Felles Internasjonalt kontor mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik Evaluering av andre prosjektperiode ( ).
|
|
- Anette Paulsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Felles Internasjonalt kontor mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik Evaluering av andre prosjektperiode ( ) Bente Gaalaas Rønningen Leder av Internasjonalt kontor 1
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Opprettelse av felles internasjonalt kontor Oppgaver og ansvarsområder 4 2. Utviklingen ved internasjonalt kontor i prosjektperioden Internasjonale studenter 5 Tabell 1. Studentmobilitet ved HiG og HiL. 7 Figur 1. Studentmobilitet ved HiG og HiL Administrative oppgaver for internasjonalt kontor Strategier for internasjonalisering Strategiske prosjekter på HiG fellesgrader, engelskspråklige masterprogram og Kinasatsning Strategisk satsning på HiL -internasjonalt utvalg Utfordringer og trender i tiden. 12 Figur: 2 International Relations Tilrådning prosjektet felles internasjonalt kontor Forslag til videre samarbeid. 14 2
3 1. Innledning Internasjonalt kontor har vært et felles prosjekt mellom HiL og HiG siden Det er organisert som et prosjekt med 3 års varighet, og ved utløpet av hver prosjektperiode skal styrene ved de to høgskolene vedta en fortsettelse, eventuelt avslutning, av prosjektet. Den andre prosjektperioden utløper og styrene ved HiG og HiL må derfor i løpet av høsten 2010 vedta om de ønsker en videreføring av prosjektet. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for styrenes behandling av saken, og er lagt opp slik at den først kort vil ta for seg bakgrunnen til opprettelsen av felles internasjonalt kontor. Deretter vil evalueringen ta for seg driften ved felles internasjonalt kontor i prosjektperioden. Fullstendige årsrapporter fra inneværende prosjektperiode finnes på denne nettadressen til internasjonalt kontor: Her vil man også finne evaluering av første prosjektperiode, samt andre dokumenter om internasjonalisering ved HiL og HiG. Prosjektet styres av samarbeidsavtalen mellom HiL og HiG om etablering av felles internasjonalt kontor fra , samt prosjektplan for internasjonalt kontor fra desember 2004, Handlingsplan for internasjonalisering ved HiL fra 2007 og institusjonenes til en hver tid gjeldende strategiske planer. 1.1 Opprettelse av felles internasjonalt kontor Vurderingene som lå bak opprettelsen av et felles internasjonalt kontor var blant annet å slå i sammen administrative ressurser, slik at man bedre kunne utnytte kapasiteten til de ansatte på en, samt at kontoret ville kunne driftes på en mer rasjonell måte. Internasjonalt kontor har vært organisert med et fysisk kontor på begge campus som har hatt daglig bemanning. I 2005 hadde kontoret en bemanning på 2,4 stillinger. Dette har økt noe til at man per i dag har en bemanning på 3 fulle stillinger ved internasjonalt kontor, det vil si 1,5 stilling ved HiL og 1,5 stilling ved HiG. Internasjonalt kontor er organisert som en del av studieadministrasjonene ved både HiG og HiL, og leder av internasjonalt kontor rapporterer til studiedirektørene. Internasjonalt kontor har et eget driftbudsjett hvor HiG og HiL i følge samarbeidsavtalen dekker like store deler. Lønn til leder av internasjonalt kontor deles også likt mellom de to institusjonene. 3
4 1.2 Oppgaver og ansvarsområder Dette er definert i prosjektplanen for internasjonalt kontor fra 2004, samt oppdatert noe i handlingsplan for internasjonalisering fra Følgende kan trekkes ut fra disse: Internasjonalt kontor skal ivareta og administrere høgskulane sitt institusjonelle samarbeid med utanlandske lærestadar. Primærfunksjonen skal vere å yte service og støtte til inn- og utreisande utvekslingsstudentar, samt utgjere ein ressurs for avdelingane/institutta i deira internasjonaliseringsarbeid. Dessutan har kontoret det administrative ansvaret for høgskulane si deltaking i utvekslingsprogram som Erasmus, Nordplus, Leonardo og kvoteordninga. Gjennom nokre av desse programma får HiG og HiL også lærarmobilitetsstipend. Internasjonalt kontor disponerer desse midla, men hovudansvaret for internasjonalt samarbeid på fagsida ligg hos fagmiljøa. Då fagleg aktivitet er utgangspunkt og nærmast forutsetning for studentutveksling, er det heilt avgjerande å få opp det internasjonale engasjementet blant dei vitskapleg tilsette. Eit internasjonalt kontor kan vere pådrivar og legge til rette, men vil aldri kunne oppnå gode resultat utan bidrag og innsats frå fagmiljøa. Prioriterte oppgåver i startfasen av prosjektet vil vere kvalitetssikring av avtaleporteføljen, etablering av felles rutiner og prosedyrer rundt studentutveksling, mottaksapparat for innreisande studentar og oppretting av felles websider for internasjonalisering (norsk og engelsk). Tilrettelegging for og oppfølging av internasjonalt forskningssamarbeid vil ikkje falle inn under ansvarsområdet til internasjonalt kontor. Ut i fra dette kan vi lese av hovedgeskjeften til internasjonalt kontor har handlet om studentmobilitet gjennom utveksling, samt administrasjon av ulike program som institusjonene har deltatt i som Erasmus 1, Nordplus 2 og Kvoteprogrammet 3. Spesielt i forhold til Erasmusprogrammet har vi sett en 1 Erasmus: Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og er en del av EUs program for livslang læring (LLP). Erasmus har som hovedmålsetting å støtte oppbyggingen av Europa som et attraktivt område for høyere utdanning. ( 2 Nordplus: Nordplus Rammeprogram er Nordisk Ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring. Programmet skal bidra til å hevde Norden som utdanningsdestinasjon og nordisk språk og kultur. ( 3 Kvoteprogrammet: Det er totalt 1100 kvoteplasser i Norge. Kvoteplassene er et ledd i et bistandspolitisk og utdanningspolitisk øyemed, da man ønsker at studentene skal ta med seg sine kvalifikasjoner tilbake til hjemlandet sitt, og benytte seg av dem der. Hvert tredje år er det en refordeling av kvoteplassene mellom 4
5 økning i aktivitet både på HiL og HiG i begge prosjektperiodene. Antall studenter som velger å reise ut gjennom Erasmusprogrammet har økt, på bakgrunn at av internasjonalt kontor satte fokus på Europa som destinasjon. Gjennom vår deltagelse i Erasmusprogrammet er institusjonene også forpliktet til å tilby kurs i norsk språk og kultur, samt å bistå med bosted til studenter. Internasjonalt kontor har også jobbet opp mot fagavdelingene i forhold til å øke antall emner som blir undervist på engelsk, siden dette er svært viktig for å kunne ha gjensidighet i avtalene, slik at det ikke blir ren eksport av studenter ut, men også mobilitet inn. I dette arbeidet kan internasjonalt kontor kun være en oppmuntrer og pådriver, da det er opp til hver enkelt avdeling å bestemme om kurs skal undervises på engelsk eller ikke. Vi har sett en nedgang i antall emner undervist på engelsk ved HiL, mens det har vært en økning på HiG. 2. Utviklingen ved internasjonalt kontor i prosjektperioden I evalueringen til den første prosjektperioden, fra tom , er det lagt stor vekt på studentenes tilfredshet med tjenestene og servicenivået hos internasjonalt kontor. Tilbakemeldingene fra de som svarte var gjennomgående positive i forhold til dette, og de mente at internasjonalt kontor gjorde en god jobb. Mer om resultatene fra denne undersøkelsen kan leses i rapporten som ligger ute på internasjonalt kontors hjemmesider. I perioden ble det også jobbet systematisk og målrettet mot å innføre felles rutiner, skjemaer og prosedyrer for det administrative rundt det å håndtere studentmobilitet. Det ble også etablert en felles fadderordning på HiL og HiG, hvor norske studenter kan ta et 5 studiepoengs emne og være fadder for de internasjonale utvekslingsstudentene. I første prosjektperiode ble disse tiltakene innført med suksess og vi har fått til gode, felles rutiner for hvordan studentutveksling skal drives. Internasjonalt kontor reviderer sine rutiner regelsmessig en gang i året, hvor det gjøres tilpassinger og endringer der vi ser at det er behov. Suksessen kan klart ses i forhold til tabellen som viser økningen i antall inn- og utreisende studenter i prosjektperiodene. Dette har kommet som et resultat av samarbeidet i prosjektet. 2.1 Internasjonale studenter Antallet internasjonale studenter 4 har økt i hele perioden for både HiL og HiG. For HiL ser vi at man i norske institusjoner. Studentene er finansiert gjennom Lånekassen og får det samme i stipend og lån som norske studenter får. Reiser de tilbake til hjemlandet og blir der, får det alt omgjort til stipend. ( 4 Her definer som studenter som er rekruttert fra utlandet i studieøyemed, enten som utvekslingsstudenter fra partnerinstitusjoner eller som gradsstudenter, og som ikke har norsk personnummer. 5
6 2008 nådde målet om 100 studenter ut i forhold til handlingsplanen for internasjonalisering som var gjeldende i perioden. Det å behandle over 100 søknader er på grensen for hva en person i en 100 % stilling kan klare å rå over når det kommer til registrering og innpass, veiledning og søknadsbehandling. En konsekvens av dette er at internasjonalt kontor har vært nødt til å innføre karakterkrav i forhold til hvem som får lov å reise ut. Når det kommer til innreisende studenter har HiL også tall som viser en positiv vekst. Veksten her har vært mer moderat og står i samsvar med de kurs som undervises. I 2010 gikk antallet noe ned på grunn av reduksjon i studietilbud på engelsk. HiG har fortsatt for svake tall når det kommer til å sende studenter ut, men trenden er positiv, og det var en kraftig økning i 2010 på studenter som ønsker å reise ut. Dette kommer som et resultat av at internasjonalt kontor har vært mer synlige og informert om utvekslingsmulighetene allerede ved studiestart, som en del av aktivitetsdagen på HiG. I forhold til innkommende utvekslingsstudenter har antallet holdt seg relativt stabilt siden Internasjonalt kontor har ikke klart å øke tallet på innkommende utvekslingsstudenter. Dette er relatert til de mange utfordringer knyttet opp mot satsningen på internasjonale gradsstudenter og mye fokus har vært brukt her. Gjennom søknadsrunden til refordeling av nye kvoteplasser i september 2007, fikk HiG tildelt 8 nye plasser, og man gikk fra 4 til 12 plasser totalt. HiL beholdt det samme antallet plasser som forrige periode, 3 plasser totalt. Økningen på HiG kom på bakgrunn av at de hadde startet opp med sine engelskspråklige masterprogram, og institusjoner med slike program ble prioritert nasjonalt. Videre har HiG siden 2008 drevet mer aktiv markedsføring av sine studier også internasjonalt. Kinaprosjektet ble startet opp i 2008 samt at også HiG fikk et felles masterprogram (CIMET 5 ) gjennom Erasmus Mundus 6 programmet. CIMET- masteren hadde oppstart høsten Disse prosjektene har bidratt til at man har fått mange flere gradsstudenter ved HiG. I tillegg ser vi at HiG har rekruttert mange studenter fra Kosovo, hvor de har nådd frem til aktuelle kandidater gjennom markedsføring av kvoteprogrammet og dermed også tiltrukket seg søkere som er selvfinansierte eller finansierer oppholdet sitt gjennom andre stipendmuligheter. Høgskolen i Gjøvik har også deltatt på studiemesse i Tyskland, og i oktober skal HiG delta på en messe i Nederland for å rekruttere internasjonale gradsstudenter. Under ser vi en graf på utviklingen av studentmobiliteten ved HiL og HiG. Her er også gradsstudenter tatt med, og de vises i grafen det året de begynte sine studier. 5 Color in Informatics and Media Technology -CIMET 6 Erasmus Mundus er et samarbeidsprogram for europeiske institusjoner på master- eller doktorgradsnivå der universiteter og høgskoler går sammen i konsortier for å tilby en felles grad. 6
7 Tabell 1. Studentmobilitet ved HiG og HiL. Periode Inn HIL Ut HiL Gradsstudenter HiL Inn HiG Ut HiG Gradsstudenter HiG Figur 1. Studentmobilitet ved HiG og HiL Inn HIL Ut HiL Gradsstuden ter HiL Inn HiG Ut HiG Gradstudent er HiG
8 Erfaringer fra de internasjonale gradsstudenter så langt, er at de trenger ekstra og tettere oppfølging enn utvekslingsstudenter i forhold til institusjonelt studiereglement. En følge av å rekruttere internasjonalt til engelskspråklige gradsstudier er at disse studentene ofte har en helt annen kulturell bakgrunn når det kommer til for eksempel studiemetode. Norske studenten er mer trent i selvstendig og kritisk tenkning i forhold til pensum enn mange fra andre deler av verden. Som en konsekvens av dette må vitenskaplige ansattes bruke mer tid på veiledning i for eksempel oppgaveskriving. Det blir også ekstra viktig at nødvendige forskrifter og dokumenter om reglement er oversatt til engelsk. Om ikke disse dokumentene er gjort tilgjengelige på engelsk for de internasjonale studentene, har de heller ingen forutsetning til sette seg inn i det gjeldende regelverk, og det kan føre til misforståelser og feil i oppgaveskriving, som igjen gjør at de kan blir tatt i fuskesaker. HiG har brukt en del ressurser på å få oversatt disse dokumentene og i dag er dette på plass på HiG. I tillegg har internasjonalt kontor de to siste årene arrangert oppstartsseminarer og møter fremover mot første eksamen, sammen med aktuelle personer i studieadministrasjonen, hvor denne informasjonen blir grundig gjennomgått. Det gjenstår enda å se om dette er nok i forhold til å sikre godt læringsmiljø for internasjonale gradsstudenter. 2.2 Administrative oppgaver for internasjonalt kontor Leder av internasjonalt kontor har to arbeidssteder, ett på HiL og ett på HiG. Dette er i tråd med samarbeidsavtalen som ble inngått ved opprettelsen av felles internasjonalt kontor. Begrunnelsen er basert på at man vil skape større miljø rundt de som jobber med internasjonalisering, samt at det vil være kostnadseffektivt i og med at man kjenner til rutiner rundt søknad og rapporteringer som skal gjøres til SIU 7. Ved opprettelsen av felles internasjonalt kontor var intensjonene mellom de to høgskolene at man skulle fusjonere innen Disse planene ble avbrutt, men felles internasjonalt kontor ble vedtatt videreført. Videre var det i forhold til PIU- prosessen planlagt at man skulle fusjonere sammen med Høgskolen i Hedmark innen Dette synes nå også å bli utsatt ytterligere. Det er derfor viktig at man tar en nøye vurdering av organiseringen av felles internasjonalt kontor ved slutten på denne prosjektperioden. Slik kontoret er organisert per i dag jobber leder av kontoret opp mot to ledelser som tilsynelatende har hatt ulike perspektiver for hvordan arbeidet med internasjonaliseringen skal prioriteres. Dette har vært utfordrende å forene til en enhetlig drift av kontoret. En annen følge er at man må gjøre 7 Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU). 8
9 samme rapporteringer, registreringer og søknadsrunder til SIU to ganger, en for hver av institusjonene. Et eksempel er søknad og rapportering til Erasmusprogrammet som skal skje 3 ganger i året på begge institusjonene. Så lenge det er to autonome institusjoner må det være på denne måten. Siden 2009 har internasjonalt kontor også administrert en stipendordning gjennom Oppland Fylkeskommune (OFK). Det har blitt satt av NOK i stipender til utenlandske studenter som ønsker å komme og studere ved høgskolene. På HiL har vi satt av penger til utvekslingsstudenter fra øst- Europa. På HiG har vi i hovedsak ønsket å knytte disse stipendene opp mot internasjonale gradsstudenter som kommer fra våre strategiske partnere i Europa eller Kina. Pengene blir overført til Høgskolen i Gjøvik, hvor leder av internasjonalt kontor har ansvaret for tildelingen av midlene til hver enkelt student. Fylkeskommunen ønsker at de studentene som har fått stipend kan være med på å gi noe tilbake til regionen i form av møte med videregående skoler, næringsliv i regionen etc. Dette er det opp til OFK å bestemme. Kvoteprogrammet ble nevnt tidligere i kapittel 2.1. Utenlandske studenter tatt opp på kvoteprogrammet har en del rettigheter og plikter som følger med programmet, og vi er spesielt forpliktet til å gi studentene informasjon om disse knyttet opp mot programmet. 2.3 Strategier for internasjonalisering Den andre prosjektperioden har i stor grad blitt preget av strategiske prosjekter og strategitenking på begge institusjoner. Man fikk midt i perioden en Stortingsmelding 8 som for første gang viste hva regjeringen mente med internasjonalisering i utdanning, og den tok for seg en del nye trender innenfor internasjonalisering som regjeringen mener er viktige for å kunne fremme norsk utdanning internasjonalt Strategiske prosjekter på HiG fellesgrader, engelskspråklige masterprogram og Kinasatsning. Høgskolen i Gjøvik begynte for alvor å få opp sine engelskspråklige masterprogram og rekruttere internasjonalt til disse i 2007/2008. Her har opptakskontoret og internasjonalt kontor funnet en god arbeidsdeling i forhold til prosedyrer og gjensidig bistand med kompetanse. HiG tatt et valg om at vi gir prioritert opptak til studenter som kommer fra samarbeidsinstitusjoner, dvs. institusjoner som personer ved HiG kjenner til (enten gjennom forskningssamarbeid eller andre typer samarbeid) på bakgrunn av kapasitet. Åpner man helt opp for alle vil det bety en relativt stor økning i arbeidsmengde på opptakskontoret i henhold til ordinær saksbehandling, men også i henhold til å 8 Stortingsmelding nr 14 ( ) om internasjonalisering i utdanning. 9
10 verifisere dokumenter siden vi vet at markedet for forfalskede utdanningsdokumenter er stort. Argumentet har vært at om man kjennet til institusjonen på forhånd, er dette vil forenkle prosedyren. Gjennom etableringen av internasjonale gradsprogrammer kommer også behovet for mer målrettet markedsføring til disse programmene. Dette har vært et nytt felt for internasjonalt kontor og vi har forsøkt med noen ulike strategier for å se hva som gir uttelling. Vi gjør markedsføring på lik linje som før når vi er på partnerbesøk, og orienterer om både utvekslingsmuligheter ved HiL og HiG, samt muligheten for å komme og ta hele graden. I tillegg har HiG forsøkt å delta på studiemesser i utlandet. HiG deltok på en studiemesse i Berlin i mai 2009 hvor man sto på en felles norsk stand sammen med SIU og andre norske utdanningsinstitusjoner. Erfaringene fra denne messen var at man ikke helt nådde ut til målgruppen som var potensielle masterstudenter. I oktober 2010 vil HiG delta på en studiemesse i Nederland, denne gangen med egen stand. Erfaringene herfra vil bli nyttige i videre strategisk tenkning rundt markedsføring internasjonalt. HiG har fra og med høsten 2008 hatt studenter på et Erasmus Mundus studieprogram, som er en multippel fellesgrad med tre 9 andre institusjoner i Europa. En Erasmus Mundus grad er en grad godkjent av EU-kommisjonen og skal være av ypperste kvalitet i Europeisk målestokk. Det er et begrenset antall grader som er godkjente, og målet er å gjøre Europa mer attraktiv for internasjonale gradsstudenter, samt å ta opp konkurransen med USA som utdanningsdestinasjon. Våren 2010 ble det også utlyst prosjektmidler til en tilsvarende grad i Norden, gjennom Nordisk Råd, og det er flere initiativ på begge høgskoler om å søke prosjektmidler der. Det er et trangt nåløye å få gjennomslag, da det kun er 6 prosjekter i Norden totalt som får støtte. Det å rådgi i fellesgradsproblematikk er krevende, da det er et komplekst og svært sammensatte felt man beveger seg inn i. De nasjonale lovverkene må tas hensyn til, og som igjen gjør det utrolig viktig at administrasjonen er involvert fra begynnelsen av for å kunne ivareta dette på best mulig måte. De større institusjonene som har flere fellesgrader har satt av egne ressurser for å jobbe spesifikt opp mot fellesgrader. UHR sammen med blant annet UiB og UiO har utarbeidet rådgivende prosedyrebeskrivelser for hvordan man skal gå frem i slike prosesser. I 2008 ble HiG medlem av StudyLink og gjennom dette prosjektet har HiG jobbet strategisk opp mot en satsning mot Kina, i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Gjennom 9 University of Juensuu (FI), University of Granada (ESP) og University of Jean Monnet (FR). 10
11 StudyLink skulle man på en mer effektiv måte markedsføre høgskolen i samarbeid med de andre institusjonene for å rekruttere studenter til masterprogrammene. Målet har vært å etablere, samt institusjonaliserer, både studie- og forskningssamarbeid med allerede eksisterende partnere og med nye potensielle partnere. Siden 2008 har man årlig gjennomført to reiser til Kina for å markedsføre, rekruttere og etablere samarbeid. HiG har også mottatt gjensidig besøk fra sine partnere. I 2009 arrangerte HiG felles faglige workshops hos sine partnerinstitusjoner i Kina. HiG har også deltatt på store arrangementer i Norge og Kina, som for eksempel Hubei-Norway week i 2009 og Expo 2010 i Shanghai, hvor man også blant annet har hatt felles faglige seminarer med partnerinstitusjoner. I løpet av 2010 skal prosjektet evalueres på nytt, da det har skjedd endringer i prosjektstyringen ved av prosjektleder sa opp sin stilling og slutter 1.november Denne prosessen styres fra Høgskolen i Telemark, siden de er den største bidragsyteren i prosjektet Strategisk satsning på HiL -internasjonalt utvalg HiL har siden 2007 hatt et internasjonalt utvalg som skal ivareta og sette økt fokus på internasjonaliseringsarbeidet. Høsten 2009 fikk utvalget et nytt mandat, og nye medlemmer ble også utnevnt til utvalget. Medlemmer av utvalget er nå representert ved prorektor, viserektor, studiedirektør, dekan- representant, to representanter fra studielederne, PhD- leder representant, stipendiatrepresentant og en studentrepresentant. Sekretariat for utvalget har vært utført av leder for internasjonalt kontor og forskningsrådgiver ved HiL (tiltrådte i stillingen ). Mye av arbeidet i 2010 har dreid seg om å utarbeide innspill til ny strategi for HiL når det kommer til internasjonalisering. Det har også blitt arrangert en studietur for utvalget til Brussel, hvor det ble lagt opp til et program hvor vi møtte mange av de viktigste aktørene i Brussel for norske utdanningsinstitusjoners del. Utvalgets mål med reisen var å hente inspirasjon og lærdom i forhold til hvordan HiL som institusjon kan hente mer ut fra forskningsprosjekter, men også strategisk jobbe med internasjonalisering. I tillegg til at medlemmer i utvalget reiste, var også rektor Bente Ohnstad og direktør ved SELL Mette Villand Reichelt med, sammen med representanter fra Oppland Fylkeskommune. Spesielt ble besøket hos Forskningsrådets europakontor veldig nyttig, de vi fikk en god gjennomgang av blant annet rammeprogrammet for forskning og muligheter for HiL til å søke der. Videre hentet internasjonalt utvalg inspirasjon til arbeidet med å utvikle klare mål og strategier for HiL tenkning rundt internasjonal strategi under besøket hos HUB (Hogeschool Universitet Brussel). 11
12 3. Utfordringer og trender i tiden. Internasjonalisering i høgere utdanning har i løpet av de siste tre fire årene utviklet seg rask. Det har kommet et stadig større trykk på institusjonene i forhold til å samarbeide internasjonalt også når det kommer til utvikling av felles studieprogram og fellesgrader 10 i form av joint eller doble / multiple grader. For å kunne svare på denne utviklingen trenger personale på internasjonalt kontor å få videreutvikle seg innenfor et område som innebærer komplekst og tidkrevende arbeid. Når det kommer til denne typer grader er det heller ikke utfordringer som kun berører spørsmål knyttet opp til internasjonalt kontor, men det berører hele administrasjonen i forhold til eksamen, studieplanarbeid, opptak, markedsføring, rekruttering, etc. Det er opprettet flere programmer internasjonalt med tanke på å skulle møte disse nye trendene i henhold til internasjonalisering. Eksempler på dette er Erasmus Mundus programmet til EU og Nordic Masters programmet til Nordisk råd. Disse er opprettet for å kunne hevde europeisk eller nordisk spisskompetanse innen spesifikke områder, slik at de skal kunne ta opp konkurransen internasjonalt med spesielt amerikanske institusjoner. Høgskolen i Gjøvik har allerede vært en del av en Erasmus Mundus grad siden 2008, og har høstet en del erfaringer allerede i henhold til fellesgrader. I tillegg er det flere initiativ både på HiG og HiL om fellesgrader, varianter av sandwichgrader 11 og joint degrees. Satsningen på fellesgrader krever at institusjonene avsetter resurser for å kunne ivareta utfordringer som oppstår i forbindelse med slike avtaler. Det er mange ting som kan bli avklart i forkant, ved at administrativt personale blir tatt med på råd tidlig i prosessen. Likevel må man ta høyde for at det må gjøres tilpasninger og justeringer underveis, tatt i betraktning at det er vanskelig å sikre at alle detaljer er godt nok ivaretatt før man har kjørt igjennom programmet noen ganger. Fellesgrader og engelskspråklige studieprogram er noe som mange institusjoner viser interesse for, til tross for at det er arbeidskrevende programmer. HiG har kommet noe lenger enn HiL i denne prosessen. Det er derfor viktig at begge institusjonene ser utfordringene, men også fordelene med denne formen for internasjonalisering. Noen av fordelene er at man via å jobbe etter en slik modell nødvendigvis skaper sterkere faglige forbindelser og samarbeid mellom de institusjonene som deltar 10 Ein fellesgrad (Joint Degree) vert utvikla i samarbeid mellom to eller fleire institusjonar. Det skal ligge føre ei avtale som regulerer ansvarsdelinga, og det skal gå fram av vitnemålet at studiet er gitt i samarbeid med andre institusjonar. Fellesgradar skal stå fram som noko anna enn eit utvekslingsprogram for enkeltstudentar. ( 11 Såkalte sandwich programmer representer mindre omfattende form for utdanningssamarbeid enn en joint degrees. Et sandwichprogram er betegnelsen på et studieprogram hvor studenten påbegynner et studium på hjemmeuniversitetet, for deretter å ta en del av studiet ved en samarbeidsinstitusjon, og så ta avsluttende grad ved hjemmeinstitusjonen. 12
13 i programmet, og på den måten legges det til rette for internasjonalisering på mange flere områder, enn om man kun jobber opp mot utvekslingsprogrammer. I forbindelse med dette trenger det å avgjøres om internasjonalt kontor kun skal være et utevekslingskontor eller om vi også skal ha kapasitet til å bidra med råd og kunnskap om andre former for internasjonalisering. Internasjonalisering inneholder mange aspekter og det skal berøre og angå alle ledd i institusjonen, som er målet beskrevet i blant annet Stortingsmelding nr 14 ( ). Hvordan dette arbeidet blir fordelt mellom ulike instanser er et internt anliggende. Internasjonalt kontor skal ikke ha hovedansvar for alle elementene, men det er essensielt at de som jobber spesifikt med internasjonalisering blir involvert i tilstrekkelig grad, og ikke minst tidsnok i planleggingsprosessen. Arbeidsoppgaver som berører internasjonalisering ved institusjon gjengis av figuren under, og internasjonalt kontor jobber med alle de 6 delene i kaken, men i mer eller mindre grad. Alle leddene må være på plass for at institusjonen kan drive et helhetlig internasjonaliseringsarbeid. Disse leddene krever at det er et godt samarbeid mellom ledelsen, vitenskaplige ansatte ved de ulike avdelingene ved høgskolene og administrasjonen som skal bidra i dette arbeidet. Figur: 2 International Relations Ressurser og institusjonell forankring 13
14 4. Tilrådning prosjektet felles internasjonalt kontor. Første prosjektperiode til felles internasjonalt kontor var vellykket og man klarte å nå mange av de målene man hadde satt seg i prosjektbeskrivelsen. Andre prosjektperiode har også vært vellykket i det henseende at man har videreutviklet de målene som ble satt, samt fortsatt den positive trenden med å øke mobilitet ved begge høgskolene. Ovenfor er det gitt en beskrivelse av noen av utfordringen rundt arbeidet med internasjonalisering fremover. Det er internasjonalt kontor sin oppgave å holde seg orientert om utvikling innenfor internasjonalisering, slik at vi kan fungere på best mulig måte, og være støttespillere og rådgivende organ i forhold til initiativ som kommer fra fagmiljøer. Slik situasjonen er i dag, har ikke internasjonalt kontor tilstrekkelig med ressurser til å kunne følge opp disse forventningene på en tilfredsstillende måte. Dette gjenspeiles ikke bare i nye former for internasjonalisering, men også å kunne følge opp økt aktivitet innenfor studentmobilitet. Ledelsene ved de to høgskolene må bli enige om hvordan internasjonaliseringsarbeidet skal fortsette i tiden fremover, og eventuelt revidere den eksisterende samarbeidsavtalen samt prosjektbeskrivelsen for felles internasjonalt kontor. En velfungerende felles enhet krever også felles signaler fra ledelsen ved HiG og HiL om hvordan man skal jobbe for å utvikle internasjonalisering videre ved begge institusjonene, og også mot et Innlandsuniversitet. 4.1 Forslag til videre samarbeid. Både HiG og HiL vil ha nytte av å fortsette samarbeidet med internasjonalisering. Ute i verden er vi fortsatt små institusjoner som ved å jobbe sammen vil vi være mer attraktive som en samarbeidspartner. Siden felles internasjonalt kontor ble opprettet i 2005 har det kommet til mange nye arbeidsoppgaver som det ikke ble tatt høyde for i den opprinnelige prosjektplanen for samarbeidet. Det å fortsette med internasjonalt kontor med samme mandat og samme ressurstildeling betyr at man ikke kan forvente øke aktiviteten utover det som internasjonalt kontor gjør per i dag, da det ikke er kapasitet til å ta på seg og sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. Begge prosjektperiodene siden 2005 har vært vellykkede, men for å møte de kommende utfordringene vi står ovenfor vil det være hensiktsmessig med en strukturell endring i samarbeidsformen. Om man fortsetter samarbeidet men med en annen struktur på prosjektet, tror jeg begge høgskolene vil tjene på det, jamfør utfordringen beskrevet i kapittel 2.2 rundt ulike strategier og ønske fra ledelsene angående internasjonalisering. En løsere struktur på samarbeidet vil si at man ikke lenger er en felles enhet mellom de to institusjonene, men at man har et regulert samarbeid i henhold til rutiner rundt mobilitet, rekruttering, markedsføring internasjonalt, avtaleportefølje, etc. Dette alternativet medfører ikke at det skal være mindre ressurser knyttet til internasjonalt kontor på noen 14
15 av stedene, men det vil kanskje gjøre arbeidet med internasjonalisering mer effektivt der det kan være det, da man kan arbeide mer målrettet opp mot hver enkelt institusjons strategier og målsetninger. Et forslag til organisering er at det utarbeides en samarbeidsavtale mellom HiG og HiL om internasjonalt arbeid, og at rådgiver(e) samt studiedirektører og representanter fra rektoratet møtes jevnlig for å diskutere aktuelle saker og problemstillinger. Bente Gaalaas Rønningen
Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold
Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST
HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen
DetaljerFelles internasjonalt kontor for Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer
Prosjektplan Felles internasjonalt kontor for Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer Innhold: 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Prosjektmål... 3 1.3. Rammer... 3 2. OMFANG OG AVGRENSING...4
DetaljerStrategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.
Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering
DetaljerSIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen
SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerHøringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften
Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter
DetaljerUtredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt
Til: Rektoratet Fakultetene Administrative enheter Tjenestemannsorganisasjonene StOr Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt UiS har over
DetaljerSAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet
Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:
Detaljerconsilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.
consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA
HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.
DetaljerSøknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim
Søknad om kvoteplasser Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim 1 Bakgrunn 2007 Rundskriv F-10-07 Tildeling av plasser for treårig periode, 2008-2011 (SIU) 2010 Rundskriv F-12-10 for perioden 2011-2014
DetaljerKvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken
Kvoteordningen ved UiO FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Fokus for presentasjonen: Historikk Kvoteordningen ved UiO Statistikk Evaluering og høringssvar fra UiO Forlengelse av programperiode og nytt rundskriv
DetaljerInternasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus
Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften Erasmus+ seminar 2. november 2017 Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus Benedicte Solheim, prosjektleder Bakgrunn
DetaljerNordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe
Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe 2 Nordic Master Program Nordplus Erasmus Mundus Erasmus Intensive Programs (IP) 3 Nordic Master Program Pilotprosjekt under
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerHandlingsplan for internasjonalisering
Handlingsplan for internasjonalisering - Hovudmål 1: HVO skal ta aktivt del i EU-programma for utdanning, forsking og innovasjon, samt nordiske og nasjonale satsingar knytt til internasjonaliseringsfeltet.
DetaljerInternasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Jens Peder Lomsdalen Til: PMR Dato: 23.05.2016 Internasjonaliseringsarbeidet på studiesiden (juss) status og muligheter UiOs Strategi2020 vektlegger i
DetaljerWorkshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016
Workshop Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Grunnlagt 1991 som et kontor i Universitetsrådet Etablert som statlig
DetaljerInternasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør
Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?
DetaljerHøringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo,16.10.2014 Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683 Kvoteordningen som
DetaljerUTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter
UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» for utredning av et internasjonalt senter Prosjekt utredning av et internasjonalt senter Internasjonalisering er en av tre satsingsområder i strategien.
DetaljerSTUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus
STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt
DetaljerSIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik
SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerInternasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015
Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerNr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013
Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom
DetaljerPolitisk dokument om internasjonalisering.
Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerInternasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004
Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,
DetaljerStrategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010
Universitetet i Tromsø UiT SENTER FOR SAMISKE STUDIER - SESAM Strategi for Sesam 2010-2013 Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Senter for samiske studier Strategi- og handlingsplan
DetaljerNTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T
NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.08/RE/KRR N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Evaluering (kartlegging) av den internasjonale masterprogramporteføljen Tilråding:
DetaljerInternasjonal seksjon, NTNU
Internasjonal seksjon, NTNU Rekruttering, opptak og mottak av internasjonale studenter Veiledningstilbud til NTNUstudenter som vil ta en del av utdanningen i utlandet Internasjonal program- og prosjektforvaltning
DetaljerInternasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015
Internasjonal seksjon 2015 Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Bemanning Sted: Internasjonalt hus Antall ansatte: 19 fordelt på følgende hovedansvarsområder: Programforvaltning Mobilitet Opptak Godkjenning
DetaljerINTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit
INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende
DetaljerNTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T
NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.08.2014 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Internasjonal handlingsplan
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerReferat frå møte i Internasjonalt forum
Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,
DetaljerVedr. Evaluering av Kvoteordningen - Høring - Innspill fra NTNU
Rektor Deres dato Deres referanse 1 av 6 Det Kongelige Kunnskapsdepartement Vedr. Evaluering av Kvoteordningen - Høring - Innspill fra NTNU Det vises til brev datert 7.7.2014 der det blir bedt om innspill
DetaljerBolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen
Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling
DetaljerERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl
1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring
DetaljerProgrambeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerNorges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?
Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Erasmusseminaret 26.-27. november 2013 Dag Stenvoll SIUs avdeling for utredning og analyse Hvor mye penger brukt på LLP 2007-2013? Grundtvig: 4 % Totalbudsjett
DetaljerInternasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen
Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle
DetaljerSIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen
SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars 2013 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid på alle utdanningsnivå 5 nordiske land, 3 baltiske
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerStrategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015
Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science
DetaljerSIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør
SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging
DetaljerStudent-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole
Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer
DetaljerSIU Oppfølging av SIU-evalueringen
SIU Oppfølging av SIU-evalueringen Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen, seksjonssjef 2 Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Evalueringen Oppfølging og konsekvenser 3 Senter for internasjonalisering av høgre
DetaljerProgramgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Programgjennomgang 2018 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Instituttets programmer: Kultur og kommunikasjon Organisasjon, ledelse og arbeid Samfunnsgeografi Sosiologi Utviklingsstudier 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerAvtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling
Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og
DetaljerÅrsplan IPED
Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering
DetaljerSIU. Program for internasjonale fellesgrader, Nordic Master Programme og fellesgrader i Erasmus+ Internasjonaliseringskonferansen
SIU Program for internasjonale fellesgrader, Nordic Master Programme og fellesgrader i Erasmus+ Internasjonaliseringskonferansen 2014 06.03.2014 Seniorrådgiver Frank Moe 2 Fellesgrader Slik? Eller slik?
DetaljerHøgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015
Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Rauland Høgskolen i Telemark - noen tall: ca. 7000 studenter 4 fakulteter 4 studiesteder 650 ansatte
DetaljerDet teologiske fakultetet Universitetet i Oslo
Det teologiske fakultetet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Frå: Fakultetsleiinga Dato: 1.september 2014 Sak: D-SAK 2 i møte 4. september 2014 Oppfølging av internasjonalisering Dette notatet om
DetaljerStrategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning
Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv
DetaljerStrategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST
Strategi for INTERNASJONALISERING ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST 2011-2015 I Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det at: Innen høyere utdanning vil internasjonalisering
DetaljerHvordan har vi gjort det?
15. DESEMBER 2014 Hvordan har vi gjort det? Praktiske eksempler Erasmus-seminaret 2014 Lise Bakke Brøndbo Spørsmål fra SiU Hvordan har HiOA fått til praksismobilitet? Hvorfor er det vanskelig å få til
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2003 Vedtatt i instituttstyret 13.02.03 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2003 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Opprettholde
DetaljerHøgskolen i Telemark FoU-seksjonen
Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 2014/1048 Dato: 15.10.2014 Evaluering av kvoteordningen-høringssvar fra Høgskolen i Telemark Viser
DetaljerÅrsplan Sosialantropologisk institutt
REVIDERT JAN 2019 Årsplan 2019-2021 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan. Årsplanen skal
DetaljerOppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.
Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole
DetaljerMOBILITET og Ut - dannelse. Dannelse er ikke alene et produkt af boglig lærdom.
MOBILITET og Ut - dannelse Dannelse er ikke alene et produkt af boglig lærdom. Dannelse Dannelse er ikke alene et produkt af boglig lærdom (gyldendal, Den stor danske) 2 Utgangpunkt (Stortingsmelding 27,
DetaljerSamarbeid med land utenfor Europa
Erasmus+ (2014-20): Samarbeid med land utenfor Europa Erasmusseminaret 2013 Bodø Ragnhild Solvi Berg, Europakommisjonen http://ec.europa.eu/education/erasmus-plus/ Den internasjonale dimensonen av Erasmus+
DetaljerFakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne
DetaljerInternasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland
Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for
DetaljerInternasjonale søkere til masterutdanning en nasjonal samordning?
Internasjonale søkere til masterutdanning en nasjonal samordning? Internasjonaliseringskonferansen 2014 Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør Høgskolen i Gjøvik 2 INNHOLD 1) Sammensetning og mandat
DetaljerGrunnlag for strategiarbeidet
Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det
DetaljerFakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS
Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS StillingsnrUnderenhet Overordnet Stillingskategori Ansvarsområde Pst Innplassert HH 6-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Egil Kristensen
DetaljerInternasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017
Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017 Om SIU Establert i 1991 Statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet Lokalisert i Bergen Ca 100
DetaljerInternasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015
Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Kva skal eg snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det vi treng
DetaljerRagnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018
Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018 Diku: Ny og større organisasjon! Regjeringen har samlet tilskuddsordninger og program som skal bidra til å heve kvaliteten i utdanning. SIU er nå slått sammen med:
DetaljerUtdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt
Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt Utdanningsmeldingen ble behandlet i Programstyret i kjemi 18.02.2015 med påfølgende sirkulasjon. Innhold Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmelding
DetaljerTil: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557
Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)
DetaljerNHHs internasjonale virksomhet
NHHs internasjonale virksomhet Jan I. Haaland 28. mai 2008 Internasjonalisering på NHH noen suksess-faktorer Langsiktig satsing fra midten av 1980-tallet God forankring i ledelsen Vektlagt i NHHs strategi
DetaljerNordic Master Programme
Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til
DetaljerHandlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerInternasjonalisering - Erasmus+
Stjørdal, 08. januar 2019 Internasjonalisering - Erasmus+ Anne Gro Skibenes - Diku Hvem er Diku? Direktoratet for internasjonlisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet
DetaljerÅrsrapport 2009. Felles internasjonalt kontor. Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer
Årsrapport 2009 Felles internasjonalt kontor Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer 1 Innholdsfortegnelse: 1. Forankring i institusjonene...3 Personalmessig organisering...3 Internasjonalt utvalg
DetaljerStrategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +
Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Kunnskapsdepartementet (KD) har ambisiøse mål for norsk deltagelse i utdanningsdelen av Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerNordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no
SIU Nordplus 2012-2016 - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no Nordisk og baltisk utdanningssamarbeid starter med Nordplus! Nordplus 2012-2016 Nordisk-Baltisk
DetaljerPartnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1
Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerUtdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen
Utdanningsmelding 2012 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Forslag til Fakultetsstyret 19.03.2013 Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2011 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
DetaljerForslag til prosjekter - Fornyelsen av studieadministrasjonen
Forslag til prosjekter - Fornyelsen av studieadministrasjonen HiOA Personlig og konfidensielt Innhold Kapittel Tittel Side 1 Tjenester i studieadministrasjonen 1 2 Internasjonalisering 2 3 Informasjon,
DetaljerGjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018
Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering
DetaljerSIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik
SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk
DetaljerResultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)
Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation
DetaljerHvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene
DetaljerNy rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester
Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
Detaljer