FRA FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT Organisering Budsjett og finansiering Evaluering GÅRDSSATSING GJENNOM KUNNSKAP OG SAMARBEID Samarbeidstiltak innenfor tradisjonelt landbruk Bakgrunn og mål Tiltak og resultater Konklusjoner Økonomisk veiledning Bakgrunn og mål Tiltak og resultater Noen resultater etter tre år Konklusjoner Kompetanseoppbygging - IT i landbruket Bakgrunn og mål Tiltak og resultater Nisjeproduksjon og foredling av lokale produkter Bakgrunn og mål Tiltak og resultater Konklusjoner Grønn omsorg med basis i landbruket Bakgrunn og mål Tiltak og resultater Konklusjoner Økt forutsigbarhet for bruk med sau i rovdyrområder Bakgrunn og mål Tiltak og resultater Konklusjoner UNGDOMSPROSJEKT I RØYRVIK Bakgrunn og mål 45 side

6 4 4.2 Gjennomføring Rapport fra lokal prosjektledelse AVLØSING I LANDBRUKET Bakgrunn og mål Tiltak og resultater Konklusjoner UNGDOM OG LANDBRUK Bakgrunn og mål 51 Aktiviteter Tiltak og resultater Konklusjoner 55 LITTERATUR 57 Vedlegg 1: Regnskapsammendrag for gårdssatsingsprosjektet

7 5 FIGURLISTE Figur side 1.1: "Handlingsrommet" for inntektsdannelse i jordbruket. Pilene i figuren viser mulighetene til å påvirke de ulike variablene, hvor piler utover i figuren symboliserer muligheter, mens piler innover i figuren viser begrensninger 9 3.1: Prosess for økonomistyring i en bedrift 26 TABELLER Tabell side 2.1: Finansieringskilder : Oversikt over gjennomførte kurs : Oversikt over bruk med sau og antall vinterfora sau, kommunevis : Oversikt over gjennomførte kurs 53

8

9 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Indre Namdal ble av Kommunal- og Regionaldepartementet i desember 1997 utpekt til pilotregion i arbeidet med å snu flyttestrømmen og hindre fraflytting fra distriktene. Sammen med sju enkeltkommuner skulle regionen få en særskilt oppfølging og bli gitt mulighet til å prøve ut nye tiltak. Dette resulterte i at pilotprosjektet "Snu flyttestrømmen fra Indre Namdal" (SNU-prosjektet) ble i gangsatt i Prosjektet var programmert til 4 år, men har blitt noe forlenget, i og med at iverksettingsfasen tok lang tid. Prosjektet har blitt ledet av Indre Namdal Regionråd. I gjennomføringen av pilotsatsingen, har det blitt arbeidet innenfor fem satsingsområder som skulle bidra til hovedprosjektets mål om å snu flyttestrømmen og gjøre det mer attraktivt å bo og drive næringsvirksomhet i regionen. SNU-prosjektets målsetting om å stabilisere folketallet i de seks Indre Namdals-kommunene ble ansett som uoppnåelig uten at landbruket bidro tungt i prosessen. Ett av satsingsområdene var å arbeide for å øke verdiskapingen av naturressursene i regionen. Høsten 1998 ble det igangsatt et forprosjekt som skulle utkrystallisere en satsing fra SNU-prosjektet for å gjøre landbruket i regionen mer robust og framtidsrettet. Konklusjonene fra dette forprosjektet dannet basis for hovedprosjektet. Denne rapporten summerer opp tiltakene som er gjennomført i hovedprosjektet Gårdssatsing i Indre Namdal Landbruket regionens hjørnesteinsbedrift Andelen av de yrkesaktive som er sysselsatt i primærnæringene er høy i Indre Namdal. I 1990 ca. 30 % for kommunene Snåsa, Lierne og Høylandet, og ca. 20 % i kommunene Grong, Røyrvik og Namsskogan. Samlet sett utgjør primærnæringene 24 % av de yrkesaktive i Indre Namdal, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 15 % i Dersom en forutsetter at ett årsverk i primærlandbruket, skaper ett årsverk utenfor landbruket, vil det si at ca. 50 % av Indre Namdals yrkesaktive befolkning er direkte eller indirekte knyttet til landbruket. Dette er et forsiktig anslag. Ifølge Westeren (1988) er den totale sysselsettingsmultiplikatoren for Namdalen på 2,639. Det betyr at dersom en får en endring i sysselsettingen på ett årsverk i landbruket, vil det føre til en endring på 1,6 årsverk i andre næringer. 1.2 Situasjonsanalyse ved prosjektstart Verdiskapingen i landbruket, og de inntekter denne virksomheten skaper, er av avgjørende betydning for å opprettholde livskraftige bygdesamfunn i Indre Namdal. Hvordan inntektene i eller i tilknytning til landbruket kan opprettholdes eller økes, er derfor en grunnleggende utfordring for landbruket i distriktspolitisk sammenheng.

10 8 Tall fra NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) viser at det de siste årene har vært en markert nedgang i næringsinntektene fra landbruket. Familieinntekten totalt har imidlertid ikke gått dramatisk ned, noe som skyldes at arbeid utenfor bruket har økt i omfang. En situasjon med redusert resultat fra næring møtes med kostnadsreduksjoner, bla. at større vedlikeholdsprosjekter og investeringer settes ut. Dette svekker driftsenhetene på sikt, og reduserer mulighetene for at neste generasjon kan overta bruket. Løftet for å gjøre driftsenheten levedyktig blir for stort. I tillegg velger mange å redusere andelen innleid hjelp og dermed redusere egen fritid. Samtidig som dette er lite tilfredsstillende for den enkelte næringsutøver, er det også et negativt signal til den yngre generasjon som vurderer å satse på ei framtid innenfor landbruket. Kombinasjonen av mer arbeid utenfor bruket samtidig som innleid arbeidskraft reduseres, skaper en uholdbar situasjon over tid. Tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen innenfor tradisjonell landbruksproduksjon er derfor av avgjørende betydning for å stabilisere sysselsetting og rekruttering til landbruket Handlingsrom for inntektsdannelse I figuren nedenfor er handlingsrommet for inntektsdannelse i jordbruket illustrert, med utgangspunkt i en analyse av situasjonen for norsk landbruk. Figuren viser et forenklet bilde, med åtte viktige "variabler", som har stor betydning for inntektsdannelsen. Mulighetene for å påvirke de ulike variablene er også symbolisert i figuren. Denne figuren ble utviklet ved etablering av prosjektet, og har senere blitt benyttet i mange sammenhenger hvor det skal gis en enkel oversikt over handlingsmulighetene når det gjelder inntektsskaping for norsk landbruk.

11 9 Figur 1.1: "Handlingsrommet" for inntektsdannelse i jordbruket. Pilene i figuren viser mulighetene til å påvirke de ulike variablene, hvor piler utover i figuren symboliserer muligheter, mens piler innover i figuren viser begrensninger Situasjonen for landbruket i Norge er i dag slik at det totale inntektspotensialet for de tradisjonelle landbruksproduksjonene i hovedsak er utnyttet. Unntaket er nisjeproduksjoner og evt. økologisk produserte matvarer hvor det kan være mulig å ta ut en merpris fra markedet. Sannsynligvis vil dette utgjøre små kvanta, som ikke endrer det generelle bildet, nemlig markedsdekning og delvis overproduksjon for enkelte landbruksvarer. For de som er sysselsatt i landbruket er det følgende muligheter med hensyn til å øke inntektene: Volumøkning som krever økt innenlands forbruk eller økning i eksporten av norske landbruksvarer. Økte offentlige overføringer til landbruket. Økte inntekter av annen næringsvirksomhet/tilleggsnæringer eller økt andel lønnsinntekt utenfor bruket. Det er markedsdekning innenlands for de viktigste produksjonene, og for enkelte produksjoner også til tider en belastende overproduksjon. Videre vurderes det som lite

12 10 aktuelt, både politisk og samfunnsøkonomisk, å øke overføringene til landbruket over statsbudsjettet. Med dagens forsyningssituasjon for mat i den vestlige verden, synes det også lite sannsynlig at prisene kan økes. Den norske prispolitikken når det gjelder matvarer, GATT-avtalen og WTOs arbeid mot en liberalisering av verdenshandelen med mat, tilsier også at høyere matvarepriser er lite sannsynlig. For den enkelte bonde kan i tillegg økt foredlingsgrad og nisjeproduksjon representere en mulighet for å øke inntektene av landbruksproduksjonen. Dette betyr at primærprodusenten kan ta ut alt eller deler av verdiskapningen som opparbeides gjennom foredling og salg av sitt produkt. Mulighetene for at inntektene øker vesentlig som følge av at produksjonsvolumet kan økes, økte priser og/eller overføringer er med andre ord lite sannsynlig at vil skje på kort sikt. Økonomien i norsk landbruksproduksjon kan også forbedres gjennom å foreta omlegginger og tilpasninger som reduserer kostnadene, samtidig som inntektene holdes oppe. Dette kan gjøres gjennom ulike tiltak som reduserer kostnadene innenfor et konvensjonelt produksjonssystem, eller ved å forta endringer i selve produksjonssystemet. I tillegg vil reduserte skatter og avgifter for landbruket, særfradrag mv. bety at mer blir igjen i primærprodusentens lomme Kort om landbruket i Indre Namdal Melkeproduksjon er den klart dominerende produksjonen i regionen målt i sysselsetting. Spesielt på disse brukene er det en utfordring å finne gode løsninger som gir rom for ferie og fritid. Mange har uttalt at dagens brukere er den siste generasjon bønder som finner seg i å være så sterkt bundet til å arbeide nesten hver helg. Gode ordninger som sikrer ferie og fritid, hevdes videre å være en viktig forutsetning for å få ungdom til å satse på ei framtid i landbruket. Alle kommunene i Indre Namdal har store utmarksområder med gode beitemuligheter. Dette har resultert i at dette området har et vesentlig sauehold. Store områder i Indre Namdal er hardt belastet på grunn av store tap av sau/lam på beite på grunn av rovdyr. Konsekvensen er at næringsutøverne tappes både økonomisk, fysisk og psykisk. Evnen til omstilling og nytenking for å opprettholde produksjonsgrunnlaget og dermed bosettingen, reduseres i takt med dette. Næringa har gitt klare signaler om at det er disse brukene som i dag er mest fraflyttingstruet, og kamplysten som preget situasjonen bare for få år siden er snudd til oppgitthet. Mange har gitt opp troen på at sau i framtida kan utnytte utmarksbeitene i rovdyrområdene som grunnlag for lønnsom næringsutøvelse. Hvis saueholdet reduseres i de mest rovdyrutsatte områdene, fører dette høyst sannsynlig til at tapsproblemene forflyttes til andre områder i regionen. Tiltak som kan bidra til at den enkelte produsent i rovdyrområder skaffes grunnlag for fortsatt drift og forutsigbarhet for inntektsutvikling, vurderes derfor som svært vesentlig for regionen.

13 11 Forprosjektet som ble gjennomført forut for prosjektet Gårdssatsing i Indre Namdal konkluderte med at utfordringene som landbruket i Indre Namdal står overfor, må møtes med offensive tiltak som skaper optimisme og framtidstro. Det bestående landbruket må gjøres mer robust, samtidig som det parallelt må arbeides med å utvikle nye næringer med utgangspunkt i regionens fortrinn. Man må forvente at mange av brukene med sau blir nødt til å omstille seg fra sau til andre produksjoner som gir grunnlag for inntekt og bosetting, samtidig som det kontinuerlig skjer en strukturrasjonalisering innenfor landbruket. Dette fører til at det vil være et stort behov for å utvikle nye arbeidsplasser for å sikre bosettingen på gårdene.

14

15 2. FRA FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT Forprosjektet konkluderte med at det for landbruket i Indre Namdal spesielt var fem hovedsatsingsområder som var avgjørende for utviklinga i området: Bedring av lønnsomheten innenfor tradisjonelt landbruk. Bedring av fritidsmulighetene i husdyrholdet og spesielt i mjølkeproduksjon. Sikre rekruttering og framtidig drift på flest mulig bruk. Øke kunnskapsnivået og ta informasjonsteknologi i bruk. Utvikling av ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i landbruket. Det ble videre presisert at det var stor sammenheng mellom de fem områdene for å oppnå en framtidsrettet utvikling av landbruket og grendesamfunna i regionen. Det ble planlagt og gjennomført fire delprosjekter, som til sammen utgjør hovedprosjektet Gårdsatsing i Indre Namdal Utvikling gjennom kunnskap og samarbeid Dette prosjektet hadde arenabygging som hovedstrategi. Å skape arenaer med samarbeidende mennesker hadde både et kortsiktig og langsiktig mål. På kort sikt å bedre nå-situasjonen i forhold til økonomi og levekår, og på lang sikt arbeide mot organisasjonsforandringer med sikte på å skape framtidsretta utvikling av lokalsamfunn. Det ble sett på som viktig at aktørene på disse arenaene opplevde at prosessen var sjølstyrt, men at nødvendige eksterne støttefunksjoner til drahjelp og katalysatoreffekt ble benyttet. Prosjektet er det desidert tyngste målt i ressursbruk, og omfatter følgende tiltak: 1. Samarbeid innenfor tradisjonelt landbruket 1.1 Samdrifter, maskinringer mv. 1.2 Skjellbreid-prosjektet 2. Økonomisk veiledning 3. Kompetanseoppbygging på IT-bruk i landbruket 4. Nisjeproduksjon og foredling av lokale produkter 5. Utvikling av grønn omsorg med basis i landbruket 6. Forutsigbarhet for bruk med sau i rovdyrområder 2 Ungdomsprosjekt i Rørvik Ungdomsprosjekt i Røyrvik, er et lite delprosjekt med bakgrunn i helt spesielle lokale forhold i kommunen. Kommunen er svært spredt befolket med stor geografisk avstand mellom gårdbruk, noe som vanskeliggjør opprettholdelsen av et godt produsentmiljø. I tillegg er ungdomsmiljøet svakt, i og med at ungdommen må reise ut fra kommunen

16 14 for all videregående utdanning, noe som gjør at tilhørighet til et lokalt ungdomsmiljø og heimkommunen svekkes. 3 Avløsning i landbruket Avløsning i landbruket er også et lite delprosjekt, og er retta mot det som framstår som den største trusselen mot rekruttering i landbruket, mangel på ferie og fritid. Prosjektet skal utarbeide en fagplan og gjennomføre kurs for ungdom som ønsker å påta seg avløseroppdrag for landbruket. 4 Ungdom og landbruk Prosjekt ungdom og landbruk består av kompetansehevende tiltak rettet mot ungdom. Tiltakene er rettet mot områdene samarbeidstiltak og nabosamarbeid, driftsøkonomi og driftsplanlegging, IT til bruk i landbruket og næringsutvikling og nisjeproduksjoner. 2.1 Organisering Det overordna arbeidet med Pilotsatsingen i Indre Namdal har blitt ledet av Indre Namdal Regionråd. Til å lede hovedprosjektet Gårdssatsing i Indre Namdal ble det nedsatt en egen styringsgruppe, som har bestått av: Lars Otto Okstad, Indre Namdal Regionråd, leder Otto Sjelmo, NILF Trøndelag Erik Revdal, Nord-Trøndelag fylkeskommune, (fram til februar 2001) Elisabeth Vollmo, Namsskogan, representant for landbrukskontorene Grete Omli, Snåsa, representant for unge bønder Knut Einar Steinsli, Nord-Trøndelag fylkeskommune, (fra februar 2001) Gjennomføringen av Gårdssatsingsprosjektet har vært lagt til Nord-Trøndelagsforskning, med Leif Gunnar Aunsmo som prosjektleder. Ett av delprosjektene Ungdomsprosjekt i Røyrvik, har blitt drevet av en lokal prosjektorganisasjon i Røyrvik kommune. 2.2 Budsjett og finansiering Prosjektet ble fullfinansiert med en kostnadsramme på kr 6,5 mill. over 3 år fra prosjektstart 1. juli En mer detaljert oppstilling over budsjett og regnskapstall på enkeltprosjektnivå er vist i vedlegg.

17 15 Tabell 2.1: Finansieringskilder Finansieringskilde: Bygdeutviklingsmidler kr Bygdeutviklingsmidler kr Kommunene i Indre Namdal kr Nord-Trøndelag fylkeskommune kr Nord-Trøndelag fylkeskommune, frifylkemidler kr Deltakeravgift kr Kommunal- og regionaldepartementet kr Sum kr Evaluering Både Indre Namdal Regionråd og prosjektledelsen fikk en klar forståelse av at Kommunal- og regionaldepartementet ville gjennomføre en evaluering av alle Pilotprosjektene. For gårdssatsingsprosjektet var det Agderforskning som skulle gjennomføre evalueringen. Agderforskning var aktiv og tok kontakt flere ganger før prosjektet var oppstartet. De fikk tilsendt prosjektbeskrivelsen, finansieringsplan og budsjett, og det ble gjennomført møte med prosjektlederen, som også var til stede ved en Pilotsamling i Namsskogan våren Etter denne tid har det ikke vært kontakt mellom prosjektet og evaluator, og verken Regionrådet eller prosjektet har mottatt noen tilbakemelding. Dette resulterte i at Indre Namdal Regionråd søkte Nord-Trøndelag fylkeskommune, om bruk av inntil kr til evaluering av Pilot-prosjektene i regionen. Dette ble godkjent av fylkeskommunen, men godkjenningen innebar at midlene skulle trekkes fra det fullfinansierte gårdssatsingsprosjektet. HiNT ble engasjert til å gjennomføre en evaluering av Gårdssatsingsprosjektet, og resultatet av denne midtveisevalueringen er dokumentert i en rapport avgitt i mars Etter dette er det så langt ikke lagt opp til ytterligere evaluering av prosjektet. Styringsgruppen for Gårdssatsingsprosjektet tok opp dette som egen sak i et møte høsten 2002, og gjorde følgende enstemmige vedtak: "Styringsgruppen mener det burde vært gjennomført en fullstendig evaluering av gårdssatsingsprosjektet etter at dette er fullført. Dette begrunnes med at gårdssatsingsprosjektet har vært stort, har gått over lang tid og har vært retta mot mange gårdsbruk på ulike områder. Det hadde vært ønskelig at en kunne fått dokumentert virkningen av prosjektet, som erfaring for eventuelle senere prosjekter. En ber Indre Namdal Regionråd vurdere en evaluering av gårdssatsingsprosjektet."

18

19 3. GÅRDSSATSING GJENNOM KUNNSKAP OG SAMARBEID Prosjektet representerer i ressursomfang ca. tre fjerdedeler av totalprosjektet Gårdssatsing i Indre Namdal. Prosjektet har hatt som siktemål å igangsette lokale mobiliseringsprosesser, hvor det å skape samarbeidsarenaer som grunnlag for utvikling av landbruksnæringa har vært sentralt. Begrepet mobilisering gir mange assosiasjoner, og handler i stor grad om å skape interesse og engasjement. En lokal mobiliseringsprosess er definert på denne måten (Levin 1988): "En lokal mobiliseringsprosess er i prinsippet en selvstyrt "organisasjonsforandring". Den organisasjonsmessige forandringen er knyttet til at folk i et miljø begynner å samarbeide på nye måter for etablering av felles mål og utvikle handlingsalternativer for å nå prioriterte mål. Nye mål og nye samarbeidsrelasjoner skapes gjennom oppbygging av nettverk av samarbeidende mennesker." For å enes om mål, bygge relasjoner og nettverk, og skape samarbeidsformer, trenger vi arenaer, formelle og uformelle fora og møteplasser, hvor slike prosesser kan forløpe etter et systematisk mønster. Å bygge slike arenaer er derfor en av de viktigste oppgavene i en lokal mobiliseringsprosess. Gevinstene av en mobiliseringsprosess kan framkomme på flere områder. Sletterød (1998) sier at følgende potensielle gevinster kan høstes gjennom mobilisering: Det kan dannes effektive system av møteplasser (arenaer) for målrettet og fordomsfri dialog Det kan skapes nytt og bedre samarbeid gjennom fordomsfri interaksjon og dialog mellom partene Det kan skapes handlingsrom for nye prioriteringer, endret målutforming og bedre virkemiddelbruk Det kan skapes både nye samarbeidsformer og nye løsninger som følge av nye nettverk mellom aktørene Det kan skapes brukerbasert, eventuelt også brukerstyrt endring og utvikling. Med utgangspunkt i strategien om samarbeidstiltak som grunnlag for utvikling og vekst i regionen, er det gjennomført en rekke tiltak for å bygge arenaer som skal gi grobunn for ny vekst for virksomhet i og i tilknytning til landbruket. 17

20 Samarbeidstiltak innenfor tradisjonelt landbruk Bakgrunn og mål Samarbeidstiltak i landbruket vil ha som hovedformål å bedre lønnsomheten for det enkelte gårdsbruk. Samtidig vil det også være et godt virkemiddel for å styrke arbeidsmiljøet, bygge sterkere sosiale nettverk og bidra til ordnede forhold for ferie og fritid, og har dermed også stor innvirkning på rekrutteringen til landbruket. Ved etablering av de første samdriftene på 70-tallet, var usikkerhet i forbindelse med generasjonsskifte og rekruttering av de viktigste argumentene som ble framført av skeptikerne. Man har nå erfaringer med generasjonsskifter og rekruttering på mange bruk i mange samdrifter. Utsagnet om at hvis man ikke hadde gått inn i et samdriftsforhold, så hadde man ikke sett det som aktuelt å overta gården, er en fellesnevner på uttalelser fra 2. generasjons samdriftsbønder. Man har et klart inntrykk av at det er lettere med generasjonsskifte og fortsatt drift på bruk innenfor samdrift enn på bruk som er tradisjonelt drevet (udokumentert). Som vist innledningsvis i rapporten har landbruket begrensede muligheter til å øke inntektene med økning av priser, overføringer og volum. I et historisk perspektiv har strukturrasjonalisering vært blant de viktigste tiltakene for å bedre økonomien i landbruket. Strukturrasjonalisering innebærer å redusere antall driftsenheter og den samlede arbeidsinnsatsen i landbruket, ved at det etableres mer rasjonelle driftsenheter hvor teknologi avløser arbeidskraft i større eller mindre grad. Strukturrasjonalisering har tidligere vært ensbetydende med bruksnedlegging og fare for fraflytting. En slik form for strukturrasjonalisering er i en distriktspolitisk sammenheng selvfølgelig lite ønskelig. Utfordringen er å finne løsninger som fører til at visse stordriftsfordeler kan tas ut, uten at det fører til en uønsket nedlegging av bruk og påfølgende fraflytting. For de viktigste husdyrproduksjonene er det til dels betydelige rasjonaliseringsgevinster som kan utløses gjennom strukturendringer, uten at en kommer opp i bruksstørrelser som kan sammenlignes med industrijordbruk. Dette kan gjøres på flere måter, og aktuelle løsninger er: samarbeidstiltak maskinsamarbeid/maskinringer samdrift på fellesbeiter i beitesesongen samdrift i fellesfjøs på helårsbasis kombinasjon av flere samarbeidstiltak leiejordsavtaler tilleggsjord sammenslåing av eiendommer

21 19 I denne sammenhengen er det valgt å sette fokus på organisert samarbeid mellom to eller flere selvstendige bruk i samdrifter eller andre organiserte samarbeidstiltak. Landbruket i Indre Namdal domineres av melkeproduksjon, som er den produksjonen som har de største utfordringene knyttet ferie og fritid og ordna arbeidsforhold. Dagens avløserordninger, spesielt i melkeproduksjon, tilfredsstiller ikke kravene som i dag stilles til ordna forhold for ferie og fritid. Sammenlignet med andre næringer blir melkeprodusenten den største taperen, og forholdet har stor påvirkning på rekrutteringen til melkeproduksjonsbrukene. I tillegg har bondeyrket blitt et ensomt yrke, familiebruket har ikke lenger samme posisjon som tidligere, og mange bønder arbeider alene på bruket og føler seg ensomme i sin arbeidssituasjon. Det er viktig at gårdsskogbruket også inkluderes i aktuelle samarbeidstiltak. Dette kan være et virkemiddel til å redusere kostnadene og øke det økonomiske bidraget fra skogbruket. Samtidig vil samarbeid i skogen kunne redusere helserisikoen ved at folk ikke arbeider alene i et yrke med stor skadefrekvens. Den sosiale effekten av samarbeidstiltak vil ha samme positive effekt i skogbruket som i jordbruket. Målsetting For mange gårdsbruk vil økt samarbeid og samdrift representere en mulighet som kan virke positivt for flere utfordringer som næringa står overfor: lønnsomhet, arbeidsmiljø, sosialt nettverk, ferie og fritid og rekruttering. Prosjektet skal: Bistå med veiledning i forbindelse med planlegging av konkrete samdrifter i Indre Namdal, Bistå med veiledning i forbindelse med et større samarbeidstiltak i Skjellbreidgrenda i Lierne kommune, som omfatter ett eller flere fellesfjøs, samarbeid om maskiner og redskaper, landbruksverksted mv. Stimulere til at formalisert maskinsamarbeid med gode avtaler blir igangsatt med sikte på å redusere maskinkostnadene og i tillegg bidra til økt arbeidsfellesskap. Formidle kunnskap og gi veiledning til brukere med spørsmål om ulike samarbeidsløsninger i IN-regionen. Aktiviteter Kunnskap om ulike samarbeidsløsninger finnes gjennom utprøvinger i løpet av de siste 20 årene. Generelt finnes ikke to like gårdsbruk, slik at det alltid vil være et behov for å skreddersy løsninger for det enkelte tilfelle. Planleggingsfasen før et samarbeidstiltak/en samdrift igangsettes er derfor svært viktig. Spesielt gjelder dette samdrifter, som ofte innebærer 20 års binding av melkekvote og areal. Dette betyr at å gå inn i en samdrift er en svært viktig beslutning som bør være veloverveid, og krever stor kunnskap.

22 20 Gjennom en grundig diskusjon mellom partene i en samdrift, skal mest mulig avklares på forhånd og inngå som en del av selskapsavtalen. I selskapsavtalen ligger grunnlaget for å unngå framtidige samarbeidsproblemer, samtidig som avtalen regulerer en eventuell oppløsning av samdrifta. Landbrukskontorene har kompetanse innenfor driftsplanlegging, men mangler ofte erfaring og kompetanse når det gjelder samdrifter. Tiltaket skal: Bistå landbrukskontorene med veiledningskompetanse i den viktige fasen som vedrører planlegging og oppstart av samdrifter i Indre Namdal. Arbeide for at andre samarbeidstiltak igangsettes. Spesielt til etablering av maskinlag med formaliserte avtaler som regulerer samarbeidet. Utvikle samarbeidsløsninger mellom flere samarbeidstiltak. Spre kunnskap om samarbeidstiltak i landbruket til brukere i Indre Namdal Tiltak og resultater Dette delprosjektet ble delt i to underdelprosjekter 1. Generelle samarbeidstiltak. 2. Skjellbreidprosjektet. Generelle samarbeidstiltak var et tilbud til alle bruk i regionen, mens Skjellbreidprosjektet var spesifikt rettet mot Skjellbreidkretsen i Lierne. Her var det starta opp et grendemobiliseringsarbeid i forkant av gårdssatsingsprosjektet. Dette prosjektet var organisert i ei styringsgruppe som hadde søkt Regionrådet om økonomisk hjelp. Regionrådet hadde gitt lovninger om hjelp gjennom gårdssatsingsprosjektet, og det lå føringer inne fra Regionrådet om at gårdssatsingsprosjektet skulle følge opp Skjellbreidkretsen spesielt. I begge disse underdelprosjektene lå det god kompetanse i FMLA, og det ble brukt en relativt stor innsats av arbeidsressursen som var en del av finansieringsbidraget gjennom BU- midlene her. Det ble i oppstartingsfasen av gårdssatsingsprosjektet holdt orienteringsmøter i alle de seks kommunene. Her ble det orientert om de delprosjekter og de tilbud som bruka kunne få gjennom gårdssatsingsprosjektet. Dette utløste en del henvendelser direkte fra gårdbruk om hjelp til planlegging av samdrift i melkeproduksjonen. Senere kom det også henvendelser gjennom landbrukskontorene, som fungerte som formidler mellom prosjektet og brukerne. Generelle samarbeidstiltak Samdrift Det å ta beslutning om å bringe bruket inn i samdrift er en viktig beslutning, og krever en god del kunnskap om organisering, samarbeid, økonomi og drift. Det er også en

23 21 viktig beslutning å velge og ikke være med i en samdrift. For å ta denne beslutningen er det også ønskelig med noe kunnskap om samdrift. Prosessen ved ei etablering av ei samdrift kan deles i tre faser: Fasen fram til beslutning, både om å gå inn i samdrift eller ikke gå inn. Fasen fra beslutning til oppstart. Her ligger bygningsplan, plan for maskinparken, jordleiekontrakter, verdsetting av enkeltbrukas driftsløsøre, bruk av eksisterende driftsbygninger, driftsledelse osv. De første åra etter oppstart, med driftsanalyse og justeringer og forbedringer økonomisk. Prosjektet har lagt hovedvekt på fasen fram til beslutning. Det er utarbeidet forslag til driftsplan og selskapsavtale. Det er lagt stor vekt på å finne fordelingsgrunnlag for vederlag til brukenes egne innsatsfaktorer, og det er lagt stor vekt på at alle deltakerne skulle forstå hvilke rettigheter og plikter de har som medlem i en samdrift. Prosjektet har i liten grad vært engasjert i bygningstekniske løsninger. På maskinsida er det arbeidet noe mer. For flere samdrifter er det etablert maskinlag i området rundt samdrifta, der samdrifta er et medlem, men der det er med mange enkeltbruk i tillegg. Maskinlaget er da organisert som et eget foretak, de fleste som BA. Driftsplan for enkeltbruka, der fordelt inntekt fra samdrifta inngår, er i stor grad utført fra de lokale landbrukskontorene. Det har vært kjørt økonomiske analyser på samdrifter, og det er avdekt relativ store økonomiske forbedringsmuligheter. Dette er satt i system, og for de første samdriftene i prosjektet har en kunne måle forbedringene fra år en til år to. Dette har vært sterkt motiverende for å skaffe seg styringsverktøy og gi driftsledelse en svært viktig og prioritert oppgave i den årlige drifta. I prosjektperioden er det utenom Skjellbreida, planlagt 12 samdrifter som omfatter 26 gårdsbruk, der samdriftene er i produksjon. Dette utgjør ca. 9 % av melkeproduksjonsbruka i regionen. I tillegg er det planlagt to samdrifter der en ikke har kommet i gang med produksjon enda, og det er utarbeidet beslutningsgrunnlag for seks samdriftsgjenger med til sammen 15 bruk, som har besluttet ikke å gå inn i samdrift, eller vil vente med å starte opp samdrift. Maskinsamarbeid Interessen for maskinsamarbeid har vært økende i prosjektperioden. Det er mye naturlig maskinsamarbeid i samdriftene. For noen samdrifter er det gått et skritt videre, der samdrifta inngår i et større maskinsamarbeid med enkeltbruk i et maskinlag. Gårdssatsingsprosjektet har deltatt i organisering av maskinlag fram til registrering i foretaksregisteret. Det er videre gitt hjelp til regnskapssystem og fordeling av kostnadene. Det er i prosjektperioden gitt hjelp ved oppstart av organisert maskinsamarbeid til sju enheter med til sammen 42 gårdsbruk som medlemmer. Samdrift som medlem er da rekna som ett medlem.

24 22 De økonomiske analysene har avdekket til dels skremmende maskinkostnader på enkeltbruk. Det har i den skriftlige tilbakemeldinga til enkeltbruk i det delprosjekt, vært fokusert på de høye maskinkostnadene, og at et organisert samarbeid kan være et virkemiddel til å kunne redusere maskinkostnadene. Dette har vært medvirkende til omfanget av utviklinga av organisert maskinsamarbeid i regionen. Det er merkbart økende interesse for organisert maskinsamarbeid, som et virkemiddel til å kunne redusere maskinkostnadene. Det er mye som tilsier at utviklinga av organisert maskinsamarbeid vil fortsette. Andre samarbeidsformer Det har kommet en del bruk som samarbeider om sommersamdrift. Dette er en organisering som er lite forpliktene i tid og som krever små investeringer for de fleste. Det er Tine med sine rådgivere som har tatt seg av organisering av sommersamdriftene. Dette er gjort på en god måte. Prosjektet har hatt kontakt med flere brukere som har prøvd seg på sommersamdrift. Alle en har møtt er svært fornøyde med ordninga, og mange har antydet at dette vil kunne være en start på en permanent samdrift på helårsbasis. Skjellbreidprosjektet Det var en grendemobilisering i gang i Skjellbreidområdet før gårdssatsingsprosjektet ble oppstarta. Det var valgt en arbeidsgruppe som ledet denne mobiliseringen. Det ble tidlig etter oppstart av gårdssatsingsprosjektet holdt et åpent grendemøte i Skjellbreida. Her ble det orientert om hva gårdssatsingsprosjektet kunne bidra med, og det kom fram synspunkter og forslag fra de som var til stede. Den eksisterende arbeidsgruppa ble samarbeidspartner med gårdssatsingsprosjektet, og har i stor grad styrt hvor prosjektet skulle legge sin aktivitet. Det kom klart fram at det å opprettholde de sju melkeproduksjonsbruka som var i grenda hadde stor prioritet. Her var det gjort noe på forhånd med tanke på å samle alle bruka i ei stor samdrift. Flere av bruka hadde større investeringer i driftsbygninger framfor seg som enkeltbruk, alle hadde et sterkt ønske om mer fritid og ordna arbeidsforhold. Gårdsbruk i drift ville være med å sikre grunnlaget for en del virksomheter som var i området fra før. Videre ble en sosial arbeidsplass, samt økte muligheter for at neste generasjon ville drive videre, brukt som argument for å satse spesielt her. Det var klart fra starten at ei samdrift ville gi undersysselsetting for de sju brukerne, og utvikling av tilleggnæringer stod også i fokus. Det ble innhenta en ressursoversikt over alle de sju bruka. Denne omfattet både jordog skogbruk, andre sysselsettingsmuligheter, interesser, familieforhold og status for muligheter for en neste generasjon som gårdbrukere. Det var et ønske fra flere av brukerne at en skulle ta i bruk høy teknologi i samdrifta. Dette ikke minst for å gjøre det mer interessant for neste generasjon å overta og drive videre. Bruka rådde over en melkekvote på ca liter. Det ble satt opp forslag til driftsplan for ca. 95 årskyr og med melkerobot. Det ble videre utarbeidet forslag til selskapsavtale og søkt om godkjenning til sammenslåing av melkekvoter. Dette førte fram til stiftelse av Lifjellet Samdrift DA på etterjulsvinteren i Med jordbruksavtalen våren 2001 ble det store forandringer i regelverket for produksjonstilskudd til samdrifter. Denne endringa

25 23 førte til radikal svekkelse av økonomien i store samdrifter. Det ble derfor utarbeidet en ny driftsplan og fordelt vederlag til enkeltbrukene ut fra de nye rammevilkåra. Dette slo fast at det ikke var økonomisk grunnlag for videreføring av den første planen. Det ble da sett på mulighetene for å etablere tre mindre samdrifter i stor grad bygd på eksisterende driftsbygninger. Standard på driftsbygningene og geografisk plassering av enkeltbrukene, ga i et slikt opplegg sterke føringer for samarbeidskonstellasjoner. Dette opplegget ga økonomisk grunnlag, men fastlåste samarbeidsstrukturer, og drømmen om et stort fellesskap var grunnlaget for at denne løsningen ikke ble valgt. Dette ga en stagnasjon i framdriften av samdrifta. Det ble i stedet gjort vedtak om et organisert maskinsamarbeid i grenda, der andre bruk i tillegg til de sju melkeprodusentene ble med. Dette ble realisert, og det ble bygd felles redskapsbu og verkstedrom, som nå har vært i bruk i en sesong. Når jordbruksavtalen 2002 var kjent, ble driftsplanen om ei stor samdrift realisert. Flere av bruka i Skjellbreida var også med på Gårds-Fram prosjektet. Nå ble de to prosjekta koplet sammen i en målrettet prosess. Når en tok ut melkerobot fra driftsplanen for ei stor samdrift, ble det et økonomisk grunnlag for å gå videre. For å få et godt nok beslutningsgrunnlag, ble nå inntekter fra samdrifta fordelt på enkeltbruk, etter at en først hadde fordelt arbeidsinnsatsen. Så ble det satt opp en fullstendig driftsplan for alle sju enkeltbruka, der jordbruks-, skogbruks- og biervervsinntekter var med. Det ble innhenta gjeldsoversikt og satt opp likviditetsplan for alle bruka. På grunnlag av dette ble det høsten 2002 fatta endelig vedtak om å bygge ny driftsbygning uten bruk av melkerobot, og der alle de sju melkeproduksjonsbruka på Skjellbreida er med. Det er satt opp en tidsplan for de videre arbeid, og mål for innflytting i nytt samdriftsfjøs 30. november i Det skjedde lite i denne perioden på utvikling av tilleggsnæringer. Konklusjonen fra brukerne er nok riktig: "Det er langt større mulighet til å kunne få til tilleggsnæringer når bruket har kommet med i samdrift, en mens dagen er beslaglagt med å drive enkeltbruket" Konklusjoner Vi mener at de som har ønsket deltakelse fra gårdssatsingsprosjektet til etablering av samarbeidstiltak, har fått rimelig god oppfølging. Det er viktig at samarbeid ikke må være et mål i seg sjøl, men et virkemiddel til at det enkelte medlemsbruk kan nytte samarbeid som et virkemiddel til å nå sine mål. Indre Namdal Regionråd beskrev tre viktige framtidsmål gjennom gårdssatsingsprosjektet: bedra lønnsomhet satsing på samarbeidstiltak større grad av rekruttering ved generasjonsskifte

26 24 Vi mener samarbeidsprosjektet har bidratt i positiv retning for alle de tre målsettingene. Det har kommet relativt mange nye organiserte samarbeidstiltak. En del av samarbeidstiltaka er med på å redusere kostnader, dette gjelder spesielt maskinsamarbeid, og har slik bidratt til større lønnsomhet. Gjennom samdrift i mjølkeproduksjonen har mange bruk fått oppfylt sitt ønske om mer fritid, ordna arbeidsforhold og forbedra en ensom arbeidsplass til å bli en attraktiv sosial arbeidsplass. Dette er med på å gagne rekruttering ved generasjonsskifte. En skal ta ungdommen i Indre Namdal på alvor når de unisont slår fast at "å gå på et livsløp med muligheter til 4 frihelger i året er ei ikke-sak". Flere av de bruka som har etablert seg i samdrift i prosjektperioden, har meldt tilbake at de er godt tilfredse med sin livssituasjon og at det ville være utenkelig å gå tilbake til melkeproduksjon på enkeltbruk. Samtidig er det flere som signaliserer at ungdommene på garden har blitt langt mer interesserte i gården som framtidsgrunnlag. Vi mener kunnskap om ulike organiserte samarbeidsformer i landbruket i Indre Namdal har utviklet seg mye i prosjektperioden, og vi tror det vil fortsatt komme mange nye samarbeidstiltak etter prosjektperioden. For Skjellbreidgrenda har prosjektet vært verdifullt, og ikke bare for de sju bruka som nå etablerer samdrift. Alle disse sju bruka ga til kjenne at de ikke kom til å investere mer i melkeproduksjonen, men drive så lenge det eksisterende driftsapparatet holdt. Så ville de selge melkekvoten og tilpasse seg med pensjon eller finne seg annet arbeid til de ble pensjonister. For flere bruk har den unge generasjonen gitt uttrykk for at sannsynligheten for overtakelse er større når gården er med i ei samdrift, enn om den ble drevet som enkeltbruk. En har god tru på at når samdrifta er etablert, vil det fra dette miljø også skapes nye arbeidsplasser i nye næringer. Det er viktig at regionen rår over et veiledningsapparat som kan gi drahjelp også i framtida når det gjelder organisering og oppstart av samarbeidstiltak. Den kunnskapen en har i dag må videreutvikles. Det viktigste en vil peke på nå, er å få på plass en bedre økonomistyring og driftsledelse i samdrifter, helt fra oppstarten av foretaket. 3.2 Økonomisk veiledning Bakgrunn og mål En satsing for å bedre lønnsomheten på kort sikt ble ansett som svært viktig i Gårdssatsingsprosjektet, for å opprettholde bosetting med framtidstro. Å legge forholdene til rette for utvikling innenfor primærnæringene tjener ingen hensikt dersom næringa er preget av pessimisme og liten framtidstro. Dette innebærer ikke å bedre landbrukets

27 25 rammevilkår, men å iverksette tiltak som kunne bedre økonomien gjennom å optimalisere driften innenfor de til en hver tid gjeldende rammevilkår. For mange gårdsbruk i regionen utgjør skogbruket en stor ressurs, og er en viktig del av den totale ressursen gården rår over for verdiskaping og inntektsgrunnlag. Det er viktig at jord- og skogbruk blir sett i sammenheng innenfor samme bedrift, og at det er den totale verdiskapingen i denne bedriften som skal gi grunnlag for framtidig utvikling og inntjening. Med den raske utviklingen som skjer i samfunnet, vil kompetanse og kunnskap være bærende faktorer for en framtidsretta utvikling. Dette gjelder for de produksjonsretta fagene, men er enda viktigere på den delen av bondens arbeidsfelt som går på driftsledelse, økonomisk planlegging og økonomistyring. Å lede en bedrift innebærer at man må ha kunnskap på mange områder. I store bedrifter er ansvarsområdene fordelt, slik at det er ledere med spesialkompetanse som utøver ledelse på hvert sitt område, f.eks. innenfor markedsføring og salg, produktutvikling, regnskap og økonomistyring. I mindre bedrifter, herunder også innenfor landbruket er det som regel bedriftslederen som må ivareta alle disse oppgavene, og i tillegg er vedkommende også svært ofte bedriftens eneste produksjonsarbeider. Driftsledelse omfatter som vist mange forskjellige oppgaver, hvorav regnskap og økonomistyring er en nøkkelfunksjon, som skal bidra med økonomiske opplysninger for å sikre at bedriftslederen treffer de riktige beslutningene. Skattemyndighetene pålegger alle foretak av et visst omfang å føre et skatteregnskap. Dette regnskapet skal danne grunnlaget for fastsettelse av skatter og avgifter. Den viktigste årsaken til at et regnskap føres er imidlertid at bedriftsledelsen har behov for å måle effekten av tiltakene som gjennomføres. For bedriftslederen er regnskapet en svært viktig informasjonskilde for å se de økonomiske konsekvensene av drifta til enhver tid. I mange foretak føres det både et skatteregnskap som tilfredsstiller myndighetenes krav, og et driftsregnskap som imøtekommer bedriftens krav til et godt styringsverktøy. I landbruket er det i dag mest utbredt at det kun føres et skatteregnskap. Dette regnskapet kan også med noen tilpassinger tilfredsstille behovene til et godt styringsredskap for bedriften. Økonomistyring er en kontinuerlig prosess, og med bakgrunn i analyser av tidligere perioder og bedriftens mål, utarbeides planer for kommende periode, som settes ut i livet i gjennomføringsfasen. I tillegg til de registreringer som skjer gjennom regnskapet, vil det ofte være aktuelt å foreta ytterligere registreringer i produksjonen for å få et grunnlag for å gjennomføre gode analyser. Eksempler her kan være registrering av tidsbruk, avlingsnivå mv. Figuren nedenfor viser hvordan en kan se for seg en slik styringsprosess. I landbruket vil det naturlige være årlige sykluser, hvor hele driftsår analyseres for å finne sterke og svake sider og måle effekter av tiltak satt inn i produksjonen.

28 26 Figur 3.1: Prosess for økonomistyring i en bedrift Fra en bedriftsledelseskultur i landbruket hvor man har hatt tradisjoner for å styre foretaket etter mengdedata, ville prosjektet legge til rette for en bedriftsøkonomisk tenkning hvor lønnsomhet ble satt i fokus. Målsetting Prosjektet skulle øke kompetansen til gårdbrukeren innenfor driftsledelse, med hovedvekt på mål- og resultatstyring. Deltakerne skal gjennom prosjektet: analysere egen drift sette mål for virksomheten gjennomføre og evaluere Det overordnede målet for prosjektet vil være å gi deltakerne økt handlingsfrihet gjennom å bidra til å bedre lønnsomheten på bruket. Lønnsomhetsforbedringen kan framkomme både som bedret økonomisk resultat, økt andel fritid, økt evne til å gjennomføre investeringer mv Tiltak og resultater Den første utfordringen i prosjektet var knyttet til å finne et egnet analyseverktøy som oppfylte kravene som prosjektet stilte. I og med at de aller fleste gårdbrukere kun fører et skatteregnskap, kom man raskt fram til at også analysene måtte bygge på skatteregnskapstall med noen tilpasninger. Utvikling av analyseverktøy Jæren forsøksring hadde drevet et godt analysearbeid for melk- og kjøttproduksjon med utgangspunkt i skatteregnskap i en årrekke. Olav Harbro fra Jæren forsøksring ble derfor koblet inn for å bidra til prosjektet med kunnskap om denne typen analysearbeid. Jæren forsøksring kjørte sine analyser manuelt. På grunn av det store omfanget som prosjektet i Indre Namdal hadde planlagt, var det behov for å forenkle analysearbeidet ved å ta i bruk dataverktøy. I og med at det ikke fantes ferdig utviklede datamodeller som tilfredsstilte prosjektets krav, ble det besluttet å utvikle et analyseverktøy basert på regneark. Erfaringene fra Jæren forsøksring og prosjektets egne krav

29 27 ble lagt til grunn, og i samarbeid med Namdal forsøksring representert ved Gunnar Aunsmo ble et slikt verktøy utviklet. Skatteregnskapet og årsutskriftene fra Husdyrkontrollen dannet basis, men det ble også innhentet tilleggsopplysninger fra gårdbrukerne for å kvalitetssikre datamaterialet. Skattemessige disposisjoner kan ligge bak noen posteringer, slik at det har vært nødvendig med visse driftsmessige korrigeringer mht. varelagervurdering og aktivering kontra utgiftsføring av f. eks. vedlikehold. Også ektefelle/samboers inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld som ikke gikk frem av gårdsregnskapet, ble lagt inn i analysemodellen, slik at grunnlaget for vurdering av nivå og utvikling i egenkapital og arbeidskapital ble best mulig. Selv om det er foretatt visse korrigeringer, er beregning av kapitalslit stort sett bygd på statusverdier fra skatteregnskapet. Unntaket er aktivering av unormalt stort vedlikehold, verdsetting av buskap etter slakteverdi, samt at brukets egne variable kostnader i grovfôrproduksjon er utgangspunkt for å beregne verdien av grovfôrlageret. Driftsmessige verdier og avskrivninger ville selvsagt gitt et mer presist bilde av kapitalslitet. Særlig gjelder dette for maskiner, redskaper og fast teknisk utstyr. Dette er imidlertid ikke prioritert av kostnadsmessige hensyn. For å kunne foreta sammenlikninger mellom bruk, er avskrivningssatsene satt likt for alle, 15 % for maskiner og tekniske anlegg, og 5 % for bygg og anlegg. Analyseverktøyet ble utviklet for bruk med melk- og kjøttproduksjon, da dette er den langt viktigste produksjonen i område. Sau er også en viktig produksjonsgrein, men på grunn av at området domineres av store rovdyrtap, er det svært vanskelig å analysere denne driftsgreinen. Rekruttering av deltakere For å rekruttere deltakere til prosjektet ble det avholdt informasjonsmøter høsten 1999 om Gårdssatsingsprosjektet i alle kommuner. Påmelding ble administrert gjennom landbrukskontorene. Disse var også aktive til å markedsføre tiltaket og trekke med gårdbrukere inn i prosjektet. I 1997 hadde Indre Namdal 318 bruk med melkeproduksjon. Av disse valgte 72 bruk å delta i prosjektet ved oppstart i 1999, ca. en fjerdedel av alle melkeprodusenter. Det ble planlagt å foreta analyser for regnskapsårene 1999, 2000 og Egeninnsatsen fra deltakerne ble satt til kr i egenbetaling samt bruk av egen tid til tilrettelegging, møtedeltakelse og oppfølging i ettertid. Praktisk gjennomføring De som hadde meldt sin interesse for å delta ble tilskrevet, og bedt om å sende inn nødvendige opplysninger som grunnlag for å gjennomføre analyser. I tillegg til regnskapsdata ble det sendt ut et spørreskjema for å innhente nødvendige opplysninger for å foreta analysene. Det ble også utarbeidet et kontraktsforslag som ble utsendt til deltakerne. Kontraktene regulerte hvordan datamaterialet skal kunne utnyttes eksternt,

30 28 og forplikter deltakerne i forhold til økonomi og bistand i forbindelse med å skaffe til veie tallmateriale. Regnskapstall fra 1999 dannet utgangspunkt for første analyseår. Etter at analysene var gjennomført ble det kalt sammen til gruppemøter, hvert møte med 4 5 deltakere. Gruppene ble satt sammen av prosjektledelsen. Grunnlaget for gruppesammensetningen var i første rekke geografiske forhold, men også noe lokalkunnskap er brukt for å få godtfungerende grupper. Gruppemøtene skulle tjene som en arena hvor deltakerne i utgangspunktet kunne diskutere problemstillinger som ble avdekket gjennom analysene og få innspill fra andre deltakere i gruppen til tiltak og løsninger. Nord- Trøndelagsforsknings representant fra prosjektet ledet gruppemøtene og presenterte resultatene fra hver enkelt analyse. Presentasjonene ble avgrenset slik at forhold omkring privat forbruk, gjeld- og egenkapitalsituasjon ble holdt utenfor i gruppediskusjonen. Forbedringsområder har stått i fokus for alle gruppemøtene. Før hvert møte har det blitt forberedt forslag og foretatt beregninger av hvilke effekter tiltakene kan ha på lønnsomheten i produksjonen hos den enkelte. Diskusjonene har i stor grad blitt styrt mot å drøfte mulighetene for forbedringer. Dette er videre blitt fulgt opp gjennom at det etter hvert møte er gitt en utfyllende skriftlig tilbakemelding til hver enkelt deltaker. Her er også forhold knyttet til privat forbruk, gjeld- og egenkapitalsituasjon, arbeidskapital og finansieringsstruktur blitt tatt opp og kommentert. Ansvaret for å ta tak i mulighetene som analysene har avdekket, har blitt gitt til den enkelte gårdbruker/bedriftsleder. Prosjektet har med andre ord ikke aktivt gått inn med tiltak for å bidra til at problemstillingene som er tatt opp har blitt fulgt opp. Prosjektet har stilt noen økonomiske ressurser til disposisjon for deltakerne for oppfølging. Etter eget initiativ kunne deltakerne i samråd med prosjektledelsen trekke inn kompetansemiljø ved behov, f. eks husdyrkontroll, forsøksring mv. Enkelte har benyttet seg av denne muligheten, men det gjelder et fåtall. Etter at analysene for 1999 var sluttført og tilbakemeldingene til deltakerne var gitt, ble det invitert til et evalueringsmøte hvor resultatene fra analysene ble gjennomgått og faglig vurdert. På dette møtet deltok representanter for NILF, Effektivitetskontrollen og Jæren forsøksring. Disse instansene har alle økonomiske sammenlikningstall som ble brukt for å vurdere resultatene fra Indre Namdal. Denne runden var viktig for å få en bekreftelse på at analyseverktøyet som ble benyttet ikke inneholdt feil og mangler. Prosessen som er beskrevet ovenfor er gjennomført for alle deltakerne for tre analyseår, 1999, 2000 og Noen resultater etter tre år Dekningsbidrag pr. liter levert melk er klart det viktigste nøkkeltallet i melkeproduksjon. Som et resultat av kvotesystemet, har de fleste driftsbygninger og arealgrunnlag tilstrekkelig for å fylle sin melkekvote. Det betyr at hovedmålet er å gjen-