Spesialpedagogar og spesialpedagogikk i ein inkluderande skule

Transkript

1 Spesialpedagogar og spesialpedagogikk i ein inkluderande skule Fagkonferanse Høgskulen i Volda Marit Mjøs Spesialpedagog / PhD

2 Statped Vest - etablert Møre og Romsdal Sogn og Fjordan e Hordalan d Rogalan d Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland

3 Statped Vest ( ) Språk-/ talevanskar Døvblindhet Hørselsvanskar Samansette lærevanskar / sosiale og emosjonelle vanskar

4 Statped eit nasjonalt nettverk av spesialpedagogiske kompetansesentre, styrt av Utdanningsdirektoratet Oppdrag: Å gi spesialpedagogiske tenester som fremjer tilpassa, likeverdig og inkluderande opplæring. Å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om brukarar med særskilde opplæringsbehov og om inkluderande og funksjonelle læringsmiljø.

5 Utviklingen av skolen i Norge En skole for alle og enhver Andre tiltak for de andre En inkluderende skole med tilpasset opplæring for alle

6 Spesialundervisning, tilpasset opplæring og ordinær undervisning Ordinær undervisning Tilpasset opplæring er summen av ordinær undervisning og spesialundervisning Spesialundervisning (Nilsen, 2008)

7 Aktuelle utdanningspolitiske utfordringer Økt tilpasning innenfor ordinær undervisning. Spesialundervisning som ledd i tilpasset opplæring. Redusert bruk av spesialundervisning. Styrket kvalitet i spesialundervisningen. Bedre koordinering av spesialundervisning og ordinær undervisning.

8 Spesialpedagogens rolle i dagens skole En studie av hvordan prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring for alle elever kommer til uttrykk i skolen, og av spesialpedagogens rolle i denne sammenheng. Doktoravhandling Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2007

9 Forskningsopplegg Ledelse KOMMUNE SKOLE KLASSE ELEV Spesialpedagog Spesialpedagogisk team Opplæringsansvarlig Klassestyrer PPT Kommunenivå Intervju, dokumentanalyse Skolenivå Intervju, dokumentanalyse, spørreskjema Klasse nivå Intervju, dokumentanalyse, observasjon Elevnivå Dokumentanalyse, spørreskjema, observasjon

10 Forskningsspørsmål KOMMUNEN SKOLEN LEDELSE Ordinær undervisning KLASSE- LÆRERE 1 3 Spesialundervisning 4 2 SPESIAL- PEDAGOG 5 PPT

11 Unison enighet om at Ledelsens kompetanse og holdning er avgjørende for en inkluderende praksis. En inkluderende skole forutsetter felles holdninger og åpne samarbeidsformer på skolen. Spesialpedagoger og allmennpedagoger må lære av hverandre dersom vi skal lykkes med tilpasset opplæring.

12 Spesialpedagogens rolle i en inkluderende skole Alle lærere trenger noe spesialpedagogisk kompetanse. Spesialpedager er flinkere med tilpasset opplæring enn allmennpedagoger. Nytteverdien av den spesialpedagogiske kompetansen avhenger av hvordan den blir brukt.

13 Spesialpedagogens rolle NASJONALE FØRINGER INKLUDERENDE OG TILPASSET OPPLÆRING Spesialpedagogens holdning til inkludering og tilpasset opplæring KOMMUNALE FØRINGER Ordinær undervisning Spesialundervisning SPESIAL- PEDAGOGENS ROLLE Forventninger/ krav fra ledelse/ kolleger Ekstern faglig støtte

14 Fire typologier Ut av skapet Rødt kort Evig gjest På utposten

15 Not even the best qualified special educator can remedy failures caused by the system itself. (Persson, 2003)

16 Ulike utfordringer i forhold til inkludering og tilpasset opplæring Utfordringene oppstår og erkjennes på individnivå, men må løses på systemnivå.

17 En gordisk knute Radikal inngripen som omfatter flere nivåer, instanser og aktører og innebærer endringer i kommunens og skolens struktur teori teknologi (Schön (1991): systemegenskaper )

18 Ulike utfordringer i forhold til inkludering og tilpasset opplæring innebærer en praksis som kan forstås i lys av begrepet intensive teknologier Kjennetegn: høy oppgavevariasjon lav analyserbarhet betinger at to eller flere personers ekspertise samordnes til et skreddersydd produkt (Thompson 1971, Hatch 2001)

19 Gjensidig oppgaveavhengighet Skolesjef PPT Skole (Thompson, 1971)

20 Modellprosjektet Tilpasset opplæring og spesialundervisning Et utviklingsprosjekt i 10 kommuner og 3 fylkeskommuner i Finnmark, Møre og Romsdal, Rogaland og Akershus i perioden Konklusjoner fra Nordlandsforsknings følgeforskning: Antagelsen om at økt tilpasning av ordinær undervisning gir reduksjon i spesialundervisningen, bør problematiseres: En av ti kommuner har samme andel i 2006 som i Fire kommuner har økt omfanget av spesialundervisning. Fem kommuner har redusert omfanget av spesialundervisning. Disse har samtidig satset mye på utvikling av nye ressursmodeller.

21 Gjensidig oppgaveavhengighet Sakkyndig vurdering Tildelingsmodeller Timeplanlegging

22 Gjensidig oppgaveavhengighet Ledelse Allmennlærere Spesialpedagoger

23 Opplæringskvalitet i en inkluderende skole Skreddersøm Målsøm Hyllevare (Mjøs 2006)

24 Riksrevisjonen 2006 Det er mangler ved flere sentrale forutsetninger for å gi tilpasset opplæring Tilretteleggingen av opplæringen er ikke tilfredsstillende, og elever uten spesialundervisning, men med behov for ekstra hjelp, er spesielt risikoutsatt. Mange rektorer peker på manglende kompetanse i tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset opplæring, og at lærertettheten ikke er forsvarlig. Skoleeier har mangelfull informasjon om viktige deler av undervisningstilbudet som grunnlag for å vurdere om skolene har et forsvarlig opplæringstilbud.

25 Nasjonalt tilsyn 2007 Kommunene har ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. avdekke, vurdere og følge opp om plikten til å gi tilpasset opplæring oppfylles. Enkeltvedtakene om spesialundervisning og de sakkyndige vurderingene er ikke tilstrekkelig klare og entydige, blant annet når det gjelder omfang av påkrevd spesialundervisning. Det er avdekket manglende enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering fra PPT. Det er registrert uforholdsmessig lang ventetid fra henvisning til PPT og frem til vedtak fattes.

26 Nilsen 1993 og Mjøs 2007: En sammenligning av studiene kan tyde på Tilsynelatende økt tilslutning til intensjonene om tilpasset opplæring og inkludering. Lærere synes i større grad å forsøke å leve opp til disse intensjonene. Økning i mestringsopplevelse ser imidlertid ikke ut til å være like stor. Hvor realistisk lærere mener det er, synes å variere, kanskje påvirket av rammebetingelsene. Lærere synes mindre positivt innstilt til positiv forskjellsbehandling av svake elever. Lærere synes noe mindre positivt innstilt til at svake og funksjonshemmede elever skal gå i vanlig skole og klasse.

27 Rett til læring gjelder alle!

28 Bare historie? En skole for alle og enhver Andre tiltak for de andre En inkluderende skole med tilpasset opplæring for alle

29 NOU 2009:18 Hovedkonklusjon.. forbedring av de allmenne ordningene er det viktigste grepet overfor barn, unge og voksne med særskilte behov.... det er nødvendig med spesialisert kompetanse knyttet til hvordan det må tilrettelegges for at læring skal skje for hele mangfoldet. (side 151)

30 Aktuelle utfordringer for spesialpedagogikken Omforme etablert spesialpedagogisk praksis til allmennpedagogiske utfordringer Utvikle pedagogers forestilling om praksis i klasserommet Utvikle spesialpedagogers forståelse av seg selv og sitt virke som del av en inkluderende praksis (Håstein & Werner, 2004)

31 Spesialpedagogisk kompetanse Lærerutdanningen må styrkes ved at pedagogiske emner vektlegges tydeligere i den obligatoriske delen og at studentene gis kompetanse til å håndtere oppgaver og utfordringer knyttet til mangfoldet i elevgruppen Utvalget ser klart behov for å styrke den spesialpedagogiske kompetansen, både i lærerutdanningen og i masterutdanningene i spesialpedagogikk. (NOU 2009: 18, side 200 og 201)

32 Praksis Utdanning Forskning

33 Spesialpedagogens oppgaver Spesialpedagoger skal på den ene siden hjelpe barn og unge med å tilpasse seg en situasjon eller institusjon, og på den andre siden ha kunnskap om hvordan sette inn tiltak på systemnivå, slik at barnehage og skole tilpasser seg de barna og elevene som går der. (NOU 2009: 18, side 201)

34 Det doble blikk spesialpedagogen i endringstider Ulike dilemmaer bl.a. knyttet til Rettigheter Etikk og verdisyn Rolle og oppgaver Kompetanse Endringer i offentlig sektor Stabilitet forandring (Groven, 2007)

35 Fokusområder for spesialpedagogikken Det organisatoriske programmet Hjelpe mennesker som på en eller annen måte ikke får den pedagogiske hjelpen de trenger for å vokse og utvikle seg i det samfunnet de er en del av. Det patologiske programmet Det sosiale programmet (Hausstâtter, 2007)

36 Spesialpedagogikk utviklingsutfordringer og dilemmaer Fra praksis til akademisk / vitenskapelig fag Det spesielle til det allmenne Autoteliske og instrumentelle verdier System og individ Ideologi og virkelighet Politikk og løsninger i praksis Fra et medisinsk til et tilretteleggende kunnskapsparadigme

37 Spesialpedagogens rolle på skolenivå Inngå som likeverdig deltaker i team omkring ordinære elevgrupper. Knyttes både til skreddersøm og målsøm. Bidra til at skreddersøm og målsøm blir ordinær hyllevare. Bruke sin profesjonalitet til å alminneliggjøre funksjonshemninger uten å usynliggjøre dem.

38 Bruk av spesialpedagogisk kompetanse Lærerteam / arbeidslag Spesialpedagogiske team / ressursteam Skolens ledelse Kommunenivå PPT Fagforeningene Utdanningsinstitusjonene Forskningsmiljøene

39 Dagsaktuelle spørsmål.....viktig å utvikle en forståelse som knytter pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse sammen.....klart beov for å styrke den spesialpedagogiske kompetansen, både i lærerutdanningene og i masterutdanningene i spesialpedagogikk. (NOU 2009: 18, s. 199 og 201) Vi ser det slik at en forutsetning for å nå alle elevene, er at mer av den spesialpedagogiske kompetansen blir satt inn i den ordinære opplæringen. (Raundalen / Schultz, Utdanning 17/2009) Spesialpedagogikkens rolle i utdanningssystemet tema på Nordisk konferanse i spesialpedagogikk 2010.