Internasjonalisering av høyere utdanning Strategi, programmer, muligheter, utvikling og trender.

Transkript

1 FORSKERFORBUNDETSFORENING FOR INGENIØRUTDANNING Klækken Hotell, 19. oktober2006 Internasjonalisering av høyere utdanning Strategi, programmer, muligheter, utvikling og trender. Knut Brautaset Styreleder Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Norwegian Centre for International Cooperation in Higher Education

2 2004 Development towards mass higher education Students in Higher Education in Norway Students (thousand) Male Female Total Source: Statistics Norway (Statistisk sentralbyrå) Population of Norway 1974: 3.79 mill. 2004: 4.58 mill. Knut Brautaset

3 Utfordringen for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent. Fortsettelse av nasjonsbyggingen - Norgesnettet - Frihet med ansvar - vurdere behov for endringar - masseutdanningsinstitusjon, - internasjonalisering - styring -gradstruktur - kvalitet / evaluering 3 K V A L I T E T S R E F O R M E N

4 The Bologna Process in Norway A National Commission was appointed in Need for changes in higher education had become apparent. The Bologna Declaration was signed in June 1999 by the Norwegian minister of Education and Research and 28 of his European colleagues ( Initially there were hardly any debates about the Bologna Declaration in Norway and it did not have a significant influence on the Committee s work and suggestions. Many of the structure suggested in the Bologna Declaration was solutions to problems already defined in Norway.) The Bologna Process has developed into a major Pan-European political driving force and has a significant influence on higher education politics in Norway. The Government presented a white paper to the Parliament in April 2002 Influenced by the in the Bologna Declaration and the suggestions from the National Commission, The result was the start of the Quality Reform in Higher Education 4 Knut Brautaset

5 KVALITETSREFORMEN Fra UFDs nettsider: Målene for Kvalitetsreformen kan oppsummeres i tre punkter: Kvaliteten på utdanning og forskning skal bli bedre, intensiteten på utdanningen skal økes og internasjonaliseringen skal økes. To forvaltningsorgan er opprettet: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Akkreditering Kvalitetssikring ( ) Senter for Internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Samling av nasjonale fellestjenester i ett organ ( ) 5

6 Norway Population (2004): 4.58 mill. Students in higher education: approx Norway has adopted the Pan European Bologna structure of higher education. Norway Norway is in the gravitational field of the European Union s Lisboan Strategy and has adopted its own EU strategy on education and research. 45 European countries have now signed the Bologna Declaration 6 Knut Brautaset

7 Universitets- og høgskolerådet opprettet i 1991 Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) Fra blitt grunnstammen i Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Norwegian Centre for International Cooperation in Higher Education Organisert som et forvaltningsorgan under Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) Lokalisert i Bergen. 7

8 Formål SIU skal være et samarbeids- og serviceorgan og en partner for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Senteret skal fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innen høyere utdanning og samordne innsatsen på nasjonalt nivå i samsvar med de offisielle retningslinjer for politikken på feltet. Institusjonsforankring Som forvaltingsorgan blir samhandling med departementet nært og viktig, men samtidig er det helt sentralt at universitets og høgskolesektoren fortsetter å ha et eierforhold til SIU. Det forankres gjennom styringsstrukturen som SIU har, gjennom de ulike programstyrene og ikke minst gjennom et bevisst samvirke. 8

9 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Oppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging for å fremme internasjonalt samarbeid i sektoren Rådgivning, utredning og servicefunksjon 9

10 Organisasjonsmodell SIU Kunnskapsdepartementet Ca 45 ansatte Administrasjonsbudsjett: ca 38,1 MNOK Totalbudsjett: ca 260 MNOK SIU styret Direktør Styret er oppnevnes av KD 4 medlemmer fra UogH-sektoren (styreleder fra denne gruppen) 1 medlem utpekt direkte av KD 1 student m/ møtende vara 1 representant for de tilsatte ved SIU Observatører fra KD, UD, Norad, UHR og NPH Etablerer programstyrer Gruppe for Utredning og rådgivning Gruppe for Kommunikasjon Gruppe For EU program Gruppe for Utviklingssamarbeid Gruppe for internasjonale samarbeidstiltak Gruppe for Personal og Økonomi Gruppe for IKT 10

11 Programforvaltning Nasjonalt kontor for internasjonale programmer og tiltak innen høyere utdanning For internasjonaliseringsprogram på andre utdanningsnivåer For nye programmer Avtalepartner for andre departementer og oppdragsgivere Innen internasjonalt høyere utdannings- og forskningssamarbeid samt utviklingssamarbeid

12 EU program SOKRATES Comenius, Erasmus, Grundtvig, Lingua, Minerva, Arion Erasmus Mundus E-læringsprogrammet LEONARDO (fra ) Program med utviklingsland NUFU (The Norwegian Programme for Development Research and Education) NORAD stipendprogram NORAD kulturutdanningsprogram Lærerutdanningsprogram sør/nord Stipendordning med Sør Afrika Tanzania høyere utdanning Internasjonale samarbeidstiltak Tilleggsstipendordningen Kvoteordningen Utenlandslektorene Program for universitets- og høyskolesamarbeid med Frankrike INSA Toulouse - master i teknologi Université Toulouse 1 master i økonomi Årskurs i fransk for lærere (Caen) Delstudier i Caen (intensivkurs, fransk som redskapsfag) ESIT oversetterstudium i Paris Sentral- og Øst-Europaprogrammene Russlandsprogrammet Vest-Balkanprogrammet NORDPLUS (kun informasjon)

13 Profilering. Informasjon til utenlandske studenter: 13

14 Master programs offered in English 14 Knut Brautaset

15 Om internasjonalisering av høgare utdanning Strategi fo r internasjonalisering Bakgrunn for strategien Mål og strategi Organisering av det internasjonale arbeidet Forankring i institusjonsleiinga Internasjonalt utval Internasjonalt kontor Finansieringssystem for internasjonalisering Former for internasjonalt arbeid Internasjonalisering heime Mobilitet Godkjenning av delstudium i utlandet Diploma Supplement Utdannings- og forskingsprogram Bilaterale samarbeidsavtalar Fagleg engasjement og mobilitet Kvalitetssikring Nasjonalt og regionalt samarbeid Internettinformasjon og kommunikasjon Intern kommunikasjon Profilering av eigen institusjon Språkpolitikk Nyttige ressursar Eksempel på avtalar

16 INTERNASJONALISERING Internasjonalisering fører til endring innen høyere utdanning og globalisering før til endring av innholdet i begrepet internasjonalisering. 16

17 Globalisering refererer seg til verdensomspennende fenomener og utveksling av alle slag som hever seg over - eller neglisjerer de nasjonale grenser. Globalisering er en prosess hvor geografisk avstand og hindringer blir av mindre og mindre betydning når det opprettes og utvikles økonomske, politiske og sosiokulturelle samhandling og samarbeid som går på tvers av nasjonale grenser. Internasjonalisering refererer seg oftest til utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser. Internasjonalisering har et perspektiv hvor landet er ståstedet. Internasjonalt samarbeid (innen høyere utdanning) refererer seg til de ulike aktiviteter innen utveksling, utvikling, samarbeid og samvirke. bilateralt og gjennom nettverk for forskning, kunnskapsbygging og utdanning samt deltagelse i relevante internasjonale fora. 17

18 Internationlization Remodeled: Definition, Approces and Rationales Jane Knight, University of Toronto Journal of Studies in International Education våren 2004.

19 Nasjonalt perspektiv INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING Den private dimensjonen Følgene av at mange norske studenter velger å ta sin høyere utdanning i utlandet uavhengig av norske institusjoner. Den nasjonale dimensjon Myndigheter, nasjonale aktører, internasjonale tilbydere/agenter Institusjonsdimensjonen Offentlige og private høyere læresteder 19

20 Den private dimensjonen Individual (student) level Norwegian students are usually economically independent persons and not consider part of the parents responsibility. The benefits from The Norwegian State Educational Loan Fund are oriented towards the individual. All students have the right to loan and stipend if they are admitted to an approved academic institution in Norway or abroad. The Norwegian State Educational Loan Fund supports both students taking part of their Norwegian degree in North America or the ones pursuing a degree in North America. ( The relatively liberal rule for economic support for studying abroad was implemented when Norway had a shortage of capacity in higher education. But it has prevailed and is considered a right by strong student unions and is now also important for making possible the policy of encouraging students to take part of their Norwegian degree at an academic institution abroad. ) 20

21 Nasjonalt perspektiv Den nasjonale dimensjon Myndigheter, nasjonale aktører, internasjonale tilbydere/agenter 21

22 DEN NASJONALE DIMENSJONEN Politikk, forpliktelser, avtaler, økonomiske incentiver, særinteresser Medvirker i / influeres av BOLOGNA EU NMR OECD UNESCO WHO/GATS WB MYNDIGHTETER Stortinget UFD UD Andre departement NORAD SIU Lånekassen NOKUT NFR Kvalitetsreformen FNs tusenårsmål Kamp mot fattigdom NASJONALE AKTØRER UHR (< >EUA) NPH NSU, StL (< > ISU, ESIB) ANSA FF LO NHO Utenlandske læresteder Agenter Internasjonalt samarbeid påvirker internasjonaliseringen! 22

23 De store aktører UNESCO WTO/ GATS OECD WB - alle med sin agenda (og Norge deltar). UNESCO - en verdensorganisasjon med globalt medlemskap og ideelle mål ; Higher education shall be equally accessible to all on the basis of merit, in keeping with Article 26.1 of the Universal Declaration of Human Rights. As a consequence, no discrimination can be accepted in granting access to higher education on grounds of race, gender, language, religion or economic, cultural or social distinctions, or physical disabilities. WB -en bistandsbank med engen agenda og oppfatninger - som ønsker å være ideell ( i vestlig forstand) så langt som banklån kan være det. WTO/GATS - en organisasjon for å fremme et globalt regelsett for mest mulig fri handel og hvor utdanning og til dels forskning blir definert som en tjeneste; OECD - en internasjonal medlemsorganisasjon av relativt rike land som har et felleskap i demokrati og markedsøkonomi (sammenligninger benchmarking også for utdanning). 23

24 Nasjonalt perspektiv Institusjonsdimensjonen Offentlige og private høyere læresteder 24

25 Bologna Mjøsutvalget St.m.27 Kvalitetsreformen Studieårets lengde Gradsstruktur (B) Studiepoeng (ECTS system) (B) Eksamens- og evalueringsformer Karaktersystem ( --B) Diploma Supplement (B) Utdanningsplan (> 60 sp) (Avtaler som bl.a. klargjør hvilket ansvar og hvilke forpliktelser lærested og student har overfor hverandre) Internasjonalisering ( -- B) Kvalitetssikring (B) 25

26 Norway: Instituions and Registered Students 2004 (Total of students) 6 Universities 81,165 5 Specialized University Institutions 4, State University Colleges 82,604 2 National Institutes of Arts 0,842 1 Private School of Business 15, Private Colleges 9,558 Students pursuing degrees abroad 13, Number of students (thousand) Source: Norwegian Social Science Data Services and The State Educational Loan Fund 26

27 Grade system: A (best) B C D E F (fail) The Norwegian Educational System HGHER EDUCATION Doctoral programs 3 years (+) Graduate studies 2 years Doctoral Degree (Philosophiae Doctor - Ph.D.) Master s Degree The normal workload for one academic year is 60 Study points (equivalent of 60 ECTS) Undergraduate studies 3 years Bachelor s Degree Matriculation Certificate ( Study competence ) Upper Secondary Education ( Senior High School ) 3 years Lower Secondary Education ( Junior High School ) 3 years Starting at age 6 Primary Education ( Primary School ) 7 years 27 Knut Brautaset

28 INTERNASJONALISERING Ulike innfallsvinkler sett fra et lærested Aktivitet Internasjonalisering beskrives som aktiviteter som studentutveksling, study abroad, studieprogram, institusjonelt samarbeid, forskningssamarbeid, nettverk og utviklingsprosjekter m.m.. Resultat / effekt Internasjonalisering presenteres i form av ønskede resultater som økt kompetanse hos studentene, flere avtaler, flere partnere og flere FoU-prosjekter, forskningsresultater og publikasjoner. Rasjonale Internasjonalisering beskrives i forhold til motivasjon og til den faglige drivkraft. Dette kan inkludere høyere akademisk standard, kulturell mangfoldighet og utvikling av akademisk og administrativ stab. Prosess Internasjonalisering betraktes som en prosess hvor den internasjonale dimensjon er integrert i undervisning, læring, faglige aktiviteter og alle servicefunksjonene på lærestedet På lærestedet Internasjonalisering tolkes som det som skaper en kultur og et klima på studiestedet som fostrer internasjonal og flerkulturell forståelse. Trans-nasjonalt Internasjonalisering sees på som det å gi undervisning og studietilbud transnasjonalt (cross-border) til andre land (fysisk tilstedværelse, fjernundervisning, e- læring) gjennom ulike ordninger. 28

29 For universiteter og høgskoler, som kunnskaps- og kulturinstitusjoner, er en viktig del av internasjonaliseringen å integrere den internasjonale dimensjon inn i ulike aktiviteter. Det innebærer (i norsk kontekst *): å ha en gjennomtenkt strategi for sitt internasjonale engasjement og organisering å gjøre sitt eget lærested internasjonalt å ha utveksling av lærerkrefter, forskere og studenter å samarbeide og samvirke internasjonalt bilateralt og gjennom nettverk for forskning, kunnskapsbygging og utdanning å ha et globalt samfunnsansvar og engasjement når det gjelder kompetanseheving, institusjonsbygging, bekjempelse av fattigdom og sykdom, fredsskaping og demokratisering særlig mot utviklingsland. å være medlem og aktiv deltager i relevante internasjonale fora og forbund *)Man må også ta med at ved mange utenlandske læresteder (særlig engelskspråklige) oppfattes en viktig del av internasjonaliseringen som salg av høyere utdanning til utlendinger og disse inntektene kan utgjør en betydelig faktor i driftsbudsjettet. 29

30 STRATEGI FOR INTERNASJONALISERING Strategi i betydningen fremgangsmåter for å nå et mål En strategiplan må både berøre og omhandle hvordan man skal nå de mål man har satt seg for de aktiviteter man vil satse på, men har også konsekvenser for lærestedets interne organisasjon. Strategiplanprosessen er viktig i seg selv! Strategiplan ( for noen år) Handlingsplan (hvert år)

31 INTERNASJONALISERING VED LÆRESTEDET STRATEGIOMRÅDER FOR AKTIVITETER OG DEN INTERNE ORGANISASJON Del 1 av 2 AKTIVITETER Akademiske aktiviteter Utvekslingsprogrammer for studenter Utveksling av akademisk og administrativt personale Språkstudier Fag som undervises på fremmedspråk Studier ute som del av egen grad Bilaterale avtaler Internasjonale studenter Joint degrees/joint study programs Flerkulturelle aktiviteter Gjestelærere/forskere INTERNE ORGANISASJON Ledelse Den internasjonale dimensjon er uttrykt som del av institusjonens mål og samfunnsoppdrag og tatt med i planleggings- og policydokumenter Artikulert rasjonale for mål i forbindelse med internasjonalisering Forpliktelser og engasjement fra faglige og administrative ledere Aktiv deltagelse i det internasjonale arbeidet fra faglig og administrativt personale Forsknings- og annet faglig samarbeid Deltagelse i internasjonale forskningsprogram Utveksling av forskere Faglige områder og sentra med internasjonal deltagelse Internasjonalt samarbeid/samvirke innen forskning Samarbeid/samvirke med institusjoner i U-land Samarbeid om publisering av forskingsrapporter og papers Deltagelse på internasjonale konferanser med innlegg/bidrag Prosedyrer og drift Integrasjon i planer, budsjetter og kvalitetssikringssystem på alle nivåer. Nødvendige organisatoriske strukturer (formelle og uformelle) for kommunikasjon, samarbeid og koordinering både faglig og administrativt Avklart balanse for internasjonalisering mellom ulike administrative nivåer og avklart beslutningsansvar Adekvate ressurser og nødvendig finansiering 31

32 AKTIVITETER INTERNE ORGANISASJON Del 2 av 2 Eksterne relasjoner Nasjonalt Samarbeid med NGOer og offentlige og private grupper relatert til det internasjonale Deltagelse i flerkulturelle aktiviteter og prosjekter Internasjonalt Utvikle strategiske allianser Tilby/gi fag eller studier trans-nasjoalt, kommersielt og ikkekommersielt Delta i kontraktbasert internasjonalt FoU-arbeid Delta i internasjonale fora og nettverk Service Nødvendig støtte fra institusjonens servicefunksjoner som studieadministrasjon, bibliotek og IKT Service og veiledning av studenter Mottak, tilrettelegging og veiledning av internasjonale studenter Service overfor og mottak av gjestelærere og forskere Samarbeid med studentsamskipnad om bolig for internasjonale gjester og studenter samt studentsosiale tiltak Ikke-akademiske aktiviteter Internasjonale tilstelninger for studenter Internasjonale og flerkulturelle tilstelninger og seminarer på institusjonen Samvirke med eksterne kulturelle og etniske grupper Personalressurser og utvikling Ta hensyn til internasjonal kunnskap og erfaring ved tilsetting Belønne arbeid som forsterker faglig og administrativ innsats i forbindelse med internasjonalisering Støtte personlig utvikling og opplæring Gi støtte til utenlandsopphold i forbindelse med sabbatsordninger 32

33 Innen internasjonalisering legger Kvalitetsreformen vekt på økt internasjonalt samarbeid for å styrke kvaliteten i norsk utdanning og forsking at det sikres at de uteksaminerte kandidatene er kvalifiserte til å møte et stadig mer internasjonalt samfunns- og arbeidsliv aktiv deltagelse i internasjonale utdannings- og forskingsprogram, samt samarbeid gjennom institusjonsavtaler med partnerinstitusjoner i andre land at de studentene som ønsker det kan ta et studieopphold i utlandet som del av et norsk gradsstudium at det kommer flere utenlandske studenter for å studere ved norske utdanningsinstitusjoner at internasjonalt utdannings- og forskingssamarbeid er et sentralt satsingsområde for norsk bistandsarbeid 33

34 FORANKRING PÅ TOPPEN STYRET/ REKTOR FASTLAGT I STRATEGIEN Noe koordinering på sentralt administrativt nivå (ressurs) Internasjonalisering som del av kvalitetssikringen FAKULTETS/AVDELINGS-NIVÅ - Oppdatert informasjon - Administrativ koordinator (menneskelig ressurs pluss drift) Faglig koordinator ( ressurs som del av arbeidsplan) Det faglig administrative samarbeidet er absolutt nødvendig! 34

35 Sentralt tema for aller er: Studentutveksling som del av norsk grad Kvalitetsreformen: Studenter som ønsker det, skal få mulighet til et opphold ved et lærested i utlandet som en del av sin grad. Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for faglig innpassing, og studentene skal vite på forhånd at utenlandsoppholdet kan inngå i graden. Det er ingen rett å dra hvor som helst - Ikke alle ønsker bør imøtekommes! Ikke glem mulighetene som Erasmus og Leonardo gir! NOEN FALLGRUBER Lærestedet man samarbeider med ute må være anerkjent i hjemlandet (ikke for lite) Bedre med få og aktive avtaler enn mange og sovendd. Læringsavtale (learning agreement ofte basert på et memorandum of understanding) hvilke fag som gis og hvilke man må ta Må ha prosedyrer om hvordan man takler endringer! Kvalitetssikringsrutiner Søknadsprosess + Oppmelding + Sosiale forhold (særlig bolig) Vær oppmerksom på kalenderen : Semesterharmonisering 35

36 Bilateral cooperation and collaboration between institutions Research cooperation Joint study programs Curriculum development Exchange of teachers Student mobility by exchange agreement ( students follow the faculty / students follow the students ) International Student Exchange programs Student exchange program (like the Erasmus program) Bilateral programs (like the EU-US Cooperation Program in Higher Education) Program organized by agreements by a consortium of universities and colleges in both countries Program organized by the government and facilitated by government agencies or non-profit organization 36 Knut Brautaset

37 Studentmobilitet litt statistikk 37

38 Norske studenter i utlandet med støtte fra Lånekassen Gradsstudenter Delstudenter Antall studenter Akademisk år 38

39 Copied from: Newsweek, Special Edition Dec Feb. 2006

40 Norwegian Degree Students in the USA, the UK, Australia and Canada UK Australia USA Canada Number of students / / / / / / / / /2006 Academic year Source: The State Educational Loan Fund (Statens lånekasse for utdanning) 40 Knut Brautaset

41 Norwegian "Study Abroad" Students in the USA, the UK, Australia and Canada UK Australia USA Canada Number of students / / / / / /2006 Academic year Source: The State Educational Loan Fund (Statens lånekasse for utdanning) Note: The category Study abroad is mostly part-time (semester or one-year) students taking subjects to be incorporated in their Norwegian degree. Both tuition paying students and exchange students are included. 41 Knut Brautaset

42 Norske studenter i utlandet med støtte fra Lånekassen fordelt på land i Australia Storbritannia Danmark USA Asia Sverige Afrika (eks. S-A) Tyskland Ungarn Spania Frankrike Europa Polen u Latin-Amerika Nederland Italia Canada Sør-Afrika New Zealand Irland Gradsstudenter Delsstudenter Delstudenter Tsjekkia. Sveits Østerrike Antall studenter Knut Brautaset des.2005

43 The University of the Arctic (UArctic) is a cooperative network of universities, colleges, and other organizations committed to higher education and research in the North. International Polar Year (IPY) Longyearbyen Tromsø The Arctic Oslo 43 Knut Brautaset

44 USA 8 UK 11 Canada 5 Denmark 30 Finland 19 France 6 Iceland 1 Italy 2 China 4 Croatia 1 Latvia 1 Netherlands 13 Russia 12 Spain 3 Switzerland 5 Sweden 21 Czech Republic 1 Germany 27 Austria 2 South Africa 1 Norway An international campus in Norway! The University Centre in Svalbard - UNIS Students fall semester 2005 Svalbard 78 0 North 44 Knut Brautaset

45 Looking from the glacier down the valley towards Longyearbyen 45 Knut Brautaset

46 The University Centre in Svalbard Arctic Biology Arctic Geology Arctic Geophysics Arctic Technology 46 Knut Brautaset

47 Takk for oppmerksomheten! Knut Brautaset

48 48