Delrapport fra Studentutvalget

Transkript

1 Delrapport fra Studentutvalget

2 2 NJs Studentutvalg delrapport april 2006

3 Rapport studentprosjekt del 1 Studentutvalget legger her fram første delrapport fra sitt arbeid. Denne første delen inneholder litt grunnleggende kunnskap om journaliststudenter og -utdanning, og forslag innenfor de praktisk-politiske grenene medlemsrekruttering og organisering. Videre legger utvalget frem forslag om opprettelse av masterstipend i journalistikk, samt et ukast til praksisplakat til nytte for redaksjoner, utdanninger og studenter som skal ut i ekstern praksis. Del 2, som kommer til høsten, vil behandle spørsmål av mer rendyrket politisk art, som naturlig vil komme til behandling på landsmøtet i Studentutvalget tar sikte på å legge frem del to til landsrådet i november 06, slik at diskusjonene kan gå i organisasjonen et knapt halvår før landsmøtet. 1 Samlede forslag fra studentutvalget: Studentutvalget ber landsstyret ta stilling til følgende forslag: A. Rekruttering: 1. NJ gjennomfører rekruttering blant førsteårsstudentene, med informasjon om hva NJ er, hva en fagforening er og hvorfor organisere seg og litt om arbeidsmarkedet. Dette skjer mellom 1. september og 15. oktober. 2. NJ gjennomfører en runde med informasjon om arbeidsmarkedet i siste studiesemester med hovedtema hva som venter journalister i arbeidslivet med rettigheter, muligheter og plikter. Det vil si tema som lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen fra de ulike tariffområdene. 3. På studiesteder som har sin praksis i siste semester gjennomføres utslusingen før praksis. På studiesteder som har praksis tidligere gjennomføres utslusingen i siste semester. 4. Informasjon og rekruttering skal foregå ved journalistutdanningene ved de til enhver tid Nokut-godkjente studiestedene. 5. Lokallaget, eventuelt i samarbeid med studentklubben, har ansvaret for å arrangere studentinfo både til første- og sisteårsstudenter. Lokallaget har også ansvaret for å bestille folk fra NJ sentralt ved behov eller ønske. Lokallaget får hovedansvaret for å ha kontakt med studentklubben, gjerne i samarbeid med lokale landsstyremedlemmer. B. Studentenes plass i NJ: 1. Studentenes innflytelse/representasjon i NJ bygger på forutsetning om at det etableres studentklubber på studiestedene. 2. Studentklubbene organiseres både i lokallaget, samt i egen studentstruktur 3. Studentene har fulle rettigheter i begge strukturer 4. Studentrådets leder får representasjon på NJs landsråd 5. Studentene får en egen delegatkvote på landsmøte, med 6 delegater. I tillegg står lokallaget fritt i å velge studenter som delegater. 6. Landsstyret bes gjøre en vurdering av om man ønsker å utvide landsmøte, eller om noen av de seks delegatplassene kan tas fra eksisterende organisasjon. NJs Studentutvalg delrapport april

4 2. Utvalget, bakgrunn og mandat 2.1Historie og bakgrunn Vi har de siste årene opplevd et økt press i arbeidsmarkedet for journalister. Mange vil jobbe i media og det blir hard kamp om jobbene, helt ned til at studenter og andre tilbyr seg å jobbe billig eller gratis for å få en fot innafor. Utdanningsinstitusjonene på sin side konkurrerer om studentene og ser en måte å hente flere studenter ved å opprette journaliststudier. Dermed øker tallet på journaliststudier og studenter. Det førte til at spørsmålet ble stilt i organisasjonen: Bør vi advare ungdom mot å studere journalistikk? Bør vi fortelle dem at dette arbeidsmarkedet er blant de vanskeligste å komme inn på? Bør vi advare om at de risikerer å bli gående uten fast jobb i mange år? Diskusjonen ble tatt i full bredde på landsmøtet i Konklusjonen etter diskusjoner langs flere linjer var at NJ skal arbeide mer systematisk enn tidligere for å rekruttere studentene til organisasjonen. Det er ikke NJs jobb å advare noen fra å studere journalistikk, tvert imot. Men som fagorganisasjon har NJ et ansvar for å drive noenlunde balansert info om arbeidsmarkedet, og for å aktivt rekruttere studenter som medlemmer. Landsmøtet definerte også at NJs ansvar inntrer etter at studenten er begynt å studere journalistikk. En måned etter landsmøtet ble studentutvalget satt i arbeid. Det fikk mandat til å jobbe med Rekruttering, organisasjonsbygging, og utvikle studentpolitikk. Bakgrunnen for mandatet er tiltaksplanen som ble vedtatt på landsmøtet: NJ skal utvikle en fremtidsrettet studentpolitikk. NJ skal aktivt rekruttere studentmedlemmer på norske studiesteder som har journalistutdanning på høyskole- og universitetsnivå. NJ skal drive organisasjonsbygging blant journaliststudenter. NJ skal skape møteplasser for studenttillitsvalgte og gi dem relevant representasjon i organisasjonen. NJ skal gi informasjon om studie- og arbeidsmarkedet for journalister. 2.2 Utvalgets arbeid Aktiviteten i studentutvalget til nå har hovedsakelig dreiet seg om informasjonsarbeid og praktisk-politiske tema som organisasjonsbygging, rekruttering og informasjon. To ting har vært hovedsak i vårt arbeid. Det ene har vært å finne et varig system for å rekruttere studenter til NJ og å drive info om arbeidslivet. Det andre har vært hvordan vi skal gi studentene innflytelse på NJs politikk, og gi dem en plass i våre organer. Høsten gikk i hovedsak med til å drive informasjon og til å hente inn innspill fra mange ulike interessegrupper. Utvalget eller deler av det besøkte nesten alle NOKUT-godkjente høyskoler i høsthalvåret, etter hva som var praktisk mulig. Vi forsøkte å lage såkalte geriljauker, og være på alle studiesteder i løpet av en toukersperiode, men det var vanskelig å få til. Derfor skled det hele ut over høsten, og siste skole til å få besøk var Høgskolen i Bodø, der vi var i november. Og BI Oslo får besøk i begynnelsen av mai i år. Inforunden ga konkrete resultat i form av innmeldinger. På landsrådet 1. november kunne vi melde om 453 studentmedlemmer, som var 40 prosent flere enn på samme tid året før. I dag er det 633 studentmedlemmer. I tillegg brukte vi flere dagsmøter på å hente inn tanker og innspill. Vi arrangerte - Studentråd, der studenter fra alle utdanningene var invitert til å diskutere ulike problemstillinger rundt det å være journaliststudent. 4 NJs Studentutvalg delrapport april 2006

5 - Lærerråd, der lærere fra alle utdanningene var invitert til å diskutere studenter og lærernes problemstillinger. - Og vi engasjerte deltakerne på NJs landsråd i november 05 til å diskutere utvalgte problemstillinger rundt NJ og studentene Vårhalvåret har i hovedsak gått ut på å følge opp innspill fra råd og inforunder, og til å lande mange baller vi hadde kasta opp i lufta. Spørsmålet om hvordan, hvor og hvorfor drive info har hatt en sentral plass i diskusjonene. Da vi først var begynt, var det også vanskelig å la være å gå konkret til verks, og utvikle ferdig det infomateriale som skulle lages. Så i tillegg til å lage retningslinjer for infovirksomhet, har vi utviklet en egen studentbrosjyre og et fullstendig informasjons- og velkomstsett til studentklubbledere. Studentbrosjyren ligger ved denne rapporten, og er ment å være en veldig kortfattet, interessevekkende tosiders trykksak, som viser til mer info og innmeldingsmuligheter på nettet. Til det kommer at mandatet til utvalget ble utvidet etter hvert, litt av utvalget selv og litt fra utsiden. Vi valgte selv å lage et utkast til en praksisplakat for å bringe videre til redaktørforeninga i håp om en omforent plakat. Vi valgte også selv helt utenom mandatet å legge fram et konkret forslag til et masterstipend i journalistikk. Dessuten ble vi tildelt oppgaven med å arrangere en framtidsdebatt på NJs 60-årsdag. 2.3 Om forskning og stipend Det blir forsket mye på mediefag, men lite på journalistikk. Ved å dele ut stipend til studenter som vil forske på praktisk journalistikk, kan NJ markere seg som en aktiv part i forhold til utdanningene, studentene og til utvikling av journalistikken. Vi har derfor foreslått for AU at NJ oppretter et stipend til studenter som vil skrive masteroppgave i journalistikk. AU støttet forslaget, og vedtok følgende i møte 21. april: NJ utlyser to masterstipend a kroner høsten 2006 og to nye høsten 2007 Komité opprettes juni 06. I komiteen skal det sitte tre personer fra NJs politiske organer og to med forskning/faglitteraturkompetanse Komiteen utformer utlysningstekst. Utlysning skjer 15. september, med søknadsfrist 30. Stipendene utlyses ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Høgskolen i Oslo. Kostnadene dekkes over vederlagsbudsjettet. 2.4 Om praksisplakat I samtaler med studentene ble det klart at den eksterne praksisen regnes som en av de viktigste bitene i studiet. For mange er praksisperioden første gang de arbeider i en redaksjon. Skolene ser en økende tendens til at enkelte redaksjoner ønsker å selv plukke ut de studentene de vil ha i praksis. Denne utviklingen er de svært kritiske til. Både studenter og lærere ønsker seg en form for retningslinjer for ekstern praksis, for å sikre at utdanningssteder, NJ og redaktører har samme innstilling til praksis, og at det finnes en felles forståelse om at studentenes praksis er viktig for å utdanne gode journalister. Derfor har vi utarbeidet et forslag til en praksisplakat, som vi ønsker at NJ-ledelsen tar med til redaktørforeninga for å søke å få til en omforent plakat. NJs Studentutvalg delrapport april

6 3. Litt grunnleggende kunnskap 3.1 Om norske studenter og journalistutdanning Journalistutdanningene i Oslo og Volda er de eldste vi har, etablert henholdsvis i 1965 (Norsk Journalisthøgskole) og Seinere er det etablert fullt journaliststudium i Bodø, Stavanger, på Gimlekollen i Kristiansand, på BI i Oslo og ved Den samiske Høyskolen i Karasjok. Aller siste tilskudd til stammen av grunnutdanning i journalistikk ble opprettet i ved Universitetet i Bergen i høst. Dessuten har MI, nå Norges Kreative Fagskole, opprettet toårige kurs i journalistikk og både der og på Bjørknes kan man begynne journalistutdanning og gå videre og ta en bachelorgrad utenlands. Det er knapt en overdrivelse å si at tallet på studieplasser og studenter - innen journalistikk og/eller mediefag er høyt. Bare ved de Nokut-godkjente høyskolene er over 600 personer til enhver tid i ferd med å ta en full journalistutdanning. Til det kommer mellom 200 og 300 studenter ved andre skoler i Norge. Hvert år reiser også et varierende antall norske ungdommer ut av landet på eget initiativ og tar journalistutdanning. Noen av dem fordi de ikke kommer inn på de norske. Noen fordi de har lyst til å studere i utlandet. Ifølge Statens Lånekasse er det i dag 693 studenter som studerer journalistikk eller mediefag utenfor Norge. De fordeler seg på 17 land, men over halvparten av dem befinner seg i Storbritannia, Australia og USA. Dette vil til sammen si at om lag 1500 norske studenter til enhver tid studerer journalistikk, de fleste av dem med et mål om å arbeide i Norge. Se vedlagte oversikt for detaljer. Det hører med til bildet at mange folkehøyskoler har alt fra treårig journalistlinje til 2-3 timer i uka med medie- og journalistfag, stadig flere videregående skoler har medielinjer, Folkeuniversitetet har kurs i journalistikk, og flere typer kveldskurs og etterutdanninger har i seg elementer av journalistikk eller har navn som inneholder ordene journalist eller medie. I arbeidet har utvalget, i tråd med mandatet, vært konsentrert om studiene som innebærer full journalistutdanning på høyskole-/universitetsnivå. Nærmere bestemt har vi holdt oss til definisjonen NOKUT-godkjent høyskole. NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er den instansen i Norge som gir studier høgskolestatus. 3.2 Om journaliststudentene Dagens journaliststudenter skiller seg markant fra studentene for bare år siden. Først og fremst ved at de er svært unge. Opptakskravene gjør at et flertall av studentene kommer rett fra videregående, og altså er år når de begynner. I 1993 var den gjennomsnittlige Oslostudent for eksempel 26,4 år gammel. Fra 1993 til 2003 sank snittalderen med tre år, og ligger nå mellom 22 og 23 år studenten var gjerne journalist allerede og tok utdanning ut fra et behov for teoretisk grunnlag. Eventuelt kom hun rett fra videregående med et brennende ønske om å bli journalist. I dag er bildet annerledes. Atskillig flere av studentene kommer rett fra videregående og tar, tabloid sagt, journalistutdanning fordi de har gode karakterer. De beste elevene ut fra videregående velger mellom journalist- eller legestudiet fordi det er de vanskeligste å komme inn på. Sammenlignet med andre studentgrupper ved Høgskolen i Oslo har journaliststudentene de beste karakterene, høyest utdanning og mest utenlandserfaring. Tendensen går i retning av at ikke alle som tar journalistutdanning har noen klar plan om å bli praktiserende journalist. Utdanninga tas for mange som en del av et lengre studieløp. Mange 6 NJs Studentutvalg delrapport april 2006

7 av studentene er ikke så idealistiske på medias vegne, og ser ikke på det som noen større forskjell å ta jobb i informasjonsbransjen, for eksempel. Og siden det er karakterene som avgjør om man kommer inn på journalistutdanninga, kommer studentene jevnt over fra familier som er velutdannede, velstående og har vært politisk aktive. Forskerne har utviklet begrepet HERU -student. Studentene er Hvite, Elitistiske, Radikale, Urbane og Ugifte. Og selvbevisste. Gunn Bjørnsen skriver i rapporten Journalister i støpeskjeen (HiO 2003): De kommende journalister ser dessuten ut til å både ha et bedre selvbilde og å være mer fornøyd med livet i sin alminnelighet enn sine medstudenter ved andre profesjonsutdanninger. Journaliststudentene, kvinner og menn, i Volda og Oslo, er sikre på at de kan lære seg nesten hva som helst bare de bestemmer seg for det. I de tilfellene de har fått til noe virkelig bra, mener de det skyldes hardt arbeid og intelligens (og ikke flaks). 3.3 Om veien inn i journaliststudiet Med utdanningsreformer bak oss som lovfestet retten til videregående utdanning, og et samfunn med generelt svært høyt utdanningsnivå, er også journalistyrket blitt et yrke der ny rekruttering til yrket foregår hovedsakelig fra studiene. Da samordna opptak til studier ble innført på slutten av 1990-tallet, gjaldt det også journaliststudiet. Siden har studieplassene vært delt i tre deler ved de offentlige høyskolene: 30 prosent skal gå til dem som har minst et halvt års betalt praksis bak seg i journalistyrket. 30 prosent skal gå til dem med andre akademiske fag bak seg. 40 prosent skal gå til dem som kommer rett fra videregående skole. I praksis har det imidlertid vist seg bortimot umulig å fylle praksiskvoten helt etter hensikten. Svært få har halvårlige betalte stillinger før de tar utdanning lenger. Simpelthen fordi så få kommer inn i en redaksjon uten erfaring eller utdanning. Til NJs landsmøte 2005 kom det forslag om å redusere kravet til hva som kan telle som praksis i journalistyrket. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet. Resultatet er at klassene fylles opp av ferske studenter, enten rett fra videregående eller fra andre studiefag. En og annen sjelden fugl med praksis bak seg endrer ikke inntrykket av svært unge og like studentkull. Gunn Bjørnsen skriver: Tidligere var nettopp aktive journalister uten utdanning primærmålgruppen for journalistutdanningen. Fortsatt blir det betraktet som en stor fordel å ha journalistisk ballast ved studiestart, men dette ser ut til å ikke bli vektlagt i samme grad som tidligere. Omfanget på studentenes journalistiske erfaring har endret seg de senere år. ( ) I dag er det færre studenter enn tidligere som har hatt langvarig fotfeste i yrket før de begynner på journalistikkstudiet 1. NJs standpunkt har mange år vært at vi ønsker opptaksprøver til journalistutdanningene, for å sikre mangfold blant journalistene som kommer ut i yrket. I NJs programpunkt 75 står det: NJ går inn for opptakskriterier som legger vekt på praksis, mangfold og andre relevante kvalifikasjoner ved opptak til grunnutdanningene. Studentene ved NJ- 1 Jfr oversikt fra opptakskontoret ved HiO, NJs Studentutvalg delrapport april

8 godkjente utdanningssteder i journalistikk må sikres tilstrekkelige praksisplasser, kvalifisert veiledning og skikkelig oppfølging i sin praksisperiode. Bedriftene må tilby veiledere av begge kjønn. NJ vil medvirke til debatt om- og utvikling av studietilbudene i journalistikk. Det er interessant at studentene selv framstiller det som et problem at de er purunge flinkiser. De er svært engasjerte i å endre opptakskriteriene til studiet og etterlyser NJs standpunkt og handling - i saken. Nesten alle studentene vi har snakket med ønsker å innføre opptaksprøver som kriterium for plass på journaliststudiet. Mens her er lærerne splitta. Noen synes en kombinasjon av opptaksprøver og karakternivå kunne vært interessant. Spørsmålet om hvem som kommer inn på journaliststudiet er blant dem som studentutvalget vil jobbe videre med fremover. 8 NJs Studentutvalg delrapport april 2006

9 4 Rekruttering og informasjon hva skal vi gjøre Landsmøtevedtaket krever at NJ skal rekruttere studenter aktivt og drive informasjon om arbeidsmarkedet i mediene. Vi har valgt å se disse to oppgavene i sammenheng, ettersom vi mener at begge best ivaretas ved besøk på studiestedene. Det er dessuten hevet over tvil at all kontakt NJ har med studentene i form av besøk fra/kontakt med NJ sentralt eller lokallaget har et element av rekruttering i seg, da det bidrar til å knytte studentene til organisasjonen. Når vi foreslår to årlige runder til studiestedene, kaller vi den første for rekrutteringsrunde og den andre for informasjonsrunde. Fordi besøket hos førsteårsstudentene vil ha som hovedsak å verve og informere om NJ og runden til sisteårsstudentene vil ha som hovedsak å forberede studentene på arbeidslivet og informere om arbeidsmarkedet. Rekruttering er en av NJs viktigste jobber framover, for å sikre høy oppslutning, sluttede rekker og fortsatt tyngde i forhandlinger og andre situasjoner der vi skal møte våre motspillere. Å rekruttere framtidas journalister så å si fra rota er arbeid til inntekts ervervelse, og da bruker vi inntekt både i økonomisk forstand og i betydningen lojale og langsiktige medlemmer. Derfor er det riktig og viktig å bruke både tid og penger på å rekruttere studenter, i mye større grad enn det har vært gjort til nå. Vi foreslår et relativt omfattende rekrutterings- og informasjonsopplegg for studenter. Vi legger hovedansvaret for å arrangere studentmøter på lokallagene, men ønsker også at en person i NJ sentralt skal ha som oppgave å følge opp studentarbeidet. Den urealistiske drømmen om sentral satsing på studenter ville være den danske modellen, der flere personer i sekretariatet er ansatt kun for å følge opp studentene. I vår organisasjon foreslår vi å legge et begrenset men viktig ansvar på en av de allerede ansatte i sekretariatet. 4.1 Hvor skal vi rekruttere? I en ideell verden ville vi besøkt alle studiesteder i Norge med antydning til journalistutdanning hver vår og høst. Men vi ser at det ikke finnes kapasitet til det. Derfor må vi begrense nedslagsfeltet. Derfor anbefaler vi at vi prioriterer å gå aktivt ut overfor studentene ved de åtte Nokut-godkjente studiestedene, men at alle studiesteder med journalistlinjer kan få besøk ved overskudd eller på forespørsel. Denne praksisen falt vi ned på etter forsøkene på å lage geriljauker høsten Selv med alle våre gode hensikter og et helt utvalg på saken, viste det seg vanskelig å rekke over flere skoler enn dette. Denne modellen medfører at dersom flere journalistutdanninger får Nokut-godkjennelse, skal de inkluderes i de faste inforundene. Nokut-godkjente journalistutdanninger finner vi for øyeblikket ved Høgskolen i Oslo, BI Oslo, Mediehøgskolen Gimlekollen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bodø og Den samiske høgskolen. Det har også vært diskutert om utenlandsstudentene bør verves aktivt på noen måte. Vi anbefaler ikke aktivitet overfor utenlandsstudentene så lenge de befinner seg i utlandet (til tross for at flere i utvalget meldte seg frivillig til å reise på rekruttering til Australia). Men vi oppfordrer landsstyret og organisasjonen for øvrig til å diskutere videre om det kan være mulig og ønskelig å legge opp til et apparat for å ønske utenlandsstudenter velkommen til Norge for eksempel ved et kurs etter modell av start-kursene for å føre utenlandsstudentene inn i norske forhold. Studentutvalget vil drøfte dette spørsmålet videre Rekrutteringsrunden Ny i studiet Vi så etter rekrutteringsrunden vi hadde til studiestedene i høst at medlemstallet ble atskillig høyere enn det var semesteret før, og tar det til inntekt for at det lønner seg å gå aktivt ut for å NJs Studentutvalg delrapport april

10 få studentene som medlemmer. Derfor foreslår vi at NJ hver høst (presumptivt i tida september-oktober) skal besøke førsteårsstudentene ved alle de Nokut-godkjente høyskolene. Ansvar: Vi anbefaler at lokallag som har studentutdanning(er) i sitt område har ansvaret for å arrangere studentmøte, gjerne i samarbeid med studentklubben. Lokallaget bør også ha hovedansvaret for å sikre at det opprettes studentklubb på utdanningen og ha kontakt med studentklubben, gjerne i samarbeid med lokale landsstyremedlemmer. Lokallagets ansvar er å ta kontakt med skolen eller studentklubben tidlig i skoleåret. Lokallaget har også ansvaret for å bestille folk fra NJ sentralt ved behov eller ønske. Vi anbefaler likevel at en person i NJ-sekretariatet har et ansvar for å sørge for at studentarbeidet blir fulgt opp. Oppgaven til denne personen vil i hovedsak være å minne studentlokallagene på at de bør/skal sørge for møter med sine studiesteder, og ta imot bestilling på sentrale folk og fordele dem på studiesteder. Prioriteringer: Vi mener det er spesielt viktig de første åra at NJ sentralt prioriterer å reise ut til de studiestedene som ikke har etablert studentklubb, og de stedene som har nyetablerte klubber, der det trengs oppmuntring. Per april 2006 har Bodø, Bergen, BI (Oslo) og Stavanger ikke dannet egen klubb. I tillegg til de Nokut-godkjente utdanningene anbefaler vi at førsteårsstudentene ved Norges Kreative Fagskole (tidligere MI) i Oslo får besøk hver høst. Skolen har søkt Nokutgodkjenning for å bli høgskole i flere år og utvider stadig antall journaliststudenter, som vi bør rekruttere. Informasjonsmateriale: Ved rekruttering er det viktig å ha en gjennomtenkt infopakke, rettet spesielt mot studenter. Vi har ved inforundene i høst tatt med oss en pakke med et rimelig omfang og høy relevans i forhold til målgruppa. Pakka består av: - Studentbrosjyre - Dette er Norsk Journalistlag-brosjyre - Journalistforsikringen-brosjyre - Om frilansjournalistene - Midlertidigbrosjyre - Siste utgave av Journalisten 4.3 Informasjonsrunden Ut i jobb snart journalist Fram til nå har vi på forespørsel vært hos noen av utdanningene mot slutten av studiene og informert om arbeidsmarkedet. Dette bør systematiseres og gjøres flere steder. Vi anbefaler at en slik informasjonsrunde gjennomføres i vårsemesteret hos de samme studiestedene som får besøk på høsten. Vi anbefaler også her at lokallaget har ansvaret for arrangementet, og at den ansvarlige i NJ-sekretariatet har ansvar for å minne om denne runden. På denne runden vil hovedsaken være å informere om arbeidslivet og arbeidsmarkedet og hva som venter nye journalister i arbeidslivet med rettigheter, muligheter og plikter. Aktuelle tema vil være lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, elementer fra arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen for de ulike tariffområdene. Lønn, arbeidstid, sykelønnsordinger og pensjon bør være med, sammen med spørsmål rundt midlertidighet og frilanstilværet. Når? Mange studiesteder har etter hvert lagt ekstern praksis mot slutten av studiet. Det reiser spørsmålet om arbeidsmarkedsinformasjonen skal komme før praksisperioden eller i siste 10 NJs Studentutvalg delrapport april 2006

11 semester. Fordelen ved å legge utslusingen til i forkant av ekstern praksis ville være at vi også kunne legge inn informasjon i forhold til praksisperioden, om tilbud om vakter og lignende. I praksisperioden blir en del studenter plukket opp av redaksjoner som vil sikre seg de beste. Ulempen er at det da fortsatt er en stund til studenten skal ut på arbeidsmarkedet. Dermed kan informasjonen gå i glemmeboken. Vi anbefaler at informasjonsrunden gjennomføres før praksisperioden på de studiestedene som har praksis i siste semester. De andre stedene legges infoen til nårsomhelst i siste studiesemester. Informasjonsmateriale: Vi kan bruke en del av eksisterende brosjyremateriale, for eksempel midlertidigbrosjyre. Men foreslår også at det utarbeides materiale med informasjon om temaene lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen fra de ulike tariffområdene, lønn, arbeidstid, sykelønnsordninger og pensjon. 4.4 Om studentklubber Hele NJs organisasjon er bygd rundt prinsippet om at redaksjonsklubber er den minste enheten, og at klubbleder skaffer seg skolering ved å gå faglig grunnkurs og få klubblederperm til hjelp i den daglige jobben. Men om det er stor forskjell på å være klubbleder i VG og Fjuken, er det enda større forskjell på å være klubbleder på et studiested og å være det i en bedrift. For studentklubbene vil det være veldig ymse hva klubben skal være til og hva slags aktiviteter som vil være naturlig å holde på med. Som eksempel her beskriver studentklubben i Volda sine arbeidsoppgaver: Journalistikklinjen ved Høgskulen i Volda har som den største redaksjonen i Møre og Romsdal en egen journalistklubb. Vi vil gi studentene et sterkt, faglig tilbud, engasjere i presseetiske spørsmål og skape nærhet mellom studentene og arbeidslivet. For å kunne gjøre dette, gjennomfører Studentklubben arrangementer med støtte fra NJ. Arrangementene spenner fra pressepub med mediekviss, til fagdager med debatter. Vi er også stolt over hvert år å kunne utdele pressepriser for beste nyhets- og featuresak som studentene har laget for avis, radio eller fjernsyn. Argumentasjonen for å danne klubber er å ha en kontaktperson til NJ og et forum for journalistrettede aktiviteter. Men der klubbleder i en bedrift er de ansattes representant overfor bedriften, er det noe mindre åpenbart hva slags rolle klubbleder blant studentene har. For å gi studentklubblederen en hjelp til å vite hva han/hun har tatt på seg, foreslår vi å lage en egen infopakke til studentklubber, som er atskillig mindre omfattende enn den vanlige klubblederpermen. En slik pakke er under utarbeiding og vil bestå av - Velkomsthilsen (revidert versjon av hilsen i klubblederperm) - Hurra jeg er klubbleder (revidert Hjelp jeg er klubbleder ) - NJs A-Å for studenter - Her finner du mer info om NJ og livet som journalist lenkesamling 4.5 Forslag 1. NJ gjennomfører rekruttering blant førsteårsstudentene, med informasjon om hva NJ er, hva en fagforening er og hvorfor organisere seg, at NJ er kult og litt om arbeidsmarkedet. Dette skjer mellom 1. september og 15. oktober. 2. NJ gjennomfører en runde informasjon om arbeidsmarkedet i siste studiesemester med hovedtema hva som venter journalister i arbeidslivet med rettigheter, muligheter og plikter. NJs Studentutvalg delrapport april

12 Det vil si tema som lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen fra de ulike tariffområdene. På studiesteder som har sin praksis i siste semester gjennomføres utslusingen før praksis. På studiesteder som har praksis tidligere gjennomføres utslusingen i siste semester. 3. Informasjon og rekruttering skal foregå ved journalistutdanningene ved de til enhver tid Nokut-godkjente studiestedene. 4. Lokallaget, eventuelt i samarbeid med studentklubben, har ansvaret for å arrangere studentinfo både til første- og sisteårsstudenter. Lokallaget har også ansvaret for å bestille folk fra NJ sentralt ved behov eller ønske. Lokallaget får hovedansvaret for å ha kontakt med studentklubben, gjerne i samarbeid med lokale landsstyremedlemmer. 12 NJs Studentutvalg delrapport april 2006

13 5 Studentenes plass i NJ Det er et uttalt mål at NJ skal gi plass og representasjon/innflytelse for studentene i organisasjonen. Det innebærer at NJ må legge til rette for en organisasjonsstruktur som sikrer dette målet. I tiltaksplanen står det under punktet om studenter: NJ skal skape møteplasser for studenttillitsvalgte og gi dem relevant representasjon i organisasjonen. Studentutvalget har vurdert ulike måter og organisasjonsformer dette kan gjøres på. Det er flere hensyn som må tas, og studentene må sikres representasjon på ulike nivåer. Vi har sett på hvor studentene skal plasseres i organisasjonen, og på hvilken innflytelse de skal ha i møter som landsråd og landsmøte. 5.1 Alternativer til studentorganisering Utvalget skisserer her tre alternative veier for hvordan studentene kan organiseres: 1. Gjennom egen studentorganisering 2. Gjennom lokallagene 3. Gjennom både lokallag og studentorganisasjon a) Egen studentorganisering: Dette alternativet innebærer at studentene på hvert studiested etablerer en studentklubb. Tillitsvalgte herfra deltar i møter i regi av en overbyggende studentstruktur ( studentråd ), som har møter 1-2 ganger per år. Studentrådet har som oppgave å drøfte saker studentene er opptatt av, og bringe disse inn til NJ. Ledelsen av rådet møter på NJs landsråd. Studentrådet har ansvaret for å velge x antall delegater til landsmøtet. Positivt: Studentene har mange felles problemstillinger som de har nytte av å drøfte med hverandre. Studentene sikres også på denne måten at deres syn kommer frem, fordi det er plasser øremerket for denne gruppen, i både landsråd og landsmøte. Negativt: Studentene blir ikke med i lokallagets arbeid, blir i mindre grad kjent med fremtidige kolleger, og de problemstillingene som diskuteres i organisasjonen ellers. b) Lokallagsveien: Alternativet innebærer at studentene på hvert studiested etablerer lokal klubb, som innlemmes i lokallaget på linje med andre redaksjonsklubber i området. Klubbens medlemmer trekker med på årsmøter og andre lokallagsarrangement. Studentenes tillitsvalgte møter i tillitsråd. Studentene kan få representasjon på landsråd dersom de leder lokallaget. Studentene kan få representasjon på landsmøtet dersom årsmøtet/styret i lokallaget velger dem som delegater. Positivt: Studentene blir kjent med fremtidige kolleger, og blir innlemmet i lokallagets arbeid fra første stund. Studentene blir kjent med problemstillingene i NJ og sikrer seg et nettverk som vil være til hjelp når de skal ut i arbeidslivet. Negativt: Studentene er ikke sikret representasjon, verken på landsråd eller landsmøte. Studentenes spesielle interesser kan dermed stå i fare for å bli overhørt. NJs Studentutvalg delrapport april

14 c) Kombinasjon både studentstruktur og lokallag: Alternativet innebærer at vi kombinerer de to første modellene: Studentene etablerer klubb. Klubbens tillitsvalgte møter i overbyggende studentråd, som igjen velger representanter/delegater til både landsråd og landsmøte. Lokalt har studentklubben fulle rettigheter i lokallaget, også stemmerett og valgbarhet. Denne modellen er tilnærmet lik hvordan konsernstrukturene er bygd opp, der medlemmene forholder seg både til lokallag og konsernstruktur men der de er sikret representasjon kun gjennom konsernstrukturen. Positivt: Studentene får innpass i NJ, med nettverk og fremtidige kolleger, og blir tidlig kjent med aktuelle problemstillinger. Vi mener det er en vesentlig fordel at vi ikke lager vanntette skott mellom studenter og arbeidende kolleger. Studentene sikres samtidig representasjon i landsråd og landsmøte, slik tiltaksplanen skisserer. Studentpolitikk er derfor i større grad sikret at kommer til debatt i NJ. Dagens studenttillitsvalgte møtte i studentråd i NJ høsten 2005, noe som åpenbart var en viktig arena for diskusjon rundt saker de er opptatt av. Negativt: Studentutvalget kan ikke se at denne modellen vil slå negativt ut. Forslag: Studentutvalget foreslår for landsstyret at modell 3 velges, der det legges opp til at studentene har fulle rettigheter i lokallaget, samt innflytelse gjennom egen studentstruktur. 5.2 Hvor sterk innflytelse skal så studentene ha? Spørsmålet er avgjørende for hvilken formell rolle de vil spille i NJ. Derfor må landsstyret, dersom en går for alternativ 3 komme med forslag til neste landsmøte om antall plasser på landsråd, og delegater til landsmøtet som skal øremerkes for studentene Landsråd: I dag møter følgende på landsråd: - landsstyret - lederne for lokallagene - leder for frilansjournalistene - lederne i NJs konsernstrukturer - lederne for de ti største redaksjonsklubbene - to representanter for klubbene i ukepressen - fellestillitsvalgt i konsern, dersom disse er NJ-medlemmer + fag/kontorstab NJ Modellen er bygd opp slik at alle underliggende strukturer i NJ skal være representert på landsråd. Forslag: Studentutvalget foreslår at landsrådet utvides, slik at leder av studentrådet sikres plass Landsmøte: Studentutvalget har sett på ulike modeller for antall delegater studentene kan få på landsmøtet. Den ene kan vi kalle konsernveien, den andre frilansveien. 14 NJs Studentutvalg delrapport april 2006

15 a) Konsernveien: Studentene får antydningsvis 6 delegater til landsmøtet. Det er noe færre delegater enn det medlemstallet deres skulle tilsi (slik tilfellet også er for konsernstrukturene). På denne måten er studentene sikret delgater/innflytelse, samtidig som det i tillegg åpnes for at lokallagene kan velge studenter som delegater (også som for ansatte i konsern). Velges denne modellen må en vurdere om de 6 delegatplassene til studentene skal tas fra eksisterende plasser, eller om NJ skal utvide landsmøtet. Utvides landsmøtet fra 147 til153 representanter vil det medføre en merkostnad på i underkant av kroner. I tillegg til de økonomiske vurderingene som må gjøres, må også landsmøtets størrelse vurderes. Studentutvalget er skeptisk til å stadig utvide landsmøte, og anbefaler NJ å vurdere hvorvidt studentplassene kan tas (i det minste delvis) fra dagens antall plasser. Dersom studentplassene skal tas fra lokallagene, kan enten lokallag som huser større studiesteder avgi plasser, alternativt at plassene trekkes fra totalen. b) Frilansveien: Frilansjournalistene får beregnet antall delegater til landsmøtet ut fra sitt medlemstall, slik også lokallagene får det. Studentene kan få beregnet sine delegatplasser på samme måte. Per har NJ 515 medlemmer som enten er i grunnutdanning eller som nettopp har avsluttet studiet. Slik strukturen for beregning er i dag, kreves det cirka 70 medlemmer per delegat. Det betyr at studentene med denne ordningen ville få 7 delegater. I tillegg vil det forhåpentlig være slik at gruppen studentmedlemmer øker når NJ jobber mer aktivt med rekruttering. Gjennom denne modellen vil studentene være den fjerde største delegatgruppa i landsmøtet, kun forbigått av Oslo, Frilansjournalistene og Bergen. Dersom denne modellen velges, må det gjøres samme vurdering som ovenfor, om hvorvidt studentplassene skal utvide landsmøtet, eller tas fra eksisterende plasser. Forslag: Studentutvalget har drøftet de ulike alternativene og foreslår at modell 1 velges, slik at studentene får en fast kvote 6 - delegater på landsmøtet, samt at lokallagene står fritt til å velge studenter som delegater. Studentutvalget foreslår videre at det gjøres en vurdering av hvorvidt landsmøtet skal utvides, eller om studentdelegatene skal tas fra dagens organisering. 5.3 Konklusjon og forslag: Studentenes plass i NJ 1. Studentenes innflytelse/representasjon i NJ bygger på forutsetning om at det etableres studentklubber på studiestedene 2. Studentklubbene organiseres både i lokallaget, samt i egen studentstruktur 3. Studentene har fulle rettigheter i begge strukturer 4. Studentrådets leder får representasjon på NJs landsråd 5. Studentene får en egen delegatkvote på landsmøte, med 6 delegater. I tillegg står lokallaget fritt i å velge studenter som delegater. 6. Landsstyret bes gjøre en vurdering av om man ønsker å utvide landsmøte, eller om noen av de seks delegatplassene kan tas fra eksisterende organisasjon. NJs Studentutvalg delrapport april

16 6 Avslutning og veien videre Vi har valgt å levere en delrapport til behandling på landsråd, i lokallag og i landsstyret. Studentutvalget foreslår følgende prosedyre for behandling i organisasjonen: 1. Landsstyret oppsummerer LR-debatten i møte 27. april 2. Landsstyret sender rapporten på høring i organisasjonen med frist 15. mai Landsstyret oppsummerer høringsuttalelsene og realitetsbehandler spørsmål om medlemsrekruttering og informasjon i møte 13. juni. 4. Landsstyret behandler spørsmål om studenters representasjon i NJ i god til før landsmøtet 07 og spiller forslag inn for LM vinteren 07. Videre arbeid Mange av de rent politiske spørsmålene står igjen, og vi har derfor besluttet å legge fram flere spørsmål som grunnlag for diskusjon i NJ til høsten. Vi skisserer noen av spørsmålene som står igjen: Hvor mange journalistutdanningssteder er fornuftig? Hvilke typer utdanninger ønsker vi? Hvordan sikre mangfold blant journalistene? Hvordan er det fornuftig at studentene kommer inn på journalistutdanningene? Spørsmål om opptakskriterier, mangfold, opptaksprøver m.v. Hva vil være fornuftige retningslinjer for ekstern praksis? Bør NJ gå tyngre inn i arbeidet med å sikre god praksis for studenter og mediebedrifter? Hvordan tar vi imot norske studenter som har studert i utlandet og skal inn i yrket i Norge? Har NJ en rolle for arbeidssøkende studenter? Kan IJ eller høgskoler bidra med tilbud? Noen av problemstillingene kan vi komme til å legge døde eller avvise, andre vil vi legge fram bedre fundert. Til høsten. Oslo, april 2006 Studentutvalget: Mona Askerød, Nationen/OJ - leder Elin Floberghagen, NJ Kaja Mejlbo, student/ls (Volda) Arne Martin Larsen, tidligere journalistlærer, nå frilanser (Kristiansand) Stein Sneve, Avisa Nordland (Bodø) Ingrid Langeland Jensen, NRK (Bergen) André Jamholt, NRK (Stavanger) Trond Idås, NJ Vedlegg: Til infoarbeid/rekruttering av studenter: Infobrosjyre Studentmedlem i Norsk Journalistlag 16 NJs Studentutvalg delrapport april 2006