Endring av tillatelse - Statoil ASA Hammerfest LNG

Transkript

1 Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks HAMMERFEST Oslo, Deres ref.: AU-DPN ON SNO Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Endring av tillatelse - Statoil ASA Hammerfest LNG Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil ASA Hammerfest LNG og fattet vedtak om endring av tillatelsen etter forurensningsloven. Oppdatert tillatelse følger vedlagt. I den oppdaterte tillatelsen har vi også inkludert nye krav til overvåking av vannresipienten i henhold til tidligere varsel om dette. Endringene i tillatelsen omfatter: Utvidelse av tillatelsen til å omfatte inntil 10 lette brønnintervensjoner på Snøhvit i perioden med tilhørende utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori Utvidelse av tillatelsen til å omfatte normal drift og vedlikehold på Snøhvit med IMRfartøy med tilhørende utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori Nye krav til beredskap mot akutt forurensning på Snøhvit Endring av tillatt forbruk av natriumhypokloritt i kjølevannsystemet på Melkøya fra 200 kg/år til 39 tonn/år Endring av utslippsgrense for hydraulikkvæske til 5,9 tonn/år per brønn til og med 2017 og deretter 4,7 tonn/år per brønn Endring av midlingstid for utslippsgrensen for ammonium på 10 mg/l fra år til måned Endring av angitt geologisk formasjon for CO 2 -lagring Nye krav til overvåking av vannresipienten ved Hammerfest LNG Utslippsgrensen for ammonium på 100 kg/år opprettholdes, siden innføring av ny analysemetode tilsier at den omsøkte endringen av utslippsgrensen til 500 kg/år ikke er nødvendig. Statoil skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket om endring av tillatelsen og plassering i gebyrklasse kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Vi viser til deres søknad av 6. oktober 2014 om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Oppdatert tillatelse følger vedlagt. Tillatelse til nye aktiviteter gis med hjemmel i 11, jf. 16. Endringer i tillatelsen foretas med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter virksomheten å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Virksomheten har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter virksomheten å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Statoils søknad Statoil søker om å inkludere følgende aktiviteter i tillatelsen etter forurensningsloven: - Inntil 10 lette brønnintervensjoner i perioden Normal drift og vedlikehold av havbunnsinstallasjoner, rørledninger og brønner på Snøhvit med IMR-fartøy Statoil søker dessuten om følgende endringer av vilkår i tillatelsen: - Endring av utslippsgrense for ammonium til sjø - Endring av tillatt forbruk og utslipp av hydraulikkvæsker på Snøhvit - Endring av tillatt forbruk og utslipp av natriumhypokloritt i kjølevannssystemet - Endring av angitt geologisk formasjon for CO 2 -lagring 2

3 For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 1. desember En kort oppsummering av uttalelsene og Statoils kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og Statoils kommentarer i forbindelse med behandlingen av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet ( ) mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet ( ) skriver i sin uttalelse at de ikke har grunnlag for å vurdere kjemikaliene siden de ikke har tilgang til NEMS-databasen. Havforskningsinstituttet forventer derfor at Miljødirektoratet selv gjør en vurdering av kjemikaliene og de potensielle miljøvirkningene av utslippene. 2.2 Statoils kommentarer til uttalelsene Miljødirektoratet har ikke mottatt kommentarer til uttalelsene fra Statoil. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. 3

4 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi for øvrig lagt vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de omsøkte endringene, Miljødirektoratets vurdering av disse og begrunnelser for fastsettelsen av nye og endrede krav i tillatelsen. 3.1 Brønnintervensjoner Statoil søker om tillatelse til å gjennomføre inntil 10 lette brønnintervensjoner på Snøhvitfeltet i perioden Miljødirektoratet har tidligere gitt tilsbegrensede tillatelser til slike operasjoner, siste gang fram til 31. desember Miljødirektoratet tar til etterretning av det vil være nødvendig å gjennomføre lette brønnoperasjoner på Snøhvit i det aktuelle tidsrommet. Vi inkluderer derfor inntil 10 lette brønnintervensjoner i perioden i pkt. 1 i tillatelsen. I følge søknaden kan det forventes et utslipp offshore av 11,5 tonn stoff i gul kategori og tonn stoff i grønn kategori i forbindelse med de planlagte operasjonene. Siden det bare planlegges bruk og utslipp av stoffer i grønn og gul kategori, legger vi til grunn at utslippene til vann ikke vil få nevneverdige miljømessige konsekvenser. Vi inkluderer de omsøkte kjemikalieutslippene i et nytt pkt. 7 i tillatelsen. Det har tidligere ikke blitt fastsatt særskilte krav til beredskap mot akutt forurensing som gjelder under ordinær drift på Snøhvitfeltet. Slike krav har imidlertid blitt stilt i forbindelse med tidligere boreaktiviteter. Selv om kondensatet forventes å fordampe raskt fra havoverflaten etter et eventuelt utslipp, ser Miljødirektoratet det som viktig at Statoil har tilstrekkelig beredskap til å kunne følge opp eventuelle hendelser på feltet både under bore- og brønnoperasjoner og ordinær drift. Vi fastsetter derfor nye krav til dette i den oppdaterte tillatelsen i tråd med det som er vanlig praksis i dag for kravstilling til undervannsinstallasjoner på norsk sokkel. Det framgår av Statoils søknad av 26. februar 2015 om tillatelse til boringer på Snøhvit i perioden at det innen utgangen av andre kvartal 2015 vil bli utarbeidet en oppdatert beredskapsanalyse og tilhørende beredskapsplan for Snøhvitfeltet. Miljødirektoratet tar forbehold om at de fastsette kravene til beredskap vil kunne bli endret på grunnlag av disse analysene. Dieselforbruket på fartøy som skal gjennomføre brønnintervensjonene er i søknaden angitt til 17,1 tonn per døgn. Med en estimert varighet av de 10 operasjonene på til sammen 135 døgn, tilsvarer dette et utslipp til luft av ca tonn CO 2, 162 tonn NO x, 11,5 tonn nmvoc og 2,3 tonn SO x. På grunn av kort varighet av de enkelte operasjonene vurderer Miljødirektoratet utslippene til luft fra hver av disse som relativt små. Fartøyene er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige felt, og samlet sett gir derfor utslippene fra disse et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig 4

5 av NO x. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge fartøyer med energieffektiv kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektiv drift. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for de planlagte brønnintervensjonene. For å gjøre det klart at utslipp fra fartøyene som opererer på feltet er dekket av tillatelsen, fastsetter vi imidlertid et nytt vilkår 4.5. Vi minner i denne forbindelse om at tillatelsen også har generelle vilkår som skal sikre at utslipp minimeres, at driften er energieffektiv og at operatøren har et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.2 Normal drift og vedlikehold av havbunnsinstallasjoner, rørledninger og brønner på Snøhvit Det framgår av søknaden at det vil bli behov for å gjennomføre vedlikeholdsoperasjoner med IMRfartøy på havbunnssystemene på Snøhvit. Det er per i dag ikke spesifisert i tillatelsen at denne omfatter slike aktiviteter. Miljødirektoratet tar til etterretning av det vil være nødvendig å gjennomføre slike vedlikeholdsoperasjoner på Snøhvit og inkluderer dette som en ny aktivitet i pkt. 1 i tillatelsen. I følge søknaden kan det forventes et utslipp av 0,2 tonn stoff i gul kategori og 2 tonn stoff i grønn kategori i forbindelse med vedlikeholdsoperasjonene. Siden det bare planlegges bruk og utslipp av stoffer i grønn og gul kategori, og mengdene er meget beskjedne, legger vi til grunn at utslippene til vann ikke vil få nevneverdige miljømessige konsekvenser. Vi inkluderer derfor de omsøkte kjemikalieutslippene i nytt pkt. 7 i tillatelsen. Luftutslipp fra fartøyer som gjennomfører vedlikeholdsoperasjonene er ikke angitt i søknaden. Miljødirektoratet legger imidlertid til grunn at utslippene vil bli relativt beskjedne og vurderer det derfor ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser. For å gjøre det klart at utslipp fra fartøyene som gjennomfører vedlikeholdsoperasjonene er dekket av tillatelsen, inkluderes de i nytt vilkår Utslipp av ammonium til sjø Ammonium genereres i det biologiske renseanlegget på Melkøya ved nedbrytning av aminer fra CO 2 - stripperen. Utslippsmengden vi derfor variere med mengden aminer som tilføres anlegget og renseeffektiviteten som oppnås. Gjeldende utslippsgrenser er 10 mg/l som årsmiddelverdi og 100 kg/år. Statoils søknad gjelder endring av langtidsgrensen for ammonium fra 100 kg/år til 500 kg/år. Søknaden begrunnes med at det er svært krevende å holde utslippene under 100 kg/år og at Sørøysundet er en meget stor og god resipient der det ikke kan forventes effekter av ammoniumutslipp i den størrelsesorden det her er snakk om. Etter at Statoils søknad av 6. oktober 2014 ble sendt inn, har selskapet tatt i bruk en ny målemetode for ammonium med lavere deteksjonsgrense enn tidligere. Med den nye metoden viser det seg at de årlige utslippene er vesentlig lavere enn det som ble lagt til grunn i søknaden. Årsaken til dette oppgis å være at utslippene ligger under deteksjonsgrensen for både den nye og den gamle analysemetoden store deler av året, og at de rutinemessig rapporterer utslippet som halve 5

6 deteksjonsgrensen i disse periodene. Med en lavere deteksjonsgrense blir dermed de beregnede utslippene over året også lavere. Rapportert utslippsmengde for 2014 er i henhold til virksomhetens egenrapport for 2014 på ca. 58 kg, dvs. godt innenfor den gjeldende utslippsgrensen på 100 kg/år. Ut fra dette bør det etter Miljødirektoratets vurdering være realistisk å overholde den gjeldende utslippsgrensen på 100 kg/år med fortsatt fokus på god og stabil drift av prosessanlegg og renseanlegg. Vi opprettholder derfor denne grensen uforandret. Når det gjelder konsentrasjonsgrensen for ammonium på 10 mg/l, som i dag gjelder som årsmiddelverdi, tillater denne isolert sett et utslipp på inntil 1090 kg/år. Den står derfor ikke i forhold til grensen på 100 kg/år. For å gjøre det klart at konsentrasjonsgrensen på 10 mg/l skal betraktes som en kortidsgrense, endrer vi midlingstiden til månedlig. Vi har informert Hammerfest LNG om dette pr. telefon i forkant av vedtaket. 3.4 Forbruk og utslipp av hydraulikkvæsker på Snøhvit Hydraulikksystemet på Snøhvitfeltet er et åpent system med retur til sjø. Hydraulikkvæske tilføres via to parallelle rør fra landanlegget på Melkøya. Det brukes kun vannbasert hydraulikkvæske av typen Oceanic SW40ND, som er klassifisert i gul kategori. Gjeldende utslippsgrense for feltet på 1,64 m 3 hydraulikkvæske per brønn per år ble i sin tid fastsatt ut fra erfaringstall på Gullfaks og Statfjord. Siden det også tidligere har vært problemer med å holde utslippene under dette nivået, har Statoil i perioden 2012 til 2014 hatt midlertidig tillatelse til høyere utslipp mens det har pågått en systematisk utskiftning av komponenter i systemet for å begrense utslippene. I løpet av det siste året har det imidlertid vist seg at det ikke har vært mulig å komme ned på en utslippsmengde på 1,64 m 3 per brønn per år på Snøhvit. Statoil søker derfor om tillatelse til utslipp av inntil 5,9 m 3 per brønn per år fram til Etter dette forventer Statoil at det vil kunne la seg gjøre å redusere utslippene med 20 %, dvs. til ca. 4,7 m 3 per brønn per år. Miljødirektoratet anser det som uheldig at utslippene av hydraulikkvæske har vist seg å bli vesentlig høyere enn tidligere forventet og forutsetter at Statoil fremdeles tilstreber å begrense utslippene så mye som mulig gjennom fokus på bl.a. vedlikehold, utskifting av komponenter og driftsrutiner. Hydraulikkvæsken inneholder ifølge søknaden 86,6 % i grønn kategori og 13,4 % stoff i gul kategori. Hovedbestanddelen er monoetylenglykol (MEG), som er lett nedbrytbart og lite giftig for marine organismer. De omsøkte utslippene vil derfor etter Miljødirektoratets vurdering ikke forårsake miljøeffekter av betydning, og vi finner derfor å kunne endre tillatelsen som omsøkt. Nye utslippsgrenser fastsettes til 5,9 m 3 per brønn per år for årene og til 4,7 m 3 per brønn per år fra og med Forbruk og utslipp av natriumhypokloritt i kjølevannssystemet Statoil har et sjøvannsbasert kjølesystem for å fjerne overskuddsvarme fra prosessenheter på Melkøya. Systemet forsynes med sjøvann som hentes fra 80 meters dyp om lag en kilometer nordvest for landanlegget. 6

7 Bedriften har i lengre tid hatt problemer med begroing på varmevekslerne i systemet, og har tillatelse til å benytte inntil 200 kg natriumhypokloritt per år for å avbøte problemene. Natriumhypokloritt har til nå blitt sjokkdosert inn i systemet, men dette har vist seg å fungere dårlig for å fjerne etablert begroing. Bedriften har derfor igangsatt et arbeid for å finne en bedre langsiktig løsning. I påvente av valg av framtidig konsept for å håndtere begroingsproblemene, ønsker bedriften å prøve ut kontinuerlig dosering av natriumhypokloritt i de delene av året da man erfaringsmessig har størst problemer med ny påvekst. Det framgår ikke klart av søknaden hvor store mengder natriumhypokloritt bedriften ønsker å bruke. Under behandlingen av søknaden har imidlertid Miljødirektoratet blitt informert om at det er ønskelig å kunne dosere natriumhypokloritt kontinuerlig over en periode på 6 måneder per år i en konsentrasjon som tilsvarer 0,5 ppm. fritt klor i vannfasen. Dette vil ifølge bedriftens beregninger medføre bruk og utslipp av 38,9 tonn natriumhypokloritt per år, dvs. vesentlig mer enn det gjeldende tillatelse åpner for. Det planlegges ikke å dosere natriumhypokloritt i mørketida, siden det da forventes liten biologisk aktivitet i kjølevannsystemet. Natriumhypokloritt er et kraftig oksidasjonsmiddel som er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer. Siden Statoil ikke hadde redegjort for forventede restkonsentrasjoner av hypokloritt i utslippet og mulige miljøeffekter i resipienten i den opprinnelige søknaden, etterspurte Miljødirektoratet tilleggsinformasjon om dette under behandlingen av søknaden.statoil ettersendte en redegjørelse fra selskapets kjemikaliesenter om forventede restkonsentrasjoner av hypokloritt og mulige miljøeffekter i resipienten i brev av 3. mars Det framgår av redegjørelsen, som er datert 27. februar 2015, at Statoil forventer lavere konsentrasjoner av hypokloritt i utslippet fra kjølevannsystemet enn det som planlegges tilsatt, men det er ikke klart hvor mye ureagert hypokloritt som til enhver tid vil kunne passere gjennom systemet. Helt lokalt rundt utslippspunktet kan det derfor ikke utelukkes at det i perioder vil kunne forekomme konsentrasjoner av fritt klor opp mot 0,5 mg/l, noe som kan virke akutt giftig for vannlevende organismer. Få meter fra utslippspunktet forventes det imidlertid ikke målbar påvirkning. Gjenværende ureagert hypokloritt vil ifølge redegjørelsen uansett bli raskt fortynnet i resipienten og reagere til kloridioner og vann. Miljødirektoratet er innforstått med at det periodevis er betydelig problemer med begroing i kjølevannssystemet på Melkøya, og at det derfor er nødvendig å iverksette tiltak for å motvirke dette. Virksomheten har tidligere vurdert og prøvd ut forskjellige måter å forhindre begroing på, men har ikke funnet tilfredsstillende løsninger. Alternativet til dosering av hypokloritt vil, ifølge redegjørelsen av 3. mars 2015, være å stenge ned anlegget jevnlig og rengjøre deler av systemet mekanisk. Dette vil imidlertid bli meget kostbart og dessuten medføre økte utslipp av bl.a. CO 2 og sot («svart karbon») pga. økt fakling. Ut fra en samlet vurdering finner derfor Miljødirektoratet å kunne tillate bruk og utslipp av natriumhypokloritt i de mengdene som er angitt i søknaden, dvs. opp til 39 tonn pr. år. Vi legger til grunn at utslippene bare vil kunne få helt lokale effekter nær utslippspunktet og at det ikke er fare for langtidseffekter. Vi forutsetter dessuten at bedriften begrenser bruken av natriumhypokloritt mest mulig og har rutiner for å hindre overdosering som kan gi økte skadevirkninger i resipienten. Dersom det skulle oppstå skadevirkninger i resipienten som følge av utslipp fra bedriften, 7

8 forutsetter vi at dette fanges opp gjennom virksomhetens vannovervåkning, jf. nye krav i pkt i tillatelsen. Vi ber også om at Statoil i framtidige årsrapporter redegjør for sine erfaringer med bruk av natriumhypokloritt i kjølevannssystemet og status for arbeidet med å finne en varig løsning på begroingsproblemene. 3.6 Geologisk formasjon for CO2-lagring Statoil injiserer CO 2 som er separert ut fra brønnstrømmen i geologiske formasjoner på Snøhvitfeltet. I pkt. 1 i den gjeldende tillatelsen er det angitt at lagringen skjer i Tubåenformasjonen, mens det korrekte er at lagringen har skjedd i Stø-formasjonen fra april Miljødirektoratet endrer punkt 1 i tillatelsen for å rette opp dette. 3.7 Nye krav til overvåking av vannresipienten Miljødirektoratet varslet i brev av 9. juli 2014 at det ville bli fastsatt nye og mer spesifikke krav til overvåking av vannresipienten utenfor Melkøya. De nye kravene følger av vannforskriften. Miljødirektoratet har ikke mottatt kommentarer fra Statoil til varselet om nye overvåkingskrav, og forutsetter derfor at virksomheten har, eller vil få på plass, et overvåkingsprogram som oppfyller de varslede kravene. Vi inkluderer derfor de nye kravene i tillatelsen i tråd med det som ble varslet. På tilvarende måte som for andre virksomheter, stiller vi krav om at programmet skal oversendes til Miljødirektoratet for eventuelle kommentarer. Fristen for innsendelse av programmet settes til 1. mai Vi minner også om de andre tidsfristene som fastsettes for gjennomføring av overvåkingen og rapportering til Miljødirektoratet, jf. tillatelsens pkt Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til Bedriften ilegges et gebyr etter sats 1, tilsvarende kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. 8

9 Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Bjørn A. Christensen sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven Kopi til: Hammerfest kommune Postboks HAMMERFEST Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 Vadsø Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger 9