Frafall, bortvalg, avbrudd eller skoleslutt? Frafall innen videregående skole i Nordland skoleåret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frafall, bortvalg, avbrudd eller skoleslutt? Frafall innen videregående skole i Nordland skoleåret 2004-2005"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1013/05 ISSN-nr.: Antall sider: 62 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Avbrudd i og bortvalg av videregående opplæring en kartlegging av årsakssammenhenger Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune, Utdanningsavd. Pris : kr. 50,- Frafall innen videregående skole i Nordland skoleåret av Agnete Wiborg Wenche Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Dette arbeidsnotatet presenterer resultatene av et forskningsprosjekt omkring frafall innen videregående opplæring i Nordland fylke. Arbeidet er gjennomført som et forprosjekt på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. Forfatterne vil takke alle som velvillig har bidratt med sine synspunkter og sin tid for at arbeidet skulle ha et best mulig datagrunnlag. Dette omfatter rådgivere ved videregående skoler og koordinatorer ved Oppfølgingstjenesten som er intervjuet, og som har vist stor interesse og vilje til å dele av sine erfaringer. Anne Johanne Guldvik ved utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune har kommet med innspill gjennom hele prosessen. En spesiell takk til Siv Simonsen ved opplæringssenteret i Nordland fylkeskommune som med faglig dyktighet og stor tålmodighet har bidratt med alt tallmaterialet som ligger til grunn for Kapittel 5. Seniorforsker Agnete Wiborg har vært prosjektleder og er hovedansvarlig for notatet, mens forsker Wenche Rønning har hatt ansvar for analysen av det kvantitative datamaterialet som presenteres i Kapittel 5. Seniorforsker Karl Jan Solstad har vært diskusjonspartner og har bidratt med kommentarer og innspill i løpet av arbeidet og til sluttproduktet. Bodø, september

4 INNHOLD 1 INNLEDNING METODISK INNFALLSVINKEL OG DATAGRUNNLAG Om det kvantitative materialet Om det kvalitative datamaterialet Notatets oppbygning FRAFALL OG AVBRUDD - BEGREPER OG PERSPEKTIVER Om frafallsbegrepet Det teknisk-økonomiske perspektivet Samfunnsperspektivet Individperspektivet STUDIER AV FRAFALL OG AVBRUDD Utdanningssystemets betydning Forhold knyttet til elevene Sosial bakgrunn og lokal kontekst FRAFALL INNEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND Utdanningsnivå og frafall i de nordligste fylkene innledende betraktninger Om det kvantitative datamaterialet muligheter og begrensninger Totalt frafall og frafall etter årskull og studieretning Frafall fordelt etter skole Frafall i LOSA Lokalt Opplæringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet Sammenhengen mellom frafall og inntaksønske Frafall og elever med borteboerstipend Frafall og rettighetsstatus Årsaker til frafall DISKUSJON AV FRAFALL OG AVBRUDD MED BAKGRUNN I INTERVJU MED RÅDGIVERE OG OT-KOORDINATORER Overordnet nivå Kulturelle forhold Arbeidsmarkedet En videregående skole for alle? I kontekst av utdanningssystemet Strategier for å hindre feilvalg Skolemiljø Tidlig avdekking og oppfølging av problemer UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR VIDERE STUDIER AV FRAFALL INNEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Elevene studier av grupper med ulike utfordringer Lokal kontekst studier av hvordan ulike lokale kontekster påvirker motivasjon for og gjennomføring av videregående opplæring Skolene studier av hvorvidt og hvordan skolen kan utgjøre en forskjell En skole med lite frafall - samspill av positive faktorer REFERANSER

5 TABELLOVERSIKT NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1013/05 Tabell 5.1. Andel av befolkningen som har utdanning på grunnskole, videregående og høyere nivå, nasjonalt og fordelt etter fylke for de tre nordligste fylkene. Prosenter Tabell 5.2. Frafall innen videregående skole i Nordland skoleåret , fordelt etter årskull. Prosenter Tabell 5.3. Frafall innen videregående skole i Nordland skoleåret , fordelt etter studieretning. Prosenter Tabell 5.4. Frafall på grunnkurs og totalt frafall, fordelt etter studieretning. Prosenter Tabell 5.5 Frafall fordelt etter skole skoleårene og Prosenter Tabell 5.6. Andel skoler med hhv. høyt, middels og lavt frafall, fordelt etter skolens størrelse. Prosenter Tabell 5.7. Frafall fra LOSA, fordelt etter opplæringssted. Prosenter Tabell 5.8. Andel elever som er tatt inn på hhv. 1., 2. eller lavere prioritet, fordelt etter studieretning. Prosenter Tabell 5.9. Frafall etter studieretning for elever som er tatt inn på hhv. 1., 2. eller lavere prioritet. Prosenter Tabell Andel skoler med hhv. høyt, middels og lavt frafall, fordelt etter andel elever med borteboerstipend. Prosenter Tabell Frafall blant elever som mottar borteboerstipend (borteboere) og elever uten slikt stipend (hjemmeboere), fordelt etter skole. Prosenter og antall Tabell Frafallsårsak fordelt etter årskull. Prosenter Tabell Frafallsårsak fordelt etter skole. Prosenter Tabell Frafallsårsak fordelt etter kjønn. Prosenter Tabell Frafallsårsak fordelt etter hvorvidt eleven er hybelboer eller hjemmeboer. Prosenter Tabell Frafallsårsak fordelt etter hvorvidt eleven er rettighetselev eller ikke. Prosenter FIGUROVERSIKT Figur 6-1. Faktorer på overordnet nivå som påvirker avbrudd/frafall Figur 6-2. Faktorer i den lokale konteksten som kan påvirke frafall/avbrudd

6 1 INNLEDNING Fra nasjonalt nivå innen utdanningssystemet er det iverksatt en særlig satsing for å motvirke frafall innen videregående opplæring. Satsingen har sin bakgrunn i oppfølging av St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom. Målgruppen for denne satsingen defineres av departementet til å være: Ungdom i grunnskole eller videregående opplæring som står i fare for å ikke starte eller avbryte eller som allerede har avbrutt videregående opplæring, eller som ikke har annet arbeid. Det er frykten for konsekvensene av manglende formell utdanning som ligger bak oppmerksomheten mot frafall innen videregående opplæring. Formelle kvalifikasjoner er viktige for å komme inn på arbeidsmarkedet. De som faller utenfor utdanningssystemet står derfor i fare for også å falle utenfor eller havne i marginale posisjoner i arbeidslivet. Derfor er det en uttalt politikk at det er ønskelig at flest mulig klarer å oppnå formell kompetanse gjennom videregående opplæring. Alle unge i alderen år har rett til å få tre eller fire år videregående opplæring. De aller fleste begynner på videregående skole, men ikke alle fullfører og noen bruker mer enn tre eller fire år for å ta ut sin rett til videregående opplæring. Ut fra dagens situasjon finnes det i praksis få eller ingen reelle alternative kanaler for kvalifisering til arbeidslivet enn den som videregående opplæring utgjør. Tiltaksplan mot fattigdom har finansiert Utdanningsdirektoratets satsing mot frafall som har tre definerte delmål: Delmål 1: Forebygge og hindre frafall Delmål 2: Fange opp og veilede ungdom tilbake til arbeid og utdanning Delmål 3: Videreutvikle arbeidet med å bedre statistikkgrunnlag og dokumentasjon Nordland Fylkeskommune har satt i gang en rekke tiltak som ledd i arbeidet for å motvirke frafall innen videregående opplæring (Se Tiltaksplan mot frafall). Det er også blitt rettet søkelys mot forhold knyttet til organisering av videregående opplæring og tverretatlig samarbeid. Som et ledd i satsingen mot frafall, har fylkeskommunen bedt Nordlandsforskning om å få en kartlegging av frafall i fylket på grunnlag av tilgjengelig statistikk og intervjuer med et utvalg rådgivere og koordinatorer i Oppfølgingstjenesten. Dessuten har fylkeskommunen ønsket å få diskutere frafall i en videre kontekst for å kunne få frem problemstillinger som kan være viktige å gå inn på for å forstå frafallsproblematikk. Dette ønskes brukt som grunnlag for å utarbeide nye tiltak. 4

7 2 METODISK INNFALLSVINKEL OG DATAGRUNNLAG Formålet med denne studien er sammensatt. For det første ønsker vi å presentere et bilde av frafall og avbrudd fra videregående opplæring belyst både ved hjelp av kvantitative og kvalitative data. Vi ønsker også å diskutere frafall og avbrudd fra videregående skole i et videre perspektiv. Til slutt bruker vi våre funn til å peke på tema og problemstillinger som kan være interessante å studere nærmere for å få bedre innsikt i prosesser og forhold som har betydning for elevers valg, bortvalg og avbrudd fra videregående opplæring. For belyse problematikk knyttet til frafall og avbrudd fra videregående opplæring, har vi brukt flere innfallsvinkler. Vi har gått gjennom ulike studier som omhandler unges forhold til utdanning, og forhold som har betydning for gjennomføring av videregående utdanning. Dette danner grunnlag for en diskusjon av frafallsbegrepet og avbrudd fra videregående opplæring sett ut fra ulike perspektiver. Vårt empiriske grunnlag er basert på en kvantitativ og en kvalitativ undersøkelse. Det kvantitative materialet er en analyse av tilgjengelig statistikk om frafall fra videregående opplæring i Nordland. Det kvalitative materialet er intervju med et utvalg av rådgivere i videregående skole og koordinatorer i Oppfølgingstjenesten. Datagrunnlaget som notatet er basert på, er begrenset og med en del usikre elementer, og bidrar derfor til å reise flere spørsmål enn det gir svar. Problemstillingene som kommer ut av analysen, gir imidlertid grunnlag for videre, interessante studier for bedre å kunne forstå den komplekse sammenhengen som ligger til grunn for at elever slutter innen videregående opplæring, midlertidig eller permanent. 2.1 Om det kvantitative materialet Det kvantitative datamaterialet er registrert av Nordland fylkeskommune og overført til Nordlandsforskning for nærmere bearbeiding og analyse. Datamaterialet omfatter kun elever i videregående skole. Lærlinger som er ute i lærebedrifter er ikke inkludert i materialet, noe som medfører at datamaterialet på VK2-nivå er avgrenset, fordi en stor del av ungdommene innenfor videregående opplæring på dette nivået er ute i lære. Materialet vi har benyttet som grunnlag for analysene omfatter følgende: - Data fra sluttskjema for elever som har sluttet, byttet kurs eller flyttet etter 1.oktober 2004, og som derfor (jfr. definisjonen i punkt 3.1) kategoriseres som frafalt. - Data fra fylkeskommunen om totalt elevtall per 1. oktober 2004 fordelt etter skole, studieretning og inntaksønske. - Data fra Statens Lånekasse over elever som mottar borteboerstipend, fordelt etter skole. En nærmere redegjørelse for hvilke muligheter og begrensninger som ligger i det kvantitative datamaterialet, følger i punkt 5.2 i Kapittel Om det kvalitative datamaterialet Det kvalitative materialet bygger på intervjuer med rådgivere ved utvalgte skoler og OT-kordinatorer med ansvar for de områdene skolene ligger i. Utvalget er gjort på grunnlag av frafallsnivå ved skolene 5

8 som helhet og på grunnlag av resultatene ved enkelte studieretninger. Skolene er blant de som har høyt og de som har lavt frafall (se sortering i Kapittel 5). Vi har også forsøkt å få variasjon i skolenes størrelse og beliggenhet. Rådgiverne og OT-koordinatorene er blitt intervjuet pr. telefon etter å ha blitt kontaktet på forhånd og informert om prosjektet. I intervjuene med rådgiverne er de blitt spurt om å gi en beskrivelse av skolene; hvilke studieretninger de har og hvordan de ser på skolemiljøet, både for elever og lærere. Ettersom skolene er valgt ut på grunnlag av frafallstall, er rådgiverne blitt spurt om de har noen forklaringer på skolens frafallstall. Videre er de blitt spurt om hvordan de vil beskrive skolens holdninger og praksis i møte med elevene i forhold til å forebygge frafall. Det inkluderer også hvordan de som rådgivere blir trukket inn i arbeidet med å forebygge frafall og forholde seg til elever som er potensielle avbrytere fra skolegangen. Vi har også ønsket å få frem hvilke forhold som rådgiverne mener er viktige for å forstå og forklare frafall og hva de mener er viktige faktorer og tiltak for å forebygge frafall. OT-kordinatorene har ansvaret for ungdommene i en region, og har derfor ikke den samme kunnskapen om spesifikke skoler. Deres målgruppe omfatter dessuten mange unge som ikke kommer i kategorien frafall, men som likevel har problemer i forhold til å gjennomføre skolegangen. I intervjuene med OT-koordinatorene ønsket vi å få kunnskap om hva de ser som viktige forhold som gjør at ungdommene havner i deres målgruppe, både ut fra et elevperspektiv, men også med bakgrunn i lokale og regionale forhold knyttet til arbeidsmarkedet og alternative utdanningsmuligheter. Hvilke tilbud og råd OT-koordinatorene gir til elevene, og hvilke tilbud de mener er best egnet for ulike grupper, er også noe vi har bedt dem si noe om. Gjennom disse intervjuene har det vært mulig å komme litt bakom tallene for frafall og få trukket fram en del faktorer som de intervjuede mener er viktige i forhold til frafallsproblematikk, både om årsaker og om hva som kan forebygge. Generelt kan man si at de ulike informantene tegner et relativt likt bilde av det de mener er viktige faktorer som kan forårsake og forebygge frafall. Samtidig er det forskjeller på hvordan disse faktorene gir seg utslag i de lokale kontekstene når det gjelder konkrete frafallstall. På den annen side er det et lite antall personer vi har fått anledning til å intervjue, og temaet for intervjuet var relativt omfattende, noe som medfører at vi kun har fått et skissemessig og overfladisk innblikk i forhold som det vil være viktig å gå nærmere inn på for å få en mer utfyllende og helhetlig bilde. 2.3 Notatets oppbygning Notatet er bygget opp på følgende måte: Diskusjon av frafallsbegrepet, som gjennomføres i Kapittel 3. Oversikt over relevant litteratur og tidligere forskning på området, noe som presenteres i Kapittel 4. Resultater fra analyse av tilgjengelig tallmateriale om frafall i Nordland presenteres i Kapittel 5. Analyse av intervjuer med rådgivere og OT-koordinatorer ved utvalgte skoler. Resultatene av disse intervjuene legges fram i Kapittel 6. Forslag til videre studier, som presenteres i sluttkapittelet, Kapittel 7. 6

9 3 FRAFALL OG AVBRUDD - BEGREPER OG PERSPEKTIVER 3.1 Om frafallsbegrepet Frafall er en måte å kategorisere elevenes veier innenfor og ut av videregående opplæring fra et systemperspektiv. Frafall er et begrep som er knyttet til hvordan elevene beveger seg i det videregående opplæringssystemet. Når elever på ulike måter ikke følger vanlig progresjon i videregående opplæring, blir dette registrert som avvik fra et ordinært opplæringsløp. Gjennomføring er noe annet enn frafall: Gjennomført opplæring betyr her at utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål, fag- /svennebrev eller på en annen måte godkjent at eleven har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av videregående opplæring. Eleven kan likevel ha stryk i ett eller flere fag. (Skoleporten.no SSB) Gjennomført opplæring innebærer altså ikke nødvendigvis at alle fag er bestått, og selv om elevene kommer gjennom systemet, kan gjennomføring også innbefatte frafall i form av midlertidige avbrudd. Eleven kan falle fra ett år, men fortsette og gjennomføre opplæringen seinere. I Nordland fylkeskommune beregnes frafall med utgangspunkt i elever som er tatt inn til heltids videregående opplæring. Det registreres frafall av: Alle heltidselever. Både elever med og uten ungdomsrett. Heltidselever som først slutter i enkelte fag for senere å slutte helt. Elever som bytter studieretning/kurs på samme skole etter 1. oktober. Elever som bytter skole eller flytter til annet fylke etter 1. oktober. Elever som slutter på kurs etter 1. oktober, og som går over i andre tiltak som eksempelvis utdanningsverksted (tidligere APO Arbeid, Produksjon og Opplæring). Det registreres ikke frafall når: Elever slutter på kurs før 1. oktober. Elever bytter skole/klasse/studiested før 1. oktober. Heltidselever slutter i enkelte fag. Deltidselever slutter. Fenomenet frafall og problematikk knyttet til ulike former for avbrudd fra videregående opplæring kan betraktes ut fra forskjellige perspektiver. Hvilket perspektiv man tar utgangspunkt i, vil ha betydning for hvordan man ser på frafall, registrering av frafall og ulike former for avbrudd. I diskusjonen som følger, vil vi derfor også diskutere avbrudd som ikke omfattes av den formelle definisjonen av frafall som er beskrevet over. I hovedsak er det mulig å se for seg følgende tre perspektiver: Et teknisk-økonomisk perspektiv Et samfunnsperspektiv Et individperspektiv 7

10 Ut fra vårt oppdrag fra Nordland Fylkeskommune, er samfunns- og individperspektivet mest relevant og vil derfor bli drøftet mest inngående. 3.2 Det teknisk-økonomiske perspektivet Ut fra et teknisk-økonomisk perspektiv kan registrering av frafall og frafallstatistikken fungere som et brukbart redskap i forhold til å registrere de unges bruk av utdanningsrett og deres tilstedeværelse i utdanningssystemet. En slik statistikk kan være hensiktsmessig for å få en oversikt over de unges plassering i forhold til videregående opplæring og til å kunne se endringer over tid. I denne sammenheng er det en utfordring å få skolene til å rapportere korrekt i forhold til hva elevene gjør. Frafall blir i denne sammenheng blant annet en måte å sortere og kategorisere unge innenfor ulike rettighetssystemer. Med et slikt utgangspunkt vil andre grupper som har problemer i forhold til å få en videregående opplæring, kunne bli registrert i andre kategorier enn som frafalt. Ut fra dette perspektivet kan frafall betraktes som et problem fordi elever som bruker mer enn normert tid på å gjennomføre et utdanningsløp legger beslag på ekstra organisatoriske, personellmessige og økonomiske ressurser. Det kan også innebære bruk av ekstra ressurser og oppfølging når elever bytter studietilbud i løpet av skoleåret. For utdanningstilbud med lite søkning, kan frafall i løpet av et skoleår innebære at klassene blir så små at det kan være problematisk å opprettholde dem, eller at det blir ekstra ressurskrevende å opprettholde skoletilbudet for de gjenværende elevene. Dersom elevene ikke klarer å gjennomføre et løp på videregående skole, kan de komme tilbake på et senere tidspunkt som elever som har rett til voksenopplæring, noe som også blir mer ressurskrevende enn om de hadde kommet gjennom videregående opplæring i første omgang. Ut fra dette perspektivet vil det være økonomiske og organisatoriske argumenter for at det er ønskelig at flest mulig gjennomfører et utdanningsløp på noenlunde normert tid uten å skifte studieretning under veis. 3.3 Samfunnsperspektivet Fra et samfunnsmessig perspektiv er det ønskelig at flest mulig tilegner seg kompetanse og kunnskaper som gjør dem i stand til å fungere best mulig i samfunnet og få adgang til arbeidslivet. I denne sammenheng er manglende gjennomføring av videregående opplæring særlig problematisk for de elevene som ikke klarer å få tilstrekkelige kvalifikasjoner som gjør at de får adgang til arbeidslivet. Personer med ufullstendige utdanningsløp risikerer i verste fall å havne som sosialhjelpsklienter eller på uføretygd fordi de ikke klarere å kvalifisere seg til arbeidslivet. De unge har nå (høsten 2005) rett til 3 eller 4 års videregående opplæring før de fyller 24 år. Retten må normalt tas ut i en sammenhengende periode på 5 (for 3-årige løp) eller 6 (for 4-årige løp) år, jfr. Opplæringslova 3-1. Dette innebærer at det er tatt høyde for at en del elever må eller ønsker å bruke mer tid enn den normerte opplæringstiden på å gjennomføre sin videregående opplæring. Midlertidige avbrudd kan være inkludert i en slik tidsplan og blir registrert som frafall dersom det fyller kriteriene listet opp i punkt 3.1. Det som blir kategorisert som frafall, omfatter flere typer valg og hendelser. Rundt halvparten av de som slutter etter første året, kommer tilbake til skolen neste skoleår. (Markussen og Sandberg 2004:175, Grøgaard 1997). Noen foretar omvalg ved at de bytter linje i løpet av året fordi de finner ut at de ikke har valgt, eller ikke kommet inn på, den linjen/kurset/stedet de ønsket. Andre igjen avbryter 8

11 midlertidig sin skolegang av ulike årsaker og fortsetter der de slapp etter en periode uten skolegang, mens den siste gruppen slutter permanent. For å differensiere mellom ulike typer avbrudd i opplæringen, kan man derfor snakke om bortvalg, omvalg, midlertidig avbrudd eller avslutning/slutte/permanent avbrudd. Denne differensieringen kan også brukes til å karakterisere elever som ikke blir registrert i frafallsstatistikken, men som har tilsvarende problemer med å finne seg til rette i utdanningssystemet. De ulike avvikene fra et rettlinjet ordinært utdanningsløp kan representere problemer dersom skolens plass ikke blir erstattet av andre opplæringsopplegg, arbeid eller andre aktiviteter som bedrer de unges senere muligheter til utdanning eller arbeid. Satsing mot frafall har som målsetting å fange opp ungdom som står i fare for ikke å få formell utdanning og/eller stå uten fotfeste i arbeidsmarkedet. Imidlertid fanger ikke frafallsstatistikken opp og tallfester hele denne målgruppen i satsingen mot frafall. For å fange opp hele denne gruppen, må vi derfor gå utover kategorien som formelt sett blir kategorisert som frafalt, jfr. punkt 3.1. I det følgende vil vi diskutere hvordan utformingen av kriteriene for frafallsregistrering gjør det vanskelig å skille mellom det problematiske og ikke-problematiske frafallet eller avbruddet. Elever som slutter etter 1.oktober, har forbrukt ett år av sin opplæringsrett og blir registrert i frafallsstatistikken. De som slutter før 1. oktober blir ikke registrert som frafalt, men faller inn under målgruppen for Oppfølgingstjenesten. Dette gjelder også de som ikke begynner på videregående etter ungdomsskolen, og de som slutter på videregående i løpet av sommerferien mellom to skoleår. Deler av denne gruppen er de som kan karakteriseres som mest problematisk i og med at de ikke befinner seg innenfor skolesystemet, men de framkommer altså ikke i frafallsstatistikken fordi de ikke fyller kriteriene for å bli kategorisert som frafalt. Noen av elevene i denne gruppen velger bevisst bort skole ett år for å ta et midlertidig avbrudd for å gjøre noe annet; eksempelvis jobbe eller gå på folkehøyskole. Denne typen bortvalg av skole innebærer ikke problemer for den enkelte. Andre, derimot, velger bort skole uten bevisst å velge noe annet i stedet. Elever i denne gruppen kan representere den samme type problemer som mange av elevene som slutter etter 1.oktober, men havner altså ikke i frafallsstatistikken. Å få kanalisert disse inn i utdanningssystemet, inkludert oppfølgingstjenestens tilbud, for å sikre at de får en eller annen form for formell kompetanse, er viktig i denne sammenheng. Elever som har høyt fravær og som ikke klarer å bestå eksamener og kommer ut med ufullstendig vitnemål eller manglende grunnlag for å gå videre, kan i prinsippet ha mange av de samme problemene som elever som er registrert som frafalt. Rådgivere og OT-koordinatorer vi har snakket med (se Kapittel 6), påpeker at det kan være et like stort problem at elever blir gående innenfor skolen hvis de ikke mestrer/klarer/orker å gjøre en innsats. Hvis de ikke får godkjent ett eller flere fag, så vil de opparbeide seg store kunnskapsmessige hull som ikke blir fylt opp året etter, fordi dette er kunnskap som skoler forutsetter at de har tilegnet seg. Hvis dette problemet starter på grunnkurs, kan det skape store problemer utover i utdanningsløpet. Noen har kanskje også med seg kunnskapsmessige hull fra ungdomsskolen. Det er mulig at disse elevene kunne ha fått et mer positivt karriere- /utdanningsforløp dersom de hadde hatt et avbrudd hvor de hadde fått tilbud om en praksisplass eller skiftet studieretning, noe som kunne ha medført en mer aktiv vurdering av skolegangen. Da kunne de imidlertid ha blitt registrert som frafalt, dersom de hadde sluttet etter 1. oktober. Selv om de befinner seg innenfor videregående opplæring, har mange elever i praksis falt ut av, eller koblet seg fra, deler av utdanningsløpets innhold. Derfor vil det være viktig også å rette søkelyset mot 9

12 de som hangler seg gjennom skoleåret og får ufullstendig vitnemål. En kobling mellom frafall og gjennomføring med hensyn til vitnemål, vil kunne være nyttig for å kunne synliggjøre omfanget av elever med problemer. Samtidig som den nåværende registreringen av frafall ikke inkluderer grupper som kan ha tilsvarende problemer som elever som slutter etter 1. oktober, omfatter den også elever som reelt sett ikke er ute av utdanningssystemet. De som bytter skole etter 1. oktober, faller ikke fra utdanningssystemet men registreres likevel som frafalt fordi de er falt fra opplæringstilbudet ved den aktuelle skolen eller i den aktuelle fylkeskommunen som de startet skoleåret i. Det samme gjelder de som bytter studieretning på samme skole etter 1. oktober. I praksis befinner de seg innenfor skolesystemet, men de avviker fra vanlig progresjon sett ut fra utdanningssystemets perspektiv. Frafallsnivået ved de ulike skolene vil også være avhengig av hvor gode systemer og rutiner den enkelte skolen har for å fange opp elevers eventuelle ønsker om å bytte kurs eller skole, eller få praksisplass, og hvor raske skolene er til å gjennomføre dette før 1. oktober. De skolene som ikke får kartlagt og tilrettelagt elevens opplæringstilbud før 1.oktober, vil kunne opparbeide seg mer frafall enn skoler som har en god og rask praksis på dette, selv om skolene har det samme antall elever som potensielt står i fare for å avbryte skolegangen. For å følge elevenes vei gjennom utdanningssystemet kan bytte av skole og studieretning innen samme skole etter 1. oktober kategoriseres som omvalg. På denne måten vil det også være mulig å se flyten av elever innenfor, og ikke bare ut av, utdanningssystemet. Når Baklien, Bratt og Gotaas (2004) evaluerer tiltak for å motvirke frafall, tar de utgangspunkt i oppfølgingstjenestens målgruppe, som er mer omfattende den gruppen som blir registrert som frafalt. Oppfølgingstjenestens målgruppe omfatter: Ungdom som ikke søker opptak til videregående opplæring etter grunnskolen eller i overgangen mellom klassetrinn innen videregående opplæring. Ungdom som søker, men som takker nei til det tilbudet som gis. Ungdom som takker ja, men som unnlater å møte opp til undervisningen. Ungdom som slutter i løpet av skoleåret eller læreperioden. Hvordan ungdommers valg av aktivitet - utdanning, arbeid og lignende - kategoriseres, har betydning for hvem Oppfølgingstjenesten henvender seg til. Primært er oppfølgingstjenestens målgruppe de ungdommene som ikke benytter seg av utdanningstilbud og som heller ikke har arbeid. Grøgaard m.fl. (1999:115) påpeker imidlertid at registreringen av OTs målgruppe er lite treffsikker og omfatter mange som ikke har behov for oppfølging. I tillegg til at ungdom som går på private videregående skoler, folkehøyskoler eller skoler i utlandet blir registrert som del av OTs målgrupper, er det også en del feilregistreringer. Det totale antallet som i første omgang registreres av oppfølgingstjenesten, er langt høyere enn det antallet som reelt sett har behov for hjelp fra OT. Hva slags frafall og avbrudd er det viktigst å rette søkelyset mot? Ut fra et samfunnsperspektiv blir en sentral utfordring å finne hensiktsmessige måter å kartlegge og fange opp unge som på ulike måter ikke finner seg til rette i utdanningssystemet, enten de befinner seg innenfor eller utenfor videregående opplæring. Ikke minst er det viktig å få kanalisert elevene inn i opplærings- og karriereforløp som forhindrer at de ender opp i marginale posisjoner i samfunnet. Samtidig er det også viktig å se frafall i 10

13 sammenheng med gjennomstrømning i videregående opplæring, for det kan si noe om forhold og prosesser som fører elever tilbake til utdanningssystemet etter midlertidige avbrudd. 3.4 Individperspektivet Dersom man tar et individperspektiv, vil det være nødvendig å se på frafall og ulike former for avbrudd på litt andre måter for å kunne fange opp hva som ligger bak handlinger og beslutninger som gjør at de havner i frafallskategorien eller utenfor videregående opplæring. Markussen & Sandberg (2004) foreslår å bruke ord som bortvalg eller slutte i stedet for frafall, fordi det signaliserer at eleven foretar et valg, avslutning eller avbrudd av videregående opplæring trenger ikke være et resultat av at de passivt faller fra. Man kan også snakke om avbrudd og omvalg for å få frem variasjonene i hva som ligger bak elevenes valg av veier i og utenfor utdanningssystemet. Unge har en rettighet til å gå på videregående skole, ikke en plikt, og dermed ligger det også en mulighet til å kunne velge bort den type kompetanse som videregående skole gir, på midlertidig eller permanent basis. Grøgaard (1997:193) hevder at frafall er knyttet til minst to ulike former for utvelgelse, eller som han sier selvutvelgelse, for å understreke at dette ikke dreier seg om en passiv handling. Den ene gruppen er sammensatt av elever med svake skoleprestasjoner, lav motivasjon og er karakterisert av problematiske attributter som skulking, skilte eller enslige foreldre og liten støtte og oppmuntring fra foreldre, svakt sosialt nettverk. Dette er det som kan karakteriseres som den klassiske rekrutteringskanalen til frafall/avbrudd fra videregående opplæring. Den andre gruppen har bedre skoleprestasjoner, rundt middels, men de er karakterisert av en kritisk holdning til skolen, har lavt aspirasjonsnivå og har en sterk sosial tilknytning utenfor skolen. De ønsker lønnet arbeid fortest mulig. Disse elevene blir ikke passiv skjøvet ut, men representerer en aktiv motstand mot mye av det skolen står for. Ut fra intervjuer med elever som er i Oppfølgingstjenestens målgruppe, har Egge (1999) kategorisert elevene ut fra de som vil/ikke vil og klarer/ikke klarer. De fire kategoriene er reformeleven, innsatseleven, utfordreren og på-tross-av eleven. Reformeleven er den som klarer og vil. For dem er utdanning en selvfølge. De trives på skolen og har venner der. Familien støtter opp om utdanningen. Innsatseleven er den som vil, men ikke klarer å ta utdanning. De kan ha ulike former for lærevansker som gjør mestring av skolens krav vanskelig. De har svakt vennenettverk og familierelasjonene er tynne. Dette resulterer i avbrudd og avsporing fra utdanning. Utfordreren er den som klarer, men ikke vil. De er i opposisjon til systemet og ønsker å markere egen posisjon og egne valg. De har sosialt nettverk utenom skolen og har eller ønsker en selvstendig posisjon i forhold til familien/foreldre. Påtross-av-eleven verken klarer eller vil. De har fått betegnelsen fordi i den grad de befinner seg i skolesystemet, så er det på tross av, og ikke på grunn av det de mestrer og ønsker. De har en marginal posisjon i skolehverdagen både sosialt og med hensyn til skolens verdier og koder. De er likegyldige i forhold til skolen og får lite støtte hjemmefra i forhold til utdanning. De har venner som definerer seg ut i forhold til både skolen og samfunnet. Ut fra en slik måte å kategorisere elever/ungdom på, ser vi at det er ulike kombinasjoner av evner og vilje som har betydning for hvordan de unge forholder seg til videregående opplæring. Utfordrereleven er den som aktivt velger bort skole/utdanning, mens innsatseleven og på-tross-av-eleven er de som slutter midlertidig eller permanent eller foretar omvalg på grunn av manglende evne og/eller vilje. 11

14 For den enkelte har derfor avbruddet fra videregående opplæring ulik betydning, alt avhengig av årsaken. Omvalg, det å bytte linje/kurs, eventuelt også få skoleplass et annet sted, kan i noen tilfeller være positivt for eleven, for det kan innebære at de får en skoleplass mer i tråd med deres ønsker, selv om det kan bety en forlengelse av skolegangen. Også en midlertidig utsettelse av skolegangen kan være et gode for eleven fordi han eller hun av ulike årsaker trenger en pause. Det kan være knyttet til personlige/familiære forhold, motivasjon, modenhet, eller andre forhold som gjør det ønskelig. Denne fleksibiliteten og muligheten til omvalg og midlertidig avbrekk kan ses som positivt fra elevenes side. For de som aktivt velger bort videregående opplæring og/eller finner seg posisjoner i arbeidsmarkedet uten videregående opplæring, representerer ikke frafallet eller avbruddet et problem. På den annen side kan avbrudd som får en mer permanent karakter, være mer negativt når resultatet blir at de verken får en utdanning eller en posisjon i arbeidsmarkedet. Ut fra Egges kategorier er det midlertidig eller permanent avbrudd av skolegang til innsatseleven eller på-tross-av-eleven som kan betraktes som det mest problematiske (Egge 1998). Fra enkeltindividets side er det problematiske frafallet eller avbruddet knyttet til situasjoner hvor de unge blir sittende igjen med ufullstendige kvalifikasjoner og uten muligheter til å komme inn i arbeidsmarkedet. Det er ikke alle som ønsker eller har mulighet til å oppnå fagbrev eller studiekompetanse innenfor dagens system. Da er det viktig at det finnes alternative muligheter når det gjelder å få formell kompetanse eller å komme inn i arbeidsmarkedet. Dersom man tar utgangspunkt i de unge, blir det et spørsmål om utdanningssystemet slik det er utformet, er hensiktsmessig utformet for å kunne gi alle unge et tilpasset opplæringstilbud. 12

15 4 STUDIER AV FRAFALL OG AVBRUDD Det finnes ulike typer studier som kan kaste lys over problematikken knyttet til frafall og ulike former for avbrudd, noe som kom frem i diskusjonen i forrige kapittel. I det følgende har vi valgt å trekke frem et utvalg av studier. Noen går direkte på analyser av fenomenet frafall, mens andre har fokusert på andre faktorer som på ulike måter bidrar til å forklare frafall, bortvalg og avbrudd i en større kontekst. Vi er opptatt av å få frem de ulike innfallsvinklene og problemstillinger som kommer frem i studiene. Disse kan kategoriseres på følgende måter: Utdanningssystemet i samspill med arbeidsmarkedet Forhold knyttet til elevene Sosial bakgrunn og lokal kontekst 4.1 Utdanningssystemets betydning I det moderne samfunn legges det vekt på individet og individuell valgfrihet, og det er blitt større variasjon i utforming av livsløp. Tidligere la kjønn, sosial bakgrunn og geografisk tilhørighet til sammen relativt sterke føringer på de unges valgmuligheter knyttet til utdanning og arbeid. I dag er disse føringene betydelig svekket, og Almås m.fl. (1995) beskriver denne endringen som en endring fra pliktsamfunn til mulighetstorg. De unge blir stilt overfor flere valg enn tidligere, med de utfordringer det innebærer. I denne sammenhengen kan man snakke om endringer i det moderne samfunnet som en endring fra fordistiske 1 til postfordistiske livsløp. De fordistiske livsløpene beskriver standardiserte livsløp knyttet til arbeidsliv og privatliv. Livsløpet knyttet til arbeidsliv var inndelt i skole/opplæring arbeidsliv - pensjonisttilværelse, med et parallelt livsløp knyttet til privatliv med barndom, ungdomstid, ekteskap og familieliv hvor det ene monogame ekteskapet var det dominerende. I dag snakker man om postfordistiske livsløp hvor rekkefølgen på opplæring, arbeidsliv og perioder utenfor arbeidslivet ikke er lineære, men kan skifte ved at man kan være ute av arbeidslivet i perioder for å ta ny opplæring eller av andre grunner, for så å komme tilbake igjen. På den private arena er ikke lenger det ene monogame ekteskapet med ett kull barn det vanligste mønster for familieliv og privatliv. Paradoksalt nok er det utdanningssystemet de unge befinner seg innenfor i dag, langt mer standardisert og fordistisk enn det var tidligere. Da var det mange mulige veier inn til arbeidslivet via et større spekter av utdanningstilbud etter grunnskolen. Nå er de unges liv, helt frem til de er blitt om lag 20 år, i økende grad blitt institusjonalisert og standardisert. I dag er alle innenfor mer eller mindre det samme systemet fra de er 6 til de er 19 år, med obligatorisk skolegang fra 6-16 år og rett til 3-4 års videregående opplæring fra de er 16 til de er 20. Dessuten er den videregående opplæringen blitt mer ensrettet etter Reform 94, med et redusert antall kurs og økt vekt på teori på yrkesfag for lettere å kunne oppnå studiekompetanse med utgangspunkt i én yrkesfaglig studieretning. 1 Begrepet fordistisk (Sennett 2001) henviser til Henry Ford og utviklingen av samlebåndsproduksjon og de forutsigbare livsløpene som var knyttet til denne typen arbeidsliv på første halvdel av 1900-tallet. 13

16 Et annet tankekors er at det nettopp er ungdomsperioden som har blitt standardisert i økende grad når det gjelder utdanningstilbud, ettersom ungdomstiden ofte ses på som en periode for utprøving, for protest mot det bestående, og for å finne egne veier. Dessuten er ungdomstiden i vårt moderne samfunn blitt utvidet i forhold til tidligere, både på grunn av samfunnets forventninger og krav til unge og en generell forlengelse av tiden brukt til kvalifisering til arbeidsmarkedet, forhold som henger sammen. Ettersom alle unge blir mer eller mindre tvunget inn i en videregående opplæring som ikke passer for alle, kan man si at det er utdanningssystemet, slik det er utformet, som skaper frafall som fenomen. Omleggingen av utdanningssystemet gjennom Reform 94 inkluderer en omlegging av de yrkesfaglige studieretningene blant annet gjennom et økt innslag av allmennfag og muligheten til å oppnå studiekompetanse med utgangspunkt i yrkesfagene. Denne omleggingen har blitt gjort gjenstand for ulike evalueringer, blant annet med sikte på å analysere hvordan dette påvirker den yrkesfaglige opplæringen og elevenes møte med disse studieretningene (Olsen og Seljestad 1999, Olsen m.fl.1998, Michelsen, Høst og Gitlesen 1999). Mange av studiene peker på at de yrkesfaglige studieretningene har blitt mer teoridominerte, med de konsekvensene det har for elevenes opplæring (Støren og Skjersli (1999). Det er blitt påpekt at denne omleggingen har gjort det vanskeligere å gjennomføre utdanningen for de elevene som tradisjonelt har blitt rekruttert til disse fagene. Dette reflekteres i at frafallet i de yrkesfaglige studieretningene generelt er høyere enn i allmennfagene. Skolen fremstår egentlig som den eneste læringsarenaen. Den økte vekten på individet og individuell frihet har derfor ikke gitt seg utslag i individets mulighet til å kunne søke differensierte opplæringstilbud. Samtidig må elevene foreta mange valg i forhold til studieretninger og fag, valg som for mange kan fortone seg vanskelige, fordi det fordrer kunnskap om et komplisert utdanningssystem og hvordan dette kan knyttes til deres egne interesser og evner. For å kunne lykkes i og ha utbyttet av de mulighetene dette systemet representerer, krever det relativt mye av den enkelte elev. Markussen (2003) sier at svært få velger bort videregående opplæring før de har begynt, men ikke alle tar imot skoleplassen. Dermed fremstår videregående skole mer som obligatorisk med de motivasjonsmessige aspektene som denne type tilbud har. Motivasjonen påvirker ikke om de søker videregående eller ikke, men hvorvidt de klarer å gjennomføre skolegangen, og som Grøgaard (1997) påpeker, er motivasjon sterkt koblet til sosial bakgrunn. Grøgaard finner i en undersøkelse av oppfølgingstjenesten i Oslo, Akershus, Troms, Aust-Agder, Møre og Romsdal og Hordaland at elevene som er i OTs målgruppe presterer lavere enn gjennomsnittet, har en serie av problematiske attributter (skulking, ufullstendige hjem med lav skolemessig støtte og aspirasjoner på barnas vegne) og er i tillegg kritiske til det skolen står for, har lavt aspirasjonsnivå og er sterkt orientert mot lønnet arbeid. For at disse elevene skal kunne gi skolen en ny sjanse, er det den enkeltes ressurser og interesser som har størst betydning, spesielt aspirasjonsnivå eller utdanningsambisjoner. Samtidig er forholdene i arbeidslivet endret slik at mulighetene for å kunne få seg en jobb som ufaglært hjelpearbeider i industri, service og forvaltning i en alder av 16 år, er sterkt redusert. Mulighetene når de er blitt 18 år, er noe bedre. Segmentet av hjelpearbeidere og ufaglærte på ungdomsarbeidsmarkedet forvitret i løpet av 1980-tallet (Moen 1991, Grøgaard 1993). Det innebærer at det nå er svært få alternativer til videregående opplæring for ungdom i denne aldersgruppen. I dagens samfunn fremstår derfor videregående opplæring mer eller mindre som et obligatorisk tilbud. Imidlertid har ikke alle forutsetninger for, eller ønsker om, å fullføre en videregående opplæring slik 14

17 systemet er bygget opp i dag med tre- og fireårige utdanningsløp. Ettersom videregående opplæring i dag fremstår mer eller mindre som obligatorisk for alle, er det et spørsmål om opplegget og organisering av opplæringen er bred nok til å kunne fremstå som en skole for alle. I et scenario for arbeidsmarkedet i Norge ved årtusenskiftet, hevder Larsen (1999) at det satses for mye på utdanning i Norge i forhold til befolkningens evner og arbeidslivets behov. Han mener at det bør legges bedre til rette for at ungdom skal kunne gå ut i arbeidslivet etter grunnskolen. Ut fra fremskrivninger i arbeidsmarkedes behov for arbeidskraft, mener Larsen og Hompland (1999) at det etter hvert vil bli underskudd på arbeidskraft med kun grunnutdanning. Dette kan gi grunnlag for å gjøre jobbene mer attraktive både med hensyn til lønn og arbeidsvilkår. På den annen side er det også en mulighet at jobber som ikke krever fagopplæring eller spesiell utdanning, i økende grad blir livsfasejobber som ungdom har som deltidsjobb ved siden av utdanningen (Larsen og Hompland 1999). Dersom utviklingen av arbeidsmarkedet blir slik det siste alternativet skisserer, vil mangel på utdanning ikke nødvendigvis utelukke adgang til arbeidsmarkedet, men heller gi adgang til mindre attraktive og usikre jobber. Grøgaard og Midtsundstad (1999) påpeker at det er en mangel på alternative veier til arbeidsmarkedet utenom videregående skole. Dette er et problem i forhold til de elevene som er målgruppen for oppfølgingstjenesten. En eller annen form for kombinasjon av praksis og opplæring ville ifølge forfatterne være bedre egnet til å få disse ungdommene til å oppnå en faglig kompetanse enn slik dagens tilbud er organisert. En mulighet som de skisserer, er å utvikle graderte fagbrev eller fagbrev på ulike nivåer. Å fullføre et treåring videregående utdanningsløp er ikke ønskelig eller oppnåelig for alle. Grøgaard (1997a) kobler bortfall av hjelpearbeiderposisjoner i arbeidslivet til problemene skolen har med utstøting, frafall og oppfølgingstjenesten. Hvorvidt frafall fra videregående opplæring skal oppfattes som et stort problem eller ikke, har sammenheng med hvilke muligheter arbeidsmarkedet gir for grupper med ulike typer kompetanse og kunnskap. Innføringen av Reform 94 har også ført til endringer av systemene utenfor skolekonteksten, blant annet ved opprettelsen av Oppfølgingstjenesten (OT). Formålet med OT er å følge opp unge som på ulike måter ikke følger vanlig progresjon i utdanningssystemet. Studier av OT viser hvilke utfordringer de unge og skolen har når det gjelder å finne individuelt tilpassede karriereveier i et stadig mer standardisert utdanningssystem. Grøgaard (1997) konkluderer med at det er en formidabel pedagogisk utfordring å påvirke utdanningsfrekvensen i OTs målgruppe, for da må man påvirke deres ambisjoner. Det antar Grøgaard ikke er en lett oppgave, fordi det er knyttet til tunge sosialiseringsprosesser. Skolen kan ikke kompensere for sosial bakgrunn i denne sammenheng, og derfor er det lite realistisk at majoriteten av OTs målgrupper vil kunne gjennomføre et utdanningsløp i det nåværende utdanningssystemet, mener Grøgaard. Mange av elevene i OTs målgruppe er skeptiske til skolens innretning som de mener er for teoriorientert. Grøgaard (1997) viser at kombinerte opplæringsopplegg med praksis og teori, i denne rekkefølge, er det som synes å fungere best for denne gruppen. Gjennom praksis kan de få interesse for bøkene og dermed kan dette være veien å gå for dem for å kunne få formell kompetanse. Baklien m.fl. (2004) påpeker at for at kombinerte opplegg med praksisplasser og skole skal fungere, er det viktig at praksisplassene blir valgt ut med omhu, og at det avsettes tid/ressurser til oppfølging av eleven på praksisplassen slik at de ikke bare fungerer som tilleggsarbeidskraft. 15

18 Monsen (1997) påpeker at ansvar for egen læring har fått status som et overordnet undervisnings- og læringsprinsipp samtidig som det er mange ulike oppfatninger av hva dette prinsippet innebærer. Felles er likevel at det forutsetter aktiv deltagelse fra elevenes side. Monsen beskriver en gruppe elever som ikke har noen tro på at det har noen hensikt i å gjøre hva skolen forventer at de skal gjøre. I stedet gir de blaffen og er likegyldige til skolens krav. 4.2 Forhold knyttet til elevene En type studier av frafall og avbrudd er studier som konkret tar utgangspunkt i elevene og deres vei i utdanningssystemet og hvem som havner i ulike kategorier som elever som fullfører, kommer i frafallskategorien og hvem som havner i Oppfølgingstjenestens målgruppe. Disse studiene forsøker å finne kjennetegn ved elevene som påvirker sannsynligheten for at de følger et kontinuerlig eller diskontinuerlig løp gjennom videregående opplæring. Dette er i hovedsak kvantitative studier med utgangspunkt i spørreskjema til en stor gruppe elever på nasjonalt nivå. Denne type studier har fokus på individene og kjennetegn ved individene på aggregert nivå. Det er statistiske analyser med oversikter over bakgrunnsvariabler og sammenhenger mellom variablene i forhold til deres veier i forhold til utdanningssystemet. I analyser av ungdoms utdanningsvalg (Grøgaard 1997, 1993, Markussen og Sandberg 2004) fremstår det som helt tydelig at elevens bakgrunn har stor betydning; hvilke forhold de har vokst opp under og hvilke påvirkninger de er blitt utsatt for i familien. Kjønn, etnisitet og foreldres sosiale bakgrunn har betydning for elevenes skoleprestasjoner og utdanningsvalg og gjennomføring. Å vokse opp i et hjem med begge foreldre, med foreldre som har høyere utdanning, og at foreldrene er opptatt av utdanning og har mulighet til å gi støtte, er forhold som øker sjansene for at elevene forblir i utdanningssystemet og at de gjør det bra. Hvorvidt elevene finner seg til rette og er motivert for og har støtte hjemmefra for den videregående utdanningen de har valgt, synes å ha stor betydning for gjennomføringen. Forhold som påvirker sannsynligheten for bortvalg av videregående opplæring er ifølge Markussen og Sandberg (2004): Arbeidsinnsats: Å legge innsats i skolearbeidet i grunnskolen predikerer at ungdommene forblir elever i videregående opplæring. Fravær: Jo høyere fravær fra 10. klasse, jo større sannsynlighet for at de forsvinner fra videregående opplæring. Utdanningsambisjoner: De som har de høyeste utdanningsambisjonene, de som har planer om langvarig utdanning, forblir i systemet lenger enn de som ikke har det. Førsteønske: De som kommer inn på førsteønsket forblir elever i større grad enn de som ikke får sitt primærønske oppfylt. Bostedsfylke: Det er større sannsynlighet for at elevene fortsatt er på skolen dersom de kommer fra Østfold (referansefylke) enn om de kommer fra Akershus, Hedmark og Buskerud, alt annet likt. 16

19 Studieretning: Det er mer sannsynlig at elevene fortsetter på skolen dersom de har valgt allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag, medier og kommunikasjon, elektrofag, byggfag, trearbeidsfag og salg og service. Det er større sannsynlighet for å slutte på mekaniske fag Frafallet på VK1 er i stor grad prestasjonsmessig betinget ifølge Grøgaard m.fl (1999), mens frafallet på grunnkurs i større grad kan knyttes til sosial bakgrunn. Disse faktorene sier ikke noe om hva som ligger bak beslutninger om midlertidig eller permanent avbrudd. Markussen og Sandberg (2004) påpeker at det er stor variasjon mellom studieretningene når det gjelder andel fullført og bestått utdanning. Studieretningene for medier og kommunikasjon, musikk, dans og drama, allmenne og økonomiske og administrative fag og formgivningsfag har høy andel fullført og bestått. Innen elektrofag, helse- og sosialfag, tekniske byggfag og hotell- og næringsmiddelfag er det over 15 prosent av elevene som ikke har fullført og bestått grunnkurset fordi de har strøket i flere fag. I studieretninger for mekaniske fag er strykprosenten for ett eller flere fag opp i 20 prosent. Generelt sett er det størst andel som fullfører og består på de studieforberedende studieretningene. Dette har sammenheng med at det er elevene på disse retningene som har størst utdanningsambisjoner, noe som påvirker gjennomføringsgraden. Sannsynligheten for å bestå grunnkurset har også sammenheng med karakterer fra grunnskolen. Karakternivået fra grunnskolen er høyere på de studieforberedende retningene enn på de yrkesfaglige. Det er en sammenheng mellom utdanningsambisjoner, motivasjon og karakterer som gir seg utslag i grad av frafall og gjennomføring. I en spørreundersøkelse blant elever i ungdomsskolen og videregående skole, kommer det frem at elever som har valgt allmennfag oftere får råd, og følger råd, fra foreldre angående linjevalg på videregående, enn de som velger yrkesfag (Aslesen og Langeland 2000). Foreldre har generelt sett større påvirkning enn rådgivere når det gjelder valg av linje på videregående skole, men for elever som har foreldre med lav utdanning, er venners råd viktigere. Generelt sett forteller elever med gode karakterer, som velger allmennfag og har foreldre med høy utdanning, at de blir påvirket og får råd fra andre, enn elever med lave karakterer, som velger yrkesfag og har foreldre med lav utdanning (Aslesen og Langeland 2000). En måte å tolke dette på, er at de som velger allmennfag i større grad har fått råd som de har vurdert og fått støtte fra omgivelsene til, enn elever som velger yrkesfag. Dermed kan man også anta at flere i omgivelsene til allmennfagelever vil støtte opp og ha betydning for oppfølging underveis i utdanningsløpet enn hva som er tilfellet for yrkesfagelever. Dessuten kan dette bety at de vet mer om det valget de har foretatt enn yrkesfagelevene. Samtidig sier dette også noe om muligheter, eller kanskje begrensninger, når det gjelder hvilken betydning rådgivere kan ha for elevenes linjevalg. Av de elevene som bryter av skolegangen, vil halvparten komme tilbake til videre skolegang året etter, ifølge Markussen og Sandberg (2004). Det er ulike årsaker til at noen utsetter fullføringen av skolegangen. Noen årsaker er av mindre problematisk karakter enn andre. Noen trenger et avbrudd for å modnes, noen flytter eller skifter kurs i løpet av skoleåret etc. Et sentralt spørsmål er hvordan man skal kunne øke andelen av de som gir skolen en ny sjanse. 17

20 4.3 Sosial bakgrunn og lokal kontekst Elevenes bakgrunn, både sosial og geografisk bakgrunn, viser seg å ha stor betydning for avbrudd og gjennomføring av videregående opplæring, noe vi også var inne på i forrige avsnitt. Et sentralt tema innen utdanningssosiologien er hvordan utdanningssystemet på ulike måter viser seg å reprodusere sosial ulikhet. Mange studier er derfor opptatt av å studere hvordan sosial ulikhet har sammenheng med rekruttering til og gjennomføring av ulike utdanninger, og hvordan dette bidrar til å produsere eller reprodusere sosial ulikhet. På tross av at det norske utdanningssystemet i prinsippet er åpent for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, viser det seg at hvilke utdanninger de unge velger, karakternivå og gjennomføringsgrad har sammenheng med sosial bakgrunn - hvilket utdanningsnivå og yrker foreldrene har. Også i forhold til frafall og gjennomstrømming innen videregående opplæring, har sosial bakgrunn betydning. Det er generelt større frafall på de yrkesfaglige studieretningene sammenlignet med de studieforberedende fagene, og elever som rekrutteres til disse studieretningene har i stor grad foreldre uten høyere utdanning. Frafallet er minst på allmennfag blant elever med gode karakterer og utdanningsambisjoner, og denne gruppen er dominert av elever med foreldre som har høyere utdanning. Forskningen viser med all tydelighet at rekruttering til ulike studier innen videregående opplæring og høyere utdanning, noe som også har sammenheng med frafallsgrad, er påvirket av sosial bakgrunn (Hansen 2005, Hansen og Mastekaasa 2003, Skjersli og Aamodt 1997, Grøgård 1993, 1997, Jørgensen 1993, Knudsen 1992, Johansen og Stifjeld 1984, Hernes 1976). Derfor vil flest elever på de teoretiske linjene ha foreldre med høyere utdanning, mens flertallet av elevene på yrkesfag, har foreldre uten høyere utdanning. Elevenes motivasjon og hvorvidt de har funnet seg til rette på skolen, påvirker karakternivå, utdanningsambisjoner og fravær, som alle er indikatorer på sannsynlighet for en uavbrutt skolegang. Mange studier påpeker betydningen av sosial bakgrunn for å forklare unges utdanningsvalg og prestasjoner. Betydningen av sosial bakgrunn for skolevalg og prestasjoner er knyttet til verditeorien (Boudon 1974). Ut fra denne teorien hevdes det at det er forskjeller mellom sosiale lag når det gjelder hvilken verdi de tillegger det å ta utdanning. Derfor er det forskjellige normer og verdier som påvirker valg av type og lengde av utdanning, ikke primært evner. Verdien av ulike typer utdanninger er avhengig av sosial bakgrunn og miljø. Legitimiteten knyttet til å investere tid og penger i et utdanningsløp er ikke en enhetlig størrelse, men varierer mellom sosiale grupper. Konsekvensen er at unge fra høyere sosiale lag yter mer i skolearbeidet, og får dermed bedre resultater, og de er mer målrettet i sin utdanningsadferd. Klassespesifikke føringer har betydning for hvordan evner og interesser tolkes, verdsettes og oversettes til utdanningsvalg. Kulturteorien legger mest vekt på de prestasjonsmessige effektene av sosial bakgrunn (Bourdieu 1984). I denne teorien påpekes hvordan sosial bakgrunn er knyttet til kulturell kapital som gir grunnlag for å få prestasjonsmessig uttelling i utdanningsinstitusjoner. Middelklassens kulturelle hegemoni gjør at de som mestrer middelklassens kulturelle og språklige koder stiller sterkest i utdanningssystemet. Det er altså et spørsmål om hvilken kulturell og sosial ballast elevene har for å kunne gjøre seg nytte av utdanningssystemet. Hvordan elevene møter videregående opplæring og høyere utdanning, kan ses som et samspill mellom verdsetting av formell utdanning og de sosiale og kulturelle ressursene elevene har for å møte de utfordringene utdanningen representerer. Grøgaard (1997) påpeker at skolen ikke kan endre foreldrenes bakgrunn, men kan arbeide for å forhindre at elevenes bakgrunn skaper unødvendige 18

Frafall i videregående skole og hevinger av lærekontrakter i fagopplæringen i Troms Skoleåret 2004-2005

Frafall i videregående skole og hevinger av lærekontrakter i fagopplæringen i Troms Skoleåret 2004-2005 Frafall i videregående skole og hevinger av lærekontrakter i fagopplæringen i Troms Skoleåret 2004-2005 Eivind Karlsen Wenche Rønning Agnete Wiborg NF-arbeidsnotat nr. 1016/2005 N-8049 BODØ Tlf. + 47 75

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Tre år etter videregående opplæring

Tre år etter videregående opplæring RAPPORT 46/2008 Tre år etter videregående opplæring Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren 2003 Mari Wigum Frøseth

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer