En samfunnsutfordring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En samfunnsutfordring"

Transkript

1 nr 01/2013 nytt fra Norsk teknologi svart arbeid: En samfunnsutfordring

2 energieffektivisering Enighet om energieffektivisering i bygg NHO vil ha en handlingsplan for energieffektivisering i eksisterende bygg og anslår at det er mulig å spare inntil 8 TWh innen ti år. - Et indikativt mål på 8 TWh må baseres på kostnadseffektivitet på tvers av sektorer, og regjeringens plan evalueres når vi kjenner resultatet av forhandlingene om EUs energieffektiviseringsdirektiv og Norges forpliktelser, sier Petter Haas Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO. - Prinsippet om kostnadseffektivitet må også ligge til grunn for valg av virkemidler for å nå målet. - Vi har lenge jobbet sammen med NHO i en prosess for å enes om et felles mål og handlingsplan for energieffektivisering i eksisterende bygg og det er svært gledelig at vi nå er kommet frem til en felles plattform, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Energieffektivisering innen alle sektorer er sentralt for et fremtidig lavutslippssamfunn. Enova har fra før gode virkemidler for energieffektivisering i industrien. Disse må videreføres, ifølge NHO. - Innføringen av nye tekniske forskrifter for nybygg fører til mer energieffektive nybygg. I eksisterende bygg finnes et stort sparepotensial som må utløses gjennom nye, hensiktsmessige virkemidler. Alt i alt vil energieffektivisering bidra til å øke kraftoverskuddet i Norge. NHO understreker derfor konklusjonene fra NHOs Energipanel: - Kraften må tas i bruk i industrien, i transportsektoren og ved at mellomlandsforbindelsene styrkes. Økt kraftutveksling med utlandet må organiseres slik at også kraftforedlende industri i Norge på en offensiv måte kan utvikles videre, sier Petter Haas Brubakk. «I eksisterende bygg finnes et stort sparepotensiale som må utløses gjennom nye, hensiktsmessige tiltak.» Petter Haas Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI energieffektivisering Ove Guttormsen og Jostein Skree Lederskifte Jostein Skree, som har vært adm. direktør i Norsk Teknologi og NELFO siden 1998, går av med pensjon 31. mai. - Det var litt tøft da klokken passerte midnatt på nyttårsaften, og jeg innså at vi var inne i året jeg slutter. Jobben har fylt en svært stor del av livet. Det blir veldig rart å slutte, sier Jostein Skree. Vi er til for medlemmene og de skal få mest mulig igjen for kontingenten, fastslår Skree. - Medlemsbedriftene er stolte av organisasjonen sin. Den har både integritet og en lang historie som understreker at den sterke posisjonen ikke hadde har vært mulig å oppnå uten svært dyktige og engasjerte medarbeidere og tillitsvalgte over hele landet. I fjor fikk han en pris fra NELFOs finske søsterorganisasjon STUL for sin innsats i den europeiske elektrobransjen. Juryen fremhever at NELFO med Skree som adm. direktør har utviklet en omfattende serviceproduksjon som fremmer den europeiske elektrobransjen. Mange ideer og produkter er kopiert og lansert både i Finland og andre land. Et eksempel er Febdok, som har brukere i både Norge, Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia. Juryen fremhever at Skree har vært en banebryter i den europeiske elektrobransjen når det gjelder felles sluttkundemarkedsføring. Norges innsats har vært et viktig element i utviklingen av virksomheten til den europeiske elinstallatørorganisasjonen AIE når det gjelder å etablere internasjonale kontakter og samarbeid. Jostein Skree ble utnevnt til æresmedlem av NELFOs generalforsamling 27. april. Sjefsstolen overlates 1. juni til Ove Guttormsen som har mange års fartstid bak seg i Siemens, både i Norge og Tyskland. Han ledet Siemens Installasjon da Bravida kjøpte selskapet, og jobbet i ett år med integrasjonen i Bravida. Siden har han ledet det tekniske konsulentselskapet ÅF Norge AS. - Framtidens vinnere i vår bransje vil være de med høyest kompetanse, mener den erfarne bransjemannen Ove Guttormsen. Stikkord er generell rekruttering og oppfølging av lærlinger, flerfaglig kunnskap, spesialopplæring innen energieffektivisering og bruk av avanserte dataverktøy som BIM, hevder Guttormsen, som ser frem til å ta fatt på nye oppgaver i et spennende miljø. Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. SVART ARBEID: EN SAMFUNNS- UTFORDRING NR 01/2013 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 svart arbeid Svart arbeid en samfunnsutfordring Omfanget av svart arbeid rettet mot husholdningene er økende. Vi registrerer fra vårt ståsted en sterk aktivitet i privatmarkedet, økt salg av materiell, men signalene fra markedet tyder på at denne utviklingen i liten grad kommer våre medlemsbedrifter til gode, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Norsk Teknologi, BNL og Fellesforbundet har bedt FAFO utrede HMS-utfordringer og arbeidsvilkår i privatmarkedet i byggenæringen. Rapporten skal være ferdig innen utgangen av 2013, og vi vil få en delrapportering våren Det planlegges en større konferanse i begynnelsen av Betydelig marked. Det er grunn til å anta at omfanget av dette svarte markedet er betydelig, og at innslaget av utenlandsk arbeidskraft er stort. Vi frykter at viktige deler av byggebransjen på denne måten står overfor en økt kriminalisering, med de samfunnsmessige konsekvenser dette fører med seg. Et sentralt element vil i tillegg være de lønns- og arbeidsvilkårene arbeidstakerne i dette svarte markedet er underlagt. Byggebransjen selv vil, sammen med viktige deler av fagbevegelsen, prøve å forebygge en slik utvikling, med de virkemidler vi råder over. Men denne problemstillingen må adresseres politisk dersom vi skal lykkes med en opprydding i det svarte markedet. «Det er grunn til å se på utviklingen i Sverige, hvor nettopp innføringen av det såkalte ROT-fradraget nærmest har eliminert det svarte privatmarkedet.» Gode resultater i Sverige. Det er grunn til å se på utviklingen i Sverige, hvor nettopp innføringen av det såkalte ROT-fradraget (rehabilitering og tilbygg) nærmest har eliminert det svarte privatmarkedet. Private husholdningers adgang til å trekke fra på skatten dokumenterte arbeidskostnader knyttet til oppussing og rehabilitering, har i stor grad bidratt til å skape en betydelig holdningsendring knyttet til kjøp av svarte tjenester. Målet med rapporten er å få frem: Omfanget av svart arbeid Kundenes handlingsmønstre hva driver markedet? Lønns- og arbeidsvilkår i markedet Tiltak/virkemidler utrede virkninger Prosjektet har fått støtte fra RVO-fondet (regionale verneombud). Prosjektet må også sees på som et viktig ledd i arbeidet med å fremme seriøsiteten i byggemarkedet. Fra Norsk Teknologis side vil arbeidet mot svart arbeid i privatmarkedet få stor prioritet i tiden som kommer. Et viktig næringspolitisk mål er å bruke denne rapporten til å promovere innføring av ROT-fradraget private husholdningers adgang til å trekke fra dokumenterte arbeidskostnader på skatten knyttet til oppussing og rehabilitering, avslutter Strandskog. Produktivitet i byggenæringen Norsk Teknologi intensiverer innsatsen og fokuset på produktivitetsutviklingen i byggebransjen. Vi har nå igangsatt en prosess hvor vi skal avklare hvordan vi definerer og måler produktiviteten i byggenæringen bl.a. i nær dialog med Statistisk Sentralbyrå (SSB), forteller Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Det er grunn til å anta at det ikke lenger er samsvar mellom økende lønnskostnader og bransjens produktivitetsutvikling. Samtidig er det også grunn til å tro at produktivitetsutviklingen i byggebransjen ikke er så dårlig slik det fremkommer i statistikker fra SSB. Vi er derfor i ferd med å se på faktorer som påvirker vår egen produktivitet og evne til lønnsomhet: 4 TEKNOLOGICA

5 økodesign Økodesigndirektivet Gjennomslag i EU I vedtaket til økodesignforordning for varmtvannsberedere, som ble klart før påske, ble det gjennomslag for Norges forslag til energieffektivitetskrav. Videre ble det bestemt at EU-kommisjonen allerede etter tre år, i lys av den teknologiske utviklingen på området, særskilt skal vurdere om det er hensiktsmessig å ha separate økodesignkrav for forskjellige typer varmtvannsberedere, med hensyn til energieffektivitet. Strengere krav. - Dette vil trolig føre til strengere krav for varmtvannsberedere som er basert på fossilt brensel og flytende og gassøse biobrensler, samt varmepumpeteknologi. Men det innebærer også muligheter for at store elektriske beredere kan sikres overlevelse utover de nærmeste fem årene. EU-kommisjonen skal vurdere hele forordningen på nytt etter fem år, fremholder Kjell Thorsen, sjefingeniør i NVE, i en egen pressemelding fra NVE. Vi har jobbet intenst med dette i flere år sammen med blant annet NHOs Brüsselkontor. En del har vi fått gjennomslag for, men en del utfordringer gjenstår, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi i en kommentar. Velutviklet teknologi. I forhandlingene argumenterte Norge for at det ikke skulle stilles strengere effektivitetskrav til elektriske beredere enn det som er mulig å innfri med velutviklet teknologi, og at effektivitetskravene ikke skulle føre til at de ble ekskludert fra markedet. Norge fremmet forslag til realistiske - men ambisiøse - effektivitetskrav for store elektriske beredere og mente at et forbud ville føre til økte kostnader for forbrukerne og til ulemper for produsentene i forhold til salg og eksport til Europa. Rolle og arbeidsdeling i verdikjeden Kompetanseutvikling og rekruttering Inn og utleie/fleksibel bruk av arbeidskraft Importkonkurransen Offentlige innkjøp Vikarbyrådirektivet/allmenngjøring Akkordtariffen TEK10/TEK15 offentlige lover og forskrifter «Vi har jobbet intenst med dette i flere år sammen med blant annet NHOs Brüsselkontor. En del har vi fått gjennomslag for, men en del utfordringer gjenstår.» Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi TEKNOLOGICA 5

6 nyheter Fristen for utrulling av AMS forlenges Fristen for utrulling av smarte strømmålere forlenges med to år til 1. januar OED etterkommer NVEs anbefaling om begrensede muligheter for å unnta målepunkter fra krav om elektronisk måling. Gjennomslag. -Dermed har vi fått gjennomslag for våre synspunkter, og endringsforslagene fra NVE er så gode som vi kunne håpe på, sier Vigdis Sværen, fagsjef i Norsk Teknologi i en kommentar. En utsatt tidsfrist vil ikke være kritisk for våre medlemmer, og vi støtter en restriktiv praksis for muligheten til å unnta punkter fra AMS-måling. Slik kan AMS-utrullingen fortsette uten ytterligere forsinkelser, sier Vigdis Sværen. Styret i Bygg 21 er klart Administrerende direktør i Proxll, Geir Kvifte (bildet) er med i styret i Bygg 21. Det er meget gledelig for oss at Geir Kvifte, som er tidligere styreleder i Norsk Teknologi, er med i styret og ønsker han lykke til med denne viktige oppgaven, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi i en kommentar. Regjeringen inviterer med Bygg 21 til et bredt samarbeid for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring. Å øke kompetansen i alle ledd i næringen er hovedfokus. Bygg21 skal ledes av et eksternt styre. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har Adm. direktør Geir Kvifte Fotograf John Petter Reinertsen den daglige ledelsen og sekretariatet for programmet. Sekretariatet vil bestå av en prosjektleder og en rådgiver. Petter Eiken blir styreleder. Med seg i styret får han i tillegg til Geir Kvifte, Ingrid Dahl Hovland (Spenncon), Cecilie Bjerke Skjømming (Asplan Viak), Sven Christian Ulvatne (BackeGruppen), Janne Aas- Jakobsen (Consigli), Eirik Normann (NFR), Halvor Langseth (Fellesforbundet), Morten Lie (Dibk), Birgit Rusten (Futurebuilt) og Håkon Sannum (Multiconsult). Bygg21 har som formål å skape omstilling i byggenæringen. En omfattende omstilling kan ta tid, og Bygg21 er derfor en satsing som skal gå over flere år. I 2020 skal det vurderes om Bygg21 skal videreføres. Bygg 21 skal foreslå nasjonale strategier for byggenæringen innen FoU og innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling og formidling av kunnskap og erfaringer. Bygg21 bygger på erfaringene med andre 21-satsinger som Maritim21 og Energi21 hvor næring og industri sammen med forskningsinstitusjoner og myndigheter har utviklet nasjonale strategier. Konkurranseforhold i elentreprenørmarkedet Norsk Teknologi og NELFO ser med bekymring på konkurransesituasjonen i markedet som følge av mulig kryssubsidiering fra nettselskapenes entreprenørvirksomheter. Vi mener det er viktig å få på plass gode tiltak raskt. I første rekke tiltak innenfor dagens regelverk, men samtidig vurdere hvilke endringer som bør gjøres i regelverket. Kompetanseforskriften er i den forbindelse en viktig utfordring. Den stiller krav om at selskaper med konsesjon skal ha egen bemanning, som i praksis kan medføre at markedet ikke åpnes for andre. Konsekvensen av dette kan bli økt grad av feilprising av tjenester og redusert konkurranse for installasjonstjenester. Dette kan medføre at man velger å beskytte sin egen virksomhet og dermed lukker sine markeder for andre. Effekten av kompetanseforskriften kan under enhver omstendighet ikke rekke lenger enn den beredskapsmessige kjernen som skal ivaretas. Det har neppe vært meningen å fjerne konkurranse som et virkemiddel for effektiv bruk av ressurser i elentreprenørmarkedet. Det bør derfor innføres korrigerende tiltak mot forskriftens utilsiktede virkninger så snart som mulig. Vi er derfor i dialog med NVE for å få dette til, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. 6 TEKNOLOGICA

7 boligpolitikk Stortingsmeldingen om boligpolitikk Regjeringen la i mars frem stortingsmeldingen Byggje bu leve. - Vi er glade for at Regjeringen nå setter boligpolitikk på dagsorden, og vi ser frem til at dette blir et tema inn i Stortingsvalgkampen, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi i en kommentar. Bygging av nok boliger og bedre balanse i boligforsyningen troner øverst som hovedutfordring. Dagens tilbuds- og etterspørselssituasjon, spesielt i de store vekstsentrene, medfører at boligprisene øker langt mer enn det som er bærekraftig på lang sikt. Den største utfordringen er å få bedre balanse mellom tilbud av boliger der etterspørselen er størst. I tillegg må Regjeringen sette i gang en mer kraftfull satsing på studentboliger, hvor økt tilbud vil bidra til å dempe prisveksten i det generelle leie- og boligmarkedet. Krav til kvalitet må opprettholdes. Samtidig som vi bygger flere nye boliger er det viktig å opprettholde kvaliteten. Dagens boliger skal være funksjonelle og passe med en moderne livsstil og fremtidens krav til bokvalitet. Vi må være fremsynte og sørge for at flere boliger også blir tilpasset det økende antall eldre i befolkningen og det er positivt at meldingen har med dette perspektivet, selv om tiltakene må konkretiseres. Energieffektivitet. Økt byggekostnad som følge av nye krav til energieffektivitet og tilgjengelighet til bygg forklarer bare en svært liten del av prisutviklingen i markedet. Det er andre mekanismer som er dominerende for å drive boligprisene oppover. Vi er svært tilfreds med at Regjeringen gjentar at kravene til energieffektivitet gradvis skal skjerpes inn i hhv 2015 og Med god forutsigbarhet starter markedsaktørene allerede nå adopsjon av nye produkter og kompetanseutvikling for å bygge for fremtiden. Forenkling i eksisterende rammebetingelser. Meldingen trekker frem at planarbeidet i kommunene må effektiviseres og at det skal bli enklere å bygge boliger. Vi er fornøyd med at regjeringen også varsler en opprydding i innsigelsesinstituttet. Vi mener også det er et ytterligere potensial i å forenkle dagens rammebetingelser. Vi mener bl.a. at den ønskede utviklingen av mer energieffektive bygg må føre til at kravene til energiforsyning og tilknytningsplikt til fjernvarme tydelig må underordnes målet om energieffektivitet. I fremtidens boliger fjernes mesteparten av behovet for tilført varmeenergi. Det lille restbehovet for varmeenergi må kunne løses på enkleste og mest økonomiske måte for utbygger og byggeier. Norsk Teknologi ser frem til å delta i debatten om meldingen og også den videre dialog med KRD og andre departementer som på sine felt har medansvar for boligpolitikken. «Dagens tilbuds- og etterspørselssituasjon, spesielt i de store vekstsentrene, medfører at boligprisene øker langt mer enn det som er bærekraftig på lang sikt.» TEKNOLOGICA 7

8 velferdsteknologi Vil bygge velferdsteknologisk senter Visningsleiligheten Almas hus ser ut som en hvilken som helst leilighet, men det lille, fiktive hjemmet er spekket med teknologi - fra komfyrvakten på kjøkkenet til vektsensoren under puta i sengen på soverommet. Ergoterapeut Sigrid Aketun håper leiligheten vil gi inspirasjon til mange. Leiligheten er en del av Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune, og Aketun forteller at man ønsker å utvikle Almas hus til et velferdsteknologisk senter. Målet er å bidra til at mennesker med demenssykdom og deres pårørende kan få tilgang til teknologi og hjelpemidler som kan være til støtte i hverdagen. Vi ønsker å bidra med informasjon, rådgivning og kurs, og vi ønsker også å være en attraktiv samarbeidspartner for høgskoler og universiteter og stimulere til forskning på kommunale tjenester, sier hun. Mange får hjelp for sent menn es ker er rammet av demenssykdom i Norge. Forskning viser at de ikke får de tjenestene som de fortjener. Problemet er at mennesker med demenssykdom først kommer i kontakt med helsevesenet i det øyeblikket de står på trappen til sykehjemmet. Da kan det ofte være for sent å ta i bruk hjelpemidler som ville gjort hverdagen enklere på et tidligere stadium av sykdommen, sier Aketun. Almas hus er åpent for alle, men har personer med kognitiv svikt eller demens, helsepersonell, beslutningstakere og planleggere som hovedmålgrupper. Geriatrisk ressurssenter samarbeider med rundt 20 leverandører om de velferdsteknologiske løsningene. Leiligheten er utrustet med smarthus- og sensorteknologi, og skal vise et utvalg av produktene som finnes i markedet til enhver tid. På den måten kan både pasienter med demenssykdom og deres pårørende, beslutningstakere og helsepersonell enklere skaffe seg den innsikten de trenger for å ta i bruk velferdsteknologi. Ideen er hentet fra University of Stirling i Skottland. Det har vært stor pågang siden åpningen, forteller Aketun. Veldig mange ansatte fra sykehjem og hjemmetjeneste har allerede benyttet seg av muligheten til å komme hit og sette seg inn i hvilke løsninger og muligheter som finnes. Seniorgrupper og seniorklubber er også blant gjestene som har vært innom til nå. Vi opplever heldigvis en økende interesse for dette feltet nå. Velferdsteknologi er i ferd med å bli tatt inn som fag ved stadig flere ingeniør-og helsefagutdanninger, sier hun. Flere høgskoler, kommuner og utviklingsmiljøer har bygget eller er i gang med bygging av egne visningsleiligheter. Denne utviklingen er gledelig å se. Ingen grunn til å vente. Ved vårt besøk får vi møte en demenssyk kvinne og hennes datter. Moren er foreløpig i en tidlig fase av sykdomsforløpet. Denne dagen er de her for andre gang for å vurdere hvilke løsninger som kan være aktuelle for dem. En spesialtilpasset mobiltelefon er allerede anskaffet, og nå vurderer de to om de skal anskaffe en ukeplanlegger og påminnelsesskjerm, hvor man kan lese eller skrive inn meldinger for å hjelpe den demenssyke med å holde rede på dagene sine. Planleggeren kan kobles til internett, slik at pårørende også kan få tilgang til planleggeren, og eventuelt også legge inn sine egne aktiviteter. Den kan i tillegg brukes mot Skype. De tar ingen endelige beslutninger denne dagen, men mor og datter er enige om at de vil ta i bruk det som finnes av relevante hjelpemidler så tidlig som mulig. De forteller begge at de synes det er godt å få komme hit og se de forskjellige teknologiene i bruk, og ikke 8 TEKNOLOGICA

9 velferdsteknologi Almas hus» Visningsleilighet lokalisert ved Aker sykehus i Oslo. Drives i regi av Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune. Leiligheten er innredet som et vanlig hjem, og viser hvordan velferdsteknologi kan gjøre hverdagen tryggere for mennesker med kognitiv svikt. Kilde: almashus.no Geriatrisk ressurssenter» Praksisnært lavterskeltilbud for ansatte i bydelene, på sykehjem og ved sykehus. Arena for forskning og undervisning innen geriatri, alderspsykiatri og velferdsteknologi. Et av senterets prioriterte mål er å bidra til økt bruk av velferdsteknologi. kilde:almashus.no minst setter de pris på å få rådføre seg med de ansatte her. Det er bydelsergoterapeuten som vil følge dem i prosessen videre mot anskaffelse av hjelpemidlet. Må bli legitimt og vanlig. Tilbakemeldingene er gode så langt, men Aketun ser fortsatt noen utfordringer langs veien før Almas hus er helt i mål slik hun ønsker å se det. Vi har ikke hatt god nok prosess på design, og på å vise hvordan man kan bygge løsninger utfra behov. Det har vi fått mer oppmerksomhet på nå. Ikke minst må visningene være individuelt tilpasset, sier hun. Mot slutten av visningen kommer Aketun inn på et brennbart tema. Sensorteknologien som er installert i leiligheten, grenser mot det noen kanskje ville definere som overvåking. Som når pårørende eller helsepersonell kan lese på pc-skjermen eller på mobiltelefonen at Alma er gått inn eller ut av soverommet. I Almas hus finnes alt fra vektsensor som varsler når beboeren går ut av senga, bevegelsessensor som varsler om at beboeren beveger seg rundt i rommet eller leiligheten, til sensorfolie i gulvet som varsler ved fallulykke. Her kan man kort sagt følge alle bevegelser beboeren gjør. Noen vil kanskje reagere negativt på slik bruk av sensorer, men Aketun er ikke i tvil om hvor hun selv står i dette spørsmålet: Det må bli legitimt og vanlig å bruke sensorteknologi. Her snakker vi om å registrere hendelser i sanntid, og det sier Datatilsynet er greit. Vi blir jo overvåket overalt ellers ute i samfunnet. Da virker det rart å unnlate å bruke denne teknologien for å skape bedre trygghet for pasienten, sier hun. Regjeringen vil etablere nasjonalt program for velferdsteknologi 19. april la Regjeringen frem stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Av prioriterte tiltak er etablering av et nasjonalt program for Velferdsteknologi. - Morgendagens omsorg handler om å tenke annerledes og nytt. Med ny teknologi og bedre løsninger, kan mange klare seg bedre i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne, sa helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre da han nylig la frem meldingen. Seier for Norsk Teknologi, NELFO og Integra. - At Regjeringen nå så tydelig prioriterer velferdsteknologi er en stor seier for Norsk Teknologi og bransjeforeningene NELFO og Integra, sier fagsjef Vigdis Sværen i Norsk Teknologi. Vi har i mange år arbeidet for å få en slik forpliktende politisk forankring og en nasjonal satsning på velferdsteknologi. Regjeringen gir Helsedirektoratet hovedansvaret for å gjennomføre velferdsteknologiprogrammet, som bl.a. skal inneholde følgende satsingsområder: Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger. Standardisering av løsninger. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi. Kompetanseheving på innføring og bruk av velferdsteknologi, bl.a. med et eget opplæringsprogram "Velferdsteknologiens ABC" og ved å ta velferdsteknologi inn i utdanningene. Oppstart allerede i Regjeringen vil at velferdsteknologi skal være fullt ut implementert i omsorgstjenestene innen Det betyr at vi har ingen tid å miste og vi legger til grunn at Regjeringen allerede i Statsbudsjettet 2014 avsetter nødvendig finansiering til oppstart av velferdsteknologiprogrammet avslutter Sværen TEKNOLOGICA 9

10 jus Viktig å huske på ved virksomhetsoverdragelse Arbeidsmiljøloven har regler som skal sikre arbeidstakerne ved overdragelse av virksomhet til ny arbeidsgiver. Reglene kan gjelde i mange ulike tilfeller, alt fra salg av et forretningsområde i virksomheten til tjenesteutsetting (outsourcing) av regnskapsavdelingen. Arbeids takerne overføres til ny arbeidsgiver med rettigheter og plikter som før. Men det er særlig viktig å være klar over reglene for tariffavtaler og pensjon, hvor konsekvensene er store dersom ny arbeidsgiver trår feil. Når gjelder reglene? Overdragelse av virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand foreligger når en tilstrekkelig del av det som karakteriserer denne virksomheten, eller en del av den, blir overført til en ny arbeidsgiver. For en virksomhet som karakteriseres av arbeidskraft og utstyr, slik en elektroentreprenør gjerne gjør, vil det avgjørende være om en tilstrekkelig del av dette er overført. Her må det gjøres en skjønnsmessig vurdering, men det er viktig å huske på at risikoen for at reglene gjelder øker jo mer som overføres. Reglene kan eksempelvis gjelde ved salg av rettigheter og utstyr knyttet til et forretningsområde i selskapet ( innmatsalg ), sammenslåing av selskaper (fusjon), oppsplitting av selskaper (fisjon), tjenesteutsetting av deler av virksomheten (outsourcing) og tilbakeføring av oppgaver til virksomheten (insourcing). Reglene kom for eksempel til anvendelse da petroleumsvirksomheten i Norsk Hydro ASA ble skilt ut og slått sammen med Statoil ASA. Reglene gjelder imidlertid ikke ved salg av bare aksjer i et selskap. Arbeidsavtale. Hovedregelen er at arbeidsavtalen, med alle rettigheter og plikter, automatisk overføres til ny arbeidsgiver ved virksomhetsoverdragelse. Ny arbeidsgiver plikter så raskt som mulig, og senest innen en måned etter overføringen, å utarbeide en arbeidsavtale hvor ny arbeidsgiver gjøres til part. I denne avtalen trenger arbeidstaker ikke akseptere vilkår som avviker fra tidligere arbeidsavtale. Arbeidstakers opparbeidede ansiennitet skal også overføres til ny arbeidsgiver. Tariffavtale. Ved overdragelse av virksomhet som er bundet av tariffavtale er utgangspunktet at tariffavtalen fortsetter å være bindende for ny arbeidsgiver. Unntak fra dette «foreligger dersom ny arbeidsgiver reserverer seg mot å bli bundet av tariffavtalen innen tre uker fra overføringen. Reservasjonsretten utøves ved å fremsette skriftlig erklæring om at ny arbeidsgiver ønsker å være ubundet av avtalen overfor relevant fagforening. Det tryggeste vil her være å sende skriftlig reservasjon til både lokale tillitsvalgte/klubb, fagforbund og hovedorganisasjon. Dersom hele overdragelsen er proforma og utføres med den hensikt å komme unna en gjeldende tariffavtale, vil reservasjonsretten ikke kunne gjøres gjeldende. For rettigheter etter tariffavtale må det Martin Jetlund er senioradvokat i Advokatfirmaet Selmer DA innen fagområdene EU, EØS og konkurranserett, arbeidsliv, prosedyre. Han arbeider primært med arbeidsog selskapsrettslige spørsmål og bistår særlig med arbeidsrettslige og pensjonsrelaterte problemstillinger ved kjøp og salg av virksomheter samt omstruktureringer. Jetlund arbeider også med spørsmål relatert til EU og EØS-rett og har jevnlig prosedyreoppdrag. Han har siden 2008 vært sensor ved det Juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen. skilles mellom individuelle arbeidsvilkår, som minstelønn, arbeidstid og særskilte permisjonsrettigheter på den ene side, og kollektive bestemmelser som informasjon til de ansatte og medbestemmelse på den andre side. Selv om ny arbeidsgiver reserverer seg mot overføring av en tariffavtale, har de overførte arbeidstakerne rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårene inntil tariffavtalen utløper eller det inngås ny som er bindende for disse. De kollektive rettighetene opphører imidlertid ved reservasjonen. Pensjon. Arbeidstakernes rett til videre opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon i henhold til kollektiv tjenestepensjon overføres som et utgangspunkt til ny arbeidsgiver. Retten til videreføring av pensjonsopptjening har imidlertid et viktig unntak. Dersom ny arbeidsgiver har en kollektiv tjenestepensjonsordning fra før, som vil være hovedregelen med krav til obligatorisk tjenestepensjon, kan denne gjøres gjeldende også for de overførte arbeidstakerne. Dette gjelder selv om pensjonsordningen er mindre gunstig for arbeidstakerne enn ordningen de opprinnelig hadde. Dette unntaket gjelder ikke for individuelt avtalte pensjonsordninger med den enkelte arbeidstaker, som overføres til ny arbeidsgiver som en del av arbeidsavtalen. Selv om ny arbeidsgiver har en eksisterende pensjonsordning, som i utgangspunktet skal gjelde for alle ansatte i virksomheten, kan arbeidstaker i visse tilfeller fortsette i tilsvarende gunstig pensjonsordning som gjaldt hos tidligere arbeidsgiver. Denne ordningen vil bare gjelde de overførte arbeidstakerne og vil være lukket for medlemskap for andre ansatte hos ny arbeidsgiver. Avtalefestet pensjon (AFP) følger av relevant tariffavtaledekning og forutsetter at tariffavtalen overføres til ny arbeidsgiver eller at ny arbeidsgiver hadde tariffavtaledekning med AFP fra før. Dersom ny arbeidsgiver ikke skal ha slik tariffavtale, vil rettigheten til AFP ikke kunne overføres. Det vil ofte være et viktig tema for de ansatte, og bør være et tema som tas opp tidlig i prosessen. Flere andre krav. Det gjelder flere andre regler i tillegg til det som er skissert over, og det er særskilte regler for blant annet fusjon og ved overføring til/fra offentlig sektor. Det er uansett viktig å merke seg at det i alle tilfeller gjelder saksbehandlingsregler for å sikre at ansatte involveres før reell beslutning om overdragelsen treffes. Det er særlig viktig å være klar over reglene for tariffavtaler og pensjon, hvor konsekvensene er store dersom ny arbeidsgiver trår feil.» Martin Jetlund, senioradvokat i Advokatfirmaet Selmer DA 10 TEKNOLOGICA

11 utdanning/rekruttering Opplæringskonferansen 2013 Rekruttering, fullføring og kvalitet i fagutdanningen Norsk Teknologis opplæringskonferanse ble arrangert i Bergen 5. og 6. februar. Temaet på konferansen var fagutdanning i et samarbeidsperspektiv. Evaluering av Kunnskapsløftet stod sentralt. Konferansen som ble arrangert for 16. gang i år samlet 170 deltakere vesentlig fra skoleverket. Paul Chaffey, adm. direktør i Abelia, holdt åpningsforedraget og ga uttrykk for at globalisering gjør verden flatere. Hvor i verden man er født betyr stadig mindre, hvis man kan bidra med høy kompetanse. Politikk og teknologi har gjort det mulig for hele verden å delta i samme konkurranse. Det er de med kunnskap og innovasjonsevne som vinner, sa Chaffey. Dette støtter Norsk Teknologi fullt ut. Stort marked i velferdsteknologi. Chaffey hevder at kvaliteten er alt for lav på enkelte utdanninger, og at det er behov for et videre kvalitetsløft. - Det er viktig at vi lar høyskoler og fagskoler bli helt spisset mot sine fag, sa Chaffey. Velferdsteknologi og hvilke muligheter dette skaper for bedrifter som er i forkant av markedet, var også noe Chaffey la stor vekt på i sitt foredrag. Hovedtema med samarbeidsperspektiv. Norsk Teknologis utdanningsdirektør Knut Chr. Christensen la spesielt vekt på samarbeidsarenaen mellom skoler, opplæringskontorene og medlemsbedriftene i sitt innlegg. Konferanseansvarlig Gunnar Visnes har all grunn til å være fornøyd med konferansen som samlet hele 170 deltakere, vesentlig fra skoleverket. Fullsortimentsdirektorat. Direktør i Utdanningsdirektoratet, Dag Thomas Gisholt, hadde fokus på «Utfordringer i kunnskapsløftet kvalitet, gjennomføring og samarbeid» i sitt foredrag. Utdanningsdirektoratet omtaler seg som et «fullsortimentsdirektorat» og kaller seg løsningsorienterte og ikke problemorienterte, sa Gisholt. - Norske elektrofagarbeidere er på et svært høyt nivå og elektrofagutdanningen er en svært viktig utdanning for AS Norge, fortsatte Gisholt. Hans innslag vakte stor interesse, og han trakk blant annet frem følgende: Elektrofaget er det 3. største utdanningsprogrammet Elektrikerfaget har flest søkere Antallet lærekontrakter stiger Høy gjennomføring av utdanningen Elsikkerhetskonferansen Den nasjonale Elsikkerhetskonferansen arrangeres på MS Color Fantasy i tidsrommet mai. Elsikkerhet er viktig for elektrobransjen og samfunnet for øvrig. Det er bransjens tillit og store verdier og menneskeliv som er i fokus. Her blir det rik anledning til å høre bransjens ledende fagpersoner og møte kollegaer, konkurrenter og leverandører. Målgrupper er installatører, elektroentreprenører, saksbehandlere, tiltakshavere, rådgivende ingeniører, DLE, personer som arbeider med byggesaker innenfor offentlig og privat sektor, personer fra utdanningssektoren og andre som er opptatt av elsikkerhet. Etter konferansen skal deltakere kunne ha en bredere forståelse og en bedre innsikt i hvordan elsikkerhet kan ivaretas både i nye og eksisterende elektriske installasjoner. Elsikkerhetskonferansen arrangeres i år for syvende gang og sentrale myndigheter og fag- og bransjepersoner er forelesere. Kjente leverandører deltar med utstilling. Kampflyplass, motorveier, el-biler og smarte strømmålere betyr muligheter for bransjen. Det gjør også krav til energi sparing og behov for intelligente løsninger i hjemmet. Kan elektrobransjen levere? Nye og reviderte direktiver, forskrifter og normer fører til endrede rammebetingelser. Tilsyn og krav fra myndighetene utfordrer bedriftene. Hvilke konsekvenser har dette for bransjen og bedriftene? Få med deg viktig nytt fra bransjen TEKNOLOGICA 11

12 utdanning/rekruttering Enklere å velge bærekraftig med Cileccta Hva er det viktigste kriteriet når man vurderer alternative løsninger for et byggeprosjekt? Ville du valgt prosjektet med de laveste anleggskostnadene, de laveste livssykluskostnadene eller med det laveste CO2-utslippet? Det tilsynelatende billigste investeringsalternativet er gjerne ikke det mest kostnadseffektive alternativet dersom bygget ses over et helt livsløp. Relevante kostnader forbundet med en bygnings levetid og effekt på miljøet blir viktigere i en verden hvor bærekraft er mer og mer i fokus. EU-prosjektet CILECCTA skal legge til rette for bedre planlegging og bruk av ressurser i bygg- og anleggsbransjen. Målet er å utvikle en programvare som kan vurdere flere prosjekteringsalternativer, og velge den mest økonomiske og miljøvennlige løsningen. Vurderingen skal omfatte hele livssyklusen til bygget; alt fra tilvirkning og transport til produksjon, drift, vedlikehold og sanering. Prosjektet har til hensikt å utvikle en prototype av en programvare som kombinerer analyser av Life Cycle Costing (LCC) og Life Cycle Assessment (LCA). Kombinasjonen av disse to betegnes Life Cycle Costing and Assessment (LCC+A). I dag må man benytte to ulike dataprogrammer for å gjøre disse beregningene. Dette tar mye tid, og man er ikke garantert at beregningene tar utgangspunkt i direkte sammenlignbart datamateriale. 15 partnere fra sju land bidrar til at man skal kunne gjennomføre disse vurderingene ved bruk av bare ett program. Utviklingen av den nye programvaren bygger på mange års erfaring og forskning fra sterke fagmiljøer, blant annet Cambridge Architectural Research Ltd / BSRIA som jobber mye med LCC og University of Stuttgart / Fraunhofer Institut of Building Physics / PEI som de fremste på LCA. I tillegg til vanlige LCC-analyser inkluderer programvaren muligheten for å sammenligne ulike valg/scenarier gjennom lisvssyklusen. Det er også lagt vekt på koblingen mot BIM og IFD. For å lette forståelsen av begreper og programvare, satser prosjektet på opplæring. Norsk Teknologi er ansvarlig for et internt nettbasert e-læringskurs i bruk av Cileccta-programvaren. For dem som ønsker å sette seg inn i begrepene LCC, LCA og LCC+A, er det nå også offentlig tilgjengelig e-læring på Når den endelige programvaren er ferdig, er planen å lage et nettbasert kurs som også støtter bruk av programvaren. I tillegg til e-læring, utarbeides undervisningsmateriale for videregående skole, universiteter og for byggenæringen. Prosjektet arrangerer en rekke seminarer i ulike regioner utover våren. Blant annet vil det være en egen CILECCTAstand på Elfack-messen i Gøteborg mai, hvor både programvaren og til hørende e-læring blir demonstrert. Banebrytende. EU-prosjektet CILECCTA har samlet høyt kvalifiserte forskere og akademikere, organisasjoner og bedrifter for å utvikle en banebrytende programvare. Foto: SINTEF Byggforsk Ny lærebok på vei Elforlaget skal lage lærebok i kulde- og varmepumpefaget med midler fra den nå nedlagte Godkjenningsordningen for kuldeog varmepumpeentreprenører, og Utdanningsdirektoratet. -Et mangeårig ønske fra bransjen om en ny lærebok i kulde- og varmepumpefaget skal nå realiseres. Boka blir en generell innføring i faget og skal dekke læreplanen for Vg2 i kulde- og varmepumpefaget. Den skal senest være ferdig til skolestart høsten 2014, sier Arne Øgård, forlagssjef i Elforlaget. Fornuftig bruk av midler. - Utgangspunktet for bokprosjektet er at det ved avviklingen av Godkjenningsordningen for kulde- og varmepumpe entreprenører (GKV) våren 2012 ble frisatt midler som kunne brukes til andre tiltak. Vi søkte da om støtte til å lage lærebok, og fikk kr. GKV hadde som formål å bidra til at markedet og samfunnet skulle få riktig fagkompetanse innen faget. Den ble erstattet av F-gass-forordningen. Stig Rath, Bransjesjef kulde i Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi (VKE) er svært fornøyd med at pengene fra GKV går til et slikt formål. - I Norge har vi lange tradisjoner med utdanningen av kulde- og varmepumpemontører. Med nye EU-regler som stiller strengere krav, blir det enda viktigere med gode lærebøker. Dette er fornuftig bruk av midlene fra GKV. Det bidrar også til å sikre kvaliteten og kompetansen i faget, sier Rath. Grundig kvalitetssikring. Elforlaget hører hjemme i Norsk Teknologi, under samme tak som VKE. Både nærhet i lokalisering og nærhet i fag er årsaker til at nettopp Elforlaget har tatt på seg å gi ut en slik bok. Forlaget har fra før en håndbok om varmepumper. - Pengene fra GKV var ikke tilstrekkelig for å gi ut boken, og derfor søkte vi Utdanningsdirektoratet om tilskudd til fullfinansiering. Nå har også dette gått i orden og vi kan sette i gang bokprosjektet, forteller Øgård. -Uten Øgård og forlaget hadde ikke boka blitt realisert. Bransjen har i mange år etterlyst flere lærebøker. Men det sier seg selv at når faget er så lite, er fullfinansiering eneste utvei, kommenterer Rath. -Det gir også forlaget kontroll over stoffet, noe som letter arbeidet når det er behov for endringer og oppdateringer, legger han til. Forlaget 12 TEKNOLOGICA

13 Frafall blant elektrikere utdanning/rekruttering På oppdrag fra EL & IT Forbundet og NELFO har Isak Lekve ved Universitetet i Bergen spurt nåværende og tidligere elektrikere om årsakene til at så mange slutter i yrket etter bare få år. Hver femte spurte i undersøkelsen svarer at de helt sikkert vil fortsette som elektriker, mens litt over en tredel svarer at de enten er usikre, ikke tror de ville fortsette eller definitivt tror at de ikke ville fortsette. Lønn ikke alt. Et av de mest overraskende svarene i undersøkelsen er at lønn ikke er avgjørende for frafallet i yrket. Blant gruppen elektrikere som har sluttet i yrket er det stor enighet om at lønnen er «god nok». Det viste seg at nåværende elektrikere trodde at lønn var avgjørende for at deres tidligere kolleger sluttet. -Det var altså ingen hovedgrunn, men derimot at arbeidet ble sett på som «lite givende», lite variert og ga få muligheter for eget initiativ, sier Isak Lekve. Arbeidsmiljø. Nesten 38 prosent av de spurte mener at et godt arbeidsmiljø er viktigst. Dette scorer høyt både blant tidligere og nåværende elektrikere. -Miljøet er ungt og kameratslig og oppleves som godt. Forventningene til ledelsen er også meget viktig. 20 prosent av de spurte er enten misfornøyd eller meget misfornøyd med forholdet til ledelsen, sier Lekve. Mer ansvar. Han tror at forventningene til at unge skal ta høyere utdanning, at mange finner yrket hverken tilstrekkelig interessant eller lønnsomt og at arbeidsbelastningen er for stor er viktige årsaker til at folk slutter. I tillegg avdekker undersøkelsen at mange unge opplever tilbakemeldingene fra arbeidsledere og andre i ledelsen som lite balansert. -En løsning kan være mindre rigide hierarkier, flatere struktur, større grad av ansvarliggjøring blant dem som skal gjøre jobben og rett og slett mer balansert dialog i bedriftene, avslutter Lekve. bidrar med redaksjonell kompetanse, mens kjente fagfolk skal sørge for innholdet i boka, ifølge forlagssjefen. - Vi fikk forslag på forfatter fra bransjen, og Odd Isaksen fra Tromsø Maritime skole har sagt ja til å skrive boka, forteller Øgård. For ytterligere å sikre kvaliteten, og som en støtte for forfatteren, er det satt ned en referansegruppe for prosjektet bestående av Thomas Bergersen fra Ringsaker Videregående skole, Gunnar Visnes fra Norsk Teknologi, Lars Haua fra JCI, Rune Sjølie fra Kjøleteknisk forening og Stig Rath fra VKE og Norsk Teknologi. Også på nett. I tillegg til lærebok vil det komme en ressursside på nett med oppgaver og bilder fra boka, kanskje filmer og lenker til relevant stoff. Dette gjør vi på alle våre lærebøker. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever på disse digitale ressursene, sier Øgård. På toppen av dette har vi som mål kanskje å lage en fulldigitalisert utgave av boka. Forlaget er i ferd med å starte opp et prosjekt der flere av lærebøkene for elektrofag skal fulldigitaliseres, og Øgård antyder at dette kan bli aktuelt også for denne boka.-hvis midlene strekker til, vil vi prøve å få til dette, konstaterer Øgård. Elforlaget Elforlaget er underlagt Norsk Teknologi, og er det eneste fagbokforlaget innen elektro i Norge. Forlaget har lang erfaring, og er markedsledende på lærebøker til elektro på videregående. Forlaget gir hvert år ut mellom 10 og 15 nye bøker og har totalt ca. 100 aktive utgivelser TEKNOLOGICA 13

14 integra Veien til fri flyt Intelligente transportsystemer (ITS) kan avhjelpe flaskehalser når veikapasiteten er sprengt. I transportsektoren er erkjennelsen stor om at vi ikke alene kan bygge oss bort fra trafikkork, uforutsigbar ankomst og miljøbelastningene i transportsektoren. Vi må enkelt sagt benytte den til enhver tid installerte infrastrukturen mer intelligent. Flinkere førere. Disse forholdene har Statens Vegvesen tatt til sitt bryst og er godt i gang med et leverandørutviklingsprogram for å utvikle en sterkere leverandørklynge. De tekniske løsningene Statens Vegvesen ser for seg er basert på høy automatiseringsgrad på innhenting av sanntidsdata «gatelangs», og på å gjøre aktuell informasjon så lett tilgjengelig som mulig for de reisende. Kooperative systemer er en samlebetegnelse for førerstøttesystem som omfatter kommunikasjon mellom kjøretøy og vegside/infrastruktur og kjøretøy til kjøretøy. Eksempler på informasjon som overføres kan være aktuell posisjon, fartsgrense, kjøreforhold, ulykkesinformasjon og annet som kan bidra til å hjelpe føreren å tilpasse sin kjøreatferd. Et hovedmål med kooperative systemer er å redusere kø og miljøutslipp, samt bidra til å redusere trafikkulykker. Intelligent transportarena. I transportsektoren, som i mange andre sektorer, er faglig samarbeid på tvers av tidligere grenser veien til suksess. Dette samarbeidet fører ofte til en tettere systemintegrasjon. ITS Norge som initiativtaker, og bransjeforeningen Integra som partner, har i samarbeid med Statens vegvesen etablert ITS Arena en møteplass for å fremme innovasjonsbasert forretningsutvikling. Statens vegvesen ønsker å bidra til utvikling av et norsk leverandørmarked innenfor ITS. I den forbindelse vil Statens vegvesen bidra innenfor offentlig forsknings- og utviklingsprosjekter (OFU), stille testområder til disposisjon, samt kjøpe inn aktuelle løsninger. Et av de første prosjektene i ITS Arena vil trolig være å utvikle, bygge og drifte ITS-stasjoner som skal samle all informasjon og styring av tekniske anlegg i forbindelse med tuneller. Sent i Arenaen vil initiere idéer og prosjekter, hovedsakelig knyttet opp mot bedrifter som er lokalisert i Oslo og Trondheim. Bedriftene som vil eie og drive OFU-en, er en sammensatt gruppe som dekker styring, integrering, datainnsamling, applikasjoner og kommunikasjon. Organiseringen av ITS Arena er godt i gang og vi håper å se de første ITS-stasjonene mot slutten av året. Integrasjon i skuddet. Økt systemintegrasjon gir bedre løsninger og økt lønnsomhet enten det gjelder tverrfaglig samarbeid, integrerte operasjoner (IO), integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) eller intelligente transportsystemer (ITS). ITS Arena» Arena for utvikling av integrerte transportsystemer.» Etablert av ITS Norge, med Integra som partner.» Statens vegvesen støtter initiativet. Erik Pilgaard, daglig leder i Integra «De tekniske løsningene er basert på høy automatiseringsgrad.» Schneider Electric ekspanderer i Schneider Electric utvider samarbeidet med Vattenfall Eldistribusjon til å omfatte en større del av SmartGrid-administrasjonen og administrerer nå 85 prosent av Vattenfalls smarte målersystemer. Den nye kontrakten løper til mars 2017, og gir Schneider Electric ansvaret for styringen av en automatisert infrastruktur (AMI) på til sammen målere. - Vi er glade for å fortsette utviklingen av vårt gode samarbeid med Vattenfall og levere SmartGrid-teknologi som får systemene til å fungere mer effektivt, sier Ignacio Gonzalez, Executive VP Smart Infrastructure Division i Schneider Electric. Arbeidet omfatter integrering av ytterligere målere til Schneider Electrics AMI Titanium plattform. Denne enhetlige AMI-plattformen vil 14 TEKNOLOGICA

15 hms AKAN feirer 50 år Bedre utnyttelse: Intelligente transportsystemer kan bidra til bedre utnyttelse av veinettet. Norden med SmartGrid-teknologi støtte styringen av 85 prosent av Vattenfalls målere per januar Ved å installere Schneider Electrics AMI-administrerte tjenester, er Vattenfall i stand til å bygge sitt målesystem med en åpen arkitektur, og som et integrert produkt. Ved å forene sine smarte målere i ett enkelt system, forventer Vattenfall å øke servicenivået, samt redusere sine kostnader. Schneider Electric har utviklet og distribuert teknologi for smarte målere i nesten 10 år, og er anerkjent som en betydelig bidragsyter til leverandører av offentlige tjenester. I Norge har Schneider Electric signert en avtale med Fortum Distribusjon om utrulling/integrering og drift av målepunkter til sine nettkunder. - Dette er et strategisk viktig skritt for oss, inn i et raskt voksende AMS/AMI marked i Norge, uttaler Per Gjerløw, VP Infrastructure i Schneider Electric Norge i en pressemelding. I år er det 50 år siden AKAN ble stiftet. Det skjedde 3. oktober 1963, og organisasjonen fikk navnet Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN). Det historiske spennet på femti år rommer mye - et arbeidsliv i endring, nye samfunnsstrukturer, og et endret fokus i AKAN-arbeidet fra å tenke kun på individ til å tenke helhetlig forebygging i et HMS-perspektiv. Etableringen av AKAN ble tuftet på et samarbeid mellom NAF, senere NHO, og LO. Noen år senere kom også Staten inn som en tredje part. I Norge har partssamarbeidet gjort det mulig å utvikle løsninger som ivaretar helse, miljø og sikkerhet (HMS) i takt med tidens krav, både for virksomheten og for den enkelte arbeidstaker som måtte ha behov for hjelp. I dagens benevnelse betyr AKAN tre ulike forhold. Det første er rusforebygging i arbeidslivet som kan omtales som «AKAN-modellen». Dernest er det arbeidet som foregår ute i den enkelte virksomhet, med lokale rusmiddelpolitiske tiltak på alle nivåer. For det tredje er det kompetansesenteret som yter service til hele landet. I 2006 ble navnet endret til AKAN kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Det er en høyst vital 50-åring som har sin sentrale plass i norsk arbeidsliv, noe de økende antall henvendelsene til kompetansesenteret tydelig viser. AKAN markerer seg som en sentral aktør på feltet innen rus og arbeidsliv. Veiledningstelefoner er tilgjengelig for alle som har spørsmål om arbeidsliv og avhengighetsproblematikk, og i fjor kom det inn 850 samtaler. AKAN kompetansesenter skal være en leverandør av kunnskap på området forebygging og avhengighetsproblematikk, og hvilke sistnevnte har av effekter på arbeidslivet og arbeidsmiljøet. Det er flere måter dette formidles på. Det avholdes ulike typer kurs i AKANs egen regi, rådgivere og prosjektledere som reiser rundt i norske bedrifter og kjører bedriftsinterne kurs. Akan-dagene Hvert år i slutten av oktober inviterer AKAN kompetansesenter til AKAN-dagene, der ulike sider ved forebygging, avhengighet, mangfold og spillproblemtematikk blir belyst. Følg med på TEKNOLOGICA 15

16 hms Medlemsundersøkelse : NELFO-bedriftene godt fornøyd med IA-avtalen Hele 66 % av de spurte er fornøyd med IA-avtalen. 22 % har oppnådd konkrete resultater og 15 % oppgir at fraværet har gått ned. Dette fremkommer i en undersøkelse blant NELFOs medlemsbedrifter. 278 bedrifter deltok i undersøkelsen. Egen kontaktperson. Bedriftene er mest fornøyd med en egen kontaktperson hos NAV. Hele 71 % plasserer dette øverst. Mulighet for tilretteleggingstilskudd (56 %) og mulighet for dialog med den sykemeldte (51 %) kommer deretter. I tillegg sier halvparten av bedriftene at det generelle HMS-arbeidet i bedriften er bedret pga IA-avtalen. -Vi har nå fått en bekreftelse på at de fleste er fornøyd med IA-avtalen og at NAV har en viktig funksjon, i tillegg er det gledelig at IA-avtalen influerer positivt på HMS-arbeidet, sier Eirik Remo, HMS-ansvarlig i NELFO, i en kommentar til undersøkelsen. Større tillit. Medlemsbedriftene mener at de ansatte opplever at bedriftene signaliserer større tillit til de ansatte (60 %) ved å ha en IA-avtale. Mulighet for tilrettelegging mener medlemsbedriftene at de ansatte verdsetter (62 %) og ca. halvparten av bedriftene mener at de ansatte setter pris på at man slipper å gå til lege den fjerde sykedagen for en eventuell sykemelding og har mulighet for dialog ved sykefravær. Ingen av de spurte mener at de ansatte opplever avtalen som negativt. Dårlig oppfølging. Blant dem som var misfornøyd svarte de fleste at de var misfornøyd med oppfølgingen fra NAV (45 %). 75 % av dem som var misfornøyd meldte at de ikke hadde oppnådd noen konkrete resultater etter at de hadde blitt IA-bedrift. De fleste med IA-avtale svarer at de ikke har registrert noen endringer i sykefraværet (70 %) etter at de ble IA-bedrift. De fleste bedriftene (80 %) har blitt tildelt en egen kontaktperson fra NAV og de opplever at samarbeidet med NAV er bra. De bedriftene som ikke har valgt å være en IA-bedrift begrunner dette med at de har lavt sykefravær (44 %). I tillegg svarer 32 % at de vet for lite om IA. Fokus på NAV. 29 bedrifter i undersøkelsen ønsket å bli kontaktet av NAV Arbeidslivsenter for å vurdere å bli en IA-bedrift. NELFO tok ansvar for å følge dette opp med de ulike arbeidslivsentra som NAV har i hvert fylke. Da vi spurte de aktuelle medlemsbedriftene i etterkant om NAV hadde tatt kontakt, svarte 1 av 4 medlemsbedrifter at dette ikke var tilfelle. -Det er synd at NAV ikke klarer å «Det er gledelig at IA-avtalen influerer positivt på HMS-arbeidet» Eirik Remo, HMS-ansvarlig i NELFO håndtere slike henvendelser. Våre medlemsbedrifter er avhengig av at NAV fungerer. Resultatene av dårlig oppfølging er formidlet både til NHO og NAV-sjef Joakim Lystad, sier Eirik Remo. Lavt sykefravær. De fleste bedriftene i undersøkelsen har et totalt sykefravær på under 4 %. For å redusere fraværet følger de fleste bedriftene opp den enkelte sykemeldte (71 %). I tillegg brukes bedriftshelsetjenesten i oppfølgingsarbeidet (57 %). Litt under halvparten (43 %) av bedriftene finner alternative arbeidsoppgaver. De fleste bedriftene (62 %) klarer å tilrettelegge arbeidsoppgavene ved en gradert sykemelding. Frustrasjon og merarbeid. Legene som utsteder sykemelding kan være en utfordring for medlemsbedriftene. Vi har for eksempel fått tilbakemelding om leger som ikke vil gradere enkle diagnoser, til tross for ønske både fra ansatte og arbeidsgiver. Dette bidrar til å skape mer frustrasjon og merarbeid i en ellers hektisk hverdag. Hvis legen blir «en propp» i systemet for å få ned sykefraværet, er dette alvorlig. Det er viktig at sykefraværet holdes lavt. Skulle det motsatte skje vil den økonomiske belastningen samfunnet vil få høyst sannsynlig belastes bedriftene. Det er gledelig at NELFOs medlemsbedrifter har et lavere sykefraværstall enn NHO totalt. I 2012 var legemeldt sykefravær i gjennomsnitt 4,5 % i forhold til NHOs 5,0. I forhold til 2011 var dette en nedgang på 7,3 %. 16 TEKNOLOGICA

17 NELFO Vestfold 25 år Hele 80 NELFO-entusiaster var samlet på Park Hotell i Sandefjord for å feire 25-årsjubileet til NELFO Vestfold 2. mars. Festmiddag, kulturelt innslag, dans, fagprat og sosialt samvær sto på programmet. Ove Guttormsen, som overtar som administrerende direktør for NELFO fra 1. juni, var til stede på feiringen sammen med nye og gamle NELFOmedlemmer. Og de hadde grunn til å feire. Lokalforeningen har lykkes i mange av sine kampsaker. Kampanje mot sertifisering. NELFO Vestfold har kjørt kampanje mot sertifisering etter NEK405,3 og 4. Regionssjef Egil Aadne forklarer at det har vært viktig av flere grunner. - Vi vil si fra at bransjen ikke ønsker dette, og at vi ikke tror det bedrer elsikkerheten. Det er derimot kostnadsdrivende. Videre mener vi at det er viktig for en medlemsstyrt organisasjon at det kommer engasjement fra grasrota og sprer om seg over hele landet. Slike saker styrker organisasjonen, hvis administrasjonen og politisk ledelse følger opp grasrotinitiativet, mener Aadne. Det har ledelsen også gjort i saken om sertifisering. Lønnsomhet på dagsorden. NELFO Vestfold har også satt lønnsomhet og inntjening på agendaen den senere tiden. Regionen topper ikke NELFOs lønnsomhetsrapport. Foreningen forsøker derfor å gjøre tiltak som kan forbedre medlemmenes inntjening. Egil Aadne bruker materialet i lønnsomhetsrapporten som verktøy til å analysere bedriftenes virksomhet. «Egil Aadne, regionsjef i Nelfo Vestfold nelfo STERKERE SAMMEN. Nelfo Vestfold er resultat av en fusjon av tre lokale elinstallatørforeninger Foto: Dag Nordsveen Bransjen ønsker ikke sertifisering. Vi tror ikke det bedrer elsikkerheten» Etableringen. - I januar 1987 tok NELFO sentralt initiativ til et felles møte med medlemmer i Larvik, Sandefjord og Tønsberg Installatørforeninger. Fra NELFO sentralt var det direktør Wilhelm A. Andersen og kontorsjef Odd Hasund som møtte. Etter fem arbeidsmøter ble den konstituerende generalforsamlingen besluttet lagt til Rica Park Hotell i Sandefjord den 29. januar Lørdag 29. januar 1988 ønsket formannen i fusjonsgruppen, Tore Paulsen, velkommen. Foreningens 10-årsjubileum, fant sted på Rica Park Hotell i Sandefjord den 7. februar Det ble gjenvalg av Tor-Erling Johnsen som formann. Tilstede her var administrerende direktør i NELFO sentralt, Odd Trender med frue, forteller Egil Aadne. Gode tider i skipsinstallasjon Hareid Elektriske Teknikk, som er en av de største aktørene innen skipsinstallasjon med sine 90 ansatte, melder om god ordretilgang både i år og neste år. - Det neste året blir hektisk med åtte nybygg. Den gode ordretilgangen har vi blant annet fått takket være at vi er en del av en lokal maritim næringsklynge, forteller Tor Martin Sørli, daglig leder i Hareid Elektriske Teknikk. I tillegg til skipsinstallasjon har vi en ingeniøravdeling og en produksjonsavdeling som produserer alt fra store hovedtavler til små enkeltkomponenter. I tillegg har vi en serviceavdeling som opererer over hele verden. -Vi er en teknisk totalentreprenør som utfører hele prosessen fra prosjektering til installasjon og service, sier Tor Martin Sørli. NELFO med i Elbilforum NELFO er invitert med i Elbilforum der aktuelle interessenter sam arbeider om gode løsninger for blant annet elsikkerhet og infrastruktur. Elbilforum ble startet i 2011 og har representanter fra Norsk elektroteknisk komite (NEK) og har i tillegg til NELFO invitert forsikringsbransjen, Elbilforeningen, Transnova og Statens Veivesen. -Elbilsalget i Norge har tatt av og det haster å få elsikkerhet og infrastruktur på plass, sier fagsjef Leif T. Aanensen i NEK til Elmagasinet TEKNOLOGICA 17

18 nelfo Storslagent på Et festkledd NELFO markerte 100-års jubileet med et storslagent fagprogram og show i Oslo Spektrum. Gjestene ble tatt med på en spennende reise i elektrobransjens historie. Forfatter Hans Christian Erlandsen og adm. direktør Jostein Skree. Jubileumsbok om NELFO år i spenning NELFO feirer i år sitt 100-årsjubileum. I jubileumsboken får installatørbransjen - som omfatter 1450 bedrifter, beskjeftiger ansatte og har en årlig omsetning på 32 milliarder - for første gang sin historie og sitt fag grundig fortalt. Både den interne utviklingen og bransjen sett i en større sammenheng blir beskrevet. Allerede i 2009 bestemte vi oss for å skrive NELFOs historie. Da la vi listen høyt for den boken vi ønsket oss og vi satset deretter. Ikke minst skulle den kunne leses av alle. Nå foreligger boken, og vi kan bedre forstå hvordan vi er kommet dit vi er i dag. Etter min mening er NELFO en av landets beste bransjeorganisasjoner, påpeker administrerende direktør Jostein Skree, som til sommeren takker av og blir pensjonist. Et nett av lokalforeninger. Installatørene følger utviklingen av det moderne Norge og preges av det. Bransjen organiserte seg tidlig, bygget ut et nett av lokalforeninger samt tilbød medlemmene en rekke tjenester slik at NELFO i dag skiller seg ut med sin størrelse, forteller Hans Christian Erlandsen, som har skrevet boken. Som uavhengig forfatter har han hatt fri tilgang til det som finnes av dokumentasjon, samt at han bygger på en lang rekke intervjuer landet rundt. Fredrikstad først ute. Den første installasjonen i Skandinavia av et elektrisk Fotograf John Petter Reinertsen anlegg skjedde i 1876, i Fredrikstad. Installatøren het Olav Holwech og var bare 20 år gammel. To tiår senere hadde flere byer fått gatelys, glødelampene var kommet og elektriske motorer lettet arbeidet på en rekke industrianlegg, forteller Hans Christian Erlandsen. Nærmere første verdenskrig var installasjon av strøm i byenes kontorer og bolighus blitt vanlig, og i det følgende halve århundre ble Norge elektrifisert. To blir en. Elektroinstallatørenes Landsforening ble stiftet i mai 1913 for å inngå en tariffavtale for bransjen. Fra 1934 til 1960 var det to organisasjoner for installatører. Den ene håndterte tariffspørsmål, mens den andre gjorde alt det andre en interesseorganisasjon er opptatt av. Etter sammenslutningen av de to, bygde man ut et tjenestetilbud som støttet opp om det enkelte medlem, en virksomhet som preger NELFO i dag. I boken er det lagt vekt på å fortelle om menneskene som har preget historien de hundre årene. Til boken er det samlet inn et omfattende bildemateriale. «Nærmere første verdenskrig var installasjon av strøm i byenes kontorer og bolighus blitt vanlig, og i det følgende halve århundre ble Norge elektrifisert.» Haddy N`jie geleidet nær 600 gjester elegant gjennom fagprogrammet på formiddagen etter at generalforsamlingen var avholdt. Tor-Erlig Johnsen ble gjenvalgt som styreleder, Tore Bakke (Bravida Norge) og Rune Kolbeinsvik (Rolls Royce Marine AS) ble valgt inn som nye styremedlemmer. Med videohilsen fra ordfører Fabian Stang, intervju med forfatteren av jubileumsboken «100 år i spenning» og ikke minst reisen i elektrisitetens historie, ga Petter Schjerven NELFOs gjester historieundervisning som de aldri vil glemme. Æresmedalje til Jostein Skree. Haddy introduserte både avtroppene administrerende direktør i NELFO, Jostein Skree, og den påtroppende NELFO-sjefen Ove Guttormsen på scenen. Med stort engasjement forklarte Skree hvordan han hadde bygget opp NELFO, og la spesielt vekt på fagutdanning, miljø og oppfølging av nye krav fra EU og omverdenen. Jostein Skree ble tildelt æresmedalje for fjorten års NELFO-tjeneste av styreleder Tor-Erling Johnsen senere på kvelden. Påtroppende direktør Ove Guttormsen la vekt på økt medlemsfokus, kompetanse og kvalitet i sin samtale med Haddy. Guttormsen har brukt sin første tid i organisasjonen til å bli kjent med regionene og medlemmene. Adm. direktør i NHO, Kristin Skogen Lund hyllet NELFO. 18 TEKNOLOGICA

19 nelfo NELFOs 100-årsjubileum Petter Schjerven som direktør Solberg. Adm. direktør Jostein Skree takker styreleder i NELFO, Tor-Erling Johnsen, for æresmedlemskapet. Nå gleder han seg til å ta over roret 1. juni, og sammen med medlemmene vise elektroveien videre. Medlemmene i søkelyset. TV-programleder, Jan Erik Larssen, intervjuet NELFOmedlemmene Ronald Dyrhol (Hareid Group), Gunnar Gran (Gran Elektro), Tore Bakke (Bravida) og Knut Gaaserud (YIT). De scenevante medlemmene fortalte om spennende og suksessfulle bedriftscaser som gjør NELFO til den stolte og fremtidsrettede innovasjonsorganisasjonen den er i dag. Dette innslaget var en svært populær del av fagprogrammet, og definitivt det mest matnyttige. Tore Bakke forklarte blant annet hvordan Bravida brukte dataverktøyet Eldata da de la produksjonsplanen til Sentralsykehuset i Østfold. Høydepunkt. Dr. Kjell A. Nordström var fagprogrammets høydepunkt med sitt underholdende og interessante foredrag. Ett frittenkende og spennende blikk i fremtidens teknologi. Talkshow. Haddy kjørte talkshow med Berit Svendsen (adm. direktør Telenor Norge), Stian Berger Røsland (byrådsleder Oslo Kommune) og Frode Sjursen (adm. dir. Forsvarsbygg). Temaer som energieffektivisering, teknologi og miljø ble her diskutert. Frode Sjursen gjentok sitt budskap om at kun de bedriftene som kan BIM blir vurdert i Forsvarsbyggs anbudskonkurranser heretter. Populær NHO-sjef roste NELFO. Alle NELFO-hjerter gledet seg, da Kristin Skogen Lund fortalte hvordan NELFO har hatt en sentral rolle i norsk historie og hvordan organisasjonen moderniserer Norge i praksis. NELFO er en av bransjeforeningene i NHO som er best forankret. Dere er en god temperaturmåler for hvordan medlemmene i NHO har det. NELFO ligger i forkant av utviklingen, og dere er en viktig samarbeidspartner for oss i NHO sentralt. Kompetansemessig er elektrofaget et forbilde for fremtiden. Medlemmene i NELFO gjør en særdeles god jobb med lærlingene. All ros til dere! uttalte Skogen Lund. Festmiddag og show. Etter fagprogrammet var samtlige gjester invitert til festmiddag, dans og et flott show med kjente sangere og topp underholdning. 100-årsjubileet til NELFO var mer storslagent og gnistrende enn noen kunne ha drømt om. Det er ingen tvil om at alle NELFO-hjerter gledet seg i Spektrum. Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo, Berit Svendsen, adm. direktør i Telenor Norge og Frode Sjursen, adm. direktør i Forsvarsbygg i talkshow med Haddy N jie TEKNOLOGICA 19

20 utdanning/rekruttering Kontrollmyndighetene må aksjonere mot brannfarlige anlegg I Sandnes fikk en boligeier installert et brannfarlig anlegg av et selskap som verken har ansatt elektroinstallatør eller er registrert i Elvirksomhetsregisteret hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). TRENGS TILTAK. Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard (Ap) vil gjeninnføre likestillingsstipend for å få unge til å velge utradisjonelt Foto: Laila Sandvold Macdonald Jentene er kommet for å bli Jentene er kommet til elektro- og bilbransjen for å bli. Bransjene trenger dem. Partssamarbeidet og nettverkene som er etablert i sammenheng med prosjektet Jenter i bil og elektro må videreføres. Det var konklusjonen da prosjektet ble avsluttet med en dagskonferanse i Næringslivets hus nylig. - Jentenettverkene har vært avgjørende for å skaffe grunnleggende kompetanse for bedriftsutvikling. De har også bidratt til å synliggjøre jentene i bransjene og til økt selvtillit hos denne gruppen, sa prosjektveilederne Inger Vagle og Ellen Møller fra Høgskolen i Oslo og Akershus. - Målsettingen er at det skal bli vanlig for kvinner å søke seg til tradisjonelt mannsdominerte yrker. Et minoritetsperspektiv er nødvendig så lenge kvinneandelen er mindre enn 20 prosent av arbeidsstyrken i disse yrkene. I dag er kvinneandelen rundt tre prosent i elbransjen og to prosent i bilbransjen. Derfor argumenterte prosjektveilederne varmt for videreføring av nettverkene. HOLD TRYKKET. Prosjektleder Knut Chr. Christensen oppfordret alle om å sørge for å videreføre arbeidet som er startet i prosjektet Foto: Laila Sandvold Macdonald Tilrettelegging. Kvinner bør slippe å måtte si fra om noe som ikke er som det skal, eksempelvis om toalettforhold. Bedriftsledelsen må følge med på hvordan de har det. Ledelsen må ha oppmerksomhet på dette hver gang selskapet rigger seg til på et nytt anlegg, sa Vagle, som selv har bakgrunn som elinstallatør. Trakassering av forskjellig art har vært et tema i prosjektet, men prosjektveilederne understreket at det ikke er mange de vil kalle bøller. Det er mange omstillingsvillige menn der ute, sa Vagle. Må holde trykket. Prosjektleder Knut Chr. Christensen i Norsk Teknologi sa at det er gledelig at jenteandelen i bedriftene som har vært med i prosjektet har økt vesentlig. I sin oppsummering sa han at alle som har vært på talerstolen uttrykte at trykket må holdes oppe, selv om prosjektet er avsluttet. - Norsk Teknologi ønsker å fortsette arbeidet med å fremme en bedre balanse mellom kjønnene i bransjene. Det er konkurranse om ungdommen. Uten jentene vil ikke det høye inntaket på vg1 kunne opprettholdes. Samarbeid er viktig for videre fremdrift, sa Christensen. Elinstallatøren som takserte anlegget i ettertid konkluderer med at installasjonen ikke var fagmessig utført, og at det kun var snakk om tid før det ville begynne å brenne. Hele installasjonen må gjøres på nytt. Forbrukerrådet i Stavanger er også koblet inn i saken, fordi det blir kostbart for eieren å sette anlegget i forskriftsmessig stand. -Dette er et skremmende eksempel på hva som skjer når ufaglærte prøver seg som elektrofagfolk, sier Terje Hanssen, teknisk direktør i NELFO. DLE konkluderte etter en enkel stikkprøvekontroll at det ikke var brannfarlig. Dette til tross for at eltilsynet vet at det er mye ulovlig elinstallasjonsvirksomhet i Sør-Rogaland. -Det er beklagelig at eltilsynet ikke aksjonerer mot useriøse bedrifter og enkeltpersoner som ikke har lov til å utføre elektriske installasjoner. Dette er brudd på kvalifikasjonsforskriftene. Resultatet er dårlig rykte og urimelige konkurranseforhold for elinstallasjonsbransjen. Som lovgiver bør Justisdepartementet klargjøre og innskjerpe regelverket på dette området når de gir ut ny kompetanseforskrift. Svært få av dem som utfører elarbeider i strid med regelverket blir bøtlagt. Økt elsikkerhet er en svært høyt prioritert oppgave for NELFO. Dette arbeidet er basert på en nullfeil-visjon, med en rekke kompetansefremmende og holdningsskapende tiltak overfor medlemmene. I dette arbeidet er det også gjennomført flere samarbeidsprosjekter med DSB. Det er ønskelig å videreføre dette samarbeidet i kampen om å eliminerer de useriøse aktørene, avslutter Terje Hanssen. Jenter i bil og elektro» Jenter i bil og elektro er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Teknologi, EL & IT Forbundet, Norges Bilbransjeforbund, Fellesforbundet og Hovedorganisasjonenes Fellestiltak. Forprosjektet ble gjennomført Hovedprosjektet ble gjennomført » Prosjektet har blant annet arbeidet med bedriftsutvikling og rekrutteringsspørsmål.» Ved avslutningen var 14 elbedrifter tilknyttet prosjektet. 20 TEKNOLOGICA

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 2 Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING DEL 2 Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING DEL 2 Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Foto: Jo Michael Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Styremøte 5. mars 2015 Hovedfokus for 2015 Eksternt Bransjens lønnsomhet Næringens behov for infrastruktur Bransjens omdømme Bransjens

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Håkon Sannum BI/Multiconsult (sak 5) Lena Bygballe BI (sak 5) Morten Lie DIBK (sak 7) Eivind Moen (EM) NBEF (sekretær) Sak Ansv Beskrivelse Frist

Håkon Sannum BI/Multiconsult (sak 5) Lena Bygballe BI (sak 5) Morten Lie DIBK (sak 7) Eivind Moen (EM) NBEF (sekretær) Sak Ansv Beskrivelse Frist Til BAE-rådets medlemmer Forslag til REFERAT FRA MØTE NR 1-2012 I BAE-RÅDET Dato: Torsdag 8. mars 2012 Tid: Kl 1400 1600 Sted: Næringslivets Hus Tilstede: Trond Johannesen (TJ) MEF Arne Skjelle (AS) BNL

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

EBA gjennom 2012. Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne

EBA gjennom 2012. Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne EBA gjennom 2012 Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne En frisk 103-åring 220 medlemsbedrifter med 25 000 ansatte Omsetter for 60 mrd i året Utgjør ca 40 % av

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA-dagen, 6. april 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Industrisamfunnet - samfunnsindustrien 01.04.2016 2 IA-dagen 2016, Porsgrunn IA - en suksess

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i 13. desember 2011. Planen vil bli oppdatert

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert 1. juli 2011. Planen vil bli oppdatert halvårlig.

Detaljer

BYGG OG ANLEGG. kunnskap gir kvalitet og trygghet

BYGG OG ANLEGG. kunnskap gir kvalitet og trygghet BYGG OG ANLEGG kunnskap gir kvalitet og trygghet BEMANNING TIL RETT STED OG TID Rett Bemanning er en foretrukken leverandør innen bygg og anlegg, og vi har god erfaring og referanselister fra både små

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Foreningen er en bransjeforening for bedrifter tilknyttet utleie av maskiner og utstyr.

Foreningen er en bransjeforening for bedrifter tilknyttet utleie av maskiner og utstyr. Foreningen er en bransjeforening for bedrifter tilknyttet utleie av maskiner og utstyr. Etablert 16. februar 2006 21 medlemsbedrifter Samlet omsetning for medlemmene: 3,4 mrd i 2010 Tilknyttet Byggenæringens

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet e-post sek@ringerike.kommune.no

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet e-post sek@ringerike.kommune.no Ringerike kommune Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Sokna Skole Møtedato: 25.05.2016 Tid: 12.00-14.00 MØTEINNKALLING Befaring: 0830-0900 Avreise rådhuset, felles kjøring 3 biler 0900-0945 Befaring

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer