Samfunnsviteren. Fattigdomsforsker Dr. Ivar Lødemel: - Der finnes dessverre mange Piirkaer som aldri kommer inn på arbeidsmarkedet!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren. Fattigdomsforsker Dr. Ivar Lødemel: - Der finnes dessverre mange Piirkaer som aldri kommer inn på arbeidsmarkedet!"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Fattigdomsforsker Dr. Ivar Lødemel: - Der finnes dessverre mange Piirkaer som aldri kommer inn på arbeidsmarkedet! 1

2 redaktørens spalte Gunn Kvalsvik, redaktør La oss sjå litt nærare på kva som skjuler seg bak kåringa - altså det det faktisk tyder å vere verdas beste land. Dersom du ventar deg sure oppgulp kan du slappe av. Eg skal ikkje syte om rotne skular, fleirsengsrom på sjukeheimar, dyr bensin eller andre dystre greier. Like det eller ikkje like det; vi har det nok betre enn menneska i dei aller fleste andre land. Nei, meir interessant er det å sjå nærare på dei variablar som ligg til grunn i kåringa og kvifor vi er så flinke. Eg har forstått at hovudtyngda vert lagt på funksjon av velferdsstaten og gode sosialdemokratiske rutinar. Og vi har mykje bra på desse områda. Gode offentlege skular. Sosialhjelp og trygdeordningar, dersom ein fell utanfor arbeidslivet. Vert ein gamal får ein trygd og etterkvart sjukeheimsplass. Veg- og tunnelnettet er bra, til tross for vårt kronglede land. Rettssystemet noreg er verdas beste land å leve i! Ei sanning som er basert på FN eller UNDP si årlege kå- ring. Og det er ikkje fyrste gongen vi vinn, men andre år på rad. Det interessante er at vi slett ikkje ofrar dette den same merksemd som når vi er best på andre arenaer. Ta til dømes sport. For kva skjer når Noreg vinn i skiløypa, i handball og nokre andre (marginale) sportar? Jau, eit vanvittig kjør med feite overskrifter, lange intervju og mange som vil sole seg i glansen. «Typisk norsk å vere best»-effekten ser ut til å omhandle sport, og kanskje av og til rolla som fredsmeklarar. Kontrasten er stor til merksemda kring fyrstepremien i FN-kåringa. Då Noreg klatra helt til topps, ofra ikkje avisene feite overskrifter på framsida. Heller ikkje NRK, som slapp nyhende, gjorde noko nummer av det. Dette til tross for at det er ei stor konkurranse, med heile verda som deltakarar. fungerer og politiet er stort sett ordentlege menneske. Det er heller ikkje tvil om at vi har eit relativt ryddig politisk system. Nesten utan korrupsjon og snusk. Når det gjeld politikk og sosialdemokrati kjem vi også godt ut. Vi ristar derfor undrande og uforståande på hovudet til korrupsjonsskandalar i andre land (og konsentrerer oss heller om mindre kranglar internt i einskilde parti). Det ein ikkje kjem utanom og som er underliggjande i UNDP si analyse, er pengar. For velferd kostar. Mykje pengar. Skattepengar og andre pengar. Dersom økonomien er knapp bygger ein ikkje bruer for milliardvis av kroner og fokuserer på einerom for eldre. Det er berre slik det er. For Noregs del handlar velferda om oljepengane. Vi kan faktisk finansiere det meste - og det einaste vi risikerar er inflasjon. Kanskje er grunnen til vår heller lunkne haldning til vinnarplassen, at vi innser at plasseringa er litt urettvis. Ikkje fordi vi ikkje er best, men fordi vi kanskje innerst inne forstår at vi ikkje naudsynlagvis har gjort så mykje sjølve for å kome øvst på pallen. For det er ikkje tvil om at plasseringa vår utan oljepengar ville sett noko anna ut. Eg trur ikkje vi hadde hamna lengst nede på FN sine lister utan det svarte gullet, men realistisk sett - ikkje heilt på toppen. Så kanskje er det slik at når vi vinn om femti år og oljen er borte - at vi med rak rygg og stolte smil feirar sigeren. Fram til då kan vi glede oss over vårt privilegium av å bu akkurat her! 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 6 ganger i året. Opplag Styret for 2002: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, MERETE SKAUG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post: Forsidefoto: NRK, OLE KALAND

3 innhold Saih i Nicragua les side 5 Med gjeld langt over hodet, stadige kutt i helse og utdanning, og med høy korrupsjon er fremtidsutsiktene dårlige for folk flest i Nicaragua. Finnes der noen vei ut av uføret? I SAIH tror man ikke på mirakler, men at med små midler kan noen hjelpes noen. side 10 Statsråd Victor D. Norman har kritisert norske universiteter for å utdanne byråkrater som er uegnet for jobb i det private næringsliv. Han har fått flere tilsvar, bl.a. av lederen for Samfunnsviternes fagforening. Her kommer rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, sin kommentar. Underdals kommentarer side 13 Dei nye fattige er dei som aldri kom inn på arbeidsmarkedet, hevdar Dr. Polit. Ivar Lødemel. Dette er ei gruppe som vert kasteball i systemet og som endar opp på trygdekontoret. På same tid ropar samfunnet etter arbeidskraft. I Noreg anno 2002 er dette dei fattigaste av dei fattige. No entry i arbeidslivet Antropolog og kultursjef side 16 Hvert år blir det laget en undersøkelse som forteller hvordan ulike utdanninger passer sammen med arbeidsmarkedet. Dette er viktige tall å feste seg ved - særlig for de som står midt i utdannelsen og skal ta de siste avgjørende valgene. side 19 På NIFUs osiolog kandidatundersøkelse kjem det fram at sosialantropologar har ei positiv mistilpassingskurve. Det tyder at antropologar lettare enn tidlegare glir inn i arbeidslivet. Sett i eit slikt samband er det kanskje ikkje så rart at kultursjefen på Nesodden nettopp er sosialantropolog. side 20 Klar for kurs og videreutvikling? Se hva Samfunnsviterne kan tilby denne høsten! side Tiden for lokale lønnsforhandlinger nærmer seg og Samfunnsviternes medlemmer oppfordres til å sende inn krav om lokale lønnsjusteringer. 3

4 styret Synnøve Bøen leder Arbeidsmarkedet for nyutdannede samfunnsvitere NIFUs kandidatundersøkelse 2001 som omtales senere i magasinet, tyder på at arbeidsmarkedet for nyutdannede kandidater med høyere grad generelt er blitt noe svekket fra 2000 til Et uttrykk for dette er økningen av såkalte mistilpassede blant siviløkonomer og kandidater innenfor informasjons- og datateknologi som tradisjonelt har hatt et godt arbeidsmarked. Samfunnsvitere og humanister er i følge NIFU de enkeltgruppene som har størst problemer på arbeidsmarkedet. Samfunnsvitere som gruppe ligger over gjennomsnittet for mistilpassede kandidater med høyere grad (21 mot 18 prosent). Økningen skyldes først og fremst fordoblingen av antall arbeidsledige fra 4 til 9 prosent. Arbeidsledigheten blant samfunnsvitere var imidlertid rekordlav i 2000 sammenlignet med de siste ti årene. Andelen med irrelevant arbeid har stort sett ligget stabilt på 7 til 8 prosent siden Går man dypere inn i kandidatundersøkelsen, er bildet av gruppen av samfunnsvitere imidlertid mer sammensatt. Mistilpasningen for sosiologer og samfunnsgeografer ligger høyt over gjennomsnittet. For sosiologene, sosialantropologene og til en viss grad samfunnsgeografene skyldes mistilpasningen arbeidsledighet i større grad enn for de andre samfunnsviterne. Sosiologene har hatt en firedobling av ledigheten fra 2000 til Samfunnsgeografene har også den største andelen av kandidater med såkalt irrelevant arbeid. Statsvitenskap og medie og informasjon ligger rundt gjennomsnittet for mistilpasning for gruppen, men dette skyldes først og fremst irrelevant arbeid og i mindre grad arbeidsledighet. Svært positivt er det å se at mistilpasningen for sosialantropologene har gått ned fra 45 til 25 prosent, noe som først og fremst skyldes at færre har irrelevant arbeid eller ufrivillig deltidsarbeid. 4 Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Det er vanskelig å gi noen enkel og entydig forklaring på hvorfor arbeidsledighet og graden av irrelevant arbeid varierer såpass mye mellom kandidater med ulik utdanning innenfor samfunnsvitenskapen. Det kan imidlertid virke som om noen, deriblant statsviterne, har klart å tilpasse seg arbeidsmarkedet i større grad enn andre. Tallenes tale er uansett klar: Overgangen fra studier til arbeidsliv kan være svært krevende for mange. Undersøkelsen viser derfor hvor viktig det er at Samfunnsviterne bistår sine studentmedlemmer ved jobbsøking, slik at så mange som mulig får en jobb med relevante arbeidsoppgaver med en akseptabel lønn. Dette gjør vi blant annet ved å gå aktivt ut mot hovedfagsstudentene og tilby jobbsøkerkurs med fokus på jobbsøking, karriereutvikling og bevisstgjøring av egen kompetanse. Hva er formålet med Statens lånekasse for utdanning? Den senere tids debatt om privatisering av Statens lånekasse for utdanning viser nok en gang at virksomhetens organisering settes i fokus fremfor hvilket formål virksomheten skal ha, og hvilken organisering som best understøtter dette. En videre utredning av henholdsvis Lånekassealternativet med videreføring av dagens løsning og styrking av IT-plattformen og Bankalternativet hvor operative tjenester legges ut av Lånekassen, skal foreligge i løpet av våren Dersom en eventuell delprivatisering ikke skal bli oppfattet som rasering av Lånekassen, må utredningsarbeidet synliggjøre hvordan utdanningspolitikken kan bli bedre med en slik løsning. Det er ikke uten videre gitt at regulering og styring gjennom avtaler og konsesjoner vil være mer effektivt og formålstjenlig enn dagens ordning. Lånekassen utfører i dag i betydelig grad skjønnsmessig behandling av søknader ut fra velferdspolitiske hensyn som bankene per i dag ikke har kompetanse til å ivareta. Samfunnsviterne ønsker en utdanningspolitikk som sikrer både den enkelte og samfunnet god kompetanse. Vi har i dag en lånekasse for utdanning som behandler alle likt, gir full valgfrihet og har forutsigbare regler. Dette er viktige verdier som må videreføres.

5 ...hvorfor Nicaragua - er et satsningsområde for SAIH Med gjeld langt over hodet, stadige kutt i helse og utdanning og med høy korrupsjon er fremtidsutsiktene dårlige for folk flest i Nicaragua. Finnes der noen vei ut av uføret? I SAIH tror man ikke på mirakler, men at små midler kan hjelpe noen. AV ROY KRØVEL gjelden i Nicaragua fortsetter å vokse og er for lengst blitt umulig å betjene. I dag skylder Nicaragua mer enn to ganger bruttonasjonalproduktet. Avbetalingene koster i år Nicaragua bortimot 50% mer enn det landet bruker på helse og utdanning til sammen. Økonomene regner med at en statlig gjeld nærmer seg det ubetalelige dersom den vokser til særlig mer enn halvparten av bruttonasjonalproduktet. I så tilfelle står Nicaragua foran et fryktelig økonomisk ras. Totalt skylder Nicaragua nå rundt 49 milliarder norske kroner eller 5,5 milliarder dollar. Skylder dobbelt av BNP Det er godt over det dobbelte av bruttonasjonalproduktet (BNP) som nå er på rundt 2,4 milliarder dollar. Hver nicaraguaner skylder dermed dollar - i et land der bruttonasjonalproduktet per innbygger er på bare ca. 400 dollar i året. Disse tallene kom fram i en tale som president Enrique Bolaños holdt våren 2002: - Hvert år betaler vi 143 millioner dollar for å betjene gjelden, fortalte president Bolaños. - Det er 50% mer enn hele budsjettet til helse og undervisning. En del av gjelden er til nicaraguanske banker og privatpersoner. 750 millioner skyldes til folk som fikk eiendommene sine eksproprierte på åttitallet under sandinistregjeringen til Daniel Ortega. 347 millioner dollar skyldes statlig nødhjelp i forbindelse med en rekke banker som har gått konkurs de siste par, tre årene. Det er nettopp denne interne gjelden som kan vise seg å bli tyngst å betjene. Ingen internasjonale donorer er interesserte i å hjelpe Nicaragua med denne delen av gjelden. Den internasjonale gjelden, derimot, kan bli redusert dersom Nicaragua oppfyller kravene som er stilt for å få gjeldslette. - Men det vil ikke i seg selv være nok til å løse gjeldsproblemet, forteller Per Kristian Roer i avdelingen for Mellom-Amerika i Norad. - Selv om mye gjeld blir slettet gjennom HIPIC-programmet, vil det fortsatt stå igjen rundt halvparten. Og halvparten er fortsatt mer enn det de fleste land kan greie å bære. Nicaragua er helt avhengig av hjelp utenfra. En femtedel av BNP er penger som nicaraguanere i utlandet sender hjem til familiene i Nicaragua. En annen femtedel kommer fra internasjonale donorer - begge deler er me- 5

6 På Atlanterhavskysten har tallet på elever økt dramatisk de siste årene. Veksten har vært på over 30%. Dessverre har myndighetene svart på denne utfordringen med å ansette hundrevis av ufaglærte lærere. Foto: Håvard Houen. get usikre inntekter. Nicaragua er det landet i verden som er mest avhengig av bistand fra utlandet. Det skal mer til enn gjeldslette for å få landet på fote. Stygge kutt i budsjettet til utdanning - I år ble det kuttet 584 millioner Cordobas (rundt 400 millioner n. kr.) i budsjettet for utdanning, fortalte statsråd for utdanning, Natalia Barillas på FNs spesialsesjon for barn i New York. Det tilsvarer et kutt på omkring 25% av det totale budsjettet! Budsjettet er langt fra stort nok til å dekke behovene, legger La Prensa til i sin dekning av saken. Barillas benyttet anledningen til å be om gjeldslette. Nicaragua har arvet en stor gjeld fra borgerkrigstida som ikke gjør det mulig å investere mer i den sosiale sektoren. Ray Hooker i FADCANIC presiserer at det først og fremst er nybygging av skoler som det blir kuttet i. De ordinære skolebudsjettene blir stort sett ikke rørt. Likevel kan problemet vise seg å få dramatiske følger. - På Atlanterhavskysten har tallet på elever økt dramatisk de siste årene. Veksten har vært på over 30%. Dessverre har myndighetene svart på denne utfordringen med å ansette hundrevis av ufaglærte lærere. Dermed er tallet på ufaglærte lærere på Den sørlige atlanterhavskysten (RAAS) nå på mer enn 500. Med de siste kuttene i budsjettene blir situasjonen neppe bedre. Konsekvensen kan bli mange flere elever på hver skole enn i dag. Samtidig melder The Economist at det er langt igjen til at regjeringene i Latin-Amerika har oppfylt løftene om å sørge for at 75% av ungdommene fullfører ungdomsskole innen Det var på toppmøtet i Latin-Amerika i fjor at statslederne kom med løftet. - Slik budsjettene er i dag, fins det ikke mulighet for at dette løftet skal kunne oppfylles, slår Ray Hooker fast. Like dramatisk er det likevel at tester viser at kvaliteten på undervisningen i Latin-Amerika er dramatisk mye dårligere enn den kunne ha vært. Bare Cuba scorer anstendig i tester av matematikkunnskaper og leseferdigheter. I skrivende stund går Nicaragua inn i nok en budsjettkrise. 9. mai 2002 fortalte El Nuevo Diario at regjeringen mangler nesten 100 millioner dollar på å få budsjettet til å gå rundt. Det totale budsjettunderskuddet er på hele 300 millioner dollar - nesten 20% av statens inntekter. Regjeringen har funnet långivere til å dekke mye av underskuddet, men sliter altså med å få nok lån. Dermed ser det ut til å gå mot nye harde kutt i statsbudsjettet. Riksrevisor med bredside mot korrupte politikere - De korrupte vil ødelegge riksrevisjonen, sier riksrevisor Oscar Heredocia Lacayo i et intervju med La Prensa 12. mai Jeg var sjokkert over hvor utbredt korrupsjonen var i Nicaragua, forklarer riksrevisoren om det som møtte ham da han begynte i stillingen. - Uansett hvor vi snur oss,

7 møter vi korrupsjon. Riksrevisorens utbrudd kom etter at de liberale og sandinistene nok en gang gikk sammen i parlamentet for å vingeklippe riksrevisjonen. Det fikk riksrevisoren til å eksplodere og de fleste nicaraguanere har for lengst trukket den samme konklusjonen. Men noen små framskritt kan en vel likevel merke seg. Den tidligere skattesjefen, Byron Jerez, ble nylig dømt til fengselsstraff for flere ulovlige forhold. Sammen med ham falt en rekke andre tidligere stjerner i den gamle administrasjonen. Den tidligere finansministeren har for sikkerhets skyld stukket av og gjemmer seg i USA. Expresident Arnoldo Alemán klynger seg til sin parlamentariske immunitet. Men riksrevisor Heredocia burde kanskje ikke være så altfor skuffet. Da den gamle riksrevisoren, Jarquin, kom for nært de snuskete affærene til regjeringsmedlemmene i 2000, allierte daværende president Arnoldo Alemán seg med sandinistenes leder Daniel Ortega (som også har sine grunner til å svekke påtalemakt og riksrevisjon). Det endte med at riksrevisor måtte gå i fengsel, mens de mistenkte gikk fri... Roy Krøvel er informasjonsmedarbeider i SAIH Akademikerne STØTTER SAIH SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond er studentene og akademikernes egen solidaritetsorganisasjon. SAIH ble stiftet i 1961 av studenter ved universitetet i Oslo. I dag har SAIH lokallag spredt over hele landet og i tillegg er de fleste student og akademiker- organisasjonene med i SAIH. SAIH er den eneste solidaritets og bistandsorganisasjonen i Norge som blir drevet av og for studenter og akademikere. Vi mener utdanning er nøkkelen til økonomisk, sosial, politisk og kulturell frigjøring. For at utdanning skal være frigjørende må den være basert på egen kultur og egne prioriteringer. SAIH driver derfor ikke egne prosjekter, men kanaliserer støtten gjennom lokale organisasjoner i prosjektlandene. SAIH støtter utdannings og opplysningsprosjekter i Bolivia, Nicaragua, Zimbabwe og Sør-Afrika. Gjennom SAIHtierne er studenter over hele Norge med å støtte studenter i sør i sin rett til utdanning og dermed deres rett til å bestemme over sin egen fremtid. Mange akademikere bidrar også gjennom sine medlemskap i for eksempel Akademikerne, Utdanningsforbundet og Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO). Men vi gjør mer enn det, SAIH er også en organisasjon som driver informasjonsarbeid om internasjonale spørsmål. SAIH har i dag 12 aktive lokallag fordelt utover universiteter og høyskoler i Norge. Hvert år velger årsmøte et politisk tema som organisasjonen skal fokusere på i løpet av året og som resulterer i en stor kampanje. Årets politiske tema er Vest-Sahara og deres kamp for selvstendighet Nicaragua er det landet i verden som er mest avhengig av bistand fra utlandet. Det skal mer til enn gjeldslette for å få landet på fote.foto: Håvard Houen.

8 Terje Tvedt Verdensbilder og selvbilder. En humanitær stormakts intellektuelle historie. Universitetsforlaget Norsk narsissisme og norsk vidsyn AV SVEIN SKARHEIM Fkrigen var et faktum da Tyskland invaderte Po- ørste september - datoen har brent seg fast i hukommelsen. Historiens gang ble endret denne dagen. Verden var rystet og i sjokk, og len for 63 år siden. Andre datoer som har medført et tidsskille av verdenshistorisk betydning, er f.eks. 28. juni (1914), 6. august (1945), 7. november (1917), og 9. november (1989). På en slik liste over verdenshistoriens virkelig store datoer, vil ikke 11. september (2001) nå opp. Hendelsene i fjor høst inspirerte Terje Tvedt til å skrive boken Verdensbilder og selvbilder. For det var ikke bare symbolene på den globale kapitalismen og USAs makt - World Trade Center og Pentagon - som ble truffet 11. september. De siste tiårs dominerende norske verdensbilder ble rammet i grunnvollene. Boken, med undertittelen En humanitær stormakts intellektuelle historie, er en skarp analyse av den norske debatten om verden og Norges rolle i den. Analysen baserer seg ikke på at 11. september endret verden, nettopp fordi det spektakulære ikke alltid er synonymt med det epokegjørende. Norsk narsissisme Et av Tvedts hovedpoenger er at det ikke er politiske eller historiske realiteter som har styrt den norske forståelsen av den ikke-vestlige verden siden 1970; den er styrt av våre egne ønsker og idealer! Frem til slutten av tallet var Norge et usedvanlig homogent land, men med innvandringen kom verden til Norge, og Norge kom til verden i form av bistand. Tvedt mener at narsissisme er gjennomgangstemaet i norske intellektuelles holdning til verden utenfor. Den narsissistiske kosmopolitt er en nordmann som ser på seg selv som en verdensborger, men som forstår verden etter et ganske enkelt skjema. Engasjementet for den tredje verden på 1970-tallet var ikke så mye basert på kunnskap om de landene det gjaldt, som på abstrakte politiske idealer her hjemme. Romantiseringen av den tredje verden reflekterte et norsk selvbilde mer enn den hadde noe med verden utenfor å gjøre. Norge ønsker å være en humanitær stormakt, men har som boken viser, ikke hatt evne til å holde verdens kaos på plass uten å ty til forenklede bilder av den. Tvedt fremholder at den norske bistands- og fredspolitikk har vært preget av tanken om at norske verdier er universelle, og at alle egentlig vil bli som oss, bare vi gir dem anledning til det. Når fred og utvikling er blitt nasjonens merkevare, krever det at verdensutviklingen og Norges rolle hele tiden blir fortolket og gitt mening. Boken avslører 8

9 hvordan norske intellektuelle har fortolket og språkliggjort verden og Norges rolle, de har brukt verden utenfor Europa omtrent som et hvitt ark, hvor deres politiske visjoner og behov kunne skrives inn. At dette er provoserende for de som rammes av kritikken, viste debattmøtet på Gabler i sommer. Forfatteren Gert Nygårdshaug karakteriserte i krasse ordelag boken som farlig, og at den «steriliserer øyeblikkets engasjement, og gjør det til en moralløs, steril, impotent greie!» Boken fremstiller utviklingen i norske verdensbilder fra 1970 til i dag. Det er en spennende og overraskende analyse med et bredt og allsidig materiale, fra romaner av Dag Solstad og Jan Kjærstad til norsk bistandshistorie og utenriksdekning i pressen, og den norske debatten etter 11. september plasseres i et ubehagelig historisk perspektiv. De dominerende norske verdensbildene blir avmystifisert, noe som åpner opp for en mer selvstendig og kunnskapsbasert debatt. Tvedt påpeker altså det paradoksale at et land som på den ene siden har hatt en politisk elite som aspirerer mot å lede en humanitær stormakt, på den andre siden har en presse der utenriksdekning har fått stadig trangere kår (jf. også Hans Magnus Enzensbergers drepende kritikk av norske avisers utenriksdekning i Samtiden tidligere i år). Journalistikkforsker Jo Bech-Karlsen beskrev boken som «så rystende lesning, at det er uforståelig at den ikke har reist en omfattende debatt blant norske intellektuelle». Norsk vidsyn 14. januar - datoen er en merkedag for norsk forvaltning. Det kommunale selvstyre ble utvilsomt endret denne dagen (1837). Den velskrevne boken Offentlig forvaltning inneholder heldigvis mer enn kommunale festdatoer, og gir en grundig og oppdatert innføring i forvaltningens oppbygning og oppgaver. Anne Lise Fimreite og Jan Erik Grindheim viser at økt internasjonalisering har forvaltningsmessige konsekvenser, og tre av bokens tolv kapitler er i helhet viet EØS, EU og andre internasjonale organisasjoner. Dette er utvilsomt en bok du vil ha glede og nytte av å ha lest før kommunelovens tiårsjubileum 25. september! Svein Skarheim er forlagsredaktør for historie og samfunnsfag i Universitetsforlaget Anne Lise Fimreite og Jan Erik Grindheim Offentlig forvaltning Universitetsforlaget

10 Er universitetene byråkratskoler? Statsråd Victor D. Norman har kritisert norske universiteter for å utdanne byråkrater som er uegnet for jobb i det private næringsliv. Han har fått flere tilsvar, bl.a. av lederen for Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviteren, 2/2002) AV REKTOR VED UIO, ARILD UNDERDAL ormans kritikk synes å ha to hovedpunkter. Det ene gjelder den relative prioritering og dimensjonering av ulike studietilbud. Statsrå- Nden bebreider oss for å satse hovedsakelig på utdannelse av hjelpepleiere og embetsmenn. Bokstavelig tolket, er påstanden naturligvis gal; UiO utdanner årlig 0 hjelpepleiere, og de fleste av våre kandidater blir ikke embetsmenn. Om vi graver frem det som formodentlig er budskapet bak spissformuleringen, ser vi imidlertid at anklagen reiser interessante spørsmål om hvilke mekanismer som bør bestemme dimensjoneringen av ulike studietilbud. Situasjonen i dag er - noe forenklet - den at opptaket til dyre profesjonsstudier som medisin og odontologi reguleres strengt av myndighetene, ut fra vurderinger av behovet for kvalifisert arbeidskraft, mens opptaket til billige allmennfag langt på vei bestemmes ut fra de utdanningssøkendes etterspørsel. I lengre tid har søkningen til samfunnsfag gjennomgående vært god, mens flere realfags- og ingeniørutdanninger har slitt med å fylle plassene. Det siste har skapt knapphet på enkelte typer arbeidskraft som er meget viktig for norsk industri. Men dette problemet er skapt av ungdommens egne studievalg, ikke av universitetenes prioriteringer. Universitetene har tvert om forsøkt å stimulere interessen for realfag, og har ikke overført ressurser til andre fag i den utstrekning søkningen til ulike studier kunne tilsi. Sterkere virkemidler kan brukes, men ønsker statsråden egentlig at vi skal tvinge ungdom over på fag de ikke ønsker å studere ved å stenge døren til studier de faktisk etterspør? Det andre hovedpunktet i statsrådens kritikk synes å gjelde innholdet i bl.a. samfunns-vitenskapelige studier. Kjernen i denne kritikken er at studiene er lagt opp slik at de ikke gir en type kompetanse som det private næringsliv har nytte av. Det er en kritikk vi bør ta alvorlig. Nå tror jeg riktignok bildet slett ikke er så mørkt som Norman vil ha det til. Vi får stadig flere tilbakemeldinger som tyder Universitetet i Oslo Foto:UiO på at særlig større bedrifter ser samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse som meget verdifull i mange sammenhenger. Det kan også være grunn til å minne om at vi i vårt land har en godt utbygd offentlig sektor som ivaretar viktige oppgaver og som er storforbruker av universitets- og høyskoleutdannet arbeidskraft. Vi er stolte over å kunne tilby kompetanse som verdsettes i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Når det er sagt, skal jeg være den første til å innrømme at universitetene svikter sitt samfunnsansvar hvis de ikke kan møte også næringslivets behov for kompetanse. Svaret på Normans utfordring bør - iallfall for UiOs vedkommende - neppe være å støpe om samfunnsvitenskapelige studier til intensivkurs i bedriftsøkonomi og bedriftsledelse, eller rydde ut basal naturvitenskap til fordel for sektorspesifikk teknologiutdanning. Vi bør heller bygge videre på den arbeidsdeling vi allerede har innenfor forskning og utdanning, og styrke våre egne utdanningstilbud - dels ved å utvikle moduler som gir spesialkompetanse for arbeid i næringslivet (for eksempel Gründerskolen ), dels ved mer systematisk å vise hvordan basal fagkunnskap kan brukes i praksis for å løse oppgaver både i privat næringsliv og i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Det omfattende studiereformarbeidet som nå pågår vil bidra på begge punkter, men jeg tar gjerne imot råd fra statsråd Norman - og andre - som kan hjelpe oss til å treffe riktig. Artikkelen som er signert rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, er en kommentar til en større debattrunde. Debatten startet med et innlegg fra statsråd Victor D. Norman, der han kritiserte norske universiteter for å utdanne personer som ikke er egnet for arbeid i det private næringslivet. Leder i Samfunnsviterne, Synnøve Bøen svarte på tiltale. Andre aktører i debatten har bl.a. vært leder ved Karrieresenteret ved UiO. 10

11 Foto: UiO. «Jeg vil være den første til å innrømme at universitetene svikter sitt samfunnsansvar hvis de ikke kan møte også næringslivets behov for kompetanse», sier rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal. 11

12 12

13 Forskning Dei fattige i Noreg - dei unge som aldri kom inn på arbeidsmarknaden Mål- og resultatstyring i akademia? Ill. Hanne Stenli Akkurat som Piirka i Borettslaget har eit aukande tal av unge problem med å kome inn i arbeidslivet. Dei passa ganske enkelt ikkje inn. Denne gruppa av menneske vert kasteballer mellom ulike etatar, og endar ofte opp som namn i papirbunkane. Samtidig er det mange ubesette stillingar i næringslivet. Det er Dr. Ivar Lødemel, forskar ved Høgskulen i Oslo, som hevder dette. Som ein av dei fremste på forsking kring fattigdom, og med lang fartstid i FAFO, har han dei siste åra konsentrert seg om politikk retta mot gruppa unge som ikkje kom seg inn på arbeidsmarknaden. Men kvifor er det så få som kjenner til denne gruppa fattige? - Det er lett å fokusere på andre som har det dårleg her til lands. Politikarar og media set dagsorden, og i konkurranse med andre druknar unge arbeidsledige i mangel på spisse vinklingar. Gruppa eg har sett på lever i det skjulte, har få som talar deira sak og såkalla klåre taparar, meinar han. Leitar ein finn ein dei imidlertid, ganske lett, i papirbunkane hjå sosialetaten. Fellesnemnaren er at dei har inntekt og levestandard TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK som plasserer dei langt nede på rangstien i landet vårt. No entry problemet Lødemel hevdar at gruppa unge som fell utanfor arbeidslivet har vore så usynleg at den har fått ro til å vakse. Det nye arbeidslivet med stadig meir individualistiske trekk, har heller ikkje bremsa utviklinga. Å peike på ein forklarande variabel er ikkje så lett. Men FAFO-forskaren er ikkje i tvil om at delar av forklåringa ligg i vår tradisjon og måte å handtere arbeidslivet på og at dette er med på å styre diskursen. - I korte trekk kan ein seie at Noreg i stor grad har konsentrert seg kring eindel av arbeidsmarknadsproblematikken ved å legge så stor vekt på exit - problemet. Ein har oftast fokusert på dei som dett utanfor arbeidslivet etter å ha vore inne. Vert du sjuk, 13

14 Forskning får du sjukepengar som er til å leve av, og seinare attføring og uføretrygd. Leggjast bedrifta ned, får du hjelp til å finne anna arbeid osv. Annleis er det med dei som aldri kjem inn, det vi omtalar som no entry. Dei unge som på eit eller anna vis ikkje får den fyrste ordentlege jobben - og dermed aldri får ein tilsvarande oppfyljing for å kome ut av sosialhjelp. - Kva er typiske fellestrekk av menneska i denne gruppa? - Ved sidan av at dei er unge, altså oftast mellom 20 og 30 år, er det vanskeleg å gje eit klårt bilete. Dei bur overalt, og kjem frå forskjellege bakgrunnar. Låg utdanning er ein fellesnemnar. I ei omfattande kartlegging som føregår i 13 kommunar ser ein også ei antydning til at mange av dei slit med psykososiale problem, men om det har kome som eit resultat av at dei er utan jobb eller at det var der før, er ikkje alltid like lett å sjå. Medan desse problema ikkje vert sett av sosialetaten før, så er det gjennom deltaking i såkalla aktive tiltak at dette har kome for dagen. - Altså er Piirka representativ? Eg tenkjer på sosiale kasus som ikkje passar inn i dei krava ein arbeidsplass set for sine arbeidstakarar? - He, he.. ja, eigentleg kan ein seie at han er ein representant eller eit andlet for nokre i gruppa fattige. Men biletet er nok mykje meir samansatt, og det er det som gjer det så komplisert å finne ein konkret måte å handtere problemet på. Manglande samarbeid mellom etatar Ei av utfordringane til dei som aldri har hatt eit ordentleg arbeidsforhold er at dei aldri kjem inn i det systemet som best kan hjelpe dei vidare. Saka deira er rekna som ferdig handsama, dei får utbetalt sosialtrygd og endar som eit nummer i rekkja. Trass stivbendt system er ikkje Lødemel i tvil om at så lenge ein er villig til å sjå mønsteret, kan ein gjere noko med feila i det: - Vår velferdsstat har bygd opp sterke etatar, men ei stor svakheit er at dei ikkje samarbeidar så godt, svarar Lødemel, med overbevisande stemme. - Etatane er bygd vidare på slik velferdsstaten fokuserte under industrialiseringa i etterkrigstida. Eit system som fungerer godt når ein bygger seg opp, noko som kan forklare blant anna vår suksess når det gjelder arbeidsintegrasjon. Eit konkret døme på Aetat som hadde si storleiksperiode etter kraket i Når vi er på toppen, slik som i dag, ser det likevel annleis ut. Eigentleg skulle Aetat støvsuge marknaden for arbeidskraft, pusje folk inn der dei trengst, men alle som har fylgt med veit at Aetat har store problem, og i desse dagar går det faktisk riktig ille. I desse periodane er nettopp eit samarbeid på tvers nøkkelen for å gjere noko med alle utan arbeid. - Det eg prøver å seie er fyljande, det dårlege samarbeidet gjer at store grupper vert kasteballar i systemet heller enn å få den hjelpa dei kunne fått. - Har du forslag til korleis eit slikt samarbeid kan kome i gong? - Ja, det burde gå an å byggje ned grensene mellom etatane. Dette kan berre skje ved at ein integrerar utdanningane eller iallfall byggjar bru mellom dei. Gjensidig Ivar Lødemel håpar at framtida vil opne for eit nærare samarbeid mellom Trygdeetaten, Aetat og Helse- og sosialetaten. Utan eit tettare samarbeid vil dei som aldri kom inn på arbeidsmarkedet stå utan eit verdig tilbod. respekt og kunnskap om kva andre held på med skapar naudsynleg dialog. - Som antropolog må eg innrømme at det du skildrar ikkje berre er system, men også menneska som arbeider i etatane og som handlar som individ som i fremste rekkje er opptekne av å skape meining og status for seg sjølv? Korleis gjere noko med dette? - Sjølvsagt er det noko i det du seier. Sjølv har eg tru på at system skapar haldningar og dersom det som er rundt ein endrar seg så vil også det påverke menneske. Handlingsplan for fattigdom -Dei forslaga du skisserer krev blant anna politisk vilje. Ser du vilje til å gripe inn frå politisk hald? - Jau, der finst nok det. Til hausten kjem til dømes regjeringa med meldinga Tiltaksplan mot fattigdom. I førebuinga av denne har regjeringa gjort eit 14

15 Forskning imponerande arbeid med å ta både forskarar og interessegrupper med på råd. Vidare er det sett ned ei arbeidsgruppe som for fyrste gong vurderer ei samanslåing av Helse- og sosialetaten, Trygdeetaten og Aetat. På den andre sida viser innhaldet i Avtala om eit inkluderande arbeidsliv at gamle måtar å tenkje på heng ved. Fokuset i avtala er nettopp falle-ut-problematikken igjen. Eg meinar problemet-med-å-kome-inn tillagt for lite vekt. - Kvifor vert det slik? - Tja, akkurat Avtala om eit inkluderande arbeidsliv er i stor grad utforma av partane i arbeidslivet. Altså, dei som allereie er eller har vore inne. Problemet med den gruppa eg har forska på er at dei ikkje har interesseorganisasjonar i ryggen, og at dei heller ikkje er så eintydige som andre. Vanskeleg å redusere fattigdom i Noreg Velferdsforskaren understrekar at utfordringa er paradoksal når ein skal bedømme verdas beste land (UNDPs kåring) si handtering av denne typen fattigdom. Noko som han kjenner særlig til sidan han har arbeidd med fenomenet i eit omfattande EU-finansiert prosjekt og dermed i nært samarbeid med andre EU-land. - Vi er faktisk det landet i Europa som har størst problem med å gjere noko med fattigdomen vår, nettopp fordi vi har den lågaste fattigdomen. Det er til dømes lettare i land som Tyskland der fattigdomen er større og ikkje minst meir strukturell i forma. Då er landskapet klårare og det er lettare å setje inn konkrete politiske grep. Utfordringa er at det ikkje finst noko hokus pokus -formel for å hjelpe dei ut av utføret. For å få bukt med problemet må nytenking til. Nytenking og konkrete endringsforslag I følgje Lødemel må fattigdomen han er oppteken av, løysast ved å setje fokus på den endringa velferdsstaten og arbeidslivet er inne i. Utvikling dei siste åra, understrekar han, har gjort at velferdsstaten er inne i den største endringa sidan andre verdskrig. - Sjølvsagt gjenspeglar dette seg også i arbeidslivet. Til dømes ser vi at nye arbeidskarrierar og livsmønster dukkar opp. Folk arbeider ikkje frå dei er 20 til dei er 67 år lenger. Dei fleste forsvinner før dei er 67 og mange startar ikkje før dei er kring Er det dette vi kallar ei postmoderne tidsepoke? - Personleg må eg innrømme at eg har vanskeleg for å setje nokon post, eller moderne på den tida vi er inne i. Synast slike omgrep rotar til heller enn forklårar. Det eg er oppteken av er at etatane som tenesteytarar overfor arbeidssøkjarane må ta inn over seg at forholda er annleis no enn for 60 eller 30 år sidan. Nytt fra samfunnsforskning Dette er den fjerde artikkelen i serien «Nytt fra samfunnsforskningen». Vi håper og tror bidragene vil gi leserne en gylden mulighet til å holde seg oppdatert på noe av det som skjer i forskningsverden. I dette nummeret presenterer vi Ivar Lødemel og noen av de resultatene han sitter igjen med etter flere års forskning på arbeidslivet i Norge og den nye fattigdomen. Ivar Lødemel er PhD fra London School of Econ-omics. Fra 1989 og frem til i fjor jobbet han hos FAFO, men har per tiden permisjon og har et engasjement ved Høgskolen i Oslo. Siste publikasjon: An offer you can t refuse, Wahfare in International Perspective, Policy Press, Bristol 2001 (i samarbeid med Heather Trickey). anna vis ikkje kom inn i arbeidslivet. Ser ein nedover Europa, finnast modellar og hendelseforlaup der dei har klart å endre støtteaparatet og det går den rette vegen. Men dessverre tek det tid. Faren er, som også mange Europeiske land har fått erfare, at kostnadane ved ei omlegging er stor. Han meinar derfor at ein må prøve trå varsamt slik at ikkje god kompetanse forsvinn frå dei aktuelle etatane. - Korleis trur du framtida ser ut for Piirka og venane hans? - Målet er ikkje at alle desse skal kome i arbeid. Nokre er rett og slett ikkje skikka av ulike grunnar. Men slik dei vert handsama i dag, er både uverdig og lite konstruktiv bruk av potensiell arbeidskraft. Framtida Lødemel meinar der er håp for dei som på eit eller 15

16 hvordan er det akademiske arbeidsmarkedet akkurat nå? Hvert år blir det laget en undersøkelse som forteller hvordan ulike utdanninger passer sammen med arbeidsmarkedet. Dette er viktige tall å feste seg ved - særlig for de som står midt i utdannelsen og skal ta de siste avgjørende valgene. På den andre siden forteller det faktisk endel om samfunnet vi lever i, og hva type kompetanse vi helst benytter. AV NIFU (NORSK INSTITUTT FOR STUDIER AV FORSKNING OG UTDANNING) andidatundersøkelsen 2001 tyder på at arbeidsmarkedet for nyutdannede høyere grads kandidater er blitt noe svekket fra 2000 til Arbeidsledigheten økte noe til tross for en mindre nedgang i tallet på Kuteksaminerte kandidater i samme periode. Det var imidlertid store variasjoner mellom utdanningsgruppene, med størst problemer for humanister og samfunnsvitere, og med stor økning for enkelte grupper som ellers har et godt arbeidsmarked, som siviløkonomer og kandidater med utdanning innenfor informasjons- og datateknologi. Blant kandidater med «myk høgskoleutdanning» er svært mange undersysselsatt. Kandidatundersøkelsen ble foretatt i november 2001, et halvt år etter eksamen. Fra 2000 til 2001 steg arbeidsledigheten for høyere grads kandidater fra 5 til 7 prosent. Imidlertid behøver ikke problemer i arbeidsmarkedet bare å slå ut i arbeidsledighet, men kan også føre til undersysselsetting, dvs. ufrivillig deltidsarbeid eller til at kandidaten bare finner irrelevant arbeid, det vil si arbeid som overhodet ikke er relevant for utdanningen. De som enten er arbeidsledige, undersysselsatt eller i irrelevant arbeid omtaler vi som mistilpassede. Vi registrerte ingen økning i undersysselsettingen og heller ikke i andelen som var i irrelevant arbeid fra 2000 til 2001 når alle med høyere grad ble sett samlet. Totalt sett økte andelen mistilpassede høyere grads kandidater fra 16 prosent i 2000 til 18 prosent i Andelen sysselsatte høyere grads kandidater lå stabilt på 86 prosent både i 2000 og Selv om arbeidsmarkedet har svekket seg noe fra 2000 til 2001, må arbeidsmarkedet for nyutdannede høyere grads kandidater likevel karakteriseres som relativt godt. Svekkelsen i arbeidsmarkedet for nyutdannede høyere grads kandidater har trolig sammenheng med de generelle konjunkturene i arbeidsmarkedet. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse økte den generelle arbeidsledigheten fra 3,4 prosent i 2000 til 3,6 prosent i Humanister og samfunsvitere Både humanistene og samfunnsviterne fikk en økning i mistilpasningsproblemene fra 2000 til 2001 til tross for uendrede eller noe lavere kandidattall. Humanistene hadde i 2001 det høyeste omfanget av mistilpasningsproblemer. I alt 29 prosent av de nyutdannede humanistene var i 2001 mistilpassede, mens det tilsvarende tallet i 2000 var 25 prosent. Økningen i omfanget av mistilpasningsproblemer fra

17 Sekretariat til 2001 blant humanistene skyldes primært en økning av omfanget av irrelevant arbeid fra 9 til 13 prosent, mens arbeidsledigheten var uendret på 7 prosent. Blant humanistene hadde kandidater i historisk/filosofiske fag og litteraturvitenskap de største mistilpasningsproblemene i 2001, med henholdsvis 37 og 36 prosent mistilpassede, mens de med religionsfag hadde den laveste med 18 prosent. Kandidater i språkfag hadde den sterkeste økningen i mistilpasningsproblemer fra 2000 til 2001 (fra 16 til 27 prosent). Blant samfunnsviterene var det en økning i arbeidsledigheten fra 4 til 9 prosent fra 2000 til 2001, og en Naturvitenskapelige og tekniske fag Blant kandidater med utdanning innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag var 16 prosent i 2001 mistilpassede, altså litt under gjennomsnittet for høyere grads kandidatene. Dette innebærer en liten økning i mistilpasningsproblemene fra 2000 til I samme periode var det en liten reduksjon i kandidattallene. Situasjonen på arbeidsmarkedet varierer sterkt mellom de ulike gruppene innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag. Biologene opplevde det dårligste arbeidsmarkedet i 2001, med en mistilpasning på 26 prosent, omtrent det samme som i Kandidater i geofag og fysikk/kjemi hadde også en økningen i den totale mistilpasningen fra 17 prosent til 21 prosent. Sosiologer og samfunnsgeografer var de gruppene som hadde det største omfanget av mistilpasningsproblemer og som også hadde den sterkeste økningen i slike problemer fra 2000 til I alt 37 prosent av de nyutdannede samfunnsgeografene og 31 prosent av sosiologene hadde i 2001 et mistilpasningsproblem. Nesten halvparten av de mistilpassede sosiologene og en tredjedel av de mistilpassede samfunnsgeografene var arbeidsledige i Sosialantropologene, som tidligere har vært den gruppen av samfunnsviterne som har hatt den høyeste mistilpasningen, fikk derimot et bedre arbeidsmarked fra 2000 til 2001, idet mistilpasningen gikk ned fra 45 til 25 prosent, til tross for fortsatt økning i kandidattallene. Så godt som hele nedgangen skyldtes redusert undersysselsetting. Psykologene hadde i 2001 det beste arbeidsmarkedet blant samfunnsviterne. Dette gjelder imidlertid bare psykologer med cand. psychol. grad. hvor det ikke var registrert noen mistilpassede i det hele tatt. Kandidater med hovedfag i psykologi hadde mistilpasningsproblemer som lå litt over gjennomsnittet for samfunnsvitere. høyere andel mistilpassede enn gjennomsnittet av kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag. Blant kandidatene i geofag gikk imidlertid mistilpasningen ned fra 33 prosent i 2000 til 24 prosent i 2001, mens kandidatene i fysikk/kjemi hadde en nedgang i mistilpasningen fra 22 til 15 prosent i samme periode. Nedgangen i mistilpasning, som i stor grad skyldes nedgang i andelen i irrelevant arbeid i denne gruppen, har trolig sammenheng med en generell sterk sysselsettingsvekst i tjenester tilknyttet olje og gassutvinning fra 2000 til Kandidater innenfor bygg- og anleggsfag har en økning i mistilpasningen fra 7 prosent i 2000 til 15 prosent i 2001, men andelen mistilpassede lå fremdeles litt under gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Økningen i mistilpasning i denne perioden skyldes i sin helhet økte problemer blant sivilarkitekter hvor mistilpasningen økte fra 5 til 29 prosent. Litt over halvparten av de mistilpassede sivilarkitektene var arbeidsledige. Kandidater med utdanning innenfor informasjonsog datateknologi er fortsatt den gruppen innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag som har det beste arbeidsmarkedet, men andelen mistilpassede økte relativt mye fra 2000 til 2001, fra 2 prosent til 6 prosent. 17

18 Økningen i mistilpasningsproblemer må ses i sammenheng med en kraftig økning i kandidattallene, samt den generelt økende usikkerheten i IKT-bransjen som oppstod utover i år Jurister Juristene er en gruppe som på slutten av 1990-tallet hadde mistilpasningsproblemer som lå over gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Situasjonen for juristene har forbedret seg betydelig fra 2000 til 2001, og i 2001 var 13 prosent av nyutdannede jurister mistilpasset, noe som er klart lavere enn gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Tallet på uteksaminerte kandidater var omtrent uendret fra 2000 til Litt under halvparten av de mistilpassede juristene var i 2001 arbeidsledige. Det er først og fremst andelen i irrelevant arbeid som ble redusert fra 2000 til Helse- og sosialfag Høyere grads kandidater innenfor helse-, sosial- og idrettsfag er den utdanningsgruppen som hadde den laveste andelen med mistilpasningsproblemer i 2001 av samtlige høyere grads kandidater. Dette er en utdanningsgruppe som tradisjonelt har lite omfang av mistilpasning, og det er også relativt små endringer fra 2000 til Bare 7 prosent av de nyutdannede kandidatene var i 2001 mistilpassede, og 3 prosent var arbeidsledige. Den laveste andelen mistilpassede hadde tannleger, der ingen var mistilpasset, og høyest var andelen blant veterinærene, med 17 prosent mistilpassede. Den viktigst årsaken til mistilpasningsproblemer blant veterinærene var undersysselsetting. Siviløkonomer Siviløkonomene er en gruppe som i lengre tid har hatt et meget godt arbeidsmarked. Fremdeles må arbeidsmarkedet for siviløkonomer karakteriseres som relativt godt, men det var en fordobling av mistilpasningsproblemene fra 2000 til Mens bare 5 prosent var mistilpassede i 2000, var denne andelen økt til 10 prosent i I samme periode var det en økning i kandidattallene. Økningen i mistilpasningsproblemer gjelder både arbeidsledighet og irrelevant arbeid, og i 2001 var 6 prosent av de nyutdannede siviløkonomene arbeidsledige. Allmennlærere og høgskoleutdanninger i sosialfag Kandidatundersøkelsen 2001 inkluderer også allmennlærere, vernepleiere, sosionomer og barnevernpedagoger. Dette er grupper som det har vært mangel på gjennom 1990-tallet, og der de fleste gruppene har hatt en økning i tallet på uteksaminerte kandidater i siste halvdel av 1990-tallet. Resultatene fra kandidatundersøkelsen 2001 tyder på til dels store mistilpasningsproblemer for disse gruppene. Høyest andel mistilpassede finner vi i 2001 blant barnevernspedagogene hvor andelen mistilpassede var 26 prosent, dernest fulgte sosionomene hvor 18 prosent var mistilpassede mens andelen mistilpassede allmennlærere var 17 prosent. Det beste arbeidsmarkedet har vernepleiere, der andelen mistilpassede i 2001 var 10 prosent. Hovedårsaken til den høye andelen mistilpassede i disse gruppene er undersysselsetting. Den gjennomsnittlige stillingsbrøken for de undersysselsatte lå rundt 2/3 for alle grupper. Artikkelen over er presentert etter avale med NIFU. Vil du vite mer om resultatet av kandidatundersøkelsen gå inn på NIFUs hjemmesider på adresse: Der finnes hele rapporten i PDF-format. 18

19 Antropolog og kultursjef I NIFUs kandidatundersøkelse kjem det fram at sosialantropologar har ei positiv mistilpassingskurve. Det tyder at antropologar lettare enn tidlegare glir inn i arbeidslivet. Sett i eit slikt samband er det kanskje ikkje så rart at kultursjefen på Nesodden er nettopp sosialantropolog. TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK - Tja, kultursjef! Kvifor ikkje. Det vart liksom berre slik. Når eg var ferdig utdanna var eg eigentleg uviss på kva vegval eg skulle ta. Og for å vere heilt ærleg, var det nok ikkje administrasjonsarbeid i det offentlege som lokka mest. Men etter eitt år som høgskulelektor i Finnmark, eit flott år, møtte eg kjærleiken. He, he, som sjølvsagt budde i Danmark og sidan jobbsituasjonen er slik den er i Nord-Noreg - så var det mest naturleg at eg flytta på meg. Orda kjem frå kultursjef på Nesodden, Marit Mellem Yürükel. Etter ei relativ bratt karrierekurve, meinar ho at mykje er tilfeldigheitar og at ein som student ikkje har så stor moglegheiter til å styre vegen etterpå. Men, understrekar ho, noko må ein gjere ein vert liksom ikkje berre spurt ein dag om å overta ei slik stilling. Vegen vert til etterkvart. - Fyrst byrja eg som kulturkonsulent under Terje Kristiansen (filmskapar og kulturperson). Ei stilling som eg søkte på mest fordi eg tenkte at det må vere morosamt å jobbe saman med ein slik mann. Då han tok ut permisjon etter eit år vart eg spurt om å overta og til eit slikt tilbod seier ein ikkje nei! Altså, var eg på rett plass til rett tid. Frå Tysk samanslåing til kommunearbeid Hovudfaget til Marit omhandlar austtysk ungdom og deira handtering av samanslåinga. I fylje henne er der ingen klår link mellom den jobben ho gjer i dag og det som stod på agendaen då ho studerte hovudfag. Eller er der eit samband? - Ein er nok nærare faget sitt dersom ein forskar. Då går ein også vidare, tek helst doktorgrad, og oppdaterer seg fagleg. Men eg vil gjerne dementere myta om at ein ikkje har bruk for faget sitt sjølv om ein gjer heilt andre ting. Då tenkjer eg ikkje spesielt på mi spesialkompetanse om austtysk ungdom, men på vår analytisk og metodiske kompetanse. - Kan du konkretisere det? - Ok! Yürükel vert ivrig, men tenkjer seg litt om før ho forsett: Då eg byrja på samfunnsvitskap så var det fordi eg var oppteken av menneske og relasjonar. Og den kompetansen eg etterkvart fekk om måtar å sjå verda på og menneska i denne er faktisk til stor hjelp i min kvardag. Eg tenkjer då særlig på i handtering av tilsette, i møte med personar, organisasjonar og andre kulturinstitusjonar. Alt handlar om relasjonar, forståing av relasjonar, å byggje relasjonar, og handtere relasjonar. Ein annan måte faget er nyttig på er i faktiske prosesser og prosjekt. Eg tørr faktisk hevde at eg ser verda litt forskjellig frå mange av mine kollegaer med annan bakgrunn - og det er ikkje alltid like dumt. Slik eg ser det hjelper antropologien meg både faglig og sosialt kvar dag. Jobben Vil du anbefale andre å sikte seg inn på kultursektoren i kommune Noreg? - Hovudgreia er sjølvsagt at ein er oppteken av kultur. I ei eller anna form. Men jobben er absolutt å anbefale. Kvardagen min er prega av variasjon og store moglegheiter til å bestemme sjølv. Eindel sakshandsaming, mykje kontakt med ulike frivillige, lag og organisasjonar som samarbeider tett. Eg treff masse spanande menneske, både kunstnarar, politikarar og andre. Akkurat no kan eg faktisk ikkje tenkje meg ein betre jobb. - Trur du befolkninga i kommunen har merka at dei har ein antropolog som kultursjef? - Hmmm. Kanskje ikkje på Nesodden. I Ås derimot laga vi eit prosjekt som ein kanskje kan definere som antropologisk. Vi starta ein internasjonal cafè - der inviterte vi ulike nasjonalitetar til å lage sine temakveldar og sin mat til kafekveldane. Kafeen ble en suksess i den forstand at den fungerer som møtestad for både innfødde og nyinnflytta nordmenn. Kafeen besøkast av mellom 60 og 120 kvar gong den er open og nye kontakter skapes kvar gang. Populære antropologar - Har du nokre kommentarar til NIFU si undersøking som fortel at antropologar vert meir populære i arbeidslivet? - Ja, det må bety at leiarar er tilfredse med de antropologar dei allereie har tilsatt og kan tenke seg fleire med slik kompetanse innan sin arbeidsplass. Eg har hørt næringslivsleiarar seie at de ynskjer antropologar og teologar inn i bedrifta sin fordi de har kompetanse å tilføre på så vidt ulike områder som konflikthandtering og imagebygging. Eg har dessutan til gode å treffe en kjedelig, humørlaus antropolog. Eg synes ikkje det er det minste rart at leiarar vil tilsette oss. 19

20 Kurstilbud Samfunnsviterne inviterer til kurs:lederstilling i staten? Hvordan håndtere endringsprosesser Kurset tar sikte på å bevisstgjøre ledere deres rolle i omstillingsprosesser, og hvordan de kan bidra til å ivareta de ledelsesmessige, organisatoriske og individuelle utfordringer og behov, samt å styrke den enkelte leders mulighet til å ivareta egen personlig og faglig utvikling i omstillingstider. 1. samling 23. oktober (kl ) 2. samling 31. oktober (kl ) Påmeldingsfrist 7. oktober Kurset holdes av Tennebø & Partners i deres lokaler sentralt i Oslo. Kurset har begrenset antall plasser og en egenandel på kr. 1000, Interesserte bes henvende seg til Samfunnsviternes sekretariat v/hanne Stenli, e-post: Hanne. tlf: Er du medlem i en akademikerforening er det penger å spare i Gjensidige NOR Gjennom din medlemsforening i Akademikerne kan du benytte deg av gunstige forsikringsordninger som vil sikre deg og dine. Uansett hvor omfattende forsikringsbehov du har, legger vi stor vekt på å finne fleksible løsninger. De fleste produktene våre finnes både som standard og utvidede forsikringer. Når 2001 i tillegg var et så godt år at de fleste produktene nå har samme pris som i fjor, blir forsikringstilbudet til deg som medlem enda bedre. Besøk oss eller ring hvis du har lyst til å snakke med oss om hvilke fordeler vi kan tilby deg. Du kan også sjekke for mer informasjon. 20

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer