Praksisnær opplæring i fengsel eksempler fra Bredtveit, Ullersmo og Ila

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksisnær opplæring i fengsel eksempler fra Bredtveit, Ullersmo og Ila"

Transkript

1 Praksisnær opplæring i fengsel eksempler fra Bredtveit, Ullersmo og Ila

2 Praksisnær opplæring i fengsel Eksempler fra Bredtveit, Ullersmo og Ila Valborg Byholt, Nina Jernberg, Kaja Winsnes Vox 2011 ISBN: Grafisk produksjon: Månelyst as Foto omslag: istock

3 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA 1 Innhold Innledning Regn med meg et regneprosjekt for kvinnelige innsatte på Bredtveit Tømrerprosjektet på Ullersmo Opplæring ved småindustrien på Ila... 11

4 2 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA Innledning Høsten 2009 mottok åtte fengsler utviklingsmidler fra Vox for å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til de innsatte. Målet var at opplæringen i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og muntlig kommunikasjon skulle knyttes tettere til de innsattes oppgaver i arbeidsdriften. I denne eksempelsamlingen presenterer vi erfaringer og eksempler fra opplæringen ved Bredtveit, Ullersmo og Ila fengsel. Dette er eksempler på godt samspill mellom arbeidsdriften og skoleavdelingen og tydeliggjør hvordan kompetansemål for grunnleggende ferdigheter for voksne bidrar til en god praksisnær opplæring. Andre erfaringer fra de åtte fengslene er beskrevet i prosjektrapporten Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel 1. Kompetansemål for grunnleggende ferdigheter er et verktøy for å utforme og tilpasse opplæring i lesing, skriving, regning og data for voksne. Kompetansemålene beskriver og konkretiserer mål for opplæring. De er egnet for å gi opplæring som er tilpasset voksnes arbeids og livssituasjon. 1 Se vox.no/kriminalomsorg * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

5 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA 3 1. Regn med meg et regneprosjekt for kvinnelige innsatte på Bredtveit Kort om prosjektet Bredtveit fengsel er et rent kvinnefengsel, med i overkant av 60 innsatte. Fengselet har en skoleavdeling og en arbeidsdrift, og de innsatte kan delta uavhengig av om de soner kortere dommer eller forvaring. Både skolen og arbeidsdriften erfarer at mange av de innsatte har lav kompetanse i hverdagsmatematikk, og at de har et dårlig forhold til organisert opplæring. De ansatte i arbeidsdriften så muligheten for at aktivitetene på verkstedene kunne utnyttes til mer systematisk læring av grunnleggende ferdigheter, og da særlig regneferdigheter. De mente at dette kunne fungere godt for innsatte som ellers vegret seg for å jobbe med regning. Prosjektets fokus ble derfor på arbeidsdriftens rolle i utvikling av regneferdigheter og digital kompetanse blant de innsatte. Prosjektet ble kalt «Regn med meg», og målgruppen var minoritetsspråklige kvinner som hadde sitt daglige arbeid på snekkerverkstedet. Verksbetjenten som hadde ansvar for snekkerverkstedet og ledet prosjektet, hadde lang erfaring med å bruke snekkerverkstedet til læring og utvikling. Arbeidsformene hun innførte, inngikk raskt i den daglige driften, og omfattet etter hvert alle som for en lengre eller kortere periode deltok i snekkerverkstedet. Underveis i prosjektet hjalp hun også verksbetjenter fra andre verksteder i gang med å bruke de samme tilnærmingsmåtene. Kvinnelige innsatte på Bredtveit De innsatte på Bredtveit er en lite homogen gruppe. Nærmere halvparten av de innsatte har utenlandsk opprinnelse, og analfabeter og ingeniører arbeider side om side i verkstedene. Kvinnelige innsatte er en sosialt marginalisert gruppe, og mange har problemer knyttet til rus og psykiatri. Verksbetjentene på Bredtveit opplever at mange er urolige, har konsentrasjonsvansker og trenger sosial trening. Mange av de innsatte kan av ulike grunner ikke gis et godt tilbud gjennom skoleavdelingen. Det fysiske arbeidet og roen i verkstedene er derfor et viktig tilbud. Verksbetjentene arbeider for å gi et meningsfullt tilbud til alle de innsatte uavhengig av sosiale og språklige ferdigheter, hvor lenge de skal være der, og hvilken utdanningsbakgrunn de har. Motivasjon og kartlegging Det er tre til seks deltakere på snekkerverkstedet til enhver tid. Enkelte er innom bare noen få uker, mens andre blir der lenger og kan få en mer systematisk opplæring. Mange har dårlig selvtillit knyttet til egne ferdigheter, og de har generelt dårlige erfaringer med opplæring. Aktiviteten på verkstedet er en del av soningen, det er ikke noe de selv har valgt å delta på, og har heller ingen direkte sammenheng med yrke eller utdanningsønsker. Det ble derfor svært viktig å arbeide med deltakernes motivasjon. Verksbetjentene arbeidet hele tiden med deltakernes bevissthet om hvorfor de skulle delta i arbeidet. De fokuserte på hvordan arbeidet på verkstedet ga dem trening i grunnleggende ferdigheter, og viste hvordan disse ferdighetene ville komme til nytte uavhengig av hva de ønsket å gjøre senere. Krokene må fordeles på listen med lik avstand, og ingen av listene er like. «Profiler for basisferdigheter på jobben» 2 ble brukt for å synliggjøre hvor viktig kompetanse i hverdagsmatematikk er innenfor de fleste yrker, og disse ble utvidet med eksempler tilpasset den enkelte deltakeren. 2 Se vox.no/kursplanlegger for mer om disse og andre pedagogiske ressurser som omtales.

6 4 Bredtveit PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA Verksbetjentene jobbet også aktivt for å synliggjøre og kontrollere hvordan deltakerne utviklet seg i forhold til egne læringsmål, og ga på den måten mening og retning til det arbeidet de utførte på verkstedet. Kartleggingen av deltakerne i forkant av opplæringen var en utfordring på grunn av ulik bakgrunn, ulike behov og forskjellig oppholdstid i verkstedet. Det ble derfor viktig å finne fleksible løsninger for når og hvordan kartleggingen skulle foregå. Verksbetjentene brukte i noen tilfeller Vox «Kartleggingsverktøy for hverdagsmatematikk» og oversatte disse til engelsk for noen av deltakerne. Kartleggingen omfattet i en del tilfeller også samtaler rundt Vox sine kompetansemål for grunnleggende ferdigheter. For andre var det i første omgang nok å bli kartlagt gjennom praktiske utfordringer og samtaler rundt oppgaver de utførte i produksjonen. De kunne for eksempel få følgende spørsmål til arbeidet de gjorde: En grunnpakke knyttet til å vurdere lønnsomhet Fengselsverkstedene har lang tradisjon for å produsere varer for salg. De får oppdrag utenfra eller selger varer i et utsalg. Det er et inntjeningskrav knyttet til driften. Verksbetjentene diskuterte verkstedets inntjeningskrav med de innsatte. Dersom produksjonen ikke var lønnsom, ville det heller ikke være mulig å gi de innsatte dette tilbudet. Dette motiverte deltakerne til å delta i regnearbeidet som tidligere var blitt utført av verksbetjentene. Timelister, bestillingslister, beregning av materialkostnader, Arbeidsstasjon kapplister og priskalkyler ble med ett reelle og motiverende arbeidsoppgaver. Gjennom prosjektperioden kunne stadig flere deler av produksjonen utføres som et samarbeid mellom verksbetjenter og innsatte. Hva blir målet vi skal kappe hyllen på, når utvendig mål på seksjonen er 65 cm og sidene er 19 mm? På bakgrunn av kartleggingen utarbeidet verksbetjenten og den innsatte sammen en individuell plan. De individuelle planene dannet utgangspunkt for valg av oppgaver den enkelte skulle jobbe med på verkstedet. Der det ikke var relevante oppgaver knyttet til driften, fikk deltakerne jobbe med oppgaver fra Vox «Hverdagsmatte, praktisk regning for voksne» og oppgaver verksbetjentene selv hadde laget. Arbeidet med regning vekslet mellom å Bilder som mangler. foregå på verkstedet under produksjonen og i et eget undervisningsrom der deltakerne kunne arbeide i ro, Bredtveit hadde tilgang til pc og kunne få veiledning. Beregning av materialbehov og utfylling av bestillingsliste med utgangspunkt i arbeidstegning fra Statsbygg. Det er ikke en innsatt som er avbildet. Beregning av materiellbehov Deltakerne lærte seg blant annet å lage tegninger i målestokk 1:10, lage kapplister, utarbeide pristilbud og beregne priser på produkter for salg med veiledning fra verksbetjenten. Verksbetjenten som ledet prosjektet, utarbeidet skjemaer knyttet til disse oppgavene og la dem inn som en «grunnpakke» på alle pcene i arbeidsdriften. Arbeidet med skjemaene ga utfordringer på flere nivåer knyttet til både lesing, skriving, regning og ikke minst digital kompetanse. Skjemaene ble laget i enklere og mer detaljerte versjoner, og de ble også oversatt til engelsk. Arbeidsstasjon til bruk for de innsatte i snekkerverkstedet. Arbeidsstasjon

7 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA 5 Kappliste Gjenstand: kjøkkenbenk Tresort Dimensjon Nr. Navn Antall Lang Bred MDF 19mm 1 Sider 2 78cm 60cm MDF 19mm 2 Midtside 1 74,2cm 59,4cm MDF 19mm 3 Bunn 1 92,2cm 59,4cm MDF 19mm 4 Topper 2 92,2cm 9cm Arbeidsliste Navn: Produkt: Dato MDF 16mm 5 Dør 1 73,9cm 47,4cm MDF 16mm 6 Dør 1 73,9cm 42,3cm Xfiner 6mm 7 Rygg 1 94,2cm 78cm Cut list Product: Wood type Thickness Number Name Amount Length Width Det enkleste arbeidstidsskjemaet Arbeids(dsskjema Tid skrives i *mer og minu0er Dato Produksjon Teori Pauser Rydding Annet Uten (lbud 1. jul. 4 *mer 1*me 20min 10min 30min 2. jul. 2t + 25min 15min 20min 3 *mer 5. jul. 40min 10min 10min 1*me 3 *mer 6. jul. 5t + 25min 20min 15min 7. jul. 3t + 50min 30min 10min 1t + 30min 8. jul. 4t + 30min 1*me 20min 10min 9. jul. 2t + 20min 10min 30min 3 *mer Kappliste i både norsk og engelsk versjon med nøyaktige mål på delene i et produkt. På alle verkstedene ble det innført bruk av arbeidstidsskjema, og informasjonen herfra ble brukt til å regne ut pris på varer og tjenester. Gradvis ble deltakerne utfordret på å fylle ut mer detaljerte skjemaer, og de måtte etter hvert legge inn tid til lege, tannlege og advokatbesøk, røykepauser, planlegging, rydding og liknende. Poenget var å få fram hvor mye tid som gikk til andre ting enn ren produksjon, men som likevel måtte dekkes opp av inntekten som produksjonen ga. Ut fra denne informasjonen kunne de utarbeide et lønnsomt tilbud, og også revidere nåværende og tidligere tilbud og priser. Arbeidstidsskjemaene ga mange muligheter til å trene på regning, med regneutfordringer på nivå 1 og 2 i Kompetansemål for hverdagsmatematikk. Avhengig av hvor avansert skjema den enkelte forholdt seg til, skulle de regne med timer og minutter legge sammen og trekke fra regne med prosent regne med brøk 12. jul. 2t + 30min 15min 15min 3 *mer 13. jul. 5t + 20min 20min 20min 14. jul. 4t + 40min 25min 15min 40min 15. jul. 3t + 20min 1 *me 30min 10min 1 *me 16. jul. 2t + 20min 10min 30min 3 *mer Det mest avanserte arbeidstidsskjemaet 19. jul. 2t + 35min 15min 10min 3 *mer 20. jul. 5t + 25min 20min 15min 21. jul. 5t + 10min 20min 30min 22. jul. 4t + 5min 1 *me 25min 20min 23. jul. 2t + 20min 10min 30min 3 *mer Det var flere andre avdelinger i arbeidsdriften som ble inspirert av snekkerverkstedet til å bruke deres grunnpakke i egen produksjon og arbeid. Ved avdelingen for strikkemaskin og søm begynte alle å føre timelister og var med på å regne ut produktpriser. To innsatte fikk opplæring i, og ansvar for, å revidere de aktuelle skjemaene, slik at disse passet bedre til deres egen produksjon. Dette arbeidet ga blant annet trening i enkel bruk av Word og Excel, noe de hadde liten erfaring med fra før. KALKYLESKJEMA FOR KRIMINALOMSORGEN Prisfastsetting av produkter produsert ved arbeidsdriften 1.0 Arbeidet utføres for: Salg 1.1 Utførende avdeling/enhet: Arbeidsdriften Bredtveit 1.2 Produktbeskrivelse 1.3 Ordre nr 1.4 Kundens ref nr 1.5 Bestilt dato 1.6 Ferdig dato Antall enheter Utfylt av: Dato: 1.9 Stk pris Antall 1.10 Ordre pris Materialer og rekvisita forbruk 2.2 Kvantum 2.3 Enh pris 2.4 Sum Materialer kr og rekvisita forbruk 2.5 Sum materialer og rekvisita forbruk 2.6 Sum 2.7 Svinn / vrak av materialer og rekvisita forbruk 2.8 Sats i % 2.9 Sum 10% 2.10 Total sum materialer og rekvisita forbruk 2.11 Sum Skjema for prisfastsetting Arbeidstid 3.2 Dager 3.3 Dagsats 3.4 Sum Arbeidstids 56 beregning 3.5 Sosiale utgifter 3.6 Sats i % 3.7 Sum 30% 3.8 Maskintid (CNC styrt maskinarbeid) 3.9 Timer 3.10 Timesats 3.11 Sum 3.12 Totalsum arbeidstidsberegning 3.13 Sum Avsnivning av maskiner, inventar og utstyr. 4.2 Sats i % 4.3 Sum

8 6 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA Erfaringer og resultater av prosjektet Den praksisnære opplæringen bidro til å øke selvtilliten blant de innsatte i prosjektet. Motivasjonen hos deltakerne var god, og ingen falt fra underveis annet enn ved løslatelse eller flytting. Deltakere som hadde et dårlig forhold til matematikk fra før, fikk økt tiltro til egen læringsevne og ble motivert til nye utfordringer. Arbeidsformen var spesielt motiverende for deltakere som ikke hadde noe ønske om videre utdanning. For andre virket opplæringen som en motivasjon for en mer eksamensrettet opplæring, og det ble da viktig å supplere denne tilnærmingen med mer teoretisk opplæring i skoleavdelingen. Når opplæringen var en integrert del av arbeidet i verkstedet, ble den tilgjengelig og mer motiverende for en gruppe innsatte som vanskelig kunne få et tilbud i skoleavdelingen. Det praktiske og teoretiske arbeidet ga verksbetjentene mulighet til å vurdere de innsattes behov og kunnskap på en skånsom måte, til å tilrettelegge for læring i en trygg ramme og til å hjelpe enkelte med å ta i bruk tilbudet på skoleavdelingen. Etter prosjektperioden har arbeidet med regning blitt en integrert del av arbeidsdriften på Bredtveit, og verksbetjenter i alle avdelinger kan ta i bruk grunnpakken og arbeidsformene knyttet til den praksisnære opplæringen. Deltakerne viste en tydelig utvikling i regneferdigheter og fikk økt tiltro til egne ferdigheter. En deltaker måtte starte med å lære klokka, og hadde en så god utvikling at hun ikke ønsket å løslates når det var tid for det. Deltakernes tiltro til egen kompetanse var imidlertid svak når det gjaldt skriftlige oppgaver og vurdering. I det videre arbeidet vil deltakerne i større grad få møte problemstillingene de løser i verkstedet, formulert som skriftlige oppgaver. Et av målene for prosjektet var at arbeidsdriften og skoleavdelingen skulle samarbeide tettere om deltakerne. I løpet av prosjektet ble det mer naturlig å ta kontakt med skoleavdelingen når verksbetjentene møtte innsatte med spesielle opplæringsbehov. De to avdelingene ønsker også å jobbe videre for å finne gode måter å samarbeide om deltakerne på. Det ligger mye regning bak produksjonen av denne knaggrekka.

9 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA 7 2. Tømrerprosjektet på Ullersmo Kort om prosjektet På Ullersmo fengsel samarbeidet arbeidsdriften og skoleavdelingen (Jessheim videregående skole) om et tømrerprosjekt. En gruppe innsatte fikk opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, hverdagsmatematikk og digital kompetanse samtidig som de lærte fagteori og utførte tømrerarbeid i trevareverkstedet ved arbeidsdriften. Målet var å etablere et tettere samarbeid slik at opplæring i grunnleggende ferdigheter kunne knyttes tettere til oppgaver i arbeidsdriften. og utvikling av lese, skrive og regneferdigheter. Målene for kurset ble oppjustert underveis, og etter seks måneder i dette opplæringstilbudet besto alle deltakerne skriftlig eksamen på Vg2 byggteknikk med gode resultater. Tilpasset læreplan Læreren og verksbetjenten laget en tilpasset læreplan ved å sammenstille læreplanen for byggteknikk (produksjon og bransjelære Vg2) og kompetansemål i grunnleggende ferdigheter. Den tilpassede læreplanen ble laget i etterkant av kartleggingssamtaler med den enkelte deltaker. Informasjonen som kom fram i samtalene, ga et godt grunnlag for å utarbeide tilpassede planer. I utdraget under viser den venstre kolonnen utvalgte mål for produksjonsfaget på Vg2 byggteknikk (jf. Kunnskapsløftet). Den høyre kolonnen viser utvalgte kompetansemål for lesing og skriving, og den midterste kolonnen viser opplæringsmålene for deltakerne i tømrerprosjektet. Kompetansemålene i lesing og skriving er hentet fra nivå 1 til 3. Tilpasset læreplan for Tømrerprosjektet Ullersmo Kjernen i prosjektet var at deltakerne i arbeidsdriften skulle bygge et nytt undervisningslokale i trevareverkstedet. Verksbetjenten med tømrerbakgrunn og læreren med pedagogisk kompetanse samarbeidet slik at opplæringen i de grunnleggende ferdighetene ble integrert i det praktiske arbeidet på «byggeplassen»: De lagde en tilpasset læreplan for tømrerprosjektet på bakgrunn av kompetansemål for grunnleggende ferdigheter og læreplanen for Vg2 byggteknikk. De brukte arbeidstekster for tømrere og arbeidsoppgaver som utgangspunkt for å jobbe med byggfaglige mål og lesing, skriving, hverdagsmatematikk og digital kompetanse. På denne måten ble fagteorien og opplæringen i de grunnleggende ferdighetene tettere knyttet til arbeidet i trevareverkstedet. Erfaringene fra Ullersmo viste at den praksisnære opplæringen virket positivt både på motivasjonen og progresjonen hos de innsatte. Ved å gjøre fagstoff fra læreboka virkelighetsnært, økte forståelsen for faget. Samtidig ga arbeidsoppgaver i byggeprosessen rom for både bruk Vg.2 Byggteknikk Tømrerprosjektet Grunnleggende ferdigheter Produksjon Finne finne bestemt Mål for opplæringen er informasjon i informasjon i at eleven skal kunne datablader, enkelt skriftlig utføre arbeid i enkle materiell henhold til brosjyrer. gjeldende regelverk og lese og forstå preaksepterte Ha kjennskap til enkle løsninger NS/tekniske instruksjoner og planlegge, beskrivelser og bruksanvisninger utføre, bruke dette som dokumentere og utgangspunkt for med støtte i vurdere eget eget arbeid illustrasjoner arbeid velge ut, bruke Finne relevant lese ulike og bearbeide informasjon i dokumenter, materialer lærebok eller artikler eller tilpasset tekniske fagtekster, og arbeidsoppgaver beskrivelser hente ut det som lese og bruke tegninger og knyttet til eget er viktig for et beskrivelser arbeid aktuelt (kunne lese og formålfinne bruke enkle bestemt arbeidstegninger Utdrag fra i forbindelse tømrerprosjektets læreplan, Finne relevant her med fokus informasjon på lesing og fra skriving. med eget arbeid) bygge komplett, bærende yttervegg bygge og montere et I tillegg til å arbeide med målene Lese og forstå bjelkelag vi ser eksempler på i illustrerte utføre innvendig denne tilpassede læreplanen, jobbet læreren mye med kledning med instruksjoner, ord og plater begrepsforståelse eller panel arbeidsbeskriv underveis og i knyttet til byggfaget. Begrunnelsen for tradisjonell dette var mangelfull språk og begrepsforstå utføre elser) etterkant veggforskaling Sammenligne forstå formålet else hos kappe, tre bøye av deltakerne og som var minoritetsspråklige. montere armeringsjern etter bøyeliste og tegning utføre teglsteinsmuring med ulike forbandløsninger til spekking utføre informasjon fra for eksempel bjelkelagstabell er informasjon fra foreksempel ulike materialprodus enter (planlegge mindre arbeidsoperasjon er, dokumentere ulike typer av tabeller, grafer og digitale tekster oppsummere hovedmomenter fra en tekst både med en tekst, også meninger som ikke er tydelig uttrykt evaluere og sammenlikne informasjonen,

10 8 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA Utdraget nedenfor viser sammenhengen mellom kompetansemål for hverdagsmatematikk og tømrerprosjektets læreplan. Kompetansemålene som ble valgt ut, tilsvarer nivå 1 i kompetansemålene for hverdagsmatematikk. Eksempel på en bjelkelagstabell Utdrag fra tømrerprosjektets læreplan, her med fokus på regning. I tillegg til leseferdigheter på nivå 3 må deltakerne ha ferdigheter i praktisk regning (måling) knyttet til omregninger av enheter for lengde. I bjelkelagstabellen står målene for bjelkedimensjonen og bjelkeavstand oppført som millimeter, og dette må deltakerne kunne regne om til centimeter. Dette er et kompetansemål på nivå 2 i hverdagsmatematikk. I arbeidet med byggingen av bjelkelaget fikk deltakerne mulighet til å jobbe konkret med mange av kompetansemålene i hverdagsmatematikk og lesing som en naturlig del av byggeprosessen. Arbeidstekster for tømrer Opplæringen i de grunnleggende ferdighetene var i stor grad situasjons og oppgaveorientert. Opplæring i lesing og hverdagsmatematikk var for eksempel knyttet til det å lære å lese tabeller som var nødvendig å bruke i konkrete arbeidsoppgaver i byggeprosjektet. Når deltakerne skulle bygge det nye undervisningslokalet, måtte de lære å bygge og montere et bjelkelag. Dette er et opplæringsmål i Vg2 byggteknikk. 3 Det krever både praktiske ferdigheter, fagkunnskap og forståelse for faglige begreper som bjelkelag, dimensjon, lysåpning, trevirke, fasthetsklasse, egenlast og nyttelast. I tillegg må man ha grunnleggende leseferdigheter og ferdigheter i hverdagsmatematikk. For å kunne bygge og montere et bjelkelag må deltakeren kunne hente ut relevant informasjon i bjelkelagstabellen. Bjelkelagstabellen som illustreres nedenfor, er en komplisert tabell, og den krever leseferdigheter på nivå 3. 3 Se læreplan for byggteknikk på Denne sammenhengen mellom byggteori, praksis og grunnleggende ferdigheter kommer fram nedenfor: Vg2 byggteknikk (produksjon) Bygge og montere et bjelkelag Tømrerprosjektet Finne relevant informasjon fra for eksempel en bjelkelagstabell Vox kompetansemål for grunnleggende ferdigheter i lesing Finne bestemt informasjon fra ulike typer tabeller, grafer og digitale tekster Vox kompetansemål for grunnleggende ferdigheter i hverdagsmatematikk Lese tabeller og tolke diagrammer og grafer Foreta enkel omregning av enheter for lengde, areal, volum, vekt og tid Samtidig som byggearbeidet foregikk i trevareverkstedet, måtte deltakerne besvare skriftlige oppgaver i byggfaget ved bruk av pc. Oppgaven nedenfor er et eksempel på hvordan deltakerne jobbet med faglige emner knyttet til byggteknikk. Dette ga muligheter for å arbeide med begrepsforståelse, leseforståelse, matematisk forståelse og egen skriving. Samtidig jobbet de også med mål for digital kompetanse, fordi alle oppgaver ble gitt og besvart ved bruk av digital læringsplattform.

11 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA 9 Utdrag fra lærerplan med fokus på regning Arbeidsoppgave som krever bruk av flere ferdigheter. Arbeidsoppgave som krever bruk av flere ferdigheter. Ukeplan med logg. Logg dokumentasjon av en arbeidsprosess I arbeidslivet må tømrere kunne lage arbeidsbeskrivelser som dokumenterer utført arbeid i løpet av en dag eller en periode. På Vg2 byggteknikk er det et mål at eleven lærer å skrive denne typen arbeidsbeskrivelser. Dette samsvarer med et kompetansemål i skriving på nivå 3 og ble formulert som et mål i den tilpassede læreplanen for prosjektet: Vg2 byggteknikk Tømrerprosjektet Vox kompetansemål for grunnleggende ferdigheter i skriving Eleven skal kunne planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid Skrive detaljerte tekster knyttet til problemstillinger i forhold til eget arbeid, som for eksempel arbeidsbeskrivelser Skrive klare, detaljerte tekster knyttet til eget arbeid eller egne interesser Dokumentasjon av en arbeidsprosess krever god fagforståelse, bruk av fagbegreper og gode ferdigheter i skriving og hverdagsmatematikk. For å få trening i dette måtte deltakerne skrive en kort og presis logg fra arbeidet hver uke. Her er et eksempel på ukeplan med veggkonstruksjoner og bjelkelag som tema, og med en oppgave i loggskriving. En logg eller arbeidsdokumentasjon kan skrives som en enkel eller mer krevende tekst. Denne aktiviteten kan derfor differensieres med tanke på deltakernes skrivenivå. I opplæringen kan kravene i starten være på nivå 1, der deltakerne bare skal skrive en punktvis logg, og målet ikke er å skrive en detaljert og sammenhengende tekst: Nivå 1 Skrive og kommunisere skrive en kort tekst ved hjelp av håndskrift eller ved bruk av tekstbehandling skrive en enkel logg Videre kan kravene økes. Deltakerne kan blant annet strukturere teksten etter tidsrekkefølge og beskrive hva de har gjort, og hvorfor de har gjort det. Dette finner vi beskrevet i kompetansemålene for lesing og skriving på nivå 2: Nivå 2 Skrive og kommunisere strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt skrive korte og formelle tekster med faktisk informasjon og begrunnelse I denne oppgaven, sto det imidlertid at deltakerne skulle gi en presis beskrivelse av arbeidet de hadde utført i løpet av uken, noe som er et mål på nivå 3:

12 10 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA Nivå 3 Skrive og kommunisere skrive klare, detaljerte tekster knyttet til eget fagfelt eller egne interesser strukturere en tekst kronologisk og tematisk og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt skrive tekster med høy informasjonsverdi, disponere tekstinnhold og føre en enkel argumentasjon forholde seg kritisk til egen skriveutvikling Oppsummering Gjennom tilrettelagt og praksisnær opplæring fikk deltakerne mange muligheter til å ta i bruk grunnleggende ferdigheter i et utvidet læringsrom. På denne måten ble opplæringen i grunnleggende ferdigheter en naturlig del av byggeprosessen. Dette ga positive læringsopplevelser som igjen ga de innsatte motivasjon til å lære mer. Hvorfor var tømrerprosjektet vellykket? En tilpasset læreplan med utvalgte læringsmål fungerte som en solid plattform for kurset. Opplæringen i grunnleggende ferdigheter ble vevd inn i arbeidsoppgaver og fagteori. Læreren tilpasset oppgaver, tok bilder og la vekt på temaer som var relevante for byggeprosessen på trevareverkstedet. Det tette samarbeidet mellom lærer og verksbetjent gjorde at deltakerne fant støttende veiledning gjennom hele læringsprosessen. Tømrerprosjektet på Ullersmo har bidratt til å endre måten slik opplæring organiseres og tilrettelegges på. Det er liten tvil om at dette opplæringstiltaket ga resultater. De fire innsatte besto eksamen i byggteknikk (Vg2) med gode resultater etter seks måneders praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter og fagteori. I videoen «Lærer teori gjennom praksis» på vox.no/kriminalomsorg får du vite mer om dette opplæringstiltaket på Ullersmo.

13 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA Opplæring ved småindustrien på Ila Ila Kort om prosjektet Bilde som mangler Ved Ila fengsel var opplæringsprosjektet lagt til avdeling for småindustri. Småindustrien er en del av arbeidsdriften på Ila der de innsatte har arbeidsoppgaver knyttet til å lage ulike håndverksprodukter. Innsatte som jobber i småindustrien, har av forskjellige grunner behov for en skjermet arbeidsplass og tilrettelagte oppgaver. Produktene de lager, selges fra en salgsbod utenfor fengselet. Før prosjektet startet, var hovedoppgaven til de innsatte å delta i selve produksjonsarbeidet ved småindustrien. Som utdannede aktivitører fungerte verkstedsbetjentene mest på det håndverksmessige og den sosiale treningen i arbeidssituasjonen. I løpet av prosjektperioden fikk de innsatte også ta del i administrative og kreative oppgaver knyttet til ulike deler av produksjonslinjen som produksjon, ansvar for varebeholdning, salg og inntjening. Nye oppgaver inkluderte blant annet lagerføring, utforming av produktetiketter og salgsplakater. Etableringen av småindustrien som en arena for opplæring og trening av grunnleggende ferdigheter ga de innsatte et utvidet og mer framtidsrelevant tilbud. Verksbetjentene i arbeidsdriften la til rette for at aktivitetene i avdelingen i større grad bidro til læring av de grunnleggende ferdighetene. Gjennom konkrete oppgaver der man så resultatene umiddelbart, ble arbeidet med grunnleggende ferdigheter meningsfullt for de innsatte. Her viser vi fire eksempler på arbeidsoppgaver der deltakerne fikk utfordringer i lesing, skriving, regning og bruk av ikt. I de enkelte eksemplene beskriver vi utfordringene de innsatte fikk, og utforsker hvilke kompetansemål som ble dekket i dette arbeidet. Tidsskjema Ved småindustrien ble det innført en ny rutine der de innsatte måtte fylle ut et tidsskjema hver gang de hadde ferdigstilt et nytt håndverksprodukt. I dette skjemaet måtte de registrere dato, tidsbruk og produktnavn. Oppgaven ga en fin øvelse i enkel lesing, skriving og hverdagsmatematikk. Denne oppgaven passet derfor for deltakere som trengte å arbeide med ferdigheter på nivå 1 i lesing og skriving og hverdagsmatematikk. Under gjengis tidsskjemaet og de aktuelle kompetansemålene for dette arbeidet. Utdrag fra tidsskjema for produksjon ved småindustrien ved Ila fengsel. Utdrag fra tidsskjema for produksjon ved småindustrien ved Ila fengsel. Kompetansemål i lesing og skriving Nivå 1 Kompetansemål i hverdagsmatematikk Nivå 1 Lese og forstå lese og forstå korte tekster med frekvente og velkjente ord Skrive og kommunisere f ylle ut et enkelt skjema Måling bruke grunnleggende enheter for lengde, areal, volum, vekt, temperatur, tid og vinkler i konkrete situasjoner Statistikk fylle ut enkle skjemaer Kompetansemål relatert til oppgaven å fylle ut et tidsskjema Produktetikett og plakat Eksempel på produktetikett I forbindelse med det årlige julemarkedet fikk de innsatte i oppgave å designe en produktetikett og lage en plakat. Disse oppgavene ga de innsatte mulighet til å trene på både digitale ferdigheter og skriving. Utformingen satte krav til lese og skriveferdigheter på nivå 1 og 2, og til digitale ferdigheter på nivå 1 og 2. Arbeid med plakaten satte større krav til formulering av sammenhengende tekst enn det etikettene gjorde. Denne oppgaven ble derfor gitt til deltakere som kunne jobbe med kompetansemål på nivå 2 i lesing og skriving. En positiv dimensjon ved oppgaven var at deltakerne også fikk være med på prosessen med å designe og utforme etiketten og plakaten. Deltakerne fikk dermed arbeidet kreativt samtidig som de arbeidet med kompetansemålene for lesing og skriving og digital kompetanse.

14 12 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA Utdrag fra tidsskjema for produksjon ved småindustrien ved Ila fengsel. Eksempel på produktetikett Eksempel på produktetikett Kompetansemål for lesing og skriving Nivå 1 Kompetansemål for digital kompetanse Nivå 1 Kompetansemål for digital kompetanse Nivå 2 Skrive og kommunisere Skrive korte tekster ved hjelp av tekstbehandlingsprogram Produksjon og presentasjon av digital informasjon Bruke tekstbehandlingsverktøy Identifisere og rette enkle feil Produksjon og presentasjon av digital informasjon Skrive inn, formatere og redigere informasjon til bestemt formål, med for eksempel tekstbehandlingsverktøy Presentere informasjon for en bestemt målgruppe og ta estetiske hensyn Eksempel på plakat til julemarkedet Kompetansemål for lesing og skriving Nivå 2 Eksempel på plakat til julemarkedet Kompetansemål for digital kompetanse Nivå 2 Skrive og kommunisere skrive sammenhengende i jevnt tempo ved bruk av tekstbehandling strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt Produksjon og presentasjon av digital informasjon vurdere innhold og rette feil skrive inn, formatere og redigere informasjon til bestemt formål, med for eksempel tekstbehandlingsverktøy presentere informasjon for en bestemt målgruppe og ta estetiske hensyn Kompetansemål relatert til oppgaven med å lage produktetikett Kompetansemål relatert til oppgaven med å lage plakat Utdrag fra regnskap og lagerbeholdning Regnskap og lagerbeholdning Eksempel på plakat til julemarkedet Verksbetjentene så tidlig muligheter for å gi de innsatte oppgaver knyttet til salg av produktene. Deltakerne fikk blant annet ansvar for å holde oversikt over og oppdatere lagerbeholdningen. Til dette måtte de lære å opprette Utdrag fra regnskap og lagerbeholdning Utdrag fra regnskap og lagerbeholdning

15 PRAKSISNÆR OPPLÆRING I FENGSEL EKSEMPLER FRA BREDTVEIT, ULLERSMO OG ILA 13 og bruke et Excelark. I tillegg utfordret denne oppgaven deltakerne på digitale ferdigheter siden de måtte visualisere produksjon, salg og lagerbeholdning grafisk. Bruk og produksjon av regnearkmodeller for presentasjon og beregninger tilhører nivå 2 i kompetansemål for digital kompetanse. Nedenfor ser vi to eksempler på dette: Excelarket og søylediagrammet som framkommer automatisk når innsatte registrerer produksjon og salg i regnearket. Eksempel på søylediagram Kompetansemål Eksempel på for søylediagram Bruk av iktsystemer digital kompetanse følge anbefalte rutiner for lagring av informasjon Nivå 2 Produksjon og presentasjon av digital informasjon vurdere innhold og rette feil bruke og produsere regnearkmodeller for presentasjon av beregninger Kompetansemål for hverdagsmatematikk Nivå 2 Kompetansemål for lesing og skriving Nivå 3 Tall Summere i regneark Statistikk Bruke enkle diagrammer som kurve, søyle og kakediagram Lese tabeller og tolke diagrammer og grafer Lese og forstå Finne bestemt informasjon i ulike typer av tabeller, grafer og digitale tekster Erfaringer og resultater av prosjektet De innsatte fikk oppgaver direkte knyttet til produksjonslinjen, og slik ble arbeidet med de grunnleggende ferdighetene en naturlig og nødvendig del av arbeidet med håndverksproduktene. Oppgavene kunne bare løses ved å bruke flere ferdigheter samtidig, for eksempel digitale ferdigheter og skriving for å produsere plakat og merkelapper. De innsatte fikk dermed bruke sine nyervervede ferdigheter til å løse komplekse og realistiske oppgaver. Opplæringen ble gjennomført av verksbetjentene selv, og deres gode kjennskap til deltakerne og produksjonen åpnet for individuell tilpasning og svært trygge rammer for deltakerne. Blant annet hadde de mulighet til å tilpasse oppgavetype til den enkelte deltakerens behov og interesser. Verksbetjentenes bakgrunn som aktivitører var en viktig ressurs i dette arbeidet. Gjennom å gi deltakerne stadig nye oppgaver knyttet til produksjonslinjen skapte verksbetjentene gode arenaer for arbeid med grunnleggende ferdigheter. De innsatte fikk en mer spennende og variert arbeidsdag, og de fikk et bredere bilde av hele produksjonslinjen. Dette virket motiverende på deltakerne og ufarliggjorde arbeidet med ferdigheter deltakerne ellers hadde dårlig erfaring med. Både betjentene og de innsatte opplevde denne måten å arbeide på som motiverende og relevant for de innsattes videre liv og arbeid utenfor murene. Kompetansemål relatert til arbeidsoppgavene i regnskap og lagerhold

16 vox.no

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innhold i soningen for kvinnelige innsatte. Organisering av tverrfaglig samarbeid i det daglige. Gjennomgang av noen samarbeidsprosjekter.

Innhold i soningen for kvinnelige innsatte. Organisering av tverrfaglig samarbeid i det daglige. Gjennomgang av noen samarbeidsprosjekter. Innhold i soningen for kvinnelige innsatte. Organisering av tverrfaglig samarbeid i det daglige. Gjennomgang av noen samarbeidsprosjekter. Dokumentasjon 1 68 innsatte 45 høysikkerhet. 19 lavere sikkerhet.

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Hvordan skape sammenheng mellom kompetanse og behov på arbeidsplassen og opplæringen? Praksisnær opplæring Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Funksjonelle

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1 UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG SAMMENDRAG Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg som yrkesfaglærer på Kragerø videregående skole har jobbet med Ungdomsbedrift på VG1 Bygg- og anleggsteknikk. Jeg bruker

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Profiler for basisferdigheter på jobben

Profiler for basisferdigheter på jobben Profiler for basisferdigheter på jobben Hva og hvordan Eddie Pedersen, Vox Forutsetninger for god læring Deltakerne: kjenner seg igjen i innholdet i opplæringen forstår hvorfor de skal lære ser nytteverdi

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Fremmedspråklige deltakere uten skolebakgrunn Ferdig med introduksjonsprogrammet Manglende språkferdigheter og forståelse Framtidig arbeid Den enkeltes behov i fokus

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg

Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg HIAK 27.10.2010 1 Faglærer Bygg- og Anleggsteknikk Kontaktlærer Vg2 BT Hellerud videregående skole - OSLO

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET

ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET Side 1 av 11 ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET er meldt opp til oppgave Prøvearbeidet skal avlegges i hos Prøven starter kl. den og avsluttes kl. den Fagprøven skal avlegges i ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Aktivitør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring

Arbeidserfaring som kilde til læring Arbeidserfaring som kilde til læring Bergen, 1. februar 2013 Endres i topp-/bunntekst Erfaringer Det kan være åpnende og motiverende for læring å trekke deltakernes erfaringer inn i læringssituasjonen.

Detaljer

Regning, læringsmål og profiler. Sertifiseringskurs regnetesten

Regning, læringsmål og profiler. Sertifiseringskurs regnetesten Regning, læringsmål og profiler Sertifiseringskurs regnetesten Sertifiseringskurs regnetesten Side 2 Numeracy «To be numerate means to be competent, confident, and comfortable with one s judgements on

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård og Hans Dillekås Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i (fra Kunnskapsløftet) Å uttrykke seg

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) Læreverk: Multi Lærer: Mona Haukås Olsen og Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes 34-36 37-40 MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmål i regning Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal og Bjelland skole Fag: engelsk Klasse: 6. Lærer: Unni Grindland Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Skriftlig kommunikasjon identifisere og bruke ulike og læringsstrategier

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Bygg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring som

Detaljer

Profiler for basisferdigheter på jobben

Profiler for basisferdigheter på jobben Profiler for basisferdigheter på jobben Skolelederkonferansen ddie Pedersen Profiler for basisferdigheter på jobben Hvilke basisferdigheter trengs for å kunne være kvalifisert til en jobb? Lesing og skriving

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger.

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger. Kompetansemål Karakteren 5 og 6 myke god/framifrå kompetanse Utvikle ideer til produkter og Kandidaten vurderer og drøfter ulike tjenester som grunnlag for ideer, for så å velge ut en ide. egen produksjon

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Dette heftet viser hvordan lærere og veiledere kan kartlegge i forkant av opplæring i muntlige ferdigheter på en arbeidsplass.

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring som kilde til læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Læring i arbeidslivet Arbeidserfaring Læring i skole arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring Ulike typer

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud En kan ikke bygge uten matte! Presentasjon av tegneverktøyet Google SketchUp Byggfag er matematikk i praksis 2 Glenn Johnsrud Hvilke digitale tegneverktøy finnes, og hvilke benyttes? Kan

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon

Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon Kompetansemål Karakteren 5 og 6 Utvikle ideer til produkter og tjenester som grunnlag for egen produksjon og entreprenørskap

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28.

Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28. Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28.februar 2014 Hva er opplæring i grunnleggende ferdigheter? Voksne

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Innhold Hvordan brukes malen...3 Mal for individuell kompetanseplan...4 Hvordan planlegge opplæringen...7 2 Hvordan brukes malen Den

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen. et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk

Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen. et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen Eystein Raude Kaja Winsnes Vox 2010 ISBN 978-82-7724-148-7 Grafisk

Detaljer

Realkompetansevurdering for praksiskandidater

Realkompetansevurdering for praksiskandidater Oslo VO Sinsen Realkompetansevurdering for praksiskandidater Fagforbundet 21.10.2014 Oslo VO Sinsen Videregående skole for voksne Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag for studiekompetanse Realkompetansevurdering

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer