Minoritetsspråklige elevers utfordringer i grunnskolen 2006 NR. 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minoritetsspråklige elevers utfordringer i grunnskolen 2006 NR. 5"

Transkript

1 Kommunal Utredning Minoritetsspråklige elevers utfordringer i grunnskolen 2006 NR. 5 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens, og deretter kommunestyrets, oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel og Strategidokumentet (temaplaner, styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier).

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn/begrunnelse for utredningen Bakgrunn Formål Språklige minoriteter - begrepsavklaring Status og fakta Innvandrerbefolkningen generelt Mange unge innvandrere i Norge Innvandrerbefolkningen i Larvik Utviklingstrekk Hvor bor minoritetene og hvilken skole går de på? Faglige utfordringer for språklige minoriteter Årsaker til prestasjonsgapet Analyse Sosioøkonomiske familieforhold Norskkunnskaper ved skolestart Organisering av opplæringen Grunnskolegruppe år Mine muligheter med flere kulturer Miljøarbeidere prosjekt ved Sentrum oppvekstsenter Kap. 5 Utfordringer Hovedutfordring 1: Sosioøkonomiske forhold Hovedutfordring 2: Norskkunnskaper før skolestart Hovedutfordring 3: Organisering av opplæringen Utfordring 4: Foreldreansvar og Skole/hjem-samarbeid Strategier og handlingsvalg Forslag til tiltak til hovedutfordring 1: Sosio-økonomiske forhold Forslag til tiltak til hovedutfordring 2: Norskkunnskaper før skolestart Forslag til tiltak til hovedutfordring 3: Organisering av skolehverdagen Forslag til strategier til hovedutfordring 4: Foreldreansvar og Skole/hjem-samarbeid

3 1. Sammendrag Læring er det sentrale mål for skole og opplæring. Opplæringen skal tilrettelegges slik at den enkelte får utviklet sine evner og dekket sine behov for tilpasset opplæring. Målet er å kvalifisere barn, unge og voksne til kunnskapsrike, selvstendige og aktive borgere i samfunnet. Opplæring skal gi faglig og sosial kompetanse og formidle verdier som demokrati, toleranse, likestilling og internasjonalt medansvar. Med det økende antall minoritetesspråklige elever i grunnskolen har skolen ytterligere utfordringer på disse områdene. Larvik er en flerkulturell kommune der innvandrerbefolkningen pr utgjør 7% av det totale innbyggertallet. Andelen minoritetsspråklige elever i grunnskolen har økt betraktelig de senere årene. I Larvik er det i skoleåret 2005/ minoritetsspråklige elever som mottar norsk som andrespråk. Flere undersøkelser viser at Norge har en stor utfordring knyttet til å gi elever med minoritetsbakgrunn god opplæring. Undersøkelsene PISA, PIRLS og Ung i Norge konstaterer at minoritetsspråklige elever i snitt oppnår svakere skoleresultater enn majoritetselever. Disse nasjonale undersøkelsene gjenspeiler med stor sannsynlighet elevmassen ved grunnskolen i Larvik. Da det ikke finnes statistikk over minoritetsspråklige elevers resultater i grunnskolen i Larvik, må man derfor bruke disse undersøkelsene som grunnlagsmateriale. Resultatene disse undersøkelsene viser, kan for noen etterlate seg et inntrykk av at minoritetsspråklige er en homogen gruppe, at minoritetsspråklige skal behandles likt og at alle minoritetsspråklige har svake skoleprestasjoner. Slik er det ikke. De nevnte undersøkelsene viser også at man blant innvandrerne og deres etterkommere i Norge finner noen av de mest utdanningsorienterte og skoleflinke elevene. Det fremkommer også at minoritetsspråklige elever er positivt innstilt til skolen, og at både foreldrene og elevene selv har høye utdanningsambisjoner. Men undersøkelsene av minoritetsspråklige barns faglige prestasjoner peker alle i samme retning; I snitt kommer de minoritetsspråklige elevene dårligere ut enn majoritetselevene. Det kan finnes flere årsaker til minoritetsspråklige elevers faglige utfordringer i skolen. Noen av de viktigste er: Sosio-økonomisk bakgrunn Norskskunnskaper før skolestart Organisering av skolehverdagen Foreldreinnsats og samarbeid mellom hjem og skole Levekårsundersøkelser viser at minoritetsfamilier oftere har dårligere levekår enn majoritetsbefolkningen. Skoleprestasjoner har ofte sammenheng med sosial bakgrunn. Mye av forskjellene i skoleresultater mellom minoritetselever og majoritetselever kan skyldes minoritetselevenes sosiale bakgrunn. For disse familiene er det spesielt viktig at skolene praktiserer gratisskoleprinsippet. 3

4 Minoritetsspråklige barn er underrepresentert i barnehage. Barn med innvandrerbakgrunn har ofte i tillegg tilbrakt kortere tid i barnehage enn etnisk norske barn. Forskning viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehage har positiv innvirkning på barnas skolestart. Dessverre er det slik at mange elever med minoritetsbakgrunn begynner i grunnskolen med et begrenset ordforråd på norsk. Dette ordforrådet vil være for lite til å kunne få godt utbytte av den ordinære undervisningen. Forskning viser at det tar mellom 5 7 år på å utvikle et språk til et nivå der det kan brukes som redskap for faglig tilegnelse. Som ledd i arbeidet med å styrke innvandrerbarns språkforståelse, og derved legge grunnlaget for integrering i det norske samfunnet og bedre tilpasning til senere skolegang for barna, er det viktig at også foreldrene behersker det norske språket. Viktige tiltak i denne sammenheng er å øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehage og gi tilbud om gratis norskundervisning for foreldrene. En flerkulturell skole som mestrer dette komplekse området er kjennetegnet av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. Den flerkulturelle skolen inkluderer tiltak som imøtekommer minoritetselevenes behov for tilrettelegging i skolens ordinære virksomhet. En flerkulturell skole er inkluderende og bygger på likeverd. Dette stiller store krav til skolens organisering, personalets kompetanse og god dialog med de minoritetsspråklige foreldrene. Det er derfor viktig med et kompetansehevingsprogram for de ansatte i grunnskolen på områdene flerkulturell forståelse og norsk som andrespråk. Flere studier viser at dagens modeller for skole/hjem-samarbeid fungerer dårligere for elever med innvandrerbakgrunn enn for øvrige elever. Et viktig tiltak er å skape god dialog mellom skole og minoritetsspråklige foreldre. Minoritetsspråklige foreldre må i tillegg styrkes i foreldrerollen i nytt land. Dette er et komplekst område der fokus på alle disse områdene er viktig for å bedre minoritetsspråklige elevers deltakelse i og læringsutbytte av utdanningen. 4

5 2. Bakgrunn/begrunnelse for utredningen 2.1 Bakgrunn Vedtaket lyder (tillegg pkt. 1): Trygghet og utfordringer - barn og unges liv 2006 Det utarbeides en KOU for å kartlegge fremmedspråklige elevers problemområder i Larviks grunnskoler, samt foreslå løsninger. Nytt målekriterie årlig: "Antall skoler som har elever med i HMS-utvalget". Vedtaket ble fattet i kommunestyret i sak 216/05 (jf. pkt. 1, tillegg temaplaner) 2.2 Formål Utredningen har som formål å belyse hvilke utfordringer minoritetsspråklige elever møter i grunnskolen i Larvik. Dette er en forholdsvis ny situasjon for skolen og det finnes få analyser og utredninger på området. Disse barna går en vei som ingen har gått før dem, og det er viktig for alle at de lykkes og kan prege det samfunnet de er en del av. 2.3 Språklige minoriteter - begrepsavklaring Det tidligere begrepet fremmedspråklige elever er nå blitt erstattet med betegnelsen minoritetsspråklige elever. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer innvandrerbefolkningen til å omfatte personer som - selv har innvandret til Norge og som har to utenlandsfødte foreldre, dvs. førstegenerasjons innvandrere - personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre 5

6 3. Status og fakta 3.1 Innvandrerbefolkningen generelt Innvandrerbefolkningen i Norge består i dag av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. De er kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre innvandrere eller nordmenn. I dag består innvandrerbefolkningen av personer. Denne gruppa utgjør 8,3 % av befolkningen. Om lag personer kommer fra andre nordiske land, fra resten av Vest- Europa og Nord-Amerika, fra Øst- Europa og fra Tyrkia og land i Asia, Afrika og Sør- Amerika. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med , 23 prosent av innbyggerne. I Larvik utgjør innvandrerbefolkningen ca 7 % av innbyggertallet pr Mange unge innvandrere i Norge Over en halv million mennesker i dagens Norge har enten mor eller far eller begge foreldre som er født utenfor Norge. Rundt barn og unge under 25 år har to foreldre som ikke er født i Norge. Av disse er ca. halvparten født i Norge. Dagens situasjon er kjennetegnet ved at første kull av etterkommere født i Norge av to utenlandske foreldre, er i ferd med å bli voksne og er på vei ut i arbeids- og samfunnsliv. Flertallet av etterkommere født i Norge går fortsatt i barneskolen. Men befolkningsbildet er i konstant endring. På en og samme tid vil den etablerte innvandrerbefolkningen øke, nye innvandrere og flyktninger kommer til og noen flytter ut. Det vil si at befolkningen alltid vil bestå av grupper med forskjellig botid og tilknytning til landet. Dette kan også være tilfellet innenfor en og samme familie. EØS- utvidelsen i mai 2004, og internasjonaliseringen av økonomi og arbeidsmarked vil på sikt kunne øke tallet på personer som vil bo og arbeide i Norge for en kortere periode. De viktigste gruppene er: flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Internasjonale avtaler forplikter Norge til å gi asyl og beskyttelse til mennesker på flukt. Dette er en del av Norges internasjonale, humanitære ansvar. Arbeidsinnvandrere. Norge har i mange år hatt arbeidsinnvandring. Det frie nordiske arbeidsmarkedet og EØS-avtalen er bakgrunn for en betydelig del av arbeidsinnvandringen. I tillegg legges det til rette for en viss arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS. Familiegjenforente og familieetablering. Dette er den viktigste innvandringsårsak de siste årene. Mange kommer for å gjenforenes med familie som bor her allerede. Andre gifter seg og danner nye familier. Hvert fjerde ekteskap som ble inngått i 2002, var mellom en norsk og en utenlandsk statsborger. 6

7 3.3 Innvandrerbefolkningen i Larvik Antall flyktninger, sekundærbosatte og familiegjenforente som har blitt bosatt i Larvik kommune siden 1999 er til sammen 469 personer. Tendensen i disse årene har vært at det er flest barn i denne gruppen. I 2004 ble det bosatt 55 personer hvorav 14 var barn i grunnskolealder. I 2005 ble det bosatt 33 personer hvor det var 15 barn mellom 7 og 15 år. Hittil i 2006 er det registrert 5 nyankomne barn i skolepliktig alder fra Introduksjonssenteret, ved Verdensmester n mottaksskole er tallet 14. En stor del er barn av arbeidsinnvandrere. En stor andel av de bosatte flyktningene i Larvik er fra ikke-vestlige land. Forskning viser at barn fra land der det er stor strukturell forskjell på morsmålet og norsk språk, og der det er vanlig at foreldrene har liten formell utdanning, får de største problemene i norsk skole. De seneste årene har arbeidsinnvandringen økt betraktelig. Denne gruppen utgjør pr dato den største andel av innvandring til Larvik. Fra EØS-utvidelsen i 2004 har Larvik vært en attraktiv kommune for arbeidsinnvandrere. 3.4 Utviklingstrekk Befolkningsveksten for Larvik de siste årene viser at den er negativ for etnisk norske og positiv for minoritetsspråklige. I 2002 var det 186 minoritetsspråklige barn mellom 0-5 år mens det i 2004 var 250. Det er en økning på 34%. For etnisk norske var det i samme perioden en nedgang på 5%, fra 2617 barn i i 2004 for samme aldersgruppen. Denne utviklingen gjenspeiles i skolesamfunnet. 3.5 Hvor bor minoritetene og hvilken skole går de på? Innvandrere må forholde seg til boligmarkedet som alle andre. Unntaket er nyankomne flyktninger som ikke har økonomi til å etablere seg uten offentlig støtte. Disse får tilbud om bolig i henhold til en avtale mellom staten og UDI og en kommune. De bor i større grad i utleieboliger enn befolkningen generelt og i de rimeligere strøkene i byen i boliger med lav standard. Mange kommunale boliger i Larvik der det er bosatt flyktninger ligger sentrumsnært. Dette har vært en medvirkende årsak til at Sentrum barne-og ungdomsskole og Nanset barne- og ungdomsskole som har flest minoritetsspråklige elever. Grafene nedenfor viser fordeling av språklige minoriteter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. 7

8 Andel min.språklige fordelt på barneskoler 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Berg Bommestad Byskogen Frøystvedt Hvarnes Nanset Jordet Langestrand Rødbøl Sky Stavern Tjodalyng B Torstrand Valby Ø. Halsen Kvelde btr Andel min.språklige fordelt på ungdomsskoler 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Kvelde utr Brunla Hedrum Mellomhagen Mesterfjellet Ra Tjodalyng U 3.6 Faglige utfordringer for språklige minoriteter Forskning konkluderer med at det finnes et betydelig prestasjonsgap mellom elever med minoritetsbakgrunn og etnisk norske elever. Det er vanskelig å finne fram til eksakte data som gjelder minoritetselever i grunnskolen, men man kan anta at Larvik ikke skiller seg ut i denne sammenhengen. Det kan etterlate seg et inntrykk av at minoritetsspråklige er en homogen gruppe, at minoritetsspråklige skal behandles likt og at alle minoritetsspråklige har svake skoleprestasjoner. Slik er det ikke. Blant innvandrere og deres etterkommere i Norge finner man noen av de mest utdanningsorienterte og skoleflinke. Undersøkelser viser at minoritetsspråklige elever er positivt innstilt til skolen, og at både foreldrene og 8

9 elevene selv har høye utdanningsambisjoner. Flere jobber hardere med skolearbeidet enn gjennomsnittet. Dessverre er det fortsatt slik at minoritetselever generelt kommer dårligere ut enn majoritetsspråklige både med hensyn til deltakelse i og læringsutbytte av utdanningen. Den internasjonale PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) i regi av OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development) sammenlikner 15 åringers kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Den viste at Norge plasserer seg omtrent gjennomsnittlig blant samtlige OECD land med hensyn til resultatforskjeller mellom elever med minoritetsbakgrunn og andre elever. Flere land har likevel lykkes bedre enn Norge i å utjevne slike forskjeller, og undersøkelsen har bidratt til å understreke behovet for å diskutere i hvilken grad skolesystemet fungerer inkluderende. Norge deltok i PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) en internasjonal undersøkelse som kartla blant annet 4-klassingers leseferdigheter i Elever fra språklige minoriteter oppnådde lavere gjennomsnittlig poengsum når det gjelder leseferdigheter. Den viser også at spredningen i leseferdigheter mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn er større enn den vi finner blant majoritetselever. Ung i Norge 2002, en stor studie som omfattet om lag elever i ungdomsskolen og i videregående (lærlinger ikke inkludert) viser at minoritetsspråklige elever i gjennomsnitt oppnår svakere karakterer enn majoritetselevene i de undersøkte fagene norsk, engelsk og matematikk ( Bakken 2003). 36 prosent av minoritetselevene presterer over det nasjonale gjennomsnittet, mot 49 prosent av majoritetselevene. Det er nesten dobbelt så mange minoritetsspråklige som majoritetsspråklige i det svakeste prestasjonssjiktet. Undersøkelser av minoritetsbarns faglige prestasjoner peker alle i samme retning; minoritetsbarna kommer dårligere ut enn norske barn og har langt hyppigere behov for spesialpedagogisk hjelp. Disse barna trenger mye oppfølging både hjemme og på skolen. St.meld 17 ( ) peker på følgende faktorer som har særlig betydning for minoritetselevers fagforståelse og utvikling i fag som matematikk og o-fag: 9

10 tilgang på hjelp til skolearbeid hjemme morsmålet benyttes som omgangsspråk i hjemmet norskspråklig barnehagebakgrunn norskspråklige lekekontakter, deltakelse i fritidsaktiviteter skolens undervisningsorganisering tospråklig fagundervisning 3.7 Årsaker til prestasjonsgapet Det finnes flere årsaker til minoritetsspråkliges elevers faglige utfordringer i skolen, for eksempel hvor lenge man har vært i landet eller på hvilket tidspunkt i grunnopplæringen man starter. Mange av de som kommer til landet har avbrutt sitt opplæringsløp i hjemlandet på grunn av migrasjon noe som gjør at videre skolegang i Norge blir vanskelig og kan medføre store forsinkelser. Andre problemområder er: Sosio-økonomisk bakgrunn Skoleprestasjoner har ofte sammenheng med sosial bakgrunn. Mye av forskjellene i skoleresultater mellom minoritetselever og majoritetselever kan skyldes minoritetselevenes sosiale bakgrunn. Dette er et viktig poeng fordi det peker på at forskjeller ikke bare kan relateres til unges migrasjonsbakgrunn, men at dette også handler om sosiale mekanismer som er generelle i samfunnet og som også gjelder unge med norsk bakgrunn. Mange av de minoritetsspråklige barna vokser opp i familier med dårlig økonomi, foreldre med lite utdanning og mindre tilgang til bøker og PC enn gjennomsnittseleven. Innvandrere er sterkt representert blant personer med lav inntekt sammenliknet med resten av befolkningen. Dette gjelder i særlig grad ikke-vestlige innvandrere, men også innvandrer fra vestlige land har en høyere forekomst av lav inntekt enn etniske nordmenn (St. meld. 6; Tiltaksplan mot fattigdom) Det er opplagt at barn i husholdninger med lav inntekt i mindre grad har tilgang til goder som oppleves som selvfølgelig for andre barn i dagens velferdssamfunn. Det kreves mer ressurser enn tidligere for å delta i vanlige aktiviteter i forbindelse med lek, skole og fritid. Det kan være en stor belastning å leve i en familie med vedvarende lavinntektsproblemer. Det er dokumentert at fattigdom er en av flere risikofaktorer for barns senere utvikling av problematferd og sosial utstøting, både i skolesammenheng og i arbeidslivet. Det å vokse opp i fattigdom ser ut til å kunne føre til lav inntekt og fattigdom også i eget voksenliv. Fritiden spiller en rolle for barn og ungdoms utvikling til selvstendige individer som tar ansvar for seg selv og andre, fatter egne avgjørelser og foretar egne vurderinger. Dette er viktige verdier innenfor rådene norsk barneoppdragelse og skolesystem. Dårlig økonomi kan hindre barn og ungdom i år delta i fellesaktiviteter i fritiden. Dette blir til hinder for deres personlige utfoldelse og utvikling. De kan gå glipp av viktig uformell læring og sosialisering og læring av fysiske ferdigheter gjennom lek og idrett. 10

11 3.7.2 Norskskunnskaper ved skolestart En kritisk suksessfaktor for minoritetsspråklige barns utvikling og skolegang er gode kunnskaper i norsk språk. Barnehagedeltaking er en vesentlig faktor i barnas norskspråklige utvikling. En analyse av elever i Osloskolen, viser at elever med innvandrerbakgrunn som har gått i norsk barnehage og hatt morsmålsundervisning på småskole- og mellomtrinnet oppnår bedre resultater enn andre. Blant de elevene som både har gått i norsk barnehage og har hatt morsmålsundervisning i 4 6 år, har 42 prosent karakterer som ligger over grensen for godt prestasjonsnivå. Blant de elevene som har hatt like mye morsmålsundervisning, men som ikke har gått i norsk barnehage, har bare 22 prosent høyt prestasjonsnivå. Barnehagen legger vekt på skoleforberedende aktiviteter, særlig knyttet til det språklige og kommunikative. En god språkbeherskelse er av avgjørende betydning for å lykkes med fag i skolen. Det er ofte kulturelle og/eller økonomiske årsaker til at minoritetsspråklige barn ikke har barnehageplass Organisering av opplæringen En flerkulturell skole er kjennetegnet av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. Utvikling av tospråklighet må ses i sammenheng i skolen der det holdningsskapende arbeidet og undervisningsorganiseringen til sammen utgjør en helhet. Elever med svake norskkunnskaper synes å oppnå dårligere læringsutbytte enn andre skolebarn, fordi de til dels faller utenfor undervisningen (Øzerk 2003) En rekke forhold ved skolens måte å organisere opplæringen på er viktig, og disse faktorene samlet sett har mye å si for elevenes læring og utvikling. Eksempler på slike faktorer er skolens sosiale klima, at lærerne har høye forventninger til elevene, at lærerne setter søkelys på læring og at lærerne kommuniserer med elevene på en måte som fremmer læring blant elevene. Minoritetsspråklige møter ofte problemer i matematikk, samfunnsfag og historie som igjen kan skyldes at opplæringen ikke er tilpasset elevenes faktiske språkferdigheter. All god opplæring skjer med utgangspunkt i det nære, kjente og utvider elevenes kunnskap derfra. I en skole preget av mangfold, vil elevenes erfaringsverden være forskjellig. Det er nødvendig å trekke inn alles erfaring i et klasserom dersom undervisningen i de ulike fagene skal oppleves som gyldig og relevant for alle. En undersøkelse Høyskolen i Vestfold har gjort av læremidler for grunnskolen, viser bl.a. at det flerkulturelle perspektivet i læremidlene glimrer med sitt fravær i det tekstlige, men er til en viss grad ivaretatt i bildematerialet (Skjelbred og Aamotsbakken 2003). Det blir derfor enda viktigere at skolen selv bringer internasjonale og flerkulturelle momenter inn i undervisningen. Kunnskap om internasjonale forhold er en vesentlig kunnskap for alle elever. Vi vil nå mer enn tidligere ha mulighet for å ta i bruk morsmålslæreres, elevers og foreldres erfaringsverden fra forhold vi ikke kjenner til og for å kunne bidra til å danne nyanserte bilder av virkeligheten. Vi kan mye de ikke vet, men de spør oss ikke (Albansk jente i Larvik, 16 år) 11

12 3.7.4 Foreldreinnsats og samarbeid mellom hjem og skole. Flere studier viser at dagens modeller for skole/hjem-samarbeid fungerer dårligere for elever med innvandrerbakgrunn enn for øvrige elever. Det er mange som ikke forstår hensikten med foreldremøter og konferansetimer om eget barn. (FUG 2003) Andre erfaringer tilsier at det kan være en del misforståelser om hva skolen og foreldrene forventer av hverandre. I flere tilfeller ser man at foreldre forventer at skolen i Norge skal være lik den de kjenner fra hjemlandet (FUG 2003) Foreldrenes involvering i barnas skolegang er igjen avhengig at de har god kontakt med skolen og god oversikt over hva det jobbes med i klassene. Et godt skole/hjemsamarbeid er derfor viktig for elevenes utbytte av skolegangen. En viktig faktor i et godt skole/hjem-samarbeid, er foreldrenes norskspråklige forståelse. Høsten 2005 ble det innført ny tilskuddordning og fordeling av timetallet til voksne nyankomne innvandrere og flyktninger. Alle som kommer til Norge har rett og plikt til 300 timer norskopplæring som inkluderer 50 timer samfunnskunnskap på eget språk. Utover dette må det søkes om ytterligere timer til norskopplæring. Tidligere fikk en deltaker uten formell skolegang, eller fra et språk fjernt fra norsk, inntil 3000 timer. En deltaker med 12 års skolegang fra hjemlandet eller med et europeisk morsmål, fikk inntil 850 timer. Ny tilskuddordning gjør dette vanskelig å gjennomføre som igjen medfører store utfordringer for denne gruppen. Barn av asylsøkere og arbeidsinnvandrere har rett til grunnskoleopplæring, men foreldrene i disse gruppene må nå finansiere norskopplæring selv. 12

13 4. Analyse En beskrivelse av dagens situasjon for minoritetsspråklige elever i grunnskolen i Larvik med utgangspunkt i sosioøkonomiske forhold, norskkunnskaper ved skolestart, organisering av opplæringen, foreldreinnsats og samarbeid mellom hjem og skole. 4.1 Sosioøkonomiske familieforhold SSBs levekårsundersøkelser viser at det er store forskjeller i barn og unges oppvekstvillkår i Larvik kommune. Spesielt kommer sentrum og de bynære områdene i gamle Hedrum dårlig ut i statistikken. Barn og unge som vokser opp i de mest utsatte delene av kommunen, vil kunne oppleve en livssituasjon som kan resultere i mestringsproblem på en rekke samfunnsarenaer. En finner også barn og unge som isolerer seg og trekker seg unna sosiale sammenhenger. Dette gir utslag i en uønsket personlig utvikling som manglende evne til å delta i alderstypiske aktiviteter, svak evne til medvirkning og dårlig læringsutbytte i skolen. Tallene som Sentrumsprosjektet har kommet fram til viser at det bor mange minoritetsspråklige barn i familier som mottar sosialhjelp i Larvik kommune. Mange av disse bor i de utsatte bydelene. I sentrum er det 190 barn som bor i familier som mottar sosialhjelp. 81 av disse er minoritetsspråklige. Det utgjør 42,6 % av barna totalt. Tallene viser at vi står overfor betydelige utfordringer i forhold til problemstillingen barn og unge og fattigdom. Dette må sees i sammenheng med levekårsundersøkelsen for Larvik. Å være et fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med det de rikeste har, men å mangle det vanlige barn har. Barn skal ha de samme rettigheter, uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn og bosted. Situasjonen for en del barn og unge i de sentrumsnære områder av Larvik by gir grunn for en stigende uro å introdusere disse til rollen som samfunnsborgere. Da flere av de unge allerede i ungdomsårene viser manglende eller sviktende mestringsevne i forhold til de krav samfunnet stiller til atferd, ansvar for eget liv og det bidrag som forventes fra alle til bygging og utvikling av eget lokalsamfunn. (Sentrumsprosjektet, feb. 06) Disse utfordringene knytter seg til så vel barn av norske foreldre og barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn uavhengig om de født her til lands eller ikke Introduksjonsordningen Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere ble innført

14 Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. I Larvik kommune har arbeidet med Introduksjonsordningen vist seg å være et godt tiltak som gir gode resultater. Minoritetsspråklige som har gjennomført introprogram kommer lettere ut i jobb. Deltakerne får individuelt tilrettelagt kvalifiseringsprogram, og Aetat er en viktig samarbeidspartner. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv, samt forberede deltakeren for yrkesliv og eller /utdanning. Programdeltakerne mottar lønn på inntil 2G, og dette gir ikke rom for blant annet SFO plass for barna. 4.2 Norskkunnskaper ved skolestart Språkstimulering i barnehage I Larviks barnehager er det for barnehageåret 2006 / 2007 totalt 1620 barn i barnehage. Av disse er det 120 minoritetsspråklige barn hvor av 101 har behov for særskilt språklig oppfølging. Larvik kommune har først og fremst valgt å satse på ansettelse av tospråklige assistenter i private og kommunale barnehager i Larvik. Assistentens språklige og kulturelle kompetanse er viktig. Samtidig utgjør de et positivt tillegg til personalressursen i barnehagen. Dette gir en bedre mulighet for pedagogene i barnehagene til å arbeide særskilt med ulike språkstimuleringstiltak. Barnehagene driver systematisk språktrening, gjerne i form av trening i språkgrupper Overgang barnehage / skole De tospråklige barna i barnehagen språkkartlegges fortløpende i barnehagen. Denne kartleggingen er et viktig grunnlag for samtale med foreldrene om barnas språklige nivå, som kan vær mye lavere enn det foreldrene tror. Den generelle tendensen er at foreldre gjerne mener at barna har så god språkbeherskelse at de vil klare seg godt i de fleste situasjoner også i skolen. Det viser seg imidlertid at barn strever mer med språk og språktilegnelse enn det som umiddelbart kommer til syne. Kartleggingen vil derfor være et verktøy til å avdekke og definere det som er vanskelig for barnet, og vil videre danne utgangspunkt for eventuell anbefaling om forsterket opplæring i skolen, Norsk som andrespråk og Tospråklig fagopplæring. I Larvik er det laget en prosess i Kvalitetssystemet kap Helsestasjon - tillegg (se vedlegg 1) som omhandler prosedyrer for språkkartlegging av minoritetsspråklige barn i førskolealder. Ved fortsatt dårlig språk ved 5-års alder henvises barna til Verdensmesteren (se pkt 4.3.6) for videre utredning og vurdering i forbindelse med skolestart. 14

15 4.3 Organisering av opplæringen Særskilt språkopplæring Siden 1990 ble det gitt tilbud om morsmålsopplæring for minoritetsspråklige barn og unge i Larvik kommune. Fra år 2000 er det kun gitt tospråklig fagopplæring hvor morsmålslærer og faglærerer er avhengig av et nært samarbeid Definisjoner a) Særskilt norskopplæring eller norsk som andrespråk Etter Opplæringslova 2-8 får elever som starter skolegangen sin i Norge med begrensede ferdigheter i norsk, og som ikke kan ta del i den vanlige opplæringen med godt utbytte, særskilt norskopplæring etter læreplan for norsk som andrespråk så lenge de har behov for det. I norsk som andrespråk kan skolene arbeide med det sentralt fastsatte lærestoffet - hovedmomenter - i den rekkefølge en finner det mest pedagogisk og praktisk formålstjenlig innenfor hvert hovedtrinn. Foreldre/elever kan etter samråd med skolen velge mellom opplæring i læreplanen norsk som andrespråk for elever fra språklige minoriteter eller opplæring etter læreplanen i faget norsk. Opplæringen gis av en norsklærer, helst med faget Norsk som andrespråk i fagkretsen. Denne er ansatt ved den enkelte skole. b) Morsmålsopplæring Morsmålsopplæring for elever fra språklige minoriteter er et opplæringstilbud for elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Opplæringen følger læreplan i morsmål for elever på barnetrinnet. Læreplan i minoritetsmorsmål legger stor vekt på lese- og skriveopplæring, begrepsinnlæring og identitetsutvikling. Timeplanmessig bør timene så langt det er praktisk mulig, legges i tilknytning til elevenes skoledag. Opplæringen gis av en morsmålslærer / tospråklig lærer. c) Tospråklig fagopplæring Elever med annet morsmål enn norsk og samisk kan få fagopplæring på morsmål. Fagopplæring på morsmål har som overordnet mål å gjøre skolenes lærestoff tilgjengelig for elevene på morsmålet inntil elevene kan følge ordinær fagopplæring. Fagopplæring på morsmål forutsetter et nært samarbeid mellom de ulike lærere som er involvert i opplæring til minoritetselever. Undervisningstimene følger klassens fagplan og skal være integrert i elevenes timeplan. Undervisningen gis av en morsmålslærer / tospråklig lærer 15

16 4.3.3 Fordeling av timer Det gis pr. i dag ikke timer til ren morsmålsopplæring. Timer til tospråklig fagopplæring er prioritert ut fra svært knappe ressurser. Ulik forskning på tospråklig utvikling peker imidlertid på at opplæring i morsmålet har en svært god effekt for både den første lese- og skriveopplæringa og også for tilegnelsen av fag. Slik ville morsmålsopplæring vært en god investering, særlig i en tidlig fase av den tospråklige opplæringa. I Larvik er det for skoleåret 2005 / barn som mottar Norsk som andrespråksundervisning og 299 barn som mottar tospråklig fagopplæring. Til sammen gis det timer i Norsk som andrespråk og timer i tospråklig fagopplæring. Det er pr. august 06 ansatt 23 morsmålslærere og det mangler lærere til 8 ulike språk. Hvert barn får tildelt mellom 1 og 2 timer tospråklig fagopplæring pr uke. Dette gir svært liten uttelling for det enkelte barn Testing For å kartlegge de minoritetsspråklige elevenes behov for tospråklig fagopplæring har Larvik kommune som mange andre kommuner manglet et verktøy som gjør at man kan få kartlagt elevenes språkkunnskaper. Men flere skoler har nå tatt i bruk TOSP-testen som er en tospråklig prøve tilrettelagt for språklige minoriteter Den er ment som et hjelpemiddel for å vurdere elevenes ferdigheter på tre områder i deres språklige - og kognitive utvikling: Begrepsforståelse Ordforråd Leseferdighet Elevenes utvikling på alle disse tre ferdighetsområdene spiller en viktig rolle i deres faglige utvikling. Kartleggingsmateriellet gir skolene og lærerne sikrere holdepunkter for en faglig vurdering av elevenes utvikling, og vil bidra til en mer effektiv planlegging og tilrettelegging av undervisningen for enkeltelever. TOSP- testen gjør det mulig å kartlegge elevens to språk og slik kunne vurdere om elevens faglige problemer bunner i forståelsen av begrepene, eller om vansken består i å lære seg ordene på det nye språket. Til dette arbeidet er det nødvendig med et nært samarbeid med morsmålslærer/tospråklig lærer. Testen er konstruert slik at den kan gjennomføres både individuelt og i gruppe av elever fra klasse. Den må gjennomføres individuelt for elever som går i de lavere klassetrinnene. Testen er laget for elever fra klasse, men kan også brukes i videregående skole Mottak av minoritetsspråklige elever. Barn som innvandrer til Larvik vil ha den første skolegangen sin knyttet til Verdensmester n mottaksskole - VM (se pkt 4.3.6) Barn som kommer fra andre 16

17 kommuner i Norge skal registreres hos VM dersom de har behov for opplæring i Norsk som andrespråk eller tospråklig fagopplæring. Når en elev vurderes som god nok i norsk til å starte i ordinær skole, tar VM kontakt med hjemskolen eller den skolen foreldrene ønsker. Det er svært viktig at ny skole er forberedt på å ta imot den nye eleven og foreldrene. VM lager rapport om barnets faglige og språklige fungering og innkaller ny skole til møte. Ny skole gjør forberedelser i egen klasse, lager fadderordning og gjør seg kjent med den nye eleven og foreldrene. Det settes av god tid til samtale med de nye foreldrene. Relevant informasjon skal også viderebringes til øvrig personale på skolen og eventuelt SFO. Det er laget en rutine for dette arbeidet som er delt ut til skolene i Larvik Verdensmester n som ressurssenter Verdensmesteren mottaksskole i Larvik gir første norskopplæring til minoritetsspråklige barn og unge fra 6 16 år samt å forberede overgang til ordinær grunnskole i samarbeid med mottakene skole. Skolen fungerer også som et ressurssenter når det gjelder opplæring av minoritetsspråklige barn og unge, veiledning av lærere/morsmålslærere, koordinering av sosiallærertjenesten, kurs og nettverkssamlinger i samarbeid med kommunens veiledningstjeneste, oversikt over materiell og hjelpemidler og nettverksskapende arbeid for minoritetsspråklige voksne og barn. En stor oppgave er også å kartlegge behov og fordele timer/ressurser til skolene/morsmålslærerne etter gitte retningslinjer og innenfor godkjent ramme gitt av utdanningsdirektøren i Vestfold samt søke tilsagn om ressurser og søke refusjon. I tillegg til dette kommer også veiledning til alle kommunens lærerer om norsk som andrespråk, om læremidler og om metoder. Videre gir skolen veiledning i bruk av kartleggingsmateriell ute i skolene, blant annet TOSP (se pkt 4.3.4) Alle elever blir kartlagt for å finne deres nivå. Ut fra disse resultatene blir det uarbeidet individuelle planer. Det blir brukt ulike former for kartleggingsmateriell i forhold til barnets alder Grunnskolegruppe år I Larvik kommune har man det etablert et tilbud til ungdommer mellom års som får grunnskoleopplæring. Gruppa følger plan om grunnskoleopplæring for voksne. Elevene må ta eksamen i følgende 5 fag for å få bestått grunnskoleeksamen: Norsk som andrespråk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og krl. Elevene starter opp på 1-, 2- eller 3-årige løp etter kartlegging. De fleste av elevene her kommer til Norge etter grunnskolepliktig alder. De har lite eller ingen grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Men I tillegg kommer elever fra 10. klasse eller fra Verdensmesteren. Dette er elever med mangelfull opplæring på grunn av få år i norsk skole. Dette har også vist seg å være et godt tiltak for minoritetsspråklige skoleelever som kommer til Norge midt i grunnskolealder eller som strever med kravene på ungdomstrinnet. Dette gir også et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. 17

18 4.3.8 Ulike måter å organisere tospråklig fagopplæring Ved enkelte skoler samles elevene i språkgrupper med utgangspunkt i elevgruppe, samme trinn eller på tvers av trinn. En del enkeltelever tas også ut av undervisningen og gis hjelp til fagene på eget språk. Denne undervisningsformen krever at lærer og morsmålslærer samarbeider om innholdet i undervisningen med utgangspunkt i hva elevene har mest behov for støtte i, eller i forbindelse med å forberede neste tema. Ved andre skoler gis undervisningen hovedsaklig som enkelttimer inne i ordinær undervisning, som en tospråklig oppfølging til klassens opplegg. Dette kan gi en god forståelse for eleven i det aktuelle faget. Timene til tospråklig opplæring er fordelt slik at alle elevene får noe undervisning i løpet av uka. Dette kan gi mange timer og god oppfølging på skoler der det er mange barn i samme språkgruppe. Det vanligste er imidlertid at språk er fordelt på mange skoler med få, eller kanskje bare ett barn i hver språkgruppe. Dette gir en fragmentert undervisning for eleven og en svært flakkende tilværelse for morsmålslæreren. I praksis vil dette si at en morsmålslærer har mange arbeidsplasser / skoler i uka, og også vanligvis flere pr dag. Slik blir det derfor vanskelig å samarbeide med klasselærer, følge med på kontinuiteten i undervisningen og eksakt vite hva det skal undervises i på det aktuelle tidspunktet Tospråklige lærere / morsmålslærere i Larvik kommune Begrepene tospråklige lærere og morsmålslærere brukes om hverandre i denne utredningen og brukes også generelt om hverandre i det daglige. Det finnes ingen formell forskjell på begrepene. Opplæringslova benytter begrepet morsmålslærer. Det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til morsmålslærerstillingene i Larvik kommune. Dette er en erfaring som også gjelder andre kommuner. De som fyller kravene, får en fast ansettelse i kommunen knyttet til antall elever i gjeldende språkgruppe. Det vil si at de mister ansettelsen dersom elevtallet faller bort. De som ikke fyller kravene, vil få en ansettelse for ett år av gangen. Pr. august 2006 er det 22 morsmålslærere, 7 av disse er fast ansatt og resten er på engasjement Morsmålslærerens funksjon og arbeidsoppgaver. For mange elever vil det å ha en lærer som representerer eget språk og kultur, øke følelsen av tilhørighet til skolen og styrke egen identitet. Den tospråklige læreren kan bidra til at elevene forstår hva som foregår i et klasserom, hva gjelder både språklige aktiviteter og tolking av kulturelle koder. Videre vil morsmålslæreren ha en viktig funksjon overfor foreldrene og bidra til at disse føler tilknytning til skolen. Informasjonsflyten mellom skole og hjem vil også være betydelig lettere når dette kan foregå på eget språk. 18

19 Kompetansehevingsprogram for morsmålslærere i Larvik kommune Morsmålslærere med og uten utdanning fra eget hjemland vil i stor grad ha med seg sitt hjemlands forståelse av skole, skoletradisjoner og undervisning. Det krever bevissthet av morsmålslæreren å tilegne seg den norske pedagogiske tradisjonen og tenkemåten, og også en bevissthet hos arbeidsgiver for å legge til rette for den kompetansen morsmålslæreren trenger for å gjøre en god jobb knyttet til norsk skolehverdag. Det vil derfor være nødvendig å sørge for en omfattende kursing og etterutdanning for denne gruppen. Morsmålslærerne i Larvik gjennomførte en kursrekke for skoleåret 2004/2005 og 2005/2006 der innholdet i kurset hovedsakelig var rettet mot grunnlagstenkningen for den norske pedagogikken i historisk og nåværende perspektiv. I november 2004 startet Høyskolen i Vestfold et nytt studium; Tospråklig bachelor. Dette er en 3-årig utdanning som retter seg mot morsmålslærere uten formell kompetanse. Studiet er delt mellom pedagogikk, eget språk, språkdidaktikk og ett eller to undervisningsfag. 7 av Larviks morsmålslærere deltar ved studiet. Dette utgjør den høyeste andelen morsmålslærere fra en kommune ved dette studiet Utprøving av modeller for språkopplæring Larvik kommune er sterkt representert med fokusskoler ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, heretter NAFO som ble etablert 1. januar 2004 med bakgrunn i Regjeringens strategiplan Likeverdig utdanning i praksis. Senteret skal drive kompetanseoppbygging for arbeid i og ledelse av barnehager, skoler, universitet, høyskoler og opplæringsinstitusjoner i forhold til opplæring av språklige minoriteter for å utvikle inkluderende flerkulturelle læringsfelleskap. NAFOs arbeid er blant annet basert på samarbeid med fokusvirksomheter i hvert av fylkene knyttet til barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring for innvandrere. Fra hvert av fylkene er det utnevnt en skole i hver av kategoriene. I Vestfold er Larvik kommune sterk representert ved Sentrum barne- og ungdomsskole, Norskskolen og VM og Thor Heyerdahl videregående skole. NAFO har fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å sette i gang forsøk med å prøve ut ulike metoder for den tospråklige opplæringen. I den forbindelse har de invitert fem utvalgte skoler fra ulike steder i landet med mye erfaring på feltet, samt Larvik kommune til å delta i et slikt prosjekt. Prosjektstart er august 2006 og prosjektet sluttføres juni Prosjektet i Larvik er knyttet til Sentrum barne- og ungdomsskole og VM mottaksskoln. Prosjektet har matematikk og nivåbasert opplæring som satsningsområde. Tilrettelegging for samarbeid mellom tospråklige lærere og allmennlærere vil være en vesentlig del av prosjektet. Prosjektet vil i tillegg inkludere leksehjelp ved den enkelte skole i nært samarbeid med SFO. 19

20 4.4 Foreldreinnsats og samarbeid mellom hjem og skole De grunnleggende forutsetningene for et samarbeid mellom foreldre og skole / barnehage finner vi i lovpålagte bestemmelser og i offentlige dokumenter sentralt og lokalt. Det levnes liten tvil om at skolen pålegges det formelle ansvaret for samarbeidet med hjemmet. Konflikter mellom skole og hjem dreier seg ofte om mangelfull og dårlig kommunikasjon som kan føre til misforståelser. Skolesystemet i Norge og i de land mange av innvandrerne kommer fra, er som oftest svært ulikt. Innvandrerforeldre flest har liten kjennskap til og kunnskap om innholdet i den norske skolen og den norske barnehagen. Foreldrene vet i liten grad hva skolen og barnehagen forventer av dem, og de bidrar også lite til å tydeliggjøre egne forventninger. For noen framstår det norske skolesystemet som sløvt og lite tillitsvekkende. En del foreldre gir uttrykk for at de synes skolen er lett, og at den stiller for få krav. I samtaler med foreldrene kommer det også klart fram at det i mange land er tradisjon for at skolen tar seg av skolesaker og foreldre tar seg av foreldresaker, og at det er liten kommunikasjon om eleven. Dette skjer bare dersom eleven ikke klarer å oppføre seg. St.meld 17, sitert over, peker bl.a. på at tilgang på hjelp til skolearbeid hjemme er en viktig faktor for å lykkes med skolearbeidet. Påstanden underbygges av Thomas Nordal, NOVA (2004) som peker på at hjelpen er verdifull, også uavhengig av foreldrenes utdanningsbakgrunn. Mange foreldre som snakker dårlig norsk, og som selv har liten skolegang, gir uttrykk for at de synes dette er vanskelig, og vil ha behov for støtte på at deres innsats uansett er betydningsfull Prosjekt skole/hjem-samarbeid I perioden jan 2002 juni 2004 ble prosjektet Med flere kulturer avviklet. Prosjektet hadde sitt utgangspunkt i Norskskolen, men omfattet også tre av Larviks barneskoler med flest minoritetsspråklige elever; Nanset, Torstrand og Byskogen. I løpet av denne perioden ble flere forhold ved skole/hjem-samarbeidet prøvd ut. Prosjektet bidro til: økt kunnskap for lærere om minoritetsforeldrenes situasjon; kurs, foredrag på skolene økt kunnskap for foreldre om skole, metoder og fag; kurs knyttet til Norskskolen, samt egne foreldremøter for minoriteter ved skolene større tydelighet fra skolen om hva de ønsket med et samarbeid økt bruk av tolker mindre vekt på skriftlig informasjon, skriftlig informasjon på en forenklet måte mer telefonkontakt økt samarbeid med morsmålslæreren i foreldresamarbeidet egne møter for minoritetsspråklige foreldre der gjensidighet og dialog var det sentrale oppstartsordninger for 1. klasse innarbeiding av rutiner for mottak av barn underveis i skoleåret egne temadager språkkontakter som ledd i arbeidet med FAU 20

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole

& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole PEDAGOGISK PLATTFORM Alle barn er ulike og unike, enestående og likeverdige. Alle har krav på et trygt og trivelig opplæringsmiljø -og å få lærestoffet tilpasset sine egne forutsetninger KONTAKT OSS: Aspøy

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Likeverdig utdanning i praksis!

Likeverdig utdanning i praksis! Strategiplan Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004 2009 2 FORORD Likeverdig utdanning i praksis! har

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 OPPLÆRINGSTILBUDET TIL ELEVER SOM HAR ET ANNET SPRÅK ENN NORSK SOM MORSMÅL Verdal kommune N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 Forvaltningsrevisjon 1) Bildet er hentet fra St.meld. 16 (2006-2007) INNHOLDSREGISTER

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 OPPLÆRINGSTILBUDET TIL ELEVER SOM HAR ET ANNET SPRÅK ENN NORSK SOM MORSMÅL Verdal kommune N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 Forvaltningsrevisjon 1) Bildet er hentet fra St.meld. 16 (2006-2007) INNHOLDSREGISTER

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Implementering av fagområdet i kommunen

Implementering av fagområdet i kommunen Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

av elever med norsk som andrespråk.

av elever med norsk som andrespråk. Sandnes barneskole 1. Plan for mottak og opplæring av elever med norsk som andrespråk. Revidert plan vår 09. Sandnes barneskole... 1 Innledning.... 3 1. Skolens mål:... 4 2. Generelle rutiner.... 4 Ankomst....

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Integrering og utdanning

Integrering og utdanning Integrering og utdanning Bakgrunn En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Civita har i tillegg til dette notatet gitt

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser FAGAVDELING BARNEHAGE OG SKOLE Nøstegaten 58A, 5011 Bergen Postboks 7700, 500 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 5 fagavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Til Innføringsskoler Deres

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Eksempelsamling Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Om eksempelsamlingen Opplæringsloven gir skoleeiere mulighet til å organisere innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige

Detaljer

Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess!

Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess! Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess! Inger Hjortland, leder ved Larvik læringssenter «Det er kjempeviktig å gå i KK. I Kombinasjonsklassen lærer du sånn konkret i alle fagene, både skriftlig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 NORSKOPPLÆRING FOR NYE INNBYGGERE Rådmannens innstilling: 1. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Illustrasjon laget av ESTA-elever ved Årstad videregående skole 2004 Et førstespråk/morsmål

Detaljer

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn.

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn. Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn. 1 Verdal kommune Kort presentasjon: Industri og landbrukskommune med litt over 14 000 innbyggere 11 private

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Språk, stimulans og læringslyst

Språk, stimulans og læringslyst Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring Foredrag ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, 5. mai 2011 Sabine Wollscheid, dr. phil., Forsker,

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer